Har vi feilvurdert fedres ønske om å være hjemme med barn?
Skuffer de?
Vil de ikke ha mulighet til å være hjemme med sine små?
Det politiske fokus som baserer seg på skuffelse overfor norske menn,feilvurdering av norske menns ønsker om å ta del i barnas første år osv. Det er feil! Menn ønsker være der, de ønsker faktisk permisjon, og de vil så gjerne; men norsk lov er tilrettelagt for at mor skal få være hjemme mest, arbeidsgiveres aksept for økt uker enn kvoten er liten. Da står mannen mellom barken og veden. Eller rettere sagt; klemt mellom arbeidsgiver, nav og en hormonell barnemor!
“Linda Helleland innrømmer at hun feilvurderte fedres ønske om å være mer hjemme med egne barn”
Når det står sånn i avisene så er det vel fedre som skuffer? Og da er det fedrene som ikke ønsker å være hjemme med barna.
Gjennom artikkelen til aftenposten er det ord som skuffelse, mistillit til far, og spørsmål om vi ikke er kommet lenger i 2017 enn at loven må være der for at menn skal ta ut fedrekvoten.
Jeg kjenner jeg blir rett og slett oppgitt og forbanna selv. Ikke på fedre som ikke tar ut mer enn fedrekvota, men på politikere som er så forbanna dum at de ikke forstår hvordan tingene faktisk henger sammen.
Fedrekvoten er faktisk eneste som står mellom en mann og sin samboer, det eneste som står mellom en mann og hans arbeidsgiver, og reglene fra NAV er også rigide og vanskelige.
NAV:
“Som far har du rett til foreldrepenger hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før foreldrepengeperioden starter, men du har ikke rett til fedrekvote med mindre mor har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger og benytter seg av denne retten.”
For å ha rett til fedrekvoten må BÅDE mor og far har rett på foreldrepenger.
Det vil si at dersom mor er under studier, eller arbeidsledig/trygdet, så har ikke far rett til å være hjemme med barnet sitt, eller ta ut fedrekvote. Dersom far er arbeidsledig, eller trygdet, har mor lov å få foreldrepermisjon etter reglene fra NAV.
En annen ting med dette er at far ikke har egen opptjeningsrett til foreldrepenger, og er avhengig av at mor må ha opptjeningsrett for at han skal få rett. Dette er helt håpløst, da det etter min mening er diskriminerende. Dersom far er student og mor er i full jobb, har hun krav på permisjon, men ikke far.
Studier og Lånekassen:
“Ektefellen/samboeren din kan ikke motta foreldrepenger fra Nav samtidig som du får foreldrestipend.”
Når mor er under studier, får barn i studietiden, kan hun søker permisjon fra studiene, og få foreldrestipend i 49 uker tilsammen. Dersom far studerer og mor er i full jobb, vil han ikke få foreldrestipend fordi hun får foreldrepenger i samme perioden.
Dersom mor studerer får hun dette, fordi far ikke har rett til foreldrepenger fordi begge ikke var i inntektsgivende arbeid.
Arbeidsgiver står mellom far og videre permisjon:
Det er ikke så stikke under en stol at menn presses på arbeidsplassen sin, tilå stå i stilling fremfor å være hjemme med barna. Arbeidsgivere har fortsatt den tankegang at menn skal være i jobb, kvinner kan gå på ammekafé og barselgrupper hele det første året.
For det er da viktigere at mannen som gjør en jobb er i jobb, er det ikke?
Mange menn vil ikke begi seg inn på diskusjonen vedrørende permisjon, rettigheter til å være hjemme med barn sv fordi dette ikke er noe allment godtatt i vårt samfunn.
De som velger ta diskusjonen; vel de er bløte menn, myke menn, menn som ikke har tak, og derfor ikke menn som er lederpotensialer eller som er villige til karriere?
Det er kjent at arbeidsgivere opplyser KVINNER om rettighetene i forbindelse med svangerskap, mens menn ikke får samme opplysninger om kvoter, felleskvoter mm. Fordi arbeidsgivere forventer at far kun tar det de har krav på ifølge loven.
Det er ikke aksept hos arbeidsgiver for at far skal ta mer enn akkurat det loven pålegger arbeidsgiver å gi!
Mor står mellom far og fedrekvoten:
Alle vi vet at igjennom generasjoner har mor blitt hyllet som den eneste som hadde rett og plikt til å være hjemme med barn, og dette sitter fortsatt grodd fast i våre meninger og holdninger.
En høygravid kvinne, med tårevåte øyne er vanskelig å motstå for en mann. Han vil være totalt maktesløs når hun hevder sin rett, og sin plikt som mor til å være hjemme. AMMING, barnet trenger mor, og andre skudd for baugen vil være fremtredende og noe som brukes bevisst for at mannen skal velge jobben og la henne få fellesukene.
Jeg har hørt det selv; «Jeg klarte ikke ta fra henne de ukene, hun er så knyttet til den lille». Javel, svarte jeg, enn du, er ikke DU knyttet til den lille? «Joda, men du vet, hun er jo kvinne og de har et eget bånd til barnet, sier hun» Og så er vi i gang igjen, nok en kvinne har latt til mann tro at han er annenrangs foreldre, fordi hun har vagina og strekkmerker etter fødselen, og han kun var med på den gode delen: Nemlig produksjonen!
Det er så typisk!
Politikerne er skuffet over menns manglende interesse for foreldrepermisjon:
? “Jeg var kanskje overoptimistisk på vegne av norske menn og norske familier.” sier Erna Solberg.
Når politikerne, men Helleland i spissen er skuffet over at vi ikke er kommet lengre i 2017, enn at fedre kun tar ut det de har lovpålagt fått; Det vitner om manglende interesse for familiepolitikkens egentlige mangler.
Det vitner også om mangel på forståelse for hvordan ting fungerer. I tillegg mangler det en kompetanse på arbeidslivets realiteter og hvilken aksept fedrekvoten og fellesdelen har for arbeidsgivere.
Jeg er ikke skuffet over norske fedre, jeg er skuffet over hvor lite norske politikere forstår hva denne kvoten har å si for menn, for at menn skal FÅ LOV TIL å være hjemme med sine barn.
Dersom fedre ikke har de faste uker de kan bruke som brekkmiddel, så vil de faktisk ikke få tilgang til å være hjemme; ikke av arbeidsgiveren, og i hvert fall ikke av mor.
Dersom fedrekvoten hadde vært 24 uker, ville far kunnet være hjemme 24 uker uten å måtte ta kampen med arbeidsgiver, mor og NAV!
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
Epost: [email protected]
