I disse førjulstider er det mange som snakker om julegaver.
Spesielt er denne “julegaver til dem som har alt”:
Her er julegavelista for de som har alt.
1) Boken Samværssabotasje:
Nå sitter det 45000 barn rundt om i landet som hver eneste mnd ikke får lov til å se den andre forelderen sin grunnet samværssabotasje, dette fordi den de bor fast med saboterer samværet enten som hevn mot samværforelderen, eller for økonomiske årsaker.
I følge BufDir er samværssabotasje, eller forsøk på samværssabotasje, psykisk vold mot både den sabotasjen utføres mot, men også overfor barnet.
Derfor er samværssabotasje klassifisert under “vold i nære relasjoner”
2) Likestillingsloven
Ja,mange ledere og eiere av bedrifter hadde nok hatt godt av å lese denne på sengekanten.
Dessverre er det slik at i et av verdens mest likestilte land er denne loven skrevet med særskilt sikte på å bedre kvinnenes stilling, noe som både er diskriminerende overfor menn, men også en gammel avleggs holdning.
Dersom noen trenger denne, så står det virkelig ille til på din arbeidsplass.
3) Manipulasjon av Grethe Nordhelle
Dette er en av de psykologene som har satt sakkyndigrollen under lupen, dette fordi hun både mener at det er vanskelig for sakkyndige å avdekke manipulasjon fra foreldrene i en barnefordelingssak, men også fordi man som sakkyndig tolker signaler som barn og foreldre gir feil.
Boken henvender seg særlig til advokater, psykologer og sakkyndige, barnevern og andre som har roller som meklere innen blant annet barnefordelingssaker: kan kjøpes på bokkilden.no
4) Samtaler med barn
Dette er en bok både for de som jobber med barn, men også for de som har barn. Kanskje man er i en konfliktfylt situasjon med eksen, barna er urolige og utagerende av denne grunn. Eller kanskje man snakker med barna på en måte som man snakker med voksne.
Denne boken er skrevet for å stimulere til samtaler, gode samtaler med barn.
Kan brukes både av fagfolk og foreldre til å lære seg hvordan man snakker med barna i de ulike stadiene og ulike typene barn.
Boken fås på bokkilden.no
5) Med Makt til å krenke.
Dette er en bok som handler om en mors møte med barnevernet og sakkyndige. Boken tar oss med gjennom hennes kamp i rettsvesen og kampen for sine barn. Boken viser barnevernet fra en lite hyggelig side.
Boken kan kjøpes på bokkilden.no
6) NAV fra innsiden!
En bok for oss som sliter med NAV? Ja, kanskje, men den tar for seg det som skjer innad i NAV, og skrevet av en NAV-ansatt.
Boken fokuserer på de økende kommunikasjonsproblemene internt i NAV, og mellom NAV og brukerne. Disse
problemene synes å ha økt etter at NAV-reformen ble innført (2006-2010) og etter innføringen av arbeidsavklaringspenger (2010).
boken finner du på bokkilden.no
Har vi feilvurdert fedres ønske om å være hjemme med barn?
Skuffer de?
Vil de ikke ha mulighet til å være hjemme med sine små?
Det politiske fokus som baserer seg på skuffelse overfor norske menn,feilvurdering av norske menns ønsker om å ta del i barnas første år osv. Det er feil! Menn ønsker være der, de ønsker faktisk permisjon, og de vil så gjerne; men norsk lov er tilrettelagt for at mor skal få være hjemme mest, arbeidsgiveres aksept for økt uker enn kvoten er liten. Da står mannen mellom barken og veden. Eller rettere sagt; klemt mellom arbeidsgiver, nav og en hormonell barnemor!
“Linda Helleland innrømmer at hun feilvurderte fedres ønske om å være mer hjemme med egne barn”
Når det står sånn i avisene så er det vel fedre som skuffer? Og da er det fedrene som ikke ønsker å være hjemme med barna.
Gjennom artikkelen til aftenposten er det ord som skuffelse, mistillit til far, og spørsmål om vi ikke er kommet lenger i 2017 enn at loven må være der for at menn skal ta ut fedrekvoten.
Jeg kjenner jeg blir rett og slett oppgitt og forbanna selv. Ikke på fedre som ikke tar ut mer enn fedrekvota, men på politikere som er så forbanna dum at de ikke forstår hvordan tingene faktisk henger sammen.
Fedrekvoten er faktisk eneste som står mellom en mann og sin samboer, det eneste som står mellom en mann og hans arbeidsgiver, og reglene fra NAV er også rigide og vanskelige.
NAV:
“Som far har du rett til foreldrepenger hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før foreldrepengeperioden starter, men du har ikke rett til fedrekvote med mindre mor har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger og benytter seg av denne retten.”
For å ha rett til fedrekvoten må BÅDE mor og far har rett på foreldrepenger.
Det vil si at dersom mor er under studier, eller arbeidsledig/trygdet, så har ikke far rett til å være hjemme med barnet sitt, eller ta ut fedrekvote. Dersom far er arbeidsledig, eller trygdet, har mor lov å få foreldrepermisjon etter reglene fra NAV.
En annen ting med dette er at far ikke har egen opptjeningsrett til foreldrepenger, og er avhengig av at mor må ha opptjeningsrett for at han skal få rett. Dette er helt håpløst, da det etter min mening er diskriminerende. Dersom far er student og mor er i full jobb, har hun krav på permisjon, men ikke far.
Studier og Lånekassen:
“Ektefellen/samboeren din kan ikke motta foreldrepenger fra Nav samtidig som du får foreldrestipend.”
Når mor er under studier, får barn i studietiden, kan hun søker permisjon fra studiene, og få foreldrestipend i 49 uker tilsammen. Dersom far studerer og mor er i full jobb, vil han ikke få foreldrestipend fordi hun får foreldrepenger i samme perioden.
Dersom mor studerer får hun dette, fordi far ikke har rett til foreldrepenger fordi begge ikke var i inntektsgivende arbeid.
Arbeidsgiver står mellom far og videre permisjon:
Det er ikke så stikke under en stol at menn presses på arbeidsplassen sin, tilå stå i stilling fremfor å være hjemme med barna. Arbeidsgivere har fortsatt den tankegang at menn skal være i jobb, kvinner kan gå på ammekafé og barselgrupper hele det første året.
For det er da viktigere at mannen som gjør en jobb er i jobb, er det ikke?
Mange menn vil ikke begi seg inn på diskusjonen vedrørende permisjon, rettigheter til å være hjemme med barn sv fordi dette ikke er noe allment godtatt i vårt samfunn.
De som velger ta diskusjonen; vel de er bløte menn, myke menn, menn som ikke har tak, og derfor ikke menn som er lederpotensialer eller som er villige til karriere?
Det er kjent at arbeidsgivere opplyser KVINNER om rettighetene i forbindelse med svangerskap, mens menn ikke får samme opplysninger om kvoter, felleskvoter mm. Fordi arbeidsgivere forventer at far kun tar det de har krav på ifølge loven.
Det er ikke aksept hos arbeidsgiver for at far skal ta mer enn akkurat det loven pålegger arbeidsgiver å gi!
Mor står mellom far og fedrekvoten:
Alle vi vet at igjennom generasjoner har mor blitt hyllet som den eneste som hadde rett og plikt til å være hjemme med barn, og dette sitter fortsatt grodd fast i våre meninger og holdninger.
En høygravid kvinne, med tårevåte øyne er vanskelig å motstå for en mann. Han vil være totalt maktesløs når hun hevder sin rett, og sin plikt som mor til å være hjemme. AMMING, barnet trenger mor, og andre skudd for baugen vil være fremtredende og noe som brukes bevisst for at mannen skal velge jobben og la henne få fellesukene.
Jeg har hørt det selv; «Jeg klarte ikke ta fra henne de ukene, hun er så knyttet til den lille». Javel, svarte jeg, enn du, er ikke DU knyttet til den lille? «Joda, men du vet, hun er jo kvinne og de har et eget bånd til barnet, sier hun» Og så er vi i gang igjen, nok en kvinne har latt til mann tro at han er annenrangs foreldre, fordi hun har vagina og strekkmerker etter fødselen, og han kun var med på den gode delen: Nemlig produksjonen!
Det er så typisk!
Politikerne er skuffet over menns manglende interesse for foreldrepermisjon: ? “Jeg var kanskje overoptimistisk på vegne av norske menn og norske familier.” sier Erna Solberg.
Når politikerne, men Helleland i spissen er skuffet over at vi ikke er kommet lengre i 2017, enn at fedre kun tar ut det de har lovpålagt fått; Det vitner om manglende interesse for familiepolitikkens egentlige mangler.
Det vitner også om mangel på forståelse for hvordan ting fungerer. I tillegg mangler det en kompetanse på arbeidslivets realiteter og hvilken aksept fedrekvoten og fellesdelen har for arbeidsgivere.
Jeg er ikke skuffet over norske fedre, jeg er skuffet over hvor lite norske politikere forstår hva denne kvoten har å si for menn, for at menn skal FÅ LOV TIL å være hjemme med sine barn.
Dersom fedre ikke har de faste uker de kan bruke som brekkmiddel, så vil de faktisk ikke få tilgang til å være hjemme; ikke av arbeidsgiveren, og i hvert fall ikke av mor.
Dersom fedrekvoten hadde vært 24 uker, ville far kunnet være hjemme 24 uker uten å måtte ta kampen med arbeidsgiver, mor og NAV!
Jeg er inne på en del kvinneforum på nettet, for å se hva som rører seg.
Det er ikke fritt for at både jeg, bloggen min, og min venninne som står med meg i dette oppropet for likeverd og likestilling mellom kjønnene er meget upopulær blant enkelte av våre medsøstre.
I dag var temaet på en av disse forumene Juridisk Abort, noe de allerede har i enkelte land, blant annet Danmark.
Det nærmeste vi kommer juridisk abort i Norge er om far nekter å skrive under på foreldreansvaret ved barnets fødsel etter Barnelovens §35, da forutsatt at han ikke er samboende eller gift med mor.
Juridisk abort er når mannen har rett til å si i fraskrive seg farskapet på et tidlig stadium i svangerskapet, og vil da ikke få plikter i forbindelse med farskapet som å følge opp barnet, eller betale barnebidrag. Han vil heller ikke ha rett til samvær med barnet, eller ha noen form for juridiske eller økonomiske plikter. Det vil være som at han er person X i barnets liv, altså ikke annet enn en sæd-donor.
Dette vil IKKE gi mannen mulighet til å frata kvinnen retten til å bære frem Barnet.
Barnets rett til samvær:
Det som kom frem i den diskusjonen jeg leste, og var noe deltaker i, var at kvinnene var I MOT juridisk abort fordi barnet hadde RETT TIL SAMVÆR sine foreldre. Og her er et par ting som disse damene ikke tenker på; Det er forskjell på foreldreansvar og daglig omsorg, foreldreansvaret er de rettighetene og pliktene du har som forelder etter barnelovens §35, og foreldreansvar går blant annet ut på å sikre barnet økonomisk for fremtiden. Men om du ikke skriver under på foreldreansvaret, eller nekter påta deg foreldreansvaret, så har du enda ikke disse pliktene som omfattes av loven.
Den daglige omsorgen er delt; Her har det med hvem barnet bor hos, og hvem som faktisk gir barnet omsorg.
Det er her samvær kommer inn, fordi for å gi omsorg, så må du ha samvær. Det er ufattelig mange som sitter med foreldreansvaret, men som ikke har samvær med sine barn. Men de betaler for dem.
Barnets Beste:
I følge barnekonvensjonen skal alt som handler om barnet være til barnets beste.
Og helt ærlig kan jeg ikke se barnets beste av å påtvinges en far som overhodet ikke ønsker barnet. Et barn som kanskje ble til mellom to fremmede mennesker hvor mor kalkulert visste at hun hadde eggløsning den kvelden, og bare ville ha et barn.
Hvor er tanken om barnets beste i å få dette barnet? Produsere et barn som alltid vil føle seg uønsket av den andre parten, for du kan ta deg gift på at kvinnen kommer til å komme med nedsettende kommentarer i nærheten av barnet om far som ikke tok ansvar, som ikke har samvær, ikke vil betale, osv. Vi er ikke dummere enn at vi vet at dette skjer.
Da er det bedre å reise til Storkeklinikker i Danmark etter min mening, for ungen blir da ønsket av den som er barnets mor, og det er faktisk så at hun ønsket det så sterkt at hun valgte en klinikk som kunne hjelpe henne.
Bidraget, kimen til motstanden?
Selvsagt er denne det som kommer opp mest i debatten MOT juridisk abort. For de fleste kvinner som er mot juridisk abort er krasse på at mannen skal faen ikke slippe unna å betale for ungen sin. Ene gikk så langt å påstod at dersom man er med på å lage barnet, så skal man jaggu betale for det.
DA kommer jeg igjen tilbake til dette med to fremmede som møtes i natten.
Og vil han ikke ha unger, så bør han da bruke kondom, kommenterte en kvinne.
Kondom?
Vi lever da vitterlig i 2017 og kvinnene har raljert gatene i over 30 år med retten til egen kropp, likestilling og likeverd for kvinner; så hvorfor skal mannen ha ansvaret for at det ikke blir en graviditet etter en one night stand?
Jeg mener at to voksne som møtes i natten, med og uten alkohol som velger ha sex, bør man være voksne nok til å snakke om dette før “Thomas toget får kjøre i tunnel” .
Når da neste steg på diskusjonen er en hysterisk; Ja men han skal likevel betale:
Det er da jeg forstår at den eneste grunnen til at du er motstander av juridisk abort er fordi du ser tusenlappene fly ut vinduet ditt i form av et dokument som fritar han for alt ansvar både juridisk og økonomisk.
Mannen har ikke rettigheter i dette:
Hvorfor skal menn som ikke overhodet ønsker barn, tvinges til å ha barn?
Kvinner kan velge vekk barnet, selv om barnets far kanskje ønsker dette.
Omvendt går ikke; for ingen har rett til å tvinge en kvinne til å ta abort.
En mann har egentlig ingenting han skulle sagt dersom en kvinne blir gravid med han mot hans vilje, han er faktisk rettsløs.
Det eneste som er håpet for menn som ønsker forbli “barnløs” i fremtiden er faktisk juridisk abort.
Nå er dette ikke innført i Norge, ennå, men jeg tenker det er et spørsmål får det kommer. For til nå er det bare §35 som gjelder, da også kan man bli dømt til å ha foreldreansvaret.
Nå tviler jeg på at disse som ønsker forbli barnløse er de som velger vekk beskyttelse under samleie. At det glemmes en gang i blant? Helt sikkert og det er sånn for alle, men jeg tror ikke disse menn er de som har den største “frøpikken”, som vi kaller det i nord.
Sammensurium om roller og begreper.
Jeg blir helt matt når man i debatten blandet sammen begreper, rettigheter, plikter og for ikke snakke om økonomiske konsekvenser som en ganske tynn begrunnelse for at man er motstander av Juridisk Abort.
I tillegg snakker man om barnets rett til samvær: jeg kan si at dette synes jeg er ganske tankeløst når mange av de samme kvinnene er de som snakker om hvor mye de får i bidrag, overgangsstønad. Samtidig som de i en annen tråd, på samme forum, sitter og diskuterer hvor mye samvær barnefaren kan ha før det får økonomiske konsekvenser for hennes del.
Juridisk Abort er ikke for at din eksmann eller samboer skal skrive fra seg ansvaret for deres fem felles barn, det er for at menn som ikke ønsker et barn med deg tidlig i svangerskapet kan si fra seg alle juridiske og økonomiske rettigheter, og da står du som kvinne fritt til å velge bære barnet frem alene, uten økonomisk bistand fra denne mannen.
Er du da stor nok jente til å bestemme deg for å beholde dette barnet, så er du stor jente nok til å klare deg økonomisk også!
En ung kvinne blir med kollega hjem etter en fuktig fest, flere har sett de flørter, og så ender det med voldtekt, anmeldelse og rettsak.
Dette skjedde i Senja Tingrett i går, hvor en mann i 20 årene ble dømt til over 3 års fengsel for voldtekt av en kollega.
Han hevdet hele tiden at det var frivillig, hun mente det var voldtekt, hun ville ikke vært utro for hun har kjæreste. I korte trekk.
Saken kan du lese her: DAGLBLADET
Voldtekt eller utroskap:
“Mindretallet viste blant annet til at kvinnen har kjæreste, og at hun kunne ha motiv for å si at hun var blitt voldtatt istedenfor å innrømme utroskap”, skriver Dagbladet. Og jeg må innrømme at jeg blir litt tankefull over denne setningen, for er dette gjengse oppfatning blant dommere og jurymedlemmer?
Dette viser en gammeldags tankegang om at kvinner lyver om voldtekt for å redde ræva si over en lav sko. Fordi de er utro og ikke klarer hanskes med skyldfølelsen så anklager de en kollega for voldtekt og ødelegger livet hans isteden.
Nå vet jeg ikke alder på hverken dommeren eller jurymedlemmene, men jeg mistenker at dette er voksne menn, for hvem ellers mener at kvinner faker en voldtekt for å slippe unna at hun var utro?
Ikke så unormalt:
Jeg husker en av mine tusentalls ganger som vaktleder på lukkete fester i Oslo, hvor det ofte var firmafester, julebord, osv med mye god mat, og enda bedre drikke. Det var mye flørt og mange drev med et spill, seksuelt sett. Noen kaller det ekstrem flørting, andre ville sikkert dratt det så langt å kalt det sex.
Jeg velger ikke kalle det noe som helst, for jeg var heldigvis bare der for observasjon, og sørge for at ingen ble for full, ramla ned rappa og knakk nakken, eller ja, voldtatt….
Jeg var innom toalettet for å sjekke, noe vakter ofte gjør, for i julebordtiden er det mange som sovner på do, for ikke snakke om alle som synes å dra en linje over do-skåla er helt greit på fest. Og her hører jeg damene snakke. Begge har type, begge er så interessert i en one-nighter med denne “kollegaen”:
Hva om hun blir tatt for utroskap? Vel de hadde planen klar, bare å si du var så full at du ikke husker noe.
Først og fremst er det faktisk noen, dog et ekstremt fåtall, som kan finne på å lyve om slike hendelser, For full, er faktisk en sovevoldtekt, og det er ulovlig. Enn om typen velger å ta saken i egne hender, evt forteller kompiser at “Jørgen Hattemaker” voldtok dama mi. SÅ vet alle i nærmiljøet det, det kommer fyrens familie og venner før øret. Eller kanskje hans andre kolleger snakker om det, og så må han slutte.
Er en anklage nok til å få sparken:
I går leste jeg om en amerikansk programvert som ble avskjediget fordi han var anklaget for seksuell trakassering. Jeg mener at en anklage er ikke grunn nok for avskjed, fordi man ikke vet 100% at dette faktisk har skjedd.
Kanskje jeg fortsatt er naiv, men jeg mener man bør ha saken opp for retten, evt at det er så store beviser for dette, før man kan si opp noen.
Selvfølgelig skal man ta vare på den som utsettes for overgrepet, eller det angivelige overgrepet. Men jeg føler man går for langt i å “ta” menn bare fordi noen fremmer en anklage, dette fordi jeg vet at det er kvinner som har fremsatt anklager for hevn. Det er bare å se på alle kvinner som fremmer saker via barnevernet for å få full omsorg for felles barn, så er det kanskje ikke så lite sannsynlig at en avslørt kvinne kan anklage en mann bare for å sno seg unna utroskapen de selv har utført.
VI trenger bedre verktøy for å behandle seksuell trakassering.
Seksuell trakassering er en uting, det samme er voldtekt, og jeg skulle ønske slike ting ikke hendte noen. For det er grusomme måter å nedverdige personer på, og det er nok derfor denne overgrep er vanlig som krigføring.
Når det kommer til Norske arbeidsplasser skulle slike saker være unødvendig å måtte behandle, fordi det burde ikke forekomme i det hele tatt. Men dessverre er dette en del av norsk jobbkultur, og nedarvet over generasjoner.
Kvinner utfører også overgrep og seksuell trakassering, men de hører vi ikke om. Fordi det er ikke kulturelt akseptert ennå. Jeg gleder meg til den dagen den bomba sprekker.
Men dette med å høre om, avdekke og faktisk arbeide med problemstillingen er et ledelsesansvar, og derfor trenger vi solide prosedyrer for forebyggelse,avdekke og behandle slike saker. Også for å forhindre falske anklager.
Nå skal jeg ikke “trampe i klaveret”, som min bestefar brukte kalle det,meg jeg er faktisk ikke forundret at menn over 50 er verstingene i kommentarfeltet.
Jeg ser at samfunnsforskere mener det er fordi de er forbigått, bitre og føler at kvinner har overtatt deres plass i samfunnet, slik at de er havnet i bakevja.
Jeg har tenkt litt på dette med eldre bitre menn og av fare for å trampe på en del godt voksne brukere av sosiale medier vil jeg si at:
– det er ikke bitterheten av å være forbigått som er det problem.
Det er manglende kompetanse av hva sosiale medier faktisk er og hvordan det brukes.
Mangler forståelse for hvordan de oppfattes:
EN onkel av meg har for eksempel slettet meg fra facebook, fordi jeg svarte han på et spørsmål, som han mener var fleip. Men at det IKKE ble oppfattet som fleip FORDI HAN SKREV MED STORE BOKSTAVER OG DET UTEN ET SPØRSMÅLSTEGN, og derfor ble oppfattet som bastant og ropende.. Det skjønte ikke han. Faktisk sliter han ennå etter flere år på facebook, at dette er ikke greit.
Mange eldre menn forstår ikke at når de sitter og ler av egen vits, så forstår ikke personen på andre siden av skjermen at de er ironisk, fleipende, og ihvertfall ikke dersom de er flørtende.
Der ungdommen lærer seg sjargonger og hvordan man kommuniserer på SoMe sliter disse godt voksne mannfolka med å uttrykke seg på en måte som gjøre at deres mening blir forstått. Der ungdommen har forkortelser, måter å ordlegge seg på for å få likes, gehør, og når ut med sitt budskap. Vel da sitter disse eldre menn med sin folkeskole og lave utdanning og forstår ikke at de tråkker på folk vel å stille spørsmål på sin egen dialekt, med store bokstaver og manglende tegnsetting.
Manger kompetanse på SoMe:
Jeg mener det burde være kurs i sosiale medier for eldre, fordi flere og flere bruker dette for å kommunisere med barnebarn, oldebarn, gamle kamerater fra sjøen, og mye mer. Da er det uheldig at de ikke har forståelse for hvordan de oppfattes, rett og slett fordi de ikke forstår bruken.
Hver gang en godt voksen mann tas for drit de har ytret på en facebook, så sitter de jo hoderystende og sier “Det var en spøk” med påfølgende “jeg trodde ingen leste på min side”. At da 16000 har lest det fordi noen med en horn i siden hadde linket til innlegget hans, fordi hans side var satt som offentlig i innstillingene, det forstod han ikke.
Jeg har snakket noe med slike godt voksne menn, og som jeg sa til en av mine onkler;
– IKKE skriv noe på veggen din som du ikke tør ytre offentlig verbalt.
– Vi som leser ser ikke at du holder på å knekke sammen av latter når du skriver dine innlegg.
– IKKE BRUK STORE BOKSTAVER, DET BETYR AT DU SKRIKER OG ROPER!
– Ikke kommentert fleipende, spydig eller ironisk, for dette oppfatter ikke nettleseren din.
– Ikke del andres bilder eller innlegg med mindre du har spurt om lov.
– Sørg for at passordet ditt er bare ditt og at ingen får tilgang, og husk å logge av når du legger fra deg din PC.
Ufinheter og deling av kjendisers bilder:
Det forundrer meg ikke at godt voksne menn er de som slenger mest med leppa overfor kjendiser, og kommentarfeltene på SoMe, dette fordi de mangler den kompetansen jeg har beskrevet over, men også fordi mange av disse har liten eller ingen sosial kompetanse. Kanskje de kommer fra ei lita bygd hvor det eneste arbeidet var fiskebruket og båtene, og sjargongen på havet var ganske så grovt.
Eller kanskje dette er en ufør trailersjåfør som ødela psyken sin da en tullete 25-åring fant ut at å frontkollidere med hans trailer var riktig måte å ta selvmord på.
Jeg forsvarer ikke at noen lirer av seg søppel i det offentlige rom.
Overhodet ikke!
Men vi må faktisk oppdra disse gamle onklene, bestefedrene og gammelstaurene i hvordan man kommuniserer på nettet når vi velger gi dem et nettbrett til jul, for at de skal følge barnebarn og oldebarn på andre siden av kloden.
Jeg synes politikere er verst:
Jeg synes også det er ganske ironisk at politikere også er ute og snakker om moderasjon fra disse, når flere av politikerne bruker SoMe som søppelbøtte overfor politiske motstandere. Politikere er faktisk grusomme, og ballespark fra Frp til Ap og omvendt er noe jeg stadig leser.
Jeg har lest med gru Per Sandergs kommentarer til de som ønsker å debattere med han, og selv fått beskjed av han omå holde kjeft og at jeg er komplett idiot. Når Sandberg og andre politikere får lov å ture frem som dinosaurer på sosiale medier, så burde de heller ikke få taletid i det offentlige rom spør du meg. For hvem er de forbilder for? Jo disse gamle, bitre gubbene som sluker politikken deres rått.
Og når til og med ene ministeren vår er en overgriper, så betyr det da fint lite at vi slenger dritt til og om Nora Mørch eller Sofie Elise, fordi det er da allment godkjent av de som styrer landet at slik oppførsel er ok!
Så da er det kanskje ikke så forbanna vanskelig å skjønne hvorfor Jørgen Hattemaker på 67 år ikke forstår at hans facebook eller kommentarfeltet i Nettavisen ikke er søppelbøtte for hans meninger.
Personlig synes jeg det er hårreisende at unge kvinner og unge menn trakasseres av bitre eldre menn. Men jeg synes også det er hårreisende at bitre, guggete kvinnfolk i sin beste alder får lov til å sjikanere unge menn på nett.
All personangrep skal anmeldes, og politiet bør nå begynne ta tak i slikt og statuere eksempler for fremtiden. Politikere må også dempe sine uttalelser via sosiale medier, fordi de må innse at de har en rolle å spille i dette problemet.
Det er ikke måte på hva rare spørsmål man får både på innboks på facebook og på sms etter at man blogger om menn, deres rettigheter og deres helse.
Her om dagen fikk jeg, fra en mann faktisk, spørsmål om hvorfor jeg GIDDER engasjere meg i menn og deres helse og liv, og jeg satt faktisk å tenkte på en lang melding tilbake, men slettet den, fordi jeg velger å heller ta det her.
Jeg har blitt forsøkt truet av både kvinner og menn som mener jeg ikke burde blande meg. Jeg er anklaget for #whataboutisme, altså å undergrave kvinners smerte og vold mot kvinner.
Jeg ble avvist som jobbesøker, tiltross for at jeg egentlig var innstilt som nummer en, men fikk ikke jobben fordi jeg blogget om menn, tabuer rundt menn og deres posisjon i vårt samfunn.
Først og fremst vil jeg si at jeg akter ikke nevne noen navn i denne tråden, fordi mye av det jeg kommer til å fortelle er ikke min smerte å bære, men like vel vil jeg fortelle om personer i både min familie, nære krets og min omgangskrets, så noen kan kanskje føle seg truffet.
Når det gjelder menn og deres helse og meg;
Min bestefar på morssiden var veldig syk gjennom tidene, og mye av dette vil nok i dag klassifiseres som PTSD etter krigens handlinger, og de erfaringer han gjorde under krigen, det å komme hjem til en nedbrent bygd. Han bygget opp livet sitt og gården med to tomme hender. Og det er av han jeg har lært at alt kan fikses ved hjelp av en 2″4 og en streng.
Min andre bestefar døde av lungekreft, som også er en sykdom som rammer mest menn.
Menns helse;
Min far døde for en del år siden, og han ble bare 58 år. Han var alvorlig syk de siste årene, og hadde problemer med hjertet i tillegg til at han var kronisk angrepet av Bechtrews og leddgikt, samt sjøgrens syndrom.
Jeg har en lillebror som er hardt angrepet av leddgikt, og er ufør i ung alder grunnet dette.
I 2014 var det omlag 600 som tok selvmord, av disse var det ca 400 menn som tok selvmord, Av de 400 menn var en av de i nær familie.
Vold i nære relasjoner:
Jeg har en ung mann i nær familie som var utsatt for systematisk vold av sin daværende samboer/kone. Det var både fysisk og psykisk mishandling, og arrene har han både utvendig og inni seg.
Bipolar:
Jeg har en i min nære familie som er bipolar og åpen om dette, og er støtt og stadig inne til behandling for lidelsen. Men vedkommende velger å stå i arbeid, og trekker seg heller tilbake når sykdommen tar for stor plass i dennes liv.
En av mine onkler er operert for prostata, og han er faktisk en av de litt over 5000 som får dette hvert år.
Angst/Agorafobi:
Min mann er åpen om sin angst for åpne plasser, agorafobi. Han levde i 15 år med lammende angst, før han endelig klarte komme seg over kneika, og det er vel ikke så stikke under en stol at han grunnet sykdommen var sen med å ta bil “lappen”, og var lite sosial tidligere.
Post traumatisk stressyndrom:
En tidligere kollega av meg var med FN bataljonene rundt om i verden, og har følt krig på kroppen. Så ille at han er regel rett psykisk ødelagt. En ungdom kjørte forbi i nattetimene, hvor det smallt i “potta” på mopeden, og min kollega hadde kastet seg ut av sengen og opp i skytestilling for å finne ut hvor “fienden” var. Heldigvis har vi strenge våpenregler her, så det var nok bare en “fantastipistol”, men han skremte vettet av kona.
Jeg har en kamerat som lider av kronisk PTSD og lever på gata i Los Angeles, sammen med mange andre veteraner fra det amerikanske forsvaret. Å høre hans meldinger på instagram er hjerteskjærende, og forferdelig. Amerika tar over hodet ikke vare på sine, og jeg skal innrømme, jeg har sendt han penger når jeg har hatt litt til overs etter at jeg kom fra statene selv.
Tortur:
Jeg har en kamerat som har opplevd tortur i sitt hjemland, fordi han var motstander av regjeringen. Har går i dag med synlige arr på kroppen, og jeg kan bare tenke hvilke arr denne fantastiske kameraten vår har på sjelen.
Homofili på 60-tallet:
Jeg er vokst opp med verdens mest fantastisk filleonkel, som er homofil. Og jeg kan garantere at å vokse opp som homofil på 60 og 70 tallet var garantert ingen lek, for på den tiden var både legningen forbudt og stygt! Enda den dag i dag betegnes faktisk homofili som en diagnose inn under psykisk sykdom her i landet.
Samværsabotasje:
Jeg har to kamerater som har vært utsatt for samværsabotasje, hvor barnemor har urettmessig anmeldt dem for seksuelle overgrep for å forhindre at samvær gjennomføres. Stikker kjepper i hjulene når samværet er rettslig stadfestet, og som alltid har en økonomisk baktanke med faenskapen de holder på med. I det ene tilfellet har min kamerat måttet gå til politiet for å få passet til sitt barn inndratt slik at moren ikke kan kidnappe barnet med seg til hjemlandet, grunnet omsorgtvisten. Dette tærer på helsen til både de to kameratene, men tenk for en påkjenning dette har for de stakkars uskyldige barna som har slike kaninkokere til mødre.
Voldtekt og overgrep:
Jeg kjenner en mann som er blitt utsatt for voldtekt av en annen mann, og som har store problemer med livet sitt pga dette, og er inn og ut av psykiatrisk sykehus. Og i mange tilfeller klassifisert som suicidal.
Jeg kjenner en ung mann som ble grovt seksuelt trakassert, og måtte slutte i jobben sin, fordi han taklet det ikke mer fordi han fikk beskjed om å “ta det som en mann”.
Så derfor mener jeg at jeg har plikt til å tale mannens sak i det offentlige rom, for INGEN av disse blir hørt når de forsøker sette ord på sin smerte.
Når du som mann eller kvinner ber meg holde kjeft, og ikke snakke om dette.
Når du forsøker tie meg ihjel med latterliggjøring av menns problemer, helse og smerte.
Når du forsøker true meg til å holde kjeft, eller nekte ansette meg fordi jeg snakker om tabuet; Menn og deres situasjon.
Da sier det mer om deg enn om meg.
Jeg har etterlyst menns røst i den offentlige debatten om likestilling, og jeg har lett mange steder, men det er og blir stillheten.
Er denne stillheten et tegn på at menn har det så utrolig godt her i landet at de ikke trenger en røst i det offentlige rom?
Litt statistikk:
– 3 av 4 som ikke fullfører videregående skole er gutter , det er 61% . (BufDir)
– Ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring oppgir at mobbing, ensomhet og psykiske problemer var hovedårsaker til at de sluttet (Gustavsen & Høj Andvik 2012).
– 57% av gutter på ungdomsskolen og videregående skole opplever seksuell trakassering ( Bendixen, Kinnear m.fl 2016)
– Gutter er skoletapere
– Hvert år dør over 400 menn av selvmord. det er 4 ganger så mange som kvinner.
– Hvert år får omlag 5100 menn prostatakreft, over 900 av dem dør av dette, og fortsatt er det tabu å snakke om prostatakreft, impotens og andre mannlige problemer.
80% av alle som sitter i Norske fengsler er menn.
– ALLE som dør i arbeidsulykker er menn.
– Dobbelt så mange menn som kvinner dør av hjerteinfarkt.
– Flere menn enn kvinner dør i trafikken.
– Ved samlivsbrudd bor bor 80% av barna hos mor, far mister ofte kontakt med mor. Hos omlag 40000 av disse barna antas samværssabotasje å være grunnen.
– 83% av alle menn har vært utsatt for vold.
Gutter som skoletapere:
En utbredt forklaring på gutters frafall i skolen er blant annet feminisering av skolen, og at et av kjerneproblemene til gutters dårligere resultater er at lærere i barne og ungdomsskolen stort sett består av kvinner. Derfor vil jente i grunnskolen favoriseres, både pga gjenkjennelighet for lærer men også fordi de er mer moden. (Bakken mfl 04/08)
I tillegg er det nå en heftig debatt i både media og politikken om grunnskolens oppbygning som ikke har holdt de lovnader om myk overgang, og at første klasse skulle være mer lek enn læring. Dette har ikke blitt overholdt og vi vet at blant annet Sverige har unnlatt å innføre ordningen vi har, fordi de ser at barn sliter mer på skolen.
En annen ting som både foreldre og lærere irriterer seg over er jaget med nasjonale prøver. Undervisningen er blitt konkurransepreget og man har nivådifferensiering allerede på barneskolen som skaper et enormt press på ungene. Spesielt de små guttene som kanskje fortsatt burde hatt plass i barnehagen og ikke på skolebenken.
61% av de som dropper ut av videregående er gutter, dette må sees i sammenheng med det prestasjonspregede samfunnet, og de høye kravene i skolen, ikke er til det beste for guttene.
Unge menn og gutter seksuelt trakasseres:
Ifølge Bendixen m.fl (2016) er omlag 57% av gutter og unge menn i ungdoms og videregående skole utsatt for seksuell trakassering, og dette kan kanskje også gi en forklaring hvorfor man dropper ut av skolen. Det tas ikke hensyn til at unge gutter opplever seksuell trakassering, og avfeies ofte av lærere i skolen som guttestreker, og forsøk på å etablere et sosialt maskulint hierarki, dette følge A.Jonssons forskningsrapport ved Stockholms Universitet ( 2012)
Jenter som seksuelt trakasseres vil oftere få forståelse og medhold, mens gutter blir oversett og får beskjed at dette er noe de må takle.
Menn får ikke lov å ha en stemme i det offentlige rom:
En annen ting som forundrer meg når det kommer til menn og seksuell trakassering generelt er at menn ikke får lov å ha en stemme i det offentlige rom.
I et feministisk samfunn blir mannens stemme overdøvet av kvinners kaklende rett til å være de eneste som har lov å føle seg krenket, noe som fører til at mannens stemme ikke blir hørt.
Vi kvinner som velger å stå frem og tale mannens sak; Hans rett ti å bli sett og hørt i det offentlige rom om den urett som omhandler han, hans smerte og hans erfaringer, vi blir sablet ned av feministene som bombarderer oss med skjellsord, om vår ukvinnelighet, om vårt svik mot våre søstre.
En annen tendens er at de menn som får lov til å ha en stemme i den offentlige debatten om likestilling og likeverd, er de som pent innordner seg kvinnene og tilstår at menn er svin, overgripere, og at kvinnens sak er den som skal tales. Som om menn var en liten veskehund for feministorganisasjonene, som kunne tas frem og beundres så lenge den ikke tisset på teppet.
Hvor er solidariteten mellom kjønn?
Det har jeg lurt på lenge, og for meg virker det som at kvinner påberoper seg å være de eneste som fortjener solidaritet for sine oppoffrelser og lidelser opp gjennom tidene.
Er det slik at alle skal støtte kvinnene og menns som har følt på egen kropp og sinn mishandling, overgrep og trakassering, de skal ikke få lov å ytre dette, fordi det alltid er en eller annen dag i dag som er for og med kvinner?
En god venn av meg og min mann fikk rasende kvinner i harnisk på sin facebook som langet ut etter han fordi han var så frekk at han spurte om ikke menn og de overgrep de har følt på kroppen og sinnet var noe å snakke om. Og det på den internasjonale dagen for vold mot kvinnene.
jeg undrer hvor i svarte disse kvinnene var 19.november, på den internasjonale Mannsdagen, for jeg kan ikke huske at noen av disse rasende furiene i det hele tatt gratulere han eller andre menn med dagen.
Solidaritet er oppskrytt og straks en kvinne begynner snakke om solidaritet reiser jeg meg og går, for det er et av de mest misbrukte ordene blant feminister over hele verden.
Veien videre:
Jeg, min venninne Camilla, som mange nok har hørt om. Forfatteren bak bokens Samværssabotasje, vil gjøre noe for mannen, fedre, sønner og gode venner.
Neste år 19.november – så går vi i paroletog i Oslo Sentrum.
På melding foregår her. https://www.facebook.com/events/147045496021277/
Vi ønsker at menn skal bli sett , hørt og at menn skal få lov å fremme sine rettigheter, uten at de sables ned med #whataboutisme” og andre tåpeligheter fra kvinner som sitter og gnukker på sin rett til å være alene om å føle seg krenket.
Vi har begge fått mye dritt både i fjeset og bak ryggen fordi vi velger kjempe mannen sak, og fordi vi velger være en stemme for mannen i det offentlige rom.
Dette fordi vi begge har forstått for lenge siden at dersom mannen skal få en stemme, og bli hørt i debatten om likestilling og likeverd i får ultrafeministiske samfunn; så må faktisk kvinner føre ordet på vegne av dem.
Fordi vi vet vi høres.
Vi kan kvinners sjargong, vi har kunnskap om alle hersketeknikkene som er.
Vi vet utmerket godt hvilke knapper vi skal trykke på for å få de militante feministene til å gå av skaftet og rett og slett drite seg ut i debatten grunnet usaklighet. Vi er kvinner, vi kan kvinners språk, men vi velger å sloss for mannen!
Når det gjelder kvinner og deres oppleste og vedtatte rett til å føle seg krenket;
Det ligger MYE makt i en offerrolle!
Bendixen, Mons; Kennair, Leif Edward Ottesen; Grøntvedt, Trond Viggo. (2016) En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. 2016
Jeg har vært borti flere som fnyser av Blå Sløyfe, og en venninne sa det samme; «Mange fnyser av blå sløyfe» Til og med menn fnyser av den,
I over 20 år har kvinner hatt rosa sløyfe, og både Cirkle K/Statoil og andre har kjørt inntektsgivende kampanjer til inntekt for rosa sløyfe. Ingen kjører kampanjer for blå sløyfe eller Movember som der kalles. Bortsett fra Kitchen som har Blå Sløyfe kopp 😊
Creds til dem.
I media leser man hele oktober, som er rosa sløyfe-måned om brystkreft, kvinnesak, kvinnehelse og alt som har med kvinner å gjøre.
Men i november er det ganske så stille.
Kanskje et og annet drypp om Blå Sløyfe, som kreftforeningen har klart å få inn en plassering på.
Er det så at vi ikke gidder å snakke om menns helse?
Min egen far var 58 år da han døde, og hans far var også 58 år da han døde.
Min bestefar døde av lungekreft grunnet sitt arbeid på “malmen” i Narvik, og min far døde nok av diverse medisinske komplikasjoner grunnet sykdom. Han hadde bechtrevs syndrom, sjøgrens syndrom, og hadde hatt flere komplikasjoner som kommer grunnet disse sykdommene.
Bechtrevs er i følge Norks Helseinformatikk IKKE arvelig, men det som har den har alle fått påvist vevstype, kalt HLA-B27. Personlig må jeg si meg uenig, da stor del av farssiden min har bechtrevs syndrom, både menn og kvinner. Derfor finner jeg det vanskelig å tro at dette ikke er noe som går i arv.
Nå er det slik at menn i større grad enn kvinner sliter med psykiske lidelser, hjerteinfarkt, livsstilssykdommer og ikke minst det bare menn kan få Prostatakreft.
EN av mine onkler fikk prostata for en god del år siden, og det var full åpenhet om dette.
Men det allikevel så tabu at man ikke snakker om det offentlig.
Så i min brors bryllup, så ble jeg stående med min onkel og en annen person, hvorpå jeg spør min onkel som da var under rekonvalesens etter operasjon;
“Nå, onkel, hvordan går det med stellet? Blir du bra?”
Onkel smiler og svarer “Joda, stellet har det bra nå, men vi tar jo tiden til hjelp”
En som overhørte dette kom etterpå bort til meg og sa at det ikke var “Passende å ta opp slike tema”, Jeg svarte at “Neivel, skal vi fortsette late som om verden er prikkfri? At ingen sykdommer og diagnoser forekommer?” Vedkommende gikk. Både min onkel og tante ristet på hodet over at folk er så sneversynte og ikke tåler å snakke om dette tema.
Men en ting er sikkert; MENN DØR TIDLIGERE ENN KVINNER:
Jeg forsøkte å finne årsaker til at menn dør tidligere enn kvinner.
Jeg var inne og tittet på statistikk over de ti mest vanlige dødsårsakene i Norge, og det fant jeg
1. Hjerteinfarkt.
Her viser det seg at menn i større grad enn kvinner får dette i ung alder.
Dog etter fylte 80 begynner kvinnene og ta igjen menn, etter fylte 90 er det faktisk flere kvinner enn menn som dør av dette.
Dog sannsynligheten for at flere kvinner enn menn dør av hjerteinfarkt etter fylte 90 er nok fordi det er flest kvinner i denne aldersgruppen.
kilde folkehesleinstituttet
Jeg skal hoppe over andre sykdommer på listen fordi det er to andre som utmerker seg når det kommer til menn:
7 plass er det (2016) selvmord
Visste du at flere menn dør av selvmord enn i trafikken?
Omlag 4,2% av befolkningen begår selvmord, og det er det flere menn enn kvinner som tar selvmord.
Hvert år tar ca 20 menn selvmord mellom 15 og 49 år, tallene for kvinner i samme aldersgruppe er 6.
Jeg har selv hatt selvmord i både vennekrets, men også i nær familie, men jeg vil ikke legge ut om grunner for selvmordene i disse tilfellene, for det er ikke min sak å fortelle.
I Norge er selvmord hoveddødsårsaken for menn mellom 15 og 49 år.
Rundt 60% av alle selvmord er i aldergruppen under 60 år.
Blant de med psykiske lidelser er risikoen høyest, i tillegg kommer tap av arbeid, personer med nevrologiske sykdommer, seksuelt misbruk og dårlig selvbilde.
10. plassen er (2016) prostatakreft.
Denne krefttypen får omlag 5100 menn hvert år, og dette er en 4 dobling på de siste 60 årene
2,3% av den mannlige befolkningen vil få prostatakreft ila livet.
1 av 10 dør av prostatakreft i EU, og halvparten er over 80 år når de dør.
I år, 2017, fikk menn endelig blå sløyfe av kreftforeningen, det vil si at alle som kjøper blå sløyfe er med på å støtte opp om forskning på denne sykdommen i Norge.
I følge kreftforeningen er det ofte tilfeldigheter som fører til at prostatakreft oppdages, og kunnskapen om hvorfor denne sykdommen oppstår er fortsatt uviss.
Blå Sløyfe og Prostatakreft:
Kreftforeningens Blå Sløyfe aksjon er til inntekt for nettopp prostatakreft.
Pengene går til forskning og opplysningsarbeid om sykdommen, fordi forskere vet fortsatt ikke hva som er grunnen til at så mange menn får denne sykdommen.
Mange menn snakker ikke om sykdommen, fordi prostatakreft er et tabulagt emne, og alle tror det bare hender «eldre menn med inkontinens». Yngre menn snakker i hvert fall ikke om diagnosen, og det er vanskelig å få disse til å sjekke seg hos lege.
«finger?n i rumpa? ÅH NEI!» Eller den jeg synes er mest idiotisk «Finger i rompa? Ikke faen, jeg er ikke homo!» Det hjelper ikke være homofob om du dauer av prostatakreft, mener nå jeg.
For å finne ut om en mann har prostatakreft vil man både kunne utføre kliniske tester ved at legen undersøker prostata ved å kjenne på denne via endetarmen. Mange menn synes dette er ubehagelig og utsetter nok sjekken pga dette.
I tillegg vil man ta blodprøver da Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og måles i blodet.
I Norge har anbefalingen vært kun PSA-screening for menn med vannlatingssymptomer og/eller med arvelig belastning for prostatakreft.
Men det er fordeler og ulemper ved å ta denne screeningen fordi den kan skape unødvendig redsel da PSA også kan forekomme ved
?godartet forstørrelse av prostata
?betennelse i prostata
?blærebetennelse
Ved forhøyet PSA og mistanke om prostatakreft må kreftdiagnosen stadfestes gjennom undersøkelser av prostatavevet i mikroskop (histologisk analyse), før behandling iverksettes. (kilder: Prostatakreftforeningen og kreftforeningen)
I følge Gøteborgstudien om prostatakreft, så viser det seg at screening hyppigere enn anbefalt er med på å forhindre utbredelse og dødelighet blant menn med denne sykdommen.
Hvorfor tar jeg opp dette?
Jeg har sittet og lest på mange forumer, og fulgt debatter på sosiale medier, hvor der er det en gjenganger blant kvinner om at menns sykdommer tas mer alvorlig enn kvinners.
Det er jeg uenig i! Rosa Sløyfe har vi hatt har vi hatt siden tidlig 90-tall, mens Blå sløyfe ble lansert først i 2017.
I tillegg er det dette med at enkelte menn mener Blå Sløyfe aksjonen feminiserer deres problemer.
Men gjør vi det?
Eller er det bare tabulagt og flaut å prate om?
Oppmerksomheten rundt kvinnesykdommer har vært stor hvor både brystkreftsaken, Sjekk deg – livmorhalskreft har vært fremtredende. I tillegg favoriserer vi kun jentene i vaksinetilbudet mot HPV. Men vi snakker ikke om menn!
Når det gjelder HPV-vaksinen mener jeg bestemt at gutter og unge menn diskrimineres av Norsk Helsepolitikk, og at de ikke ser alvorsgraden i dette.
Gutter burde hatt likt tilbud av denne vaksinen med tanke på spredning av HPV, og kreft i penis og forhud.
Hvert år får 480 ungdommer kreft grunnet HPV-viruset, og 96 av disse er gutter.
I tillegg kan dette viruset gi kjønnsvorter, noe som både rammer gutter og jenter.
Omlag 70% av de som har sex vil få dette viruset i løpet av livet, og 10% vil få kjønnsvorter
Selv om man ikke har symptomer, så kan man spre denne sykdommen til andre, som igjen kan utvikle kjønnsvorter eller kreftsykdommer.
I tillegg sliter menn med andre problemer som f.eks impotens, som et ekstremt tabubelagt emne som kan forekomme grunnet fysisk eller psykiske problemer. Dette problemet kan også ødelegge ekteskap og samliv, fordi det ikke snakkes om og man ikke finner årsaken til problemet.
VI må slå et slag for menn og menns helse, for vi har ikke råd å miste våre kjære;
Kreftformer, hjerteinfarkt, eller selvmord skal ikke få lov å ta fra oss de menn vi elsker.
For det er snakk om våre fedre, ektefeller/samboere, sønner og brødre.
Jeg hadde søkt en HR stilling i et velrennomért firma som i annonsen skrev at de var for mangfold og likestilling på arbeidsplassen. I tillegg beskrev de seg selv som en arbeidsgiver hvor det var høyt under taket og at de var på jakt etter medarbeidere som turte si i fra om ting, og som hadde evnen til å få ting gjort.
Jeg fikk ikke jobben, og spurte hva som var grunnen.
Er det noe jeg kunne gjort annerledes i søknaden, var det noe informasjon som manglet?
Svaret jeg fikk sjokkerte meg;
«Hei Nann.
Vi har ingenting å utsette på søknad eller papirer og anser deg som en meget godt kvalifisert kandidat.
Vi ville gjerne innstilt deg til stillingen, men fant ut at du likevel ikke var riktig kandidat etter at vi ble gjort oppmerksom på din blogg.
Bloggen din har veldig sterke meninger som vi ikke anser som forenelig med mangfold og likestilling, og stiller oss undrende til at en kvinne som deg kan blogge om menn. Vi jobber mye med likestilling i vårt selskap og ønsker at kvinner skal få muligheten til å utvikle seg og tiltre lederstillinger i selskapet.
Som HR-rådgiver anser vi ikke at du med ditt engasjement for menn og deres stilling vil kunne arbeide for våre likestillingsmål»
Jeg må innrømme at jeg først ble forbanna. For jeg er for likestilling!
Reell likestilling, som faktisk ønsker å jobbe for et kjønnsnøytralt arbeidsliv hvor kompetanse står sentralt, ikke kjønn!
Denne arbeidsgiver har derfor overhodet ikke høyt under taket, jobber for likestilling eller ønsker ansatte med egne meninger som tørr å ta tak!
De er etter min mening feministdiltere som fortsatt lever i en verden hvor kvinner i Norge er undertrykket!
En sånn arbeidsgiver ønsker jeg rett og slett ikke jobbe for.
Svarte tilbake at jeg synes det var trist at utlysningsteksten stod i forhold til den faktiske arbeidskultur i firma, og at firma kanskje burde revurdere sin likestillingspolitikk, dette da jeg faktisk sitter på reell forskning som kunne være til god bruk nettopp i denne stillingen.
Jeg fant ut at jeg skulle gjøre en liten sjekk om seksuell trakassering, verden over.
Dette for å se hvordan menn møtes i andre land, da det i Norge er en veldig “Ta det som et kompliment” , “Ja nå vet du hvordan kvinner har det!” og “det var vel ikke så farlig?”.
Her er noen saker jeg har funnet:
Australia.
Mannlig renholder på en skole ble utsatt for seksuell trakassering på jobben fikk beskjed at dette var da bare fleip og han burde “bli tøffere”.
Han hadde kommet på jobben hvor hans kolleger hadde omgjort personalrommet slik at det så ut som om det var en sexorgie som hadde foregått.
En seng var der, med slitne og skitne laken, tomflasker og kondomer som så brukt ut lå strødd ut over. Og han fikk beskjed om å rydde det opp og vaske.
Dette var en av de tilfellene han gjennomgikk fra personalet på jobben, og han ble traumatisert av kollegenes handlinger, og sluttet.
Offentlige personer i Queensland mente at han burde tåle denne typen spøk, rett og slett fordi han var mann.
India:
Seksuell trakassering av menn feies under teppet, og er ikke akseptert som et problem, fordi det i India er lovene mot seksuell trakassering skrevet slik at de kun gjelder der offeret er kvinner.
Selv om det i India forekommer ekstremt høye tall over menn som utsettes for seksuell trakassering, så forekommer faktisk majoriteten av overgrepene i form av at menn seksuelt trakasserer menn. ?Male sexual harassment is usually pushed under the rug. Especially by families themselves. Given that it would make their male child look weak/turn them gay. My parents too did the same.?
Seksuel trakassering av menn er og blir tabubelagt!
USA:
“Corey Lashley accepted a position at the New Life Business Institute, but soured on the work after the company?s president, Sheila Flynn, made it clear that sex on demand was part of the job.”
I denne saken er det tydelig at størrelse har lite å si; Den kvinnelige sjefen både brukte sin makt som sjef, men også typisk kvinnelige trusler ved å si at om han ikke godtok dette så kunne han slutte og “det kom ikke til å bli pent for han etterpå”. BÅde maktmisbruk og trusler er i denne saken brukt for å påtvinge seg seksuell aktivitet mot en som ikke ønsket dette. http://www.nydailynews.com/amp/new-york/queens/queens-man-wins-sexual-harassment-suit-female-boss-article-1.1753876
Canada:
Canada er et av de landene som kan antas å ha liknende struktur som vi har i Norge, både med tanke på lover, men også med tanke på hvordan det sosiale systemet er bygget opp.
Undersøkelser på arbeidsplasser her viser at 43% av alle kvinner utsettes for seksuell trakassering i løpet av sin karriere.
12% av alle menn opplever det samme. Det vil si at for hver fjerne kvinne er det en mann. Nå skal det sies at denne undersøkelsen er ra 2014, og det er i ettertid kommet andre tall, men de er ikke publisert ennå,
Det som er skremmende med denne undersøkelsen som jeg henviser til her er at 21% av alle kvinnene mente seksuell trakassering var helt greit, altså verbal trakassering, som for eksempel kalle en kollega sexy grunnet sin påkledning. 34% av alle menn i undersøkelsen mente at det var helt greit å kalle kollegaen sexy grunnet sin påkledning.
16% av kvinnene i undersøkelsen mente seksuell trakassering var ut av proporsjoner, mens 34% av mennene mente det samme.
Den Canadiske undersøkelsen viser derfor at seksuell trakassering er ikke bare svært utbredt, men kunnskapen om hva seksuell trakassering er, og holdninger til kropp, sex og kolleger er utslagsgivende i forhold til hvordan man tenker om seksuell trakassering og utbredelsen.
Mer om undersøkelsen kan du lese her; http://www.profitguide.com/manage-grow/leadership/the-shocking-truth-about-workplace-sexual-harrassment-72160
Hva er seksuell trakassering?
Jeg har tidligere snakket om seksuell trakassering, og der finnes flere former for seksuell trakassering
Verbal Seksuell trakassering – Non-verbal seksuell trakassering og fysisk
I tillegg kommer psykisk seksuell trakassering og hverdagstrakkasering
Psykisk seksuell trakassering:
?Flere handlinger av seksuell karakter, ofte har overgriper et psykisk overtak på offeret.
?Det kan være skjulte trusler om å «komme frem med noe»
?Hinting om at man vet noe.
Hverdagstrakassering:
Derfor; Seksuell trakassering foregår i stor grad i Norge,
IKKE bare overfor kvinner!
