mai 2018 Archives

Blogg26.05.2018

Hvor lenge kan Finnmark holde Solberg og Mæland fra livet?

Jeg har siden den ikke så uventete, men likevel nedslående nyheten, om at Norges Statsminister Solberg ikke ville imøtekomme Finnmarkingene med en omgjørings av sammenslåingen, etter at Ragnhild Vassvik var på besøk med valgresultatet. Den samme statsministeren som mente at man «skal bygge politikk på frihet og tillitt», har hverken tillitt fra sine innbyggere i Finnmark etter sin oppførsel, og ei heller gir hun frihet til dem når hun så rigid og lite folkelig valser gjennom fylket og med tvang skal sammenslå dem med et like lite villig Troms.

Mæland er jurist, og vet hun ikke har mandatet som trengs!
Monica Mæland som jurist er fullstendig klar over sitt manglende mandat iht inndelingsloven for å selv plukke ut medlemmer til fellesnemnden. Det er kun Fylkestinget som har mandat til å sette ned delegater til fellesnemnden, og dersom de nekter, så vil der ikke bli noen fellesnemnd.
Der er per i dag ingen sanksjoner hun kan bruke med hjemmel i loven, og det er nok dette som irriterer henne mest. For nå er hun trengt inn i et hjørne, og har ingen veier å gå. Er det rart hun har forsøkt å true Finnmarkingene til taushet da hun så det bar mot en folkeavstemming?
Og derfor hun i typisk elendig-advokat-ånd har drevet på med trusler overfor befolkningen.
For etter mine runder, både som leder i bedrifter hvor det har vært kontakt med advokater i forbindelser med tvister, men også hvor jeg selv har vært i rettsaker. For ja, jeg faktisk fått lov å føre sak for retten til tross for at jeg ikke har fullført juridikum, så har jeg vært borte i slike advokater, som har sett litt for mye på Lov & Rett og trodd dette var et amerikansk TV-Show og ikke en norsk rettsal. Og det er slik Mæland turer frem over Troms, men især Finnmark med sin oppførsel. Som en advokat fra en dårlig amerikansk advokatserie.

Hvor lenge kan Finnmark holde de to damene stangen?
Det vil jeg velge svare på med to punkter, og det første er Monica Mælands påstand om har hun skal utvelge delegater til fellesnemnden selv. Dette påpekte jeg i et debattinnlegg i Ifinnmark.no for et par uker siden at iht inndelingslovens §26 er det Fylkestinget, og KUN Fylkestinget som har dette mandatet, og ingen andre. Dersom noen andre går inn og utvelger delegater til denne fellesnemnden, enten det er Monica Mæland, Erna Solberg eller Jørgen Hattemaker, så er denne nemnden og et hvert vedtak som kommer derfra ulovlig. Det vil si at ingenting av det denne nemnden vedtar vil være gyldig iht Norsk Lov.
Det andre er ved å forklare hvordan man lager en lov! For det tar faktisk lang tid!

Hvordan lages en lov.
Jeg måtte gå tilbake til Rettkildelærebøkene mine fra UIO, for å hente litt informasjon å dele med dere om hvordan fremgangen i hvordan man lager en ny lov er.
Litt oppfriskning for Monica Mæland, hun gikk trossalt ut av Jusstudiene i 1994, så det er faktisk 24 år siden, og jeg vet av erfaring at man kan glemme litt på veien. Spesielt om man ikke driver med denne typen arbeid i mellomtiden. Lysslukking i Bergen er kanskje ikke akkurat lovarbeid.
Fremgangsmetoden ved lovarbeid:
Initiativ  Først må noen ta initiativ til å lage eller få endret en lov, i tillegg skal det velges mandater og arbeidsform, forhistorie for hvorfor denne loven skal endres eller bli en ny lov. Her hentes det inn forhistorier for hvilket område loven skal gjelde, i vårt tilfelle er det Finnmarkingenes ulydighet og Inndelingslovens §26.
Utredning  I dette tilfellet er det Finnmarkingenes ulydighet og Inndelingslovens §26og det faktum at kommunalministeren ikke har mandat til å utvelge en fellesnemds medlemmer for en gjenstridig Fylkesting som nekter Tvangssammenslåing. I tillegg går forhistorien her helt tilbake til de gamle formannskapslovene av 1837, som var nettopp for å forhindre denne typen overgrep fra Regjeringen, og dette vil da vektlegges under utredningen.
Her skal det også foreligge en konsekvensutredning i tillegg til lovtekst.
Offentlig høring  Så skal det sendes ut på høring, og det skal da sendes på høring til involverte parter; Kommuner, Fylkeskommuner, interesseorganisasjoner, juridiske fagorganisasjoner, andre interesseorganisasjoner, her vil også menneskerettighetsorganisasjoner anbefales å delta, samt jeg i dette tilfelle ville bedt om at den europeiske menneskerettighetsdomstolen måtte uttale seg før en evt endring
Behandling i departementet og regjeringen Så er det behandling i Departementer som er analyser og det å utarbeide NOU?en som er arbeidsdokumentet som da komitéen i Stortinget skal behandle.
Komitébehandling i Stortinget gjennomgang av lovens virkeområde, og hva som skal behandler, med spørrerunder og ofte kan den sendes tilbake for endring, ny høring, og ny NOU og så en ny komitébehandling.
Lovvedtak i Stortinget Nå skal den stemmes på i Stortinget. Det er faktisk ikke sikkert at 3-5 års arbeid med denne lovteksten går igjennom. Det kommer helt an på om opposisjonen er med Regjeringen på dette området i dag, eller om de synes dette er helt tåpelig forslag å ta fra «den gjenstridige Finnmarking» deres rett til å nekte tvangsekteskap med Troms. Kanskje opposisjonen mener at man faktisk trenger det vernet som grunnprinsippene i de gamle formannskapslovene fra 1837 gav Fylkene.
Sanksjonering av Kongen i statsråd Dersom nå, mot formodentlig loven går igjennom; ja så vil HKH Kongen sanksjonere dette i statsråd og den publiseres i hht lov om Norsk Lovtidend (c/o Lovdata)

Konklusjonen er at den gjenstridige finnmarking med Ragnhild Vassvik i spissen kan holde Monica Mæland fra livet lang over neste stortingsvalg.
Og da forhåpentligvis har vi en annen Regjering som er villig til å jobbe for befolkningen, og som ikke stiller ræva til folket når man har noe å si.
Derfor vet jeg at Finnmarks kan er trygt frem til 2021, og at Monica Mæland har ikke noe å fare med hverken av trusler eller sanksjoner,og de sitter ikke ved roret etter det valget!
Og de der sør må gjerne kalle oss finnmarkinger troll og gjenstridig; og det skal vi jaggu leve med. For dumme brød som ikke kan eller vet noe, det er vi heller ikke, men vi kan sikker lære dem ett eller annet om samhold: Kom til våre grenser, så skal vi stå der med kasjettlua på hode og armene i kryss, for her kommer dere ikke inn.
FINNMARK E VÅRRES!

Nann Jovold-Evenmo

0 kommentarer

Likestilling23.05.2018

Den stakkars, ensomme pappaen

Jeg leste noe i dag, som rett og slett gjorde meg oppgitt.
I en artikkel i KK, selvsagt et kvinnemagasin, var det en artikkel om stakkars menn, som var så ensomme når de var i foreldrepermisjon. Menn som i denne påtvungne papparollen, var 1 av 4 menn ensomme og alene , og ikke hadde noen å snakke med, og derfor var

Nå skal det sies at Psykologen i artikkelen, Eva Tryti kommenterer en realitet; Nemlig at tilbudene til kvinner i permisjon er mange; både ammekaféer, babysang og andre aktiviteter, og man er faktisk ikke like flinke til å ha aktiviteter til menn som er i permisjon.
Men, jeg tenker at menn kanskje er mer opptatt av å kose seg hjemme med den lille enn å reke rundt å vise hvor fantastisk forelder man er for å sanke pappapoeng.
For unnskyld meg, jeg er nok litt kynisk her, for hvorfor i heite helvete skal man på død og liv rocke rundt på alle disse forbanna mamma-dill-tilstelningene og så sitte og sutre over at man er “så sliten” og trenger så lang tid på å komme seg etter en fødsel at derfor er en to deling ikke aktuelt?
Seriøst kvinnfolk! Give me a break!

“Gruer seg til permisjonen”
Psykologen trekker frem en myte om at menn gruer seg til permisjonen, Hun mener de er redd for at deres karriere skal stagnere.
I følge NHO-direktøren er ledere i Norske selskaper positive til menn som tar ut fedrekvoten og mer til, noe som ikke stemmer med denne psykologens påstander.
I tillegg er det slik at menn har sloss for permisjonen, og nå sloss man også for at menn skal få egen opptjening av permisjonsrettigheter, noe de per dags dato ikke har. De har dette på Island, og de har det i Canada, så det er hårreisende at menn i Norge ikke har det: Vi påstår å være et av verdens mest likestilte land; bare ikke når det kommer til menn og menns rettigheter.
Jeg synes en psykolog skal være forsiktig med å trekke slutninger på vegne av alle de menn som tar permisjon, for å påstå at 1 av 4 menn gruer seg til permisjonen, det er mange, og at hun har snakket med så mange er tvilsomt.
For jeg tenker det er lite sannsynlig at de faktisk gruer seg til permisjonen.
Jeg tenker det er på lik linje med at førstegangsfødende tenker de “gruer” seg til å bli mor, dette grunnet at de “gru-gleder” seg fordi de ikke vet hvordan det blir. De vet det blir en omveltning, men ikke aner hva eller hvordan.
For de er tross alt totalt GRØNN på hva verden og morgendagen bringer!

Er menn egentlig ensom eller er det psykologens pasienter som er ensom?
En ting er at noen kanskje føler seg ensom, fordi de har alle sine aktiviteter via jobb, og ja det er en omstilling å få barn.
Plutselig er fredagspilsen med idrettslaget på jobb ikke der mer i den perioden.
Jobbreiser, hektiske hverdager på jobben, arbeidspress, og kaffepauser hvor siste nytt fra ManU eller Liverpool, er ikke lenger det som oppdateres. Og kanskje årets Guttertur til Hemsedal må vike for bleieskift i år. Og da føler man seg forlatt.
Man vet at å bli utelatt fra ting man bruker være en del av, det er som om et forhold tar slutt.
Men helt ærlig; Jeg tror faktisk at psykologen overdriver,fordi kjærligheten til det lille nurket oppveier nok det. Og man er overveldet av følelser, og innerst inne vil nok pappa ikke bytte bort noe som helst for å være hjemme med den lille.
Men som alt annet må vi huske at dette handler om at vi skal sabotere debatten, om foreldrepermisjon og egen opptjening for menn, før den har klart å feste rot; For det det EGENTLIG handler om er at vi innerst inne er redd for at menn skal få fotfeste på kvinners arena.
DET kan ikke skje, og da må vi huske å fore kvinnemagasinene med myten om den stakkars mannen som skulle stelle hjemme.
Nå er han depressiv, stakkarslig, og på toppen av alt følte seg gruelig ensom.

Nann Jovold-Evenmo

Kilde:
https://www.kk.no/mamma/mange-fedre-er-ensomme-i-pappapermisjon/69830091#_ga=2.99735838.1417843430.1526241960-1838585329.1499191247

0 kommentarer

Likestilling13.05.2018

Donasjonsdebatten mangler noe vesentlig

Jeg har fulgt denne debatten om eggdonasjon og surrogati fra sidelinjen og lenge valgt å ikke uttale meg, rett og slett fordi jeg har en fot i alle leirene.
Med homofile kompiser som har verdens nydeligste barn som er født både med donoregg og surrogati i USA, og har god kontakt med sin surrogatmor. Samtidig har jeg venninner som har levd i kvinne-kvinne forhold og de har valgt å få barn med sæddonor. Jeg kjenner til heterofile par hvor hun har hatt kreft, og måtte dra til utlandet for å få eggdonasjon og surrogati for å kunne få «egne» barn, fordi her i landet får man ikke lov til dette. Barna er høyt elsket og det mest dyrebare de har!
Men jeg kjenner også vanlige heterofile mennesker som overhode ikke burde hatt lov å være foreldre, fordi de er så unfit til å være foreldre. Hvor barnet kun er et problem, og ikke noe annet.
Som aldri har vært en del av sine barns liv annet enn å lage kvalm for den andre forelderen, når det måtte passe og ikke passe. Barnet er bare en brikke i et spill for å ødelegge for den andre forelderen!

Det er ikke bare snakk om enslige kvinner som vil skape farløse barn:
Men jeg kjenner par i nær krets hvor det grunnet en sykehustabbe har ført til at dette unge paret ikke kan få barn på egenhånd og derfor må ty til IVF. Og jeg tenker da; hva om det var gått så langt at de faktisk måtte ty til eggdonor for å få dette til?
Skulle vi da nekte friske unge mennesker få barn pga en sykehustabbe som ødela deres muligheter?
For meg har denne debatten vridd seg til å handle om menneskerett å få barn og at enslige kvinner som skal få barn alene, hvor vi skriker opp om at staten må betale for alle farløse barna som dette vil gi oss. En merutgift som man må betale.
Mens vi glemmer alle de par som ikke kan få barn fordi kvinnen kanskje har hatt kreft og derfor ikke produserer egne egg. Eller at de ikke kan få pga genfeil, og derfor velger å ikke bruke egne egg.
Det er mange andre grunnet til at unge, og ellers friske par ikke kan få egne barn med egne egg. Det handler faktisk også i stor grad om par, heterofile par, hvor man av ulike grunner ikke kan får barn på vanlig måte, uten eggdonasjon. Og ved å si nei til eggdonasjon, så nekter vi også disse å få barn.

Så er det de negative sidene som pro-donor folka ikke tenker på:
Hva skjer når alle disse donorbarna blir tenåringer og begynner å leve livet, utforske verden seksuelt. Kanskje de får et barn eller to, ved et uhell. Ingen av disse ungdommene, eller voksne for den del, tenker å spørre;
Hvor kommer du fra sånn egentlig.
Hvem er dine foreldre egentlig.
Vet du hvor genene dine stammer fra.
Er det en stor og overveiende sannsynlighet for at vi er søsken
Nei, jeg tror ikke det. For det er faktisk slik at ungdommer og unge voksne sjelden tenker på disse tingene, som det er slik at kjønnsdrifta er sterkere enn vettet, og vi ønsker ikke å tenke på at den grisefine typen som vi fant ved baren KAN være en bror ifølge DNA.
Men det vil faktisk være en realitet om tjue til tjuefem år frem i tid, at DNA sjekkes når ungdommen dater. Klokke med DNA-tester på armen for å sikre at man ikke er søsken bør være standardutstyr, på lik linje med smarttelefoner i dag.
Visst ikke må vi har et storebror-ser-deg-samfunn hvor vi rett og slett nekter ungdommen å ha sex før ekteskapet, og da etter nøye DNA-testing av den kommende partner.
Eller at partneren velges for deg etter nøye seleksjon for å forhindre innavl grunnet lik DNA.
Er det dit vi ønsker å gå?

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Innavl og sykdom:
Mens vi er inne på dette. Her i landet har vi dessverre et land arv bestående av små forhold hvor slekt har fulgt slekters gang, som det så fint heter i vår nasjonalsang. Og det er faktisk slik, som jeg tidligere har påpekt; fettere og kusiner har giftet seg, og deres barn igjen har giftet seg med sine fettere og kusiner, som igjen har fulgt den tradisjonen. Ikke fordi man ønsket innavl. Men fordi familiegården, og pengene skulle bli i slekta, og fordi med var faktisk små kår, langt mellom folk og fe, og sånn var det bare. Så det er kanskje ikke rart at vi er et folk hvor mange har litt skavanker og litt store belastninger av trygdeordninger her og der.
Så skal vi da få eggdonasjon er det kanskje greit å luke ut slekter som har fulgt slekters gang, slik at de som får lov å donere egg, faktisk donerer friske egg. For det handler ikke om å masseprodusere ala hønseflokken til prior, det handler om at de som ønsker seg et barn skal få et barn. Og dette er enten man ønsker å bruke ordet eller ikke; en designerbaby! Den består av et egg som er kjøpt og betalt med de rette genetiske forutsetningene, som man vil ha; mor har den og den hårfarge, hudfarge, øyenfarge osv for å matche foreldrene. Og da forventer man også at designerbabyen man kanskje betaler i dyre dommer for er frisk.
Hvem skal få donere egget?
Ikke tanta til Per som egentlig er søsteren til Per, som er Per også er Onkel til, eller hva?

Er det bedre i dag?
Nei, jeg tror ikke det. Jeg kjenner til tilfeller hvor både kvinner og menn har mange barn med mange forskjellige. Og det er ikke fritt for at unger og ungdommer rett og slett ikke er klar over at vedkommende som er på besøk faktisk er biologisk far, mens den som har vært pappa i 17 år ikke er det.
Og jeg kjenner også til historier hvor par har vært sammen, som har vist seg å være søsken. og dette ente både i en følelsesmessig tragedie, og store ringvirkninger i begges nære familier og lokalmiljøer. For dobbeltfamilier, rundbrennere og «fettotere» er kjent, og har noe som vi er godt kjent med her i landet.
Vi er ikke fremmed for det, men vi velger å lukke øynene for det helt til arven skal gjøres opp.
Men nå står vi for en større utfordring, og det eneste debattantene skriker om er hvem som skal betale regningen for egoistiske kvinners farløse barn?

Da spør jeg igjen;
– Hva med de barnløse heterofile par?
– Hvem skal FÅ LOV til å donere?
– Hvordan løser vi floken om 15-25 år med alle som ikke vet hvor de kommer fra, som begynner ha seg med hverandre?

Nann Jovold-Evenmo

0 kommentarer

Blogg09.05.2018

Monica Mæland, DU skal SLUTTE å true folk i Finnmark!

Nei, Monica Mæland, Du kan faktisk ikke bestemme hvilke representanter som skal sitte i Fylkesnemnden for Finnmark!
Det har du verken mandat eller rett til.

Innlegget ble først publisert i Ifinnmark; Monica Mæland, jeg kan ikke fordra folk som løper rundt og truer andre

Først vil jeg si at jeg liker ikke bøller.
Jeg kan ikke fordra folk som løper rundt og truer andre!
Jeg liker ikke at folk som sitter med makt tror de kan true andre, og som finnmarking blir jeg ganske forbanna, og jeg liker i hvert fall ikke at mitt folktrues, spesielt ikke av folk som ikke sitter med rette korta eller har kompetanse nok så de løper rundt hodeløst og truer folk til taushet og til å innrette seg.
Det er kun bøller som holder på sånt!
Jeg vil ha meg frabedt at politikere driver på slik! Politikere bør ha noe etikk, moral og en viss form for dannelse, og her har jeg ikke sett annet enn bøllete oppførsel fra din side. Rett og slett tråkke på et folk bare fordi de sier deg imot. Ikke kommer du med fornuftige og gode argumenter for HVORFOR du vil ha sammenslåingen, du kommer med trusler.
Du doser frem som en russisk tanks midt under den kalde krigen, og skaper bare mer «VI MOT DEM» følelse. En følelse av avmakt mellom folket i Finnmark og regjeringa i Oslo.

Skremt av den manglende kompetansen du utviser for ditt statsrådsembete:
Som kommunalminister så har du ekstremt lite kompetanse innen hvilke mandater du har, og lovverket som innbefatter det embetet du fyller, og da er det kanskje ikke så rart at du turer frem som en tanks overfor befolkningen i Finnmark.
Fylkeskommunen ligger inn under det som heter lokal råderett, og da har man det som kalles selvbestemmelse og selvråderett på mange punkter som gjør at Regjeringa ikke kan gripe inn, og dette var en av grunnprinsippene i de gamle formannskapslovene som fylkeskommunen og Kommunene var bygget på. Og som var lagt for nettopp å forhindre de overgrep som du, Monica Mæland og dine regjeringsfeller, forsøker dere på ved å tvinge og true befolkningen i Finnmark.
Det besynderlige er at dere antar at folket i Finnmark er dumme fiskere og samer som verken kan eller har kompetanse til å forstå en lovtekst eller sitt eget beste; Så da truer du oss med både det ene og andre.
Og nå at du skal utnevne selv representanter om ikke vi backer ut, for det har du ikke mandat til. Det er loven klar og tydelig. Og det er nok antakelig derfor du løper rundt med trusler i media, midt under folkeavstemningen i Finnmark. For å true og skremme.
For det er sånn BØLLER oppfører seg, når de vet de ikke har en sak!

Ifølge Inndelingslovens §26 skal fellesnemnda velges av og blant medlemmene i Fylkestinget!
Det vil si at her har ikke verken du, andre i departement eller regjering anledning til å oppnevne medlemmer – med mindre dere da ikke forandrer loven, som krever både forarbeider, vedtak i Stortinget osv.,… Ja, du vet, ganske mange år jobb med høringer, utvalg og vedtak.
Før du får endret loven, så har du ikke rett. Det vil si at du kan ikke, vil ikke kunne.
Altså: ONE MORE TIME! SÅ vi er sikker på at du forstår:

Monica Mæland: DU, Din regjering, ditt departement, har ingen myndighet til å utnevne nemndmedlemmer til fylkesnemnden for Troms og Finnmark. Det er KUN Finnmark Fylkeskommunes Fylkesting som kan gjøre dette. Dette finnes det lovverk på, lovverk som er for å forhindre overgrep fra nettopp slike som deg!
Forsto du nå?

Men for all del, du må jo bare gå de rundene der for å få lov til å endre lovverket.
Vi har god tid!

Hva skjer med fellesnemnda uten representanter fra Finnmark?
Det er enkelt. Det blir ingen fellesnemnd, og en ev. fylkesnemnd Troms og Finnmark med Mæland sine oppnevnte representanter vil ikke være beslutningsdyktig, fordi disse ikke er oppnevnt av Finnmark fylkeskommune.
Dette da fylkeskommunen er så heldig at den er beskyttet av loven, og uten representanter fra begge fylkene, vel vil det ikke være mulig for denne nemnden å beslutte noen vedtak for storfylket i det store og hele. Det blir da bare en gjeng som sitter og tvinner tomler og drikker kaffe, og ikke kan gjøre noe som helst.

Jeg vil utvise min støtte til fylkesordføreren i Finnmark, Ragnhild Vassvik, som er en bauta som står i dette for Finnmark. Hun burde virkelig få en utmerkelse fra Finnmarks befolkning for jobben hun gjør for å beholde Finnmark, og for å holde Mæland og co. i tømmer. Jeg kan ikke engang tenke meg det presset hun er under. Tøff dame. VI kunne ikke hatt en bedre leder i Finnmark i dag.

Jeg forventer at Monica Mæland ber folket i Finnmark om unnskyldning for truslene og sin bøllete oppførsel. For en ting er sikkert; Hun kommer ingen vei med bøllete oppførsel, trusler og den veien hun går nå. Det vitnes om at hun har null kompetanse om folket, kulturen, historien og hva som driver folket i Finnmark.

Nann Jovold-Evenmo

0 kommentarer

Blogg08.05.2018

Søskenbarnekteskap burde være forbudt, men ikke lagt inn under utlendingsloven

Jeg er vokst opp i Nord-Norge, og jeg kan med handa på hjertet si at jeg er motstander av at søskenbarn skal gifte seg! Det er fordi innavl ikke bærer noe bra med seg; Når man i gjennom generasjoner på generasjoner gifter seg med sine egne, så hjelper det ikke henvise til at det er at slekt skal følge slekters gang; Det fører til innavl. Enhver som har hatt eget gårdsbruk vet at man låner ut avlsoksen, avlsgrisen eller væren i nabobygder og skiper den avgårde til andre bygder eller andre deler av lander for å “vanne ut flokken” for å slippe siamesiske tvillinglam eller tohodete grisunger og hva det måtte være av avkom. Pokker heller, er bare se på hunderaser og hvor ødelagte mange er fordi de har fremavlet og rasert enkelte hunderaser med innavl, og feilavl.

Sånn er det med oss mennesker også.
Vi innavles om vi ikke utvannes også.
Genetikk, biologi, arv og så videre..

De gifta seg fettere og kusiner i både bygd og by før invandrene kom her i Norge og:
Jeg skal ikke nevne steder, men det fleipes om at det på enkelte plasser i nord, hvor det er så “innavl at til og med hundene lesper og katta har hareskår”, og det er veldig stygt. Men når man vet at alle er gift med fettere og kusiner av hverandre, og dessverre så er det også veldig mange på disse stedene som er både multihandikappede, så er jeg for denne loven.
I Nord-Norge var det ofte spredt mellom bygdene, og det var ikke fritt for at man møttes i barnedåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser, og da var det jo bare tjukkeste slekta. Da var det kanskje ikke rart man kokte suppe på slekta og valgte en eller annen staut kar fra slekta som ektemann, fetter eller tremenning eller kanskje en filleonkel eller mors yngre fetter med ei ekstra bukse og kanskje et jordstykke ikke langt fra folk. Og var han ikke så halvgal, og ikke drakk opp hyra, så var jo det helt greit.
Hadde jenta alle tenna i behold, og bred over baken, så skulle hun alltids være god å føre barn, så fikk hun holde.
For, som min mor bruker si, det var ikke ofte det kom en fremmedkar roende, for dem var det mest rift om.

VI må slutte klage over innvandrerne med søskenbarnekteskap:
Men jeg blir så eitrende forbanna når det da kommer til disse politikerne som ser sitt snitt i å bruke loven for å “ta innvandrerne”, og ikke ser sin egen tante, onkel eller ja til og med foreldrepar. For det er jaggu ikke å stikke under en stol at mange av de som har stemt inn disse FrPerne som er så innvandringsfiendtlig og vil ha denne loven inn, det er slike som har flust av denne typen nære familiebånd selv, og det kalles å bite sæ sjøl i ræva!
For selv om disse rikfolka på Oslo Vest og Bærum kan hente seg slike Statussymboldamer med veskehunder så har det vitterlig vært vanlig både på østkanten, vestkanten og bygd og by i dette landet at man giftet seg både arrangert og ikke-arrangert med fettere og kusiner; Og kanskje mest innad i de rikes sfærer for å beholde pengene. Vi vet jo at vår kongelige høyheter var det mye inavl, med både fettere og kusinebrylluper.
For ikke snakke om de rikes rekker i Norge og Norden.
Og vi skal ikke så langt tilbake i Norge før de rike landadelen, om vi kan kalle dem det presset sine unge døtre til å gifte seg med både rike fettere og onkler for å styrke makta og rikdommen.
SÅ slutt å si at dette er noe nytt som er kommet med invandrerne, det blir rett og slett patetisk av de høye herrer i de blåblå-rekker. De skal pinadø være glad at inavlsgene ikke har slått ut på dem sjøl!

My two cents

Nann Jovold-Evenmo

0 kommentarer

Hemicrania04.05.2018

Kjære spesialist, Kan du legge meg i medisinsk koma til dere finner en kur?

I natt sovnet jeg ikke før klokken fire, og det med ganske sterke medisiner i kroppen, rett og slett fordi jeg har en intens hodepine og kroppen klarte ikke holde smertene unna.
Det skjer i perioder at jeg ikke klarer holde dem unna, nede, kall det hva du vil, men vanligvis så er det ren skjær stahet og pur faen fra meg selv som gjør at jeg holde smertenivået nede.
Til en viss grad.
Men det går til et visst punkt, så kollapser kroppen og alt av nervebaner skriker av overbelastning, og da er det ingen vei utenom morfinpreparater.
Preparater jeg rett og slett hater. Og nekter å bruke, så mannen min nesten må krangle i meg.
De tar ikke smertene, men kroppen får fred såpass lenge at den klarer hente seg inn igjen, og jeg klarer begynne jobbe med å holde smertene fra livet. Igjen.
Until next time.

Smerter er individuelt, det er helt sikkert.
Men jeg tror at dersom folk flest hadde hatt det jeg har dag ut og dag inn, i mitt hode, så hadde de kollapset for lengst. De som kjenner meg godt, de vet at når at jeg hovner opp over neserota, rundt venstre øye, eller at venstre siden av ansiktet «henger», da er jeg på en kollaps. En runde der kroppen sier «takk, nå har du overbelastet meg, og nå klarer jeg ikke mer».
Samtidig som når høyrearmen begynner å vibrere, eller stemmen får en underliggende skjevling når jeg snakker, så er det fordi jeg jobber intenst med å kontrollere smertene for å «virke normal» overfor andre mennesker.
Jeg skulle så gjerne tatt en pille og lagt meg, men det fungerer ikke sånn.
Her er det ingen tabletter som fungerer; Jeg har prøvd alt fra vanlige smertestillende, epileptika, psykofarmaka, nevropatiske medikamenter til blodtrykksmedisiner. Ingenting tar smertene i hodet. Og jeg undrer på hvor grensen min går: For jeg tror jaggu jeg er tålmodigheten selv. For man skal være bra tålmodig som ligger dag ut og dag inn med intense smerter og HÅPER på at en dag våkner jeg og de har funnet en kur??

Jeg var inne på forum for Hemicrania Continua for å sjekke om det var noe nyere forskning.
Må innrømme jeg kjapt kom meg ut derfra igjen, for der var det nok en del som har vært isolert fra omverden ganske lenge og endelig hadde funnet sine likesinnede de kunne snakke med. For det var bare snakk om medisiner, bivirkninger og hva de alle hadde hatt av disse. Og en overvekt av kvinner som diskuterte; Langt på natt satt da to kvinnfolk og diskuterte et medikament begge hadde vært på, som hadde gitt dem begge flust av bivirkninger; JA samtlige på pakningsvedlegget faktisk. Til og med prostatitt, tenk. Da klarte jeg pokker ikke dy meg, så jeg måtte bare lire av meg en setning, og det var det at jeg synes det var helt utrolig at et medikament klarte gi dem baller. Så forlot jeg den gruppa.
Jeg orker faktisk ikke slike syte og klag grupper. Da kan jeg heller klage seg, de gangene jeg uttaler meg om diagnosen til de som spør «hvordan går det?» og faktisk ønsker reelt å høre hvordan det går.
Dog jeg prøver fortvilet ikke bli en sånn syte og klage dame, jeg prøver!
Så si ifra om du føler jeg klager mye over hodepinen min, lov meg det.
Så skal jeg love å ta det til meg.

Akkurat nå skulle jeg bare ønske spesialistene kunne legge meg i medisinsk koma til de fant en kur eller en form for smertelindring, for jeg kjenner jeg har lite å gi akkurat nå.

Nann Jovold-Evenmo

1 kommentar

Blogg03.05.2018

Vi må slutte leke Nessekonger og begynne stå sammen

Finnmark tjener ikke på å stå hver for seg å skrike mot hverandre.
I et fylke hvor det er lang mellom stedene, 48618 km2, så er det langt mellom folk.
Men da er det enda viktigere at man står sammen når overmakta forsøker å begrense lokal folkestyre der nord, og ikke hakke på hverandre som nessekonger og stormaser i vill kamp, ikke sant?!

Nessekongementaliteten er vi ikke kommet lengre?
Jeg kjenner jeg blir mektig oppgitt over enkeltpersoner i debatten som ikke klarer å la stridsøksene ligge. Disse som til stadighet skal la bygd og by være gjeldene for om man er for eller mot noen, om man liker noen eller ikke. For ikke snakke om man tillegger noen egenskaper eller meninger.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg i denne sammenslåingssaken har hørt; “FOLK i Loppa og Alta er for sammenslåinga, la dem få lov å bli med i Troms.”
Helt ærlig så kjenner jeg ikke et eneste menneske i Alta eller Loppa som er for sammenslåingen med Troms. Og strengt tatt kjenner jeg ikke et eneste menneske i Troms som er for sammenslåingen med Finnmark heller.
Når vi vet at 73% av folket i Troms ikke ønsker en sammenslåing med Finnmark, så viser det er sterk tilhørighet for sitt eget fylke.
Men mange sterke røster påstår at de ikke hører noe fra folket, de i Troms.
Neivel, men jeg undrer; Har dere hørt etter?
Har dere klart å holde kjeften deres igjen lenge nok, slik at deres egen negative skvaldring har stoppet lenge nok til å faktisk høre etter hva de i Troms sier?
Eller leter dere bare etter det de som er FOR sier, slik at dere kan sitte på nesset og jamre dere over disse grusomme folka som skal ta fra dere all styringsrett og lokal råderett, og heretter bestemme over dere.

Jeg la ut et bilde på For Finnmark siden, bare sånn for gøy.
For bildet i seg selv var litt morsomt. Men inne i bildet var det også et par ting som var veldig uproporsjonert: Men det var litt av en test.
Noen begynte dele ukritisk. Andre var sjokkert over hvor stort begge fylkene var, for dette var hårreisende.
Andre hoverte over min intelligens, for jeg måtte da vitterlig vite at Kina og Texas umulig kunne passe inn.
Sakens kjerne er at jeg la dette ut, fordi jeg ville se om folk evnet å se fakta, eller om de overså de små tingene; Nemlig det som ikke hørte hjemme. For mange evner ikke se fakta i saken om Finnmark. Mange velger både lukke øynene og ørene, og skrike og rope opp, uten å høre på det som debatteres og snakkes om. De tar ikke til seg faktiske opplysninger som for eksempel:
– Faktum er at vi vil få mindre å si i et felles fylke
– Faktum er at antall valgdistrikter vil reduserer og dermed vil man endre mandatfordelingen på stortinget.
– Faktum er at endringen vil føre til at finnmark vil ha mindre å si på stortinget i fremtiden når mandatet endres. Ergo mindre lokal råderett
– Faktum er at Loppa, Alta og Vest-Finnmarkinger er like mye i mot sammenslåingen som de i Øst.
– Faktum er at 73% av Tromsværinger er mot sammenslåing med Finnmark.
– Faktum er at mange Politikere i Troms er i mot sammenslåingen, både i SP, SV, Rødt , Arbeiderpartiet og Kystpartiet.
– Faktum er at Finnmark er et fylke med ENORME ressurser som hentes ut form av fiskeri , olje og gass, uten at dette direkte kommer fylket til gode.
Men dette er ting som stormåsan, eller nessekongene om vi kan kalle dem det, i debatten ikke evner å høre, fordi de er mer opptatt av å drive samme type debatt som enkelte politikere i dette landet; “skjitkasting basert på hvor man kommer fra”, og ikke evner å høre ikke hva man faktisk sier eller skriver.

Det finnes helter i Finnmark:
En av de som står i stormen der nord, til tross for et enormt press både fra folk, fra andre politikere, og ikke minst media;
Ragnhild Vassvik; Fylkesordfører, og en som både forsøker å lose Folkeavstemninga trygt i havn, mens sjefene i Regjeringa puster henne ned over nakken! Og de som styrer i kommunene stikker kjepper i hjula,som Loppa Kommune hvor kommunestyret med Høyre i spissen gikk inn for å nekte å stille ressurser til rådighet for å stemme. Men andre i opposisjonen som prøvde kuppe Fylkestinget med å kreve å få til en fellesnemd, for å jobbe med Troms om sammenslåingen.
Dette er en kvinne som virkelig står i stormen, som andre mennesker i Norge burde lære av.
Hun er en bauta, en person som viser styrke og ryggrad, der mange andre politikere har lagt seg flat for overmakta på Løvebakken.
Torill Olsen som har stått på med siden FOR FINNMARK. Ikke bare administrerer hun siden, men hun administrerer og har satt igang aksjonen også, for å få til folkeavstemningen. Uten henne hadde nok Finnmark vært en tapt sak. Her er en dame med bein i nesa, som er Finnmarking langt inn i sjela, og om halvparten av disse debattantene hadde fulgt hennes eksempel, og reist seg og aksjonert, istedenfor å sitte på nettet og slengt halvkvedede viser og dritt om andre basert på hvor de kommer fra. Så pokker heller; Da hadde Finnmark vært reddet for lenge siden!

Nessekonger, Stormåser, og andre kranglefanter;
Dessverre ser ikke disse at de ødelegger når de nekter å bruke øynene og ørene før de kommenterer i debatten eller tillegger andre personer, regioner, kommuner, eller steder meninger. Det er trist. For det er nettopp denne typen oppførsel som fører til splid og mangel på samhold, og som opposisjonspolitikerne elsker å bruke splitt og hersk mentaliteten på; da kommer de med små drypp her og der, slik at man skal fyre seg opp slenge litt dritt; så er havet i fullt opprør igjen og ingen klarer roe dem før det er over.
Og husk; Det er 11 dager igjen til avstemningen av over:
Tro meg det kommer mye stikk fra opposisjonen fremover; og det vil falle mange tunge steiner som vil være for å lage helvete. Det er opp til dere om dere vil bite på, eller om dere vil la det forbigå i stillhet, og la dem heller ergre seg over at dere IKKE hisser dere opp over en Ja-persons utspill i media. For det eneste han eller hun vil; er å få dere til å glemme følgende;
DERE HAR EN STEMME!
SÅ LENGE DERE BRUKER DEN ER DERE STERKE OG DE SVAKE!

Husk å stemme innen 14.mai
FOR FINNMARK!

Nann Jovold-Evenmo

0 kommentarer