Seksuell trakassering i en overseksualisert verden

Før jeg begynner mitt innlegg vil jeg være krystallklar;
Jeg mener en kvinne skal kunne gå naken ned Karl Johans Gate UTEN at noen rører denne kvinnen.

Jeg satt og drodlet litt på dette med seksuell trakassering og vår verden. 
I enkelte land må kvinner pakke seg inn slik at hverken kropp, hår, eller øyne synes for å “passe på at kvinnens ære er i behold”, noe jeg finner kvinneundertrykkende og regelrett avleggs.
Det andre med innpakningpapir er at jeg tenker menn heller blir som småunger på julaften, hvor de bare venter på sjansen til å rive av dette laget så de får komme til leketøyet.
For med tanke på alle overgrep mot kvinner og barn som forekommer i de land hvor disse plaggene er “Pålagt”, så kan en ikke påstå at det har noen preventiv eller moralsk effekt. 

Men denne tanken fikk meg til å tenke på media og kjendisers roller innen seksuell trakassering, overgrep, og voldtekt som har ført til #Metoo-kampanjer. 
I alle hjørner av verden har vi forskjellig syn på dette med sexy, og jeg har sett at menn som presenteres som sexy man of the year oftest presenteres som sunne, veloppdragne menn i dress eller hvit skjorte i media, mens kvinner presenteres som “horer”. 

Kan man ha delt skyld? 
EN gang spurte jeg en kvinne som på det tiden var glamourmodell og utsatt for voldtekt, bildene hennes var ikke bare lettkledde, de var rett og slett pornografiske, og jeg kan ikke nekte for at mange var rett og slett så delikate at jeg hadde vurdert å skifte side for en periode bare for å få “a piece of that”. 
Så ble hun utsatt for voldtekt, av fotografen som tok bildene. 
Hun har i flere år ligget å skrevet til alle som ønsker ha plakaten hennes på rommet sitt, sitte å runke til bilder av henne i bladene Aktuell Rapport, Vi menn, Cats, osv. Med både pupper og mus på display, hvor hun overhodet ikke pakket ting inn. Men blottet alt hun hadde, uten blygsel og med en kåthet i blikket som kun en kvinne som ser på mannen sin like får hun kommer har. 
Var det da rart at noen gikk over streken? 
Hadde hun skyld?
Eller hadde hun ingen skyld i dette? 
Kanskje en brannfakkel å komme med slike spørsmål i disse #metoo-tider, men jeg undrer. Og jeg vet hun selv har undret på det samme, for vi har snakket om det mer enn en gang. 
Men begge er voldtektsofre, og begge hadde problemer med nettopp det. Forskjellen på min og hennes var at jeg hadde på med militærboots, stor ullgenser, skinnjakke, og jeans da jeg ble voldtatt, og jeg ble dopet for å bli “medgjørlig”.
Hun var naken, og av en hun hadde invitert inn i sin intim-sone. 
Jeg valgte gå ut å møte min kvinnelige kollega, og jeg burde kanskje gått hjem da disse heslige andre som hadde trakassert meg på jobben tidligere var tilstede, men jeg trodde jeg var nok påkledd og trygg. 
Hun hadde jobbet med denne fotografen flere ganger, de var venner, hadde vært på reise sammen tidligere, og hun trodde hun var trygg. 
Hadde vi skyld i dette selv? 
Kan vi dele skylden med våre voldtekts-personer? 

Kjendisenes statusbilder, er det slik vi ønsker våre unge avbildes:       Jeg har sett Nicki Minaj sine bilder som skal “break the net”,

Og jeg sa det til min mann i går “Er det rart unge jenter tror de må kle seg som horer, eller kle av seg på snapchat, facebook og andre apper for å få likes?”. 
Kjendisene gjør det for oppmerksomheten.; Nicki Minaj, Kim Kardashians, Scarlet Johanson, og mange flere kvinnelige kjendiser har valgt å ta bilder som presenterer de som kåte, horete, glorete, og rett og slett “ta meg for faen”.
Ja til og med #Metoo-kampanjens starter; Allyssa Milano har slike bilder!

Er det ikke lov for voksne å være sexy? 
Jo for all del, men det er forskjell på sexy og kåt & klar, er det ikke?
Jeg tenker på disse ungpikeidolene, som ser ut som de knapt er blitt voksne, som Ariana Grande opptrer supersexy med “ta meg blikket” i noe som ser ut som en skolepike på 12-14 i uniform. 
Selena Gomes , Ashely Tisdale og Demi Loavto – ungpikeidoler som velger å la seg avbilde som sexsymboler. 
Da tenker jeg ; ER DET RART VÅRE UNGDOMMER POSTER SLIKE BILDER AV SEG SELV PÅ SOSIALE MEDIER FOR Å FÅ LIKES? 
Nei! Tenker jeg. 

(Foto av Ariana Grande) 


Ariana Grande – Ungpikeidol for jenter fra 10-14! 

Over-seksualisering! 
VI lever i et over-seksualisert samfunn hvor terskelen mellom min og din kropp sakte hviskes ut, og blir ikke eksisterende. 
Et samfunn hvor unge jenter føler de MÅ være nakne, sexy, deilig, og gjerne ha flere partnere i form av vennesex for å komme opp i hierarkiet på ungdomsskolen. 
Ungdommene har et syn på kropp som er grusomt. Det er en salgsvare for å få likes. 
De bytter bort kroppen sin for å bli likt. 
De bytter bort respekten for seg selv, sin seksualitet, sin helse for å få likes. 
Når de begynner i arbeidslivet er skillet mellom sex og arbeid borte, og når da gutta som er vant til å få for å være kule tafsere og aktive deltakere i de seksuelle relasjonene på ungdomsskolen og videregående prøver seg på jobb; DA skal liksom loven om likestilling og seksuell trakssering gjelde. For da er halvparten meldt inn i en kvinnesaksgruppe og de skammer seg over å ha solgt seg som tenåringer for likes, og skylder på guttene. 
Jeg har sittet og sett jenter ned i 12-års alderen, på den lokal idrettarenaen i lokalmiljøet; jentene er seksuelle predatorer som ikke går av veien for å tafse på guttene, ta de på pikken foran på shortsen eller gni seg opp i de for å få reaksjoner. Flere av gutta dytta jentene bort, men de gav seg ikke. 
Så jenter er faktisk ikke så uskyldige små nøster av mildhet og omsorg, de er overgripere og deltakere på lik linje med gutta. 
Samfunnet vårt har sex, porno, nakenhet, sexyhet osv over alt! Det er ikke til å unngå. 

Seksualiteten på jobben: 
Jeg kjenner flere som kler seg sexy på jobb. Kvinner som trener for å være fin og stram. FOr å få oppmerksomhet på jobben og i handlekøen på Kiwi. 
Menn som trener og trykker i seg doping for å være deilig foran speilet, og så kred for muskler og vokset kasse som er smurt inn med olje. 
De liker oppmerksomheten. 
De trigges av den. 
Og da, når du hele tiden går rundt å oser ” ta meg” så er det kanskje ikke rart at noen misoppfatter og tafser, både menn som kvinner. 
For vi skal IKKE glemme at kvinner er like ille som menn. 
For hver 3 kvinne som er utsatt for seksuell trakassering, så er det 1,8 menn som også er utsatt. 
Vi velger stigmatisere menn som fenden for vår seksualitet og som overgriper, mens vi lar våre ungdommer (UNGER!) få lov å briske seg på sosiale medier som primitive kåte dyr. 
Jeg tenker det er på tide vi snakker om HVOR vi lærer at å tråkke over grenser begynner, og gjør en innsats der; For det hjelper ikke snakke om seksuell trakassering når det er en del av måten man er oppvokst på og tror dette er normalt! 
Som voksen, forelder, bonusforeldre, tanter, besteforeldre, onkler osv har vi faktisk et ANSVAR!
Kvinner og menn som har barn og unge i sin nærhet! 

Jeg legger ikke skyld på et kjønn! 
Jeg legger skylden på samfunnet som har skapt en yngleplass for sex, vennesex, overgrep, tafsing og systematisk seksuell trakassering er blitt innpodet i alle fra de er ungdommer – både menn og kvinner. 

Nann Jovold-Evenmo 
46546485
 

Ungdomsskolen – Der vi utdanner seksuelle overgripere og etablerer rom for seksuell trakassering

Jeg leser stadig flere og flere artikler om seksuell trakassering, og av en eller annen grunn er jeg ikke sjokkert over at dette forekommer.

Trauste NRK hvor to nye tilfeller ble avdekket denne uka:
https://www.nrk.no/kultur/har-avdekket-flere-tilfeller-av-trakassering-i-nrk-1.13778323

TV2-sjefen som er drittlei ynkelige, små menn
http://www.tv2.no/nyheter/9489853/

I operaen blir de bedt om å ta av seg plagg etter plagg:   https://www.nrk.no/kultur/norsk-operasanger_-_-han-ba-oss-om-a-fjerne-plagg-etter-plagg-1.13777542

Kvinner som heier på Aleksander Schau som fortalte om seksuell trakassering han var vitne til;
https://www.nrk.no/ytring/burde-varslet_-men-orket-ikke-1.13777640

VI ser alle disse sakene, og jeg er ikke sjokkert i det hele tatt.
Jeg har 22 års fartstid i arbeidslivet, og i denne perioden har jeg sett seksuell trakassering blant kolleger, mot andre, mot meg selv, til og med mellom kunder når jeg jobbet på utesteder.
Men det jeg blir oppgitt over er at INGEN velger snakke om hvor ukulturen starter!

SEKSUALISERT UKULTUR STARTER I BARNESKOLEN!
Allerede på barneskolenivå er barn mestre i trakasseringsteknikker, enten podenpå 8 står å skriker «Jævla Homo», fordi han ble utestengt av leken han var for voldsom til å være med på. Eller jenta i 8 klasse som er litt sær i forhold til resten som det hviskes om bak hennes rygg «Hun er lesbe! Det er derfor hun kler seg sånn».
Stereotypi og overgrep starter i Barneskolen, kanskje vet ikke ungene HVA homo betyr, men her i huset er vi klare på at dette ikke er et skjellsord, men et vakkert «navn» på to menn som elsker hverandre og har valgt å være sammen.
Norges mest brukte skjellsord i skolegården er faktisk «Homo», «Lesbe» og «hore», alle tre ordene høres daglig blant små barn i skolegården, og dette er faktisk verbal seksuell trakassering!

SEXING:
Etter et foreldremøte på en Ungdomsskole i Follo satt det storøyde sjokkerte foreldre og hørte at Rektor advarte mot vennesex. «SEXING» heter det visstnok blant de unge.
Dette er da BARN ned i 12-åralderen som har sex med venner for å «Øve seg» til det bli alvor. Hva er forskjellen på å ha sex og øve seg, er for meg litt vanskelig å finne ut av.
De sender dette rundt til hverandre på snapchatt, facebook og andre apper ungdommen har tilgang til, og jentene blir IKKE stemplet som horer. De blir mer populær og får masse likes av andre. Gutta sender pikk-bilder til jentene, og ber jentene om å sende puppebilder tilbake.
Det er en ungdomskultur som legger lista for seksuell trakassering i arbeidslivet.

HVOR LÆRER VI AT DETTE ER GREIT?
Når pappa sitter rundt middagsbordet og snakket om den forbanna homoen på jobben som fikk inn den kontrakten han selv hadde jobbet med.
Når mamma forteller at naboen er ei hore fordi hun nå er på femte mannen på kort tid.
Eller når single mødre sitter og snakker om de mannfolka de gjerne skulle harvet over på jobben for «Han er så deilig», med ekstremt lite selvrespekt å spore. Eller tanker om at poden eller prinsessa sitter og hører på.
Unger opplever at foreldrene sender flørtende meldinger, kommentarer, signaler. Og i verste fall; De snakker om at det er greit å skjenke «han» full å lettlurt, hvordan de synes han har sååååå deilig kropp. Pappaer som snakker om «den reima på kjørekontoret», eller at «Hun nye blondina med de store puppene, som viser frem silikonpuppene sine».
Da er det ikke rart at 8 åringen skriker homo eller hore i skolegården!
Da er det kanskje ikke rart at 12 åringen har vennesex med en av gutta på 14 år, for å «øve seg» til de kommer i forhold!

VI MÅ TØRRE SETTE GRENSER:
VI voksne må tørre sette grenser, både for oss selv, men også for hva vi mener er greit for våre barn og unge.
Unge som opplever at sexing, sexpress, dick pics og puppebilder, samt det å spre video av seg selv ha sex; Vel de gjør terskelen for seksuell trakassering i arbeidslivet enda lavere. Dette gjør at man får en høyere toleranse for ulovligheter, og neste steg er voldtekt og andre overgrep.
Å Ikke sette grenser gjør at vi skaper en norsk jobbkultur hvor seksuell trakassering er greit. Når det var «uskyldig moro på skolen», hvorfor er det da så farlig på jobben?
Grenser, åpenhet og ikke minst snakke om hvorfor dette er ulovlig og skadelig både for deg selv, og dine medelever, samt legge lista for å snakke på deres eget nivå.

GUTTER OG JENTER:
En annen ting vi også må tenke er at jentene er faktisk like ille som gutta!
Dette er ikke et kjønns-spesifikt problem, men noe som alle er med på, alle utfører og alle gjør.
Å si at vi skal oppdra gutta våre bedre er et spill for galleriet, for på ungdomsskolen er jentene mer moden enn gutta, og de er like seksuelt aggressive og pågående; både med å ha sex og gjøre seksuelle tilnærmelser, men også når det kommer til gruppepress for å få andre til å gjøre dette.

A smooth sea never made a skilled sailor!

En kompis av meg tok tattoveringen a smooth sea never made a skilled sailor” 

Dette er et av de ordtakene jeg synes er passende om dagens arbeidsliv, og det er faktisk slik at ting blir verre fremover, både for meg og deg. 
Men vi må slutte å gjemme oss bort når ting skjer, og vi må ikke slutte å ha en stemme for de som ikke klarer snakke selv. 
Jeg var i to år talerør for de som ikke snakker; Nemlig menn. Menn som daglig utsettes for seksuell trakassering, og det er ikke rent få heller. 
Dessverre var visst bloggen et regelrett karrieredrap!
Ja, på linje med SSB-forskeren Holmøy, som forsker på kostnadene av innvandring og ble tvangsomorganisert fordi lederen ikke ville at denne typen “regnskap” skulle fortsette. 
Han gikk ut, gav arbeidskulturen og lederstilen i SSB en kraftig slagside, og nå gjenstår det å se hvordan den skuten der seiler videre.
Og ikke minst hvem som kommer inn som leder: En politisk styrt dilter av Siv Jensen, eller en trygg leder som er partipolitisk uavhengig og tørr ta de grep som trengs for å sette seil mot nye og tryggere farvann.
Må innrømme, det hadde vært en drømmejobb for ei dame som meg, men jeg har hverken den reelle fagkompetansen eller har erfaring nok. 

Jeg stengte den gamle bloggen min etter at jeg fikk beskjed om at “det er ikke rart du ikke får jobb fordi du sier så mye”, og kommentarer som “arbeidsgivere vil ikke ha noen som har så sterke meninger”.

Karrieredrapet mitt vil dessverre måtte fortsette fordi jeg ikke kan holde kjeft!
Jeg er faktisk kommet dit at jeg nå gir faen, om en arbeidsgiver ikke takler et menneske som er engasjert i samfunnet rundt seg, tørr å ha en stemme, og tørr å ta opp emner som andre oppfører seg som strutser rundt?
Vel, beklager da er det kanskje greit at jeg ikke får meg en jobb hos disse personene. 
Jeg utdanner meg innen HR og Personal, og der er faktisk her de temaene jeg blogger om vil komme opp!
Da tenker jeg at dersom arbeidsgiver bekymret for å ansette en person med bred kompetanse, rettferdighetssans, og en sabla arbeidskapasitet fordi man velger ha en stemme i det offentlige; Da har arbeidsgiver misset et par ting: 
1. Engasjement er viktig. 
2. Reell likestilling og likeverdig syn på mennesker er viktig 
3. å TØRRE ta de vanskelige samtalene, være en folk kontakter for nettopp å snakke om seksuell trakassering, mobbing, diskriminering, og kjønnsperspektiv; Det er viktig. 
Det fjerde og siste jeg vil poengtere er at å ansette en rævdilter uten egne meninger kan kanskje være behagelig, men når shit hits the fan, og du som leder må stå i det; så er det pokker så viktig å ha medarbeidere som kan hansken med det og lede skuten din trygt gjennom stormen . 

Uten blogg, manglende mulighet til å sloss for mine fanesaker; 
Jeg var heldig og fikk et innlegg inn i nettavisen om #metoo-kampanjen som startet i USA. 
Innlegget kan du lese her:  http://gjest.blogg.no/1508326233_metoo.html
Og jeg fikk mye god respons på innlegget etterpå. En respons som viser meg at min stemme høres, og trengs der ute. 
Spesielt i disse Weinstein-tider hvor menn gjøres til allmenn fiende fordi de kan penetrere og derfor er overgriper. 

Jeg kopierte i går på min facebook et innlegg fra enn mann, hvor han kommenterer at kvinner kommer lett unna dette med seksuell trakassering, et emne jeg har vært opptatt av i flere år. Både fordi jeg selv har vært utsatt for det, og det meget grovt.
Men også fordi jeg kjenner til mange tilfeller hvor MENN er utsatt for det, men det tas ikke på alvor. 
Jeg blir da mektig oppgitt når kvinner spør om jeg ikke har andre ting å bry meg med, eller hvor i alle dager jeg “vet” alt om hva som foregår. 

Hvordan vet jeg at menn utsettes for seksuell trakassering; 
Fordi jeg har studert likestillings og diskrimineringsrett ved UIO, og syntes at casene i pensum var ensporet og direkte mannefiendtlig, så jeg begynte lete etter forskning på temaet; Og det er forskning, både norsk, skandinavisk, og internasjonal forskning som viser at summa sumarum; For hver 3 kvinne som utsettes for seksuell trakassering, så er det 1,8 menn. 
I min leting etter svar ble jeg direkte motarbeidet av kvinnesaksforeninger, og sterke stemmer i det offentlige. Ja til og med politikere, mannlige sådan, hevder at kvinner er mest utsatt derfor skal vi se på den vinklingen. Og for meg blir det feil. 

Har jeg sette seksuell trakassering? 
Definitivt. Jeg har selv blitt utsatt for GROV seksuell trakassering på jobb, men dette handler ikke om meg. Det handler om at kvinner slipper unna: 

Case 1: 
En av de som hyler opp om urettferdighet for kvinner, trakassering og at kvinner skal få være i fred var en jeg har sett utføre dette. 
Blikk, kroppspositur , henvisning til at man var singel og det var LENGE siden, og direkte hentydning til en stakkars kelner. Det var “spøk”, “moro”, “det var stand up”, “show”. 
Jeg kan garantere at hadde min gode venn Valen sittet på et julebord, sett sultent på en kvinnelig kelner, kledd av henne med blikket, og sagt at “Jeg er single, og det er veeeeldig lenge siden”. og stilt seg “tilgjengelig” med kroppen. Da hadde helvetet vært løs. 
Men fordi dette var en kvinne, så lo vi. Tankeløse som vi er. Mens stakkars kelneren var svett, rødmet, og tydelig ubekvem. 

Case 2: 
Jeg stod i mange år i døren i hovedstaden, og kvinnelige dørvakter var kanskje ikke så vanlig da jeg startet med det. 
Men vi merket fort at kvinnelige vakter var voldsdempende, det er sikkert og visst. 
Mange av mine mannlige kolleger ble direkte utsatt for seksuell trakassering av kvinner på byen. 
Kvinner som med litt innabords både tafset på vakta, kom med sultne hentydninger, forsøkte presse både pupper opp i tryne på stakkars vakta for å komme forbi køen. 
Et av de styggeste tilfellene var hun som anklaget min kollega for overgrep; Han skulle ha tatt henne mellom beina, påstod hun og kontaktet politiet. 
Det som faktisk skjedde var at hun var overstadig beruset og hadde hengt rundt døra hele kvelden, og forsøkt å få hans oppmerksomhet. Da hun ble så full at hun slet med å stå, valgte jeg å følge henne ut, men hun slo seg vrang og min kollega tok henne i armen på ene siden, jeg på andre og regeltrett bar henne ut. Hun stod rett foran oss og rev opp sin egen bluse, bustet til sitt eget hår, rev i stykker deler av strømpebuksa si, og begynte hyle “voldtekt”. 
Det kom både politi og andre til stedet, og det var vanskelig å roe damen. 
Min kollega fikk anmeldelse på seg, men heldigvis kunne dette motbevises og saken henlagt. 

Case 3. 
Jeg jobbet et sted for en del år siden, ett av stedene jeg faktisk trivdes veldig godt, og jeg gikk faktisk på julebordet selv om dette er noe jeg sjelden gjør. 
Etter middagen, som var en fuktig affære for en del, så skulle jeg på toalettet, og begynte ferden på krykker (Jeg hadde klart å pådra en skade på trening noen uker før) , ute i gangen hører jeg en herrestemme si “Herregud, NEI! Jeg sa slutt” , og så svares det “Du er bare så deilig jeg MÅ ha deg”. Han nekter igjen, og sier han er lykkelig gift. og går etter lyden. Der står en av mine mannlige kolleger oppe i et hjørne av gangen, mens en av mine gifte, kvinnelige kolleger står å forsøker åpne buksa hans. mens han forsøker å holde henne vekk fra seg. Jeg ble stående litt i sjokk, og tok inn episoden med vantro!  
Jeg kommer til meg selv og kremter, og gjør dem oppmerksomme på at jeg er der. Og hun får full panikk, “han la an på meg”. 
Hele episoden var absurd, og på den tiden. Jeg var veldig ung. Så var det at menn ble utsatt for voldtekt eller overgrep noe utenkelig. 
Kvinnen rapporterte seksuell trakassering til ledelsen, og det ble huskestue. Stakkars kollegaen min ble sykemeldt, for han ble snakket om på alle kanter. Mannen = Svinet. 
Og jeg var selv inne på møte med ledelsen, som faktisk forsøkte få meg til å tro at jeg hadde sett feil. For det var da HAN som hadde gjort dette og ikke hun. 
Jeg stod på mitt, og var tydelig på det som hadde skjedd. Og takket være det faktum at jeg har tilnærmet fotografisk hukommelse; så kunne jeg gjengi episoden både ordrett men også hvordan det utspant seg fysisk. 
Han ble renvasket av ledelsen, hun fikk en skriftlig advarsel!
Men ryktene på jobben, baksnakkingen, hviskingen i korridorene ble for stor påkjenning for han: han jobber i dag et annet sted, kvinnen jobber fortsatt på stedet hendelsen skjedde. 

Jeg har stilt meg tilgjengelig for menns historier: 
Jeg har gått ut offentlig og sagt at jeg vil høre menns historie om seksuell trakassering. Og jeg får fortsatt mailer fra fortvilte menn som er utsatt for seksuell trakassering både av kvinner og andre menn. 
Ukentlig kontaktes jeg av menn som har en historie å fortelle, som ber om råd. Noen ønsker bare å få lettet hjertet og sjela, andre er dypt fortvilet og ber om hjelp. 
Jeg er ikke advokat, men jeg kan lovverket og vet hvordan fagforeninger virker, Så jeg gir råd om å kontakte tillitsvalgte, veiledning til rapportering, og der det trengs sterkere skytts så anbefaler jeg LDO (Likestillingsombudet) som har en avdeling med fantastiske og kompetente mennesker som kan hjelpe. 
Dog terskelen for menn, for å si i fra, for å innrømme at det de har opplevd er et overgrep; den dørstokken er høy. 

Så dere som mener jeg gjør karriere-selvmord med å snakke mannens sak har jeg en ting å si: 
A smooth sea never made a skilled sailor! 
A captain needs skilled sailors to sail his skip to the safe harbor” 

Og dere som mener jeg burde ha andre ting å bry meg om: 
Hvor ville vi kvinner vært dersom ingen brydde seg om å sloss for VÅR rett til å stemme, til å gå i bukser, til å ta utdanning, svangerskapspermisjon, osv. 

Til deg som ikke vil ansette meg fordi jeg er engasjert:
Vil du ikke ansette meg fordi jeg tørr stå opp for de som ikke kan det selv; Da går du glipp av en som er dyktig, og som kan ta de tunge sakene du helst ikke vil høre om. Da er det faktisk ditt tap, ikke mitt. 

Jeg kommer tilbake med et innlegg om jobbkultur og seksuell trakassering, #himtoo, La oss slippe å høre at mannen er fienden ila uka. 

Nann Jovold-Evenmo 
46546485 (Mobil) 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top