januar 2020 Archives

Blogg24.01.2020

Jeg foreslår nye ministerposter

Dersom Erna Solberg leser dette, så har jeg strålende forslag til nye ministre;

Holdehandaminister – for de som trenger en hånd å holde i. Enten det er på vei til jobben, eller på jobben, så skal ALLE ha ei hånd og holde i. Denne ministeren vil alltid ha musikken «Ei hand å holde i» når hun/han entrer en scene eller konferanserom.

intromusikk: Hold Me Now -Johnny Logan

Politimesterminister – slik at politimestrene skal få hjelp til å utvikle fjernpolitireformen. Mantraet er INGEN politi tilgjengelig til enhver tid. Intromusikken til denne er ALLTID Politimester Bastian

Sykehjemsansattminister – for å sørge for forverring av turnusordningen. Slik at det blir færre på gulvet og flere på kontoret. Gamlinger kan klare seg selv, ved hjelp av frivillige.

Butikkdigitaliseringsminister–
Viktig å få folk ut av butikkene og over på NAV. Derfor skal vi legge ned vanlige kasser, og bare ha «gjør-det-selv-kasser», og får du problemer må du ringe en klokke, så kommer de innen en time og hjelper deg.

Fergeminister – her er ministeren for alle som skal reise med ferger. Dette for at fergene skal bli enda dårligere og dyrere, og de skal også bli førerløse. Kun betjent på avreisekaia. Spesielt egnet for farlig farvann og der hvor det er mye strømninger og sjøgang, slik at båtpersonell ikke blir sjøsyk.

Humpeteveierminister, dette er ministeren som skal sørge for bedre forfall av dagens veinett. Spesielt i nord-Norge skal veiene bli dårligere, slik at avfolkning skjer kjappere. De ønsker tilgang til ressursene og folket er i veien.
Intromusikk; Mil etter Mil med Jan Teigen!

KebabNorskMinisteren, dette er ministrene som skal sørge for at alle snakker som om de kommer rett i fra Grønland i Oslo. Denne ministeren skal sørge for at både samisk og kvensk skal få egne versjoner av kebabnorsk. Her skal også alle KJ, SKJ-lyder erstatter med SJ-lyder, slik at alle skjønner sjøttkake, sjylling, sjinke og slike ord som før hadde litt mer schvung.

Flyminister– Denne ministeren skal legge ned kortbanenettet og sørge for billigst mulig flybensin til Lear jets og privatfly. Kommersielle fly skal kun gå fra Oslo, Bergen, Tromsheim og Tromsø. Det innføres ikke flybuss til og fra flyplassene.

Teslaministeren – dette er ministeren som skal sørge for at ALLE offentlige ansatte MÅ kjøre Tesla. Spesielt om de skal hente en vase på Glassmagasinet.
Teslaministeren skal avvikle alle andre biler i Norge innen to måneder. Denne jobber tett med Elon Musk, og har tilbud om både lån av ferieøy og tilgang til EMs yatch

FakeNewsMinister– Denne ministerens hovedrolle er å undergrave medietilsynet.
Ministerens spesialitet er å bruke Cambrigde Analytica og andre slike selskaper som gjerne er hostet fra mellom- eller øst-Europa. Slagordet er «Jo mer løgn og følelser, jo bedre verdi»

intromusikk: ALT med Milli Vanilli

KongekrabbeMinister– hovedjobben til denne ministeren er å redusere informasjonen om KongeKrabbeMafiaen, slik at slike kan jobbe ubemerket videre. Denne ministeren reiser gjerne på studietur til Italia og Sicilia, for å skoleres i mafiametoder for å kunne sikre at kongekrabbemafiaen forblir ubeseiret.

SåpeOperaMinisteren. Denne har hovedansvar for den nye realityserien «I Regjering» som skal ta for seg hvordan man går gradene for å komme inn som minister. Vi lover et program som er verre med svenske Ex On The Beach og alle deltakerne må gjennom intervju om kornåkere, pils og jazzing, forhold til unge kvinner i ungdomsorganisasjonene mm

intromusikk: Dynastiet

Stay Tuned!

0 kommentarer

Blogg20.01.2020

Noe må gjøres i Norsk Politikk:

Ja overskriften sier seg selv.
Når vi er kommet dit at politikerne og folket er så totale motsetninger, både for hva vi ønsker med landet og hvordan det skal drives. Men også ang hva politikernes oppgaver faktisk er; Da må vi få til noe.

Partiboka
Det er en sannhet med modifikasjoner at politikerne støpes i den forma partiet de går inn i har. Partiboka står ofte for all skolering, og det beste er om du har noen «bullshitfag» fra universitetet i bakhanda, som sier at du har noe teoretisk ballast. Dog den har lite å si når du formes, files, sparkles og sparkes inn i partiboka sitt regime.
Du skal ikke ha andre meninger enn meg, det er partibokas hovedmantra. Og nåde den jævelen som prøver å tale partiboka midt imot eller ha egne meninger, spesielt på grasrota. Da kommer de mannsterke fra moderpartiet for å fortelle deg hvor skapet skal stå, og hører du ikke etter så fryses du ut av den politiske eliten. Er du så uheldig at du er på stortinget; ja da sendes du plutselig hjem og erstattes med noen som er bedre formet og hjernevasket. Modifikasjonen kommer når du er FØDT inn i partiet. Da er det all-in og det er aldri noen tvil hvilken nese du er snytt ut av. Du vil også ha lettere for å komme opp i maktsentrum, gjerne via kortere løp og snikksnakk av foreldre og familiens venner innad i partiet som løfter deg opp og frem.
Mitt ønske; Færre partibok-avstøpninger

Du skal ikke høre på folket.
Det er også noe vi vet, for du sitter gjerne som lokalpolitiker en tid. Jobber intensivt for forbedringer lokalt. Kanskje det handler om bedre sykehjemstilbud, gratis barnehage for de svakeste, eller noe som «enkelt» som brøyting i helligdagene. Straks du blir valgt inn på Stortinget, så er alt glemt.
Av med dogneribuksa og ullgenseren, og på med lakksko og findressen. Da glemmer alle hvor de kommer fra, og hvilke løfter de gav for å få stemmene sine.
Det handler om å sitte i sin posisjon. Da må man IKKE snakke partiet midt imot, og man må stemme mot egen overbevisning selv om det river i hjerterota, og man går skamfull blant sine egne når man er hjemme på sin første juleferie. Andre juleferie er man akklimatisert. Da er man bearbeidet og eltet av elitens hender, og man har ikke lenger samvittigheten i behold. Da kan man gjerne tale med en sterk «oslosk» aksent, og fortelle sine gamle naboer at det blir ikke sykehus, bedre sykehjem eller gratis barnehage for de svake. For det er sånn politikken er, man får ikke gjennomslag på grunn av de andre. Tredje jula hjemme er man nesten litt for busy til å snakke med sine gamle naboer og venner, de er ikke en del av eliten. Da skal man kun nikke og smile avmålt mens man snakker i politiske-gåter, om vær og vind, og kommer med små drypp om hvor lite kunnskap alle andre har.
Høre på folket? Nei, svarte, de KAN jo INGENTING.
Mitt ønske; Færre lakksko og lytt mer til folket.

Stortingspensjon er en omvendt robin hood-effekt.
VI vet at det handler om å sitte minst to runder på Stortinget for å få pensjonen som er maks. Derfor burde de ha samme regler som oss andre; Du må ha jobbet så så lenge for å få den. Å sitte i en stol og stemme på saker i 8 år, ut fra partiboka, bør ikke være nok til å få maksimal pensjon resten av livet.
De burde også hatt pensjon etter inntekt og erverv som alle andre, og man hadde kanskje kunnet snakket først der om pensjonskuttene istedenfor å ta fra de fattige og gi til de rike. I 2019 ville Regjeringen ta fra uføre 3500kroner året i skjermingstillegget, fordi det var urettferdig for de som var slitne og ville gå av med avtalefestet pensjon som 62 år. Her viser det seg at de ikke aner hva de snakker om; Uføretrygd og pensjon er to forskjellige ting, det første er en ytelse, det andre er en sparing. De setter altså to grupper som ikke er sammenlignbar opp mot hverandre, for å rettferdiggjøre kutt i uføres rettigheter. Samtidig gikk NHO og arbeidstakerorganisasjonene inn for et «slitertillegg» på opptil 38000kroner året for de i lavtlønnsyrker som vil gå av med pensjon ved 62år.
Jeg mener derfor at vi skal kutte stortingspensjonen, og la den ha samme opptjening som alle andres i Norge, og at den skal inngå i trygdelovens pensjonsrettigheter og opptjening.
Mitt ønske; Politikernes pensjon skal beregnes på samme måte som alle vi andres

Stortingspolitikernes sittetid.
Jeg har tidligere påpekt at jeg ønsker ungt blod inn på Stortinget, og derfor bør vi innføre både maksimal sittetid og karensperiode på de på Stortinget.
Dersom vi innfører maksimal 2 perioders sittetid, og da en karenstid på 2 til 3 perioder før man kan sitte igjen; da tror jeg vi kan røske godt opp i ukulturen som er i den norske politikken. Vi ville kanskje fått en fornying av samfunnet, flere unge inn, og kanskje vi kunne fått inn mer menneskelige politikere som ikke har en ekstrem avstand til folket.
Samtidig ville politikken til de eksisterende partiene vært tvunget til å fornye seg, og man ville kunne skapt en mer dynamisk politikk som er tilpasset tiden man lever i.
Og man kunne lettere få fjernet disse kriminelle og #metoo’erne som stadig blir løftet frem av eliten, fordi de har vært med så lenge.
Mitt ønske; maks sittetid, og karens for ny periode

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kriminelle politikere bør kunne fjernes.
Jeg mener at politikere som begår lovbrudd, grove tillitsbrudd bør fjernes fra både storting og regjering umiddelbart. Og da UTEN etterlønn. De bør ha samme «rettigheter» som alle andre som får avskjed; Rett på nav med karantene i 12 uker før de kan søke dagpenger. OG med krav om at de skal ta den jobben de får og må flytte om det kreves, som for alle andre.
Det handler faktisk om hvilke signaler man sender ut til befolkningen når det er så stor forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomon. VI vet, grunnet NAV-skandalen at folk flest er rettsløse i prosesser mot staten eller det offentlige når de anklages for å gjøre noe galt, mens de høye herrer (og kvinner) uten skrupler både kan skjente 16-årige Thea døddrukken, forgripe seg på henne og avlevere henne til nestemann som står i døren, og likevel blir belønnet med en ministerpost. Samtidig som en vanlig mann som er så uheldig å skrive feil på meldekortet og får to kroner og femti øre for mye utbetalt får trusler om fengsel, bøter og mister muligheten til trygdeytelser for all fremtid.
Mitt ønske; La politikere som velges inn miste verv og lønn om de felles i kriminelle saker.

Kunnskap er makt.
Det vil si at vi er nødt til å få inn folk som har kunnskap om det som foregår i vårt samfunn. Utdanning i partiet, og et par vikartimer på et sykehjem gjør deg faktisk ikke kapabel til å være utenriksminister, helseminister eller finansminister. Vi bør faktisk kreve av våre ministere at de har kompetanse, kunnskap, og en faktisk utdanning på ræva for å kunne være minister. Det handler om å kunne treffe RIKTIGE valg, ikke bare POLITISKE valg. Vi ser av politiske valg at folk går til grunne fordi kunnskapen til politikerne er ekstremt lav, og politisk farge er det som teller.
Vi kan ikke ha totalt inkompetente mennesker løpe rundt å bestemme over befolkningen, det må vi slutte med.

0 kommentarer

Blogg17.01.2020

Ventesorg

EN venninne skrev så fint på sin facebook om ventesorg. Den sorgen man føler mens man venter at noen man har kjær skal dø.
Denne typen sorg er veldig tabu for mange, og det er vanskelig å sette ord på følelsene man har i denne ventetiden.
Sorgen kommer i bølger, og man venter på det uungåelige. Man stålsetter seg ene øyeblikket, så slapper man av i det andre.
Når personen er borte skulle man nesten tro man var «ferdig å sørge», men da kommer sorgen tilbake, i større skala enn før. For men den sorgen kommer en skam. Skammen over at man er lettet, nå kan man slappe av, for den tiden man stod i helspenn og ventet er over.
Noen føler kanskje man «endelig er ferdig». Så kommer skammen sakte sigende. For du skal jo ikke være lettet. Ikke sant?

Jeg har selv kjent på sorg flere ganger.
Nå nettopp har en av mine nærmeste er gått bort.
Forholdsvis ung, men sliten etter årevis med kreft, og fikk endelig fred fra både smerter, fortvilelsen, og ikke minst angsten. Sakte visnet hun hen, bort i intet. Jeg var det i jula og så skyggen av den formidable kvinnen hun hadde vært. Hun minnet meg litt om syvende far i huset, lett som en fjær, liten og fortapt som en fugleunge. Den satans kreften!
Kreft er en sykdom som ikke bare tar fra oss våre kjære, men også en form for langdryg sorg mens vi sakte ser livet ebbe ut av en sliten kropp.
Vi har alle vært i en delvis sorg i lang tid. Helt siden den første diagnosen ble satt. Skremmende, uforståelig. Og ikke minst det at man ikke vet når veien slutter.

Sorg er komplisert, og varierer veldig fra person til person. Både hva vi tenker og føler, men også hvordan man takler sorgen. Noen stålsetter seg og er «stoisk», andre er våte vrak med tårer som kunne slukke alle verdens branner. Så har vi de som drukner sorgen, og de som blir sinte av den.
Vi sørger forskjellig, vi reagerer forskjellig.

Ventesorg, den tiden vi venter med den som er syk.
Ventesorg er den sorgen man har mens man venter, og mentalt skal stålsette seg det uunngåelige.
Man ofte er sliten, sint og rastløst, men også bunnløst fortvilet. For man vet at det kanskje snart er over. Men aldri når.
Den ligger og vibrerer i kroppen, mens man forsøker holde den stagge.
Man fokuserer på andre ting imens, bekymringene for den som er syk. Er hun redd, har hun smerter. Hva med dødsangst? Spørsmål om hun vet man er der for henne, og om de husker at de faktisk hadde besøk. Er de bevisste når de dør?
Ventesorgen er sorgen man tenker, kanskje håper, tar brodden fra den absolutte sorgen den dagen personen er borte. Når man nesten har sørget ferdig før vedkommende dør, og såret er nesten grodd. Så får man døra i trynet når sorgen på nytt kommer, som en orkan mot en, når vedkommende faktisk dør fra oss. På ordentlig.

Vi må tørre snakke mer om ventesorg.

Den rosa elefanten i rommen: Lettelsen!
Mange som har opplevd ventesorg vil også oppleve denne lettelse når sin kjære endelig dør. Det er fordi man har fulgt vedkommende i lang tid, og kanskje er dette en prosess som har gått over år.
Fordi man vet jo at man liksom skal være nesten ferdigsørget, mange forventer det nesten av seg selv og sine. Man skal være ferdig med den tyngste tiden, SAMMEN med den døde.
Så er det full fart tilbake med forskjellige følelser som lettelse, det som tynget en når man satt ved sykesenga i så lang tid; den er borte. Man føler det som en bør er blitt borte fra skuldrene sine. Og da kommer skammen sigende.
Er det lov å føle lettelse? Hva om jeg ikke gjorde nok, eller var der nok?
Hva vil andre si om jeg smiler nå? Kanskje jeg slår av en morsomhet.
Man skammer seg fordi man er lettet. Fordi man er lettet over at noen er død.
Lettet over å slippe å se smertene, fortvilelsen, redselen, og at man bare er et menneske som ikke klarer sloss for den man er glad i slik at de blir friske.
Det at man ikke kunne gjøre vann til vin, eller gi noen en ny sjanse. Fordi vi er kun mennesker.
Det er da skammen ofte kommer sigende.
Jeg har kjent på det, og vet at det er ikke mye man kan gjøre. Kreften, eller annen sykdom, tar det den tar, uansett hvor mye man sloss mot den.

Sorgen og gleden er et viktig tospann.
Sorgen og tapet man føler er bunnløst, men gleden over livet og det man hadde er himmelhøyt.
For de to ytterpunktene bærer et liv.
De to ytterpunktene er nerven i det å leve.
Du skal ta vare på gleden, også i sorgen. Uten sorgen ville man aldri kjent på gleden. Man ville ikke visst forskjellen.
Gleden er minner, følelser, solskinn.
Ventesorg et verdifullt onde, mens lettelsen er et viktig verktøy for å tørre leve videre.
De holder hverandre i et kraftfullt grep der de begge gir og tar.
Døyver de smerten den dagen hun er borte? Kanskje.
Vil sorgen avta fortere? Kanskje ikke.
Men livet venter ikke på noen, og ventesorgen kan kanskje ha gjort overgangen til å leve igjen for de som sitter igjen noe lettere.
Vi må alle på en eller annen måte avslutte sorgprosessen og gå videre, for verden stopper ikke opp mens vi sørger. Verden går videre, og det gjør vi levende også, en dag. Kanskje ikke nå, men kanskje i morgen eller neste uke.

Til alle som nikker velvitende og kanskje kjenner seg igjen i denne;
Husk, Det er ikke skammelig å være lettet over at sine kjære ikke lenger føler smerte, sorg, angst eller fortvilelse.
Kjenn heller på sorgen, gråt deg gjennom den, og smil av minnene.
Slå av den spøken du har lyst å dra.

Vi må ha like stort fokus på ventesorg, som vi har sorgen.
Samtidig er det viktig at man i sorgprosessen også anerkjenner at lettelsen er en del av ventesorgen, og at den ikke er negativ. Sorgen i seg selv er ikke farlig, lettelsen er ikke skammelig.
De er begge naturlige deler av en lang sorgprosess.

Sørg deg ferdig og gå ut og lev <3

0 kommentarer