Kvinner skylder på voldtekt for å slippe tilstå at de var utro!

En ung kvinne blir med kollega hjem etter en fuktig fest, flere har sett de flørter, og så ender det med voldtekt, anmeldelse og rettsak.
Dette skjedde i Senja Tingrett i går, hvor en mann i 20 årene ble dømt til over 3 års fengsel for voldtekt av en kollega.
Han hevdet hele tiden at det var frivillig, hun mente det var voldtekt, hun ville ikke vært utro for hun har kjæreste. I korte trekk. 
Saken kan du lese her: DAGLBLADET 

Voldtekt eller utroskap: 
“Mindretallet viste blant annet til at kvinnen har kjæreste, og at hun kunne ha motiv for å si at hun var blitt voldtatt istedenfor å innrømme utroskap”, skriver Dagbladet. Og jeg må innrømme at jeg blir litt tankefull over denne setningen, for er dette gjengse oppfatning blant dommere og jurymedlemmer? 
Dette viser en gammeldags tankegang om at kvinner lyver om voldtekt for å redde ræva si over en lav sko. Fordi de er utro og ikke klarer hanskes med skyldfølelsen så anklager de en kollega for voldtekt og ødelegger livet hans isteden. 
Nå vet jeg ikke alder på hverken dommeren eller jurymedlemmene, men jeg mistenker at dette er voksne menn, for hvem ellers mener at kvinner faker en voldtekt for å slippe unna at hun var utro? 

Ikke så unormalt: 
Jeg husker en av mine tusentalls ganger som vaktleder på lukkete fester i Oslo, hvor det ofte var firmafester, julebord, osv med mye god mat, og enda bedre drikke. Det var mye flørt og mange drev med et spill, seksuelt sett. Noen kaller det ekstrem flørting, andre ville sikkert dratt det så langt å kalt det sex. 
Jeg velger ikke kalle det noe som helst, for jeg var heldigvis bare der for observasjon, og sørge for at ingen ble for full, ramla ned rappa og knakk nakken, eller ja, voldtatt…. 
Jeg var innom toalettet for å sjekke, noe vakter ofte gjør, for i julebordtiden er det mange som sovner på do, for ikke snakke om alle som synes å dra en linje over do-skåla er helt greit på fest. Og her hører jeg damene snakke. Begge har type, begge er så interessert i en one-nighter med denne “kollegaen”: 
Hva om hun blir tatt for utroskap? Vel de hadde planen klar, bare å si du var så full at du ikke husker noe. 

Først og fremst er det faktisk noen, dog et ekstremt fåtall, som kan finne på å lyve om slike hendelser, For full, er faktisk en sovevoldtekt, og det er ulovlig. Enn om typen velger å ta saken i egne hender, evt forteller kompiser at “Jørgen Hattemaker” voldtok dama mi. SÅ vet alle i nærmiljøet det, det kommer fyrens familie og venner før øret. Eller kanskje hans andre kolleger snakker om det, og så må han slutte. 

Er en anklage nok til å få sparken: 
I går leste jeg om en amerikansk programvert som ble avskjediget fordi han var anklaget for seksuell trakassering. Jeg mener at en anklage er ikke grunn nok for avskjed, fordi man ikke vet 100% at dette faktisk har skjedd.
Kanskje jeg fortsatt er naiv, men jeg mener man bør ha saken opp for retten, evt at det er så store beviser for dette, før man kan si opp noen.
Selvfølgelig skal man ta vare på den som utsettes for overgrepet, eller det angivelige overgrepet. Men jeg føler man går for langt i å “ta” menn bare fordi noen fremmer en anklage, dette fordi jeg vet at det er kvinner som har fremsatt anklager for hevn. Det er bare å se på alle kvinner som fremmer saker via barnevernet for å få full omsorg for felles barn, så er det kanskje ikke så lite sannsynlig at en avslørt kvinne kan anklage en mann bare for å sno seg unna utroskapen de selv har utført. 

VI trenger bedre verktøy for å behandle seksuell trakassering. 
Seksuell trakassering er en uting, det samme er voldtekt, og jeg skulle ønske slike ting ikke hendte noen. For det er grusomme måter å nedverdige personer på, og det er nok derfor denne overgrep er vanlig som krigføring. 
Når det kommer til Norske arbeidsplasser skulle slike saker være unødvendig å måtte behandle, fordi det burde ikke forekomme i det hele tatt. Men dessverre er dette en del av norsk jobbkultur, og nedarvet over generasjoner. 
Kvinner utfører også overgrep og seksuell trakassering, men de hører vi ikke om. Fordi det er ikke kulturelt akseptert ennå. Jeg gleder meg til den dagen den bomba sprekker. 
Men dette med å høre om, avdekke og faktisk arbeide med problemstillingen er et ledelsesansvar, og derfor trenger vi solide prosedyrer for forebyggelse,avdekke og behandle slike saker. Også for å forhindre falske anklager. 

 

 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost [email protected]

Bitre menn over 50 i sosiale medier

Nå skal jeg ikke “trampe i klaveret”, som min bestefar brukte kalle det,meg jeg er faktisk ikke forundret at menn over 50 er verstingene i kommentarfeltet.
Jeg ser at samfunnsforskere mener det er fordi de er forbigått, bitre og føler at kvinner har overtatt deres plass i samfunnet, slik at de er havnet i bakevja. 

Jeg har tenkt litt på dette med eldre bitre menn og av fare for å trampe på en del godt voksne brukere av sosiale medier vil jeg si at: 
– det er ikke bitterheten av å være forbigått som er det problem. 
Det er manglende kompetanse av hva sosiale medier faktisk er og hvordan det brukes. 

Mangler forståelse for hvordan de oppfattes:
EN onkel av meg har for eksempel slettet meg fra facebook, fordi jeg svarte han på et spørsmål, som han mener var fleip. Men at det IKKE ble oppfattet som fleip FORDI HAN SKREV MED STORE BOKSTAVER OG DET UTEN ET SPØRSMÅLSTEGN, og derfor ble oppfattet som bastant og ropende.. Det skjønte ikke han. Faktisk sliter han ennå etter flere år på facebook, at dette er ikke greit. 
Mange eldre menn forstår ikke at når de sitter og ler av egen vits, så forstår ikke personen på andre siden av skjermen at de er ironisk, fleipende, og ihvertfall ikke dersom de er flørtende. 
Der ungdommen lærer seg sjargonger og hvordan man kommuniserer på SoMe sliter disse godt voksne mannfolka med å uttrykke seg på en måte som gjøre at deres mening blir forstått. Der ungdommen har forkortelser, måter å ordlegge seg på for å få likes, gehør, og når ut med sitt budskap. Vel da sitter disse eldre menn med sin folkeskole og lave utdanning og forstår ikke at de tråkker på folk vel å stille spørsmål på sin egen dialekt, med store bokstaver og manglende tegnsetting. 

Manger kompetanse på SoMe: 
Jeg mener det burde være kurs i sosiale medier for eldre, fordi flere og flere bruker dette for å kommunisere med barnebarn, oldebarn, gamle kamerater fra sjøen, og mye mer. Da er det uheldig at de ikke har forståelse for hvordan de oppfattes, rett og slett fordi de ikke forstår bruken. 
Hver gang en godt voksen mann tas for drit de har ytret på en facebook, så sitter de jo hoderystende og sier “Det var en spøk” med påfølgende “jeg trodde ingen leste på min side”. At da 16000 har lest det fordi noen med en horn i siden hadde linket til innlegget hans, fordi hans side var satt som offentlig i innstillingene, det forstod han ikke. 
Jeg har snakket noe med slike godt voksne menn, og som jeg sa til en av mine onkler;
– IKKE skriv noe på veggen din som du ikke tør ytre offentlig verbalt. 
– Vi som leser ser ikke at du holder på å knekke sammen av latter når du skriver dine innlegg. 
– IKKE BRUK STORE BOKSTAVER, DET BETYR AT DU SKRIKER OG ROPER! 
– Ikke kommentert fleipende, spydig eller ironisk, for dette oppfatter ikke nettleseren din. 
– Ikke del andres bilder eller innlegg med mindre du har spurt om lov. 
– Sørg for at passordet ditt er bare ditt og at ingen får tilgang, og husk å logge av når du legger fra deg din PC. 

Ufinheter og deling av kjendisers bilder: 
Det forundrer meg ikke at godt voksne menn er de som slenger mest med leppa overfor kjendiser, og kommentarfeltene på SoMe, dette fordi de mangler den kompetansen jeg har beskrevet over, men også fordi mange av disse har liten eller ingen sosial kompetanse. Kanskje de kommer fra ei lita bygd hvor det eneste arbeidet var fiskebruket og båtene, og sjargongen på havet var ganske så grovt. 
Eller kanskje dette er en ufør trailersjåfør som ødela psyken sin da en tullete 25-åring fant ut at å frontkollidere med hans trailer var riktig måte å ta selvmord på. 
Jeg forsvarer ikke at noen lirer av seg søppel i det offentlige rom.
Overhodet ikke!
Men vi må faktisk oppdra disse gamle onklene, bestefedrene og gammelstaurene i hvordan man kommuniserer på nettet når vi velger gi dem et nettbrett til jul, for at de skal følge barnebarn og oldebarn på andre siden av kloden. 

Jeg synes politikere er verst:
Jeg synes også det er ganske ironisk at politikere også er ute og snakker om moderasjon fra disse, når flere av politikerne bruker SoMe som søppelbøtte overfor politiske motstandere. Politikere er faktisk grusomme, og ballespark fra Frp til Ap og omvendt er noe jeg stadig leser. 
Jeg har lest med gru Per Sandergs kommentarer til de som ønsker å debattere med han, og selv fått beskjed av han omå holde kjeft og at jeg er komplett idiot. Når Sandberg og andre politikere får lov å ture frem som dinosaurer på sosiale medier, så burde de heller ikke få taletid i det offentlige rom spør du meg. For hvem er de forbilder for? Jo disse gamle, bitre gubbene som sluker politikken deres rått. 
Og når til og med ene ministeren vår er en overgriper, så betyr det da fint lite at vi slenger dritt til og om Nora Mørch eller Sofie Elise, fordi det er da allment godkjent av de som styrer landet at slik oppførsel er ok! 
Så da er det kanskje ikke så forbanna vanskelig å skjønne hvorfor Jørgen Hattemaker på 67 år ikke forstår at hans facebook eller kommentarfeltet i Nettavisen ikke er søppelbøtte for hans meninger. 

Personlig synes jeg det er hårreisende at unge kvinner og unge menn trakasseres av bitre eldre menn. Men jeg synes også det er hårreisende at bitre, guggete kvinnfolk i sin beste alder får lov til å sjikanere unge menn på nett. 
All personangrep skal anmeldes, og politiet bør nå begynne ta tak i slikt og statuere eksempler for fremtiden. Politikere må også dempe sine uttalelser via sosiale medier, fordi de må innse at de har en rolle å spille i dette problemet. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost: [email protected] 

Hvem er DU som mener du kan tale mannens sak

Det er ikke måte på hva rare spørsmål man får både på innboks på facebook og på sms etter at man blogger om menn, deres rettigheter og deres helse. 

Her om dagen fikk jeg, fra en mann faktisk, spørsmål om hvorfor jeg GIDDER engasjere meg i menn og deres helse og liv, og jeg satt faktisk å tenkte på en lang melding tilbake, men slettet den, fordi jeg velger å heller ta det her. 
Jeg har blitt forsøkt truet av både kvinner og menn som mener jeg ikke burde blande meg. Jeg er anklaget for #whataboutisme, altså å undergrave kvinners smerte og vold mot kvinner. 
Jeg ble avvist som jobbesøker, tiltross for at jeg egentlig var innstilt som nummer en, men fikk ikke jobben fordi jeg blogget om menn, tabuer rundt menn og deres posisjon i vårt samfunn. 

Først og fremst vil jeg si at jeg akter ikke nevne noen navn i denne tråden, fordi mye av det jeg kommer til å fortelle er ikke min smerte å bære, men like vel vil jeg fortelle om personer i både min familie, nære krets og min omgangskrets, så noen kan kanskje føle seg truffet. 

Når det gjelder menn og deres helse og meg; 
Min bestefar på morssiden var veldig syk gjennom tidene, og mye av dette vil nok i dag klassifiseres som PTSD etter krigens handlinger, og de erfaringer han gjorde under krigen, det å komme hjem til en nedbrent bygd. Han bygget opp livet sitt og gården med to tomme hender. Og det er av han jeg har lært at alt kan fikses ved hjelp av en 2″4 og en streng. 
Min andre bestefar døde av lungekreft, som også er en sykdom som rammer mest menn. 

Menns helse;
Min far døde for en del år siden, og han ble bare 58 år. Han var alvorlig syk de siste årene, og hadde problemer med hjertet i tillegg til at han var kronisk angrepet av Bechtrews og leddgikt, samt sjøgrens syndrom. 
Jeg har en lillebror som er hardt angrepet av leddgikt, og er ufør i ung alder grunnet dette. 
I 2014 var det omlag 600 som tok selvmord, av disse var det ca 400  menn som tok selvmord, Av de 400 menn var en av de i nær familie. 

Vold i nære relasjoner: 
Jeg har en ung mann i nær familie som var utsatt for systematisk vold av sin daværende samboer/kone. Det var både fysisk og psykisk mishandling, og arrene har han både utvendig og inni seg. 

Bipolar:
Jeg har en i min nære familie som er bipolar og åpen om dette, og er støtt og stadig inne til behandling for lidelsen. Men vedkommende velger å stå i arbeid, og trekker seg heller tilbake når sykdommen tar for stor plass i dennes liv. 
En av mine onkler er operert for prostata, og han er faktisk en av de litt over 5000 som får dette hvert år. 

Angst/Agorafobi:
Min mann er åpen om sin angst for åpne plasser, agorafobi. Han levde i 15 år med lammende angst, før han endelig klarte komme seg over kneika, og det er vel ikke så stikke under en stol at han grunnet sykdommen var sen med å ta bil “lappen”, og var lite sosial tidligere. 

Post traumatisk stressyndrom:
En tidligere kollega av meg var med FN bataljonene rundt om i verden, og har følt krig på kroppen. Så ille at han er regel rett psykisk ødelagt. En ungdom kjørte forbi i nattetimene, hvor det smallt i “potta” på mopeden, og min kollega hadde kastet seg ut av sengen og opp i skytestilling for å finne ut hvor “fienden” var. Heldigvis har vi strenge våpenregler her, så det var nok bare en “fantastipistol”, men han skremte vettet av kona. 
Jeg har en kamerat som lider av kronisk PTSD og lever på gata i Los Angeles, sammen med mange andre veteraner fra det amerikanske forsvaret. Å høre hans meldinger på instagram er hjerteskjærende, og forferdelig. Amerika tar over hodet ikke vare på sine, og jeg skal innrømme, jeg har sendt han penger når jeg har hatt litt til overs etter at jeg kom fra statene selv. 

Tortur: 
Jeg har en kamerat som har opplevd tortur i sitt hjemland, fordi han var motstander av regjeringen. Har går i dag med synlige arr på kroppen, og jeg kan bare tenke hvilke arr denne fantastiske kameraten vår har på sjelen. 

Homofili på 60-tallet:
Jeg er vokst opp med verdens mest fantastisk filleonkel, som er homofil. Og jeg kan garantere at å vokse opp som homofil på 60 og 70 tallet var garantert ingen lek, for på den tiden var både legningen forbudt og stygt! Enda den dag i dag betegnes faktisk homofili som en diagnose inn under psykisk sykdom her i landet. 

Samværsabotasje:
Jeg har to kamerater som har vært utsatt for samværsabotasje, hvor barnemor har urettmessig anmeldt dem for seksuelle overgrep for å forhindre at samvær gjennomføres. Stikker kjepper i hjulene når samværet er rettslig stadfestet, og som alltid har en økonomisk baktanke med faenskapen de holder på med. I det ene tilfellet har min kamerat måttet gå til politiet for å få passet til sitt barn inndratt slik at moren ikke kan kidnappe barnet med seg til hjemlandet, grunnet omsorgtvisten. Dette tærer på helsen til både de to kameratene, men tenk for en påkjenning dette har for de stakkars uskyldige barna som har slike kaninkokere til mødre. 

Voldtekt og overgrep:
Jeg kjenner en mann som er blitt utsatt for voldtekt av en annen mann, og som har store problemer med livet sitt pga dette, og er inn og ut av psykiatrisk sykehus. Og i mange tilfeller klassifisert som suicidal. 
Jeg kjenner en ung mann som ble grovt seksuelt trakassert, og måtte slutte i jobben sin, fordi han taklet det ikke mer fordi han fikk beskjed om å “ta det som en mann”. 

Så derfor mener jeg at jeg har plikt til å tale mannens sak i det offentlige rom, for INGEN av disse blir hørt når de forsøker sette ord på sin smerte. 

Når du som mann eller kvinner ber meg holde kjeft, og ikke snakke om dette. 
Når du forsøker tie meg ihjel med latterliggjøring av menns problemer, helse og smerte. 
Når du forsøker true meg til å holde kjeft, eller nekte ansette meg fordi jeg snakker om tabuet; Menn og deres situasjon. 
Da sier det mer om deg enn om meg. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost [email protected] 

 

Hvorfor høres ikke menn i den offentlige debatten om likstilling?

Jeg har etterlyst menns røst i den offentlige debatten om likestilling, og jeg har lett mange steder, men det er og blir stillheten. 
Er denne stillheten et tegn på at menn har det så utrolig godt her i landet at de ikke trenger en røst i det offentlige rom? 

Litt statistikk:
– 3 av 4 som ikke fullfører videregående skole  er gutter ,  det  er 61% . (BufDir)
– Ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring oppgir at mobbing, ensomhet og psykiske problemer var hovedårsaker til at de sluttet (Gustavsen & Høj Andvik 2012).
– 57% av gutter på ungdomsskolen og videregående skole opplever seksuell trakassering ( Bendixen, Kinnear m.fl 2016) 
– Gutter er skoletapere 
– Hvert år dør  over 400 menn av selvmord. det er 4 ganger så mange som kvinner. 
– Hvert år får omlag 5100 menn prostatakreft, over 900 av dem dør av dette,  og fortsatt er det tabu å snakke om prostatakreft, impotens og andre mannlige problemer. 
 80% av alle som sitter i Norske fengsler er menn. 
– ALLE som dør i arbeidsulykker er menn. 
– Dobbelt så mange menn som kvinner dør av hjerteinfarkt. 
– Flere menn enn kvinner dør i trafikken. 
– Ved samlivsbrudd bor bor 80% av barna hos mor, far mister ofte kontakt med mor. Hos omlag 40000 av disse barna antas samværssabotasje å være grunnen. 
– 83% av alle menn har vært utsatt for vold. 

Gutter som skoletapere: 
En utbredt forklaring på gutters frafall i skolen er blant annet feminisering av skolen, og at et av kjerneproblemene til gutters dårligere resultater er at lærere i barne og ungdomsskolen stort sett består av kvinner. Derfor vil jente i grunnskolen favoriseres, både pga gjenkjennelighet for lærer men også fordi de er mer moden. (Bakken mfl 04/08)  
I tillegg er det nå en heftig debatt i både media og politikken om grunnskolens oppbygning som ikke har holdt de lovnader om myk overgang, og at første klasse skulle være mer lek enn læring. Dette har ikke blitt overholdt og vi vet at blant annet Sverige har unnlatt å innføre ordningen vi har, fordi de ser at barn sliter mer på skolen. 
En annen ting som både foreldre og lærere irriterer seg over er jaget med nasjonale prøver. Undervisningen er blitt konkurransepreget og man har nivådifferensiering allerede på barneskolen som skaper et enormt press på ungene. Spesielt de små guttene som kanskje fortsatt burde hatt plass i barnehagen og ikke på skolebenken. 
61% av de som dropper ut av videregående er gutter, dette må sees i sammenheng med det prestasjonspregede samfunnet, og de høye kravene i skolen, ikke er til det beste for guttene. 

Unge menn og gutter seksuelt trakasseres: 
Ifølge Bendixen m.fl (2016) er omlag 57% av gutter og unge menn i ungdoms og videregående skole utsatt for seksuell trakassering, og dette kan kanskje også gi en forklaring hvorfor man dropper ut av skolen. Det tas ikke hensyn til at unge gutter opplever seksuell trakassering, og avfeies ofte av lærere i skolen som guttestreker, og forsøk på å etablere et sosialt maskulint hierarki, dette følge A.Jonssons forskningsrapport ved Stockholms Universitet ( 2012) 
Jenter som seksuelt trakasseres vil oftere få forståelse og medhold, mens gutter blir oversett og får beskjed at dette er noe de må takle. 

Menn får ikke lov å ha en stemme i det offentlige rom: 
En annen ting som forundrer meg når det kommer til menn og seksuell trakassering generelt er at menn ikke får lov å ha en stemme i det offentlige rom. 
I et feministisk samfunn blir mannens stemme overdøvet av kvinners kaklende rett til å være de eneste som har lov å føle seg krenket, noe som fører til at mannens stemme ikke blir hørt. 
Vi kvinner som velger å stå frem og tale mannens sak; Hans rett ti å bli sett og hørt i det offentlige rom om den urett som omhandler han, hans smerte og hans erfaringer, vi blir sablet ned av feministene som  bombarderer oss med skjellsord, om vår ukvinnelighet, om vårt svik mot våre søstre. 
En annen tendens er at de menn som får lov til å ha en stemme i den offentlige debatten om likestilling og likeverd, er de som pent innordner seg kvinnene og tilstår at menn er svin, overgripere, og at kvinnens sak er den som skal tales. Som om menn var en liten veskehund for feministorganisasjonene, som kunne tas frem og beundres så lenge den ikke tisset på teppet. 

Hvor er solidariteten mellom kjønn? 
Det har jeg lurt på lenge, og for meg virker det som at kvinner påberoper seg å være de eneste som fortjener solidaritet for sine oppoffrelser og lidelser opp gjennom tidene. 
Er det slik at alle skal støtte kvinnene og menns som har følt på egen kropp og sinn mishandling, overgrep og trakassering, de skal ikke få lov å ytre dette, fordi det alltid er en eller annen dag i dag som er for og med kvinner? 
En god venn av meg og min mann fikk rasende kvinner i harnisk på sin facebook som langet ut etter han fordi han var så frekk at han spurte om ikke menn og de overgrep de har følt på kroppen og sinnet var noe å snakke om. Og det på den internasjonale dagen for vold mot kvinnene. 
jeg undrer hvor i svarte disse kvinnene var 19.november, på den internasjonale Mannsdagen, for jeg kan ikke huske at noen av disse rasende furiene i det hele tatt gratulere han eller andre menn med dagen. 
Solidaritet er oppskrytt og straks en kvinne begynner snakke om solidaritet reiser jeg meg og går, for det er et av de mest misbrukte ordene blant feminister over hele verden. 

Veien videre: 
Jeg, min venninne Camilla, som mange nok har hørt om. Forfatteren bak bokens Samværssabotasje, vil gjøre noe for mannen, fedre, sønner og gode venner. 
Neste år 19.november – så går vi i paroletog i Oslo Sentrum. 
På melding foregår her. https://www.facebook.com/events/147045496021277/​
Vi ønsker at menn skal bli sett , hørt og at menn skal få lov å fremme sine rettigheter, uten at de sables ned med #whataboutisme” og andre tåpeligheter fra kvinner som sitter og gnukker på sin rett til å være alene om å føle seg krenket. 

Vi har begge fått mye dritt både i fjeset og bak ryggen fordi vi velger kjempe mannen sak, og fordi vi velger være en stemme for mannen i det offentlige rom.
Dette fordi vi begge har forstått for lenge siden at dersom mannen skal få en stemme, og bli hørt i debatten om likestilling og likeverd i får ultrafeministiske samfunn; så må faktisk kvinner føre ordet på vegne av dem.
Fordi vi vet vi høres.
Vi kan kvinners sjargong, vi har kunnskap om alle hersketeknikkene som er.
Vi vet utmerket godt hvilke knapper vi skal trykke på for å få de militante feministene til å gå av skaftet og rett og slett drite seg ut i debatten grunnet usaklighet. Vi er kvinner, vi kan kvinners språk, men vi velger å sloss for mannen! 

Når det gjelder kvinner og deres oppleste og vedtatte rett til å føle seg krenket; 
Det ligger MYE makt i en offerrolle! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 45646485
epost: [email protected]

Kilder: 
Gustavsen, A., & Anvik, C. H (2012). Ikke slipp meg. Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF Rapport nr. 13, 2012). Bodø: Nordlandsforskning.

Bendixen, Mons; Daveronis, J.; Kennair, Leif Edward Ottesen. (2017) The effects of non-physical peer sexual harassment on high school students’ psychological well-being in Norway: Consistent and stable findings across studies. International Journal of Public Health.

Bendixen, Mons; Kennair, Leif Edward Ottesen. (2017) Advances in the understanding of same-sex and opposite-sex sexual harassment. Evolution and human behavior. vol. 38 (5).

Bendixen, Mons; Kennair, Leif Edward Ottesen; Grøntvedt, Trond Viggo. (2016) En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. 2016

https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Barnehage_og_skole/Gjennomforing_og_frafall_i_skolen/

http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2008/Er-det-skolens-skyld-En-kunnskapsoversikt-om-skolens-bidrag-til-kjoennsforskjeller-i-skoleprestasjoner

http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Kjoennsforskjeller-i-skoleprestasjoner

?Man hör aldrig om killar som blir sexuellt trakasserade? En rapport om sexuella trakasserier i skolan -A. Jonsson, Stockholms universitet 2012

Menns helse – Har vi glemt deres helseutfordringer

Jeg har vært borti flere som fnyser av Blå Sløyfe, og en venninne sa det samme; «Mange fnyser av blå sløyfe» Til og med menn fnyser av den,
I over 20 år har kvinner hatt rosa sløyfe, og både Cirkle K/Statoil og andre har kjørt inntektsgivende kampanjer til inntekt for rosa sløyfe. Ingen kjører kampanjer for blå sløyfe eller Movember som der kalles. Bortsett fra Kitchen som har Blå Sløyfe kopp 😊
Creds til dem.

I media leser man hele oktober, som er rosa sløyfe-måned om brystkreft, kvinnesak, kvinnehelse og alt som har med kvinner å gjøre.
Men i november er det ganske så stille.
Kanskje et og annet drypp om Blå Sløyfe, som kreftforeningen har klart å få inn en plassering på.

Er det så at vi ikke gidder å snakke om menns helse?

Min egen far var 58 år da han døde, og hans far var også 58 år da han døde. 
Min bestefar døde av lungekreft grunnet sitt arbeid på “malmen” i Narvik, og min far døde nok av diverse medisinske komplikasjoner grunnet sykdom. Han hadde bechtrevs syndrom, sjøgrens syndrom, og hadde hatt flere komplikasjoner som kommer grunnet disse sykdommene. 
Bechtrevs er i følge Norks Helseinformatikk IKKE arvelig, men det som har den har alle fått påvist vevstype, kalt HLA-B27. Personlig må jeg si meg uenig, da stor del av farssiden min har bechtrevs syndrom, både menn og kvinner. Derfor finner jeg det vanskelig å tro at dette ikke er noe som går i arv.
Nå er det slik at menn i større grad enn kvinner sliter med psykiske lidelser, hjerteinfarkt, livsstilssykdommer og ikke minst det bare menn kan få Prostatakreft. 

EN av mine onkler fikk prostata for en god del år siden, og det var full åpenhet om dette. 
Men det allikevel så tabu at man ikke snakker om det offentlig. 
Så i min brors bryllup, så ble jeg stående med min onkel og en annen person, hvorpå jeg spør min onkel som da var under rekonvalesens etter operasjon; 
“Nå, onkel, hvordan går det med stellet? Blir du bra?”
Onkel smiler og svarer “Joda, stellet har det bra nå, men vi tar jo tiden til hjelp” 
En som overhørte dette kom etterpå bort til meg og sa at det ikke var “Passende å ta opp slike tema”, Jeg svarte at “Neivel, skal vi fortsette late som om verden er prikkfri? At ingen sykdommer og diagnoser forekommer?” Vedkommende gikk. Både min onkel og tante ristet på hodet over at folk er så sneversynte og ikke tåler å snakke om dette tema. 

Men en ting er sikkert; MENN DØR TIDLIGERE ENN KVINNER:

Jeg forsøkte å finne årsaker til at menn dør tidligere enn kvinner. 
Jeg var inne og tittet på statistikk over de ti mest vanlige dødsårsakene i Norge, og det fant jeg 

1. Hjerteinfarkt.
Her viser det seg at menn i større grad enn kvinner får dette i ung alder. 
Dog etter fylte 80 begynner kvinnene og ta igjen menn, etter fylte 90 er det faktisk flere kvinner enn menn som dør av dette. 
Dog sannsynligheten for at flere kvinner enn menn dør av hjerteinfarkt etter fylte 90 er nok fordi det er flest kvinner i denne aldersgruppen. 


kilde folkehesleinstituttet

Jeg skal hoppe over andre sykdommer på listen fordi det er to andre som utmerker seg når det kommer til menn: 

7 plass er det (2016) selvmord 
Visste du at flere menn dør av selvmord enn i trafikken? 
Omlag 4,2% av befolkningen begår selvmord, og det er det flere menn enn kvinner som tar selvmord. 
Hvert år tar ca 20 menn selvmord mellom 15 og 49 år,  tallene for kvinner i samme aldersgruppe er 6.
Jeg har selv hatt selvmord i både vennekrets, men også i nær familie, men jeg vil ikke legge ut om grunner for selvmordene i disse tilfellene, for det er ikke min sak å fortelle.
I Norge er selvmord hoveddødsårsaken for menn mellom 15 og 49 år. 
Rundt 60% av alle selvmord er i aldergruppen under 60 år. 
Blant de med psykiske lidelser er risikoen høyest, i tillegg kommer tap av arbeid, personer med nevrologiske sykdommer, seksuelt misbruk og dårlig selvbilde. 

10. plassen er (2016) prostatakreft. 
Denne krefttypen får omlag 5100 menn hvert år, og dette er en 4 dobling på de siste 60 årene 
2,3% av den mannlige befolkningen vil få prostatakreft ila livet. 
1 av 10 dør av prostatakreft i EU, og halvparten er over 80 år når de dør. 
I år, 2017, fikk menn endelig blå sløyfe av kreftforeningen, det vil si at alle som kjøper blå sløyfe er med på å støtte opp om forskning på denne sykdommen i Norge. 
I følge kreftforeningen er det ofte tilfeldigheter som fører til at prostatakreft oppdages, og kunnskapen om hvorfor denne sykdommen oppstår er fortsatt uviss. 

Blå Sløyfe og Prostatakreft:
Kreftforeningens Blå Sløyfe aksjon er til inntekt for nettopp prostatakreft.
Pengene går til forskning og opplysningsarbeid om sykdommen, fordi forskere vet fortsatt ikke hva som er grunnen til at så mange menn får denne sykdommen.

Mange menn snakker ikke om sykdommen, fordi prostatakreft er et tabulagt emne, og alle tror det bare hender «eldre menn med inkontinens». Yngre menn snakker i hvert fall ikke om diagnosen, og det er vanskelig å få disse til å sjekke seg hos lege.
«finger?n i rumpa? ÅH NEI!» Eller den jeg synes er mest idiotisk «Finger i rompa? Ikke faen, jeg er ikke homo!» Det hjelper ikke være homofob om du dauer av prostatakreft, mener nå jeg.

For å finne ut om en mann har prostatakreft vil man både kunne utføre kliniske tester ved at legen undersøker prostata ved å kjenne på denne via endetarmen. Mange menn synes dette er ubehagelig og utsetter nok sjekken pga dette. 
I tillegg vil man ta blodprøver da Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og måles i blodet. 
I Norge har anbefalingen vært kun PSA-screening for menn med vannlatingssymptomer og/eller med arvelig belastning for prostatakreft.
Men det er fordeler og ulemper ved å ta denne screeningen fordi den kan skape unødvendig redsel da PSA også kan forekomme ved 
?godartet forstørrelse av prostata
?betennelse i prostata
?blærebetennelse
Ved forhøyet PSA og mistanke om prostatakreft må kreftdiagnosen stadfestes gjennom undersøkelser av prostatavevet i mikroskop (histologisk analyse), før behandling iverksettes.
(kilder: Prostatakreftforeningen og kreftforeningen) 
I følge Gøteborgstudien om prostatakreft, så viser det seg at screening hyppigere enn anbefalt er med på å forhindre utbredelse og dødelighet blant menn med denne sykdommen. 

Hvorfor tar jeg opp dette? 
Jeg har sittet og lest på mange forumer, og fulgt debatter på sosiale medier, hvor der er det en gjenganger blant kvinner om at menns sykdommer tas mer alvorlig enn kvinners.
Det er jeg uenig i!
Rosa Sløyfe har vi hatt har vi hatt siden tidlig 90-tall, mens Blå sløyfe ble lansert først i 2017. 
I tillegg er det dette med at enkelte menn mener Blå Sløyfe aksjonen feminiserer deres problemer.
Men gjør vi det?
Eller er det bare tabulagt og flaut å prate om?
Oppmerksomheten rundt kvinnesykdommer har vært stor hvor både brystkreftsaken, Sjekk deg – livmorhalskreft har vært fremtredende. I tillegg favoriserer vi kun jentene i vaksinetilbudet mot HPV. Men vi snakker ikke om menn! 

Når det gjelder HPV-vaksinen mener jeg bestemt at gutter og unge menn diskrimineres av Norsk Helsepolitikk, og at de ikke ser alvorsgraden i dette. 
Gutter burde hatt likt tilbud av denne vaksinen med tanke på spredning av HPV, og kreft i penis og forhud. 
Hvert år får 480 ungdommer kreft grunnet HPV-viruset, og 96 av disse er gutter. 
I tillegg kan dette viruset gi kjønnsvorter, noe som både rammer gutter og jenter. 
Omlag 70% av de som har sex vil få dette viruset i løpet av livet, og 10% vil få kjønnsvorter
Selv om man ikke har symptomer, så kan man spre denne sykdommen til andre, som igjen kan utvikle kjønnsvorter eller kreftsykdommer. 

I tillegg sliter menn med andre problemer som f.eks impotens, som et ekstremt tabubelagt emne som kan forekomme grunnet fysisk eller psykiske problemer. Dette problemet kan også ødelegge ekteskap og samliv, fordi det ikke snakkes om og man ikke finner årsaken til problemet.

VI må slå et slag for menn og menns helse, for vi har ikke råd å miste våre kjære; 
Kreftformer, hjerteinfarkt, eller selvmord skal ikke få lov å ta fra oss de menn vi elsker. 
For det er snakk om våre fedre, ektefeller/samboere, sønner og brødre. 

HAR DU KJØPT BLÅ SLØYFE? 
DET HAR JEG! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485
[email protected]

Gøteborgstudien finner du her: 
https://www.dagensmedisin.no/contentassets/338b0932bb4440ca95c372af0ead4a35/2-prostatakreft-tallenes-tale-nett.pdf

(Redigert 24.11.17 klokken 15.30 av Nann Jovold-Evenmo)

Du får ikke jobben fordi du blogger

Jeg hadde søkt en HR stilling i et velrennomért firma som i annonsen skrev at de var for mangfold og likestilling på arbeidsplassen. I tillegg beskrev de seg selv som en arbeidsgiver hvor det var høyt under taket og at de var på jakt etter medarbeidere som turte si i fra om ting, og som hadde evnen til å få ting gjort.

Jeg fikk ikke jobben, og spurte hva som var grunnen.

Er det noe jeg kunne gjort annerledes i søknaden, var det noe informasjon som manglet?

Svaret jeg fikk sjokkerte meg;

«Hei Nann.

Vi har ingenting å utsette på søknad eller papirer og anser deg som en meget godt kvalifisert kandidat.

Vi ville gjerne innstilt deg til stillingen, men fant ut at du likevel ikke var riktig kandidat etter at vi ble gjort oppmerksom på din blogg.

Bloggen din har veldig sterke meninger som vi ikke anser som forenelig med mangfold og likestilling, og stiller oss undrende til at en kvinne som deg kan blogge om menn. Vi jobber mye med likestilling i vårt selskap og ønsker at kvinner skal få muligheten til å utvikle seg og tiltre lederstillinger i selskapet.

Som HR-rådgiver anser vi ikke at du med ditt engasjement for menn og deres stilling vil kunne arbeide for våre likestillingsmål»

Jeg må innrømme at jeg først ble forbanna. For jeg er for likestilling!

Reell likestilling, som faktisk ønsker å jobbe for et kjønnsnøytralt arbeidsliv hvor kompetanse står sentralt, ikke kjønn!

Denne arbeidsgiver har derfor overhodet ikke høyt under taket, jobber for likestilling eller ønsker ansatte med egne meninger som tørr å ta tak!

De er etter min mening feministdiltere som fortsatt lever i en verden hvor kvinner i Norge er undertrykket!

En sånn arbeidsgiver ønsker jeg rett og slett ikke jobbe for.

Svarte tilbake at jeg synes det var trist at utlysningsteksten stod i forhold til den faktiske arbeidskultur i firma, og at firma kanskje burde revurdere sin likestillingspolitikk, dette da jeg faktisk sitter på reell forskning som kunne være til god bruk nettopp i denne stillingen.

Og takket for svarer, selvsagt

Nå rister jeg bare på hodet og ler!

Nann Jovold-Evenmo

Hvordan menn blir møtt verden over når de melder i fra om seksuell trakassering

Jeg fant ut at jeg skulle gjøre en liten sjekk om seksuell trakassering, verden over. 
Dette for å se hvordan menn møtes i andre land, da det i Norge er en veldig “Ta det som et kompliment” , “Ja nå vet du hvordan kvinner har det!” og “det var vel ikke så farlig?”. 

Her er noen saker jeg har funnet: 

Australia. 
Mannlig renholder på en skole ble utsatt for seksuell trakassering på jobben fikk beskjed at dette var da bare fleip og han burde “bli tøffere”. 
Han hadde kommet på jobben hvor hans kolleger hadde omgjort personalrommet slik at det så ut som om det var en sexorgie som hadde foregått. 
En seng var der, med slitne og skitne laken, tomflasker og kondomer som så brukt ut lå strødd ut over. Og han fikk beskjed om å rydde det opp og vaske. 
Dette var en av de tilfellene han gjennomgikk fra personalet på jobben, og han ble traumatisert av kollegenes handlinger, og sluttet. 
Offentlige personer i Queensland mente at han burde tåle denne typen spøk, rett og slett fordi han var mann. 

Mer om saken hans kan du lese her: http://www.news.com.au/lifestyle/real-life/news-life/why-does-our-culture-think-men-should-be-able-to-deal-with-harassment-and-just-move-on/news-story/990b7ba796ad1168b18c0ae6f2393477

India: 
Seksuell trakassering av menn feies under teppet, og er ikke akseptert som et problem, fordi det i India er lovene mot seksuell trakassering skrevet slik at de kun gjelder der offeret er kvinner. 
Selv om det i India forekommer ekstremt høye tall over menn som utsettes for seksuell trakassering, så forekommer faktisk majoriteten av overgrepene i form av at menn seksuelt trakasserer menn. 
?Male sexual harassment is usually pushed under the rug. Especially by families themselves. Given that it would make their male child look weak/turn them gay. My parents too did the same.?
Seksuel trakassering av menn er og blir tabubelagt! 

Mer om india herhttp://indianexpress.com/article/india/sexual-harassment-of-male-a-reality-but-remains-a-taboo/lite/

USA: 
“Corey Lashley accepted a position at the New Life Business Institute, but soured on the work after the company?s president, Sheila Flynn, made it clear that sex on demand was part of the job.”
I denne saken er det tydelig at størrelse har lite å si; Den kvinnelige sjefen både brukte sin makt som sjef, men også typisk kvinnelige trusler ved å si at om han ikke godtok dette så kunne han slutte og “det kom ikke til å bli pent for han etterpå”. BÅde maktmisbruk og trusler er i denne saken brukt for å påtvinge seg seksuell aktivitet mot en som ikke ønsket dette. 
http://www.nydailynews.com/amp/new-york/queens/queens-man-wins-sexual-harassment-suit-female-boss-article-1.1753876

Canada: 
Canada er et av de landene som kan antas å ha liknende struktur som vi har i Norge, både med tanke på lover, men også med tanke på hvordan det sosiale systemet er bygget opp. 
Undersøkelser på arbeidsplasser her viser at 43% av alle kvinner utsettes for seksuell trakassering i løpet av sin karriere. 
12% av alle menn opplever det samme. Det vil si at for hver fjerne kvinne er det en mann. Nå skal det sies at denne undersøkelsen er ra 2014, og det er i ettertid kommet andre tall, men de er ikke publisert ennå, 
Det som er skremmende med denne undersøkelsen som jeg henviser til her er at 21% av alle kvinnene mente seksuell trakassering var helt greit, altså verbal trakassering, som for eksempel kalle en kollega sexy grunnet sin påkledning. 34% av alle menn i undersøkelsen mente at det var helt greit å kalle kollegaen sexy grunnet sin påkledning. 
16% av kvinnene i undersøkelsen mente seksuell trakassering var ut av proporsjoner, mens 34% av mennene mente det samme. 
Den Canadiske undersøkelsen viser derfor at seksuell trakassering er ikke bare svært utbredt, men kunnskapen om hva seksuell trakassering er, og holdninger til kropp, sex og kolleger er utslagsgivende i forhold til hvordan man tenker om seksuell trakassering og utbredelsen. 
Mer om undersøkelsen kan du lese her; http://www.profitguide.com/manage-grow/leadership/the-shocking-truth-about-workplace-sexual-harrassment-72160

Hva er seksuell trakassering? 
Jeg har tidligere snakket om seksuell trakassering, og der finnes flere former for seksuell trakassering
Verbal Seksuell trakassering – Non-verbal seksuell trakassering og fysisk 


I tillegg kommer psykisk seksuell trakassering og hverdagstrakkasering

Psykisk seksuell trakassering: 
?Flere handlinger av seksuell karakter, ofte har overgriper et psykisk overtak på offeret.
?Det kan være skjulte trusler om å «komme frem med noe»
?Hinting om at man vet noe.

Hverdagstrakassering: 

Derfor; Seksuell trakassering foregår i stor grad i Norge, 
IKKE bare overfor kvinner! 

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost [email protected] 

Skal vi møte seksuell trakassering med vold?

Per Sandberg, som den nordlendingen han er, er tydelig på at det eneste menn forstår når det kommer til overtredelser; er en real smekk med flathånda. 
Dette sier han i Nettavisen i dag
“? #Metoo har dessverre også en viktig funksjon i Norge, knyttet til mannsdominerte miljøer, politikken inkludert. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2017, men skjønner at det er feil. Jeg skal ikke skjære norske menn og norske mannlige ledere over en kam, men det er flere enn jeg trodde som må skjerpe seg, sier Sandberg til VG onsdag.”
Jeg trodde også vi var kommet lengre, men den gang ei. For fortsatt har vi et skjevt syn på hvem som er overgriper, og hvem som er offeret. Det er alltid kvinner som er de som står frem. 

Hjelper det å slå? 
“Sandberg ber landets kvinner ta hendene fatt og ikke holde tilbake flathanda. Han forteller videre til VG at en god gammeldags ørefik er noe de fleste mannfolk forstår. Sandberg presiserer imidlertid at det burde være unødvendig.”
Personlig tror jeg flathanda blir møtt med latter, og det blir en sport i å se hvem som får flest klaps over trynet. Nå er jenter ikke særlig flinke til å slå, så jeg anbefaler en real upper cut ala Brækkhus slik at mannen får full knockout. Så kanskje han lærer. 
 

Leder i advokatforeningen, politiker og tidligere ordfører i Tromsø for Høyre, Jens Johan Hjort, sier Sandberg får stå for uttalelsene sine selv.Hjort mener det aller siste kvinner som trakasseres trenger, er råd om hvordan de skal reagere fra bedrevitende menn i maktposisjoner.
Han svarer slik på spørsmål fra VG om en ørefik kan være en straffbar handling. Som reaksjon på seksuell trakassering vil den nok som regel være straffri som såkalt retorsjon. Men det er ikke noe jeg vil anbefale. Noen ganger er gjengjeldelse akseptabelt, som når du må slå for å forsvare deg, men å ta loven i egen hånd er sjelden en god løsning. Dessuten kan en konfrontasjon være farlig. Det er ikke gitt at tafsende menn aksepterer å bli fiket opp av en kvinne. Situasjonen kan eskalere.

Min meninger er at når en person tar seg til rette kan det like gjerne være et voldtektsforsøk, eller forsøk på noe værre. Og da har du faktisk lov til å forsvare deg. Dog innenfor rimelighetens grenser. 
Når det kommer til overgrep mot ens kropp, hvor går grensa? 
Er dette et tilfelle hvor kvinnen blir dømt for vold om hun klapser til en mann? Eller dømmes hun for vold om hun tar en Brækkhus? 
Jeg er for selvforsvarskurs, og har tidligere vært instruktør på dette.
Og vet du, jeg lærer jentene og guttene å faktisk SKADE overgriperen så mye at han/hun ikke kommer seg opp igjen, slik at du som offer skal ha muligheten til å komme seg bort fra situasjonen og be om hjelp! 
Jeg tenker det kan ha en preventiv virkning på mannlige overgripere om vi finner dem strødd rundt om i full knock out! 

Men kan vi slå om overgriper er en kvinne? 
Siden kvinner også står for mye av den seksuelle traksseringen av menn, så er det nærliggende å spørre om hvor vidt det er greit å slå eller klapse da også. 
For mødre har da jaggu oppdratt guttene til å ikke slå jenter! Noe jeg finner meget merkelig å bruke som grunnlag for ikke å slå når de også samtidig henger mannen ut som samfunnsfienden når det kommer til overgrep og seksuell trakassering. 
Men tilbake til å slå kvinner: 
Om en kvinne begår et overgrep mot deg og din kropp; så har du like stor rett å forsvare deg med alle midler nødvendig innen rimelighetens grenser i forhold til gjengjeldelse. Det heter at gjengjeldelsen skal stå i forhold til ugjerningen. 
Problemer kommer inn når vi begynner snakke om at menn er større og sterkere enn kvinner, og menn slår hardere enn kvinner osv. 
Men dette handler ikke om styrke eller størrelse, det handler om frykt og maktmisbruk. Den som utøver denne typen overgrep har klart å skape en frykt i den som er offer, og vil uavhengig av størrelse misbruke sin makt overfor dette mennesket, enten det er status, økonomisk, emosjonelt eller psykologisk. 
Å bli utsatt for overgrep handler ikke om å være liten og svak! Det er noe vi må fjerne fra konteksten umiddelbart. 
Min mening; Ja, du kan slå godt fra deg om du som mann blir utsatt for overgrep av en kvinne! 

 
Jeg har snakket med menn utsatt for seksuell trakassering, 
Flere er sterke og godt trente menn, menn i maktposisjoner grunnet sin stilling, menn som er ledere, osv. 
Dette handler ikke om hva de er eller hvordan de er, for det som jeg merker er alltid at den som er overgriper har en eller annen form for makt over dem, som beskrevet over. 
Maktmisbruk grunnet emosjonell eller psykisk overtak er ofte noe kvinner bruker; fordi drama, psykologisk spill for å få viljen vår, og emosjonelle overtak er noe vi kvinner er faen så god på. Enhver mann i et forhold vet at kvinner er flinke til å vri på ting slik at de får det som de vil, enten med emosjonell utpressing som krokodilletårer og høylydt snufsing, eller med en kald skulder, og halvkvedede viser frem til mission is accomplished! 
Og kvinner kan bruke makt for å få det de vil, så hvorfor skulle de ikke bruke den for å ta for seg det de vil, når de vil og uavhengig om DU vil? 
Get my point? 
Disse menn jeg snakker med er oppegående voksne menn med både karriere og annet. Men de vil ikke offentliggjøre sine historier, og i 70% av gangene jeg har spurt er svaret “Ingen tror på en mann som forteller han er blitt utsatt for seksuell trakassering”, “Hva er vitsen, de vil tro JEG skjuler noe” osv. 
Og hvorfor tror de det? Fordi den manipulative heksa som er overgriper har manipulert dem til å tro at de aldri blir trodd. Faktisk manipulert dem til å tro at kona ikke vil være med en som lar seg misbruke. Hun har også truet dem med at hun skal fortelle at HAN overgrep seg på henne fordi det er mer sannsynlig. 
Samfunnet har også stigmatisert mannen til å være en overgriper og samfunnsfiende, så hvem vil vel tro han.
Mannen taper åkke som! 

Jeg har stor forståelse for at få menn tørr å si i fra, og jeg har stor forståelse for at terskelen er mye høyere enn hos kvinner. 
Fordi menn blir ikke trodd. 
Samfunnet har lagt opp til at mannen er en ond som står for all urett

SÅ kanskje et realt punch i trynet på en kvinnelig overgriper hadde fått fart på sakene? 
At du og andre endelig oppdager at mannen utsettes for seksuell trakassering han også. 
Jeg undrer hva Sandberg eller Hjort hadde sagt om deres koner kom hjem med saftig blåveis og fortalte “Jeg fikk den da jeg tafset på min kollega”? 

Nann Jovold-Evenmo 
465 46485 
[email protected]

 

#himtoo kampanje for seksuelt trakasserte menn

Dear readers !

In these times of #metoo we have forgotten the other side. For every 3rd woman being sexually harassed there is 1,8 men.

We don’t hear about them. They are silent. Why don’t they speak up, if they really are being harassed? I bet you have thought that every time someone claims men are being harassed too.

The reason is; accepting being sexually harassed is a feeling of loosing their manhood, masculinity and dignity.

Being accepted as a victim is hard for a man. Accepting to BE a victim as a man is harder!

“Will my wife see me as a lesser man?”

“Will my colleague think I’m less of a co-worker and less stable?”

“Will my employees see me as a weak person not fit to lead?”

The reasons are many, and that’s why I hope you all will help me get this campaign #himtoo out through the web, starting here.

All of us KNOWS one man that have experienced sexual harassment, and as long as we let them hide their pain; Then we will never acknowledge the fact that sexual harassment is not about gender- it’s about abusing power!

So i dare you!

#himtoo

Kopier og del 🙂

Her er de seksuelt trakasserte mennene, Andrea

Hvor er alle d e seksuelt trakasserte mennene, spør Andrea Sveinsdottir på sin blogg; http://andreaasveinsdottir.blogg.no/1511168906_hvor_er_de_seksuelt_trakasserte_mennene.html

Hun spør gode spørsmål: 
Er menn rett og slett griste og ekle av natur?
Er vi kvinner helt uskyldige?
Hvor er alle menn som har opplevd seksuell trakassering fra sine kvinnelige kollegaer og arbeidsgivere?
Hvor er de mannlige skuespillerne som har blitt trakassert av en kvinnelig produsent?
Hvorfor finnes ikke disse historiene?
Og hvis disse historiene faktisk finnes… Hvis det sitter menn hjemme i stuen sin som har følt seg trakassert av en kvinne, hvorfor slenger de seg ikke på? Hvorfor snakker de ikke ut?
Er det skammen av å føle seg trakassert av en kvinne?

Ja, hvor er de seksuelt trakasserte menn?
Jeg skal svare deg på det.
Mennene som utsettes for dette sitter alene, med følelsen av at seksuell trakassering er noe som kun skjer kvinner. Hver gang disse mennene forsøker å fortelle sine historier meies de ned av kvinner som i kor skriker ut om det nye fine ordet #whataboutisme»;
Altså «Nå forsøker dere menn å overta all den urett som skjer oss kvinner med å påstå at dere utsettes for det samme».

Forskning sier at unge gutter og menn utsettes for seksuell trakassering:
Jeg har lest forskningen til Bendixen og Kinnear ved NTNU, og Adam Johnson ved Stockholms universitet, samt mye canadisk og amerikansk forskning på temaet om seksuell trakassering.
Og visste du at det mest brukte skjellsordet i en skolegård er «homo»? Det er faktisk inn under seksuell trakassering, og er en verbal trakassering.
Unge menn og gutter utsettes i stor grad for seksuell trakassering, og ifølge Jonsson (2012), avfeies dette som forsøk på å etablere et maskulint hierarki blant unge menn. I tillegg avfeies det ofte som guttestreker ifølge Bendixen og Kinnear (2016).
Så problemet ligger i at vi faktisk ikke tar seksuell trakassering av menn på alvor.
I tillegg er det ingen undersøkelser i norsk, eller internasjonalt næringsliv, som konsekvent retter seg mot menn og deres situasjon når det gjelder seksuell trakassering.
Jeg ville få ut en undersøkelse i norsk næringsliv, men ble stoppet av noen høyere opp i norsk politikk, fordi de mener det ikke er viktig (BufDir bl.a.).

Vet jeg at seksuell trakassering av menn skjer?
Ja, jeg vet at minst tre kvinner på #stillføropptak som selv har utført seksuell trakassering.
Ene er veldig kjent, både fra film, tv, og motebransjen, og har utøvet dette overfor en meget kjent kollega. Under en filminnspilling i Norge!
Den andre kvinnen på listen er også kjent, og gikk regel rett til angrep på en av mine tidligere kolleger i døra (Dørvakt), fordi han var så deilig og sexy og han kunne da ikke si nei til henne?!
Den tredje kvinnen på lista slang seg over bardisken og spurte barkeeperen om han ville bli med hjem å se på frimerker, og presiserte at hun ikke hadde truse på seg.

En fjerde kjent kvinne var så vulgær og utagerende med slibrig blikk, kroppsbevegelser og tydelige invitasjoner forkledd som fleip til en kelner. Jeg kjenner dem begge. Jeg har kjent henne siden vi var 17, og mannen/kelneren har jeg kjent hele livet. Jeg kan si at han var tydelig utilpass med oppmerksomheten hennes, og han var både rød i toppen og svett etterpå. Jeg spurte han om det gikk bra, etter episoden, og hans svar var «jeg burde vel være vant til det».

I tillegg har jeg snakket med over 40 menn som alle har sine historier å fortelle, noen så grove at de nesten er tortur-voldtekt.
Jeg har hatt dype samtaler med disse, om følelser, skam, psykiske reaksjoner, og ikke minst; Hvorfor de ikke står frem.
De fleste velger å bære sin smerte, og heller skjule skammen med å bli «fratatt sin mandighet» ved å ha latt seg bli et offer.
Mange har karrierer, familier og har stor sosialt.
De er livredde for at det skal påvirke eller at de skal bli latterliggjort på jobben fordi de ikke er mann nok til å takle dette. Det handler om rykte og omdømme. Hvem stoler på en ryggradsløs leder som lar seg seksuelt trakassere?
Familielivet vil også påvirker, tror disse, for hva vil kona tro om han, dersom han forteller at hans kollega regel rett voldtok han på siste jobbreise? Vil hun tro han? Vil hun stole på at det han sier er riktig? Vil hun tro han var utro og gå ifra han, for hvilken mann får ståkuk om de IKKE vil ha sex?
Mange av disse mennene er dypt krenket, og har valgt å forlate jobben for å slippe trakasseringen de har opplevd.
En sa til meg «Det er lettere, Nann, å si opp og finne er ny jobb, enn å si ifra om det»

Overgrep handler om makt:
VI skal huske at overgrep, uansett hvem som er offer; handler om makt. 
Styrkeforhold har ingenting å si, for makt er som regel noe man har form av stilling, status eller økonomi; Og den som utover disse overgriperne misbruker denne typen makt. 
Menn som har blitt tvunget til å ha sex mot sin vilje, blir ikke trodd.
Unge menn får høre at “Om du dumper meg så skal jeg anmelde deg for voldtekt”, det er også overgrep. 
En generell gjenganger blant kvinner som utøver seksuell trakassering er at de får mannen til å forstå at hun sitter med makta; SI noe og jeg sier at du voldtok meg. For hvem vil ikke tro mer på en gråtende Helene Harefrøken som løper til HR og forteller at Petter Sprett voldtok henne? 
Selvfølgelig vil alle tro Frk Harefrøken i større grad enn at hans forklaring som sier at hun tvang seg på han. 

Jeg føler med disse menn, fordi det er faktisk på samme stadiet som vi kvinner var for mange år siden; Vi skulle tåle for å stikke oss frem blant menn. VI skulle tåle å bli tafset på og voldtatt, fordi vi var kvinner, og menn skulle være herskende over oss.

Jeg har mange historier å dele, men først må vi få menn til å tørre stå frem!
Terskelen er høy, veldig høy.
Og med tanke på at menn i dag omtales som mannsgriser, overgripere og stigmatiseres som en overgriper og voldtektutøvere; så er det enda vanskeligere for disse å bli trodd.

Jeg har to kampanjer jeg ønsker å fronte;
#Himtoo ? en kampanje både for menn og kvinner. Menn som har vært utsatt, eller kjenner noen. Kvinner som kjenner noen.
#ViMennOgså for menn som har vært utsatt for verbal, non-verbal og fysisk seksuell trakassering.

kilder;
?Man hör aldrig om killar som blir sexuellt trakasserade? En rapport om sexuella trakasserier i skolan. Jonsson 2012, Stockholms universitet

En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og  videregående opplæring, Bendixen, Kinnear Grøntvedt, NTNU 2016

Seksuell trakassering  i arbeidslivet Undersøkelse blant Fellesforbundets  medlemmer i hotell og restaurant og  Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg ? FAFO, M Bråten & B Øistad, 2017

Den mannlige smerte ? menns erfaringer med vold i nære relasjoner ? PROBA2017 -Proba-rapport nr. , Prosjekt nr. 15041

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top