Ja du hørte meg, la oss legge ned distriktene. For hva skal vi egentlig med distriktet? Ingenting. I følge regjeringen.
Du skjønner; All matproduksjon, både på land og til vanns foregår i distriktene, derfor er det uhyre viktig at vi legger ned distriktene; For hvem vil vel egentlig spise oppdrettsfisken, eller torsken som vi kjøper i butikkene? De lages jo likevel på fabrikker i utlandet… Ja, jeg er syrlig. Og jeg blir forbanna nå som regjeringen har gjort det vanskeligere for blant annet wiederøe å drive kommersiell flyvning i Finnmark; De legger ned flere tusen avganger som folket i distriktene er avhengig av både for postgang, transport av reisende, og ikke minst; syke trenger disse. Det blir vanskeligere å komme seg til og fra sykehusene og spesialistene i Nord nå som disse flyvningene skal legges ned. Dette fører til ekstra reisedøgn for de syke, de må overnatte på hotell og det er en merkostnad via staten.
Denne merkostnaden vil igjen føre til mer rigid holdning fra Pasientreiser som er pålagt å holde kostnadene nede, og på toppen av det hele kan dette føre til at folk rett og slett ikke drar på livsviktige timer hos spesialisttjenesten.
Maten ja, hva skal vi med den? La oss bygge ned distriktene, slik at store konglomerater som MOWI, Cermaq og andre kan komme å ta over fjordene med sine ekstremt forurensende oppdrettsanlegg, som dreper ALL fisk i fjordene, untatt deres egne lusbefengte og pelletssprengte oppdrettsfisk. Disse gir ingenting tilbake til lokalsamfunnet annet enn søppel som kommunene må rydde opp i senere. Allt fisken sendes likevel ut av landet; for vi eksporterer mesteparten til Kina og Japan.
Folk i distriktene trenger heller ikke telefon, strøm eller vei. På hjemplassen min har vi, til tross for at utviklingen er kommet veldig langt med både 4 og 5G, ikke mobildekning. Men fasttelefonen skal de fjerne. Vi har ikke sjans å komme i kontakt med AMK dersom noen skader seg alvorlig eller blir syke. I tillegg råtner veien der på rot. Den har ikke vært vedlikeholdt siden den ble bygget på 70-tallet, og kommunen gidder ikke holde den åpen på vinteren en gang. Det sier litt, til tross for at de får brøytemidler fra staten på de 4 kilometerne med vei. Strømmen kan godt gå og være borte i ukesvis. Og uten strøm må man kaste alt i fryserne. Ekstrautgifter, når det å bestille mat også går på fraktbudsjettene, siden det ikke er butikker alle steder.
Folk i distriktene klager ikke, de overlever. Dette til tross for elendig distriktspolitikk gjennom mange tiår, uavhengig av rød, blå, gul eller grønn regjering. Og verre blir det:
Nå skal de fanken meg kutte i båtene, altså ENESTE mulighet folk har for å komme seg til fastlandet fra øygruppene. Der det ikke kuttes settes prisene på persontransport og gods opp til skyhøye priser, slik at man bruker et halvt matbudsjett på å komme seg til og fra,
Hva skal vi leve av etter det grønne skiftet? Gudene vet, for de legger ned fiskerinæringen vår, mulighetene for å drive gårdsbruk i distriktene. Så legg ned distriktene; og la folket i byene sulte. Da kanskje man innser at man trenger en omfattende distriktsnæring og distriktspolitikk som gir rom for utvikling og bosetting i distriktet, så folk får mat på bordet. Også i byene.
Både politiske lobbyister, kapitalistiske interesser og politikere sprer negativ, og direkte feilinformasjon, om uføretrygd og hvordan man får dette. Sist helg var Aftenposten ute med en fortelling om «en kraftig mann i 50 årene som hadde litt vondt i en skulder, og ville ha uføretrygd for å kunne reise med kona. Da han ikke fikk det hos sin fastlege byttet han fastlege for å få det. Og kort tid etter hadde har fått innvilget uføretrygd og var nå på reise verden rundt med kona». Slike historier har ikke rot i virkeligheten, men bruker bevisst for å sette personer som er for syke til å jobbe i et dårlig lys. Uføre og syke er late, griske, og vil bli rike på å få lov å ligge i senga, eller reise verden rundt på staten sin regning.
1 av 3 er trygdet i Norge, skrek en annen avis. Her har lobbyistene fått lov å villede media med stor kraft; for dette er også feilinformasjon. Jeg havnet i diskusjon med en som slengte ut at ja det er «de jævla late uføretrygdete folka, og gamlingene som drar staten for penger.» Og her steilet jeg. For jeg vet det er en villet politikk fra den konservative kapitalismen å henge ut uføre og andre som trekker goder av velferdsstaten, men dette tar kaka.
Uføretrygd er en ytelse som man har rett til iht folketrygden, dersom du er for syk til å jobbe. Det tar inntil fem år fra du blir sykemeldt til du kan søke uføretrygd. Det vil si; Ett års sykemelding, tre til fire år med utredninger, utprøvinger og tiltak, før man kan åpne for å søke. Og det er ikke du som åpner for det, ikke fastlegen din heller. Det er NAV som bestemmer om du er ferdig utredet eller ei. Det er faktisk ikke så enkelt som å gå inn å bestille seg to latte, en cortado og en uføretrygd, som både politikere og andre mener. I Norge, blant hele befolkningen, er det 6,5% som er uføretrygdet. Det er ikke en tredjedel av befolkningen.
«Gæmlisene» ja. Pensjonistene. Det mange ikke forstår er at disse ikke FÅR penger fra staten. De mottar pensjon som er spart til dem gjennom et langt liv i arbeid, og som skatteyter. Disse har da jobbet hele livet og betalt trygdeavgift til staten hver eneste måned, og har dermed spart opp til egen pensjon. I Norge er 16,7% av befolkningen (totale) pensjonister. Så å mene at disse får noe gratis fra staten er og blir feil. Og vi må slutte å kalle dem trygdete, fordi trygd er en YTELSE, og pensjon er en SPARING! Så enkelt er det. Det som ikke er ok, er at dersom man dør før pensjonsalder, eller før man har «brukt opp» sparingen sin; så tar staten den. Er kona eller mannen til avdøde uføretrygdet, så får man ingenting i etterlattepensjon. Mens etterlattepensjon til arbeidsføre er blitt kuttet inn til beinet, og utgjør veldig lite. Og vi må da få lov å bli gamle! Selv om staten egentlig håper at vi dør før vi går av men pensjon så den får pengene våre.
Så er det dette med holdningene i samfunnet; Uføre og eldre ansees som snyltere og latmarker heile hurven. Man kan angivelig bare bestille seg en uføretrygd hos fastlegen, og eldre tar pengene vi jobber for i samfunnet. Vi vet innerst inne at sånn er det ikke, men lobbyistene og politikerne feilinformere grovt, og det er faktisk slik at en feilinformasjon fort blir en sannhet bare man uttrykker den nok.
Det er mange som blir sjokkert når de blir syke over hvor stort byråkratiet er og hvordan man møtes både hos fastleger, NAV, og andre. Man får det som en kompis av meg kaller «baillsjokk». For det første må mange sloss for å bli trodd hos sin egen fastlege, og er du så uheldig at du en gang har fått foreskrevet en valium…. Ja, da er du psykisk syk, og derfor er vondtene psykisk. At du kanskje har mistet en arm eller fot; fortsatt psykisk. Og psykisk er vanskelig å avklare, og man står i limbo. For å være syk i Norge må du være veldig heldig med fastlegen, eller være ekstremt ressurssterk, ha kompetanse eller ha noen du kjenner som har det.
MIN KAMP: Selv ble jeg stemplet som psykisk syk, da jeg 170817 våknet med en dundrende hodepine, og den har aldri gitt seg etterpå. Jeg har denne hver eneste dag, hele dagen, og den er invalidiserende. Min daværende fastlege ikke fant noen fysiske feil, til tross for at den spesialisten hun selv hadde sendt meg til hadde satt en diagnose, etter en utredning. Hun nektet fortsatt å godta hans diagnose, og forsøkte sette meg på antipsykotika, fordi dette måtte da være psykisk. Jeg byttet fastlege, en meget dyktig fyr, som ikke gir seg ang utredninger eller å prøve hjelpe deg bli frisk. Samtidig valgte min daværende nevrolog å sende meg til den beste i Norge, og som er overlege på Rikshospitalet Nevrologisk. Hun satte samme diagnose, og vi fikk en nedslående beskjed; Der finnes ingen kur, her må man kun prøve og feile med medisiner som kanskje kan virke. Så jeg er på min 12 medisin på utprøving nå. Uføretrygden ble innvilget etter 1 år og 9mnd som syk, rett og slett fordi der ikke finnes noen kur, og jeg ikke kunne settes i noen arbeidsutprøving, fordi jeg er 90% sengeliggende. Uføretrygden utgjør 17000kroner i måneden brutto, så jeg kan ikke akkurat si at jeg har råd til å reise verden rundt som uføretrygdet. Det er ikke spesielt store råa til å kjøpe en kaffe latte og en cortado heller, for de gjør dype innhogg i en allerede dårlig økonomi.
Jeg ba aldri om å bli ufør; for jeg var midt i studieløp. Hadde kommet inn på PED i Tromsø på UIT, og ville ta det samtidig med ledelse og Juss, som jeg allerede holdt på med. For å kunne jobbe med arbeidslivsjus og pedagogisk ledelse i arbeidslivet. Jeg jobbet også på sykehjem, for å slippe studielån og slike ekstrautgifter. Det å gå i fra mellom 20 og 30 tusen i mnd, og være superaktiv, til å kun sitte i sofaen, måtte legge seg etter å ha tatt vasken i vaskemaskinen; Det er et tap. Et hjerteknusende tap. Fra å kunne være med på ting, løpe rundt og jobbe, fikse, ordne, gå på eventer og bursdagsfeiringer; til å ligge i sengen store deler av dagen, for så å måtte ta morfin for å kunne dempe noe av smertehelvetet; Det er sårt. Jeg unner ingen det. Jeg håper virkelig at de som mener uføre snylter tenker på dette; Jeg har jobbet siden jeg var 12-13år gammel, betalt min skatt, og mer enn det. Jeg har tilført samfunnet enorme summer i skatter, avgifter og arbeidskraft i løpet av mine 30 år i arbeid. At jeg nå får uføretrygd; minstetrygd; det er rett og slett fordi jeg har betalt for den selv gjennom MIN skatt, på lønna hver eneste måned. Jeg får ingenting gratis. På lik linje med gæmlisene som får pensjonen, en sparing de selv har betalt for gjennom minimum 40 år i arbeidslivet.
Så du som mener syke og uføre er late, rike og lever herrens glade dager på staten sin regning; FUCK YOU! Jeg håper du ramler om og kjenner på kropp og sjel; Sykdom, hvor vanskelig der er å bli trodd, få hjel. Håper du føler så inderlig på tapet av å ikke kunne gå på jobb, lese og studere, være sosial. Og at du blir avspist med en elendig minstetrygd, som gjør at du må velge mellom mat og medisiner.
Jeg satt med sjokk og undring å så på din ranting mot Sophie Elise på Vixen Awards nå i helgen. Og må innrømme at først ble jeg stum, så ble jeg regel rett forbanna. Ikke fordi du tar opp dette temaet om kroppspress, influenser-påvirkning, og slikt. Men fordi du skyter fra hofta overfor en enkeltperson, som allerede flere ganger har fortalt om sine problemer med hvordan hun ser på seg selv, kroppen sin og hvor vanskelig hun har hatt det nettopp på grunn av dette.
Du går ut på en vulgær måte, bannende og mobbende overfor en influenser-kollega. Og slik jeg ser dette er det en direkte og åpen mobbing av Sophie Elise, uten å på noen måter komme med konstruktive meninger om hvordan man skal forebygge dårlig selvbilde, eller forhindre at unge kvinner skal falle for fristelsen til å rette på utseendet sitt. Du har NULL respekt for andre kvinner, what so ever. Med mindre de har samme mening som deg. Og det er skremmende at du da, som influenser, i full offentlighet får en plattform til å mobbe andre på.
Jeg synes din retorikk og oppførsel er direkte uspiselig, og helt ærlig minner du meg om mobbernes dronning fra ungdomsskolen, som uten hensyn tråkket på andre for å hevde seg selv. Dette er min mening din måte å fremme dine synspunkt på, og derfor er det så uendelig trist at du selv vant prisen for Årets Sterke Mening. For dette er ikke en sterk mening, dette er rett og slett mobbing av Sophie Elise, og dessverre ikke konstruktivt.
Jeg forstår at du ønsker mer fokus på kroppspress, og spesielt hvilket ansvar dere Infuensere har på andre, men dette blir helt feil når du går frem på denne måten. Fordi du er selv influenser, du har selv et ansvar, og det ansvaret er å ikke mobbe. Det beste hadde vært om du kunne komme med konstruktive ideer for hvordan man som influenser kunne unngå å påføre sine følgere kroppspress, enner dårlig selvtillit, kjøpepress osv. Konstruktivt, uten å kaste noen andre foran en buss. Faktisk ser jeg frem til en slik dialog og forslag, for dessverre er vi på vei inn i en materialistisk verden hvor presset blir større og større, og vi har yngre og yngre ungdom som føler seg mindre verd pga feil merker, ikke riktig veske, og ikke minst utseendet sitt.
Dersom Erna Solberg leser dette, så har jeg strålende forslag til nye ministre;
Holdehandaminister – for de som trenger en hånd å holde i. Enten det er på vei til jobben, eller på jobben, så skal ALLE ha ei hånd og holde i. Denne ministeren vil alltid ha musikken «Ei hand å holde i» når hun/han entrer en scene eller konferanserom.
Politimesterminister – slik at politimestrene skal få hjelp til å utvikle fjernpolitireformen. Mantraet er INGEN politi tilgjengelig til enhver tid. Intromusikken til denne er ALLTID Politimester Bastian
Sykehjemsansattminister – for å sørge for forverring av turnusordningen. Slik at det blir færre på gulvet og flere på kontoret. Gamlinger kan klare seg selv, ved hjelp av frivillige.
Butikkdigitaliseringsminister– Viktig å få folk ut av butikkene og over på NAV. Derfor skal vi legge ned vanlige kasser, og bare ha «gjør-det-selv-kasser», og får du problemer må du ringe en klokke, så kommer de innen en time og hjelper deg.
Fergeminister – her er ministeren for alle som skal reise med ferger. Dette for at fergene skal bli enda dårligere og dyrere, og de skal også bli førerløse. Kun betjent på avreisekaia. Spesielt egnet for farlig farvann og der hvor det er mye strømninger og sjøgang, slik at båtpersonell ikke blir sjøsyk.
Humpeteveierminister, dette er ministeren som skal sørge for bedre forfall av dagens veinett. Spesielt i nord-Norge skal veiene bli dårligere, slik at avfolkning skjer kjappere. De ønsker tilgang til ressursene og folket er i veien. Intromusikk; Mil etter Mil med Jan Teigen!
KebabNorskMinisteren, dette er ministrene som skal sørge for at alle snakker som om de kommer rett i fra Grønland i Oslo. Denne ministeren skal sørge for at både samisk og kvensk skal få egne versjoner av kebabnorsk. Her skal også alle KJ, SKJ-lyder erstatter med SJ-lyder, slik at alle skjønner sjøttkake, sjylling, sjinke og slike ord som før hadde litt mer schvung.
Flyminister– Denne ministeren skal legge ned kortbanenettet og sørge for billigst mulig flybensin til Lear jets og privatfly. Kommersielle fly skal kun gå fra Oslo, Bergen, Tromsheim og Tromsø. Det innføres ikke flybuss til og fra flyplassene.
Teslaministeren – dette er ministeren som skal sørge for at ALLE offentlige ansatte MÅ kjøre Tesla. Spesielt om de skal hente en vase på Glassmagasinet. Teslaministeren skal avvikle alle andre biler i Norge innen to måneder. Denne jobber tett med Elon Musk, og har tilbud om både lån av ferieøy og tilgang til EMs yatch
FakeNewsMinister– Denne ministerens hovedrolle er å undergrave medietilsynet. Ministerens spesialitet er å bruke Cambrigde Analytica og andre slike selskaper som gjerne er hostet fra mellom- eller øst-Europa. Slagordet er «Jo mer løgn og følelser, jo bedre verdi»
intromusikk: ALT med Milli Vanilli
KongekrabbeMinister– hovedjobben til denne ministeren er å redusere informasjonen om KongeKrabbeMafiaen, slik at slike kan jobbe ubemerket videre. Denne ministeren reiser gjerne på studietur til Italia og Sicilia, for å skoleres i mafiametoder for å kunne sikre at kongekrabbemafiaen forblir ubeseiret.
SåpeOperaMinisteren. Denne har hovedansvar for den nye realityserien «I Regjering» som skal ta for seg hvordan man går gradene for å komme inn som minister. Vi lover et program som er verre med svenske Ex On The Beach og alle deltakerne må gjennom intervju om kornåkere, pils og jazzing, forhold til unge kvinner i ungdomsorganisasjonene mm
Ja overskriften sier seg selv. Når vi er kommet dit at politikerne og folket er så totale motsetninger, både for hva vi ønsker med landet og hvordan det skal drives. Men også ang hva politikernes oppgaver faktisk er; Da må vi få til noe.
Partiboka Det er en sannhet med modifikasjoner at politikerne støpes i den forma partiet de går inn i har. Partiboka står ofte for all skolering, og det beste er om du har noen «bullshitfag» fra universitetet i bakhanda, som sier at du har noe teoretisk ballast. Dog den har lite å si når du formes, files, sparkles og sparkes inn i partiboka sitt regime. Du skal ikke ha andre meninger enn meg, det er partibokas hovedmantra. Og nåde den jævelen som prøver å tale partiboka midt imot eller ha egne meninger, spesielt på grasrota. Da kommer de mannsterke fra moderpartiet for å fortelle deg hvor skapet skal stå, og hører du ikke etter så fryses du ut av den politiske eliten. Er du så uheldig at du er på stortinget; ja da sendes du plutselig hjem og erstattes med noen som er bedre formet og hjernevasket. Modifikasjonen kommer når du er FØDT inn i partiet. Da er det all-in og det er aldri noen tvil hvilken nese du er snytt ut av. Du vil også ha lettere for å komme opp i maktsentrum, gjerne via kortere løp og snikksnakk av foreldre og familiens venner innad i partiet som løfter deg opp og frem. Mitt ønske; Færre partibok-avstøpninger
Du skal ikke høre på folket. Det er også noe vi vet, for du sitter gjerne som lokalpolitiker en tid. Jobber intensivt for forbedringer lokalt. Kanskje det handler om bedre sykehjemstilbud, gratis barnehage for de svakeste, eller noe som «enkelt» som brøyting i helligdagene. Straks du blir valgt inn på Stortinget, så er alt glemt. Av med dogneribuksa og ullgenseren, og på med lakksko og findressen. Da glemmer alle hvor de kommer fra, og hvilke løfter de gav for å få stemmene sine. Det handler om å sitte i sin posisjon. Da må man IKKE snakke partiet midt imot, og man må stemme mot egen overbevisning selv om det river i hjerterota, og man går skamfull blant sine egne når man er hjemme på sin første juleferie. Andre juleferie er man akklimatisert. Da er man bearbeidet og eltet av elitens hender, og man har ikke lenger samvittigheten i behold. Da kan man gjerne tale med en sterk «oslosk» aksent, og fortelle sine gamle naboer at det blir ikke sykehus, bedre sykehjem eller gratis barnehage for de svake. For det er sånn politikken er, man får ikke gjennomslag på grunn av de andre. Tredje jula hjemme er man nesten litt for busy til å snakke med sine gamle naboer og venner, de er ikke en del av eliten. Da skal man kun nikke og smile avmålt mens man snakker i politiske-gåter, om vær og vind, og kommer med små drypp om hvor lite kunnskap alle andre har. Høre på folket? Nei, svarte, de KAN jo INGENTING. Mitt ønske; Færre lakksko og lytt mer til folket. Stortingspensjon er en omvendt robin hood-effekt. VI vet at det handler om å sitte minst to runder på Stortinget for å få pensjonen som er maks. Derfor burde de ha samme regler som oss andre; Du må ha jobbet så så lenge for å få den. Å sitte i en stol og stemme på saker i 8 år, ut fra partiboka, bør ikke være nok til å få maksimal pensjon resten av livet. De burde også hatt pensjon etter inntekt og erverv som alle andre, og man hadde kanskje kunnet snakket først der om pensjonskuttene istedenfor å ta fra de fattige og gi til de rike. I 2019 ville Regjeringen ta fra uføre 3500kroner året i skjermingstillegget, fordi det var urettferdig for de som var slitne og ville gå av med avtalefestet pensjon som 62 år. Her viser det seg at de ikke aner hva de snakker om; Uføretrygd og pensjon er to forskjellige ting, det første er en ytelse, det andre er en sparing. De setter altså to grupper som ikke er sammenlignbar opp mot hverandre, for å rettferdiggjøre kutt i uføres rettigheter. Samtidig gikk NHO og arbeidstakerorganisasjonene inn for et «slitertillegg» på opptil 38000kroner året for de i lavtlønnsyrker som vil gå av med pensjon ved 62år. Jeg mener derfor at vi skal kutte stortingspensjonen, og la den ha samme opptjening som alle andres i Norge, og at den skal inngå i trygdelovens pensjonsrettigheter og opptjening. Mitt ønske; Politikernes pensjon skal beregnes på samme måte som alle vi andres Stortingspolitikernes sittetid. Jeg har tidligere påpekt at jeg ønsker ungt blod inn på Stortinget, og derfor bør vi innføre både maksimal sittetid og karensperiode på de på Stortinget. Dersom vi innfører maksimal 2 perioders sittetid, og da en karenstid på 2 til 3 perioder før man kan sitte igjen; da tror jeg vi kan røske godt opp i ukulturen som er i den norske politikken. Vi ville kanskje fått en fornying av samfunnet, flere unge inn, og kanskje vi kunne fått inn mer menneskelige politikere som ikke har en ekstrem avstand til folket. Samtidig ville politikken til de eksisterende partiene vært tvunget til å fornye seg, og man ville kunne skapt en mer dynamisk politikk som er tilpasset tiden man lever i. Og man kunne lettere få fjernet disse kriminelle og #metoo’erne som stadig blir løftet frem av eliten, fordi de har vært med så lenge. Mitt ønske; maks sittetid, og karens for ny periode
Kriminelle politikere bør kunne fjernes. Jeg mener at politikere som begår lovbrudd, grove tillitsbrudd bør fjernes fra både storting og regjering umiddelbart. Og da UTEN etterlønn. De bør ha samme «rettigheter» som alle andre som får avskjed; Rett på nav med karantene i 12 uker før de kan søke dagpenger. OG med krav om at de skal ta den jobben de får og må flytte om det kreves, som for alle andre. Det handler faktisk om hvilke signaler man sender ut til befolkningen når det er så stor forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomon. VI vet, grunnet NAV-skandalen at folk flest er rettsløse i prosesser mot staten eller det offentlige når de anklages for å gjøre noe galt, mens de høye herrer (og kvinner) uten skrupler både kan skjente 16-årige Thea døddrukken, forgripe seg på henne og avlevere henne til nestemann som står i døren, og likevel blir belønnet med en ministerpost. Samtidig som en vanlig mann som er så uheldig å skrive feil på meldekortet og får to kroner og femti øre for mye utbetalt får trusler om fengsel, bøter og mister muligheten til trygdeytelser for all fremtid. Mitt ønske;La politikere som velges inn miste verv og lønn om de felles i kriminelle saker.
Kunnskap er makt. Det vil si at vi er nødt til å få inn folk som har kunnskap om det som foregår i vårt samfunn. Utdanning i partiet, og et par vikartimer på et sykehjem gjør deg faktisk ikke kapabel til å være utenriksminister, helseminister eller finansminister. Vi bør faktisk kreve av våre ministere at de har kompetanse, kunnskap, og en faktisk utdanning på ræva for å kunne være minister. Det handler om å kunne treffe RIKTIGE valg, ikke bare POLITISKE valg. Vi ser av politiske valg at folk går til grunne fordi kunnskapen til politikerne er ekstremt lav, og politisk farge er det som teller. Vi kan ikke ha totalt inkompetente mennesker løpe rundt å bestemme over befolkningen, det må vi slutte med.
EN venninne skrev så fint på sin facebook om ventesorg. Den sorgen man føler mens man venter at noen man har kjær skal dø. Denne typen sorg er veldig tabu for mange, og det er vanskelig å sette ord på følelsene man har i denne ventetiden. Sorgen kommer i bølger, og man venter på det uungåelige. Man stålsetter seg ene øyeblikket, så slapper man av i det andre. Når personen er borte skulle man nesten tro man var «ferdig å sørge», men da kommer sorgen tilbake, i større skala enn før. For men den sorgen kommer en skam. Skammen over at man er lettet, nå kan man slappe av, for den tiden man stod i helspenn og ventet er over. Noen føler kanskje man «endelig er ferdig». Så kommer skammen sakte sigende. For du skal jo ikke være lettet. Ikke sant?
Jeg har selv kjent på sorg flere ganger. Nå nettopp har en av mine nærmeste er gått bort. Forholdsvis ung, men sliten etter årevis med kreft, og fikk endelig fred fra både smerter, fortvilelsen, og ikke minst angsten. Sakte visnet hun hen, bort i intet. Jeg var det i jula og så skyggen av den formidable kvinnen hun hadde vært. Hun minnet meg litt om syvende far i huset, lett som en fjær, liten og fortapt som en fugleunge. Den satans kreften! Kreft er en sykdom som ikke bare tar fra oss våre kjære, men også en form for langdryg sorg mens vi sakte ser livet ebbe ut av en sliten kropp. Vi har alle vært i en delvis sorg i lang tid. Helt siden den første diagnosen ble satt. Skremmende, uforståelig. Og ikke minst det at man ikke vet når veien slutter.
Sorg er komplisert, og varierer veldig fra person til person. Både hva vi tenker og føler, men også hvordan man takler sorgen. Noen stålsetter seg og er «stoisk», andre er våte vrak med tårer som kunne slukke alle verdens branner. Så har vi de som drukner sorgen, og de som blir sinte av den. Vi sørger forskjellig, vi reagerer forskjellig.
Ventesorg, den tiden vi venter med den som er syk. Ventesorg er den sorgen man har mens man venter, og mentalt skal stålsette seg det uunngåelige. Man ofte er sliten, sint og rastløst, men også bunnløst fortvilet. For man vet at det kanskje snart er over. Men aldri når. Den ligger og vibrerer i kroppen, mens man forsøker holde den stagge. Man fokuserer på andre ting imens, bekymringene for den som er syk. Er hun redd, har hun smerter. Hva med dødsangst? Spørsmål om hun vet man er der for henne, og om de husker at de faktisk hadde besøk. Er de bevisste når de dør? Ventesorgen er sorgen man tenker, kanskje håper, tar brodden fra den absolutte sorgen den dagen personen er borte. Når man nesten har sørget ferdig før vedkommende dør, og såret er nesten grodd. Så får man døra i trynet når sorgen på nytt kommer, som en orkan mot en, når vedkommende faktisk dør fra oss. På ordentlig.
Vi må tørre snakke mer om ventesorg.
Den rosa elefanten i rommen: Lettelsen! Mange som har opplevd ventesorg vil også oppleve denne lettelse når sin kjære endelig dør. Det er fordi man har fulgt vedkommende i lang tid, og kanskje er dette en prosess som har gått over år. Fordi man vet jo at man liksom skal være nesten ferdigsørget, mange forventer det nesten av seg selv og sine. Man skal være ferdig med den tyngste tiden, SAMMEN med den døde. Så er det full fart tilbake med forskjellige følelser som lettelse, det som tynget en når man satt ved sykesenga i så lang tid; den er borte. Man føler det som en bør er blitt borte fra skuldrene sine. Og da kommer skammen sigende. Er det lov å føle lettelse? Hva om jeg ikke gjorde nok, eller var der nok? Hva vil andre si om jeg smiler nå? Kanskje jeg slår av en morsomhet. Man skammer seg fordi man er lettet. Fordi man er lettet over at noen er død. Lettet over å slippe å se smertene, fortvilelsen, redselen, og at man bare er et menneske som ikke klarer sloss for den man er glad i slik at de blir friske. Det at man ikke kunne gjøre vann til vin, eller gi noen en ny sjanse. Fordi vi er kun mennesker. Det er da skammen ofte kommer sigende. Jeg har kjent på det, og vet at det er ikke mye man kan gjøre. Kreften, eller annen sykdom, tar det den tar, uansett hvor mye man sloss mot den.
Sorgen og gleden er et viktig tospann. Sorgen og tapet man føler er bunnløst, men gleden over livet og det man hadde er himmelhøyt. For de to ytterpunktene bærer et liv. De to ytterpunktene er nerven i det å leve. Du skal ta vare på gleden, også i sorgen. Uten sorgen ville man aldri kjent på gleden. Man ville ikke visst forskjellen. Gleden er minner, følelser, solskinn. Ventesorg et verdifullt onde, mens lettelsen er et viktig verktøy for å tørre leve videre. De holder hverandre i et kraftfullt grep der de begge gir og tar. Døyver de smerten den dagen hun er borte? Kanskje. Vil sorgen avta fortere? Kanskje ikke. Men livet venter ikke på noen, og ventesorgen kan kanskje ha gjort overgangen til å leve igjen for de som sitter igjen noe lettere. Vi må alle på en eller annen måte avslutte sorgprosessen og gå videre, for verden stopper ikke opp mens vi sørger. Verden går videre, og det gjør vi levende også, en dag. Kanskje ikke nå, men kanskje i morgen eller neste uke.
Til alle som nikker velvitende og kanskje kjenner seg igjen i denne; Husk, Det er ikke skammelig å være lettet over at sine kjære ikke lenger føler smerte, sorg, angst eller fortvilelse. Kjenn heller på sorgen, gråt deg gjennom den, og smil av minnene. Slå av den spøken du har lyst å dra.
Vi må ha like stort fokus på ventesorg, som vi har sorgen. Samtidig er det viktig at man i sorgprosessen også anerkjenner at lettelsen er en del av ventesorgen, og at den ikke er negativ. Sorgen i seg selv er ikke farlig, lettelsen er ikke skammelig. De er begge naturlige deler av en lang sorgprosess.
Hun frøs. Det var bitende kaldt der hun gikk gjennom de kaotiske førjulsgatene. Alle stresset rundt for å handle til jul. Bæreposer, gaveesker, budbiler overalt. Det var nesten ikke noen steder hun kunne stikke seg bort på, for å kunne stå i fred et øyeblikk. Et pusterom i denne travelheten rundt henne. Datoen viste 23.desember, og det var bare timer til alle menneskene i Norge skulle ikle seg si fineste stas, feire jul sammen med venner og familie. Det var en høytid hvor man omga seg med kjærlighet og varme. Og all den gode maten som plakatene viste.
Hun visste at det snart var tid for julegrøt hos familien hennes. Mandelen i grøten, og den som fant den ville få marsipangrisen. Det hadde vært en familietradisjon siden hun var liten. Hennes mor stod alltid der klar med ekstra marsipangriser, slik at alle barna skulle få trøstepremier når de ikke vant. Og kanskje vanket det ekstra mandel for synsskyld. Restene av grøten ble satt til kjølings i spisskammerset slik at den kunne blandes med kremen i morgen. Riskrem etter ribbe og pinnekjøttet var en tradisjon. Om hun lukket øynene kunne hun nesten kjenne luktene av maten, og varmen fra peisen der hun stod. Lydene fra alle rundt forsvant fra henne et øyeblikk, og hun kunne nesten føle atmosfæren hjemme hos mor og far, alle pakkene og det store juletreet med alle lysene og kulene. Pynten man hadde laget som barn. Hun smilte.
«Flytt deg!» hun bråvåknet og innså hun stod i veien for handlende under en varmepumpe på Oslo City. Matlukta kom fra restauranten på The Hub, det nye fancy hotellet til Stordalen på andre siden av lyskrysset. Hun gikk ut i kulda igjen. Iskald langt inn i sjelen. Hun måtte slutte å drømme seg bort. Hun hadde så mye å gjøre, ikke sant. Det var steder hun måtte være. Hun gikk med hurtige skritt opp Karl Johan, under de fantastiske julelysene. Overalt stod det personer som trengte noe: «har du en femmer eller en tier å avse?» , det var så mange som tagg på gata for tiden. Spesielt nå før jul. Hun følte med dem. Bare nikket til dem der hun gikk forbi i kulda. Vinddraget i lufta gjorde det råere og kaldere, og hun dro lua ned over ørene, og trakk den dunjakken tettere om den spinkle kroppen.
Oppe ved julemarkedet i spikersuppa stoppet hun, og så seg rundt. Hvor var han? Hun hadde lovet å møte han her, og han var da alltid tidsnok. Tid var viktig for henne, og hun var alltid på stedet hvor man avtalte å være. På klokkeslettet. Hun gikk hvileløst rundt i ring, mens hun så på menneskene som smilte og lo rundt henne. Det luktet kaffe, gløgg og smultringer. Hun irriterte seg, stakk henda i lommene for å varme dem litt. Lommeboka lå trygt der ennå, tenkte hun. Det var jo så lett å bli frastjålet sånt nå i folkemengden. En svak plystrelyd fanget oppmerksomheten hennes, og hun snudde seg. Han kom gående mot henne med faste skritt. Hun smilte. Endelig. Så tok hun han i armen og gikk ned mot rådhuset. Hun kjente lykke. De skulle gå å kose seg, og feire kvelden før kvelden.
Politiloggen for Oslo Politiet. Julaften morgen fant politiet en ung kvinne midt i tjueårene død bak Rådhuset. Det antas å være en overdose, men hun vil obduseres for å fastslå at det ikke er forekommet noe kriminelt. Pårørende er varslet.
Ja, ikke å forstå at jeg synes livet er dritt, men det handler om magen min. Noen synes sikkert dette er et merkelig, og kanskje ekkelt innlegg. Saken er at å bæsje er faktisk verdens naturligste ting. Vi skal kunne snakke om vagina, penis, prostata, pupper og sex, men ikke dritt? Bæsj er kroppen som kvitter seg med avfall, og fordøyet mat. Det er en naturlig del av kroppens funksjoner, men det skal så lite til før det er et helvete!
Å gå på do for meg er en rar greie. Normalt er vel å gå på do en til to ganger om dagen, og da for å slippe en kabel eller to. De fleste klarer dette uten problemer, men for meg er det en seier om jeg får drite mer enn to ganger i uka. Når jeg endelig kommer meg på do så er det nesten seiersdans på badet, og det er ikke fritt for at badevekta er sjekket både før og etter. Seieren er stor når du endelig har kvitta deg med ca en kilo dritt. Problemet med slike solide dumpinger er både hemoroider og tet toalett. Dessverre får man ikke grunnstønad til kjøp av avløpsåpner eller rørleggertjenester, og det går litt mudin og plumbo her i huset, for å si det sånn. Det er litt festlig når mannen min sitter smilende i stua når jeg kommer ut av dassen med jubelhyl, og spør ” Åja, du fikk endelig skjite?”. Neste er vel å si som vi sier til bikkja; “SÅ FLINK!”
IBS eller irritabel tarm Jeg har IBS, noe som gjør meg veldig sensitiv for mange matvaretyper, og jeg hovner ofte opp imagen så jeg ser høygravid ut. Luftsmerter, fordøyelsesbesvær, forstoppelser og diare er helt vanlig. fordøyelsesbesvær, forstoppelser og diare er helt vanlig.
Mange med IBS holder seg unna visse matvarer; melkeprodukter, kaffe og te, frukttyper, typer mel, etc Ja du får en hel liste fra gastro-spesialisten om hva du bør og ikke bør spise for å lindre symptomene. Dessverre for meg har jeg kraftige matallergier og matintoleranse; Jeg tåler ikke fisk, skalldyr, enkelte typer nøtter og hvitløk. Disse er faktisk dødelig for meg. Så er det laktose som er melkesukker, som gjør at jeg vrir meg i smerter og klarer ikke fungere. Hvete er også noe jeg sliter veldig med, så jeg må bake egne brød med rug, spelt og havre for å slippe unna oppblåsthet, magesmerter og injeksjoner med Buscopan. Det er vanskelig å si nøyaktig årsak til at noen har IBS, men det antas at det er reaksjon på visse typer karbohydrater i maten. Kan også være udiagnostisert gluten/laktoseintoleranse, dog dette er for legene å sjekke, ikke bare noe vi antar å ha.
Jeg har fått slanger opp og ned Joda, for å sjekke hvorfor man har det sånn så har jeg både svelget slange, og fått en opp i rassen. Begge er veldig heslig, og til tider vondt. Så jeg fikk god dose smertestillende og var en vandrende zombie etter colonoskopien. Legene fant heldigvis hverken kreft, infeksjoner eller andre skumle sykdommer, så da kan man slå seg til ro om det er «bare irritert tarm syndrom»
Heldigvis er det jo ikke dødelig. Jeg går på do ca to ganger i uken, noe som gjør at jeg også «lagrer» bæsjen i tarmene. Det er faktisk slik at jeg har avlyst besøk eller festligheter fordi jeg ser ut som en dårlig pakka kjøttdeig (Du vet sånne som ligger i rull i kjøttdisken) . Og hvem ønsker være deltagende på festligheter når du vet folk klør etter å spørre deg om når du har termin?? For ikke å snakke om at du er så full av dritt at du er redd for at den kaffekoppen eller det glasset med vin skal gjøre at du spurter på do, og så tetter igjen hele avløpet hos den som har invitert til party? Det har skjedd, og det er faen så flaut. Er nesten så man bør gå med en liten flaske med avløpsåpner i håndveska, ikke sant?
Vel, det er ikke dødelig, det er bare rett og slett dritt!
Hva med å spørre kvinner hva de liker eller ønsker seg .
Hva med å innse at menn som KJENNER kona si faktisk VET hva de ønsker seg til jul!!
Jeg er så drita lei idiotartikler som fordummer menn!
Menn og gutter: Spør hva hun ønsker seg!
Svarer hun vagt eller «ingenting» , så bruk huet. Tenk etter! Vær observant! «Ingenting» er bullshit, for det er kanskje et klesplagg, en ring, et smykke, en parfyme som hun ikke har råd til.
Eller et spesielt maleri, bilde, teppe eller kanskje en deilig badekåpe
Det er alltid noe.
Dere vet det, jeg vet det, og VG har ikke peiling!! Sånn mine tanker om det som presenteres av forslag.
Med mindre enn at du VET spesifikt at dette ønsker hun seg, så styr unna, fordi:
Sminke – du er ikke fin nok. Du har ikke rette gløden, øyeformen.
Makeup fikser biffen.
Undertøy – jeg er drittlei av at du ikke er sexy nok. Jeg ønsker kjøpe en gave til deg, som egentlig er eyecandy for meg.
Salatbestikk – Du lager ikke nok/god nok mat. Hint hint , kanskje du burde spise mer salater..// (sleng ved en kjøkkenvekt eller smart badevekt, så er det max tydelig)
Joggesko – Du er blitt noe dryg over ræva. På tide å komme seg ut av sofaen…./
Kosedress – Du trener for mye, er for skrinn. Eller kanskje han synes du er for mye på farta/
På tide å roe ned og kose deg hjemme.
Steamer/strykejern – Hint!! Du finnes ikke huslig!
Veggur – Du er alltid for sent ute, og det irriterer meg! Stor nok klokke så du får låvedøra i gir litt tidligere, så du kommer tidsnok til avtalene
Ansiktsmaske for sliten hud – du ser for jævlig ut!
Parfyme; du lukter !!!!
Vel, dersom hun FAKTISK ønsker seg dette, og har sagt det; da er det en helt annen sak.
Kjære medier. Med høsten kommer deres inngripen og snoking i folks økonomi.
Jeg bryr meg ikke hva KG Andersen, Petter Stordalen og KI Røkke tjener, . Like lite interesserer det meg hvem i min aldersgruppe, eller på mitt postnummer som tjener mest. Dette er uærlig, uverdig og til ingen allmenn interesse!
Hva skal man med denne informasjonen? Velge venner? Finne en partner? Eller er det bare for å slarve? Folk tjener penger, taper penger, og har lån! Det er livet.
Hvert år ser jeg at folk har søkt meg opp, og det er noe jeg ikke synes noe om, fordi det er en inngripen i mitt private liv. Min økonomi er ikke hemmelig, jeg er nå ufør, og har 17075kr i måneden brutto (så vet du det!) Likevel synes jeg det er urovekkende at folk søker opp meg i skattelistene.
Medienes fokus på hvem som tjener hva, hvem som har mest penger på bok både nasjonalt og lokalt gir meg en kvalmende følelse, og jeg mener det er UETISK!
