Skal vi møte seksuell trakassering med vold?

Per Sandberg, som den nordlendingen han er, er tydelig på at det eneste menn forstår når det kommer til overtredelser; er en real smekk med flathånda. 
Dette sier han i Nettavisen i dag
“? #Metoo har dessverre også en viktig funksjon i Norge, knyttet til mannsdominerte miljøer, politikken inkludert. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2017, men skjønner at det er feil. Jeg skal ikke skjære norske menn og norske mannlige ledere over en kam, men det er flere enn jeg trodde som må skjerpe seg, sier Sandberg til VG onsdag.”
Jeg trodde også vi var kommet lengre, men den gang ei. For fortsatt har vi et skjevt syn på hvem som er overgriper, og hvem som er offeret. Det er alltid kvinner som er de som står frem. 

Hjelper det å slå? 
“Sandberg ber landets kvinner ta hendene fatt og ikke holde tilbake flathanda. Han forteller videre til VG at en god gammeldags ørefik er noe de fleste mannfolk forstår. Sandberg presiserer imidlertid at det burde være unødvendig.”
Personlig tror jeg flathanda blir møtt med latter, og det blir en sport i å se hvem som får flest klaps over trynet. Nå er jenter ikke særlig flinke til å slå, så jeg anbefaler en real upper cut ala Brækkhus slik at mannen får full knockout. Så kanskje han lærer. 
 

Leder i advokatforeningen, politiker og tidligere ordfører i Tromsø for Høyre, Jens Johan Hjort, sier Sandberg får stå for uttalelsene sine selv.Hjort mener det aller siste kvinner som trakasseres trenger, er råd om hvordan de skal reagere fra bedrevitende menn i maktposisjoner.
Han svarer slik på spørsmål fra VG om en ørefik kan være en straffbar handling. Som reaksjon på seksuell trakassering vil den nok som regel være straffri som såkalt retorsjon. Men det er ikke noe jeg vil anbefale. Noen ganger er gjengjeldelse akseptabelt, som når du må slå for å forsvare deg, men å ta loven i egen hånd er sjelden en god løsning. Dessuten kan en konfrontasjon være farlig. Det er ikke gitt at tafsende menn aksepterer å bli fiket opp av en kvinne. Situasjonen kan eskalere.

Min meninger er at når en person tar seg til rette kan det like gjerne være et voldtektsforsøk, eller forsøk på noe værre. Og da har du faktisk lov til å forsvare deg. Dog innenfor rimelighetens grenser. 
Når det kommer til overgrep mot ens kropp, hvor går grensa? 
Er dette et tilfelle hvor kvinnen blir dømt for vold om hun klapser til en mann? Eller dømmes hun for vold om hun tar en Brækkhus? 
Jeg er for selvforsvarskurs, og har tidligere vært instruktør på dette.
Og vet du, jeg lærer jentene og guttene å faktisk SKADE overgriperen så mye at han/hun ikke kommer seg opp igjen, slik at du som offer skal ha muligheten til å komme seg bort fra situasjonen og be om hjelp! 
Jeg tenker det kan ha en preventiv virkning på mannlige overgripere om vi finner dem strødd rundt om i full knock out! 

Men kan vi slå om overgriper er en kvinne? 
Siden kvinner også står for mye av den seksuelle traksseringen av menn, så er det nærliggende å spørre om hvor vidt det er greit å slå eller klapse da også. 
For mødre har da jaggu oppdratt guttene til å ikke slå jenter! Noe jeg finner meget merkelig å bruke som grunnlag for ikke å slå når de også samtidig henger mannen ut som samfunnsfienden når det kommer til overgrep og seksuell trakassering. 
Men tilbake til å slå kvinner: 
Om en kvinne begår et overgrep mot deg og din kropp; så har du like stor rett å forsvare deg med alle midler nødvendig innen rimelighetens grenser i forhold til gjengjeldelse. Det heter at gjengjeldelsen skal stå i forhold til ugjerningen. 
Problemer kommer inn når vi begynner snakke om at menn er større og sterkere enn kvinner, og menn slår hardere enn kvinner osv. 
Men dette handler ikke om styrke eller størrelse, det handler om frykt og maktmisbruk. Den som utøver denne typen overgrep har klart å skape en frykt i den som er offer, og vil uavhengig av størrelse misbruke sin makt overfor dette mennesket, enten det er status, økonomisk, emosjonelt eller psykologisk. 
Å bli utsatt for overgrep handler ikke om å være liten og svak! Det er noe vi må fjerne fra konteksten umiddelbart. 
Min mening; Ja, du kan slå godt fra deg om du som mann blir utsatt for overgrep av en kvinne! 

 
Jeg har snakket med menn utsatt for seksuell trakassering, 
Flere er sterke og godt trente menn, menn i maktposisjoner grunnet sin stilling, menn som er ledere, osv. 
Dette handler ikke om hva de er eller hvordan de er, for det som jeg merker er alltid at den som er overgriper har en eller annen form for makt over dem, som beskrevet over. 
Maktmisbruk grunnet emosjonell eller psykisk overtak er ofte noe kvinner bruker; fordi drama, psykologisk spill for å få viljen vår, og emosjonelle overtak er noe vi kvinner er faen så god på. Enhver mann i et forhold vet at kvinner er flinke til å vri på ting slik at de får det som de vil, enten med emosjonell utpressing som krokodilletårer og høylydt snufsing, eller med en kald skulder, og halvkvedede viser frem til mission is accomplished! 
Og kvinner kan bruke makt for å få det de vil, så hvorfor skulle de ikke bruke den for å ta for seg det de vil, når de vil og uavhengig om DU vil? 
Get my point? 
Disse menn jeg snakker med er oppegående voksne menn med både karriere og annet. Men de vil ikke offentliggjøre sine historier, og i 70% av gangene jeg har spurt er svaret “Ingen tror på en mann som forteller han er blitt utsatt for seksuell trakassering”, “Hva er vitsen, de vil tro JEG skjuler noe” osv. 
Og hvorfor tror de det? Fordi den manipulative heksa som er overgriper har manipulert dem til å tro at de aldri blir trodd. Faktisk manipulert dem til å tro at kona ikke vil være med en som lar seg misbruke. Hun har også truet dem med at hun skal fortelle at HAN overgrep seg på henne fordi det er mer sannsynlig. 
Samfunnet har også stigmatisert mannen til å være en overgriper og samfunnsfiende, så hvem vil vel tro han.
Mannen taper åkke som! 

Jeg har stor forståelse for at få menn tørr å si i fra, og jeg har stor forståelse for at terskelen er mye høyere enn hos kvinner. 
Fordi menn blir ikke trodd. 
Samfunnet har lagt opp til at mannen er en ond som står for all urett

SÅ kanskje et realt punch i trynet på en kvinnelig overgriper hadde fått fart på sakene? 
At du og andre endelig oppdager at mannen utsettes for seksuell trakassering han også. 
Jeg undrer hva Sandberg eller Hjort hadde sagt om deres koner kom hjem med saftig blåveis og fortalte “Jeg fikk den da jeg tafset på min kollega”? 

Nann Jovold-Evenmo 
465 46485 
[email protected]

 

#himtoo kampanje for seksuelt trakasserte menn

Dear readers !

In these times of #metoo we have forgotten the other side. For every 3rd woman being sexually harassed there is 1,8 men.

We don’t hear about them. They are silent. Why don’t they speak up, if they really are being harassed? I bet you have thought that every time someone claims men are being harassed too.

The reason is; accepting being sexually harassed is a feeling of loosing their manhood, masculinity and dignity.

Being accepted as a victim is hard for a man. Accepting to BE a victim as a man is harder!

“Will my wife see me as a lesser man?”

“Will my colleague think I’m less of a co-worker and less stable?”

“Will my employees see me as a weak person not fit to lead?”

The reasons are many, and that’s why I hope you all will help me get this campaign #himtoo out through the web, starting here.

All of us KNOWS one man that have experienced sexual harassment, and as long as we let them hide their pain; Then we will never acknowledge the fact that sexual harassment is not about gender- it’s about abusing power!

So i dare you!

#himtoo

Kopier og del 🙂

Her er de seksuelt trakasserte mennene, Andrea

Hvor er alle d e seksuelt trakasserte mennene, spør Andrea Sveinsdottir på sin blogg; http://andreaasveinsdottir.blogg.no/1511168906_hvor_er_de_seksuelt_trakasserte_mennene.html

Hun spør gode spørsmål: 
Er menn rett og slett griste og ekle av natur?
Er vi kvinner helt uskyldige?
Hvor er alle menn som har opplevd seksuell trakassering fra sine kvinnelige kollegaer og arbeidsgivere?
Hvor er de mannlige skuespillerne som har blitt trakassert av en kvinnelig produsent?
Hvorfor finnes ikke disse historiene?
Og hvis disse historiene faktisk finnes… Hvis det sitter menn hjemme i stuen sin som har følt seg trakassert av en kvinne, hvorfor slenger de seg ikke på? Hvorfor snakker de ikke ut?
Er det skammen av å føle seg trakassert av en kvinne?

Ja, hvor er de seksuelt trakasserte menn?
Jeg skal svare deg på det.
Mennene som utsettes for dette sitter alene, med følelsen av at seksuell trakassering er noe som kun skjer kvinner. Hver gang disse mennene forsøker å fortelle sine historier meies de ned av kvinner som i kor skriker ut om det nye fine ordet #whataboutisme»;
Altså «Nå forsøker dere menn å overta all den urett som skjer oss kvinner med å påstå at dere utsettes for det samme».

Forskning sier at unge gutter og menn utsettes for seksuell trakassering:
Jeg har lest forskningen til Bendixen og Kinnear ved NTNU, og Adam Johnson ved Stockholms universitet, samt mye canadisk og amerikansk forskning på temaet om seksuell trakassering.
Og visste du at det mest brukte skjellsordet i en skolegård er «homo»? Det er faktisk inn under seksuell trakassering, og er en verbal trakassering.
Unge menn og gutter utsettes i stor grad for seksuell trakassering, og ifølge Jonsson (2012), avfeies dette som forsøk på å etablere et maskulint hierarki blant unge menn. I tillegg avfeies det ofte som guttestreker ifølge Bendixen og Kinnear (2016).
Så problemet ligger i at vi faktisk ikke tar seksuell trakassering av menn på alvor.
I tillegg er det ingen undersøkelser i norsk, eller internasjonalt næringsliv, som konsekvent retter seg mot menn og deres situasjon når det gjelder seksuell trakassering.
Jeg ville få ut en undersøkelse i norsk næringsliv, men ble stoppet av noen høyere opp i norsk politikk, fordi de mener det ikke er viktig (BufDir bl.a.).

Vet jeg at seksuell trakassering av menn skjer?
Ja, jeg vet at minst tre kvinner på #stillføropptak som selv har utført seksuell trakassering.
Ene er veldig kjent, både fra film, tv, og motebransjen, og har utøvet dette overfor en meget kjent kollega. Under en filminnspilling i Norge!
Den andre kvinnen på listen er også kjent, og gikk regel rett til angrep på en av mine tidligere kolleger i døra (Dørvakt), fordi han var så deilig og sexy og han kunne da ikke si nei til henne?!
Den tredje kvinnen på lista slang seg over bardisken og spurte barkeeperen om han ville bli med hjem å se på frimerker, og presiserte at hun ikke hadde truse på seg.

En fjerde kjent kvinne var så vulgær og utagerende med slibrig blikk, kroppsbevegelser og tydelige invitasjoner forkledd som fleip til en kelner. Jeg kjenner dem begge. Jeg har kjent henne siden vi var 17, og mannen/kelneren har jeg kjent hele livet. Jeg kan si at han var tydelig utilpass med oppmerksomheten hennes, og han var både rød i toppen og svett etterpå. Jeg spurte han om det gikk bra, etter episoden, og hans svar var «jeg burde vel være vant til det».

I tillegg har jeg snakket med over 40 menn som alle har sine historier å fortelle, noen så grove at de nesten er tortur-voldtekt.
Jeg har hatt dype samtaler med disse, om følelser, skam, psykiske reaksjoner, og ikke minst; Hvorfor de ikke står frem.
De fleste velger å bære sin smerte, og heller skjule skammen med å bli «fratatt sin mandighet» ved å ha latt seg bli et offer.
Mange har karrierer, familier og har stor sosialt.
De er livredde for at det skal påvirke eller at de skal bli latterliggjort på jobben fordi de ikke er mann nok til å takle dette. Det handler om rykte og omdømme. Hvem stoler på en ryggradsløs leder som lar seg seksuelt trakassere?
Familielivet vil også påvirker, tror disse, for hva vil kona tro om han, dersom han forteller at hans kollega regel rett voldtok han på siste jobbreise? Vil hun tro han? Vil hun stole på at det han sier er riktig? Vil hun tro han var utro og gå ifra han, for hvilken mann får ståkuk om de IKKE vil ha sex?
Mange av disse mennene er dypt krenket, og har valgt å forlate jobben for å slippe trakasseringen de har opplevd.
En sa til meg «Det er lettere, Nann, å si opp og finne er ny jobb, enn å si ifra om det»

Overgrep handler om makt:
VI skal huske at overgrep, uansett hvem som er offer; handler om makt. 
Styrkeforhold har ingenting å si, for makt er som regel noe man har form av stilling, status eller økonomi; Og den som utover disse overgriperne misbruker denne typen makt. 
Menn som har blitt tvunget til å ha sex mot sin vilje, blir ikke trodd.
Unge menn får høre at “Om du dumper meg så skal jeg anmelde deg for voldtekt”, det er også overgrep. 
En generell gjenganger blant kvinner som utøver seksuell trakassering er at de får mannen til å forstå at hun sitter med makta; SI noe og jeg sier at du voldtok meg. For hvem vil ikke tro mer på en gråtende Helene Harefrøken som løper til HR og forteller at Petter Sprett voldtok henne? 
Selvfølgelig vil alle tro Frk Harefrøken i større grad enn at hans forklaring som sier at hun tvang seg på han. 

Jeg føler med disse menn, fordi det er faktisk på samme stadiet som vi kvinner var for mange år siden; Vi skulle tåle for å stikke oss frem blant menn. VI skulle tåle å bli tafset på og voldtatt, fordi vi var kvinner, og menn skulle være herskende over oss.

Jeg har mange historier å dele, men først må vi få menn til å tørre stå frem!
Terskelen er høy, veldig høy.
Og med tanke på at menn i dag omtales som mannsgriser, overgripere og stigmatiseres som en overgriper og voldtektutøvere; så er det enda vanskeligere for disse å bli trodd.

Jeg har to kampanjer jeg ønsker å fronte;
#Himtoo ? en kampanje både for menn og kvinner. Menn som har vært utsatt, eller kjenner noen. Kvinner som kjenner noen.
#ViMennOgså for menn som har vært utsatt for verbal, non-verbal og fysisk seksuell trakassering.

kilder;
?Man hör aldrig om killar som blir sexuellt trakasserade? En rapport om sexuella trakasserier i skolan. Jonsson 2012, Stockholms universitet

En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og  videregående opplæring, Bendixen, Kinnear Grøntvedt, NTNU 2016

Seksuell trakassering  i arbeidslivet Undersøkelse blant Fellesforbundets  medlemmer i hotell og restaurant og  Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg ? FAFO, M Bråten & B Øistad, 2017

Den mannlige smerte ? menns erfaringer med vold i nære relasjoner ? PROBA2017 -Proba-rapport nr. , Prosjekt nr. 15041

Tone Damli og Bertine Zetlizt bryter norsk lov

I dag slapp Tone nyheten om at hun, Bertine Zetlitz og flere kjente kvinner åpner eget nettmagasin Magasinet DailyStories, og dette beskrives som en kvinnesatsning av Vg

De sier i artikkelen at de skal satse på kvinner i alle ledd, og kvinner er eneste ansatte i magasinet.

Dette er ulovlig; for det første er det brudd på likestillingsloven da alle selskaper skal aktivt jobbe for likestilling, og når de ekskluderer menn, så er ikke dette oppfylt. Det andre er at de bryter diskrimineringsloven, fordi de ikke kommer til å ansette menn fordi de er menn. Ergo håper jeg en eller annen har vett nok til å anmelde dette svineriet av diskriminering og anti-likestilling. Jeg unner enhver mann og kvinne som starter opp å komme seg opp og frem, men når kjente kvinner velger diskriminere og utelukke arbeidstakere fordi de er født men …. 
Da fortjener de en solid smekk på lanken!

Mitt tilsvar under artikkelen i VG er som følger; 

Er det greit at kjendiskvinner bryter loven?

VG har i dag en artikkel om Tone Damli og Bertine Zetlitz som starter nytt Magasin DailyStories, som beskrives som en kvinnesatsning!
Dette magasiner er nettbasert og skal angivelig være en arena for å inspirere kvinner innen mote, skjønnhet, interiør, helse og livsstil.
Og vi unner dem selvsagt å få suksess.

Men er det greit at de bryter loven?
I artikkelen står det «? Vi skal ha kvinner i hele næringskjeden ? og kun ha kvinner på regnskap, på eiersiden, i styret og blant skribentene.»
Det vil si at de KUN ansetter kvinner.
Jeg ville tro at siden de har med seg på laget Line Varner og Camilla Hagen Sørlie, så visste de et og annet om bedrifter og regelverk bedrifter skal operere inn under. Men denne gangen nei.

De bryter lov om diskriminering og likestilling.
Bedrifter og selskaper, ja til og med frivillige organisasjoner, forplikter å aktivt jobbe for likestilling, og de har like lite lov å diskriminere noen som alle andre selskaper.

Ved å bevisst gå ut med at de kun ansetter kvinner, bedriver de kjønnsdiskriminering overfor menn, og de bedriver heller ikke aktivt likestillingspolitikk innad i selskapet.
DET er kvalmende av dem!
Og min første tanke var «I disse #metoo tider så må dette være en gedigen fleip», men jeg tok feil.
De skal ansette kun kvinner, og bare kvinner, fordi kvinner er kvinner.
It?s real!

Hva om Spetalen og Stordalen startet magasin, med kun menn?
Et nettmagasin for menn og bare ansatte menn fordi menn var nettopp det; Menn.Et magasin hvor de kunne inspirere andre menn innen tips til å starte bedrift, hvilken bil MENN burde kjøre, og hvilken dress som ser best ut i styremøtet. For ikke snakke om menns helse og hvordan man får den glatte «looken» som golddiggerne er ute etter.
De skulle ha menn i alle ledd i næringskjeden i selskapet, og kvinner skulle ekskluderes. Ja til og med sekretæren på forkontoret skulle være MANN!  
Jeg kan love deg det hadde blitt et helvetes ramaskrik i media.
Kjente advokater hadde kjørt det het opp til høyesterett kun av prinsipielle årsaker, til og med uten klienter, fordi dette er diskriminerende og ikke i tråd med lovene; Likestillings og Diskrimineringsloven.

Dette må stoppes i retten
Jeg håper Elden eller en annen fancy advokat har vett nok til å kjøre denne saken til retten.
hvorfor så sinna tenker du?
Jeg er ikke sint, men jeg er veldig, veldig skuffet.
Skuffet over fremtredende kvinner i norsk offentlighet som går ut å sier «vi nekter menn å jobbe hos oss», og får det ikke konsekvenser, så blir jeg enda mer skuffet.
Saken er at Norsk Likestillings og diskrimineringslovens formålsparagraf siste ledd sier «Loven skal ta særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Altså loven i seg selv er diskriminerende overfor menn, Likestillingsministeren har forsøk å endre dette til en kjønnsnøytral lov hvor denne setningen ble erstattet, evt utelatt, men ble stemt ned av et feministisk storting som fortsatt tror at kvinner har det verst.
Ved å la disse kvinnene få lov å ture frem med sin diskriminerende og lovstridige fremferd, så godtar vi at denne type lovbrudd skjer; dog det er greit så lenge kvinner begår ulovlighetene.
Og en av grunnene til at jeg ønsker denne typen sak opp for retten er for at det skal bli en presedens på denne typen saker, hvor kvinner er de som begår ulovlighetene.
For meg er det en prinsippsak.
Jeg debatterer likestilling, jeg blir valset ned av militante feminister som mener kvinners rettigheter er verd mer enn menns, kvinners smerte er verre enn menns smerte. Og kvinner skal få lov å ture frem med sin krenkende atferd som de vil.
Vel da er det faen steike ikke rart vi ikke har likestilling her i landet!

SÅ jeg utfordrer John Christian Elden, eller en annen TØFF advokat til å dra dette for retten av prinsipielle grunner;
Fordi det er ulovlig!
Fordi denne typen atferd MÅ få en konsekvens!

 

 

 

 

https://www.vg.no/rampelys/tone-damli-aaberge/tone-damli-og-bertine-zetlitz-med-i-ny-nettmagasin-satsing/a/24191839/

Politiet mener gutter skal ha ansvar for jenter seksualitet

Kari-Janne Lid, leder for avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, har en klar beskjed til norske foreldre: ? Har du en 14-15-åring i dag, kan du ikke være så naiv at du ikke tror de drikker alkohol, forelsker seg og vil ha sex. (nrk.no

Hun følger opp denne med å si
“? Jeg mener det er enda viktigere å snakke med guttene enn jentene om disse tingene tidlig. Gjør dem klar over hva de risikerer og ansvarliggjør dem. Snakk om at alkohol og sex kan være en veldig farlig kombinasjon. “

Har ikke jenter ansvar for eget atferd?
Jeg må innrømme jeg ble rasende over denne uttalelsen fra politiet!
Først og fremst fremstiller hun gutter som ansvarlig for jenters seksuelle debutt, ansvarlig for jenters deltakelse i seksuelle aktiviteter, og ikke minst bekrefter dette det forvridde synet vi har på kjønn og ansvar her i samfunnet. 
Hennes uttalelser stigmatiserer gutter som eneste som er godkjennende delaktig i seksuelle handlinger! 
Jenter har like stort ansvar for å ikke delta i seksuelle handlinger hvor motparten ikke vil, og senest i går leste jeg om en ung mann som raste overfor unge kvinners holdninger til sex og kropp: Kløp han i baken, og trodde hun skulle sno seg vekk med at det var en spøk og “Han var jo så sexy, så da MÅTTE hun bare”. 
I tillegg har jeg observert ungdommer ned i 12 års alderen, hvor det er tydelig at guttene ikke har begrep om kjønn og seksualitet, og at jentene er de som er seksuelt aggressive og den utførende part. 
På STIL Arena, Langhus, etter en håndballkamp for guttene til min mann, så satt jeg og fulgte med to jenter i 12-13 årsalderen og deres måte å være på overfor noen gutter på samme alderstrinn. 
Jentene både kløp gutta på brystvortene, tok de i skrittet, og presset sine “ikke helt utviklede” pupper opp i tryne på guttene. Det var tydelig at de ønsket reaksjoner fra guttene, og jentene eglet hverandre opp til å bli mer ekstrem. 
Guttene oppførte seg som forvirrete vegghøns, og tydelig klar over at gutter skal være snille med jenter. 
Da tenker jeg det er direkte vettløst av politiet å mene at gutter har større ansvar for seksuell atferd blant ungdommer!.
Dette at gutter er ansvarlig i større grad er like idiotisk som å påstå at familiens ære avhenger av om jenta er jomfru! 

Hvor går grensen? 
Det er ikke tvil om at ungdom blir mer og mer utagerende seksuelt, og i tidligere alder enn før, og jeg mener det var annerledes før!
Da jeg var 12 år var sex det siste jeg tenkte på, for jeg var opptatt av håndball.
Sy klær til Barbie-dukkene som jeg var for “gammel for å leke med”; men hadde et alibi ved å sy klær.
Og jeg hørte på musikk, og skulle bli sangstjerne.
Og jeg syntes kyssing på film var flaut! 
Selv om flere av jentene og guttene i klassen var “kjærester”, så var det ingen av dem som gjorde annet enn å holde hender i friminuttene og kanskje sitte på rommet til hverandre etter skoletid å høre på musikk.
Samanta Fox sine halvt avkledde pupper var flaut! 

Nå i dag vet unger ned i 9 årsalderen hva Porno, sexing, sexting, vennesex og annen seksuell atferd er, og jeg ble IKKE sjokkert over at barn ned i 8 årsalderen har sett porno på Youtube. 
Det er jo ikke tvil at gutter sikler etter sexy bilder av Nicki Minaj (Som forøvrig er glorete og ikke noe forbilde for unge jenter etter min mening), Bella Hadid, Ariana Grande osv. Gutter snakker om disse stjernene, på lik linje som jentene snakker om Justin Bieber, Zayne Malik, og Shawn Mendes. 
Men jentene begynner tidligere enn guttene, og det grunnet OPPLEST OG VEDTATT modenhet. 
Etter mine observasjoner er det faktisk jentene som er pådrivere i aldersgruppen 10-14 år, og selvsagt har jentene på 14 som kanskje har eldre kjæreste mer “Press på seg” for å faktisk ha sex, eller være et seksuelt objekt. Det ser vi til og med på måten de kler seg og måten de er på. 
Mange jenter leker med guttene for å få oppmerksomhet på kropp og sin seksualitet, og jeg har tenkt tanken flere ganger; 
Er dette for å teste grenser? 
Er det for å få oppmerksomhet på kropp og at man er fin? 
Eller er dette noe jenter har valgt fordi andre gjør det?
 

Hvem har det faktiske ansvaret for jenters seksualitet og seksuelle atferd? 
PORNO er allemannseie, og man leser jo opp og ned i aviser og andre medier at porno er sunt for kvinner, så da er det kanskje ikke rart at jenter også ser porno, og tror ting skal være slik. 
Kvinnelige pornostjerner i USA er millionærer på kropp og ms, og så rent lite pene er de jo heller ikke. 
Så når unge kvinner i industrien får status og oppmerksomhet, både for hva de driver med men også sin skjønnhet, så er det kanskje ikke rart jenter synes grensene mellom kropp, sex og status er vanskelig å se. For den er ikke-eksisterende. 
Dessuten har sikkert mange lært av foreldrene; Mange forhold, mange ekteskap, mange samleiepartnere, snille onkler som “Bare overnattet”, eller kanskje “ei fra jobben som trengte et sted å sove i natt”.
Ja,mange unger har nok både sett og hørt foreldre prate, både seg i mellom om andre, men også med venner om egne eskapader. Så nå pappa er byens horebukk, og mamma har vært innom 15 menn på leting etter den rette, og over vinglasset sier til venninnene “Man skal kysse mange frosker før man finner en prins”, til høye tilrop og “YOU GO GIRL” fra venninne.
Eller at pappa får klapp på skulderen av bestekompisene mens de drikker pils til fotballkampen, fordi han “feide over hu reima sist helg”. 
Da er det kanskje ikke rart at prinsessa på 14 har sex i fritimen som filmes av en venninne for kred,for det er ikke hva du sier, men hva du selv gjør som de lærer av. 

Alt var så mye bedre før, og vi gjorde aldri sånt: 
Jeg tror vi voksne kan formane og ytre, si og mene alt vi ønsker, men vi glemmer en vesentlig ting; 
KUA HAR FAKTISK VÆRT KALV! 
Vi hadde nok strengere oppvekst med tanke på sex og kropp, så har vi også vært unge, tankeløse, og forsøkt å sprenge grenser vi også.
Det er garantert INGEN av dagens voksne som har sittet og tvinnet tomler i tenårene, og ikke hatt både lyster eller testet ut grenser for både vanlig, men også seksuell atferd. Til og med i ekstreme religiøse sekter gjør ungdom dette. 
Dersom du har en tenåring i hus, så ikke tro at datteren din er en stille bisitter som stygge gutter drar med seg ut på negativ atferd i form av sex og alkohol.
Og du skal ihvertfall ikke tro at gutta har skylden, for det er jenter som er først ute, fordi deres modenhet er langt foran guttene, og da blir det feil å legge ansvaret og skylden for jenter seksuelle utagerende atferd på guttene. 
Vi må faktisk lære jentene våre at gutters grenser skal også respekteres. 
Et nei er et nei uavhengig hvem som sier det. 
Og vi skal slutte stigmatisere gutter som overgripere og jenter som svake vesen som tvinges til aktiviteter de ikke ønsker delta i. 

Jenter i dag vet utmerket godt hvor grensene går, men så lenge vi velger skyve ansvaret over på guttene, så gjør vi samfunnet en bjørnetjeneste. 
Og jeg gruer meg til disse jentene som får lov til å ha en utagerende atferd, seksuelt mens gutta må ta ansvaret, blir voksne! 
VI skaper kvinnelige predatorer med null respekt for andre, og spesielt ikke menn; for de skal ta skylda for dem! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

MENN har ingen verdi i det norske samfunn

I dag er den internasjonale mannsdagen! 
Kvinnenes 8.mars sitt motstykke. 

Forskjellen er stor på hvordan denne dagen holdes. 

på 8. mars er det parole-tog for likestilling og kvinners rettigheter. 
“mot porno” 
“Mot seksualisering av kvinnekroppen” 
“Mot overgrep” 
Mot maktmisbruk osv. 
Politikerne sloss om å få holde tale på kvinnedagen, for kvinner har verdi i det Norske samfunn. 
Kvinner skal opp og frem, og vi skal løfte kvinnens rettigheter for hva det enn måtte koste. 

19.november er det ingen som går i tog opp Karl Johan med avsluttende appell på Youngstorget. 
Jeg ser ingen folkehav som strømmer til med paroler for menns rettigheter. 
I media finner jeg ingen politikere som er ute å skriver kronikker, eller som i det hele tatt gratulerer mannen med dagen.
Hvorfor? 
Har menn det så godt at de ikke trenger noe til å slå et slag, gå i tog for deres rettigheter?
Eller har vi et så feministisk syn på likestilling og rettigheter at vi ikke godtar at menn er en gruppe mennesker som også har og skal ha rettigheter. 

Mannen skal evolusjonert sett begraves?
Camilla Pettersen sier det så uttrykkelig tankevekkende i sin kronikk i nrk.no 
Å være mann er rett og slett uinteressant og umoderne. Mannen er noe samfunnet er ferdig med. Han er passé.”
Er det slik at vi ikke orker menns sutring om deres manglende rettigheter? 
I hennes kronikk beskriver hun menn som en gruppe mennesker man ikke trenger mer; fordi kvinnen klarer seg selv.
Og dersom de vil ha barn finnes det storkeklinikker i utlandet som gladelig hjelper kvinner til å bli alenemødre. 
Heller alenemor enn å slite med en mann som skal ha en mening med om oppdragelsen til poden eller prinsessen, er min tanke. 
VI vet at kvinner, jfr forskning, velger vekk menn med lav status.
Menn med høy status, de får ofte flere kull barn, gjerne med kone nummer, 1 , 2 og 3. og det er ikke fritt for at Ola på 43 har en lillebror på fire år og går i barnehagen. Fordi far har høy status, og dermed en som kan yngle fritt med sine koner i numerisk rekkefølge. 
Disse høystatusmenn er også de som har en stemme i det offentlige rom. 
Dette er menn som har lov å fortelle, snakke og ha en mening om fedreskap ekteskap, kvinners stilling i samfunnet og hvor verden bærer ad de neste hundre år. Derfor hører vi ikke om ALLE de andre menn i samfunnet. 

Mannsdagen trenges sårt! 
Jeg skrev på min facebook-status “Gratulerer med mannsdagen. Måtte alle slå et slag for menn og fedres rettigheter” 
Svarene kom trillende på en snor, både under statusen, men også i innboks “
-“HÆ! Har vi en mannsdag?” 
– “Hva er mannsdagen?”
– ” I alle dager har vi en egen dag??” 

Vantro og spørrende innlegg om en dag kvinnesaksforkjemperne er jævla snare å henvise til når du forsøker å fremme mannens rettigheter, fedres rettigheter under diskusjoner om hvor vidt likestillingen er gått for langt, og om vi faktisk trenger kvinnedagen. 
Kvinnesakskvinnene vet den eksisterer, men mannen vet det ikke! 
Mannsdagen er viktig. 
Jeg ønsker virkelig at vi skal bruke denne dagen til å fremme mannens rettigheter, og ikke minst VERDI! 
For menn er verdifulle som menn, kjæreste, sjefer, fedre og samfunnsborgere. 
Og vi trenger dem like mye som de trenger oss, på alle plan i samfunnet. 

Jeg er skuffet over at ikke EN ENESTE Stortingspolitiker har vært ute å gratulert mannen med Mannsdagen i dag 🙁
Jeg vil rette en pekefinger mot politikerne som ikke EN av de har vært ute å gratulert mannen med dagen:

Tross alt er det flest menn som tar selvmord.
Menn utsettes massivt for samværssabotasje, og ofte med offentlige instanser som nikkende bifaller overgrepet mot far. 
Vold i nære relasjoner, psykisk vold, rammer i stor grad menn.
Flere menn enn kvinner har psykisk sykdom.
1100 menn dør hvert år av prostatakreft.
45,5 % av alle menn har opplevd grov vold etter fylte 18. 
6,4 av 10 menn utsettes for seksuell trakassering. 
57% av alle gutter på ungdomskolen og videregående skole utsetter for seksuell trakassering. 

Jeg ønsker et paroletog for menn hvor vi setter dette på dagsorden. 
Men først og fremst ønsker jeg at Mannsdagen skal tas på alvor og at vi skal huske å gratulere mannen med dagen. 

Neste år håper jeg politikere står i kø for å holde tale på dagen, for å fremme menns rettigheter. 
Og jeg håper på et tog med paroler som 
“Delt foreldrepermisjon nå!”
“Nei til Samværssabotasje” 
“Menns smerte – nei til vold i nære relasjoner” 
“Psykisk helse – Mannen i faresonen” 
“Mer forskning på prostatakreft” 
“Sjekk deg- Kreftforeningen” 
“Stopp økonomisk misbruk av fedre” 
” Stopp demoniseringen av menn” 
“Alle menn er ikke overgripere” 
“Stopp seksuell trakassering av menn” 

og mange flere

 

 

Skal vi navngi overgripere?


Leser i avisene at Regissør Imtiaz Rolfsen ønsket at man navnga disse overgriperne i Norsk film og tv- industri som har begått overgrep, og jeg er faktisk enig i at trollene må frem i lyset. 

MEN å navngi? 
Før de er etterforsket og dømt er jeg ikke enig med. 

I Norge har vi en snillisme som gjør at overgriperes navn blir utelatt, mens ofrene ofte står eksponert og ribbet tilbake. 
Når man varsler om seksuell trakassering i arbeidslivet, er det ofte offeret som får støyten. 
De blir gjerne forsøkt kneblet, slik at det ikke kommer ut at seksuell trakassering skjer på denne arbeidsplassen, fordi det er ikke bra for Employer Brandingen bedriften har jobbet intenst med i lang tid. 
Det andre er mistro og manglende tillitt til at personen snakker sant
– “Hva mener du? Han tok jo bare på deg, og når ble det ulovlig?”, 
– “jeg har kjent henne i seks år og hun har da aldri blitt anklaget for dette før”
Eller som den jeg fikk høre “Jamen, Nann, det var bare et klumsete forsøk på å sjekke deg opp. Ta det som et kompliment”: 
Personlig synes jeg ikke tilnærmelser på sms midt på natten fra en av mine overordnede om at hadde han vært single så skulle han kommet og vist meg hva det ville si å ha en mann i sengen min er seksuell trakassering! Jeg synes det er et grovt overtramp nedover i maktkjeden, og jeg mistenker at det var derfor helvete med permittering, utfrysning osv startet 4 uker senere. Jeg sluttet i den jobben, ene og alene fordi jeg stod mot overmakta; Menn som kunne gjøre hva de ville, når de ville, og nektet innse at sin med-eier hadde gått for langt. 

Hva er min agenda?
Jeg kunne gjerne fremmet navn på de som har utført seksuell trakssering, og andre overgrep, overfor meg. 
Ja jeg kunne til og med gjengitt samtalen jeg hadde på mitt arbeidssted i 1998, med min kvinnelige sjef, etter grovt overgrep fra fem av mine mye eldre mannlige kolleger. 
Men for min del handler det ikke om å navngi eller fortelle min historie, for jeg har fortalt den så mange ganger til politi, psykologer, helsepersonell, sosionomer og gudene vet hvor mange. 
Det jeg ønsker at du som leser skal kunne tørre ta steget frem og fortelle DIN historie, gjerne gjennom min blogg om det er ønskelig. 
Men også i din omverden; 
Til familien, venner, ledere og andre som faktisk trenger å høre for å lære at dette skjer alle; INKLUSIVE MENN! 
Jeg ønsker at vi sammen setter fokus på temaet, og løfter det opp og frem, slik at vi kan jobbe oss gjennom det sammen. 
Slik at vi kan fjerne dette fra samfunnets overflate, og ta tak i holdningene som ligger nedarvet i oss gjennom generasjoner. 

Jeg leste forresten for et år siden om en kvinnelig skuespiller som var lei oppførselen til andre kvinner, når det kom til hennes kjæreste: Iben Akerlie var  lei objektifiseringen av sin daværende kjæreste, Jacob Oftebro. Oftebro selv synes objektifiseringen var problematisk: – Jeg har også et problem med å bli objektifisert på den måten. Som tenåring var jeg veldig usikker på meg selv og min egen kropp, og jeg synes det er litt synd å bli et symbol på noe jeg ikke føler at jeg er, sa Oftebro til Dagbladet i 2013.

I år vant Blake Shelton den i usa, og han beskriver seg selv som en bløt vaniljeis med hår på. 
Er det ikke ganske rart at vi kvinner velger kåre “årets mest sexy mann”?
Er ikke dette med på å seksualisere menn, og skape et rom for seksuell trakassering?
Kan vi ikke slutte å seksualisere hverandre?
Og MÅ vi på død og liv godta at kjønn og sex er det som skal selge i reklame og på film? 
Det er kanskje ikke rart seksuell trakassering foregår når vi ser kjønn, tenker kjønn, og reglene for rett og galt er diffuse grunnet våre holdninger? 

Hva når kvinnen er overgriper og meget kjent?
Jeg fikk i går en mail fra en ung mann i norsk filmindustri, han fortalte at han hadde vært utsatt for seksuell trakassering av en meget kjent norsk skuespiller: Han var utsatt for seksuell trakassering av en dame faktisk.
Dette er en kvinne som står på mange norske filmplakater, er kjent fjes fra norsk tv, og hun forsøkte ta seg tilrette med denne unge mannen. 
Jeg skulle så gjerne skrevet hennes navn her, for det er med avsky jeg tenker på hvor prikkfritt og sukkersøtt norske media fremmer denne kvinnelige skuespilleren. Men det er ikke min kamp, eller min historie. Den må denne unge mannen fortelle selv. 
Men jeg håper den kvinnen det gjelder skjelver i knærne, for kommer dette frem er løpet kjørt. 
Og kanskje du ikke bør stå som forkjemper for #stilleforopptak 

Jeg har også en kamerat som er noe inne i amerikansk filmindustri, og vi har hatt lange samtaler på tlf.
Han er nygift med min venninne, en ung, kvinnelig musiker. Og de lever et tilsynelatende godt liv i West Hollywood hvor han er på filmsett hele dagen, løper på auditions og er på prøvespillinger osv. 
Problemer et at kvinner i bransjen er pill råtten; 
Godt voksne kvinner innen filmindustrien som tar seg til rette på oppadstormende unge menn som vil inn i bransjen. 
Han historie er stygg, meget stygg, og det var først etter at jeg hadde snakket med en annen i bransjen der borte han kom med sin.
En regel rett voldtekt. 

Mange som kjenner meg vet at jeg har en norsk kompis som er meget morsom, som pendler en del mellom LA og Norge. 
Vi hadde mye kontakt da jeg også bodde der borte, og jeg møtte et par av hans kjente venner. Under en middag i min kompis hjem, kom vi innom dette med tafsing og klåing, og jeg må innrømme; VI fleipet mye om dette med å ligge seg til stjernestatuser, Sugardaddies og kvinner som lar seg forføre av makt og penger. Det var Hollywood, det var vanlig. 
Denne skuespilleren, ser plutselig ganske oppgitt ut, før han snur seg mot meg rett over bordet og spør “Hva med oss mannfolka da?”, jeg husker min kompis som ellers aldri klarer holde seg alvorlig blir helt stille. Og han fortsetter “Tror du det ikke skjer oss og? Når kvinner har makt er de mye værre! Når de er ferdig med deg er du ferdig.”
Og jeg trodde han! 
Og jeg tror han mer i dag enn den gang fordi jeg VET kvinner kan være værre. 
De tvinger seg på deg, og når de er ferdig med deg- så er du også ferdig i bransjen. 

Jeg skulle gjerne ha nevnt navnene på alle disse, men av hensyn til deres liv og karriere så mener jeg det ikke er min sak å kringkaste at de er ofre! 
Skal vi navngi disse kvinnene som har begått seksuell trakassering av en mann….
Isåfall tenker jeg, hvordan vil media motta det?
Hva er konsekvensene for hennes familieliv? 
Vil det i det hele tatt FÅ konsekvenser og ansees som et forsøk på #whataboutisme?
Eller vil hennes like kjente venninner i bransjen komme ilende til å peke på den unge mannlige skuespilleren som en løgner. 
Hadde de forresten løpt til for å støtte sin kollega om vedkommende var mann? 

Konsekvenser av å navngi? 
Når Imtiaz Rolfsen sier vi skal navngi alle som utfører seksuell trakassering  i Norsk Filmindustri tenker jeg konsekvenser.
Med tanke på at seksuell trakassering er et vagt definert problem, så er det mye basert på følelser når vi skal se om noen er utsatt for dette. Spesielt er det snakk om hverdagstrakasseringen, eller den non-verbale som ofte kan sies å være fleip. 
Eller at de kan avfeies som “Ikke konkrete tilfeller, og derfor tilfelle av tvil”: 
Retten: Dette kan føre til store kostnader i norsk rett, hvor mange ofre blir knust, overgripere går fri, og hvor kanskje overgripere som egentlig ikke var en overgriper dømmes, og ei merr som ville ta igjen ikke får straff. Det er mange uheldige konsekvenser. 
Vi vet også, grunnet statistikk, at i norsk rett dømmes kvinner mildere, og straffen er lavere enn om en mann stod foran retten anklaget for det samme.
Retten vil derfor være med på å stigmatisere menn som overgripere, mens kvinner vil av retten få fripass!
Jeg tenker at straffen for dette skal være lik uavhengig om du er mann eller kvinne, for menn og kvinner har begge familie, venner og karriere å tenke på, som faller i grus om slikt kommer ut. Men jeg tenker også at dersom vi IKKE navngir så vil de kunne få fortsette, for det er ikke tvil om at denne typen handling er maktmisbruk. 
Kvinner og menn bruker makt på forskjellig måte, og jeg tenker at kvinner som begår denne typen overgrep bruker bevisst sin kvinnelighet til å fremstå so uskyldig og ja til og med offer om bobla sprekker 
Uskyldig tl det motsatte er bevist: Jeg er av oppfatning av at det ikke er vi som skal stå for dømmingen av denne typen atferd. Det er det retten som skal.
Men når slike saker kommer opp til overflaten, så blir det en heksejakt fra media, nærmiljø, nett-troll og mange andre som er ute etter å ta vedkommende fordi denne har jo gjort noe “Ingen røyk uten ild”, ikke sant. 
Problemet er når vi tar på oss rollen som dommer og jury, for alt vi vet kan det være hevn fra en som ikke “kom videre i prosessen”, eller i Imtiaz Rolfsens verden “kom ikke videre fra auditon”. 
Når vi også vet at det er mange kvinner som skriker opp om voldtekt som aldri har skjedd, som hevn, vel da skal vi være veldig forsiktige med å være dommer og jury når slike anklager kommer frem. 
Familien og barna Det vi har lært av Hollywood er at offentliggjøring av navn fører til at familier faller i grus. Barna til overgriper har ingen del i hans oppførsel, men de, og ektefelle, blir skadelidende. 
Jeg tenker med gru på alle barn som mobbes fordi faren eller moren er en overgriper i skolegården. 
For ikke snakke om ringvirkningene i familien, og her skal jeg komme med et eksempel: 

Per blir anklaget for seksuell trakassering av sin sekretær, Lena.  
Arbeidsgiveren avskjediger han, selv om han bedyrer sin uskyld, og arbeidsgiver lover å legge lokk på saken.
Men nå står han plutselig uten lønn,og har ikke mulighet å betale sin del av huslånet og bilen, for ikke snakke om barnehageutgifter til minstemann, og handball-avgiftene til de to eldste. Han må finne ny jobb, men kan ikke forvente å få samme lønnsnivå, ei heller har han referanser fra sin arbeidsgiver nå. 
Kona har vært hjemmeværende grunnet sykdom, og nå står de i reell fare for å miste hjemmet. 
Lena får all støtte på jobben, og hennes venninner begynner spre navnet hans på facebook, med bilde, hvor han bor osv, og dette kommer media for øret. 
media kontakter først arbeidsgiveren, og når de får vage avvisninger der, tar de anklagene for god fisk. 
Først står kona last og brast ved hans side, mens media er utenfor huset til alle døgnets tider, til og med når de sover hører de motorduren i innkjørselen fra fotografer som håper å få et bilde av han hans kone eller barn. 
tilslutt tar kona ungene med seg og flytter til foreldrene sine, på en annen kant av landet. 
Ungene etableres på nye skole, men alle vet hvem faren er og ungene får gjennomgå i skolegården. Og kona får blikk og hører hviskingen og tiskingen bak ryggen hennes i barnehagen og på butikken. 
Han selv sitter alene i det store huset som snart går på tvangsauksjon fordi han fortsatt ikke har fått ny jobb. 
hvem vil ansette en overgriper? Vennene er borte, ingen stoler på han, eller vil ha omgang med en overgriper! 
Lena koser seg med sin nye offerstatus, får lønnsøkning, og den kontorlederstillingen hun hadde søkt på, som Per hadde ment hun ikke hadde nok kompetanse til å inneha. Ledelsen har møter om seksuell trakassering, ansatte gjennomgår kurs, osv. Og bedriften går så det griner. 
Men hva var egentlig historien bak? 
JO Lena hadde søkt kontorlederstillingen, som Per ville skulle utlyses eksternt, og ikke bare internt, fordi han mente Lena ikke hadde kompetanse nok og manglet personalledererfaring. Lena hadde sagt at dersom hun ikke fikk stillingen, så skulle hun lage helvete for han. Han hadde bare nikket og fortsatt med sitt. 
To dager senere møter han Lena i garasjen, hvor hun sender han et triumferende blikk, og sier “Sa jo jeg skulle lage helvete” så går hun. Han rister forvirret på hodet og husker ikke en gang samtalen fra et par dager før. 
Når han kommer på kontoret, kommer HR-sjefen sammen med Daglig leder inn og vil ha en samtale med han. Han er anklaget for å ha begått grov seksuell trakassering av Lena. I følge Lena hadde han brutalt dratt henne ned i stolen, en overtidskveld, og tatt henne med makt. Hun hadde kviet seg for å fortelle dette til ledelse, for hun var redd for ikke bli trodd. 
Han satt i saksa for noe han ikke hadde gjort, og det gav store ringvirkninger på hans liv.

Så jeg spør en gang til; 
SKAL vi navngi overgripere? 
Eller bør vi kanskje vente til de er dømt!

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485

 

Likestilling – en vrangforestilt krigserklæring mot menn?

EN debatt på en side i går om likestilling mellom kvinner og menn ble det spurt følgende; 
Når skal vi bli ferdige med denne krigen mellom kjønnene? 

Det som er en oppfatning hos mange er nettopp dette; 
Krigen mellom kjønn. 
For kvinner i stor grad kriger mot menn på arenaer som jobb, privatliv og intimsoner. 
Menn sloss mot kvinner i privatlivet, i barnefordelingssaker, på jobb, og for ikke fremstå som en mannsgris og overgriper. 

Har #mettoo gått for langt?
Kampanjen setter fokus på overgrep som har blitt begått mot kvinner.
Menn lynsjes i det offentlige, navngis, og ofte er det ikke rom for å høre deres versjon, eller vente til en sak kommer opp før man river ned yrket, familien og livet til disse mennene. Ikke at jeg forsvarer dem, men jeg har alltid ment “uskyldig til det motsatte er bevist”. Jeg har kanskje litt for, om en naiv, tiltro til rettssystemet. 
Det er faktisk gått så langt at flere menn jeg kjenner ikke snakker til kvinner av redsel for å bli misoppfattet. 
De er redde for å bli anklaget for seksuell trakassering og henges ut via #metoo-kampanjer fordi de stod ved pulten til sin kvinnelige kollega og bøyde seg over og la handa på skulderen for å si “godt jobba”. 
Vi er faktisk kommer så langt at menn er vettskremt for å bli oppfattet som overgripere, voldsutøvere og voldtektsmenn med kun en tanke i hode; “Kvinner=pupper=mus. 
Hver gang menn forsøker fortelle sin historie, sin smerte, om sitt møte med overgrep og seksuell trakassering blir han, og oss som forsøker tale mannens sak, møtt med anklager om at vi underminerer og forsøker kuppe kvinners rett til å fortelle om alt det vonde som har skjedd dem. Men anklages for å skrote debatten ved “whataboutisme”. Et uttrykk som brukes for å ta brodden av en diskusjon ved å kommentere “ja men hva om”, eller “hva med de”. 
Det er her krigen pågår. 

Kvinner tråkker på menn:
Kvinner har i så lang tid kjempet en kamp for egen verdi, egne rettigheter og har glemt å se at de faktisk tråkker på mannen. 
Jeg har vært i utallige diskusjoner med kvinner fra kvinnefronten, Kvinnesakskvinner fra sanitetsforeninger, Ottar og gudene vet alle disse grupperingene de tilhører. Det er så mange grupperinger hos feministene og kvinnesakskvinnene at jeg nesten mister oversikten: 
Det disse kvinnene har til felles er at mannen er fienden. 
Alt er kamp, kamprop, kamp for rettigheter og kamp for alt. 
Kvinner skal opp og frem, og menn skal blø! 
Ved å ikke innse at menn også føler smerte, og at de utsettes for de samme overgrepene som kvinner utsettes for, så vil der pågå en krig. 
En krig mellom kjønn! 

Margaret Atwood Historie? 
Jeg er rett og slett skremt og ser faktisk for meg en fremtidig Atwood-scenario hvor menn er alvsdyr, og intet annet. Men matriarkatet styrer med jernhånd. 
Menn skal brukes til å produsere barn og guttebarn settes i hos for “Oppdrett” hvor de med de sterkeste genene får muligheten til å reprodusere seg, De andre blir slaver for kvinnene, og må jobbe døgnet rundt for å gi sine heroiske eiere alt. 
VI må for all del ikke glemme de pene og deilige mennene, som er slaver, for alle liker jo pene babyer. 

Jeg skal faktisk være slem nå å si at dette samfunnet jeg snakker om; 
VI er på god vei. 
Ved  stemple et kjønn som fienden, ved å nær sagt kriminalisere menn fordi de har feil type kromoson-sammensetning, og for å henge ut alle menn som overgripere, svin, og kvinners værste mareritt. Vel da er vi allerede på god vei. 
Og jeg kan tenke meg at både Solberg, Grande og Jensen glatt hadde tatt denne makten over menn, fordi de kan. 

Skrekkscenario i emning? Ja!!
For nå har vi fjernet kjernefamilien fra kartet
80% av alle barn som voksen opp med en forelder bor hos mor
48000 barn får ikke se sine fedre hver mnd pga samværssabotasje 
Kvinner er yrkesaktive, karrierejagende og takler hus,barn og karriere selv. 
De trenger kun mannen til en ting; Sex som fører til reproduksjon. 
Jeg vet om kvinner som har kalkulert godt for å få barn med noen, både planlagt hvor i karrieren de skal være for å få det best økonomisk. Men også hvem de skal ha barn med for å få mest mulig ut av mannens økonomi når de ikke gidder bo sammen med han mer. 
Hersketeknikker, løgn til barnevern, sympatiatferd på familievernkontor, beregning av hvilke sakkyndige som er best å tale kvinnens sak, trenering av samvær slik at retten dømmer Status Quo. 

Krigen mot mannen har begynt. 
Og krigen vil eskalere. 
Spørsmålet er om vi har tid til å endre dette ved å endre holdningene til våre etterkommere, slik at de likestiller kjønnene. Slik at DE ikke ser på kjønn som fiender, men klarer jobbe sammen mot en likestilt fremtid. 

#metoo, #himtoo #whataboutisme? 
Jeg kaller det en krig mellom kjønn! 
Og den er blodig! 

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485

 

Kan vi stole på at LO ivaretar våre rettigheter ?

Kan vi stole på at LO ivaretar medlemmene når de har dårlig kontroll på egne rekker? 

I dag kom det en artikkel i Nettavisen som sier at det har de siste fem årene forekommet 9 tilfeller av seksuell trakassering i LOs egne forbund, og to av dem i det største; Fagforbundet. 
Dette er skremmende tall og viser at seksuell trakassering er underrapportert, og ikke engang fagorganisasjoner som er medlemmet største støttespiller dersom slike ting skjer på arbeidsplassen klarer holde orden i egne rekker. 
Når en forening som skal kjempe for medarbeidernes rettigheter og trygge ders arbeidsmiljø klarer begå så grove overtramp i eget hus; da begynner jeg faktisk lure på hvor råtten dette samfunnet vi lever i er. 

Gir med høyre og tar med venstre? 
Slik denne saken beskrives i media, så opptrer LO som en dobbeltmoralsk organisasjon;
De gir støtte til medlemmer som opplever denne formen for overgrep med høyrehånda, og bedriver overgrep med den venstre.
Men det er ikke så enkelt! 
Vi skal huske at overgrep er ikke en gruppe basert på kjønn, alder, etnisitet, legning eller andre ting; det er enkeltindivider som begår de grove handlingene. 
Vi vil så gjerne alle feie for egen dør og sørge for at ting ikke forekommer i våre egne hjem, men fakta er at uansett hvor mye du beskytter og fremmer ditt syn, så er det så at alle hører ikke etter, og ikke bryr seg om formaninger. 

Når der forekommer 9 tilfeller i Norges største fagorganisasjon på fem år; Så er dette et symptom på følgende; 
1 Manglende kunnskap om seksuell trakassering – noe jeg antok en fagorganisasjon faktisk innehadde. Men med tanke på hvor dårlig kunnskapsnivået i hele det norske arbeidslivet er, så er dette ikke annet enn å vente. OGSÅ i LO! 
LO selv sier “Det kom først flere signaler som var vanskelige å bedømme. Men etter hvert kom det signaler fra flere kanter, hvor vi så at flere episoder hadde eskalert og blitt mer intense.​”
Personlig mener jeg at det ikke er vanskelige signaler å bedømme.
Dersom LO og andre arbeidsgivere hadde hatt mer kunnskap, bedre opplysning om dette og tatt dette på alvor; så hadde ikke signalene vært vage.
Seksuell trakassering er faktisk KLOKKEKLART! 

2 Det ER sosialt akseptert – Seksuell trakassering er dessverre sosialt akseptert i Norsk arbeidsliv. Dette selvfølgelig grunnet manglende kunnskap, men også fordi vi har en tendens til å undergrave vår egen rolle i dette; både som utøver av overgrepene, men også tilskuere. 
Det skjer så ofte og er så vanlig at vi faktisk ikke tenker over at det er det det er! 
Hverdagstrakasseringen med blikk, kommentarer, maskerte vitser er så inngrodd i vår væremåte at vi ikke anfekter eller vurderer våre utsagn. 

3 Det får ikke NOK konsekvenser
Siste ukenes, ja årenes, mediedekning av saker som omfatter seksuell takassering viser at det ikke får noen konsekvenser for utøver av overgrepene;
Er du politiker og begår overgrep mot mindreårige – så får du ministerpost. 
Er du Ordfører – får du beholde jobben. 
Unnlater du å ta tak i varslingen – beholder du jobben  
Begår du overgrep får du skryt av sjefen- https://www.ba.no/sport/tv-2/nyheter/ble-kastet-ut-av-tv-2-etter-trakassering-fikk-offentlig-ros-av-sportsredaktoren/s/5-8-689447
Varsler du er du sladrehank – https://www.nrk.no/kultur/_-de-som-varslet-om-seksuell-trakassering-i-vg_-ble-mott-som-sladrehanker-1.13781795

Varslingvernet er så dårlig, at medarbeidere som varsler blir trakassert fordi de har varslet om trakassering. 
I arbeidslivet er det faktisk det samme som på skolene; 
Det er offeret som må slutte! Ikke overgriper. 

Hva nå LO? 
Det må ryddes i egne rekker. 
LO må gå foran med åpenhet om episodene og vise at de tar tak. I tillegg må de åpne for å vise hvilke prosesser og prosedyrer de bruker for å avdekke, behandle disse sakene. 
LO må gå foran som et godt eksempel på at slike saker får en konsekvens for overgriperen, og at de trygger offeret! 
LO  bør nå bli pådriver for at LDO skal få igjennom at Seksuell trakassering blir en del av HMS-lovgivningen, og at det skal foreligge klare prosedyrer for håndtering av rapportering, samt at det skal gis midler til økt kunnskap om seksuell trakassering ut på medlemmenes arbeidsplasser. 
OG de må jobbe for økt varslingvern, for dagens lovgivning fungerer ikke i praksis. 

Kan jeg som medlem stole på LO? 
Vel jeg er selv medlem i HK, og velger å stole på at min fagorganisasjon etter disse avsløringene er mer bevisst på at dette forekommer, at de tar tak, og at de jobber for oss medlemmer. 
Jeg forventer at min organisasjon kommer styrket ut av dette, med klare konsekvenser for de som er overgripere i organisasjonen. 
Derfor gir jeg LO en sjanse til å rydde opp, noe jeg også hadde gitt en arbeidsgiver hvor dette kommer frem. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

Seksuell trakassering – Sosialt akseptert i Norge

Jeg leser med gru at 487 kvinnelige skuespillere har sett seg nødt til å starte et opprop #Stilleforopptak. 

Dette skulle være totalt unødvendig i verdens mest likestilte land, eller hva? 
Og mange tenker at dette er uhørt, hvordan kan sånt skje. Men jeg tror svaret ligger i et to-hodet troll som heter “Sosialt akseptert”. 

HVA ER SEKSUELL TRAKASSERING: 

Seksuell trakassering er uønsket seksuell atferd rettet mot en person eller en gruppe mennesker.

Definisjonen av seksuell trakassering er vag: Fordi den sier uønsket seksuell atferd. 
Hva er så seksuell atferd og når er den uønsket? 
Når kan vi si den er uønsket? 
Når kan vi si det er seksuell atferd?
Gjelder det bare når den er uønsket OG seksuell? 
Er det når det er ubehagelig, eller når det er fysisk, eller er det bare uønsket oppmerksomhet av en som er forelsket i deg som ikke vet hvordan han/hun skal fremme det og bli sett. 
Det er mange nyanser, og det finnes flere former for seksuell trakassering; 
Verbal , Non-verbal og Fysisk. I tillegg kommer hverdagstrakasseringen: 

“Vil du være kjæresten min?”
Jeg husker en episode fra min ungdom, hvor jeg satt på skolebussen på vei hjem fra Ungdomsskolen. En av guttene på trinnet hadde mobbet meg og min venninne i to hele år. Og det var rett og slett ikke mulig å forklare hvor grusom denne gutten var. Venninnen min sluttet på skolen i 8.klasse fordi han var så fæl mot henne. 
Ihvertfall, på bussen kommer han plutselig bort og lurer på om han kan sitte ved siden av meg. Bussen var full, vi har ikke lov å stå, så jeg svarer ja. 
Så han setter seg. 
Like etter at bussen begynner rulle sitter han og fikler med henda sine, ranselen sin, og begynner stryke meg på låret. 
Jeg flytter vekk hånda hans og han blir litt “rar”. Så spør han om han kan komme på besøk på ettermiddagen fordi han vil gjerne snakke med meg om noe. 
Selv om jeg er ganske irritert på dette vesenet som har drevet grusom oppførsel mot meg og min venninne i så lang tid, så sier jeg ja. Tanken er at KANSKJE han vil be om unnskyldning. 
Ettermiddagen kommer, og han kommer på besøk. 
Jeg velger la døren min stå på gløtt, for foreldrene mine er heldigvis hjemme, og setter meg i sofaen (Ja, jeg hadde sofa på rommet)
Han går noen runder rundt i rommet mitt og ser seg rundt før han plutselig slanger seg ned ved siden av meg, og spør; “Vil du være kjæresten min?” 
Jeg tror ikke jeg har vært så sjokkert i mitt liv.
Men jeg mister heldigvis ikke munn og mæle, og svarer at “Nei, vet du hva! Nå har du faen meg mobbet meg og Siv i så lang tid at det har gått ut over skolegang og livene våre. SÅ NEI! Jeg kommer ALDRI til å bli kjæresten din! For å være kjæresten til noen må man like dem, og jeg liker ikke deg for det du har gjort! Og det du har gjort viser at du IKKE liker meg heller”. (Min far hørte hele tiraden, og var ganske enig med meg i mitt ordvalg, dog han mente jeg burde vært krassere). 
Jeg ba han gå. 
Han sluttet mobbe, han så ikke på meg resten av skoletiden, og da jeg begynte på videregående så valgte vi forskjellige retninger og jeg har kun sett bilde av vedkommende i lokalavisen i ettertid.
Men jeg grøsser!
Grøsser over at han la hånda på låret mitt og begynte stryke. At han valgte spørre om jeg ville være hans kjæreste! 
Jeg blir faktisk fysisk kvalm bare jeg hører navnet hans. 
Men var det seksuell trakassering? Nei! 
Det var mobbing! Grov mobbing i lang tid! 
Så en klumsete måte å spørre om å være kjærester på. 

Politikere godtar seksuell trakassering i egne rekker: 
Politikere har i mange år oversett det som skjer i egne rekker, og jeg tenker at når Norge velger forfremme en overgriper (Terje Søviknes) til statsråd, så er dette enda et bevis på at Seksuell trakassering er sosialt akseptert i dette landet. 
Rune Øygården var Ordfører i VÅGÅ kommune, og drev systematisk overgrep mot en jente på 16, som han var en “politisk leder” for. 

Norsk politikk har ikke vært så likestilt som i dag, men når det avdekkes at KUN 5% av landets bedrifter og etater har prosedyrer som hvordan man skal behandle varsling om seksuell trakassering, da har politikerne gjort en veldig dårlig jobb med å få dette på dagsorden. 
Vi har et politisk Norge som er ute å synes ting er grusomt i media, men gjør de noe med det? 

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har lest noen av historiene. Til Aftenposten sier hun det står stor respekt av kvinnene som snakker ut.
– Det er vondt å tenke på hva disse kvinnene opplever på det som skal være trygge arbeidsplasser. De er blitt behandlet som objekter og utsatt for maktmisbruk. Jeg tror det er helt nødvendig at dette kommer fram i lyset hvis vi skal få slutt på denne ukulturen, sier Helleland.

Hele saken kan du lese i Nettavisen her 

Jeg synes Helleland kunne uttalt seg mindre vagt, og med mer pondus. 
Og jeg tenker at så lenge politikere blir belønnet for sin uønskede seksuelle atferd, så er det kanskje ikke rart at det i andre fora er helt greit, eller Sosialt Akseptert. 
 

5% av Norske bedrifter
Når kun 5% av norske bedrifter har prosedyrer for hvordan man varsler og behandler slike saker, så er det kanskje ikke rart at det forekommer. 
Jeg har vært i kontakt ed mange firma og etater i Norge for å høre om jeg kan komme inn å snakke med ledelsen om seksuell trakassering, lovverk og prosedyrer ved varsling og behandling. Det jeg får til svar er “Nei takk, men vi har allerede det vi trenger”. 
Men har de virkelig det når KUN 5% av norske bedrifter og etater har prosedyrer for slikt? 
Og har de virkelig det når jeg snakker med ansatte i flere av disse firma og etater som aldri har hørt om noen saker som er tatt alvorlig? 
Jeg vet at LDO jobber intenst med å få Seksuell trakassering inn som en del av HMS-lovgivningen, men jeg har forstått at det er en vanskelig jobb å få det med. Og Norge ER tungrodd og vanskelig. 
For fortsatt er det slik at varslere er de som må slutte på arbeidsplassen, men overgriper får bli. 
Fortsatt er det slik at belastningen for å varsle er større enn konsekvensen for å utføre seksuell trakassering. 
Fordi seksuell trakassering er og blir sosialt akseptert i samfunnet vårt. 

Liten eller ingen kunnskap om seksuell trakassering. 
Jeg merker når jeg snakker med bedrifter og mennesker om seksuell trakassering at kunnskapen om dette, og hva det er, er veldig lav. 
Mennesker har gått et helt arbeidsliv uten å forstå at det de har gjort, eller opplevd mot seg selv, er seksuell trakassering. 
“Det var bare sånn vi hadde det på jobben”
“Man godtok at vi fleipet sånn alle sammen, og når alle er med på det så er jo ingen krenket”. 
“Skulle jeg følt meg krenket hver gang de kom med en vits om at kona hadde overtatt ballene?”

Når jeg forteller at seksuell trakassering er UØNSKET seksuell atferd, er det mange som ler.
For det er ikke fritt for at man selv har kommentert noe om hun nye “reima” på kontoret, eller han drit.deilige på salg som man gjerne skulle hatt en runde i køya med. Eller at man direkte har sagt til en av sine medarbeidere “Hadde jeg ikke vært sjefen din, så skulle jeg faen meg vist deg hva det ville si å ha en skikkelig mann i køya”
Den siste setningen har jeg fortsatt lagret, for den kom fra han som var medeier i et selskap jeg jobbet i for bare noen år siden. Vedkommende fikk høre nøyaktig hva jeg mente, og jeg var tydelig på at dette var seksuell trakassering. Jeg fikk beskjed av en av de andre medeierne om å “ta det som et kompliment”, og han fikk og svar på tiltale, for jeg tar ikke slikt som kompliment! 

Kunnskapsnivået er ekstremt dårlig, og jeg mener vi som sitter med kompetansen om dette bør være der ute i lag, foreninger, organisasjoner, bedrifter og etater, på skoler, for å snakke med ledere, elever, lærere og medarbeidere om dette tema. 
Snakker vi ikke om det, forteller vi ikke om at dette er et økende samfunnsproblem. 
Vi må tørre å snakke om det, og vi må tørre komme med reelle tall om hvor mye dette foregår;
8 av 10 kvinner vil gjennom livet oppleve en eller annen form for seksuell trakassering.
6,4 av 10 menn vil det samme. 
Menn og kvinner utsettes for dette og menn i større grad av eget kjønn, selv om det er små forskjeller på utøvende kjønn. 

Når vi VET at kun 5% av norske arbeidsplasser har prosedyrer for dette kan vi tenke på dette som et tre-hodet troll; De stikker hodet i sanden og nekter innse at dette er noe som kan skje på deres arbeidsplass, de har for liten kunnskap om seksuell trakassering, og det er så sosialt akseptert at de ikke ser på det som seksuell trakassering. 

Kan vi fortsette godta at seksuell trakassering er sosialt akseptert i norsk arbeidsliv? 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

Kilder: 
Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad . Seksuell trakassering  i arbeidslivet Undersøkelse blant Fellesforbundets  medlemmer i hotell og restaurant og  Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg

Prop. 81 L (2016 ? 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) – Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

BufDir: https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001802

Likestillingsombudet: http://www.ldo.no/globalassets/brosjyrer-handboker-rapporter/rapporter_analyser/oppsummering-trakassering-10.06.14.pdf 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top