Jeg har vært borti flere som fnyser av Blå Sløyfe, og en venninne sa det samme; «Mange fnyser av blå sløyfe» Til og med menn fnyser av den,
I over 20 år har kvinner hatt rosa sløyfe, og både Cirkle K/Statoil og andre har kjørt inntektsgivende kampanjer til inntekt for rosa sløyfe. Ingen kjører kampanjer for blå sløyfe eller Movember som der kalles. Bortsett fra Kitchen som har Blå Sløyfe kopp 😊
Creds til dem.
I media leser man hele oktober, som er rosa sløyfe-måned om brystkreft, kvinnesak, kvinnehelse og alt som har med kvinner å gjøre.
Men i november er det ganske så stille.
Kanskje et og annet drypp om Blå Sløyfe, som kreftforeningen har klart å få inn en plassering på.
Er det så at vi ikke gidder å snakke om menns helse?
Min egen far var 58 år da han døde, og hans far var også 58 år da han døde.
Min bestefar døde av lungekreft grunnet sitt arbeid på “malmen” i Narvik, og min far døde nok av diverse medisinske komplikasjoner grunnet sykdom. Han hadde bechtrevs syndrom, sjøgrens syndrom, og hadde hatt flere komplikasjoner som kommer grunnet disse sykdommene.
Bechtrevs er i følge Norks Helseinformatikk IKKE arvelig, men det som har den har alle fått påvist vevstype, kalt HLA-B27. Personlig må jeg si meg uenig, da stor del av farssiden min har bechtrevs syndrom, både menn og kvinner. Derfor finner jeg det vanskelig å tro at dette ikke er noe som går i arv.
Nå er det slik at menn i større grad enn kvinner sliter med psykiske lidelser, hjerteinfarkt, livsstilssykdommer og ikke minst det bare menn kan få Prostatakreft.
EN av mine onkler fikk prostata for en god del år siden, og det var full åpenhet om dette.
Men det allikevel så tabu at man ikke snakker om det offentlig.
Så i min brors bryllup, så ble jeg stående med min onkel og en annen person, hvorpå jeg spør min onkel som da var under rekonvalesens etter operasjon;
“Nå, onkel, hvordan går det med stellet? Blir du bra?”
Onkel smiler og svarer “Joda, stellet har det bra nå, men vi tar jo tiden til hjelp”
En som overhørte dette kom etterpå bort til meg og sa at det ikke var “Passende å ta opp slike tema”, Jeg svarte at “Neivel, skal vi fortsette late som om verden er prikkfri? At ingen sykdommer og diagnoser forekommer?” Vedkommende gikk. Både min onkel og tante ristet på hodet over at folk er så sneversynte og ikke tåler å snakke om dette tema.
Men en ting er sikkert; MENN DØR TIDLIGERE ENN KVINNER:
Jeg forsøkte å finne årsaker til at menn dør tidligere enn kvinner.
Jeg var inne og tittet på statistikk over de ti mest vanlige dødsårsakene i Norge, og det fant jeg
1. Hjerteinfarkt.
Her viser det seg at menn i større grad enn kvinner får dette i ung alder.
Dog etter fylte 80 begynner kvinnene og ta igjen menn, etter fylte 90 er det faktisk flere kvinner enn menn som dør av dette.
Dog sannsynligheten for at flere kvinner enn menn dør av hjerteinfarkt etter fylte 90 er nok fordi det er flest kvinner i denne aldersgruppen.
kilde folkehesleinstituttet
Jeg skal hoppe over andre sykdommer på listen fordi det er to andre som utmerker seg når det kommer til menn:
7 plass er det (2016) selvmord
Visste du at flere menn dør av selvmord enn i trafikken?
Omlag 4,2% av befolkningen begår selvmord, og det er det flere menn enn kvinner som tar selvmord.
Hvert år tar ca 20 menn selvmord mellom 15 og 49 år, tallene for kvinner i samme aldersgruppe er 6.
Jeg har selv hatt selvmord i både vennekrets, men også i nær familie, men jeg vil ikke legge ut om grunner for selvmordene i disse tilfellene, for det er ikke min sak å fortelle.
I Norge er selvmord hoveddødsårsaken for menn mellom 15 og 49 år.
Rundt 60% av alle selvmord er i aldergruppen under 60 år.
Blant de med psykiske lidelser er risikoen høyest, i tillegg kommer tap av arbeid, personer med nevrologiske sykdommer, seksuelt misbruk og dårlig selvbilde. 
10. plassen er (2016) prostatakreft.
Denne krefttypen får omlag 5100 menn hvert år, og dette er en 4 dobling på de siste 60 årene
2,3% av den mannlige befolkningen vil få prostatakreft ila livet.
1 av 10 dør av prostatakreft i EU, og halvparten er over 80 år når de dør.
I år, 2017, fikk menn endelig blå sløyfe av kreftforeningen, det vil si at alle som kjøper blå sløyfe er med på å støtte opp om forskning på denne sykdommen i Norge.
I følge kreftforeningen er det ofte tilfeldigheter som fører til at prostatakreft oppdages, og kunnskapen om hvorfor denne sykdommen oppstår er fortsatt uviss.
Blå Sløyfe og Prostatakreft:
Kreftforeningens Blå Sløyfe aksjon er til inntekt for nettopp prostatakreft.
Pengene går til forskning og opplysningsarbeid om sykdommen, fordi forskere vet fortsatt ikke hva som er grunnen til at så mange menn får denne sykdommen.
Mange menn snakker ikke om sykdommen, fordi prostatakreft er et tabulagt emne, og alle tror det bare hender «eldre menn med inkontinens». Yngre menn snakker i hvert fall ikke om diagnosen, og det er vanskelig å få disse til å sjekke seg hos lege.
«finger?n i rumpa? ÅH NEI!» Eller den jeg synes er mest idiotisk «Finger i rompa? Ikke faen, jeg er ikke homo!» Det hjelper ikke være homofob om du dauer av prostatakreft, mener nå jeg.
For å finne ut om en mann har prostatakreft vil man både kunne utføre kliniske tester ved at legen undersøker prostata ved å kjenne på denne via endetarmen. Mange menn synes dette er ubehagelig og utsetter nok sjekken pga dette.
I tillegg vil man ta blodprøver da Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og måles i blodet.
I Norge har anbefalingen vært kun PSA-screening for menn med vannlatingssymptomer og/eller med arvelig belastning for prostatakreft.
Men det er fordeler og ulemper ved å ta denne screeningen fordi den kan skape unødvendig redsel da PSA også kan forekomme ved
?godartet forstørrelse av prostata
?betennelse i prostata
?blærebetennelse
Ved forhøyet PSA og mistanke om prostatakreft må kreftdiagnosen stadfestes gjennom undersøkelser av prostatavevet i mikroskop (histologisk analyse), før behandling iverksettes.
(kilder: Prostatakreftforeningen og kreftforeningen)
I følge Gøteborgstudien om prostatakreft, så viser det seg at screening hyppigere enn anbefalt er med på å forhindre utbredelse og dødelighet blant menn med denne sykdommen.
Hvorfor tar jeg opp dette?
Jeg har sittet og lest på mange forumer, og fulgt debatter på sosiale medier, hvor der er det en gjenganger blant kvinner om at menns sykdommer tas mer alvorlig enn kvinners.
Det er jeg uenig i!
Rosa Sløyfe har vi hatt har vi hatt siden tidlig 90-tall, mens Blå sløyfe ble lansert først i 2017.
I tillegg er det dette med at enkelte menn mener Blå Sløyfe aksjonen feminiserer deres problemer.
Men gjør vi det?
Eller er det bare tabulagt og flaut å prate om?
Oppmerksomheten rundt kvinnesykdommer har vært stor hvor både brystkreftsaken, Sjekk deg – livmorhalskreft har vært fremtredende. I tillegg favoriserer vi kun jentene i vaksinetilbudet mot HPV. Men vi snakker ikke om menn!
Når det gjelder HPV-vaksinen mener jeg bestemt at gutter og unge menn diskrimineres av Norsk Helsepolitikk, og at de ikke ser alvorsgraden i dette.
Gutter burde hatt likt tilbud av denne vaksinen med tanke på spredning av HPV, og kreft i penis og forhud.
Hvert år får 480 ungdommer kreft grunnet HPV-viruset, og 96 av disse er gutter.
I tillegg kan dette viruset gi kjønnsvorter, noe som både rammer gutter og jenter.
Omlag 70% av de som har sex vil få dette viruset i løpet av livet, og 10% vil få kjønnsvorter
Selv om man ikke har symptomer, så kan man spre denne sykdommen til andre, som igjen kan utvikle kjønnsvorter eller kreftsykdommer.
I tillegg sliter menn med andre problemer som f.eks impotens, som et ekstremt tabubelagt emne som kan forekomme grunnet fysisk eller psykiske problemer. Dette problemet kan også ødelegge ekteskap og samliv, fordi det ikke snakkes om og man ikke finner årsaken til problemet.
VI må slå et slag for menn og menns helse, for vi har ikke råd å miste våre kjære;
Kreftformer, hjerteinfarkt, eller selvmord skal ikke få lov å ta fra oss de menn vi elsker.
For det er snakk om våre fedre, ektefeller/samboere, sønner og brødre.
HAR DU KJØPT BLÅ SLØYFE?
DET HAR JEG!
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
[email protected]
Gøteborgstudien finner du her:
https://www.dagensmedisin.no/contentassets/338b0932bb4440ca95c372af0ead4a35/2-prostatakreft-tallenes-tale-nett.pdf
(Redigert 24.11.17 klokken 15.30 av Nann Jovold-Evenmo)
