Hvor langt skal man godta at trakasseringen går?

De fleste av oss har barn eller kjenner barn i vår nærhet som har vært ertet på et eller annet tidspunkt.
Noen har faktisk barn som mobbes og trakasseres, og disse barna er vi enig om at de skal vernes om.

Men når barn og unge hetses på nett av voksne, fordi de er engasjerte, da er det som en bryter som slås av; Den bryteren som kalles sunt folkevett.
Vi er alle klar over hvordan både gamle gubber, og kvinner, hetser Gretha Thunberg, og den med rammest hest er Kari Jaquesson.

Hvem er egentlig Kari Jaquesson, bortsett fra at hun trente folk via tv-skjermen på 90 tallet, og var med på å trene folk på TrimTram i Oslo, også på 90-tallet?
Av en eller annen grunn er hun blitt sjefshetseren for alt som går i to sko og som har en mening, eller bare eksisterer.
Hetsen hennes av Gretha Thungberg går ikke bare på at jenta er “et barn”, men hun er åpenbart i følge Kari et stygt barn. Så her går en voksen kvinne, og Kvinnegruppe Ottarmedlem, ut og kommenterer en 16 årings UTSEENDE. Jeg hadde forventet slik av en pre-pubertal guttunge som er dødsforelska og skal tøffe seg, men ikke en voksen kvinne på godt over 50.

Det er ikke første gang Kari kritiserer eller er grusom i kjeften mot unge kvinner; Det var hun også på et parolemøte for Kvinnedagen for en del år siden, hvo hun regel rett gav unge kvinner beskjed om å suge kuk hele dagen og se om de ikke ble slitne. Jeg tviler på at Kari selv har sugd kuk en hel dag, så hvor sliten man kan bli av det tror jeg ikke hun selv vet.
Jeg kjenner til prostituerte som er dypt uenig med henne, men Kari og hennes like gidder ikke høre på de prostituerte når de forteller hvorfor sexkjøpsloven er farlig for dem, og forhindrer dem i å ha en trygg arbeidsplass.
Ja,nettopp;Arbeidsplass.

Kari har også en agenda mot transkvinner, fordi de i følge henne er opptatt av å vifte med penisen foran unge jenter og barn i damegarderober. Her går hun faktisk så langt at hun henger ut personer som både penisviftere, men også pedofile på jakt etter barn.

I tillegg har vi den pågående hetsen av Thunberg, hennes utseende og at hun er psykisk syk. Ja, for hun har jo asperger. Dette har fått mange til å kommentere at hun er en robot, at jenta ikke evner tenke selv, og at dette er en psykisk lidelse.
Det er så feil. Jeg har selv asperger, og det er ikke en psykisk lidelse. VI er faktisk full oppegående og smarte mennesker som lever normale liv. Vi kan kanskje ha noen OCDer, eller at vi har manglende forståelse for hvordan mellommenneskelige relasjoner foregår. Men vi er hverken dumme, tilbakestående eller psykisk syke. Selv har jeg kjent Kari i 25 år, og snakket mye med henne, både om trening og andre ting. Og ikke en gang har hun påstått jeg var psykisk syk eller tilbakestående. Da jeg påpekte dette til henne på twitter, så ble jeg blokkert.

Så hva er det med Kari Jaquesson?
Godt spørmål. Men skal man anta noen er ustabile og sliter; så er det henne, og ikke unge Gretha som er dypt dedikert til klimasaken.

Jeg har vært forsøkskanin

Som leserne vet, så har jeg slitt i over to år med konstant hodepine, og fått en diagnose som heter Hemicrania Continua.

Forrige uke var det en tur til Trondheim og St Olavs Hospital, slik at jeg fikk teste ut den behandlingen de har som forsøksprosjekt for de som har klasehodepine får være med på.
Her går de inne med en lang nål via kjeven for å lamme nerveknuten bak bihulene med botox.
På sykehuset ble jeg møtt av fantastisk personale, veldig dyktige folk.
I tillegg så var det et par vival, og jeg var rimelig svingstang på vei inn til kirurgen.

Dette skulle være en rett inn og rett ut prosedyre, men denne dama her klarte da få en så massiv smertetopp at jeg ble innlagt over natten med morfin rett i åra. Det var ikke en reaksjon jeg hadde beregnet, og det ble til at vi ble en dag til i Trondheim.
Knut Einar var med hele veien, og satt hos meg til langt ut på kvelden.

Jeg har nå gått og ventet på at dette skal gi resultater, men nei.
Dessverre, ikke noen ennå.
Hvor lang tid det tar for en smertelindring, vet jeg ikke, men jeg har følt det i kjeven, og vært ganske så nummen i venstre siden av hodet. Litt annerledes enn den vanlige bare smerten.
Så kanskje nummenheten er en virkning?
Får håpe den fører med seg mindre smerter på sikt.
Vi håper!

Å stemme handler om mer enn partier

I disse valgtider så er det mange ting å tenke på, både med tanke på hvem man skal stemme på og hvem som passer for deg.
Vi må også huske at i år er det lokalvalg, så hva Erna, Jonas, Audun og Siv måtte si og mene, så handler det om hvem som gjør hva i ditt nærområde.

For meg handler det om de som er villig til å jobbe for at jeg og mine skal få det bedre i dagliglivet, og ja skatter og avgifter på kommunalt nivå, helse og omsorg, utdanning og slikt er uhyre viktig. Og det er ikke sikkert de du stemmer på ved stortingsvalget er de som er best for deg ved lokalvalg.

20.august 2019; 
klokken 14.30 går det følgende tekstmelding fra meg til min mann; «Kom hjem! Ring legen» Jeg er kronisk smertepasient og har en hodepinesykdom som ikke bare er sjelden, men også er av den typen leger og spesialister står maktesløse og ikke vet hva de skal gjøre for smertelindring. Det som fungerer på en annen med min diagnose hjelper ikke nødvendigvis meg.

klokken 16 er jeg innlagt på Akuttmedisinsk døgnenhet med kanyle i armen og morfin intravenøst. Dette fordi det er det eneste de har å tilby av smertelindring for meg som er kronisk syk. Jeg har nå fått beskjed at jeg må bare ta kontakt dersom jeg blir så dårlig igjen, så kan jeg komme direkte dit.
Min hverdag består av smertelindring i stor grad, og det å klare leve med smerter, så dette er et kjærkomment tilbud jeg fikk vite om denne dagen.


Å leve slik gjør at man har en del ting man ikke kan være med på, slik andre er. For det første er jeg uføretrygdet, så inntektene begrenser seg til det minimale. I tillegg er det slik at vi ikke kan reise på lange ferier til utlandet, for hva i alle dager skal vi reise til «syden» for når jeg ofte blir liggende i en seng med store smerter. Hvor jeg rister av smerterier, og så høre folk le og bade i solen utenfor, mens man forsøker forklare en lokal lege (som ikke er så stødig i engelsk) at jeg er smertepasient med en sykdom som krever mye av leger, spesialister og ikke minst; Jeg må på sykehus for å få morfin. Der og da. Det kan ikke vente.
Tar forsikringen dette? Hvem vet.

Hva valget handler om for meg: 
Jo det handler om dem som har jobbet for at vi skal ha et trygt og godt helsevesen, hvor vi tas vare på, også lokalt. Lokalsykehus er essensen i et godt behandlingstilbud, på samme linje som en god fastlegeordning og er god legevaktordning.
Derfor handler valget i år for meg om hvem som ønsker å ha disse tilbudene for innbyggerne, og da faller ikke valget på de som ønsker økt sentralisering av helsetilbudene.
Om jeg hadde måttet reise til AHUS eller andre sykehus i går, ville det blitt både knøvlete og mer vanskelig transportmessig. I tillegg til at veien for min mann hjem ville blitt lengre, med både buss, tog og så buss igjen. Det bare fordi han fulgte meg til legen, og var med videre under innleggelsen.
At jeg får enerom, på grunn av at jeg er var for støy, lys og annet er et pluss. Og det er noe med at mannen min kan ligge i sykesengen og holde rundt meg, mens medisinen får gjøre sin jobb, uten at noen irriterer seg over det, som på et fellesrom.
For meg handler lokalvalget om de som ønsker at vi fortsatt kan ha lokalsykehuset, og som ønsker å jobbe for fullverdige lokale tilbud innen helse og omsorg.
Det handler også om tilbud lokalt, for når man blir syk så står ingen og forteller deg hva du kan få fordi du har krav på dette. Det må man finne ut selv.
Min mann har en fantastisk arbeidsgiver, som uten problemer har latt han gå fra jobben på grunn av meg og min tilstand. Men at han har krav på penger fra det offentlige, var vi ikke klar over før vi ble tipset av andre i samme situasjon. DET er noe det handler om for meg; Informasjon fra det offentlige, også de lokale tjenestene man kan få.
Det handler om at barna til min mann skal få gå på en lokal skole, og ikke skysses bort i busser til en sentralisert storskole. Og at de skal ha gode lærere, gode fritidstilbud i nærheten av der vi bor.
Og at vi har gode samferdseltilbud både i kommunen, men også fylket og inn til byene.

Hvem kan man si takk til?
Det er et svar på dette; Sosialismen. Det er arbeiderpartiet og de andre sosialistiske parti som har jobbet for at vi skal få, og fortsette ha, et fantastisk helsevesen som tar var på de syke i samfunnet. Uavhengig av sosial bakgrunn, økonomi og inntekt. For ikke å snakke om hvor man bor i landet. Jeg vet at der er mange kommuner som ikke har et slik tilbud som Lokalmedisinsk Sykehus i Follo. Mange har ikke fødestuer eller helsesøster, slik at man må reise bort i lang tid for å ha et fødetilbud, og unger blir ikke vaksinert. Det er mange som ikke får hjelp der de er, de må reise milevis, og dagevis for å komme til spesialister og legetimer
Og så har vi ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen, fordi det ikke er tilbud lokalt på de linjene de vil gå på videregående. De er 16 år og må bo milevis fra mamma og pappa.
Ja forskerne som får offentlige støtteordninger, bestemt av våre sosialistiske politikere, som i første omgang, som derfor kan forske på sykdommer, behandlingsformer og mye mer.
Så Arbeiderpartiet, Sv, Sp og Rødt er de som jobber for de lokale etter hva jeg har sett. For resten er på sentraliseringsbåten, som ønsker å samle alt på ett sted. Da snakker jeg om de som ikke ser at Norge er langt, stort, spredt befolket, og at alle trengs for å være et samfunn. Også de som bor på den ytterste nøgne ø, eller i byen, uavhengig om de er friske eller syke. «På NAV» eller i arbeid.

Så til sosialistene vil jeg si:
TAKK!
Dere gjør en fantastisk jobb med å søke å bevare det lokale tilbudet, innen helse, omsorg, skole og arbeid.

Hvem stemmer du på?
Hva er viktig for deg?

Nann

Hvordan går det med deg?

 

Det er innebygget i folkesjela å spørre folk man kjenner om hvordan det går med dem når man møtes:
Hvordan går det med deg?
Hvordan har du det?
Men egentlig er det vel ingen som ønsker en utredning på hvordan det FAKTISK går med den man møter. Det er en generell høflighetsfrase på lik linje med alt annet generelt pisspreik man lirer av seg der man egentlig haster av gårde gjennom livet.
Det er mange som sliter med samlivsbrudd, familiefeider, krangling om hvor gjerdet skal stå mellom oss og naboen, for ikke å snakke om de som er syke eller er pårørende for syke. Kommer man inn på slike tema, så penses samtalen over på noe annet. Noe mindre personlig og skremmende. Det er ikke nødvendigvis slik at motparten ikke har ønske om å høre hvordan det faktisk går med deg. Det er bare ekstremt skremmende for noen å forholde seg til disse dypt personlige tingene.
Ofte lyttes det med halvt øre, og når du slutter å snakke så kommer det «God bedring da», og så legger man samtalen til noe annet, mer lystig.
Jeg har full forståelse for dette, og det er nok slik vi er skrudd sammen. For vårt spørsmål om «hvordan går det med deg?» er en ryggmargsrefleks, og mange av oss har sikkert ønske om å bite av oss tungen i det samme det glapp over leppene. For hos mange er det ikke et ønske om å høre sykdomshistorien din, eller hvordan det ligger an i skilsmissen.

En ting som gjør meg oppgitt der folk haster av sted, og samtidig spør hvordan det går, er disse som kommer med endeløse forslag til hvordan du bør gjøre det om du faktisk ikke har det så bra.
Som kronisk syk selv har jeg møtt en del slike, som ikke har min diagnose. Ei heller vet hva det er snakk om, men gud bedre så mange tips de har.
Du må gjøre «sånn». 2 Har du prøvd å gjøre dette, eller denne behandlingen.
3. «Jeg er ikke lege men……» 4. «Jeg bruker alltid å …»
Er du genuint opptatt av personen du spør om hvordan denne har det, så holder man kjeft, lar personen snakke og ikke overøser de med haugevis av tomme råd, forkledd som spørsmål. Vi er faktisk ALLE like ille der, og jeg har tatt meg i det mange ganger, å komme uoppfordret med råd eller tips, uten av vedkommende har spurt om det. Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å lytte, høre hva de har å si, og gi råd dersom jeg blir spurt.
Dette med å bombardere folk med råd, tips, overlegne spørsmål som egentlig er ganske «fordummende», er også en del av folkesjela. Kanskje fordi vi gjerne vil hjelpe, men også fordi vi forsøker kutte av vedkommendes utredning om hvordan denne har det. Vi vil fort til avslutningen, så vi kan si hadet og løpe videre i vårt stressende liv.

Dagen i dag tippet over i Juli og mange går mot en generelt roligere sommermåned, med sene kvelder, lyse netter og ikke minst koselige sammenkomster med vin i glasset. Som alltid når man har vin i glasset og sitter ned og skravler, så kommer det «hvordan går det med deg?»
Det kan komme mange betroelser over det glasset med vin, og tunga sitter kanskje løsere enn ellers, men vi snakker mer sammen når vi senker skuldrene. Mye er nok svada og høfligheter, men det er også mange som snakker om det som ligger dem på hjertet.
Jeg selv elsker å snakke med mennesker, spørre hvordan de har det, og jeg både snakker med, trøster, gir en klem, og ikke minst; er lyttende til de som vil snakke.
Det er viktig for meg å ikke fremstå som allvitende dommer, eller en søppelbøtte for den del, og jeg mener det er stor forskjell på det å bry seg om og bry seg med. Generelt sett bryr jeg meg OM mennesker i min omkrets.
Jeg liker ikke sladder eller baksnakking, det sier jeg ifra om. Noe jeg er tydelig på er at jeg legger meg ikke opp i dine feider, for de er ikke mine. Men jeg lytter.

Over til det glasset med noe godt i, som samtalen deles en varm sommerkveld.
Vinen er nok god, for jeg er i hvert fall sær på vin
Samtalen flyter, og så er vi over på «hvordan går det med deg?» eller «hvordan er helsen?»
Men vil vi egentlig høre om det?
Er vi egentlig interessert i hvordan det går?
Personlig mener jeg at man ikke skal spørre om noe om man ikke ønsker vite svaret.

Om jeg spør deg hvordan du har det, eller hvordan det går, så er det fordi jeg er genuint opptatt av hvordan du faktisk har det.
Jeg spør fordi jeg har omsorg for deg.
Jeg spør fordi jeg vil vite at du har det bra.
Når du er ferdig med å lette hjertet og sjelen din, så spør jeg om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe.
Sier du nei, er det greit.
Er det noe du vil jeg skal gjøre, så skal jeg i hvert fall forsøke.

TIPS:
For dere som gjerne deler en sen sommerkveld og praten går: Om du spør noen om hvordan de har det; stå i det når svaret kommer. Lytt! Vær tilstede. Ofte er det ikke mer enn det.
Ha en god sommer.

Sex selger

Sex Selger, uavhengig av grunnen til nakenbilder!

«Look at that body. Vengance over her ex”. Jeg vet ikke hvor mange ganger opp igjennom årene jeg har lest om kjendiskvinner som kles seg naken eller halvnaken, og det er hevn over eksen.  Kardashiandamene, sangerinner, ja til og med Jennifer Aniston var naken på et cover.
Det handler om å eksponere sex, sin sexy kropp og vise hva man har, og gjerne rett etter et brudd.
Et «Se hva du har gått glipp av flagg», med påfølgende «jeg er så dampende sexy at du aldri finner noe bedre».

Jeg har flere venninner i både inn og utland, noen skuespillere, og noen modeller. De har alle vært mer eller mindre avkledd, og kanskje var det slutt med typen da bildene ble tatt.
Flere av disse hadde selv slått opp med typen, andre igjen ville tatt de bildene uavhengig om de var i forhold eller ikke, fordi det fikk DEM til å føle seg bedre. Men overskriftene i alle sladdermagasinene og avisene er det samme « HEVN over eksen».
Saken er at det hadde ikke noe å si.

Hevn over hevnporno og et kjedelig liv.
I de senere år har bloggere og ukjente kvinner også tatt slike bilder. Ofte etter at de har vært gjenstand for hevnporno i sosiale medier. Det er da en hevn fra deres side å ta utfordrende og sexy bilder slike at bildene som ble spredd skal miste sin status som spennende og tabu.
Mange som intervjues om dette sier det handler om hevn og kontroll. Kontroll over at de selv har vært med på situasjonen og har bestemt selv hva som skal vises og ikke. Og hevn fordi nå får de noe annet å snakke om.
Jeg har også møtt unge kvinner som grunnet et meget religiøst og sosialt kontrollert liv har valgt å gå denne veien, og hun ene var stripper i lang tid. Det handlet om å bryte ut av den sosiale kontrollen de tidligere har vært inn under.
En av de jeg kjenner i USA, er pornoskuespillerinne og hun kom fra en meget rik familie, hvor hun kunne gjøre hva hun ville. Hun kjedet seg, så nakenbilder og porno ble hennes «fristed», som hun kalte det. En av hennes kommentarer var at hun alltids kunne begynt å bruke dop, men for henne var det ikke spennende nok. Hun får kick av filmene sine.
Det ble ikke akseptert av familien, og hun er å betrakte som familiens sorte får.
Jeg har hatt mange samtaler både med henne og mange andre jeg har møtt som har tatt både pene bilder og pornografiske bilder, og det som går igjen er faktisk det at man ønsker oppmerksomhet.
En positiv forsterkning av deres utseende. Enten det er fordi de ble dumpa, var single, sosialt kontrollert eller kjedet seg.
Vi kan ikke stikke under en stol at alle som tar sexy halvnakne bilder, enten det er Per Heimly eller en venninne som gjør det; Så er det for ens egen selvfølelse, følelse av «Fy faen så sexy jeg er»

Jeg har selv vært modell for halvnakenbilder.
Men helt ærlig, hvorfor velger man å kle seg naken på foto?
Har det egentlig noe med hevn å gjøre?
Jeg kan kun snakke ut fra egen erfaring og hvorfor jeg valgte det: en kompis som var fotograf tok mange råtøffe bilder av meg fra 2002-2008.
Dritkule, både med og delvis uten klær. Ingen var pornografiske, eller «tacky», men tøffe og sexy, og ofte i bikini.
Hvorfor? Fordi jeg hadde en meget veldreid kropp etter år i treningsstudio, som jeg mer enn gjerne følte var helt innenfor å vise frem. Jeg stod på scenen under konkurranser i badedrakt og bikini de årene jeg drev med fitness, og så ikke at det var så veldig store forskjellen.
Men jeg har ALDRI posert kliss naken og vist hverken pupper eller mus. Det skulle være tildekket! Enkelt og greit!
Det var jo selvsagt mye oppmerksomhet man fikk over bildene, i både positiv og negativ forstand.
For det meste positiv.
Man skal være tøff nok til å tåle de negative effektene også;
Jeg har, uten tvil, gått glipp av jobb grunnet disse bildene. Hvem vil ansette en bimbo som kler seg halvnaken på bilder, poserer sexy osv? Har disse damene noe i hodet?
Jeg har fått slengt mye etter meg på grunn av bildene, som han som var så skuffet over at jeg var så stygg i virkeligheten, for jeg var jo så deilig på bilder.
Jeg har blitt overfalt og forsøkt voldtatt på grunn av bildene. Det var fordi vedkommende tenkte at siden jeg tok slike bilder, så var det da fritt frem å ta for seg.  Saken ente med anmeldelse av meg, fordi jeg slo fyren i bakken, men det er en annen sak.
For ikke å snakke om de gangene man i møte med klienter har fått servert kommentarer om bildene, som er ti år gamle. Men det henger med videre i livet, spesielt om man tørr å stikke seg frem på andre måter; politisk, business eller bare har høylytte meninger.

Sex selger!
Det som skremmer meg er at mange av de som velger å ta bilder av denne sort ofte er i forhold som er destruktiv, har kommet ut av et, eller har vært single i lang tid.
Det kan være at man har gjennomgått noe annet i livet, og dette er da en katalysator for å få ut gørra.
Men for mange handler det om å være med på noe moro, noe som er litt på kanten, som spriter opp livet også. Andre gjør det fordi man vet at sex selger; Plater, filmer, teater, eller bare en kjendisstatus. Jo mer nakenhet jo mer oppmerksomhet får man.
I dag er alle opptatt av likes, og at man skal få flere følgere på sosiale medier, fordi man tjener penger på det; Eller tjener noe i hvert fall.
Ungpikeidoler, bloggere, popstjerner og filmstjerner langt oppe i 50-60 åra velger å la seg avbilde minimalt kledd og i sexy positurer. Fordi det selger!
Jeg tenker som så at neste gang media skal fremstille en kjent person, eller ukjent person naken og med «revenge» mot det ene eller andre; Så spør kritiske spørsmål; Hvorfor gjør du egentlig dette? For i bunn og grunn handler det om å føle seg bra og sexy. For sin egen del.
For min del handlet det om å få uttelling i form av oppmerksomhet etter 20 timer uka i treningsstudio over mange mange år. Jeg kan i hvert fall sitte på gamlehjem og drømme om den gangen jeg var ung, veldreid og sexy, og jeg har bildene som kan bevise det.

Hva er DIN grunn?

Nann

Høstens viktigste konsert, kommer du?

I går kom pressemeldingen fra koret, og den har gått ut til aviser i våre lokalområder.

«Velkommen til høstens viktigste konsert.

I disse tider er det mye på tapetet rundt om på konsertarenaer i landet, men høstens viktigste konsert finner sted på Kolben Kulturhus nå den 3. november; På Grensen til Allsang med korgruppen Wicked Rock Circus, som består at en miks av dyktige musikere, med årelang erfaring fra norske konsertscener, og amatører som aldri har stått på en scene før.

Konserten vil presentere et potpurri av kjente låter fra skandinaviske artister, som blant annet Gasoline, Roxette, ABBA, Stage Dolls, og CC Cowboys.

Dette kan sies å være høstens viktigste konsert, fordi inntekt for konserten går nemlig til Kreftforeningen og Sykehusklovnene. Dette er to ideelle organisasjoner som fortjener, og trenger, all den støtte de kan få.

Ildsjelen, Morten Skaug, har satt opp forestillingen 2 ganger før, og har vært primus motor for dette koret som i starten bestod av bare menn. Denne gangen har de klart å få med seg hele tre damer på scenen med dem. Selv om det har vært noen utskiftninger i koret, så består noen av de opprinnelige medlemmene på scenen denne gangen også; Morten selv, Tommy Sand, Raymond Wiig og Knut Einar Evenmo. Denne gangen har de fått med seg Trond Hoff, Elisabeth Bøvold, Elin Mikkelsen og Nann Jovold-Evenmo. I bandet er det flere av medlemmene som har vært med tidligere, og de består av Lasse Bjørn Johansen, Bjarne Torud, Kai Asker og Simon Sigurdson.

Han sier han kunne alltids gjort som så mange andre og startet en innsamlingsaksjon via sosiale medier, men velger heller å invitere til et dundrende sceneshow hvor folk i alle aldre kan komme og synge med på sine allsangfavoritter gjennom tidene. For det er trossalt mye mer moro å delta eller være til stede mens man støtter en god sak.

-«Denne gangen vil også inntektene av konserten går til veldedige organisasjoner og i år har vi valgt å dele overskuddet med Sykehusklovnene, som er en ideell organisasjon som sprer glede hos barn på norske sykehus». Sier Skaug.

Deltagerne i koret gir av sin tid for å støtte sakene og har jobbet nesten et år for å komme i mål med konserten. -«Alle vi har noen vi kjenner som har eller har hatt kreft. Mange av oss kjenner et barn som har vært innlagt på sykehus i land tid. Derfor er det viktig for oss å få være med på å støtte Kreftforeningen og Sykehusklovnene»

Vi lover er kjempeshow den 3. november i Kolben Kulturhus. Og oppfordrer alle til å komme å støtte disse to foreningene sammen med oss.

Wicked Rock Circus»

Kronisk syk eller ikke?

Jeg har en diagnose som heter Hemicrania Continua.
Dette er en kronisk hodepinelidelse, som det ikke finnes noen kur for per dags dato. Ikke blir den forsket noe særlig på heller, fordi det er få som har diagnosen. Der folk flest kan ta en pinex eller paracet for sin hodepine, så finnes det ingen smertestillende som demper min hodepine, og jeg har den 24/7, hele året. 
Det har siste 14 mnd ikke vært en eneste dag jeg ikke har hatt kronisk hodepine. 
Der leger og spesialister spør “på en skala fra 1-10, hvor vondt er det”, så er jeg i mellom 15 og 25 daglig. Det vil si så ekstreme smerter at man ikke klarer fungere normalt. Det går ut over det sosiale, familien, hukommelsen min, og rett og slett påvirker hele livet mitt på mange måter. 

Er ikke du kronisk syk? Joda jeg er faktisk syk. Invalidiserende syk faktisk. Selv om det ikke synes utenpå. Jeg unner ingen mine hodepinesmerter; og håper virkelig ingen andre får samme smerter eller smertenivå. Ikke en gang om jeg hadde en verste fiende. Jeg har en diagnose, og den er fastsatt av intet mindre enn 3 spesialister, og to av dem er Norges fremste å hjernesykdommer og smertetilstander i hjernen. 
Derfor er jeg syk ja, men det betyr ikke at jeg ønsker legge meg ned å dø. Selv om der ikke finnes smertestillende, så prøver jeg fungere så godt jeg kan, når jeg kan. 
Det er ingen andre enn Knut Einar og guttene han som ser meg når jeg er på mitt verste, nemlig flere dager i strekk i sengen, i mørket uten lyder, lys eller noen form for støy som kan påvirke. Når kroppen kollapser så er det lite annet enn morfin som hjelper meg gjennom smertehelvetet. 
Selv om det er konstante smerter så jobber jeg kontinuerlig med å selv forsøke stagge dem. På ren skjer vilje. 
Du ser ikke syk ut! Da lurer jeg på; Hvordan ser ensom er syk ut? Må man halte eller være fordreid av smerter? Eller er det en mal for hvordan man ser syk ut. Som sagt over er det å være syk ikke noe som alltid man viser frem til andre, for det er kun de nærmeste som ser meg, og ser helvete jeg gjennomgår på daglig basis. Jeg flasher det ikke i alle medier og kjører en “se på meg jeg er syk”-front. Jeg velger heller skrive om andre ting, være engasjert når jeg klarer, og være sosial når jeg har mulighet. Jeg biter også tennene sammen i sosiale tilstelninger, og folk tror jeg er helt frisk. Men vi har avlyst mange avtaler med venner og familie, rett og slett fordi det der og da ikke var mulig å gjennomføre noe sosialt pga hodet mitt, og jeg ikke orker sitte neddopet i en krok for å bevise at jeg er dårlig. Jeg har faktisk ikke noe å bevise for noen, og der er ingen som har rett til å se meg på mitt verste! 

Hvordan kan du da synge i kor? Nå er dette noe jeg gjør av og til, ikke hver dag, og kanskje mer nå som det er konsert om 14 dager.
Men smertene er der både når jeg synger og ikke synger. Og jeg øvde ikke med koret hele sommeren fordi jeg lå langflat i sengen eller på sofaen. Koret er eneste grunnet til at jeg klarer mobilisere krefter til å komme meg ut av sengen, huset og å være sammen med andre mennesker. Hver gang jeg har vært på øving, så ender Knut Einar opp som “sykepleier” i et par dager etterpå. Fordi kroppen kollapser grunnet smerter. 
De i koret har sett meg når jeg er grå i trynet av smerter, men likevel sloss meg gjennom “mine låter”, fordi dette er noe som faktisk gir meg glede; Å synge og være sosial med disse spennende og flotte folka. 
Og så er det faktisk til en god sak. For selv om det er lite eller ingen forskning på min diagnose; Så er det mye som skjer på kreftfronten, og mange barn som gledes av Sykehusklovnene rundt om på norske sykehus. Og det er for meg viktig å delta på noe som kan skape nye metoder innen kreftforskningen, samt glede andre som er syk. 

Legene er tydelig på at jeg skal forsøke være sosial. Og jeg er enig. Det handler om å ta de gode stundene og gjøre dem verd å huske. 

Sånn, er dere fornøyd nå? 

Ha en fin dag, og håper alle er friske og raske og slipper bekymre seg for smerter. 

Nann Jovold-Evenmo 

Hvorfor FNYSER folk av Blå sløyfe??

Jeg har vært borti flere som fnyser av Blå Sløyfe, og en venninne sa det samme; «Mange fnyser av blå sløyfe» Til og med menn fnyser av den,
I over 20 år har kvinner hatt rosa sløyfe, og både Cirkle K/Statoil og andre har kjørt inntektsgivende kampanjer til inntekt for rosa sløyfe. Ingen kjører kampanjer for blå sløyfe eller Movember som der kalles. Bortsett fra Kitchen som har Blå Sløyfe kopp 😊
Creds til dem.

I media leser man hele oktober, som er rosa sløyfe-måned om brystkreft, kvinnesak, kvinnehelse og alt som har med kvinner å gjøre.
Men i november er det ganske så stille.
Kanskje et og annet drypp om Blå Sløyfe, som kreftforeningen har klart å få inn en plassering på.

Er det så at vi ikke gidder å snakke om menns helse?

Min egen far var 58 år da han døde, og hans far var også 58 år da han døde. 
Min bestefar døde av lungekreft grunnet sitt arbeid på “malmen” i Narvik, og min far døde nok av diverse medisinske komplikasjoner grunnet sykdom. Han hadde bechtrevs syndrom, sjøgrens syndrom, og hadde hatt flere komplikasjoner som kommer grunnet disse sykdommene. 
Bechtrevs er ifølge Norsk Helseinformatikk IKKE arvelig, men det som har den har alle fått påvist vevstype, kalt HLA-B27. Personlig må jeg si meg uenig, da stor del av farssiden min har bechtrevs syndrom, både menn og kvinner. Derfor finner jeg det vanskelig å tro at dette ikke er noe som går i arv.
Nå er det slik at menn i større grad enn kvinner sliter med psykiske lidelser, hjerteinfarkt, livsstilssykdommer og, ikke minst er det, bare menn kan få Prostatakreft. 

En slektning fikk prostata for en god del år siden, og det var full åpenhet om dette. 
Men det allikevel så tabu at man ikke snakker om det offentlig. 
Så i min brors bryllup, så ble jeg stående med han som hadde hatt kreft, og en annen person, hvorpå jeg spør han som da var under rekonvalesens etter operasjon; 
“Nå, onkel, hvordan går det med stellet? Blir du bra?”
Han smiler og svarer “Joda, stellet har det bra nå, men vi tar jo tiden til hjelp” 
En som overhørte dette kom etterpå bort til meg og sa at det ikke var “Passende å ta opp slike tema”, Jeg svarte at “Nei vel, skal vi fortsette late som om verden er prikkfri? At ingen sykdommer og diagnoser forekommer?” Vedkommende gikk. Både min onkel og tante ristet på hodet over at folk er så sneversynte og ikke tåler å snakke om dette tema. 

Men en ting er sikkert; MENN DØR TIDLIGERE ENN KVINNER:

Jeg forsøkte å finne årsaker til at menn dør tidligere enn kvinner. 
Jeg var inne og tittet på statistikk over de ti mest vanlige dødsårsakene i Norge, og det fant jeg 
1. Hjerteinfarkt.
Her viser det seg at menn i større grad enn kvinner får dette i ung alder. 
Dog etter fylte 80 begynner kvinnene og ta igjen menn, etter fylte 90 er det faktisk flere kvinner enn menn som dør av dette. 
Dog sannsynligheten for at flere kvinner enn menn dør av hjerteinfarkt etter fylte 90 er nok fordi det er flest kvinner i denne aldersgruppen. 
kilde folkehelseinstituttet

Jeg skal hoppe over andre sykdommer på listen fordi det er to andre som utmerker seg når det kommer til menn: 

7 plass er det (2016) selvmord 
Omlag 4,2% av befolkningen begår selvmord, og det er det flere menn enn kvinner som tar selvmord. 
4 ganger så mange menn som kvinner tar selvmord.
Vi kjenner alle noen som har mistet en nær dem til selvmord.
I Norge er selvmord hoved-dødsårsaken for menn mellom 15 og 49 år. 
Rundt 60% av alle selvmord er i aldergruppen under 60 år. 
Blant de med psykiske lidelser er risikoen høyest, i tillegg kommer tap av arbeid, personer med nevrologiske sykdommer, seksuelt misbruk og dårlig selvbilde opp som risikofaktorer. 

10. plassen er (2016) prostatakreft. 
Denne krefttypen får omlag 5100 menn hvert år, og dette er en 4 dobling på de siste 60 årene 
2,3% av den mannlige befolkningen vil få prostatakreft ila livet. 
1 av 10 dør av prostatakreft i EU, og halvparten er over 80 år når de dør. 
I år, 2017, fikk menn endelig blå sløyfe av kreftforeningen, det vil si at alle som kjøper blå sløyfe er med på å støtte opp om forskning på denne sykdommen i Norge. 
I følge kreftforeningen er det ofte tilfeldigheter som fører til at prostatakreft oppdages, og kunnskapen om hvorfor denne sykdommen oppstår er fortsatt uviss. 

Blå Sløyfe og Prostatakreft:
Kreftforeningens Blå Sløyfe aksjon er til inntekt for nettopp prostatakreft.
Pengene går til forskning og opplysningsarbeid om sykdommen, fordi forskere vet fortsatt ikke hva som er grunnen til at så mange menn får denne sykdommen.

Mange menn snakker ikke om sykdommen, fordi prostatakreft er et tabulagt emne, og alle tror det bare hender «eldre menn med inkontinens». Yngre menn snakker i hvert fall ikke om diagnosen, og det er vanskelig å få disse til å sjekke seg hos lege.
«fingern i rumpa? ÅH NEI!» Eller den jeg synes er mest idiotisk «Finger i rompa? Ikke faen, jeg er ikke homo!» Det hjelper ikke være homofob om du dauer av prostatakreft, mener nå jeg.

For å finne ut om en mann har prostatakreft vil man både kunne utføre kliniske tester ved at legen undersøker prostata ved å kjenne på denne via endetarmen. Mange menn synes dette er ubehagelig og utsetter nok sjekken pga dette. 
I tillegg vil man ta blodprøver da Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og måles i blodet. 
I Norge har anbefalingen vært kun PSA-screening for menn med vannlatingssymptomer og/eller med arvelig belastning for prostatakreft.
Men det er fordeler og ulemper ved å ta denne screeningen fordi den kan skape unødvendig redsel da PSA også kan forekomme ved 
-Godartet forstørrelse av prostata
-Betennelse i prostata
-Blærebetennelse
Ved forhøyet PSA og mistanke om prostatakreft må kreftdiagnosen stadfestes gjennom undersøkelser av prostatavevet i mikroskop (histologisk analyse), før behandling iverksettes.
(kilder: Prostatakreftforeningen og kreftforeningen) 
I følge Gøteborgstudien om prostatakreft, så viser det seg at screening hyppigere enn anbefalt er med på å forhindre utbredelse og dødelighet blant menn med denne sykdommen. 

Hvorfor tar jeg opp dette? 
Jeg har sittet og lest på mange forumer, og fulgt debatter på sosiale medier, hvor der er det en gjenganger blant kvinner om at menns sykdommer tas mer alvorlig enn kvinners.
Det er jeg uenig i!
Rosa Sløyfe har vi hatt har vi hatt siden tidlig 90-tall, mens Blå sløyfe ble lansert ført i 2017. I tillegg er det dette med at menn mener Blå Sløyfe aksjonen feminiserer deres problemer. Men gjør vi det? Eller er det bare tabulagt og flaut å prate om?
Oppmerksomheten rundt kvinnesykdommer har vært stor hvor både brystkreftsaken, Sjekk deg – livmorhalskreft har vært fremtredende. I tillegg favoriserer vi kun jentene i vaksinetilbudet mot HPV-. 

Gutter i alderen 12-22 bør få HPV gratis.
Når det gjelder HPV-vaksinen mener jeg bestemt at gutter og unge menn diskrimineres av Norsk Helsepolitikk, og at de ikke ser alvorsgraden i dette. Nå får guttene i en viss alder dette, men mange faller utenom. De som er for gamle til å få den gratis, altså over 15-år.
Gutter burde hatt likt tilbud av denne vaksinen med tanke på spredning av HPV, og kreft i penis og forhud. 
Hvert år får 480 ungdommer kreft grunnet HPV-viruset, og 96 av disse er gutter. 
I tillegg kan dette viruset gi kjønnsvorter, noe som både rammer gutter og jenter. 
Omlag 70% av de som har sex vil få dette viruset i løpet av livet, og 10% vil få kjønnsvorter
Selv om man ikke har symptomer, så kan man spre denne sykdommen til andre, som igjen kan utvikle kjønnsvorter eller kreftsykdommer. 

I tillegg sliter menn med andre problemer som f.eks impotens, som et ekstremt tabubelagt emne som kan forekomme grunnet fysisk eller psykiske problemer. Dette problemet kan også ødelegge ekteskap og samliv, fordi det ikke snakkes om og man ikke finner årsaken til problemet.

VI må slå et slag for menn og menns helse, for vi har ikke råd å miste våre kjære; 
Kreftformer, hjerteinfarkt, eller selvmord skal ikke få lov å ta fra oss de menn vi elsker. 
For det er snakk om våre fedre, ektefeller/samboere, sønner og brødre. 

SKAL DU KJØPE BLÅ SLØYFE? 
DET HAR JEG! 

Hvem har ansvar for din sikkerhet?

På twitter havnet jeg i en lang diskusjonstråd om kvinners trygghet og om menn som stigmatiseres av kvinner. 
Det fikk meg til å undre på hvorvidt vi skal være redd nettroll som sitter og føler seg krenket av kvinner som mener de må ta forhåndsregler når de er ute å går en tur. 

Trusler over nettet.
Flere av kvinnene har mottatt trusler over nettet, og det er noe man bør anmelde med en gang. 
En person som er truende i språket mangler etter min mening både en og ti skruer. men det er et fåtall som er tøff, eller skal vi si idiot nok, til å stå for dette når de møter vedkommende face2face. 
Samtidig er det ikke å stikke under en stol at trusler via nettet er noe som forekommer i stor grad, både av menn og kvinner. Og dette er iht politiet vanskelig å ta tak i, samtidig som det er såpass økende at nesten alle har vært bort i det, på en eller annen måte. De som tas for trusler har en tendens til å skylde på “et par pils, og så tok det av”. Mens andre igjen mener de ikke har gjort noe galt, de har da bare diskutert. Dessverre er det også mange skjulte trusler som forekommer, og dette handler om å “føle seg truet” i like stor grad som at man har konkret blitt utsatt for en trussel. 
Jeg har selv fått min andel trusler, ja til og med drapstrusler, over internett. 
Men jeg går fortsatt ikke rundt og er redd for å bli drept, voldtatt eller skadet av disse. 
Det handler faktisk om å se hvem som er farlig. 

Trusler face2face
Jeg ble overfalt av en tulling på et utested i 2002/2003. Han var trekt opp av en sykelig sjalu kjæreste, som i lang tid hadde påstått at jeg hadde “stjålet” typen hennes. Noe som var pisspreik fra ende til annen. Jeg hadde ikke interesse for fyren i det hele tatt, vi trente sammen. 
Ihvertfall, kvinnen klarer på en fest på gymet å få han så “opptrekt” å sint at han sprang på meg på utestedet senere på kvelden. 
Det ente med at jeg anmeldte han og det ble sak.
Dog under rettsaken ble jeg fortalt av hans forsvarer at dette hadde med en trekant å gjøre, hvorpå jeg veldig tydelig kommenterte at jeg aldri har hatt en trekant, fordi jeg mener sex er mellom to personer som er glade i hverandre. Og dessuten ville jeg ikke tatt i han (anmeldte) med pølseklype engang. 
Jeg mistenkte det var trekantforhold hun (advokaten) mente, men dessverre ordla hun seg som en komplett idiot! 
Fyren ble dømt, og godt er det. 
Trusler face2face er likevel etter min erfaring innen personsikring lite sannsynlig at det vil skje noe annet enn disse truslene. Selvsagt er trusler skremmende mot ens person, og man føler seg ekstremt usikker og redd. Men sannsynligheten for at vedkommende vil gjøre deg noe der og da er liten. 
De som er tilregnelig til å gjøre dette, det er de stille og supersaklige. 
Det er min profesjonelle erfaring. 
Kvinner er faktisk mer tilregnelig til å gå fysisk til angrep på deg under en face2face-situasjon. Hvorfor? Tja, kanskje det handler om å hevde seg, eller at de selv er så redd at de velger gå til angrep. I mitt tidligere yrke var det oftere kvinner som gikk til fysisk angrep, enn menn. 

Stigmatisering av menn. 
Jeg har lenge forsøkt å få både media og politikere til å slutte bruke “MANN” når vi snakker eller skriver o gjerningsperson. Dette fordi det er stigmatiserende å være mann når man hele tiden leser eller hører om voldtekstsmann, overgrepsmannen, voldsmannen, osv. Det er begreper som er negativt assosiert med menn. Og når vi vet at kvinner utfører vold i hjemmet i større grad enn menn, voldtekt av menn også forekommer, overgrep også skjer av kvinner, så er dette et begrep vi må slutte bruke. De to styggeste overgrepssakene i nyere tid er det faktisk mødre som stod for. Ergo er definisjonen overgreps,voldtekts,voldsmann noe vi må fjerne. 

Trenger vi være redd menn? 
Jeg mener nei. Menn er ikke farlig. Menn som gruppe eller enkeltindivider er ikke farlige. Men det er noen som er det. På lik linje med at det er noen kvinner som er farlige. Derfor er det veldig leit at kvinner skal føle at de må ta forholdsregler når de skal ut av døren hjemme. 
Media har også en rolle i dette, fordi de har vært med på å stigmatisere et kjønn som overgripere. Medias rolle er ganske klar, for de har en tendens til å henge seg opp i kjønn når de skriver om vold og voldsutøvere. På linje med at de henger seg ofte opp i etnisitet. 
Vi må huske på at de fleste voldssaker, overgrepssaker og voldtektssaker aldri når mediene og ikke rettssystemet heller; Så hvor vidt det faktisk er menn vi trenger være “redd” kan være en misoppfatning. 
Nå har jeg, som sagt tidligere, jobbet med personsikring. Det vi kaller livvakt. Og det som jeg selv oppdaget her var at kvinner er i større grad voldutøvere. Selv om volden de utfører kanskje ikke alltid er så fysisk skadelig , så er det psykiske elementet til stedet. Kvinner er det værste å jobbe mot når det kommer til vold i hjemmet, vold og trusler mot kjente mennesker, eller i det hele tatt når det er snakk om vold, trusler og overgrep. Fordi kvinner er “snikete” og ofte får fripass fordi de er kvinner. 
En aggressiv mann vil du har større sjanse for å vite hvor du har, men ikke en kvinne. Det er mine erfaringer. 

Er det galt å hevde at kvinner bør ta selvforsvarskurs? 
Noen mener det er slemt å hevde at kvinner må ta selvforsvarskurs. Personlig mener jeg det er slemt å ikke gjøre det, fordi å leve i konstant frykt er ikke et liv verd å leve. Gode selvforsvarskurs vil jobbe med det psykiske også, og gi knagger å henge ting på mentalt, ikke bare hvordan du skal skade overfallspersonen
Som utsatt for overfall selv, så mener jeg bestemt at å gå rundt å være redd er bortkastet tid og energi. Man klarer ikke nyte livet eller glede seg over å bo og leve i et av verdens mest fantastiske land. Derfor burde selvforsvar være obligatorisk for kvinner, og unge kvinner på ungdomsskolen eller videregående skole. 
Jeg tror ikke verden er mer utrygg enn før, men vi har nå tilgang til forskjellige medier vi ikke hadde før i tiden, og da er det lettere å finne informasjon om overgrep, vold og voldtekt. Nyhetene er mer tilgjengelig og skriver om det oftere enn før. Tidligere var dette slik man ikke fikk høre om, men det skjedde. 

Jeg ønsker vi skal slutte stigmatisere menn som overgripere og utysker. 
Jeg ønsker at kvinner skal ta selvforsvarskurs som også jobber med det mentale. 
Jeg ønsker at media skal slutte omtale overgripere, voldtekstforbrytere og voldsutøvere som menn, men heller bruke person. 

Og så ønsker jeg er samfunn hvor man som kvinne, og mann, slipper å være redd. 

Nann Jovold-Evenmo