Kategori: Blogg

Jeg har mange ganger lest innlegg fra både fagfolk og journalister i media om vold i hjemmet, og gjennomgangsmelodien er at “pappa slår”, noe jeg synes er både stigmatiserende, men også med på å opprettholde menn som voldsutøvere i større grad enn kvinner. 

Et kvikk statistikk-søk på BufDir viser faktisk at voldsutøvere i familier er flest kvinner. 
14% av mødre utøver mild fysisk vold mot sine barn, mot 12% av fedre. 
I tillegg er andelen grov fysisk vold likt på 4% 
Det vil da si at fysiske avstraffelser/vold er kvinner verre enn menn. 
(Kilde: BufDir)

Jeg har hørt historier om mødre som slår; 
Blant annet saken som nå på nyåret var oppe i Oslo Tingrett, hvor barnet til tross for utallige brudd og blåmerker ikke blir hørt av barnevernet, politi og retten i hans fortellinger om at MOR SLÅR! 
Gutten får beskjed av disse instansene at han lyver, mor har klart å fremstille seg som en “fantastisk omsorgperson”, mens far er den som får regningene på gips fra lokale legevakter, og som henter en gutt forslått til samvær. Far og barnet blir ikke hørt, gutten gråter og vil bort fra en voldelig mor, og jeg tør ikke tenke på de traumer dette barnet har som følge av et system som nekter hjelpe han ut fra en tilværelse og oppvekst preget av systematisk vold og overgrep fra mor. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Før jul leste jeg om en jente som fortalte om hvordan mor systematisk hadde mishandlet henne og hennes søsken da de var små. Til trodd for barnevernets tilsyn, og undersøkelser så ble det aldri avdekket vold. Fordi de ikke ville høre på disse barna. 
Denne jenta, som nå er ung kvinne, kunne fortelle om jul som ofte var preget av en rasende mamma, som gjemte unna julegaver fra far og andre, som bevisst kjøpte ting til barna som barna ikke ønsket seg eller hadde bruk for , for så å bruke dette som en hersketeknikk for å såre etterpå. 
En mor som nektet ungene julemiddag, juletre, for ikke snakke om alt som vi vanlige mennesker er vant til i jula; Familie, ro , samhold, god mat og det å bare være familie. Mange ganger ble disse ungene overlatt til seg selv på rommet, og om de sa noe vanket slag, spark og avstraffelser i mange former. 

Skal vi skylde på rus og psykiatri hver gang en mor slår: 
Det som jeg merker er når man snakker om mødre som slår, så er det ofte en formildende forklaring på mors voldsbruk; Hun er psykisk syk og fikk ikke hjelp, eller at det var ikke hennes skyld, det var rusen. 
Min mening er at ingen tvinger deg til å ruse deg eller drikke i første omgang så Rus er ikke en sovepute eller noe som er formildende når en omsorgperson uansett kjønn, velger slå sine barn.
For uansett hvordan du snur og vender på dette så VELGER den voksne å drikke eller ruse seg, og den VELGER slå! 
Psykiatri er også et betent tema, for her snakker vi om mange forskjellige psykiske lidelser, altså sykdom; Men ingen av disse sier at det er greit å slå. 
Så i de tilfeller hvor det er psykisk sykdom må vi tenke på alt annet enn bare sykdommen; Hva det gjør med barna at de har en mamma som er ustabil, aldri vet hvilket humør hun er i. Kanskje sykdommen er fremtredende i dag, men ikke i morgen.
Eller kanskje mamma i dag har en dag hvor alt er svart.
Barn påvirkes uten tvil av foreldrenes psykiske tilstand, fordi denne skaper en usikkerhet, en vaklende plattform som ungene står på, som gjør at de aldri kan vite hva som skjer om to sekunder fra nå. 

i NORGE er vi opptatt av at barn skal ha det bra. 
Men likevel velger vi la barn bo hos ustabile mødre som viser flere tegn til å ikke være en god omsorgperson; Kognitiv Infantile mødre.
Psykisk syke mødre. Mødre som sliter med rus.
Mødre som ikke har klarer fungere i samfunnet på en eller annen måte; men vi la dem få lov å beholde barna. 
Hvorfor? Fordi vi tror barnet får det verre av å komme til noen andre som er bedre omsorgpersoner, eller mennesker som bare vil dem vel? 
Når barnevernet åpner sak på et barn som bor sammen med bare mor, vil ikke barnets far få informasjon om dette. Og der hvor barnevernet går inn med et vedtak om å ta barna fra mor, så får ikke bar beskjed 
Jeg vet om fedre som har måttet slåss for å få vite hvor barna er fordi de ikke ble informert om omsorgsovertakelsen av barnevernet, til tross for delt foreldreansvar og samvær. 
Visst vi er virkelig opptatt av at barn skal ha det godt her i landet; så må vi se etter gode omsorgpersoner når mor grunnet vold etc ikke selv kan ha barnet, og selv om far er gått fra mor, betyr ikke at han ikke er en god omsorgperson; Han kan rett og slett ha blitt manipulert ut av et dårlige familievernkontor som var proppfull av morspresumpsjon og antikke holdninger om at mor er best. . 

Vi skaper stereotyper av våre barn.
Når flest mødre er voldelig mot sine barn; hvorfor er mannen den store stygge da? 
Dette tror jeg handler om en salig blanding av antikke holdninger til kjønn og noe biologi. 
Allerede i barnehagen driver vi å innprenter i jenter at de skal være snille, søte, omsorgsfulle, og ikke minst leke med babyen sin (Dukken sin). Vi kler dem i stereotype klær og farger, og dyrker frem et bilde av en mild morsfigur allerede som små. 
Gutter er tøffe, sterke, skal ikke gråte, og når de sloss så belønner vi vinneren. De er staute, den som passer på, som vi dyrker frem med blått, spidermann og gjerne piratkaptein som synger “hiv og hoi”, mens jentene synger “sov dukkelise”. 
Gjennom hele oppveksten behandler vi gutter og jenter forskjellig og ut fra det kjønn de er, ikke etter individ og personlighet. 
Jeg husker min bestemor klarte ringe mi tante for 25 år siden og klage;
“Unni, du må snakke med ho Beathe. For han Doffen blir syk, for ho bruke rosa klær på han” 
Som om fargen på klærne avgjorde helsa til ungen, men for vår bestemor var det utenkelig at en gutt skulle bruke rosa.
Det var nesten like ille som å banna i kirka! 
Vi voksne beholder gamle kjønnsholdninger, og holder så hardt på de at når noen sier at kvinner slår, så begynner man å le; 
for det er ikke slik kvinnerollen er! 

Media fremprovoserer bildet om menn som slår
I den senere tid har det blitt mer og mer tydelig at media er med på å opprettholde er kjønnstereotypi  vedreørende menn og kvinner: 
En mannlig politiker på over 30 har sex med jenter på 16-17, det var frivillig, han må gå. 
Kvinnelig politiker har sex med 17 år gammel gutt, frivillig, hun er et offer for rykter, blir minister. 
Mannen fremstilles som en predator, en som liker å misbruke maktforholdet, og som liker å bruke makt for å oppnå noe, mens kvinner som har makt og er i maktforhold fremstilles som offer for noen som forsøker ødelegge henne fordi hun har makt. 
Jenter fremstilles oftere som offer, og vil oftere få medfølelse og sympati enn menn, det vet vi; VI er snarere å skrive om hvor hvor god Brækhus er, mens vi boltrer oss i Meek og alle tabbene han gjorde. 
Fordi vi ønsker beholde tankegangen om at kvinner er myke og deilige, mens menn er harde. 

Det er som mannen som gave meg sparken i 2007; fordi jeg var ikke vanlig kvinne.
Jeg jobbet deltid som vakt på konserter, og hadde vaktansvar ved mange arrangement, drev med fitness og kampsport av forskjellige former.
Dette taklet han ikke, og han sa rett ut at jeg “fikk han til å føle seg mindre mann”. 
Han gav meg faktisk sparken fordi jeg ikke var en “myk, deilig kvinne”.

Dette handlet ikke om meg, det handlet om han.
Hans syn på kvinner, og hans syn på hvordan kvinner skulle være i forhold til menn. 
Jeg vil påstå at det handler om antikke holdninger, og det er de samme som kommer frem når media kaller en person for gjerningsmann, og ikke gjerningsperson. Når de velger fremme menn som overgripere og “overgrepsmann”.
Samtidig som de alltid skriver om når “far slår”, men velger å se bort i fra fakta!
Jeg er så lei av å lese alle steder som omhandler barn, inklusive vg sitt familienett; hvor det skriver “når far slår”, som overskrift. Det står aldri “Når mamma slår”, for de sakene vil vi helst ikke lese om, fordi vi ikke klarer fatte de faktiske realiteter; 
Mor slå faktisk mer enn far.
Mor står for majoriteten av vold i hjemmet. 

Kan vi slutte å alltid skrive om når far slår?
La oss bli flinkere på å få frem nyansene og fakta. 

Nann Jovold- Evenmo
tlf 46546485
Epost [email protected]

Hva er barnevernets rolle?
Barnevernets rolle er iht fylkesmannen.no;
«Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til trygge oppvekstkår for alle barn og unge»

«Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, støttekontakt, råd og veiledning og avlastningstiltak i hjemmet.»

«Barneverntjenesten har også ansvar for å gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, eller på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker etter forslag fra kommunen.»

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det er ikke alltid vi som står utenfor får et helhetsbilde av en sak!
Mange er i harnisk over saker de leser om i media, fordi foreldre står frem og er urettmessig fratatt sine barn.
Og vi er oppdratt til at selv om vi vet bedre, så vil vi vite HVORFOR!
Hvorfor ble Helene Harefrøkens små nøster fratatt henne? Hun viser omsorg, er rasende løvinne i media, og barnevernet er tyst om saken. Det er denne totale stillheten som irriterer oss, for så lenge ingen kommer og forteller oss hvorfor nøstene ble tatt fra henne, så vil vi ikke ha noen knagger å henge dette på.
Barnevernet kan ikke uttale seg i sakene grunnet sin taushetsplikt, og vi vil derfor alltid få et ensidig bilde av saken.

Jeg har selv vært deltakende både i omsorgsovertakelse, i sak der det var viktig at mor fikk hjelp av barnevernet for å ta vare på sine barn. Dette fordi jeg som hadde såpass innsikt i saken, og visste at dette kom til å gå alvorlig galt for barnet dersom noe ikke blir gjort.
Selvsagt er det mye følelser med i bildet i slike saker, ingen ønsker å bli fortalt at de ikke er gode nok foreldre for sine små. Og vi må huske at alle er forskjellig.
Men BARNETS BESTE beror ikke på våre synspunkter om hva som er det beste for barnet, men hvorvidt vi er i stand til å gi barnet den omsorg, trygghet og oppfostring barnet har krav på ifølge barnekonvensjonen.
VI kan elske våre små så mye vi vil, men om vi ikke evner å gi dem det de trenger; så er vi ikke gode nok foreldre, og da trenger vi hjelp!

Hjelp avhenger hvor i lander du bor?
Det er ikke å stikke under en stol at hjelp og barnevernstjenester avhenger av hvor du bor i landet. Svanhild-saken på slutten av 90-tallet viser at barnevernstjenester på småplasser ofte kan være preget av «personlige interesser». I denne saken var det mange personlige vendettaer, og mange interesser på kryss og tvers som ikke hadde med Svanhild, hennes omsorgsevne eller barnas beste å gjøre.
Svanhild ble pålagt en IQ-test og ble stemplet evneveik og ikke i stand til å ta seg av barna, dette som en «siste instans» for å komme videre i en prestisjesak for Barnevernet i Troms.
Selv bor hun i dag i fylket, har flere barn, lever i et godt ekteskap og har tatt utdanning innen vernepleie og er godt skikket til å ta ansvar for eldre menneskers helse, ve og vel.

I urbane strøk er barnevernet mindre personlig, de har mindre innsikt i familier, slekt og personlige interesser mellom foreldre og andre. Og barnevernet her må til enhver tid ta de bekymringsmeldinger de får og må gjøre undersøkelser.
Dette nettopp fordi personlige relasjoner ikke er tilstede og de ikke kan se en ekte og en falsk bekymringsmelding før den er gjennomgått.
Dette fører til at barnevernet på større steder har mye større trykk på saker, enn småsteder.
I Byene har ikke barnevernet tid til å gå i dybden av saker før vedtak må fattes grunnet arbeidsmengde, noe som kan føre til at barnevernet er litt for raske i avtrekkeren ved å ta barn ut fra hjemmet.
I tillegg kaster de bort mye tid på saker som er «helt enkelt forklart og tydelig bare tøv», gjerne en «bekymret» mor som dagen etter at barnebidraget er endret til fordel for far plutselig blir veldig bekymret for fars omsorgsevne.

Barnevernet har vært 9 ganger oppe i EMD:
Barnevernet har vært oppe i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen 9 ganger, og den siste saken er et foreldrepar som ble fratatt sin datter like etter fødselen.
Klagen kommer fra et foreldrepar som begge hadde hatt problemer i fortiden, far hadde hatt kriminell bakgrunn og mor hadde hatt psykiske problemer. Begges var tilbakelagte stadier i livet, og ingen hadde dette nå.
Ved fødselen tropper BV opp på sykehuset, og de blir fortalt at barnet skal bortadopteres etter 3 uker, heldigvis får paret stoppet dette. BV mener or har «intet indre liv» og far har «ingen mentaliseringsevne», mens andre instanser har vurdert paret som sjeldent flinke foreldre.
8 høyst kvalifiserte fagpersoner har uttalt seg at barnevernet tok feil, og dette er nå en av prestisjesakene til barnevernet!
Denne saken er det så vidt meg bekjent ikke falt noen dom i enda!

Norge fikk dom mot seg i «Adele-saken» der EMD konstaterte krenkelse. I denne saken ble foreldre fratatt omsorgen og avskåret fra samvær, da barnevernet ønsket å gjennomføre adopsjon uten samtykke fra foreldrene (1996). E

Det at så mange saker havner i EMD viser at det er stor uenighet med hvordan barnevernet opererer, men det viser også at terskelen for å få saker opp i EMD er lav, noe som er positivt fordi de er et uavhengig organ som kun utøver dom etter barnekonvensjonens artikler når det kommer til omsorgsovertakelser og barnesaker.

De gode historiene vi sjeldent hører om.
I avisene for kort tid siden stod en ung kvinne frem og sa rett ut at Barnevernet hjalp henne, uten dem ville hun ikke overlevd.

Og i Aftenposten i 2015 var det en artikkel om en som takket barnevernet for jobben de gjorde, og at de faktisk reddet livet til vedkommende https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/Po27/Barnevernet-reddet-livet-mitt
«I dag er jeg selvstendig, sterk, glad, og full av både gode og dårlige erfaringer fra livet. Jeg er student, og har hele livet og verden foran meg.
Takket være barnevernet har jeg fått en helt annen fremtid og et bedre liv. De har gitt meg verktøyene jeg trenger for å kunne stå på egne ben. De har reddet livet mitt.
De fleste barn er ubeskrivelig lojale mot foreldrene, uansett hva foreldrene utsetter dem for. Selvfølgelig vil de også bli sinte, lei seg, og føle seg urettferdig behandlet av barnevernet.»

Jeg kjenner også til to fantastiske barn som ble plassert i fosterhjem, som gikk fra en hverdag full av redsel, trusler og fysisk avstraffelse for småting.
De havnet i fosterhjem hos et par med ett eget hjemmeboende barn i samme alder, og fikk en helt ny hverdag. Jeg ser selv at de blomstrer og er blitt trygge, gode barn. De har fått nettverk, de har venner, det går sabla bra på skolen, og de er oppriktig glade både i sine fosterforeldre, og for at barnevernet valgte ta det skritt å overlate dem til kompetente voksne mennesker som oppriktig brydde seg om dem.

Jeg kan også fortelle om en barnehage i Oslo, hvor personalet la inn bekymringsmelding på en alenemor, fordi mor ikke gikk på byen og fant seg en mann. 
Etter fire måneder fant Barnevernet ut at de skulle ta en uanmeldt tur i barnehagen for å se hvordan barnet var i relasjon med andre barn og de som jobbet der. I barnehagen fikk BV sjokk; Ungene var ute uten tilsyn, personaler stod å røykte bak barnehagen hvor de umulig kunne se barna. Det var ikke dører på toalettene, og barna gikk rundt både utpisset og skitne, fordi barnehagepersonellet ikke gjorde jobben sin. 
4 av personalet, inklusive barnehagens pedagogiske leder fikk fyken, og barnevernet overtok barnehagen på dagen, og holdt den frem til nytt personal var på plass. 

De fæle historiene vi skulle ønske vi slapp høre om.
En sak som nå nettopp har vært oppe i Oslo Tingrett omhandler en liten gutt som bor hos mor.
Mor mishandler denne gutten både fysisk og psykisk. Det handler om slag og spark, seksuelle handlinger foran og til tider med barnet. Og det handler om psykisk terror og trusler.
Gutten ba om hjelp og far koblet inn barnevernet og trodde gutten skulle få hjelp; istedenfor ble far anmeldt, havnet i fengsel, ble dømt for vold og gudene vet hva fordi mor slo på «omsnuingsknappen» og anmeldte far.
Denne saken har vært flere runder i retten, og guten står på sitt; Mor slå, sparker, driver seksuelt misbruk, og truer!
Barnevernet derimot; De sier til gutten at han lyver!
Politiet sier rett ut til gutten at han lyver!
Gutten er fortvilet og gråter ved samvær hos far, for han vet hvilket helvete han må igjennom når han kommer hjem til mor.

EN ung jente tok livet av seg etter årevis på barnevernsinstitusjoner, hvor hun hverken fikk hjelp og ble behandlet dårlig av de som jobbet der. Slag, trusler, seksuelle overgrep, for ikke snakke om at hun ikke ønsket være der fordi det faktisk ikke var noe galt i hjemmet.
Men foreldrene stod å så på at barnevernet sakte men sikkert ødela jenta, dopet henne ned og til sist hengte jenta seg, som følge av overgrep mot henne på institusjonen.

I Tromsø valgte barnevernet plassere et søskenpar hos mormor, etter at far døde. De var 15 og 16 på tidspunktet. Dette lenge etter at storesøster kontakter barnevernet fordi mor er narkoman og tung rusmisbruker og ikke i stand til å ta vare på barna. Storesøster må gå via barnevernet i Alta for å få hjelp, da de i Tromsø satt på hendene og mente de ikke kunne hente barna, som bodde i Spania. Barna gikk for lut og kalt vann i Spania, og eldste måtte fungerer som forsørger og husmor, ens mor var på fest eller lå rusa i sengen.
Da barna kom til mormor ble overhodet ikke tatt vare på, og bestemor valgte la etterlattepensjon og forsikringsutbetalinger som skulle komme ungene til gode gå til mora som kunne leve herrens glade dager med rus i Spania på ungenes penger.  Først etter at annet familiemedlem på farsside tok affære, fikk man stoppet utbetalingene og pengene ble da satt på konto med formynder. Det ble også klart for barnevernet som ikke hadde hatt tilsyn i fosterhjemmet, og at dette ikke var en optimal situasjon.
Eldste rømte hjemmefra, fra mormor, etter en voldsepisode og ble satt i fosterhjem hos fars slektning, det kom da frem at barnevernet ikke hadde hatt noen kontakt med barna etter at de ble satt i fosterhjem. Og nye fostermor må sloss for å få hjelp av barnevernet på vegne av den eldste som bor hjemme hos henne. Da jenta fyller 18 flytter hun i egen leilighet, og kort tid etter kommer lillebror på 17 etter, han klarer ikke lengre bo hos mormor. Barnevernet overlater slt ansvar for broren til hans ett år eldre søster! Gutten er utagerende og har ikke evner til å ta ansvar for seg selv, sin helse og skolegang, og først når storesøster skriver vedtaksbrevet på et akuttvedtak for å plassere han på ungdomsinstitusjon slik at han skal få livet på rett kjør; samt truet med å komme oppover til Tromsø, skjer det noe. Gutten flytter på ungdomsinstitusjon hvor de fokuserer på læring og opparbeide evner for å kunne ta ansvar som voksen.
Det hører med til historien at i 2003 kontaktet BV i Tromsø storesøster og ville plassere barna hos henne, men far og barnas mor rømte til Spania med barna for å slippe unna Norsk Barnevern.

VI trenger Barnevernet, men de må utvikles!

Deres rolle er altså å sørge for at barn har det godt.
Men hvordan gjør de det når de egentlig ikke vet hva som rører seg innad i familien, hva som foregår bak lukkede dører?
Det er mange som jobber i barnevernet med forskjellig synspunkt på hva som er rett og galt i oppdragelse og omsorg av barn, og det er ikke fritt for at nyutdannete uten egne barn kan være blendet av beskrivelser i boka som er svart-hvitt og totalt uten nyanser.
Dessuten er alle barn forskjellige og trenger forskjellig omsorg etter hvilke typer de er, og personlig ville jeg ikke oppdratt to barn likt fordi de er vesentlig forskjellig fra hverandre.
er ikke snakk om forskjellbehandling og urettferdighet, men tilnærmingsmåter og hva man trenger slå ned på og løfte iht deres atferd.
En annen ting som er et problem er at den forelder det ikke gjelder får aldri informasjon når det kommer en bekymringsmelding inn på den andre forelderen, dette er en håpløs situasjon, og ofte blir barna tatt fra og satt i midlertidig fosterhjem hos andre enn denne forelderen. Vi må involvere andre parter enn kun den enkelte forelder og barnevernet. 

Jeg tenker at først og fremst må vi bli enige om et par ting;
1. Barnevernet må utvikles slik at hjelp i hjemmet kommer før omsorgsovertakelser.
2. Det hjelper hverken barnet eller familier om barnevernet er triggerhappy.
3. Det er viktig at man klarer skape en forståelse for HVORFOR barnets foreldre trenger hjelp, evt hvorfor barnet trenger hjelp. For det er ikke å stikke under en stol at foreldre kan være perfekt i både oppdragelse, omsorgsevne og deltakende i barnets liv, men likevel trenger barnet hjelp fra denne instansen.
4. Morspresumpsjonen må bort i Norsk barnevern og far må bli førstevalget når omsorgsovertakelse fra mor er et faktum. Ofte får ikke fedre samvær med sine barn, eller møte barna sine etter omsorgsovertakelse, fordi de anses som en annenrangs forelder.
5. Sakkyndige trenger en bedre utdanning, og det må like retningslinjer til for bruken av sakkyndige.
6. Barnets beste er ikke nødvendigvis det foreldrene eller barnevernet mener, og barnets situasjon og utvikling må vektlegges mer.
7. I saker hvor vold er bevist, må barnet skjermes fra voldsutøvende forelder.
8. Primært må samværsforelder og besteforeldre få førsterett til å overta omsorgen for barnet når mor eller foreldre ikke evner å ha omsorg.
Sekundært andre familiemedlemmer.
Tertiært kan andre overta omsorgen.
9. Når det kommer inn en bekymringsmelding på den ene forelder, SKAL den andre forelderen få informasjon fra barnevernet slik at denne evt kan ta over omsorgen for barnet.

VI trenger er levende barnevern, og de trenger hjelp for å fungere optimalt.
Vi trenger et fungerende barnevern, men det krever mye av dem.

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485 
epost [email protected] 

Jeg synes det er skremmende at media velger å "skjerme" Trine Schei-Grande i saken om "ryktene" og velger å la henne snakke bort saken; samtidig som media er først ute og kommenterer varlsinger uten sidestykke når det kommer til menn i politikken.

TSG sier selv at hun sikkert har gjort ting hun ikke burde, men vil ha ro. Dette virker på meg som om hun vedkjenner seg at hun hadde sex med 26-åringen i et bryllup for ti år siden.

Slik jeg ser det er eneste grunnen til at hun nå sitter så trygt i sin posisjon, at gutten og hans familie ønsker ro om saken, og fordi gutten som angivelig skal ha slitt med dette i ettertid ikke ønsker rippe opp i fortiden, fordi han er kommet såpass langt nå at å dra opp saken vil ødelegge mer for han enn han orker.

Hadde en mannlig politiker på 38 hatt sex med ei jente på 16 så hadde verden ikke stått til påske i media; det hadde vært et altoppslukende kaos hvor alle detaljer skulle på bordet. SELV om det var frivillig fra begge parter!

Media behandler derfor ikke menn og kvinner likt, de lar gjerne mannen legges åpen for hugg og fører han som et lam til slakterbenken i håp om å få ut enda mer blod i saken. Mens kvinnen fremstilles som klok, raus, og fornuftig i en omtale av ingenting.

For det er ikke til å stikke under en stol at TSG ikke sier NOEN VERDENS TING om den aktuelle saken, den feier hun glatt under teppet mens hun sørgmodig taler om hvor vanskelig det er å være i regjeringsforhandlinger samtidig som stygge og usanne rykter florerte. Som angivelig også skal være satt ut av politiske motstandere i håp om å knekke henne politisk.

Ryktene kommer i hovedsak fra internt i Venstre, jeg har ikke hørt politiske motstandere kommentere dem.

Media må slutte bruke silkehansker på kvinner! Spesielt når de bruker jernhånd på omtalen av menn som gjør "ting de kanskje ikke burde ha gjort":

Nann Jovold-Evenmo

Hvorfor er det forskjell på Trond Giske og Trine Schei-Grande? 
Jeg tenker at når TSG har gått ut i media og “fortalt alt” som egentlig er ingenting, fordi hun ikke nevner episoden det er snakk om i det hele tatt; annet enn at “jeg har fortalt at til Erna”. Da begynner jeg lure på om det ligger mer til grunn for saken enn de vil ut med.
Hun er prisgitt det faktum at guttens mor har bedt om “ro” rundt han, og han ikke vil kommentere saken i media.
For han selv ikke ønsker medias råkjør på han selv og hans person. Dette er vanlig for mange ofre, når de er menn, de ønsker ikke saken belyst av flere grunnet; 
1. de ønsker ikke oppmerksomheten det er å være et offer 
2. de ønsker ikke bli sett på og ydmyket av å være et offer 
3. de ønsker ikke at folk ser på dem som mindre mann, fordi de “lot” seg overgripes. 
Dette er hva jeg hører når jeg snakker med menn som er utsatt for seksuell trakassering og andre “handlinger” de ikke ønsket; og er en av grunnene til at de ikke sier i fra. 

Hvorfor er alle så redde for å snakke om det de opplever? Jeg tenker at når personer som opplever trakassering, ikke sier i fra fordi de ikke vil lage bråk, ikke blir trodd osv, så er det noe vi må ta tak i. VI må skape rom for at dette tas tak i. OGSÅ når den som er styrende part er en kvinne! For jeg tror ikke 16-åringen la an på en så voksen kvinne, som kunne vært hans mor. Jeg tror heller hun har utnyttet situasjonen og tatt for seg fordi hun kunne! 

Media respekterer at Schei-Grande ønsker ro, den er hardere å svelge, når hun ikke en gang er kvinne nok til å omtale den saken som “ryktene” omhandlet. Feigt, uærlig og veldig dumt, spør du meg. 
Hun hverken benekter altså ikke at hun har hatt sex med en beruset 16-åring! 
Alt i alt sier dette at dette er en kvinne som er både kunnskapsløs og uten ryggrad! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er en trend i Norge for at kvinner skal behandles mildere enn menn: 
Dessverre er det slik at i Norsk rett vil kvinner bli behandlet mildere enn menn, selv om overtredelsen er det samme, den samme formidlende omstendighetene gir media i Norge kvinner som gjør “ting de ikke burde”
Eksempel 1; kvinne i 40-årene i Finnmark forgrep seg på 15 åring, slapp fengsel fordi hun hadde unger hjemme å ta seg av. 
Mann i Ifinnmark gjorde det samme, han fikk 6 mnd fengsel og måtte betale oppreisning til offer. Han hadde også barn hjemme, men det ble ikke tatt i betraktning. 
Eksempel 2: Supersjekkeren Giske tafser og får “Nei”, tusler skuffet hjem, og må stå i media å beklage sin oppførsel, samt gå fra alle sine verv. 
Trinemor knuller en 16 åring, som er beruset, i en åker i Trondheim i 2008, ber om ro rundt seg selv og får ministerpost! 

Personlig er jeg skuffet over mediene som velger å beskrive TSG som et offer, for hadde dette vært en mann ville de aldri akseptert at han ønsket ro, eller at han ikke ville omtale saken. Det at TSG har kommentert ryktene er vissvass, dama har ikke kommentert denne saken med et ord. 
Hun påstår dette er rykter fremsatt av politiske motparter i et forsøk på å få henne ut av regjering og politikken.
Disse anklagene er direkte lavmål, til og med for TSG som har valgt å ikke uttale seg om sexen med en beruset 16 åring i 10 år.
Dette er ikke noe nytt; dette er noe som har versert innad i Venstre i en årrekke og definitivt ikke noe som kommer fra politiske motstandere som ikke ønsker henne i Regjering.

Guttungen, som nå er 26, har familie rundt seg som ikke vil at han skal snakke med pressen.
Hans mor vil at han skal ha “ro”, for ikke rippe opp i de problemer han har hatt i ettertid av sexen. 
Jeg mener det er en vesentlig maktforskjell da TSG var godt voksen, og jeg tviler på at 16 åringen var den aktive pådriver for sexen i utgangspunktet, for unnskyld uttrykket; Det får være måte på MILF. TSG er flink til å kalle seg for et offer, det har jeg førstehånds erfaring med etter at hun i en såret facebookmelding til meg for et år siden var lei seg fordi jeg kalte henne feit. Jeg hadde kalt henne en matriark! Altså en del av matriarkatet som er Jensen, Solberg og henne selv. Dette viser en hårsår politiker som er ute etter å fremstille seg som et offer for det det er verd

Jeg synes det er skammelig at media i Norge velger ta på henne med silkehansker, men mannlige politikere slås nedpå med en jernhånd. Og det for samme handling!

Det er også slik at kvinner som mishandler sine barn ikke mister omsorgen for dem, og får beholde både barna og bidragene fra far; 
En av sakene jeg har fått nyss i er nettopp behandlet i Oslo TIngrett; 
Mor har slått, sparket og drevet seksuelle handlinger foran sin 10 år gamle sønn, som har fortvilet fortalt dette til både Barnevern og politi. Polit og barnevern har stått på barrikadene for mor, og hevdet rett opp i fjeset til guttungen at han LYVER!
Denne saken har vært flere ganger oppe i rettsystemet, men ingen redder denne lille gutten som er i “mammas omsorg”, hvor daglig mishandling er en del av ritualet. PÅ utsiden sitter en fortvilet far og bonusmamma, som har brukt alt de eier og har for å redde guttungen. Men han får bli hos mor, for mødre er omsorgspersoner i følge Oslo Tingrett og Barnevernet. 

Jeg vet om andre saker hvor mor har mishandlet barnet både fysisk og psykisk, og alikevel får omsorgen foran far, fordi retten er opptatt av å opprettholde Status Quo; Altså slik det er. Retten mener da at det er større traume å bli flyttet fra sitt nærmiljø og en voldelig mor, til far. 
Forstå det den som kan!
Jeg forstår dette ikke. 

Begge sakene har jeg innsikt i, også dokumentasjonen! 

Kvinner får i større grad enn menn omsorgen for barna både ved fødsel, men også ved samlivsbrudd. 
Dette ble så fantastisk beskrevet av en mann inne på facebook: 

Systemet er smart utformet, og det er samfunnsøkonomisk alt for kostbart å gi barna rett til like mye hverdagstid med både mor og far. Det kan synes som  at systemet ut i fra samfunnsøkonomiske hensyn er innrettet med erkjennelse om at kvinner ikke er like gode bidragsyter i forhold til samfunnsøkonomisk verdiskapning som det menn er.

Derfor er dagens ordning både til fordel for kvinner, i tillegg til at en holder de verdiskapende menn i arbeid. Samfunnsøkonomisk er det bedre at menn jobber enn at kvinner jobber, og kanskje spesielt etter samlivsbrudd er det viktig at menn forblir produktive, så får det heller være så som så med barna.

Barnas problem kan uansett, i løpet av noen generasjoner, løses ved at barn vokser opp med sterk påvirkning fra ulike institusjoner om at oppbevaring i disse institusjoner, med minimalt med tid sammen med pappa ER normalen (mødrene vil nok bli påvirket til å komme etter), og slik kan en i det lange løp også skape de beste kandidatene for langsiktig og bærekraftig tilgang av konforme menneskelige ressurser, hvor ressursene (barna) formes, modnes, og tilpasses samfunnsnyttige (ideologiske) holdninger og tankesett.

Derfor er dagens ordning bra:
– Når kvinner skal realisere seg selv, (før tjente hun mannen, nå tjener hun storsamfunnet?)
– Når en ønsker høyest mulig samfunnsøkonomisk verdiskapning, med muligheter for tilvekst av humankapital som i stor grad betales av menn. I alle fall hvis de er bostedforelder.

Hvordan var det nå igjen med utregning av skatt og barnebidrag og slikt..?
(Magnar Gjertsen) 

Med denne i tankene, og forhåpentligvis noe andre også begynner tenke over, så skal jeg avslutte. 
For jeg har andre innlegg å jobbe med, for det er mye som skjer i verden. 

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485 
Epost [email protected]

Jeg hadde egentlig tenkt å holde bloggen «upersonlig», altså i så forstand at den ikke har så mye med meg og mitt private å gjøre.
Men etter dagens Aftenposten-innlegg hvor Riksrevisjonens Per-Kristian Foss er ute og mener at fastleger henviser pasienter til sykehus og spesialister selv om de ikke selv tror pasienten burde vært henvist.
Da kjenner jeg det rykke i ryggmargen og har et par ting å fortelle godeste Foss om Norsk Helsevesen, det å være kronisk syk, og feilene som gjøres fordi leger ikke tror pasienten.

Dagens artikkel i Aftenposten:
1) I følge Foss erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter selv om det fremgår av     2) Henvisningen er av så varierende kvalitet at løsningen er blitt å ta inn alle, og kalle dem inn raskt.                                         
3) 40% av sykehuslegene er bekymret for at de prioriterer feil på bakgrunn av henvisningene
4) 40% av sykehuslegene avviser pasienter pga for dårlig informasjon.

Det jeg tenker med dette er at alt står og faller på en fastlege, og dennes henvisning.
Med tanke på arbeidstrykket disse fastlegene har hvor de så å si jobber døgnet rundt og en henvisning like gjerne går ut av legen pasientmail klokken 0230 om natten, vel da er det kanskje ikke rart mange henvisninger blir VAGE!
At sykehuslegene ikke tror at det er akutt eller at de mener henvisningen er for dårlig, så bør de heller sende henvisningen tilbake til fastlegen for mer informasjon, og ikke bare ta inn noen eller avfeie dem.
Det handler om å ha riktig informasjon, og det må fastlegen levere.

Henviser legen for å få fred?
Mange er «vanskelige pasienter», og jeg kan faktisk forstå at noen leger henviser videre for å få frem fra en «vanskelig pasient». Jeg er vel å klassifisere som en vanskelig pasient selv, dette fordi jeg kjenner kroppen min, symptomene både på astma og allergier, og jeg har vært igjennom nok beinbrudd, brister og skader til å vite hva faktisk smerte er.
Derfor vet jeg at når jeg velger å oppsøke lege så er det fordi noe er galt med kroppen.
Jeg vet om pasienter som er henvist hist og her, og som synes det er greit å oppta køen i helse-Norge, fordi da får man utredninger og slipper jobbe. Heldigvis er det få av dem!
Men en fastlege har ikke all verdens av tid, og kanskje er denne pasientens mas så ille at man velger å henvise for å få fred; for om en spesialist sier til pasienten at det ikke er noe «galt» med denne, så har fastlegen et belegg for å si «nei» når pasienten maser om smertestillende, behandlinger, sykemeldinger mm.

Det kan være katastrofalt å ikke tro på en pasient!
Jeg har sloss med helsevesenet i 35 år, og jeg er 42år.
Første to tiårene var det pga min mamma som er kronisk smertepasient, og som ikke ble trodd av leger i Finnmark og i Tromsø når hun gråt i smerte, og ikke klarte gå. Ene legevaktlegen klarte skrive i hennes journal «Pasienten er en ung, frisk kvinne på 32 år» , denne kvelden kom min mor krypende inn på legevakta i Alta fordi beinet bar henne ikke grunnet smerter.
Fire år etterpå ble hun akutt hasteoperert i Tromsø, for prolapser i korsryggen som hun hadde hatt i minst 20 år, og som nesten hadde slitt av nervene i korsryggen. Hadde de ventet noen dager til, hadde hun vært lam fra livet og ned i dag.
På grunn av at hun ikke ble trodd av leger og spesialister er hun i dag KRONISK smertepasient! Noe som gjør at jeg ikke bare delvis er vokst opp med en sengeliggende mor i et smertehelvete, nå har en mamma som sliter seg ut på reise fra sykehus til sykehus spesialist til spesialist.
Fordi alle har en formening, og ingen velger å se henne og hennes smertehelvete.
Et smertehelvete skapt av en ignorant legestand!

Jeg lever selv i et konstant smertehelvete grunnet kronisk hodepine.
Siste 6 månedene har jeg vært sengeliggende, jeg har vært sykemeldt og ikke fungert i det hele tatt på grunn av en sinnsyk smerte på venstre siden av hodet. En gjennomtrengende stikkende og pulserende smerte som ikke avtar.
Grunnen vet man ikke, for dette kan være alt fra migrene, senskader grunnet bilulykke, jobbskader, kickboksinga, da jeg krasjet som jentunge med sykkel uten hjelm (Vi hadde ikke sånt da jeg var 5), eller rett og slett en form for «kronisk hodepine» som ikke kan gjøres noe med.
Alle muligheter er åpen!
Det var først i november min fastlege søkte meg til Nevrolog, og jada jeg fikk time; I AUGUST 2018!
ETT ÅR etter at smertene begynte å være konstante.
Jeg har slitt med hodepiner gjennom oppveksten, og voksenlivet, men det har vært nå og da. Men i høst, etter en virusinfeksjon som antagelig var en forkjølelse; så slo faenskapen ut.
Jeg har kun hatt tre dager smertefri; de timene etter legevakta i Ski har satt morfinsprøyte på meg, fordi mannen min kjørte meg dit etter at han var lei av å se meg gråte og vri meg i smerter i hodet.
På legevakten skal du forklare smertenivået på en skal fra 1-10, og jeg kan si som så; Jeg har ikke hatt en dag under en smerteskala 6 siden i august. For det meste ligger jeg på en 8, og i perioder 9-10.
Smertene er intense og jeg har brukt å holde «toppene unna» med en mix av Tramadol og Paracet 1g, i perioder må jeg ta Pinex Forte og Tramadol.
Men legen vil ikke skrive ut slike preparater fordi man kan bli avhengig, noe jeg har forståelse for, men jeg tenker at dette også beror på at fastlegen ikke tror meg når jeg forklarer smertehelvete.
Jeg har vært ganske fortvilet, og til og med min mann har troppet opp på legekontoret og bedt dem gi meg smertelindring. Han ser meg hver dag, og er fortvilet over å ha en kone som ikke klarer noe, som ligger i senga eller sofaen og ikke får gjort noen ting, hverken vært kone eller deltatt i husarbeid. Vi er ikke på besøk, og vi takker sjeldent ja til besøk, fordi vi vet ikke hva slags form jeg er i. Ligger jeg å vrir meg og gråter, er jeg apatisk og tom i blikket, eller sitter jeg over doskålen og kaster opp?
Jeg har en fantastisk svigermor som forbarmet seg over meg, og når skal jeg på fredag til privat nevrolog, fordi jeg klarer ikke å vente til august. Det er ikke mulig.
Jeg tror at personer som aldri har hatt smerter ikke kan forstå hva et smertehelvete er.  

Min erfaring er at Foss tar feil: 
Når jeg da ser at Per Kristian Foss og Riksrevisjonen mener at fastleger rett og slett kaster bort tiden til spesialister, så blir jeg forbanna. For jeg kan love at med mine 40 års erfaring, både på vegne av meg og min mor, så er det FAEN SÅ VANSKELIG å komme til en spesialist for en utredning.
Fastleger flest er ikke så «trigger happy» på henvisningsknappen som Foss og co påstår i artikkelen.
Kanskje spesialistene FØLER det sånn, og vi kan ikke ta fra noen en følelse. Men alt jeg og min har erfart er at det ikke er så enkelt å komme seg til en spesialist!
Pasienter blir tvunget av et rigid system til å gå til samme legene, som skal hjelpe oss offentlig, i det privat hvor vi betaler i dyre dommer.
Hvorfor?
Fordi sykehuslegen eller spesialisten ikke forstår henvisningen?
Eller fordi det er lagt opp til at det skal være massiv kø, slik at man heller velger det private. 
Det private hvor de samme spesialistene sitter.

Nann Jovold-Evenmo 
Tlf 46546485 
epost. [email protected]

Jeg ser ikke farmen, men i sosiale medier og i aviser og sladrespalter har jeg fått med meg Frank Løkes massive hets av Erlend Elias, som også er deltager i Farmen Kjendis.
Nå må jeg innrømme jeg aldri hadde hørt om denne Frank, så den eneste kjendisen jeg så i lineup-en var Erlend Elias.

Frank Løke er en mobber:
Sist uke toppet det seg da Frank assosierte Erlend Elias med Kim Jung-Un, samtidig som blodig sabel og renneløkke var lagt med i bildeform på sosiale medier. Jeg vil faktisk gå så langt at jeg tolker dette med blodig sabel og renneløkke som en trussel mot Erlend Elias, da hele språket som brukes mot han er hatsk og truende.
Jeg forventer som Erlend Elias også sier, at TV2 tar tak i dette.

«? Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si engang, jeg må bare le. Innerst inne tror jeg han skjønner at jeg tuller mye. Han forstår nok hvor landet ligger, og at det meste jeg legger ut er ironisk og med glimt i øyet.»

Jeg ser her at Løke er en typisk mobber, fordi han avfeier hele stuntet som en fleip.
Vi, som er voksne mennesker, som også har barn og litt i topplokket, vet at mobbere ofte avfeier sine taktikker som fleip, og at det er motparten som ikke forstår når de blir tatt for det.
Og vi som har frekventert på nett i mange år, vi vet også at ironi og fleip ikke oppfattes like godt på nett som når man sitter ansikt til ansikt, og jeg tror faktisk denne Frank spiller på dette.

«Men jeg synes det er moro at han reagerer, det gir meg bare inspirasjon til å fortsette, sier «Farmen kjendis»-deltageren, som ikke synes han gikk for langt.»

Etterpå følger han opp med
Jeg ønsker å komme med en beklagelse🙏 til den nordkoreanske politiske og militære lederen Kim Jung Un🇸🇷🇸🇷🇸🇷🇸🇷🇸🇷
Det var ikke meningen å sammenligne deg med Erlend Elias Bragstad😬😬
Det var å tråkke langt over streken😱😱

Kim du er bare halvparten så maktsjuk og hensynsløs som Erlend😁
Kim Jung Un behandler Sør-Koreanere 🇰🇷bedre enn det Erlend Elias behandlet folk på Farmen😂😂

Beklager igjen Kim, håper du kan tilgi en forvokst tenåring 😜🙏🙏🙏😜
#actionfrankloke #skiltvedfødselen

Dette er renspikka hets! Og en hersketeknikk som mobbere ofte bruker mot de de ønsker å trykke ned!
Dette er typisk mobbere; de ser de får en reaksjon, og da er luna tent for nye mobbestunt, og runddansen er i gang!
Etter å ha lest Frank Løkes facebook, og hans kommentarer om Erlend Elias; dette er renspikka mobbing! Og jeg håper virkelig ikke at unge fans av han tror det er greit å oppføre seg på denne måten!
For dette skaper mobbere!

Løke er ingen ALFA; 
Løke er typisk underlegen maskulint, fordi alfahanner trenger ikke mobbe.
De får respekt bare fordi de ER, ikke for hva de gjør.
En alfa er en leder kun fordi de er den de er, og de tar vare på omgivelsene og sine medmennesker/individer. 
Å mobbe er ikke alfa, det er de som gjerne vil fremstå som alfa, men ikke har evner eller egenskaper til å bli en alfa.
Som regel er det denne typen som ender opp ensom og kastet ut av flokken, fordi den ikke klarer innordne seg.

Erlend Elias er en person som er åpen, varm og inkluderende.
Jeg synes dette er forferdelig at Løke velger å hetse Erlend Elias slik, og det er Frank Løke har et horn i siden til Erlend Elias, for det gjennomsyrer alt han skriver om farmen og sin motpart i dette på sine sosiale medier.
Jeg blir forbanna, for Løke har valgt å ikke ville bli kjent med han!
Jeg vil derfor si et par ord om den som her bevisst og kynisk blir mobbet av Løke;
Både som en som er så heldig å ha fått bli kjent med Erlend Elias i private og offentlige settinger, så vil jeg si at Erlend Elias er et varmt, inkluderende og fantastisk menneske som aldri gjør forskjell på folk.
Han er åpen, ærlig, og morsom.
Hans omsorg for andre er uten grenser, og kan gå mange mil for dem han er glad i og bryr seg om, bare fordi de betyr så mye for han. Han er den første til å gi en klem og oppmuntring om noe er trist, er leit eller gått galt.
Både i private og sosiale settinger er han et inkluderende og vakkert vesen, og han gir faen i om du ikke er kjendis, for han interesserer seg i deg som person, ikke hvilken status du har.

På tide å rive skapet ditt, Løke?
Er det noe jeg har lagt merke til gjennom mine 42 år, så er det at de verste hetserne av homofile er de som ikke klarer komme ut av skapet selv. Jeg har sett det selv, hvor personer i min omgangskrets var så forbanna negativ og ufin overfor min filleonkel (red. mammas fetter) fordi han var homse, og det var ikke måte på hvor mange fleiper og spøker han måtte tåle for sin legning.
Og dette på en tid da legningen faktisk var ulovlig.
Fortsatt i dag er homofili betegnet som en psykisk lidelse, til tross for både den ene og andre Pride og opplysning vi har hatt, så har ikke legeforeningen og psykologforeningen ennå fjernet dette som en psykisk lidelse.
Jeg forventer at homofile i dag ikke utsettes for hets, eller for skjikane for sin person. 
Og er det noe som gjør meg forbanna så er det når det å være “drama queen” skal assosieres med homofili, for fy faen det er mange hetreofile drama-queens der ute, og slik jeg ser det i tråd med SoMe og avisene om Løke, så er han pokker meg den verste av dem! 
Allerede fra dag en har det vært noe fra Løkes side ang Erlend Elias, og denne massive hetsen hans overfor han viser at dette er noe dyptliggende enn bare en Farmen-deltakelse. Den er så gjennomført negativ den holdningen hans, at jeg mistenker det er noe dyptliggende og personlig! Kanskje han egentlig liker Erlend Elias litt for godt og derfor velger å mobbe for ikke komme i kontakt med sine innerste følelser? 
Jeg mistenker at, til tross for at Løken påstår han ikke er kommet ut av skapet etter en klem med Erlend Elias, så mistenker jeg; grunnet hans intense hets og holdning overfor Erlend Elias at han faktisk ER i skapet. Men han er så forbanna opptatt av å leke Alfahann at han ikke TØR rive skapet.

Så jeg lurer; Siden du har lagt Erlend Elias for hat, og bevisst hakker på han i sosiale medier; TØR DU IKKE rive skapet ditt, Løke?

Nann Jovold-Evenmo 
46546485 
[email protected]

Jeg har lest nå mye om dette fenomenet på sosiale medier, og jeg er ikke imponert, fordi det for meg fremstår som en trend hvor alle gjerne vil ha en del av kaka men ikke er “helt innafor”. 

Menn tørr ikke sjekke damer; 
Denne trenden med #metoo har tatt uskyldige gester som et klapp på skulderen, et trøstende klapp på kneet, og en klem til å bli noe stygt. 
Alt fra dårlige forsøk på sjekking til et forsøk på å komme i kontakt uten noen form for seksuell baktanke er plutselig #metoo, og det er faktisk mange av oss kvinner som ser at dette har gått for langt. 
En kompis skrev på sin facebook at av face for å bli stemplet i dette #metoo så håper han på forståelse for at han ikke gir en klem, kyss på kinnet og kommer til å sette seg akkurat langt nok unna til at det ikke kan tolkes som et forsøk på noe. 
Det raste inn sinna kommentarer på hans facebook, og det var ikke måte på hvor idiot, tankeløs, respektløs og lite utdannet han var i sosiale kontekster som ikke forstod forskjellen på en klem og seksuell trakassering! 
Det var ikke bare damer som laget helvete i tråden hans, menn også. 
Og jeg måtte si at jeg er skuffet over hans venner på facebook, som ikke klarer diskutere dette på en normalmåte. 

Jeg har full forståelse for han, fordi med disse #metoo varslinger vi har sett, samt mange som henger seg på trenden i sosiale medier så er det faen ikke lett å være mann i dag. Et feilt ord, en spøk, klem eller kyss på kinnet er plutselig #METOO! 
Så jeg er ikke sjokkert over at menn ikke tør sjekke damer. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

#metoo er trenden som tok av og gikk for langt! 
Dette står jeg for, og jeg har sittet på mange dameforumer på nettet hvor kvinner flest er enige med meg.
Det har gått for langt! 
Vi har diskutert dette mye både i venneflokken, familien, og jeg har aktivt deltatt på forumer for kvinner, og den generelle linja er at det har gått for langt. 
Som en kvinne sa “90% av dette er bare tøv, hersketeknikker fra kvinner og dårlige sjekketriks fra menn” og jeg er enig; 
Hersketeknikkene det er snakk om er disse som varsler for å varsle, om ting som ikke er reelle.
De spiller på følelser, fordi kvinner har lært at ingen kan ta fra deg en følelse! 
Dette med trenden er fordi alle skal ha en ord med i laget, og ingen kvinne vil sitte å ikke ha opplevd “noe” så da er det litt sånn “ÅHHHHH JA! #METOO” 
fordi man er livredd for ikke være en del av de krenkedes råd! 
 

DET ER LOV Å SI NEI!  
Etter at jeg har lest varslinger og sett hva som florerer i media, på SoMe og nettet så er jeg oppgitt og litt forbanna på kvinner som velger si i fra seg all ansvar for egen kropp, helse og egenverdi. 
Det er alltid mannens feil at kvinner blir gravide og får barn. 
Det er alltid mannens feil at hun utsettes for #metoo fordi alle menn er svin. 
Hva om hun hadde reist seg opp og sagt “Nei” ? 
Det er faktisk lov å si det. 
Dersom din karriere avhenger av at du ikke sier noe, så bør du faktisk vurderer ditt eget moralske kompass! Alle kvinner som har LATT seg behandle dårlig har vært med på å bygge en kultur hvor det er greit å klappe dama på rumpa, eller komme med grisevitser! 
Dersom du er livredd for ikke få den rollen om du ikke viser musa, så bør du kanskje heller gå å finne et annet yrke? Eller si i fra at sorry, jeg viser ikke musa mi for en jobb. 
Seriøst; Ta ansvar for faen, du er voksen dame! 

Jeg er så lei #metoo saken, fordi den i sin iver for å få lov å være en krenket kvinne ødelegger for de som faktisk har vært utsatt for noe. 

Nann Jovold-Evenmo 

Jeg reagerer ofte på dette med maktbalanse og maktmisbruk som brukes i omtalen av disse sakene. 

Maktbalanse er makten til de to satt opp mot hverandre. 
Ofte er maktbalanse avhengig av at man har allierte som støtter en, for at “makten ikke skal være skjev”. 
Definisjoner av maktbalanse henviser til statsmakter hvor den ene er mektigere enn den andre, men her velger man inngå allianser for at man skal kunne stå på like fot. 
Når det gjelder Norsk politikk så er dette ordet totalt uegnet som begrep, fordi i et hierarki hvor der er ledere på toppen, vil det aldri forekomme en “maktbalanse” fordi noen vil alltid ha mer makt i tråd med sin stilling. 

Overtak: 
Dette er noe helt annet en maktbalanse, og man trenger ikke ha makt for å ha et overtak. 
Forskjellen mellom makt og overtak er når den som utfører eller får godene har bedre kort på hånda, det kan være i form av utpressing, omsnuing, trusler eller vold. Det kan faktisk være så enkelt som å ha nøkkelkompetanse, selv om du ikke innehar en stilling som handler om makt! 
Scenario en;
Hun prøver seg, fordi hun «liker eldre menn» , han sier nei, selv om han er smigret. Han VET at avviste kvinner ER tikkende bomber , han VET hun kan snu situasjonen til at han prøvde seg. 
Han vet han ikke kan stille opp mot rykter og sak dersom han blir anklaget for seksuell trakassering av henne , eller ha prøvd seg på henne. 
Sett at han var forelsket i henne, men valgte likevel si nei, fordi han magefølelsen sa det var ikke forhold men goder hun var ute etter…. 
ergo selv om han har «makt» i form av stilling og status, så er overtaket i hennes favør. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Scenario to;
Ung mann, full av steroider, rimelig hissig på verden. 
Sjefen er en liten, eldre kar med pondus og dårlig til beins. Sjefen krever mer av han enn stillingen rommer, og er ofte ufyselig i kjeften. 
De ryker tilslutt verbalt i tottene på hverandre, og unge mannen bli hissig. Han VET han ikke kan gjøre noe, selv om han er større , sterkere og kan «ta» sjefen om han vil. 
Maktbalansen i den lille mannens favør

Maktmisbruk; 
For å misbruke makt må du vite at du
1) har makt
2) planlegger bruke den for å oppnå goder du ikke ellers ville oppnådd og
3) der må foreligge en konkret trussel om represalier dersom vedkommende ikke får viljen sin. 
Å mene at de utøver makt bare fordi de har høy stilling, kjent, posisjon osv er ikke nok til å påstå det er maktmisbruk.
De fleste med makt, trenger ikke ty til misbruk av den, fordi det kommer av sin stilling. 

Giske har ikke bedrevet maktmisbruk:
I sakene med Giske hvor han er stemplet som alt fra overgriper, til maktmisbruker, en som har brukt maktbalansen som angivelig skal være i hans favør til å oppnå seksuell omgang med kvinner.
Og jeg vil påstå at jeg ikke ser hvor han har misbrukt sin makt! 
Han spurte om å få dusje sammen med kvinnen, fikk nei. Han gikk. 
Han kysset en kvinne som sa nei, han gikk 
Han prøvde seg på en kvinne, som sa nei, og pakket dyna over han da hun gikk. 
Så jeg vil gå igjennom de punktene som handler om maktmisbruk i Giske-saken; 
1) Det er usikkert om han faktisk har makt i regi av sitt verv. At han har en fremtredende stilling er ikke ensbetydende med makt. Han fremtoner seg heller ikke som en med makt, om enn heller en som følger de som har makt. 
2) Her har ikke, så vidt det er kommer frem bekreftet at han faktisk har planlagt sjekkingene over tid. Ei heller forekommer det at hans sjekkinger har,eller kan ha gitt han goder eller bedre posisjonering av at disse kvinnene da evt har valgt å gå til sengs med han. 
3) Han har ikke, så vidt Norges befolkning har fått vite, kommet med trusler for å komme i buksene, eller under blusen til disse kvinnene. De har alle sagt nei, noe som tyder på at de ikke har vært redde for represalier i form av evt framsatte trusler. 
Konklusjonen er at Trond Giske aldri har drevet maktmisbruk. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost [email protected]

Jeg har tenkt litt på dette med Giske, og alle disse menn som nå mister “hodet” i etterdønningene av #metoo. 

Og selv om andre mener det ene og andre,så står jeg fast på min mening om at Giske ikke har drevet seksuell trakassering, dersom de varslene som Nettavisen publiserte er korrekte. 
Mange har vært rasende på meg grunnet dette, og jeg er både en sviker og en som er tomhjernet som ikke kan noe, og burde holde kjeft. 
Nå er det slik at alle som har en mening som ikke er i samsvar med HYLEKORET, så er man både det ene og det andre. Jeg kan leve med det, for meg er det ikke viktig hvem som er enig med meg, men at jeg faktisk kan fremme at det er noen som tenker annerledes og mer rasjonelt! 

Lovverket: 
I dagens lovverk er seksuell trakassering og overgrep hjemlet i flere lover, fordi det er straffbart å utføre. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Likestillings og Diskrimineringsloven – §13 sier at det er forbudt å seksuelt trakassere noen. 
“Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.”

Straffeloven § 295 sier det er forbudt med misbruk av overmaktsforhold, noe som er et “Maktmisbruk”
Med fengsel inntil 6 år straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang, eller får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv ved Misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold. 

Arbeidsmiljøloven §2-1 Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.
Arbeidsmiljøloven §2-3 (2) d)  Arbeidstaker skal:sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen . 

Støre selv sier dette ikke handler om juss, men om overtredelser av verdier og spilleregler internt i partiet. Seksuell trakassering er juss, det handler om å bryte loven. Giske-saken er ikke seksuell trakassering.

Maktmisbruk: 
Etter at jeg leste boken til Grethe Nordhelle om manipulasjon, har jeg en bedre forståelse av at Giske ikke har bedrevet maktmisbruk: 
Fordi maktmisbruk er når man bruker makten for å oppnå noe, koste hva det koste vil. 
Altså man har et brekkmiddel som sier at dersom du ikke gjør det og det ,så kommer jeg til å... 
hva har Giske sagt; “Javel, da fikk ikke jeg dusje med deg” og dratt hjem! 
Ergo er ikke dette maktmisbruk. 
En som bruker makt for å oppnå ting, jobber i lang tid for å få det til; Idé, strategi, planlegging, sakte med sikkert arbeide seg inn mot den de ønsker å utnytte, og som regel er støtet vel-kalkulert og planlagt. De mister ikke besinnelsen eller raser i sinne om de ikke oppnår det på første forsøk. Fordi de trenger ikke, de vil i tråd av den makt de besitter vente til tiden er inne og de kan slå til. Som en edderkopp! 
. 
GIske er litt som drittungene som besøker Willy Vonkas sjokoladefabrikk: 
Både Støre og andre i AP har vært ute å sagt at dette handler ikke om Juss, det handler om brudd på interne retnigslinjer og ikke i tråd med de verdier og det verdisyn Ap har. 
Ergo; ingen juss, det vil da si ingen lovbrudd. Seksuell trakassering er LOVBRUDD! 
Derfor konkluderer jeg med at han ikke har begått lovbrudd, og derfor ikke har seksuelt trakassert noen.

For meg er saken med Giske litt som at han er en de ufordragelige ungene i Charlie og sjokoladefabrikken, som ville ha og ha, som ompalumpene måtte kvitte seg med, en etter en. Disse ungene som ikke hørte etter og valgte spise det ene og andre som Willy Vonka fortviler forsøkte fortelle ikke var helt ferdig ennå. Disse ungene som foreldrene var så stolte av fordi de var så innmari flinke, men som egentlig var bortskjemte drittunger som hadde fått alt lagt opp i henda hele livet, og som ikke godtok at man ikke kan få alt med en gang. 
Giske er litt sånn, en bortskjemt unge som har blitt båret på gullstol gjennom hele sin karriere i Ap, og har aldri før fått en smekk på fingrene. Arbeiderpartiet HADDE ikke ompalumper som kunne blåse han opp og la han fly av gårde, eller zappe han inn i et TV-apparat, så de snille ungene i Ap fikk vinne valget.
SÅ i bunn og grunn kan man vel kanskje påstå at det er  Aps oppdragelse av “guttungen” som er den største feilen. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost [email protected]