Kategori: Blogg

I går smalt bomba, Arbederpartiets kronprins har nå falt i unåde etter seksuell trakassering av kolleger og innleiet personal. 
Ikke så mange ukene siden måtte Davy Watne forlate sin stilling i TV2 som følge av seksuell trakassering. 
I sommer blåste det rundt Professor Nils Rune Langeland i Bergen, som har sendt seksuelle meldinger til studenter og oppført seg krenkende over for dem og andre. 

Jeg sitter bare og venter på at andre topper i samfunnet skal falle; både i offentlig og privat næringsliv.
Oh, oboy, those stories I could tell. 

Men det er ikke at disse menn, og kvinner og (for det kommer nok etterhvert det også) faller i kne og folk oppdager deres overtredelser; men det faktum at media har stilt seg til doms overfor alle disse. At Norges BEFOLKNING har valgt å dømme disse. Og ikke minst at ingen i det offentlige rettsvesen går ut å advarer mot uhenging og spredning av hvem som er trakasserer eller overgriper! 
Jeg er rett og slett i sjokk, og har skrevet om det tidligere i min blogg, om hvorvidt det er så lurt å navngi trakasserere. 

Det handler om at “forbryter” har krav på en rettferdig dom! 
I USA og England har der vært menn som er offentlig hengt ut i media for seksuelle trakasseringer, mens her i Norge har vi tidligere vært veldig snille i meida, og ikke gitt rom for å være en offentlig gapestokk. 
En som har utført seksuell trakassering er faktisk en som har brutt loven; Likestillings og Diskrimineringsloven. § 8.Forbud mot trakassering – Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er forbudt.  Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.
Det vil si at vedkommende egentlig skal behandles som en forbryter; 
Politianmeldelse, etterforskning, tiltale, rettssak og så en dommer som skal se på bevisene og hvorvidt vedkommende skal dømmes for ugjerningen.Den Norske Rettsstat skal forhindre overgrep, det vil også si at den skal forhindre at mennesker urettmessig dømmes for antatte anklager. Trond Giske, Davy Wathne og Nils Rune Langeland er IKKE dømt av norsk rett! 

Lynsjestemning og Medias som offentlig gapestokk! 
En ting Trond Giske, Davy Wathne og Nils Rune Langeland har til felles er at de er dømt av den offentlige gapestokken og den norske lynsjemobben! 
De er offentlig uthengt uten av de har vært dømt i Norsk rett, dette i seg selv mener jeg er et overgrep mot dem som “forbrytere”, men også fordi bevisenes stilling ikke er gjennomgått av en dommer. Dette tiltross så er de uthengt av norsk media som forbrytere, predatorer, og de har ( eller vil) miste omdømme, jobben og kanskje sin familie på sikt. 
 Det er ikke media og Norges befolknings rett til å dømme noen uten lov og dom. Her er faktisk klare brudd på et menneskes rett til å få sin sak opp for retten, men det driter vi i for her skal faenskapen henges ut. 
Vi er faktisk kommet tilbake til offentlige gapestokker hvor forbryter kan stå til spott og spe for alle som ønsker se vedkommende. 
I Norge er det media som er gapestokken! 
Den Norske befolkning er en lynsjemobb ala de vi hater å se på filmer som strenger helten opp og skal henge han for en ugjerning, og nekter han en dommer og en jury. 

Vi skal ikke spre rykter om andre; 
Da jeg var liten jente, flyttet vi fra bygda til byen Alta. Og med en mamma som er ødelagt av Norsk helsevesen med utallige feiloperasjoner, og mangel på kompetanse i norsk helsevesen, så var hun sengeliggende store deler av min oppvekst. Dette førte til at flere at de som kom hjem til oss på besøk etter skoletid ikke så henne, for hun lå på rommet. En av disse jentene var tøff nok til å spørre, for ryktene gikk “E mor di alkoholiker?”, Jeg var litt satt ut og svarte at nei, hun var faktisk syk fordi legene har ødelagt henne. 
Jeg husker det ente med at jenta gikk hjem til sine foreldre og fortalte dem at Nann sin mamma var IKKE alkoholiker som de hadde sagt, hun var syk pga legene hadde gjort feil med ryggen hennes. 
Problemet er ikke at jenta spurte om min mamma, problemet er at hennes foreldre og deres omgangskrets forventet at min mor var alkoholiker og snakket om det uten å faktisk gå til kilden.
Det kalles ryktespredning!
Og det er faktisk faen så stygt!
Til syvende og sist er det ungene det går ut over! 
Det er ungene som får høre det, det er ungene som får svi bak foreldrenes rygg, og det er ungene som blir grovt mobbet av foreldre og voksne menneskers ryktespredning og chatter! 
Dette er også en av grunnene til at jeg reagerer på at media og andre kaster seg på denne ryktespredningen, og funderingen om at den og den har vært en seksuell trakasserer, uten at de faktisk er 100% sikker.
De er med på å skape et omdømme for disse personene og deres familier! 

VI er ellers så flinke med å ikke navngi kriminelle; 
Siden vi ellers sladder bilde av anklagede kriminelle. Ja vi sladder til og med Onkel Skrue og David Toska, når det er noe. 
Men Trond Giske, Davy Wathne og Nils Rune Langeland er vi straks ute i media og sprer både navn og bilde av.
Er det lov?
Eller skal jeg spørre; er det OK?! 
Hvorfor får vi ikke stille oss til doms over kriminelle mennesker og får vite hvem den personen som rømte fra Høyrisiko-anstalt er med bilde og signalement? For han er faktisk farlig! 
Trond Giske, Davy Wathne og Nils Rune Langeland er ikke farlig, de er bare heslige fordi de tafser og presser seg på noen som ikke ønsker deres tafsing, likevel henges de ut som forbrytere uten lov og dom.
Mens kriminelle storforbrytere får sladdet ansikt og ikke navngis i pressen.
Det henger ikke på greip!
Er det forskjell mellom de lovbrytere som får sin sak gjennom rettsstaten Norge, og de som ikke blir anmeldt, men uthengt med # Metoo og full medieomtale, uten mulighet til annet enn å legge seg flatere enn gulvteppene, og kanskje bevisene ikke er så sterke, fordi det aldri er prøvd for Norsk rett? 

Jeg undrer. 
Er #Metoo-trenden blitt så enorm at vi driter i lovverket, rettsstaten og retten til å få bevisene belyst.
Er trenden så enorm at vi ikke lenger trenger Norsk rett, Dommer og en jury?
Eller har media tatt på seg rollen som dommer, mens lynsjemobben, det norske folk, er jury? 

Nann Jovold-Evenmo 
TLf 46546485 
epost [email protected]

Norges kvinner har vunnet, uten tvi. Ingen over og ingen under; Norges kvinner har vunnet verdensprisen for krenkelse.
Det er INGEN kvinner i verden som er så flinke til å føle seg krenket som de norske!
Nå trekker du sikkert oppgitt på skuldrene og lurer på hva pokker jeg snakker om, for du er da ikke krenket! Ikke det?

#Whataboutisme og #Metoo:
Hashtaggen Metoo har gått som en farsott gjennom verden, og sablet ned både den ene høytstående mannen etter den andre. Ja til og med Arbeiderpartiets gullgutt Trond Giske er nå offentlig uthengt som seksualforbryter fordi han har begått seksuell trakassering.
Hver gang man forsøker fortelle at menn også utsettes for seksuell trakassering, så får man høre at man bedriver Whataboutisme. En -isme som straks stilner de menn som endelig forsøker komme frem med de overgrep som de ble utsatt for.
Jeg synes det var morsomt da en ekstremfeminist slengte til meg; La mannfolka få sin egen forbanna hasjtagg, så kan de ligge unna  deres tagg.
NEW FLASH! #metoo eies ikke av kvinnene. Den eies ikke av kvinner i det hele tatt.
Det er en hashtagg rike, vakre, hvite kvinner stjal fra Seksuelt misbrukte minoritetsbarn i New York!
Selve hashtaggen er fra 2006, og den som oppretten den var sosialarbeider Tarana Bruke, som forsøkte hjelpe minoritetsbarn, som var ofre for seksuelt misbruk og trafiking.
Og den var deres, helt til vakre, rike, hvite Alyssa Milano og hennes venninner fant ut de skulle gå offentlig ut mot Weinstein og andre som de følte seg trakassert av.
Så krenket for at menn ville bruke #metoo? UP YOURS, BITCH!
Mer om dette her ; http://jovoldevenmo.blogg.no/1512732886_den_dagen_de_stjal_metookampanjen.html

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kvinnesak og likestilling
OMG! Hvor skal jeg starte?
Det er ingen som er så krenket som kvinnesakskvinner. Jeg har nevnt det før, og de er ikke så veldig happy for at jeg tar til motmæle mot dem; fordi jeg som kvinne burde være snill, føyelig og gå i tog med dem.

Jeg merker hver gang jeg snakker om reell likestilling, kjønnsnøytrale ansettelses systemer, og at seksuell trakassering også hender menn; Så sables jeg ned av hersketeknikker kun kvinnesakskvinner mestrer.
Det er en form for nedrakking, mobbing, utfrysning du skal lete på ungdomsskolen for å finne mer av.
Og jeg var ikke sjokkert da jeg oppdager at Kvinnefronten og co faktisk arrangerer egne Hersketeknikk-kurs.

Hver gang jeg påpeker at menn ikke er fienden, får jeg høre at jeg er en kvinnehatende desertør som ikke anser meg som kvinne. Og jeg er da en SKAM for kvinneligheten. Ok jeg har pupper, lår, langt hår, ser rimelig ok ut når jeg gidder, så ukvinnelig er jeg ikke. Skam føler jeg heller ikke overfor å tale mannens sak.
Mer om dette kan du lese her; http://jovoldevenmo.blogg.no/1511780085_hvem_er_du_som_mener_du_kan_tale_mannens_sak.html

Menn får ikke oppmerksomhet for den urett som rammer dem, fordi mediebildet domineres av krenkende kvinner

Ja du leser rett. Menn høres ikke i den offentlige debatten, og om hvorvidt dette er fordi de har høyere terskel for å stå frem som offer, trakassert, underrepresentert i fora, eller rett og slett fordi vi kvinner er så forbanna mye flinkere til å høres; Det vet ikke jeg.
Men det jeg vet av erfaring er; Prøv å sette min mor og hennes fire søstre i ett rom sammen; Så prøver du å gå inn å si noe, og se hvor og om du i det hele tatt noen sinne blir hørt. Jeg kan garantere at desibelnivået er høyere enn 600, og ingen av dem får med seg hva de andre sier heller.

Enkelt forklart; Menn høres ikke i kakofonien av krenkende kvinner!
http://jovoldevenmo.blogg.no/1511611848_hvorfor_hres_ikke_menn_i_den_offentlige_debatten_om_likstilling.html

Få din egen jævla mannedag å gå i tog i:
Joda, dette er faktisk noe jeg beint ut har fått beskjed om, av kvinner, når jeg har påpekt menns rettigheter, og hvorfor jeg ikke feirer 8.mars; Kvinnedagen.
Dette fordi jeg mener likestillingen her i landet har gått for langt. Ja faktisk så langt at menn nå er begynt å bli den som utsettes for trakassering, diskriminering, og som blir hudflettet for alt som er galt i verden.
Du fikk ikke jobben, han var bedre = Patriakatet som har bestemt!
Menn skal inn på kvinners arena med økt fedre-permisjon = Krenkende overfor kvinner som har gått ni måneder med nurket i seg og har derfor større rett til å være hjemme.
Når menn utsettes for vold i nære relasjoner, brukes omsnuingstaktikker og «Ja, men kvinner blir utsatt for den verste volden». Jeg visste faktisk ikke at kvinner sloss for å være den som var mest utsatt.
Så jeg, i ren skjer oppgitthet, har valgt å få med meg et par forkjempere for reell likestilling, fedres rettigheter og ikke minst mannesaksmenn og vil arrangere MANNEDAGEN 2018!
Så kan Matriarkene sitte og ruge på stolen sin, i sitt stille sinne over at mannens verdi blir løftet!

Nå må menn kryssforhøre kvinnen de skal ha sex med!
Det er i Sverige de nå skal trampe igjennom samtykke loven, som sier at mannen skal være helt sikker på at kvinnen vil.
De vil si at kvinnelist og koketterier som har vært en del av sjekkekulturen gjennom århundrer er ikke lengre ok. Nytter ikke lenger vifte med vifta, eller stryke hånden nedover stetten på vinglasset for å vite at man er tagbar. Nå skal det være et høyt og tydelig samtykke, helst foran andre.
Personlig mener jeg dette er en gavepakke til kvinner, for nå kan man drite i utroskap, eller sex med en fremmed, eller kanskje sex for sexen sin del som man plutselig angrer på, eller den kanskje ikke var så bra som man håpet; Nå kan man bare si at jeg «samtykket ikke nok».
Menn må derfor lene seg frem ved bardisken, se henne dypt inn i øynene og BRØLE; «ER DU HELT 100% SIKKER PÅ AT DU VIL KNULLE???»

http://jovoldevenmo.blogg.no/1513768886_er_du_helt_100_sikker_p_at_du_vil_knulle.html

Politisk Ukorrekt
Kvinner er rasende over spillet «politisk ukorrekt» fordi det beskriver voldtekt, overgrep, drap, osv som morsom. Det er da et spill som HETER politisk ukorrekt, og skal være morsomt. Den siste tiden har det vært hyppige debatter i media om hvor vidt Ark og andre som selger dette må trekke det fra hyllene og selvsagt kom det; «Det er krenkende for oss kvinner». Har dere faen ikke nok å gneldre over enn et forbanna spill?
Hva med Monopol? Siden folk flest vet at det er RIKE MENN som eier Karl Johansgate, Bygdø Allé osv, da må du jo faen bli krenket av det også. Siden du er kvinne og føler det krenket.
Eller kanskje Yatzi er krenkende, siden terningen viser 6, som kan da i dobbeltbetydning av en grisete hjerne være SEX!
Hva med disse parodispillene, eller phantomime-spillene? Er ikke de krenkende? Prøv å mime «Ja Vi Elsker» og «Blott en dag» snuppa!
TIPS til mer krenkelse; LUDO! Visste du at ludoen består av et hakekors? Just saying. SÅ er vi sikker på at du er krenket nok!

GOD JUL!

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
Epost [email protected]

Jeg har en venninne som har vært i filmindustrien i Hollywood i mange år. Hun har både vært skuespiller, produsent og manusforfatter. 
I går diskuterte vi videoen til THe Activist Mom, en kristen og ganske så frittalende kvinne fra USA, som tar et oppgjør med #Metoo og alle kvinnene som føler seg forulempet.
Denne damen mener da at når din sjef inviterer deg til sitt hotellrom, og du VELGER gå dit, så er du ikke et offer, men en deltaker i en seksuell plan. For alle vet at ingen blir med noen inn på hotellrommet uten at du faktisk forstår at vedkommende har planer om å ha sex med deg. 
En bedre middag, en hånd på låret, kanskje forsiktig tafsing over puppene, og så går spørsmålet over i “night cap” og gjennomlesing av Manus?
NO WAY JOZE!
Der burde det, i følge Activist mom ringt en bjelle, og ikke de bjellene mellom mannens lår! Men en i bakhuet på kvinnen som da plutselig, 20 år etter følte på at hun var forulempet. 
Denne frittalende kvinnen er veldig tydelig på at #metoo har gått for langt, for nå er det en trend som om og gjør at alle kvinner på en eller annen måte skal føle seg forulempet. Til og med av fremmede. 

Å #metoo’e seg opp i systemet:
Min amerikanske venninne og jeg lo godt av videoen, og siden hun har lang fartstid i dette miljøet, så sier hun at hun ikke kjenner seg igjen. 
Der Ashley Judd er pen, er min venninne SMELLVAKKER.
Der Salma Hayek har sexappeel, er min venninne en sexBOMBE! 
Men hun har aldri spilt på sex, eller kropp, kun sin hjerne. 
Hun dro aldri på disse møtene på hotellrommene. Hun gav klar beskjed at hun er profesjonell, og sex inngår ikke i planene. 
Og dama er da jaggu stinn av gryn og har gjort mye i filmbyen selv om hun ikke gikk til seng med noen, eller #metoo’et over en lav sko. 
Venninnen min er også tydelig på at mange kvinner ligger seg til roller, jobber, for ikke snakke om at de faktisk byr seg frem. 
Og jeg skal være enig. 
Jeg har jobbet med denne gjengen mennesker, jeg bodde i Hollywood, og gud bedre jeg så mange unge (og godt voksne kvinner) stimle sammen og få dåntippen (Som min bestemor brukte si) rundt menn med makt. 
Personlig vet jeg at jeg mistet flere kontrakter for selskapet jeg jobbet i, fordi jeg er 100% profesjonell og steintøff forhandler som IKKE lar meg vippe av pinnen av tullprat.
De kontraktene jeg landet var bunnsolide, og gav firma kredibilitet. Du får ikke jobb blant de største uten å ha integritet. Som en av mine mannlige klienter der borte sa; “If I can just go to a party and not see all those fucking pussies”. Han henviste til alle som prøvde ligge seg oppover, og som ville bruke gullgruva de hadde mellom beina.
Det var min jobb å sørge for at han IKKE ble plaget av disse kvinnene – fordi I’m the bodyguard!

DRR – Ian McKellan. 
Måtte smile litt av denne, for den innehar både en dose sannhet i seg, denne videoen.
Og Ian McKellan, vår alles mest fantastiske Trollmann, som er åpen homofil, og som har vært skuespiller en mannsalder fortalte om da han for mange år siden jobbet med produsenter som fikk bilder av kvinner. 
På noen av kvinnene hadde kvinnene selv skrevet DRR:  
Director’s rights Respected. Alstå ; “Jeg ligger med deg om jeg får jobben”. 
Jeg har undret meg over kvinners dårlige selvtillit, og tenkt at “Stakkars, de føler så dårlig om seg selv”.
Men senere tid, etter at rike, vake hvite kvinner stjal #metoo, så har jeg funnet ut at dette er FEIL! 
Det handler ikke om dårlig selvtillit, det handler om å bevisst bruke pent utseende, pen og veldreiet kropp, og kløkt for å få han på kroken, så man kan presse seg til gode kontrakter. 
Det er faktisk slik at mange kvinner bruker kropp og mus for å komme seg opp og frem, og det er disse kvinnene som ødelegger for andre seriøse kvinner, som ønsker bli ansett og respektert for sin hjerne. 
Dette er noe som har foregått, og foregår ennå, siden 60tallet, og er en vederstyggelighet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Knull meg i knallform: 
Jeg var i finessmiljøet fra 2001-2010, og har sett mye merkelig der også. Møtte fantastisk mange herlige personer, og har både kompiser og venninner i miljøet enda den dag i dag. Men det var et par ting jeg reagerte på, som noen av oss i det stille diskuterte, sånn off the record. 
Det var disse jentene som med viten og vilje rota seg bort i og ble kjærester med den de visste drev med BOL, som hadde KOMPETANSEN på å gjøre dem perfekt på scenen, og som hadde ØKONOMI til å kjøpe dem de beste skoa og de fineste og dyreste BLINKGdraktene til scenen. 
Det var fire som utmerket seg, og de var ram. 
Plutselig var de kjærester med den ene fyren, han fikk de i form, kjøpte drakter, og bling og fikk de opp og frem. Så ble de sammen med en annen, han kjøpte dem pupper så de skulle se mer “feminin ut” på scenen. 
Ja og så var de sammen med en tredjeperson som fikset dem sponsorer så de slapp å tenke på å betale for kosttilskuddet. 
Vi var en del som ristet på hodet, og jeg husker jeg og min coach diskuterte dette ved et par anledninger, for en felles kamerat var en av disse mannfolka som ikke forstod at kvinnfolka brukte han, fordi han kunne levere dama på scenen i tipptopp stand. 
Det ER jo faktisk prostitusjon! 

Et valg! 
Disse jentene som lå seg til deltagelser innen fitness, PÅ lik linje med alle kvinnfolka som VELGER ligge seg til bedre stillinger, de VELGER etter min mening å ligge seg oppover, eller bortover, alt etter mål og mening.
Da nytter det ikke løpe rundt å #metoo og offentlig opplyse hvem lederen var. 
Selv om vi har jævla lyst på en jobb, en status eller hva pokker det må være; Så har vi kvinner blitt utstyrt med hjerne og munn, og evnen til å si “Vet du hva, det er IKKE verd det, da får jeg heller bare jobbe her jeg er så lenge”. 
For meg har ting alltid handlet om integritet og at jeg skal bli ansett for min hjerne og min kompetanse! 
Når da kvinner går forbi meg og får jobber fordi de konsekvent ligger seg til dem; Da vet jeg at jeg aldri ville fått den jobben uansett. Og jeg vet at hun ikke blir lenge i den, fordi hun antagelig dumper han etter en stund…. 
Jeg hadde en sjef som påstod at “dersom han var single, så skulle han vise meg hva en ekte mann var”. Svarte at en ekte mann verdsetter sine kvinnelige ansatte ut fra hva de prestere i jobben, og ikke går rundt og tror han er guds gave til allmennheten. og avsluttet med “kjøp deg for faen et speil mann” 
Han prøvde seg aldri igjen. 
Jeg er faktisk så steil at jeg har reist meg opp og gått fra jobbintervjuer hvor de har begynt å snakke om kvinnekvotering. Altså hvor jeg har blitt vurdert til en jobb FORDI de har lite kvinner i lederstillingene, eller på arbeidsplassen generelt og derfor er forpliktet til å ansette en kvinne. 
Ansett meg for min kompetanse – ikke mitt kjønn! 
Det handler om valg; Jeg ligger ikke med sjefer eller ledere.
Jeg har fått tilbudene ja, men jeg har takket nei.
Noen ble forbanna, og jeg ente med advokat og ti timer seksuell trakassering på tape.
Og andre ganger har lederen flatt bedt om unnskyldning for å ha tråkka over den grensa. 
Mitt valg har vært, og vil alltid være, Jeg ligger meg ikke til jobber eller bedre lønn. Enkelt og greit. 

Og nå er det sikkert en del nettroll der ute som tenker at “Jamen, du kan ikke ligge deg til noe, for ingen vil ha deg, du er stygg blablabla…”
 Seriøst, skjerp dere, det handler ikke om utseende, det handler om fitte og makt!

#Metoo-hollywood handler om manglende integritet blandet med reelle overgrep. 
Den handler om å bevisst ha brukt pupper, lår og mus for å komme seg opp og frem, slik at de reelle ofrene ikke står frem fordi det er blitt “Jeeeez, ikke enda ei som har blitt SETT på ” . 
Den handler om at kvinner fremstiller seg som offer, når de selv har valgt å gå inn på et soverom, og ikke sagt nei. 
Den handler om menn som har brukt sin posisjon til å få mus, fordi de kan, og derfor faller de som fluer fordi styrestaven ble avslørt av en kvinne som sa nei. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost [email protected]
 

Ja, la deg ikke skremme av overskriften, men heller la deg skremme at dette kan bli en realitet for folk flest dersom denne også går igjennom i Norge i nær fremtid. 
Det vi snakker om er ikke sjekkereplikker, men å faktisk være ett hundre tusen forsikret om at dama vil ha sex med deg, og når jeg sier dama, så er det fordi alle politikere snakker om damer og at damer blir voldtatt. 
Jeg mener, hallo, menn som vil de får ståpikk, ikke sant??! (Jeg kommer tilbake til den!)

Svenske myndigheter legger opp til uriktige voldtektdommer!
I Sverige legges det nå frem et lovforslag som gjør at man skal kunne dømme som voldtekt dersom det ikke var tydelig nok aksept for sex. 
Jeg får frysninger ned over ryggen av dette, for jeg tenker på alle menn som nå ender opp med uriktig voldtektsdom fordi dama stønnet svakt frem et “ja, for guds skyld knull meg”, med dempet sensuell stemme midt på dansegulvet, og han var eneste som fikk det med seg. Dagen etter angrer hun, hun var beruset, typen oppdaget henne i seng med en annen, og nei da er det plutselig ikke utroskap, men voldtekt. 
For å være sikker på at man ikke blir dømt må man da hvert eneste minutt, og for hver gang man skifter kjærtegn forsikre seg om at kvinnen(!) er enig og samtykker. Skifter du stilling fra misjonær til doggystyle, må du også spørre om lov først , for det kan hende hun midt under hele akten har skiftet mening, og ikke er med mer. 

“Skal du gje mæ en på tryne, eller ska du være me hjæm å pule?”. 
Dette har jeg faktisk hørt, ikke spurt meg men andre. 
Jeg hadde en fetter som var en skikkelig jentefut, og han hadde en del sjekketriks opp i ermet, som han glatt tok på jentene. 
En av de var å gå bort til den jenta han likte best i baren, stille seg ved siden av henne og smile pent mens han sa; “Det her kommer til å gå en av to via; ENTEN gjer du mæ en på trynet så det smell, eller så blir du med mæ hjæm å pule i natt”. Det hente seg han fikk seg en på trynet, men de fleste gangene fikk han dama med seg hjem. 
Min tanke er at det trikset der må kanskje ytres ENDA høyere om man skal teste det ut ved neste barbesøk. 
For sjekking er ikke lenger en lek, triks, eller spenning. 
Sjekking i dag er dødsens alvor. Er du så uheldig å ramler utpå med feil dame kan du ende opp som en #METOO med fullt navn og adresse på facebooken hennes, eller en dom for voldtekt, fordi hun ikke var TYDELIG NOK DA HUN SA JA TIL Å KNULLE! 
Og jeg tenker at i dag bør nesten dørvaktene få oppgaven med å spørre alle damer som går hjem fra utestedet med en de ikke så henne komme med; “Er du SIKKER på at du vil være med denne mannen hjem å ha sex”, sånn bare for at menn skal føle seg i varetatt og på den lovlige siden. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Menn som vil pule, de får ståpikk, ikke sant??!
Menn får ikke stå bare grunnet lyst, menn får faktisk ereksjon selv om han ikke har lyst. 
Menn våkner ofte med morrasbrød,  nocturnal penile tumescene (som det heter på fagspråket) pga kroppen senker aktivitetsnivået av norpinephrine, som regulerer blodgjennomstrømningen i penis, og når denne ikke er så aktiv, så står soldaten i stram giv akt. Enkelt forklart – Ufrivillig ståpikk! 
Morgenbrød er også veldig sunt, fordi det viser at mannen fungerer normalt, og mange har sikkert sett scenen i Sex Og Singelliv hvor Charlotte og mannen hennes sjekket om hvorfor han ikke fikk ereksjon, og mistenkte ereksjonsproblemer; De tapet en rull frimerker rundt den; Ergo røyk de ila natten – så var han frisk. 
Frykt kan også føre til at menn får ereksjon, og det har faktisk vist seg at menn som utsettes for tortur også kan få dette, fordi nervesystemet er i fullstendig kaos, og antagelig senker man nivået i norpinephrin slik at mannen får ereksjon. 

Ergo voldtekt av menn gir faktisk sannsynligheten for at han fikk seg et brød, selv om han egentlig ikke ville. 
Likevel er det dette med at menn er predatorer og kvinner er offeret som blir utsatt for denne vederstyggeligheten, nemlig uønsket seksuelle handlinger, utført av mannen.
Og det er jo ikke fritt for at kvinner har utført overgrep mot menn, som har reagert med ståpikk, og derfor er skammen hans enda større; 1. han ble voldtatt, 2. det maskuline ble fratatt han og 3. han fikk stå under akten selv om han ikke ønsket det. 
I tillegg er det et prinsipp som man i det siste har merket en økning av bruken av; Omsnuingsprinsippet: 
Altså hvor voldsutøver snur om og påstår det er offeret som har utført overgrepet mot denne. Og hvem vil du tro? 
Søte lille Helene Harefrøken som er blitt penetrert, eller Jørgen Hattemaker som HAR penetrert men hevder sin uskyld? 

Jeg mener hele loven er vanvittig, og vil føre til en mengde justismord overfor mange menn, i alle aldre. 
Og dette vil føre til at kvinner lettere kommer seg unna utroskap, seksuell trakassering og ikke minst; Voldtekt av menn! 
Dette er en lov som er som skapt for å gjøre kvinner til overgripere og med loven i hånda slipper unna. 

Nann Jovold-Evenmo 
rlf 46546485 
epost [email protected]
 

Leste innlegg om #metoo og dette med demonisering av menns maskulinitet.

Jeg har tidligere snakket en del med Bendixen, Kinnears kollega. om dette med seksuell trakassering og at debatten er særdeles unyansert og retter en pekefinger mot mannen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Selv har jeg nå snakket med 46 menn, og fått deres historier om seksuell trakassering, seksualisert vold og overgrep relatert til arbeid.

Jeg vurderer skrive en bok om emnet, med historiene til disse menn jeg har snakket med. Fordi vi MÅ belyse at kvinner også kan drive trakassering.

Et av de største problemene innen tema er omsnuingsprinsippet; altså hvor den kvinnelige overgriper snur om å fremstiller seg selv som offer for å knuse den de trakasserer. Flere av de menn jeg har snakket med forteller om nettopp dette.

I artikkelen ser jeg en kjønnsforsker ved uio er uenig.

Dog hun er kvinne og jeg har oppdaget at kvinner ved uio er ekstremt feministisk, spesielt de innen juridiske dag som Barnerett, likesstillings og diskrimineringsrett ( har begge fagene fra uio) og kjønnsforskning: deres utgangspunkt er faktisk at kvinner er «mer utsatt enn menn» og at «særlig sikte på å forbedre kvinners stilling», noe jeg mener ødelegger for en reell forskning på områdene de favner.

Den artikkelen han uttaler seg i er jeg enig med mye, dog mine tanker om dette med demonisering og maskulinitet er mange.

Når de kritiserer Kinnear, så mener jeg de kritiserer en av Norges fremste forskere på Seksuell trakassering, og spesielt trakassering og mobbing av menn.

Og de godtar ikke en forskning fordi den ikke er feminisert nok. Kinnear og co har faktisk forsket på mann/kvinne og jeg bruker forskningen deres på seksuell trakassering og mobbing av menn ofte i mine blogginnlegg.

Jeg er enig i dette med status; dog kanskje kunne tenker på en annen måte;

Status er ikke nødvendigvis Porsche eller penger. Allerede i tidlig alder begynner menns statusjag uten at man tenker på det som status.

Mobbere på barneskolen har ofte status og ansees som noen man ser opp til fordi de er tøffe.

Andre ser på de som at de har status fordi andre er redd dem og undertrykket av dem.

Senere i livet ser vi mer opp til hensynsløse ledere som får ting gjort, og dette er oftere menn enn kvinner.

Derfor kan man trekke tråder til deres og Adam Jonssons forskning på seksuell trakassering og mobbing på grunnskolen og videregående skole; hvor det kommer frem at dette ansees av de fleste som en etablering av sosiale, maskuline hierarkier blant unge menn.

Det er ofte også mobberne, eller de tøffeste gutta som jentene blafrer rundt, dette fordi en sterk og tydelig maskulin person er mer «interessant» og «trygg» for jentene enn en som blir undertrykket eller mobbet.

Jeg tror dette i stor grad handler om maskulinitet og identitet som er nedarvet i oss fra menneskets opprinnelse.

Når man i tillegg ser at kvinner velger underordne seg denne maskuline strukturen, så er dette snakk om biologi, samt kvinners femininitet har siden tidenes morgen vært underlagt mannens rolle som beskytter.

Jeg kan tenke meg at mange feminister raser når jeg sier dette, men vi er faktisk født mann og kvinne, og hierarkisk sett har mannen alltid vært forsvarer og krigeren som påtok seg å knuse motstander og forsvare de svake i som flokk.

Jeg er enig med Kinnear om demonisering av det mannlige, eller maskuline. Samfunnet er blitt så opptatt av å stille mannens maskuline verdier til veggs at man ikke evner å se at menn er menn, også når de viser omsorg, følelser og er et medmenneske.

Jeg tenker at vi må få hull på dette neandertalske synet på menn, og få det opp og ut i skolene, mer forskning og ikke minst; media. Medias rolle i å fremmedgjøre fedre, fordumme mannen og ikke minst fremstille mannen som samfunnsfiende nummer én er et stort problem.

Dessverre.

Og her er stedet man først må legge kampen, med noen som er «menneskelig» og prater allmennhetens språk, for akademisk språk blir for vanskelig for folk flest. Dette er grunnen til at jeg at fått menn til å fortelle sine historier, rett og slett fordi jeg snakker og skriver et tydelig, vanlig språk.

Sånn er mine tanker om saken.

Nann Jovold-Evenmo

46546485

[email protected]

Jeg har en venninne som bruker dette ordet ofte. 
Og hun bruker det med rette; for å være en ansvarlig voksen handler ikke om mine barn, dine barn eller om Per er pappaen til Tove, eller Kristin er mammaen til Markus.
Det handler om å være til stede og se barna, også de som ikke tilhører deg. 
Det handler om å være der når ting skjer som er fantastisk, og når de tingene som ikke er så greit skjer. 
Det handler om samarbeid på tvers av familierelasjoner, vennerelasjoner og skole/hjem. 

Barn og Unges utfordringer:
Barn og unge har et tøffere oppvekstmiljø enn jeg hadde for 25 år siden, det er ingen tvil om det. 
Jada, jeg dro på fester med venner i en alder av 16 år, lata som jeg var edru da jeg kom hjem klokken 23.00 på kvelden, når jeg egentlig knapt klarte stå. 
Og jeg ble gravid som 18 åring, og har vært alenemor for Bella siden hun var født for 23 år siden. 
Så ja, jeg har vært ung og vill, men jeg hadde nok ikke vært det i dag med det miljøet som ungdom vokser opp i. 
Dagens miljø er mye tøffere, hardere og vanskeligere enn da jeg var ung. 

Jenter ned i 14 års alderen blir tatt for å røyke dop, og andre ned i 12 års alderen bytter sex mot alkohol og dop. 
Andre jenter har vennesex med kompiser som de filmer og legger ut på sosiale medier, for å få “likes”, Disse jentene er fra 12 år og oppover.
Ingen er horer, de får status av å ligge med noen og filme det og spre det videre.
At dette kan komme tilbake å ødelegge for dem senere i livet er det ingen som bryr seg om. 
Guttene igjen har et miljø preget av fight clubs, vold, voldsbruk, narkotika og gjengrelaterte handlinger som ikke er lovlig. Og det eneste som hindrer at de kommer i fengsel for dette er at de er under 15 år. 
Mange av disse guttene reiser faktisk lange strekker for å finne noen de kan mishandle, for da er de ikke kjent i nærmiljøet. 
Andre steder, blant annet her i Follo har de “utvist” ungdommer fra nærmiljøet fordi de lagde bråk og bedrev voldshandlinger. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Politikere og Politi: 
Jeg leste i dag at en rektor ved en ungdomsskole i ÅS valgte å kontakte politiet for å få de til å komme med narkohund. Det er preventivt å gjøre det, og jeg roser denne rektoren opp i skyene. For dette er å være forut og pro-aktiv i kampen mot narkotika på skolene. 
Men det jeg har sett i debattene ang skolevold, barna som faller utpå og blir voldelige og utagerende, som terroriserer hele lokalsamfunn; Alle står å skriker etter mer involvering fra politiet, og fra politikerne. Politikerne må komme med tilbud til ungdommene slik at de ikke faller utenfor, slik at de skal slippe ty til vold for å bli sett eller hørt. Slik at ungene som ikke driver med idretten skal ha noe å gjøre. 
Politiet er ikke synlig nok, tilstede nok, eller gjør nok for å forhindre at gjenger etableres og at ungdommer tyr til vold. 
Jeg ser at mange rett og slett legger skylda for ungdommen på politiet og politikere. 
Det merkelige er at mange av disse som skriker om politikeres manglende involvering og politiets mangel på synlighet er de samme som skriker opp om den jævla politistaten som skal overvåke alt vi gjør. De samme som sitter som nettroll og kritiserer politikerne for at de ikke gjør jobben sin. 
Da tenker jeg; Gå litt inn i deg selv og se hva pokker du skriver og mener om både politi og andre myndigheter før du krever at de rydder opp i ditt hjem. 

Ja det er ikke til å stikke under en stol at mange av disse ungdommene som driver med slik kommer fra hjem med konflikter og uro. Eller kanskje rett og slett mangelen på tilstedeværende foreldre har gjort at de søker oppmerksomhet andre steder, og da er gjenger, fight clubs, og deltakelse i slikt noe som gir “kreds” og de blir både sett og hørt og får status. 
Politi, Barnevern og Politikere kan ikke oppdra barnet ditt, det er faktisk DIN jobb som forelder, og som en ansvarlig voksenperson. 

VI skryter gjerne av våre barn, uten å kjenne dem: 
Etter mange år i døra i Oslo, har jeg både kontaktet foreldre, barnevernsvakta, politiet og andre instanser når det kommer til unge mennesker som oppholder seg i bymiljøet. Mange har drevet med rusmidler; alkohol og narkotika. Mange har drevet med kriminalitet; tyveri, ran, vold og voldshandlinger. 
Og det har ikke vært rent få ganger jeg og mine kolleger har valgt å ringe hjem til foreldre å be dem hente poden eller prinsessa på 15 år i byen klokken 0230, og blir møtt med bøttekjeft fordi vi faktisk ringer dem så sent. Og enda mer kjeft får vi som ringer å ber dem hente ungene sine midt på natta i en storby som oversvømmes av rus og kriminalitet. 
Da blir det litt sånn jeg beskrev for en tid tilbake: 
” I stua sitter Per , Pål og Espen Askeladden sammen med sine respektive koner; Helene harefrøken , Tante gul og Tante Fiolett og snakker over fem flasker vin om hvor heldig de er som har fine hus, femte Teslaen, og fantastiske unger. Helene og Pers datter er fjorten og best i klassen og beste løperen på idrettslaget. At hun nå ligger og holder på å dø av underernæring og avføringsmidler på rommet i etasjen over, det er det ingen av dem som vet. 
Tante Fiolett og Espen Askeladden er så stolte av poden på 16 år som fikk bare 6’ere da han gikk ut i våres, men at han er på tur ut i skogen mens de snakker, med tauet under armen for å henge seg. Fordi han klarer ikke mer å være alene, venneløs og uten at noen gidder bry seg om han; Det aner de ikke. 
Tante Gul og Pål har sine høner; tre fantastiske døtre som presterer i håndball, ballett, på skolen og er stjernene i sine venneflokker: At Tove selger seg for å få dop og likes på SoMe , det aner de ikke. At Line på 16 er guttegjengens hore og blir brukt av alle gutta ellers får hun juling, det aner de ikke, for hun presterer så bra på skolen og banen. At yngste jenta på 12 legger ut nakenbilder og snakker med godt voksne menn som gir henne oppmerksomhet og penger via VIPPS for bildene hennes. Det aner de ikke. Der de sitter og skåler i vinen, påbegynt flaske nummer 6, og skryter om sine fantastiske familier og hvor flinke ungene er. 
Mens barna deres går til grunne fordi ingen av dem har vett nok til å se over vinglasset og statusen sin, og se på ungene sine!” 

Alle de unnskyldningene fra foreldre:
Jeg har også diskutert dette med tilstedeværelse i dag, og det som gjør meg forbanna er alle unnskyldningene for å ikke involvere seg i barna sine: 
“Jeg er alenemor, og har ikke barnevakt til å gå på foreldremøte” – men jeg banner på at du får barnevakt for å gå på byen med venninner, fordi du fortjener det. 
“Jeg har ikke tid, for mannen min jobber så mye, og jeg har så mange prosjekter på jobben”, men du har tid til å sitte å snakke på kafé eller på en pub med arbeidskolleger og diskutere hvor forbanna involvert du er i barna dine. 
“Jeg rakk ikke foreldremøtet fordi jeg holdt på med noe i garasjen og trodde kona tok det… ” Egentlig sov du på sofaen og gav faen i foreldremøtet, fordi du orket ikke kaklingen om unger, mobbesirkler og skolemiljø, for din unge får jo skylda for alt uansett. Din lille engel. 
Jeg VET; fordi statistikk viser det, at barn og unge av foreldre som IKKE involverer seg i skole-hjem samarbeid, barna til de som aldri er tilstede på foreldremøter, aldri deltar på dugnader på skolen, i idretten og kjenner barnas omgangskrets sine foreldre; Det er som regel disse barna som sklir ut, som blir rusmisbrukere og voldsutøvere. Det er de barna man ikke ser, fordi man ikke “har tid”, eller fordi “fasaden er der men ingen bryr seg”. 

Jeg blander meg:
Jeg var også alenemor, men satt i FaU i tre år da min datter gikk på grunnskolen, jeg var den som alltid var tilstede på foreldremøter bortsett fra ett,! Fordi jeg lå på operasjonsbordet på Ullevål. Jeg jobbet gjerne 2 jobber samtidig for å få ting til å gå rundt, men foreldremøter, samtaler med ungen min, og vite hvem foreldrene var, det hadde jeg kontroll på. Kanskje derfor også mange av hennes venninner kom til meg når de trengte en voksen å snakke med, et fristed hvor de kunne komme med ting som plaget dem, eller kanskje de hadde kranglet med foreldrene. Jeg har hatt utallige barn og foreldre rundt mitt kjøkkenbord og vært megler.
Hvorfor blande meg inn i andres saker? Fordi jeg er en ansvarlig voksen, som tar ansvar for mine barn, men også dine barn fordi det kan være lettere for dem å snakke med en annen. 

Jeg merker noen blir ganske satt ut av meg og min mann og vårt forhold til hans barns mødre.
Da yngste hadde bursdag for noen uker siden, stod jeg og hans mamma på kjøkkenet og fleipet og lo mens vi fikset selskapsleker for ungene, varmet maten og pyntet, “seriøst, samarbeider dere om sånt?” fikk jeg spørsmål om av en jeg kjenner. 
Det skal liksom ikke være sånn, for man skal jo helst ikke ha et godt forhold og kunne samarbeid? For meg er det helt uaktuelt at vi ikke skal kunne samarbeider med mødrene om barna, for de er jo her like mye som hos dem, og da er det bare sånn det er synes jeg.
Det handler faktisk om å være en voksenperson i barnas liv, og som mammaene vet de kan ringe til om det skulle være noe. 

VI har alle et ansvar: 
Jeg merker jeg blir provosert av alle som sitter på ræva, og gneldrer om at politiet må være mer synlig, og at lærere må ta tak, eller at politikere må bevilge mer penger. Jeg mener voksne bør heller bevilge mer tid til sine barn, og de barn de har i sine omgivelser. 
Både som forelder, en ekstra voksenperson i familien, bestemor og bestefar, tanter, onkler, søsken, lærere og andre; Vi har alle et ansvar for barna i vårt lokalsamfunn, og vi som ansvarlige voksne skal kunne være der uansett hvilket barn eller ungdom det gjelder, selv om det kanskje ikke er våre egne. Fordi vi som vokse er de som må legge lista, vise at vi er til stede, at vi bryr oss, og at vi er trygge voksne de kan komme til. 
Det er ikke politikere, barnevern eller politi som skal ta ansvar for våre barn og unges oppvekst; det ansvaret har faktisk vi. 

Og forøvrig driter jeg i alle som nå er sur på meg fordi jeg sier at deres manglende tilstedeværelse på foreldremøter, og ellers i barnets liv er grunnen til at barna havner i gjenger, havner i rusmiljøer og så videre. Fei for egen dør før du går til verbalt angrep på meg. 
Jeg mener ; Har du valgt å få barn, så har du også valgt å være en ansvarlig voksen, og det medfører plikter! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost [email protected]

Jeg har ligget i sengen og tenkt ganske mye på likestilling, seksuell trakassering og det som handler om menn og menns situasjon i helgen. 
Og når jeg skriver at jeg har ligget i sengen er dette fordi jeg er for tiden kronisk syk, uten at vi skal gå inn på det. Men jeg kan si som så at jeg er delvis sengeliggende, og ligger opptil 20 timer iløpet av en dag. 

Men det betyr ikke at hodet ikke fungerer ang tanker og planer. 
Jeg hadde, sammen med en fantastisk kvinne; Camilla, kronikk på side3.no i helgen om menn og menns helse, hvor vi spurte om det kanskje ikke var så farlig om menn fikk kreft?  Og om vi ikke skal bry oss om menns utfordringer 
Saken kan du lese på Side3.no

Camilla er forfatter av boken Samværsabotasje, og en av de best selgende bøkene i Norge per i dag. Boken gjengir menns historier om samværsabotasje, altså når bostedforelderen saboterer samværet med barna. 
Samværsabotasje fører til at 45000 barn hver mnd ikke får se pappaen sin, og de to hovedgrunnene er hevn og økonomisk incentiv. 
Mange, spesielt, mødre spekulerer i antall netter samvær fordi dette handler om penger, hvor mye en ekstra natt kan bety er ganske mye om man teller i kroner og ører. Jeg har derfor undret meg på dette; for er denne ordningen vi har i dag som går på 1/6-del fordeling ang bidraget riktig? 

Har barnebidraget slik det regnes i dag utspilt sin rolle? 
De senere år har flere og flere fedre tatt kampen om sine barn både i det offentlige men også til retten.
Det fordi de ønsker være en del av sine barns liv, og barna trenger pappaen sin like mye som de trenger mammaen sin. For 25 år siden var det ikke vanlig at fedre tok ut foreldrepermisjon, eller at barn hadde delt bosted.
Ved samlivsbrudd opplevde mann at far ofte gikk videre og skaffet en ny familie som de barna fra første forhold ikke var en del av. Kanskje orket ikke far ta opp kampen med mor, eller kanskje der var andre årsaker til dette. 
Uansett var det dette som lå til grunn for at barnebidragets utregning foreligger slik den gjør i dag. 
Menn skulle motiveres økonomisk til å være mer tilstede i barnas liv, jo mer samvær jo mindre bidrag skulle de betale, og tanken bak var god. 
I dagens samfunn heller vi heldigvis mer og mer mot en 50/50-holdning om bosted.
Men likevel er det flere barn som bor hos mor. Fleste parten av barna som bor hos en forelder, bor med mor. Ca 82% av barna som bor hos en forelder bor hos mor, mens 18% bor hos far. 

Forskjellen kan tydeliggjøres ved at man har en tenåring født i 2002: 
Dersom ungdommen er har samvær med sin andre forelder, de har ikke delt bosted!
Samværforelder har barn med sin nye partner og bor sammen med denne.
Begge foreldre tjener omlag 530 000!
Om ungdommen er hos denne 13 netter i mnd; altså 40% av mnd, vil bidraget bare være på 1110 kroner.
Men om ungdommen kun er der 4 netter, skal samværforelder betale 3730 kroner i bidrag.
Det ser greit ut, hensikten med å motivere til samvær er gjeldende. 
Nå vet vi at kvinner som er alene med barn ofte tjener mindre enn menn de har barn med, og mange jobber kun deltid. 
Dersom kvinnen har 375000kr året, eksmannen 535000kroner i året – 
Bidrag 8 netter i mnd hos far= 3380 kroner 
Bidrag 9 netter i mnd hos far= 1780 kroner
Det vil si at en natt mer gjør at mor “taper” 1600 kroner mnd, og det er 19200 kroner i året, på å la ungdommen være hos far i 9 netter per mnd fremfor 8 netter. 

Dette tatt i betraktning av at hun både får skattefordel og dobbelbarnetrygd i tillegg til lønn og bidrag. 
Dersom far tjener 535000 og betaler 3780 i mnd i bidrag utgjør dette 45000 kr i året. 
Dobbel barnetrygd er da 1944 kroner mnd, og 23300 i året . 
Så får hun skattefordel på 25000kroner 
Da er plutselig 375000 blitt 466000 i året, og ikke så himla langt unna det eksen har om man regner 535000- 45000 i bidrag, og ingen skattefordel. 

Når vi  ser at samværsordningen utløser store forskjeller i utbetaling i forbindelse med samværfordelingen, ør vi vurdere om ordningen er utdatert, og burde få ny måte å beregne bidraget på.
Når det i tillegg, i praksis, viser at bidragets beregning brukes på en spekulativ måte av bostedforelderen til å kjøre kamp mot samværforelderen på av økonomiske grunner. Når en natt pr mnd kan utløse opptil 2000 kr måneden, så sier det seg selv at denne avregningen må endre.
Vi kan da begynne vurdere om ordningen er avleggs, da den ikke lenger motiverer til samvær, men heller forsøk på å sabotere samværet mellom barna og samværforelder. 

Penger er en stor kilde til konflikt mellom foreldre som har gått i fra hverandre, og jeg har lest en del kvinneforumer hvor det rådes og spekuleres i hvor mange netter far skal “få lov til å ha” før det blir “økonomisk krise” for mor. 
Mine tanker i situasjoner hvor det diskuteres slike ting er ofte: 
Er far fraværende av eget ønske?
Er far fraværende fordi mor ikke ønsker fars tilstedeværelse? 
Hva er motivet for å ikke ha barnet? 
Hva er motivet for å sabotere samværet? 
De fleste sakene jeg kjenner til, bortsett fra en er det mor som pusher på for at far skal ha minst mulig med barnet å gjøre, slik at hun kan få mer i bidrag. 
Den ene saken jeg vet om er det mor som er pådriver for at far skal ha samvær, men han ønsker ikke samværet, unntatt annet enn at det skal stå på papiret slik at han slipper betale så mye. Dessverre er det slike menn i vårt samfunn, men jeg tror de er i mindretall for å være helt ærlig. 
Jeg snakker daglig med menn som er i “klinsj” med mor om savær, hvor økonomi hele tiden dras opp” du skulle egentlig betalt mer i bidrag”, “du betaler ikke nok i bidrag” , “jada, du betaler bidrag, men du må betale alt annet 50/50 likevel”. 

Er det til barnets beste med en 1/6 fordeling?
Nei, barnet har godt av begge foreldre, og gode relasjoner til begge. 
Og det er opp til de voksne å faktisk forsørge barnet sammen, men er det da riktig med en 1/6 fordeling?
Jeg tror ikke det. Jeg mener det er uholdbart å gjøre barnet til en pengesum som skal fordeles på begge foreldrene, hvor en natt per mnd er grunn for titalls tusen per år i lommen på den ene. 
Jeg mener det er på tide at vi ser på ny fordelingsnøkkel, slik at det blir mer rettferdig, og at en natt per mnd ikke skal kunne spekuleres i grunnet penger. 
Man må ta med i beregningen både skattefordel, barnetrygden og tilskudd som enslige får til bl.a. barnetilsyn. 
Mange mener at barnetrygden ikke skal beregnes, men det blir feil, for jeg kjenner ingen enslige forsørgere som IKKE er avhengig av barnetrygden. Det er faktisk så ille for mange at den doble barnetrygden utgjør forskjellen mellom leve eller ikke-leve for noen. 
Da bør de kanskje skaffe seg en bedre betalt jobb? Jo, kanskje, men åkke som er barnetrygden en del av det enslige forsørgere beregner med i sine budsjetter. 

Hva mener du? 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485
epost; [email protected] 

Når tror du sikkert jeg skal snakke om de menn som har kommenterte «jeg har også blitt seksuelt trakassert», de menn som sables ned av kvinnene som hyler at de nå driver #whataboutisme og mener at de får skaffe seg en egen kampanje. Som mener de skal slutte å syte og oppføre seg som menn. De som mener at menn ikke fortjener samme fokus, fordi kvinner opplever det mest, enda tallenes tale sier at dette er ganske så likt.
Nei jeg skal ikke snakke så mye om dem.

Den egentlige #Metoo
#Metoo kampanjen ble egentlig startet i 2006 av en kvinne med navnet Tarana Bruke.
Hun var sosialarbeider og jobbet med barn. I 1997 møtte hun en 13 år gammel jente som fortalte om hvordan hun hadde gang på gang blitt utsatt for seksuelle overgrep av moren kjæreste. Detaljene var så grove at Bruke selv ikke visste hvordan hun skulle gripe an saken videre, og involverte en kollega som tok tak i saken for henne. Bruke oppdaget at behovet for å hjelpe minoritetsbarn som ble utsatt for seksuelle overgrep var så stort at hun i 2006 startet organisasjonen Just Be, for å vise empati og fortelle at ofrene er ikke alene. #Metoo ble skapt.
I 2017 stjeler Alyssa Milano og andre superstjerner mottoet, og bruker det i en likestillingskamp som nå går verden over.
Tara Burke er skrevet om i Aftenposten

Statistikk over seksuelle overgrep overfor barn:  
1 av 20 barn blir hvert år utsatt for seksuelle overgrep i Storbritannia ifølge nspccc.org.uk
2900 barn blir hvert år identifisert og trenger hjelp for å komme seg vekk fra seksuelle predatorer, i Storbritannia.
Over 54000 saker om seksuelle overgrep ble rapporter i 2015/2016 i Storbritannia.
50% var gutter.
90% av alle barna ble seksuelt mishandlet av noen de kjente.
I USA er det 1 av 5 jenter og 1 av 6 gutter som opplever seksuelle overgrep, de fleste opplever dette før de er fylt 8 år, dette i følge 1in6.org en organisasjon for seksuelt utsatte gutter.

Hva med Norge?
Ifølge BufDir blir om lag 15% av alle menn og kvinner utsatt for seksuelle overgrep som barn.
3 av 10 overgrep utføres på barn av andre barn.
17% av seksuelle overgrep overfor gutter utføres av kvinner.
12% av jentene og 5% av guttene oppgir at de ble utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 (Thoresen & Hjemdal 2014)
Gjerningspersonen er oftest mann ? 98% av jentene er utsatt av mannlig overgriper, og 17% av guttene er utsatt av kvinnelig overgriper.
Seksuelle overgrep blir som oftest ikke meldt til politi eller andre myndigheter.
Gutter forteller sjeldnere enn jenter om overgrep.

Hva med #Metoo og seksuelle overgrep:

Kampanjen som ble satt i gang i 2006, med #Metoo handlet om barn som ble seksuelt misbrukt, og hensikten var at overgrepsofre skulle se at de ikke var alene, og at det var noen som var der for dem, for å hjelpe dem vekk fra overgriperne. I USA er det flest minoritetsbarn og fattige barn som utsettes for seksuelle overgrep og trafiking.
Da kampanjen tok av i Høst via Alyssa Milano og hennes kolleger i filmbyen Hollywood, så ble ale disse barna rett og slett glemt. Hensikten er flyttet fra ofrene for seksuelle overgrep til voksne kvinner som utsettes for seksuell trakassering.
Selve #metoo kampanjen ble rett og slett stjålet av voksne, hvite kvinner med status, som har gjort den til sin, og til og med blitt kåret til Årets Person av Time Magazine. Den som burde vært kåret til årets person er Tara Bruke, og det for hennes 25 år lange kamp for barn som er seksuelt misbrukt.

I Norge har det gått for langt!
I Norge har denne gått som en farsott og både kvinner i filmbransjen, musikkbransjen, politikken og nå leger står frem med egne historier, og menn hysjes på og får beskjed om å få sin egen kampanje. Og misforstå meg rett, jeg har ikke sansen for seksuelle overgripere eller de som trakasseres, for det er noe jeg har opplevd selv i form av både verbal, non-verbal trakassering, men også voldtekt.
Men allikevel synes jeg det er for jævlig at vi i Norge har satt mannens hode på en stake til spot og spe fordi han bare er født mann!
I Norge er mannen, i form av sitt kjønn, dømt som overgriper og får ikke lov å kalle seg offer.
Her til lands er det blitt så ille at menn faktisk ikke lengre tørr sjekke opp en kollega de har et godt øye til, eller be en dame på date, fordi de er livredd for å bli sett på som en mannsgris og overgriper. Og de menn som er utsatt for seksuelle overgrep og seksuell trakassering; Deres terskel for å stå frem er enda høyere enn noen sinne.
jeg vet av menn innen alle samfunnslag, innen alle typer yrker som daglig utsettes for seksuell trakassering, voldtekt osv. Men straks de åpner kjeften sables de ned av krigerske kvinner som mener de er eneste som får lov å være trakasserte fordi de er kvinner. De sables ned med «VI har det verre», «skaffe dere en egen kampanje» og «Herregud, dette er såååå #whataboutisme».
Jeg blir helt matt av alle disse krenkede kvinnene som ikke ser skogen for bare trær, eller skal vi si «ser overgripere straks det handler om en mann».

Arbeidsministeren og Likestillingsministeren mener noe må gjøres.
Det har de rett i.
Men jeg synes det er trist at de i dag står i VG og sier «det handler ikke om at kvinner sutrer», og at de skal utrede lavterskeltilbud for seksuelt trakasserte, og at de skal ha inn arbeidet med holdninger på arbeidsplasser. Arbeidstilsynet skal på banen.
Jeg synes det er hårreisende at dette er samme ministrene som skal ta fra LDO midler, og lage egen likestillings- og diskrimineringsnemd, når kompetansen på dette er enorm i nettopp Likestillingsombudet (LDO).
LDO har i lang tid jobbet for å få Seksuell trakassering og prosesser i forbindelse med håndtering av disse sakene inn i HMS-lovgivningen. Men de har møtt stengte dører hos politikerne som skal forme og bestemme disse lovene.
Jeg synes det er håpløst at saken skal handle om kvinner, og kvinnelige politikere nå skal ta i et tak når dette er et emne som omfatter så forbanna mye mer enn at «kvinner ikke sutrer». De må evne å se at menn også utsettes i større grad for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Og de må evne å høre på LDO når det kommer til kompetanse, faglig innhold i sakene, og ikke minst; De må høre på oss som sitter med historiene, også fra menn.

Og så må vi slutte bruke #Metoo, for vi er ikke seksuelt mishandlete minoritetsbarn!

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost: [email protected]

Referanser :
https://www.nspcc.org.uk/globalassets/documents/statistics-and-information/child-protection-register-statistics-england.pdf

d2l.org: https://www.d2l.org/the-issue/statistics/

Thoresen, S., & Hjemdal, O.K. (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (NKVTS Rapport nr. 1, 2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Bufdir: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Vold_og_overgrep_mot_barn/Seksuelle_overgrep_mot_barn/
 

Jeg ble tilsendt artikkelen “skillsmissemor og blogger” som omhandler foreldre som er skilt og deres samarbeid om barna. I artikkelen er hun veldig bestemt om at det å oppdra barn i to hjem er IKKE en konkurranse mellom to foreldre om hvem som er best. Det handler om samarbeid og at man skal trygge barna, også om at de er i gode hender hos den andre parten. 
Samvær og samarbeid er ikke et hierarki! 

Artikkelen tar for seg dette med delt bosted, at barn ikke skal oppleve konflikter og at det er opp til begge foreldre å sørge for at barna ikke trenger velge lojalitet. Barna skal vite at foreldrene gjør det beste for dem, og at de er trygge barn uansett hvem de er hos. Hun tar også for seg at trygge barn er ensbetydende med at foreldrene faktisk samarbeider med hverandre uansett hva de måtte føle for hverandre. Jeg vil her dra frem et par ting i fra artikkelen jeg synes er viktig å se ekstra på.

Barn skal vite at den ene forelderen ikke er mer viktig enn den andre.
Det er helt riktig, begge foreldre er viktig for barn, og dette er noe foreldre uansett hvor uenige de er og hvor sinte de er på hverandre må jobbe med. Og det er noe foreldre bør fortelle barnet. For barn skal slippe å føle at det å være foreldre er en konkurranse om hvem den skal trives best, ville være mest hos osv.
For at foreldre skal samarbeide er det viktig at man kun tenker på barna, og gir slipp på sin egen antipati eller «hat» og avmakt overfor den andre forelderen. Barna skal SLIPPE å måtte slite med lojaliteten til foreldrene, eller velge foreldre de liker best.
Da ender man opp med å ødelegge barnets forhold til den andre forelderen, og den som konkurrerer.
Å være en god mor og en god far er faktisk ikke en konkurranse, det er et samspill og et samarbeid uavhengig av hvilke grunner man hadde for å gå fra hverandre.

Barn og post:
Jeg måtte le litt da jeg leste at dette var noe som ville få barn til å føle seg splittet, ifølge en «forståsegpåer». . Akkurat som om barn henger seg opp i hvor posten kommer!
Helt ærlig; Barn flest vet ikke NÅR eller hvor posten kommer.
 Jeg har aldri sett noen av min manns barn hente posten. Og ikke har min datter hentet post før hun ble voksen og flyttet for seg selv.
Om du må ty til postkassen og hvor de får posten sin som ankepunkt mot et delt bosted, så sliter du med å finne gyldige resonnementer for din motstand.

Barna formes etter hvorvidt foreldrene samarbeider eller ikke.
Den kan jeg si meg enig i.
Barn som opplever at sine foreldre samarbeider god seg imellom, har ikke problemer med at de bor 50/50, dog der hvor det er en kamp om samvær, hvor foreldrene gjør sport i å trenere den andres samvær; de barna er de som sliter.
Samarbeid mellom foreldrene er alfa og omega. Men så har vi jo de som mener de samarbeider, men samarbeider ikke fordi det ikke går etter deres pipe. Da er vi faktisk i en konflikt, ikke et samarbeid.
Det var en klok mann jeg kjenner som sa at «mine følelser spiller ingen rolle, det er hvordan gutten har det som er viktig», og dette midt i verste disputten med barnets mor.

Det er innbringende å spekulere i bosted:
Å ja, her er hun spot-on.
Det er ikke å legge under en stol, eller forsøke late som noe annet, enn at samvær er økonomi.
Jo mindre samvær, altså overnattinger, jo mer penger til den som har barnet mest. Derfor er det ikke å stikke under en stol at mange av de 45000 barna som hver eneste måned i Norge utsettes for samværssabotasje har med økonomi å gjøre.
Vi vet at NAV og staten har lagt opp til x antall netter, og straks den natten forskyves hver mnd med en eller to netter kan det utløse tusenlapper per år.
Det er ikke for ingenting at jeg i fjor skrev «alenemorsmanualen», som jeg er sikker på at mange kvinner kjente til fra før av.

Ektepar og samboere krangler også.
Dette var noe av det beste med artikkelen. VI er veldig opptatt av om ekser med felles barn krangler, og det er ikke fritt for at man også snakker om de man kjenner som krangler med sine ekser. Men har du noen gang hørt noen snakke om et ektepar som krangler? Ikke jeg. Jeg har aldri hørt at folk snakker om ektepar eller samboere som diskuterer barna så fjæra fyker.
Fordi vi snakker ikke om par, vi er mer opptatt av den kimen av mistillit og manglende samarbeid som foregår mellom to ekser, for det er her pengene ligger.
Du hjelper ikke venninnen din med økonomiske tips om at to netter til hos henne så får hun 3000 mer i bidrag i mnd, når hun ikke har tenkt å skilles. Ikke sant?
Fakta er at samboere og gifte folk krangler, og men de har faktisk, som artikkelforfatteren skriver; Mulighet til å enes over et middagsbord, snakke sammen mens de lager mat, eller gjør opp når de legger seg. Det har ikke ekser, ergo vil alltid en krangel mellom to ekser stå som en påle midt i mellom dem, fordi de ikke evner å se skogen for bare trær og ordne opp. Det er lukrativt både følelsesmessig, hierarkisk overfor barna og økonomisk å ha splid.

Selv om dette ikke var en del av artikkelen jeg leste, så må jeg få si at;
Små og store gutter trenger pappaen sin:
Det er faktisk slik at små gutter trenger pappaen sin for å lære å være mann. Da snakker jeg ikke om neandertalerfakter som «ugg ugg» og slå seg på brystet og brøle ala Tarzan ? Apenes Konge.
Jeg tenker at dette handler om å lære hvordan menn er, går og står at de får aksept hos pappaen sin når de spikker en pølsepinne, lærer seg å tenne et bål, eller kanskje fisketur med pappaen sin på sjøen.
Selvsagt er ikke alle menn handy, noen er opptatt av spill eller idrett, og da kan det være en ting å dra ungen med på. Barn trenger å se at pappen deres er en omsorgsperson, som blåser på skrubbsår, som plastrer og trøster. Poden trenger pappaen sin, så enkelt er det.

Jeg er fullt enig med Louise Lisner og skulle ønske flere leste hennes blogg om dette tema.
http://politiken.dk/debat/art6090015/Mine-b%C3%B8rn-har-brug-for-at-vide-at-jeg-ikke-er-mere-v%C3%A6rd-end-deres-far

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost; [email protected]

Jeg satt å leste et innlegg på nettet som egentlig er en disputt mellom Helene Uri og Finn-Erik Vinje. 
I denne saken ble det diskutert skamlepper, blant annet. 

Det fikk meg til å tenke på et par ting; 

SKAM er noe som har preget det norske samfunn i årevis. Ja, faktisk i flere hundre år.
Det var skam om man hadde ugifte døtre, eller om man ble enke, eller om man hadde barn utenfor ekteskapet. 
Etter krigen (1040-1945) var det skam om man hadde barn med tysker, var tysker eller barn av tysker. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har mye skam i dagens samfunn også; 

I enkelte kretser er fortsatt seksualitet skambelagt. 
I Sekter som Læstadianere for eksempel, der får ikke unge vite om sex, eller seksualitet, og det er ikke å stikke under en stol at disse barna tror barn lages av at foreldrene er gift. 
Sex og samliv blir utelatt fra skolebøkene og slikt skal ikke læres om. 
Gutter i disse sektene er livredd for ståpikk, da det er skam å få sædavgang uten av man er gift, og i det henseende å skape et barn. 
JEG synes det er en skam at barn og unge i disse sektene og religiøse gruppene styres av skam, og at alt som har med naturlige kroppsfunksjoner er skambelagt. 

Kvinners seksualitet og kropp er fortsatt skambelagt; 
Det kalles faktisk skamlepper og ikke kjønnslepper.
Jeg har aldri hørt noen gynekolog kalle det for kjønnslepper. 
I tillegg har vi kvinner et skamben, ja det som deles når barnet skal ut. Ergo er kroppen vår og det å føde relatert til skam. 
Kvinner skal heller ikke onanere, se porno eller ha sex med flere , det er synd og skam. 
I enkelte land settes menstruerende kvinner i “skam-bua” og ansees som skitne i den perioden de har mens. 

Menns seksualitet forbindes med skam: 
Menn som har sex er skammelig, menn som ikke har sex er også skammelig, alt etter hvem du hører på. 
Menn skal også oppfostres til å være snille med jenter, for alt annet er skam. 
Mange gutter og menn er skamfulle over sin egen seksualitet og kropp fordi de ikke har blitt fortalt at morgenbrød, sædavgang i søvnet, eller at det å runke er helt naturlig. Det snakkes ikke om, og mor kommer løpende inn på rommet for å skifte sengetøyet, og hysjer det ned. “sånt snakker vi ikke om” eller “sånn da er det borte og du trenger ikke tenke på det mer”: 

Ufrivillig barnløshet er skam: 
Jeg har personer som er meg veldig nært som sliter med å få barn. Når de snakker om det blir de hysjet på for man skal ikke snakke om IVF og assistert befruktning. Nei huff og huff. 
Hvorfor er det så skammelig og tabu å snakke om ufrivillig barnløshet? Er det fordi folk da tenker at de ikke har sex nok, eller at kanskje de knuller som kaniner og enda ikke “Klarer” bli gravide? Eller er det fordi de rundt dem skammer seg over at de ikke får det til? 
Jeg undrer om det faktisk er fordi familien og slekta tenker det er dem selv det er noe galt med som ikke klarer produsere barn som får egne barn etterhvert. 

Psykiske lidelser er skam; 
Jeg vokste opp med at sånt snakket man ikke så mye om, selv om min bestefar var mye psykisk syk. PTSS etter krigen kan man velge å kalle det. 
Jeg har også mennesker i nær familie og vennekrets som er både bipolar, schizofren, har kronisk angst, og andre som sliter med andre typer psykisk sykdom. Selv har jeg asperger syndrom, men har ikke disse psykiske plagene, jeg er bare ekstremt rar. 
Alt dette er tabu og skambelagt. 
Man skal ikke snakke om det, høre om det, og for all del ikke fortelle utenforstående om dette. 
Jeg har fått grisekjeft av folk fordi jeg er åpen om min asperger, jeg har fått avslag på stillinger grunnet dette pga folk ikke har nok kompetanse til å vite hva det er for noe. “Kan du ikke bare ta en pille og bli kvitt det” 
Jeg har familiemedlemmer som er bipolar, og det skal helst ikke snakkes om. Nå er han så tøff at han sier det selv, og de som ikke vil høre få gå et annet sted i følge han. 
Min mann har agorafobi, angst for åpne plasser, og jeg kan garantere at en flyplass ikke er stedet for han å spasere på. 

Barn utenfor ekteskap er ikke lenger skam: 
Men det var ikke så populært for 23 år siden heller, da jeg var alenemor for en baby. 
Det som var mest skambelagt da var å være alenemor, og gå på aleneforsørgertrygd. 
Noe som fortsatt er skambelagt. 

Sosialhjelp er skambelagt: 
Å ikke ha jobb eller inntekt, ikke kunne gå på en jobb. 
Det å ha sosialen som eneste stedet man får penger er og blir skambelagt. 
Fattigkassa er og blir en skam for folk, og selv om de ikke kan lastes for å ha havnet der; Så vil NAVere være en skamplett for folk flest. 

Det er ekstremt mye skam i dette landet, og det i år 2017! 
Hvorfor er det slik? 
Er vi innstilt slik at alt skal være så skamfullt? 
Hvem er det som deler ut denne skammen? 
Jeg tenker at vi egentlig ikke ha peiling på hva skam faktisk er når vi ytrer oss om skammelig eller skam i hytt og pine. 

Jeg tenker det er skammelig at Norge er en stor eksportør av våpen til bl.a. krigen i Syria. 
Jeg tenker det er skam at nødhjelpen ikke når frem til de som trenger det. 
Jeg tenker det er skam at Trump er president (Hele fyren er jo skammelig) . 
Jeg tenker det er skammelig at norske politikere ikke går for 50/50 fordeling av samvær og foreldrepermisjonen. 
Jeg synes det er skammelig at Terje Søviknes belønnes for sitt overgrep med en ministerpost. 
Jeg synes det er skammelig at 45000 barn ikke får se pappan sin eller mamman sin fordi bostedsforelderen bedriver samværssabotasje. 
Jeg synes det er skam at mange norske barn ikke får feire jul fordi foreldrene er fattige. 
Jeg synes det er skam at stortingspolitikerne sa nei til sykehus i Alta, finnmarks største by! 
Jeg synes det er en skam at homofili IKKE er fjernet som en psykisk lidelse fra norsk helsevesen! 
Er mye jeg også synes er skammelig, som du ser. 
Men seksualitet, kjønn, legning, sex, hudfarge, etnisitet, religion, handikap er IKKE noe jeg forbinder med skam. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485
epost- [email protected]