Hvorfor FNYSER folk av Blå sløyfe??

Jeg har vært borti flere som fnyser av Blå Sløyfe, og en venninne sa det samme; «Mange fnyser av blå sløyfe» Til og med menn fnyser av den,
I over 20 år har kvinner hatt rosa sløyfe, og både Cirkle K/Statoil og andre har kjørt inntektsgivende kampanjer til inntekt for rosa sløyfe. Ingen kjører kampanjer for blå sløyfe eller Movember som der kalles. Bortsett fra Kitchen som har Blå Sløyfe kopp 😊
Creds til dem.

I media leser man hele oktober, som er rosa sløyfe-måned om brystkreft, kvinnesak, kvinnehelse og alt som har med kvinner å gjøre.
Men i november er det ganske så stille.
Kanskje et og annet drypp om Blå Sløyfe, som kreftforeningen har klart å få inn en plassering på.

Er det så at vi ikke gidder å snakke om menns helse?

Min egen far var 58 år da han døde, og hans far var også 58 år da han døde. 
Min bestefar døde av lungekreft grunnet sitt arbeid på “malmen” i Narvik, og min far døde nok av diverse medisinske komplikasjoner grunnet sykdom. Han hadde bechtrevs syndrom, sjøgrens syndrom, og hadde hatt flere komplikasjoner som kommer grunnet disse sykdommene. 
Bechtrevs er ifølge Norsk Helseinformatikk IKKE arvelig, men det som har den har alle fått påvist vevstype, kalt HLA-B27. Personlig må jeg si meg uenig, da stor del av farssiden min har bechtrevs syndrom, både menn og kvinner. Derfor finner jeg det vanskelig å tro at dette ikke er noe som går i arv.
Nå er det slik at menn i større grad enn kvinner sliter med psykiske lidelser, hjerteinfarkt, livsstilssykdommer og, ikke minst er det, bare menn kan få Prostatakreft. 

En slektning fikk prostata for en god del år siden, og det var full åpenhet om dette. 
Men det allikevel så tabu at man ikke snakker om det offentlig. 
Så i min brors bryllup, så ble jeg stående med han som hadde hatt kreft, og en annen person, hvorpå jeg spør han som da var under rekonvalesens etter operasjon; 
“Nå, onkel, hvordan går det med stellet? Blir du bra?”
Han smiler og svarer “Joda, stellet har det bra nå, men vi tar jo tiden til hjelp” 
En som overhørte dette kom etterpå bort til meg og sa at det ikke var “Passende å ta opp slike tema”, Jeg svarte at “Nei vel, skal vi fortsette late som om verden er prikkfri? At ingen sykdommer og diagnoser forekommer?” Vedkommende gikk. Både min onkel og tante ristet på hodet over at folk er så sneversynte og ikke tåler å snakke om dette tema. 

Men en ting er sikkert; MENN DØR TIDLIGERE ENN KVINNER:

Jeg forsøkte å finne årsaker til at menn dør tidligere enn kvinner. 
Jeg var inne og tittet på statistikk over de ti mest vanlige dødsårsakene i Norge, og det fant jeg 
1. Hjerteinfarkt.
Her viser det seg at menn i større grad enn kvinner får dette i ung alder. 
Dog etter fylte 80 begynner kvinnene og ta igjen menn, etter fylte 90 er det faktisk flere kvinner enn menn som dør av dette. 
Dog sannsynligheten for at flere kvinner enn menn dør av hjerteinfarkt etter fylte 90 er nok fordi det er flest kvinner i denne aldersgruppen. 
kilde folkehelseinstituttet

Jeg skal hoppe over andre sykdommer på listen fordi det er to andre som utmerker seg når det kommer til menn: 

7 plass er det (2016) selvmord 
Omlag 4,2% av befolkningen begår selvmord, og det er det flere menn enn kvinner som tar selvmord. 
4 ganger så mange menn som kvinner tar selvmord.
Vi kjenner alle noen som har mistet en nær dem til selvmord.
I Norge er selvmord hoved-dødsårsaken for menn mellom 15 og 49 år. 
Rundt 60% av alle selvmord er i aldergruppen under 60 år. 
Blant de med psykiske lidelser er risikoen høyest, i tillegg kommer tap av arbeid, personer med nevrologiske sykdommer, seksuelt misbruk og dårlig selvbilde opp som risikofaktorer. 

10. plassen er (2016) prostatakreft. 
Denne krefttypen får omlag 5100 menn hvert år, og dette er en 4 dobling på de siste 60 årene 
2,3% av den mannlige befolkningen vil få prostatakreft ila livet. 
1 av 10 dør av prostatakreft i EU, og halvparten er over 80 år når de dør. 
I år, 2017, fikk menn endelig blå sløyfe av kreftforeningen, det vil si at alle som kjøper blå sløyfe er med på å støtte opp om forskning på denne sykdommen i Norge. 
I følge kreftforeningen er det ofte tilfeldigheter som fører til at prostatakreft oppdages, og kunnskapen om hvorfor denne sykdommen oppstår er fortsatt uviss. 

Blå Sløyfe og Prostatakreft:
Kreftforeningens Blå Sløyfe aksjon er til inntekt for nettopp prostatakreft.
Pengene går til forskning og opplysningsarbeid om sykdommen, fordi forskere vet fortsatt ikke hva som er grunnen til at så mange menn får denne sykdommen.

Mange menn snakker ikke om sykdommen, fordi prostatakreft er et tabulagt emne, og alle tror det bare hender «eldre menn med inkontinens». Yngre menn snakker i hvert fall ikke om diagnosen, og det er vanskelig å få disse til å sjekke seg hos lege.
«fingern i rumpa? ÅH NEI!» Eller den jeg synes er mest idiotisk «Finger i rompa? Ikke faen, jeg er ikke homo!» Det hjelper ikke være homofob om du dauer av prostatakreft, mener nå jeg.

For å finne ut om en mann har prostatakreft vil man både kunne utføre kliniske tester ved at legen undersøker prostata ved å kjenne på denne via endetarmen. Mange menn synes dette er ubehagelig og utsetter nok sjekken pga dette. 
I tillegg vil man ta blodprøver da Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og måles i blodet. 
I Norge har anbefalingen vært kun PSA-screening for menn med vannlatingssymptomer og/eller med arvelig belastning for prostatakreft.
Men det er fordeler og ulemper ved å ta denne screeningen fordi den kan skape unødvendig redsel da PSA også kan forekomme ved 
-Godartet forstørrelse av prostata
-Betennelse i prostata
-Blærebetennelse
Ved forhøyet PSA og mistanke om prostatakreft må kreftdiagnosen stadfestes gjennom undersøkelser av prostatavevet i mikroskop (histologisk analyse), før behandling iverksettes.
(kilder: Prostatakreftforeningen og kreftforeningen) 
I følge Gøteborgstudien om prostatakreft, så viser det seg at screening hyppigere enn anbefalt er med på å forhindre utbredelse og dødelighet blant menn med denne sykdommen. 

Hvorfor tar jeg opp dette? 
Jeg har sittet og lest på mange forumer, og fulgt debatter på sosiale medier, hvor der er det en gjenganger blant kvinner om at menns sykdommer tas mer alvorlig enn kvinners.
Det er jeg uenig i!
Rosa Sløyfe har vi hatt har vi hatt siden tidlig 90-tall, mens Blå sløyfe ble lansert ført i 2017. I tillegg er det dette med at menn mener Blå Sløyfe aksjonen feminiserer deres problemer. Men gjør vi det? Eller er det bare tabulagt og flaut å prate om?
Oppmerksomheten rundt kvinnesykdommer har vært stor hvor både brystkreftsaken, Sjekk deg – livmorhalskreft har vært fremtredende. I tillegg favoriserer vi kun jentene i vaksinetilbudet mot HPV-. 

Gutter i alderen 12-22 bør få HPV gratis.
Når det gjelder HPV-vaksinen mener jeg bestemt at gutter og unge menn diskrimineres av Norsk Helsepolitikk, og at de ikke ser alvorsgraden i dette. Nå får guttene i en viss alder dette, men mange faller utenom. De som er for gamle til å få den gratis, altså over 15-år.
Gutter burde hatt likt tilbud av denne vaksinen med tanke på spredning av HPV, og kreft i penis og forhud. 
Hvert år får 480 ungdommer kreft grunnet HPV-viruset, og 96 av disse er gutter. 
I tillegg kan dette viruset gi kjønnsvorter, noe som både rammer gutter og jenter. 
Omlag 70% av de som har sex vil få dette viruset i løpet av livet, og 10% vil få kjønnsvorter
Selv om man ikke har symptomer, så kan man spre denne sykdommen til andre, som igjen kan utvikle kjønnsvorter eller kreftsykdommer. 

I tillegg sliter menn med andre problemer som f.eks impotens, som et ekstremt tabubelagt emne som kan forekomme grunnet fysisk eller psykiske problemer. Dette problemet kan også ødelegge ekteskap og samliv, fordi det ikke snakkes om og man ikke finner årsaken til problemet.

VI må slå et slag for menn og menns helse, for vi har ikke råd å miste våre kjære; 
Kreftformer, hjerteinfarkt, eller selvmord skal ikke få lov å ta fra oss de menn vi elsker. 
For det er snakk om våre fedre, ektefeller/samboere, sønner og brødre. 

SKAL DU KJØPE BLÅ SLØYFE? 
DET HAR JEG! 

Hvem har ansvar for din sikkerhet?

På twitter havnet jeg i en lang diskusjonstråd om kvinners trygghet og om menn som stigmatiseres av kvinner. 
Det fikk meg til å undre på hvorvidt vi skal være redd nettroll som sitter og føler seg krenket av kvinner som mener de må ta forhåndsregler når de er ute å går en tur. 

Trusler over nettet.
Flere av kvinnene har mottatt trusler over nettet, og det er noe man bør anmelde med en gang. 
En person som er truende i språket mangler etter min mening både en og ti skruer. men det er et fåtall som er tøff, eller skal vi si idiot nok, til å stå for dette når de møter vedkommende face2face. 
Samtidig er det ikke å stikke under en stol at trusler via nettet er noe som forekommer i stor grad, både av menn og kvinner. Og dette er iht politiet vanskelig å ta tak i, samtidig som det er såpass økende at nesten alle har vært bort i det, på en eller annen måte. De som tas for trusler har en tendens til å skylde på “et par pils, og så tok det av”. Mens andre igjen mener de ikke har gjort noe galt, de har da bare diskutert. Dessverre er det også mange skjulte trusler som forekommer, og dette handler om å “føle seg truet” i like stor grad som at man har konkret blitt utsatt for en trussel. 
Jeg har selv fått min andel trusler, ja til og med drapstrusler, over internett. 
Men jeg går fortsatt ikke rundt og er redd for å bli drept, voldtatt eller skadet av disse. 
Det handler faktisk om å se hvem som er farlig. 

Trusler face2face
Jeg ble overfalt av en tulling på et utested i 2002/2003. Han var trekt opp av en sykelig sjalu kjæreste, som i lang tid hadde påstått at jeg hadde “stjålet” typen hennes. Noe som var pisspreik fra ende til annen. Jeg hadde ikke interesse for fyren i det hele tatt, vi trente sammen. 
Ihvertfall, kvinnen klarer på en fest på gymet å få han så “opptrekt” å sint at han sprang på meg på utestedet senere på kvelden. 
Det ente med at jeg anmeldte han og det ble sak.
Dog under rettsaken ble jeg fortalt av hans forsvarer at dette hadde med en trekant å gjøre, hvorpå jeg veldig tydelig kommenterte at jeg aldri har hatt en trekant, fordi jeg mener sex er mellom to personer som er glade i hverandre. Og dessuten ville jeg ikke tatt i han (anmeldte) med pølseklype engang. 
Jeg mistenkte det var trekantforhold hun (advokaten) mente, men dessverre ordla hun seg som en komplett idiot! 
Fyren ble dømt, og godt er det. 
Trusler face2face er likevel etter min erfaring innen personsikring lite sannsynlig at det vil skje noe annet enn disse truslene. Selvsagt er trusler skremmende mot ens person, og man føler seg ekstremt usikker og redd. Men sannsynligheten for at vedkommende vil gjøre deg noe der og da er liten. 
De som er tilregnelig til å gjøre dette, det er de stille og supersaklige. 
Det er min profesjonelle erfaring. 
Kvinner er faktisk mer tilregnelig til å gå fysisk til angrep på deg under en face2face-situasjon. Hvorfor? Tja, kanskje det handler om å hevde seg, eller at de selv er så redd at de velger gå til angrep. I mitt tidligere yrke var det oftere kvinner som gikk til fysisk angrep, enn menn. 

Stigmatisering av menn. 
Jeg har lenge forsøkt å få både media og politikere til å slutte bruke “MANN” når vi snakker eller skriver o gjerningsperson. Dette fordi det er stigmatiserende å være mann når man hele tiden leser eller hører om voldtekstsmann, overgrepsmannen, voldsmannen, osv. Det er begreper som er negativt assosiert med menn. Og når vi vet at kvinner utfører vold i hjemmet i større grad enn menn, voldtekt av menn også forekommer, overgrep også skjer av kvinner, så er dette et begrep vi må slutte bruke. De to styggeste overgrepssakene i nyere tid er det faktisk mødre som stod for. Ergo er definisjonen overgreps,voldtekts,voldsmann noe vi må fjerne. 

Trenger vi være redd menn? 
Jeg mener nei. Menn er ikke farlig. Menn som gruppe eller enkeltindivider er ikke farlige. Men det er noen som er det. På lik linje med at det er noen kvinner som er farlige. Derfor er det veldig leit at kvinner skal føle at de må ta forholdsregler når de skal ut av døren hjemme. 
Media har også en rolle i dette, fordi de har vært med på å stigmatisere et kjønn som overgripere. Medias rolle er ganske klar, for de har en tendens til å henge seg opp i kjønn når de skriver om vold og voldsutøvere. På linje med at de henger seg ofte opp i etnisitet. 
Vi må huske på at de fleste voldssaker, overgrepssaker og voldtektssaker aldri når mediene og ikke rettssystemet heller; Så hvor vidt det faktisk er menn vi trenger være “redd” kan være en misoppfatning. 
Nå har jeg, som sagt tidligere, jobbet med personsikring. Det vi kaller livvakt. Og det som jeg selv oppdaget her var at kvinner er i større grad voldutøvere. Selv om volden de utfører kanskje ikke alltid er så fysisk skadelig , så er det psykiske elementet til stedet. Kvinner er det værste å jobbe mot når det kommer til vold i hjemmet, vold og trusler mot kjente mennesker, eller i det hele tatt når det er snakk om vold, trusler og overgrep. Fordi kvinner er “snikete” og ofte får fripass fordi de er kvinner. 
En aggressiv mann vil du har større sjanse for å vite hvor du har, men ikke en kvinne. Det er mine erfaringer. 

Er det galt å hevde at kvinner bør ta selvforsvarskurs? 
Noen mener det er slemt å hevde at kvinner må ta selvforsvarskurs. Personlig mener jeg det er slemt å ikke gjøre det, fordi å leve i konstant frykt er ikke et liv verd å leve. Gode selvforsvarskurs vil jobbe med det psykiske også, og gi knagger å henge ting på mentalt, ikke bare hvordan du skal skade overfallspersonen
Som utsatt for overfall selv, så mener jeg bestemt at å gå rundt å være redd er bortkastet tid og energi. Man klarer ikke nyte livet eller glede seg over å bo og leve i et av verdens mest fantastiske land. Derfor burde selvforsvar være obligatorisk for kvinner, og unge kvinner på ungdomsskolen eller videregående skole. 
Jeg tror ikke verden er mer utrygg enn før, men vi har nå tilgang til forskjellige medier vi ikke hadde før i tiden, og da er det lettere å finne informasjon om overgrep, vold og voldtekt. Nyhetene er mer tilgjengelig og skriver om det oftere enn før. Tidligere var dette slik man ikke fikk høre om, men det skjedde. 

Jeg ønsker vi skal slutte stigmatisere menn som overgripere og utysker. 
Jeg ønsker at kvinner skal ta selvforsvarskurs som også jobber med det mentale. 
Jeg ønsker at media skal slutte omtale overgripere, voldtekstforbrytere og voldsutøvere som menn, men heller bruke person. 

Og så ønsker jeg er samfunn hvor man som kvinne, og mann, slipper å være redd. 

Nann Jovold-Evenmo 

Hvorfor blir vi så sjokkerte når menn er ofre for seksuelle overgrep

For min del handler dette om skylapper. 
Vi har i lang tid konsekvent nektet for at menn kan utsettes for seksuelle overgrep, være en svak part, og være offer for kvinners seksuelle trakasseringer. 
I tillegg har menn som har varslet om seksuelle trakasseringer, overgrep og voldtekter blitt latterliggjort både hos krisesentre, politi, og for ikke snakke om alle som snakker høyt om overgrep i dette landet. 
Menn har hele tiden vært ensbetydende med “Overgriperen”, mens kvinner har vært “offer”; og det har vært slik det skal være.
Opplest og vedtatt.

Dessverre er det med alt som er “opplest og vedtatt” en sannhet med ekstreme modifikasjoner. 
For seksuell trakassering, overgrep og voldtekt handler ikke om kjønn, det handler om makt og maktforhold. 
En ung mann som føler at han tvinges inn i et seksuelt forhold med en mye eldre kvinne, som attpåtil sitter på nøkkelen til hele hans liv i form av bolig, klær, omsorg, osv er maktesløs overfor denne kvinnen. Dette uansett om han er fysisk sterkere. 
Menn som utsettes for overgrep og voldtekt av kvinner er ikke fysisk svake, men de er i et skjevt maktforhold, hvor kvinnene sitter med makten. PÅ lik linje som den mannlige overgriper overfor en kvinne; så er det makten denne innehar psykisk som er utslagsgivende. 
Makt er følelser, og kan være skam, hat, selvhat, destruktiv atferd, men ofte er det snakk om overtak som den ene har på den andre. 

Kvinnene manipulerer seg inn hos disse unge menn, og det er slik andre overgripere ofte holder på; 
Sakte innynde seg, finne svakheter, vise omsorg, og til sist slår de til. I flyktningsaken som avdekkes nå i media handler det om at disse kvinnene har først vært omsorgsfulle, tillitsskapende, og gitt inntrykk av å ville dem vel. På den måten har disse unge menn senket guarden, latt kvinnene ta vare på dem, og fått en omsorg de manglet. Mange av disse har også traumer som ikke er bearbeidet, og som burde vært behandlet, men derfor er psykisk svake og lett mottakelig for manipulering. 
Som en slange som sniker disse kvinnene seg sakte innpå byttet. 
Det maskeres som at de har følelser for den unge mannen, men har de egentlig det? 
Overgripere bruker også følelser for å oppnå makt. Disse unge menn vil ikke såre den som har vist omsorg, gitt dem tak over hodet, muligheten til frihet i et land uten krig. Så følelsene kan være et våpen. 
Du vil ikke såre, du er redd for å såre, og da blir man med på noe man egentlig ikke ønsker. Men redselen for å såre noen er så sterk, for man føler man står i gjeld til disse kvinnene, og derfor lar du det skje. 
DET er essensen i et overgrep. 

Skjer dette kun asylsøkere? 
Svaret er nei. I PROBA sin rapport om vold mot menn, så kommer det frem at denne typen manipulering er vanlig hos kvinnelige voldsutøvere og overgripere. Det å bruke følelser mot mannen er vanlig, enten det er i form av følelsesmessig utpressing som at man “tar barna fra dem” eller “går fra dem” osv, men også der hvor menn er redd for å tape status, makt og omdømme.
Hvem vil ha en ansatt eller leder som lar sin kone manipulere han så han er svak? 
En annen ting er “omsnuingsprinsippet”, som ikke er vurdert i asylsaken, men som garantert foreligger i noen av sakene; 
Altså der kvinnen innynder seg, for så å snu om på saken. Anklage han, eller sier hun vil anklage han for voldtekt, overgrep, seksuell trakassering. 
For spør deg selv; Hvem vi DU tro på, innerst inne? 
En mann som fortalte at kvinnen drev overgrep, eller kvinnen som gråtende fortalte at han hadde voldtatt henne. De fleste ville trodd kvinnen, både ut i fra reaksjonen, tårene og hysteriet. Men også fordi det er opplest og vedtatt at kvinner er ofre, menn er overgripere. 
I følge BUFetat er dette klassifisert som psykisk vold, og skal straffes som vold. 
Men det er vanskelig å få dømt noen fordi menn er større, fysisk sterkere, og vi lever i en verden hvor kvinner er omsorgspersoner og vi har vansker med å tro at de kan gjøre noe slikt. 

Hva skal til for at vi tror menn? 
Først og fremst trenger vi en holdningsendring, både hos offentlige instanser. Men også hos oss selv. 
VI må tørre innrømme at overgrep ikke handler om fysisk styrke, men makt. 
Mange overfallsvoldtektspersoner er ikke store og sterke. De kom plump på, utførte kanskje skremmende vold, og manipulerte et livredd offer. 
Sovevoldtekt med noen man kjenner handler ikke om fysisk styrke, men trygghet som er falsk. 
Overgrep viser seg ofte handle om relasjoner som er bygget, et offer som er manipulert til å føle seg trygg først, så når overgrepet er et faktum ender offeret opp med den som bærer skylden og skammen. 
Seksuell trakassering handler om det samme; Man trår over grenser, og man maskerer det ofte som fleip, moro, og mener offeret må “tåle spøken” eller “tåle det som kommer”. Er det en mann så må han tåle det mer, fordi menn skal liksom være hardhudet, tøffere, og “it’s a mans world”. 
Men det det handler om er at vi er skrudd sammen slik at vi tror kvinner er svakere enn menn, fordi det vi ser er fysisk størrelse. 
Det handler om at vi ikke tror menn fordi det ikke er maskulint, mandig, eller at en mann kan presses til å få ståpikk. 
Det handler om at vi er for opptatt av å tillegg mennesker egenskaper basert på kjønn, ikke person, følelser, maktforhold osv. 
Vi må endre holdninger til menn som offer. 

Når vi vet at 57% av alle unge menn og gutter på ungdomsskole og videregående skole utsettes for seksuell trakassering. 
Når vi nå får stadfestet at menn i sårbare situasjoner utnyttes av kvinner. 
Og når vi nå endelig får medias oppmerksomhet på at menn kan være den som utsettes for overgrep. 
Kan vi DA begynne snakke om at menn og gutter også utsettes for seksuell trakassering, overgrep og voldtekt? 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

 

TV2 bør utvise SkalViDanse-deltager for seksuell trakassering!

Seksuell trakassering er et minefelt. Vanskelig å snakke om, og vanskelig å forstå hvor grensene ofte kan være utydelig. En fleip mellom to gode venner kan være bare det, mens samme fleipen med en annen faktisk kan være trakassering. Ofte handler det om hvilken følelse den som ble utsatt for det satt igjen med,men også hva intensjonen bak hos den som utførte handlingen.
Det siste er det sjelden vi får korrekt historie fra, dersom det er faktisk negativ intensjon bak. Det er lett å si “Det var en spøk, jeg trodde ikke h*n ville ta det sånn, beklager”, mens man ler hele veien ut av møtet og fortsetter kanskje ti ganger verre etterpå. fordi man har klart å sørge for at ens offer aldri blir trodd. Vedkommende har tross alt ropt ulv en gang, så hvem vil tro h*n en gang til, det var jo “bare” en spøk sist. 

Hvor går grensen mellom moro og seksuell trakassering?

Det er mange som blir utsatt for seksuell trakassering som ikke forstår at det er nettopp det de utsettes for. Det kan maskeres som en fleip eller spøk, og ofte kan den som utfører dette ta fleipen eller spøken “på egen bekostning”.
Det vil si at selv om det er DU som utsettes for trakasseringen, så er det liksom på bekostning av den som utfører det. 
Det kan være at Petter Kanin dratt frem tissen sin og veier den rundt, mens Helene Harefrøken blir støtt. “Herregud Petter, du eeeeer så teit. Skikkelig flaut” roper alle. Ikke sant. At Petter veiet den rundt 30 cm fra fjeset til Helene, det er det ingen som tenker på, og at dette ALLTID skjer når hun er til stedet. . DET er seksuell trakassering, 
Det kan også være motsatt, at Helene Harefrøken absolutt skal dra av seg overdelen og vise puppene sine når Petter Kanin er til stedet, fordi det “gjør han bare såååååå rød”. At han blir flau og uggen fordi dette er et overtramp av hans intimsone, er det ingen som tenker. Han blir bare rød han stakkars. Og det er jo Helene som absolutt drar av seg klærne “Den tøsen, ass”. Eller hva? 
At disse to senarioene er overgrep, det er det ingen som tenker på. 
La meg bare få presisere; Seksuell trakassering ER overgrep! 

Det er mange typer seksuell trakassering: 
Verbal , Non-verbal og Fysisk er de vanligste vi snakker om, som også er enklest å klassifisere. 
VERBAL: Nedsettende kommentarer. ofte som Mannshore, hore, slut, ludder, bitch og mannsludder. Kommentarer relatert til seksuelle preferanser, hentydninger, manglende ønsker om seksuell kontakt mm.  Kommentarer om kropp, utseendet, og hinting eller krav om seksuelle handlinger. I tillegg kommer det her henvisninger som “femininiserer” eller til legning i negative ordelag. 
NON-VERBAL: Seksuelt ladet stirring. Indirekte former for ryktespredning. Publiserer seksuelle eller nakenbilder av noen i sosiale medier, mobil, mail mm. Sende bilder eller mailer med seksuelt innhold. Non-verbal er også uønsket seksuell tilnærming
FYSISK:  Klåing Krafsing Tafsing Generell krenking av kroppslige grenser.

Men så har vi undergrupper som for eksempel; Psykisk. og Hverdagstrakassering. 
PSYKISK: Dette er en gråsone i sin definisjon da den kan gjelde mange av formene over, men den skiller seg ut ved at det forekommer en psykisk krig mellom overgripere og offer: 
«Etter jobbreise hvor jeg nektet delta på strippeklubb hadde sjefen forventet en oppsigelse etter hvert. Siden jeg ikke passet inn. Jeg sa opp etter måneder med utfrysing og usynliggjøring» Mann i 40årene
“Det var lenge underforstått at jeg ikke fikk den høyere stillingen dersom jeg ikke lå med sjefen, og han hadde lagt planer at det skulle skje på julefesten” Kvinne i 30årene

Dette med Hverdagstrakassering er det som Petter og Helene over driver med, tankeløs oppførsel, hvor folk antar det er morsomheter. 
 
“Fordi du fortjener det” er det mange kvinner som sier, og får laget en peniskake til sin single venninne. Det er egentlig seksuell trakassering, for enn om hun ikke ønsker en penis trødd i fleisen, eller kjeften for den del. Eller at andre som er til stedet i bursdagen føler seg støtt? Det handler faktisk om å forstå grensesetting. En slik kake er like mye seksuell trakassering som nakenbilder av damer på kontoret på jobben din. Forskjellen er at kaken blir (antagelig) spist fnisende mens man beundrer størrelsen, og fjaser om at “tenk om det fantes en som var såååååå stor” , og alle andre tåpeligheter man lirer av seg for moroskyld der og da. 

Er det moro å stille i Borat-drakt uten at dansepartneren din er klar over det, eller er det seksuell trakassering? 
Først og fremst er seksuell trakassering betegnet som uønsket seksuell oppmerksomhet. I dette tilfellet hvor Frank Løke stiller uten å avtale med noen, eller fått klarsignal, i beste sendetid i et familieprogram i borat-drakt. Vel, da er han nesen naken. Han har en dansepartner han skal danse tett med, noe som tilsier at det har ikke normale grenser for intimsoner, og de er nære, veldig nære mange ganger. Faktisk er deler av dansen kroppskontakt. Det er tydelig på tv av hun forsøker å holde avstand, men er profesjonell og gjennomfører dansen før hun forsvinner av parketten. 
Avstanden sier alt. Hennes forsøk på å slippe gnikke seg mot han, slippe ha kroppskontakt og slippe være nære han, viser at dette er et overtramp. 
Det å gnikke seg mot en annen når man er naken, og denne personen IKKE ønsker dette, er å betegne som seksuell trakassering. 
Her handler det om aksept eller ikke aksept. 
Og i disse #metoo-tider, så burde Frank Løke få med seg dette, enten han er pre-pubertalt innstilt til sin egen kropp eller ikke. Det er faktisk visse grenser Frank Løke også burde velge å ikke krysse! Selv om han er fanatisk opptatt av å vise frem sin egen kropp, så betyr ikke det at alle andre ønsker se den, og ihvertfall ikke gnikkes mot den. DET er seksuell trakassering. 
TV-program og TV-seere eller ei; Her bør TV2 og skal vi danse sette ned foten og sparke han ut, og heller hente inn unge herr Sand igjen, rett og slett fordi Frank Løke ikke evner å se grenser for hva som er moro og hva som er seksuell trakassering. 
Og vi kan ikke tillate at seksuell trakassering er grei i ert familie-underholdningsprogram! 

 Seksuell trakassering handler om lovgivning: 
Likestilling og Diskrimineringsloven
§ 8.Forbud mot trakassering – Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er forbudt.  Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.

Det vil si at seksuell trakassering er forbudt med LOV, og gjelder ALLTID
Arbeidsmiljølovens §4-3 (3) omhandler at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker ikke utsettes for trakassering.
Det vil si at arbeidsplassen din skal forebygge og forhindre seksuell trakassering. 

Min PÅSTAND er at Frank Løke har utsatt sin dansepartner for uønsket seksuell oppmerksomhet, som er i strid med lovgivningen, og derfor at slik karakter at det bør gi konsekvenser.

VI har nettopp hatt en sak i media ang manglende evne og vilje fra TVNORGE til å forstå omfanget av deres “ex on the beach” deltakeres seksuelle trakassering av meddeltaker. Og jeg forventer at TV2 har fått dette med seg og lært av det.
Det forventes at Unge Herr Løke IKKE stiller på parketten til helgen, dette i respekt for hans dansepartner og for TV2s ivaretakelse av henne og hennes interesser som arbeidsgiver, hvilket TV2 vil være i en slik setting.
Dermed bør faktisk Produksjonen bak Skal Vi Danse be han forlate konkurransen og hente inn igjen Aune Sand, som gikk ut på lørdagen. Det er ganske påfallende at TV2 ikke har gjort dette ennå, og jeg undrer meg hvorvidt tv-seere er viktigere enn lovverket og vern av ansatte (hans dansepartner) er hos TV2. 

Nann Jovold-Evenmo

TV NORGE gjør narr av seksuell trakassering av menn

Dette er overgrep! 
Både fra disse to unge kvinnene, men også fra produksjonsteamet som ikke griper inn. 
En ung mann, som flere ganger sier nei, og to kvinner som likevel fortsetter å tafse og ta på han, er overgrep. 
Han er småfull, altså beruset, og det sier seg selv at han er ustabil, men klarer likevel å si “NEI”. Dermed bør det ringe en bjelle hos produksjonsteamet. 
Men de griper fortsatt ikke inn. 
Jentene får lov av produksjonen å klore, krafse og klå, uten av produksjonen som får med seg dette, på kamera, unnlater å gripe inn overfor en ganske forsvarsløs ung mann. 
Ja han er nok sterkere og større enn jentene, og kunne sikkert både gjort anskrik og slått. 
Men det er snakk om at produksjonen burde stoppet dette. For hadde han slått, ville det vært han som fikk problemer, fordi han ville være den som utøvet vold! 
Sex selger, og produksjonen ønsker sex. 
Men er ufrivillig sex, altså overgrep det de ønsker å selge til sine seere? 

I USA ble et produksjonsselskap dømt for medvirkning til overgrep i samme situasjon, fordi de ikke grep inn under en innspilling av et reality show. De var interessert i seere. 

Er seertall mer verd enn hensynet til et menneske?
Er seertallet mer verd enn hensynet til menneskets rett til ikke bli utsatt for overgrep? 
Hvor får grensene for produksjonsselskapet?
Hos produsentene bak ExOnTheBeach er det åpenbart at overgrep er helt Ok, for her driter de i at en ung mann utsettes for kroppskrenkelser av to kvinner.
Kroppskrenkelser er altså overgrep, seksuell trakassering, voldtekt eller lignende. 
I dette tilfellet punkt en. 
De gjennomførte ikke samleie, heldigvis for han.

Hadde produksjonen valgt å gripe inn om det gikk så langt? 
Jeg har mine tvil! 
For det handler om en gutt, tross alt. 
Og er det noe vi har lært, så er det at gutter er mindre verd enn jenter, ikke sant. 
Voldtekt, kroppskrenkelser, #metoo, seksuell trakassering skjer kun jenter?! Det er opplest og vedtatt.
For hver gang noe slikt skjer en mann eller en gutt, så skal det bortforklares og fleipes bort! 
I ettertid av episoden får han høre at det er hans skyld, 
Jenter får også høre at det er deres skyld at de blir voldtatt, pga klærne, eller at de drakk, festet, danset. 
Alle grunnet til at de ble voldtatt er brukt mot jenter. 
Skamløse jenter som voldtas. I denne saken er det gutten sin feil, for han kunne gått. At jentene bruker fysisk og psykisk press på han, det er det ingen som snakker om. 
Gutter og menn som blir voldtatt kan få ereksjon, kroppens reaksjoner han ingenting med fysisk nytelse å gjøre, og og det handler ikke om seksuell tilfredsstillelse å gjøre. Mange kvinner som blir voldtatt kan også oppleve å seksuelt reagere på voldtekten, selv om de ikke nyter å bli voldtatt. Så å si at det er den som blir utsatt for overgrepet sin feil eller skyld faller på sin urimelighet. 

Gutter og menn har 5 ganger større sannsynlighet enn kvinner til å begå selvmord. 
Det er et faktum. I tillegg til at psykiske lidelser er et stort problem blant menn, og 80% av de som er bak murene er menn. 
Når vi da ser det som skjedde i ExOnTheBeach og det faktum at Produksjonen ikke velger å gripe inn i dette overgreper, så er det kanskje ikke så rart? 
Menn er en utsatt gruppe som latterliggjøres når det kommer til seksuell trakassering, overgrep og voldtekt, og nå er til og med TvNorge med på å stigmatisere dette ved å gjøre det om til tv-underholdning. 

Ta det som en mann! 
Herregud, det var en fleip! 
Ta det som et kompliment! 
Dæven så heldig du var da! 
Og sånn går det! 

At menn eller gutter er utsatt for et overgrep er det ingen som tenker på, for det er nåtidens største tabu! Noe vi skal tie ihjel!
Men @TVNorge kjører dette tabu ut i beste sendetid, som om dette er hverdagskost og som om det skulle være helt normalt, og ikke så farlig,  at unge menn utsettes for overgrep! 

Takk skal du faen meg ha! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

Nettrollet som ingen vil stoppe!  

Den senere tid har en av Norges mest profilerte treningsprofiler og likestillingsdebattantene, Kari A Jaquesson, hengt ut ikke bare transpersoner som gruppe, men også enkeltpersoner på sin facebookprofil og nøret opp under en feilinformasjon om transpersoner, deres kjønnsidentitet og deres kjønnsuttrykk. Men hun har samtidig klart å nøre opp under et hat som er sterkt mot mennesker i samfunnet som ikke er en del av samfunnet A4-manual.
Det er dette hatet som skremmer meg.

Å spre hatet på blogger og sosiale medier er blitt en «greie»
Kari har, som mange kjendiser, en åpen facebookprofil, og twitterprofil, med en enorm tilhengerskare, og mange av disse ikke bare har samme holdninger som henne, men nører opp under dette hatet og feilinformasjonen om transpersoner.
Hun påstår hun gjør dette fordi hun er kvinnesakskvinne, og fordi dette handler om at dette er menn i kvinneklær At det er kvinnehat som driver disse personene, og at de overtar styrerommene og dermed fratar kvinner deres rettmessige plasser i styrerom. Det er ikke måte på propaganda fra Kari og hennes tilhengerskare. Dette selvskapte fiendebildet vitner om en paranoia for alt som har penis, og det er igjen noe som man kan anse som skremmende av en selverklært feminist. For da handler det ikke lengre om feminisme og likestilling, men om krig.
De fleste feminister jeg kjenner bedriver ikke hets av transpersoner, de er inkluderende mennesker som ikke ser på transpersoner som fienden. De er ikke krigshissere som anser menn, transpersoner, og andre som fiender.
En transkvinne er fortsatt en mann, hun bare kler seg i dameklær og er dame da, og er mann når han kler seg i herreklær.

Hatefulle ytringer er ulovlig, det samme er å henge ut uskyldige mennesker på nett.
Å henge ut uskyldige mennesker som overgripere, med bilder fra deres profiler på sosiale medier går under det vi kaller hatkriminalitet, men det er også hensynsløs atferd og alvorlig personforfølgelse og er etter straffelover ulovlig.
Dersom vi leser straffelovens §185, så ser vi at denne ikke gjelder transpersoner eller personer som kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet. Men denne loven er nå vedtatt i Stortinget (7.mai 2018) og burde vært inne i Lovtidende allerede, men den gang ei.
Jeg vil likevel påstå at Jaquesson er en lovbryter, da hun bedriver regelrett Alvorlig personforfølgelse (Strl 266a) og Hensynsløs atferd (strl §266) overfor et totalt fremmed menneske, kun for å få frem et poeng overfor en gruppe mennesker som hun har lagt for hat.
Et problem jeg mener vi står overfor er følgende; Vi er enten enige med henne, og hjelper henne spre misinformasjonen og hatet.
Uenige med henne og forbannet og sier henne imot, samtidig som vi deler dritten hennes i håp om at det er til spott og spe.
Eller vi stilltiende samtykker, fordi vi ikke vil involvere oss i denne agendaen hennes.

Jeg spør meg selv om og om igjen om verden har gått helt av skaftet.
For det første har jeg aldri truffet en transkvinne i et styrerom, eller som leder for den del. Så den propagandaen må Kari reise langt ut på landet med.
Hun begynner nesten bli latterlig lik disse tullingene i USA som går på transejakt i Hollywood, som mener alle de store kvinnelige skuespillerne som; Meryl Streep, Nicole Kidman og co egentlig er transer, og at man ser det på skuldrene, høyden, hører det på stemmene osv. Galskap satt i system, som min bestemor brukte si.
Det andre er at det ikke er transkvinnene, eller de som står opp for disse, som står for hatet. Vi står for likestilling, likhet, likeverd, og for et inkluderende samfunn av nestekjærlighet. Et samfunn hvor alle skal få lov å være seg selv, uttrykke sin kjønnsidentitet, uansett om du er heterofil, homofil, bifil, transperson (kvinne eller mann) eller hvem du måtte være.
Hos oss er døren åpen for hvem du måtte være. Alltid.
Hatet og de hatefulle ytringene er det Jaquesson og hennes meningsfeller som står for, og det eskalerer.

Hatet skremmer
Jeg må innrømme at hatet skremmer meg. Selv om hatet ikke er rettet mot meg og min person, så er det rettet mot en gruppe mennesker som er sårbare og utsatte.
For to år siden, i Orlando (USA) ble 49 homofile og transpersoner drept på en nattklubb, nettopp pga denne typen hat som speiles ved den feilinformasjon om transpersoner og deres kjønnsidentitet som Kari Jaquesson og hennes meningsfeller får lov å ytre i det offentlige rom. Denne typen hatytringer som retter seg mot spesifikke grupper og personer som ikke har noen annen grunn enn legning eller kjønnsidentitet, og som ikke finnes forankret i noe annet enn hat.
Dette hatet øker i intensitet når de for lov til å raljere nettet, ved å stjele bilder og henge ut uskyldige privatpersoner i det offentlige, og samtidig systematisk feilinformere om hva de står for, og fremstille dem som overgripere.
For meg er det undrende at det får lov å gå sin gang uten at noen griper inn. Både Kripos og Politiet er informert om både Kari Jaquesson og hva de driver med, uten at det tas affære. For dette ER hatkriminalitet. Det er hatefulle ytringer, det er inkriminerende ytringer overfor enkeltpersoner, og det er skremmende og hatefull oppførsel i det offentlige rom overfor en gruppe mennesker og enkeltpersoner.
Og det hatet hennes, det hun nører opp under er skremmende, fordi vi vet hvor langt et slik hat kan gå.
Et slik hat kan eskalere i så stor skala at det til slutt skjer noe grovt, og hvem er da den skyldige?
 Vi vil nok ikke få en «Orlando» i Norge, men jeg vet at det utøves vold på åpen gate mot homofile i Norge. Så dette hatet kan føre til at transpersoner ikke er trygge, og jeg vil at mine venner skal kunne være trygge uansett kjønnsidentitet!

No-Platforming, Norges stilltiende medvirkning til hatefulle ytringer

Hun tar ikke kritikk heller, og hennes «unnskyldninger» er rett og slett nye angrep som maskeres som halvveis unnskyldninger. Og så angriper hun hatsk på nytt på sin SoMe-kontoer, eller bloggen sin, etterpå. Med hardere skytts og mer heslige ordelag enn før. Med mer propaganda, mer snikete henstillinger og hersketeknikker som en ekte narsissist bare kunne drømme om.
At Sanitetskvinnene ønsker å beholde henne som debattant på Arendalsuka ser jeg derfor på som et stilltiende samtykke for hennes uttalelser mot transpersoner. At begrunner dette med at de tar opp likestilling mener jeg ikke holder, for hvordan kan de ta opp likestilling, når de har en i panelet som er et nettroll, som krenker andre mennesker pga deres kjønnsuttrykk?
Jeg mener transpersoner også har rett på likestilling, men det er ikke det jeg skal debattere her.

Det er faktum at de gir henne muligheten til å fortsatt delta til tross for at de vet hvilke hatefulle ytringer hun kommer med er skremmende, men ikke sjokkerende.
For det er ikke å stikke under en stol at mange foreninger, politiske partier og andre organisasjoner ikke tør å stå opp for denne typen nettroll.
Det er vanskelig å sette foten ned å si at «Beklager, men vi vil ikke ha deg her, fordi du er driver og publiserer hatefulle ytringer om andre mennesker, og det kan ikke vi som organisasjon stå inne for». Og da blir man medskyldig i å spre disse hatefulle holdningene, fordi man lar denne personen få boltreplass, og personen har vunnet fordi hun/han da har klart å få det til at vi i Norge ikke bedriver med «no-platforming».
Jeg mener denne redselen for no-platformingen som alle liksom skal ta del i, fordi vi har ytringsfrihet, og fordi vi ikke skal stilne dem, eller være like ille som disse «ondskapsfulle nettrollene», gjør at vi gir dem en arena til å spre hat og misinformasjon. På denne måten gir det dem mulighet til å legitimere deres agenda og uttalelser, og samtidig skaffe seg enda flere tilhørere. Samtidig som de fora de får debattere i blir en stilltiende medvirker til spredningen av disse hatefulle ytringene som personen sprer via egne og andres sosiale nettverk og medier.
Det er stor forskjell på “no-plattforming” av mennesker vi er uenige med og de som nører opp om hat av grupper og enkeltpersoner, og som bedriver systematisk hatkriminalitet i det offentlige rom. 

Kan vi leve med dette? Jeg mener nei.
Vi må stoppe denne galskapen og hatet nå.

Jeg vil gå så langt som å kalle Jaquesson et hatefullt nettroll, som uten tanke for konsekvenser for andre loddrett driter i hva hun utsetter andre mennesker for.

Nann Jovold-Evenmo
Samfunnsdebattant
Eier Reell Likestilling

Hvorfor Per Sandberg er farlig for Norges Sikkerhet.

Først og fremst handler dette om manglende forståelse for nasjonal sikkerhet, noe som er en gjenganger hos både politikere og folk i høye stillinger generelt. Det er ikke noe som er et norsk fenomen, men over hele verden, og spesielt blant mennesker med makt og posisjon.
Jo mer makt, og sterkere posisjon, jo mer usårlig og ufeilbarlig tenker disse personene at de er. Og jo større risiko tar de. Både på egne og på sine selskaper og lands sikkerhet.
For oss som har hatt med høyrisikopersoner å gjøre er slike mennesker rett og slett et stort mareritt og de er som trassige treåringer som ikke får gotteri, fordi de «vet best» og nekter plent å innrette seg etter de instrukser de får som sikkerhetspersonell har brukt flere foldige tiår på å tilegne seg kompetanse på.
Og grunnen til at man har denne kompetansen, bruker kompetansen, er ene og alene for at personer som Per Sandberg og Norges Statsråder IKKE skal begå slike grove og skadelige overtramp som det han gjorde med sin lille kjærlighetstur til Iran.

Hva kunne og har antagelig gått galt, tenker du nå.

Jeg kan fortelle litt om hva en forsøker forhindre ved å ta to scenarioer fra «rent hypotetiske situasjoner»

UKRAINA
Si vi, sikkerhetspersonell fra det firma jeg drev i min tid, reiste med to statsråder til Ukraina. Vi vet at hovedstaden drives av mafiagrupperinger, og en av hovedproblemene er ikke avlytting, men å få Statsoverhoder i kompromitterende situasjoner. Gjerne med det som senere viser seg å være mindreårige prostituerte.
Vi vet at på restauranter og nattklubber vil mafiaen forsøke å plassere disse mindreårige prostituerte på fanget til våre klienter for å ta fotografier, for å bruke til utpressing senere, og for å kunne bruke for politisk pressmiddel for å oppheve sanksjoner, eller for å kunne få til andre former for handelsfordeler, evt politiske avtaler med det departementet som disse Statsrådene jobber innen.
Er det her f.eks Fiskeriministeren, så kan det være å oppheve en handelsblokkade. Er det vår Forsvarsminister kan det handle om NATO-relaterte avtaler, eventuelle våpenrelaterte avtaler.
Våre Statsråder var aldri til sengs med disse, men det har ingenting å si, fordi skaden vil være skjedd allerede det sekund man har viftet vekk en innpåsliten jentunge som har kommet så nære at hun har fått fysisk kontakt med vår mann.
I tillegg må vi sjekke rommene for avlyttingsutstyr, bomber og sprengstoff, narkotika. Vi må hele tiden vite om alternative kjøreruter, og bestemme oss mens vi er på veien hvilken kjørerute vi skal ta av de fem forskjellige kjørerutene vi skal bruke. Vi bruker ikke telefoner med innhold fra Norge, vi setter dem opp i Ukraina, og vil kjøre et system på de som brenner innholdet etterpå, dvs alt innholdet ødelegges og har ikke mulighet for å tappes eller kunne brukes etterpå. I bestefall har vi brukt syre for å slette alle komponenter.
VI sørger for at et hvert papir eller dokument vil til enhver til følge med oss tilbake til Norge, og til og med vårt eget personell vet kun det de skal vite av informasjon om klienten, reisen og bakgrunnen. De får ikke vite mer enn nødvendig. Vi sprer informasjon på forskjellige personer i gruppen slik at alle ikke har samme informasjon, alt etter hva deres jobb går ut på, og kun de som har hovedansvaret har den totale informasjonen.
Hvorfor? Fordi det handler om sikkerhet.

Finanstopp som reiser til Kina.
Med seg på turen har han sin elskerinne. Dette ble ikke klarert på turen, og da han troppet opp på flyplassen med sin unge elskerinne gav det oss to problemer.
1. Vi måtte samle inn all informasjon om kvinnen; hennes familiebakgrunn, venner, omgangskrets, utdanning, jobb, helseopplysninger osv. I tillegg til at vi måtte kartlegge hennes bevegelser siste 6 mnd. 2. Vi måtte kontakte kontoret og få to ekstra ansatte med oss, (ekstra kostnad for vår klient), hvorpå vi også måtte kjøre et dybdeintervju med kvinnen, for å kartlegge alt over.
Reisen over ble derfor dyrere for klienten, noe han ble sur for, men dette står og faller på hans sikkerhet fordi han ikke oppgav dette for oss i utgangspunktet.
På flyet begynner hans unge elskerinne å knipse bilder med sin smarttelefon, noe som da skjer er at denne må vi konfiskere, etter at vi på briefing til vår klient tidligere har gitt beskjed at Ipad/nettbrett/egne telefoner mm ikke skal være med til Kina pga fare for avlytting/ industrispionasje.
Hun lager et enormt oppstuss på flyet.
Vel fremme, får alle utdelt en burner-phone, og instrukser om bruk. Vår klient får hjelp av sin teknikker til å overføre riktig data til et nettbrett slik at han kan holde de foredrag han skal med sine potensielle samarbeidspartnere.
Vår klient ønsker at hans elskerinne skal få en telefon for å ringe sine venninner å fortelle om hvordan hun har det. Dessuten MÅ hun få tilgang til en pc, så hun kan sjekke facebook. VI går nok en gang igjennom rutinene og sier at det IKKE er lov å logge på facebook, da dette kan spores og hackes, samt at det kan tappe informasjon. Hun er surmulende, men godtar det.
Vi har en person på henne, og hun blir liggende ved bassenget hele dagen, mens vår klient er i møter. Vi sjekker inn etter avtale med vår kollega iløpet av dagen som forteller at hun klager på jetlag og har lagt seg nedpå. Vår klient er i møter.
VI venter på vår klient da det nærmer seg avslutning på møtet da jeg får en oppringing fra vårt hovedkontor, som har fått en telefon fra vår klients kone. Hun er fly forbannet. Fordi vår klients elskerinne har logget seg på facebook, og ligger i badekaret på hotellet og legger ut selfies med glass champis, og tagger seg selv på HOTELLET!
Det vil da si følgende; ALLE vet hvor hun er, alle vet hvor vår klient er. ALLE kan spionere på vår klient. Og alle vet at han er utro.
Vi ringer vår mann på hotellet som da går inn på badet og tar telefonen fra henne. Når han ber henne gå inn å fjerne bildene, kommer hun ikke inn på sin facebook-konto, det er fordi den er hacket. Hun begynner å gråte, fordi hun nå har mistet tilgangen til alle selfiene sine. Hun forstår faktisk ikke alvoret.
Vår klient kommer tilbake fra møtet, blir forbannet for at vår mann har sett hans elskerinne naken i badekaret, og er mer opptatt av det enn sin sikkerhet.
Når vi da forklarer han at det hun gjorde var nok til at alle hans potensielle «konkurrenter» kunne «spionere» på hans firma via hennes facebook blir han rystet.
De tok over hennes facebook fordi de kunne via Hennes lokalitet, Hennes facebook , Hacke hennes bruker id for å komme til hans brukerkonto, hvor alle hans kontakter, epost og tilgang til hans arbeids-pc, telefon.
Og da komme til all informasjon han eide.
Ingen hemmeligheter var trygge.
På grunn av en selfiekåt elskerinne.

Derfor er reisen til Per Sandberg farlig for Nasjonal sikkerhet.
Og selv om de to scenarioene jeg beskriver her er «hypotetisk» , så er de reelle. Fordi på Per Sandberg sin telefon ligger Statsrådens saksbehandlingssystem, med direkte link inn til Regjeringens filsystemer, notater og dokumenter.
Der ligger tilgang til alt som er av dokumenter og filer for nasjonen Norge.
Og dette har Per hatt med seg til Iran og Kina.
De to landene i verden som bedriver spionasje på toppnivå av alle, utenom Russland.

PÅ toppen av det hele bor han vegg i vegg med Norges Forsvarsminister, som sitter på topp hemmelig informasjon om Norges sikkerhetssystemer og forsvar av Norge.
Hvor helvetes IDIOT GÅR DET AN Å BLI!

Derfor må det bli følger.
Derfor må Per gå!

Nann Jovold-Evenmo
Tidl. Adm Dir i Sikkerhets Firma og TIdl Livvakt
tlf 46546485 

Folk i Finnmark kan se langt etter likeverd i Norge, Eller?

I lys av Unge Høyres hets mot samer hvor de fremmet forslaget om bordeller og kasino på vidda, så har jeg vært litt i tenkeboksen om dette handler om samehets, eller en hets mot Finnmark generelt.
For ja, det er mye ufinheter mot samer, og vi skal ikke stikke under en stol hvor mye samene har gjennomgått av hets oppgjennom årene av både fastboende, men også uvitende folk sørpå som tror samene er et fordummet folkeslag som ikke kan noe som helst og som bare bedriver reindrift og joik.

Man kan undre seg hva disse samme folka mener om indianere, og andre urbefolkninger rundt om i verden. For historien gjentar seg verden over; Urbefolkning hetses, belæres av finfolk i dress og som kommer pengesterke inn og tilraner seg ressurser, mens andre stilltiende står og ser på både mobbingen og hetsen, samt forsøkene på å drive ut kulturen og essensen i folkeslaget. Fordi det ikke passer inn i A4rammene som politikere har bestemt.

Dog det er ikke bare dette som irriterer meg over Ung Høyres forslag, for da jeg i 1995, som ung kvinne, og mor, med en 9 mnd gammel baby under armen flyttet til hovedstaden. Full av livslyst, og klar for å finne meningen med livet i form av studier, fremtidig karriere og som mamma, så ble jeg møtt med både hets og motstand. Hvorfor? På grunn av hvor jeg kom i fra:

«Pul meg tjukk å ta meg sørover, hæ?» ble jeg møtt meg. Mange hadde faktisk forventninger til at jeg var kjørt på tjukka av en soldat som hadde vært i forsvaret nordpå, som var hjemmeboende på Østlandet og nå skulle jeg komme nedover å tvinge han inn i forhold. Grisk og grusom som jeg var; Førkja fra nord.
Andre igjen forventet at jeg kun var ute etter å skaffe meg flere unger snarlig som den trygdesnylteren jeg var, fra Finnmark. For det var jo det vi Finnmarkinger var. Alenemødre med mange barn som staten betalte for, som slapp å jobbe, og som kunne leve herrens glade dager på barnetrygd og bidrag til disse stakkars guttene på Østlandet.

Jeg husker jeg var på leting etter leilighet til meg og min datter, hun var da to år, og jeg jeg fant en meget pen leilighet rett vet UiO. Jeg studerte da på Teologisk Fakultet. Jeg skulle på visning rett etter skoletid. Fruen som selv bodde i huset var meget interessert i at jeg skulle leie, siden jeg studerte rett ved, men jeg hadde ikke snakket med henne selv, fordi dette hadde gått via en av guttene i klassen da hans foreldre kjente denne familien som eide boligen fra før. Og de var interessert i meg som leieboer, helt til jeg kom på visning, da fikk pipa en annen lyd. For det første var jeg nordfra, og for det andre var jeg alenemor, og hun hadde faktisk en sønn på min alder som hun ikke ville skulle ha omgang med meg, fikk jeg vite. Jeg var direkte målløs!
Mente hun virkelig at jeg var ute etter hennes sønn bare fordi jeg var alenemor og nordfra? «Det er sånn dere er dere jenter der nord fra» .
Jeg gikk. Dagen etter spurte min klassekompis hvordan det hadde gått, og jeg fortalte at jeg ikke fikk boligen fordi jeg var alenemor, og nordfra. Han ble rasende. På kvinnemennesket. For han var oppvokst med nestekjærlighet og medmenneskelighet, prestesønn som han var.

Det er faktisk ikke første og siste gang mitt opphav fra nord har blitt brukt mot meg, etter jeg har blitt satt i bås. Og etter 23 år i «utlendighet» fra hjemfylket, så får jeg fortsatt servert latterligheter og fordummende spørsmål, hets og fjas fra folk; Spesielt de som er fra Oslo-området om Finnmark.
Bor dere i tipi? Jeg bruker svare at det heter Lavvo.
Går det reinsdyr i gatene? Da bruker jeg oppgitt svare at nei, de har isbjørnen spist opp.
Og, når jeg får spørsmål om jeg flytta hit fordi jeg ble lurt av en kjekk militærgutt, så bruker jeg flire flåsete å si at nei, jeg skremte vettet av han, så han ble igjen der nord.
For det er faktisk ikke å stikke under er stol at som Finnmarking, så får du hets, enda i dag. Dessverre.

Nann Jovold-Evenmo.

Kan vi slutte klage over at en 23 år gammel kvinne fikk en jobb?

Jeg, som mor, venninne, tidligere arbeidsgiver, bekjent og som nettverker har mange ganger tatt telefoner til andre jeg kjenner som er bedriftseiere og ledere på vegne av både tidligere ansatte, men også folk jeg kjenner som er rivende dyktige for å hjelpe dem få en fot inn i bedrifter jeg mener de ville gjøre en sabla god jobb i.
Å bruke mitt nettverk og mine kontakter for å skaffe jobb til personer jeg kjenner er noe jeg er skeptisk til, for da skal jeg vite at dette er en person som leverer, for jeg vet også at det er MITT rykte som står på spill dersom dette er en slacker, som ikke stiller i rett tid, eller som ikke gjør den jobben som skal gjøres. Og det er ikke fritt for at jeg har sagt «Nei» når jeg har blitt spurt om jeg kan legge inn et godt ord eller hjelpe noen inn på arbeidsmarkedet. For det handler også om meg og det å beholde mitt nettverk.
Men for mine barn, ville jeg ikke gått av veien for å hjelpe dem inn, uten problemer. For det er en norsk greie som vi gjør i Norge, og som er helt vanlig. Uansett hvilken sosial status vi har.

Ungdom Jobber fordi de får jobb via foreldre og foreldres nettverk
Norsk ungdom er fantastiske på å jobbe ved siden av studiene, og mange av disse har aldri måttet søke jobbene de har, rett og slett fordi fedre og mødre har nettverk som hjelper dem inn. Enten det er på egen arbeidsplass, eller via venners og nettverkets arbeidsplasser hvor ungdommen kunne tenke seg å jobbe. Her får ungdommen ikke bare fripass fordi både søknadsprosesser og søkerbunken til vanlig dødelige, men de havner aldri i bunken over de utlyste stillingene som «alle andre søkere må igjennom. Og det er ikke fritt for at disse ungdommene ender opp som din sjef i løpet av tiden du som *vanlig søker» jobber i selskapet. Det er helt vanlig å hjelpe våre unge inn i arbeidsmarkedet via bekjente eller foreldre. Noe som vi uten skrupler bruker vårt eget nettverk og våre arbeidsgivere til, og gjerne våre venners lederstillinger til, for å fremme våre dyktige arvinger både med og uten utdanning.

Nettverk viktigere enn master:
Alle som driver med rekruttering sier det samme; De fleste jobber blir aldri utlyst, og bedriftene må kontaktes fordi de vet hva som rører seg i organisasjonen.
Du anbefales å kontakte selskapet du ønsker å jobbe innen for å forhøre deg, presentere deg, for å vise hvem du er. Dette fordi det kanskje ikke er noe der akkurat nå, men da har de et ansikt å forholde seg til, og det kan hende de har bruk for deg om en måned eller to, for det kan hende de tenker seg om og ser at nettopp den kompetansen du har er verd å bruke til noe likevel.
Samtidig er det viktig med et stort nettverk for å ha muligheter å komme seg innenfor, fordi nettverk er faktisk viktigere enn utdanning og master. Dessverre.
Mange sitter med solide utdanninger og får rett og slett ikke jobber i dag, mens de med gode nettverk og lav utdanning feier forbi.

Hele denne saken med Innovasjon Norge og Ferd-arvingen er en farse:
Hadde Katharina vært en ukjent 23-åring, som var min eller din datter, så hadde ingen brydd seg om at hun fikk et internship i Innovasjon Norge. Sakens kjerne er at hun er kjent, og rik, dermed intet annet.
Dette bunner ikke i arbeidsmiljølov og ansettelsespolitikk, men ren skjær misunnelse over hva den unge kvinnen har på bok. Derfor skal vi kneble hennes muligheter i Norsk arbeidsmarked, noe vi gladelig hadde brukt vårt nettverk til for å gi våre egne unge om vi kunne.

Det er da bare en pikk, jenter

Jeg ble ganske oppgitt over henne, her sitter hun og sutrer i lange baner på det ene blogginnlegget etter det andre over han som på død og liv skal sende henne bilder av pipenisen sin. De har vært i forhold en stund, han sender støtt og stadig bilder av tassen og hun klager over det offentlig.
Og ja hun får bilder av andre menn også, på tlf , på bloggen, og på instagram.
MENN LIKER å sende bilder av tissefanten sein til kvinner visstnok. 
Det er en trend i sosiale medier for tiden og har vært det lenge.
Kvinner klager på det i hytt og pine. 
Jeg husker for en del år siden så fikk jeg det på mail av en kollega, og jeg valgte holde kjeft om det, og bare anmelde det. 
Simple as that. 
Han jobber ikke lenger i døren. 

Det er utrolig hvor dobbeltmoralistisk mange kvinner er, med tanke på klagingen over at menn ikke skal trøkke bilder av deres organer i tryne på deg, men for all del ; FREE NIPPEL er greit? Da skal man godta at alle skal se hashtag free nipple over alt. For pupper er greit. 
Hva om jeg ikke vil se puppene dine over alt? 
Hva om jeg synes pupper er ekkelt? 
Hva om jeg ikke syner hengepupper, silikonpupper, normale pupper, overdimensjonerte, eller underutviklete… ja alle typer pupper i offentlige rom, på sosiale medier eller hvor faen det måtte være er greit? 
Jeg er drittlei av kvinner som hele tiden skal bruke kroppen sin til å hevde seg og sin rett til alt mulig, og samtidig sutre og klage over at man ikke bli anerkjent for det man har i hodet sitt.
“Han bryr seg kun om det jeg har mellom beina, ikke det jeg har i hodet”. Gud bedre, om jeg fikk en krone for hver gang jeg hørte den hadde jeg vært millionær! Det er faen ikke rart, mener jeg. For kvinner er av og til komplette idioter som tror det å flashe nippelen er feminisme, at det gjør noe annet enn å få menn til å sikle. Seriøst! 
Free Nipple handler ikke om NOE annet enn at du har lyst til å være en rebell, som får lov å ta av deg klærne der og da uten å kalle det pornografi, eller bli kalt hore, glamourmodell eller nakenmodell. Det er hverken et statement eller noe. 
Hadde du ammet en baby hadde jeg kunne anerkjent det, eller om du var brystkreftoverlevende som kanskje skulle fortelle en historie. 

Så tilbake til dette med menn og deres tissefanter; 
De samme damene som raljerer om #FreeNipple sutrer i lange innlegg om menn og deres tissefanter. Jeg undrer på om de ikke hadde trødd ut en #FREEPUSSY kampanje om vaginaen eller musa hadde vært utvendig.
Tenk så tøft om vi kvinner hadde vært født med utovertiss vi også; Da kunne vi også sveivet med den. Vist den stolt frem.
Svoshet frem og tilbake, og tatt bilder som vi sendte over alt.
Tenk for en kampanje! 
OH MY! 

Dette handler om sjalusi over at vår er innvendig og ikke utvendig.
Hashtagg den du! 

Nann Jovold-Evenmo 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top