Vi er alle sårbare for tilbakemeldinger på sosiale medier.

Jeg så et innlegg på Aftenposten, som fikk meg til å tenke, og jeg luftet det litt på facebook over helgen, dette med sosiale medier og tilbakemeldinger når vi skriver noe. 

Våre smellvakre venner på Sosiale medier!
Vi har alle noen på var venneliste som legger ut et bilde og får haugevis med likes, hjerter, og kommentarer om hvor fantastiske fin, deilig, vakker og gudene veit hvor nydelig og “himmelen må ha mistet en stjerne da du ble født” kommentarer innen tre sekunder” etter at vedkommende la ut det bildet. 
Og vedkommende har antakelig ikke annet å gjøre enn å sitte å svare “Sjæl ass beibi” , “fineste beiben” og “awwwww du, Nydeligeste” og slike ting tilbake.
Misforstå meg rett;
Disse personene på min venneliste er smellvakre, og jeg synes det er helt fantastisk at noen kan bli så nydelige. 
Det viser et mangfold i det min bestemor, i sine kvasireligøse øyeblikk, ville sagt var i Edens hage. 
Jeg har selv nå i voksen alder ramla i Kardashian-fella med retusjerte profilbilder på Facebook, og rett og slett presentert et direkte falsk bilde av meg selv, hvor folk tror jeg er den reima.
Fordi jeg liker min retusjerte utgave bedre, og jeg får faktisk FLERE LIKES!
Enkelt og greit! 
Selvsagt, liker jeg min retusjerte utgave bedre enn meg selv, for jeg ønsker jo ikke at folk skal se meg småfeit, usminka, sliten og dratt, med tre dobbelthaker, og gudene veit hva når photoshop er nåtidens gud! Dessuten får du overhodet ingen likes på SoMe om du ikke er glansbilde, photoshoppa, eller er  dropdead gorgeous fra naturens side! DET veit jeg!  Photoshop er en GUD!.
Og tro meg, jeg har lært, og ingen av mine smellvakre “venninner” (*) på facebook, hadde giddet gitt meg en likes, hjerte eller skrevet en søt kommentar under et bilde av en naturlig-Nann. 
Shallow? 
Welcome to Fuckings- SoMe people! 

Vi hadde heldigvis ikke SoMe i min Ungdom!
Jenta som skrev i Aftenposten, hadde tatt seg tid til å skrive en kommentar til sin klassekammerat, om hvor nydelig hun var, og fikk to hjerter til svar.
To enkle hjerter, som tar to sekunder og poste. 
Mens andre får “Du sjæl ass”, ” Å Nei, du super vakreste nydeligste snuppa mi” og alt som hørte til. 
Sosiale medier er faktisk blitt en arene hvor ungdommen på nytt kan føle seg oversett, uønsket, og et sted hvor avstanden mellom vakker, pen, mindre pen, og stygg er stor.
For ikke snakke om populær og overhodet ikke en del av gjengen. 
Jeg er glad jeg vokste opp i den tiden da vi ikke hadde sosiale medier, tenkte jeg stille mens jeg leste dette innlegget, for jeg var overhodet ikke populær. Hverken på barneskolen, ungdomskolen, og gud bedre ikke på videregående. 
Hva faen TENKTE den lille idioten meg på, da jeg valgte stille som kandidat til Russepresident, liksom? 
Jeg vet jo folk lo bak ryggen på meg, himlet med øynene, og at jeg var latterliggjort i huet og ræva, for både det ene og andre.
Men Russepressident?
Selv om mine beste venner stemte på meg, så hadde jeg jo like stor sjanse som en snøball i helvete!! 
Men vi hadde ikke sosiale medier. 
Takk og lov. 
Vi hadde jungeltelegrafen da!!
Og bygdedyret! 

Facebook, Instagram, Twitter og Blogg. 
Jeg har alt dette i dag. Jeg følges av politikere,skuespillere, vanlige kule mennesker, vanlige ikke kule mennesker, andre bloggere, twittrere, instragrammere, har møtte andre mennesker via alle disse plattformene.
Og jeg har etablert meg som en god sosiale profil, med opp mot 30 000 faste lesere av bloggen min, fordi jeg er utradisjonell og overhodet ikke en blogger som blogger om sko, klær eller sminke. 
Jeg har noen få tema som jeg synes er viktig; Tabuer som andre ikke tør snakke om. Derfor har jeg også fått min fair share of drapstrusler. Noe jeg ikke tar så tungt. Det har jeg fått siden jeg var ganske ung, fordi jeg ikke evner å holde kjeft. 
Ikke evner å la være å si i fra. 
Jeg lever og ånder for tabuer; Og jeg blogger om tabuer; Menns helse, menns likestillingsituasjon i et feministisk samfunn, pappapermisjon, og Mannsdagen. Men jeg blogger også om å gå fra å være en energibunt med turbo i ræva, til å plutselig ligge langflat med en kronisk sykdom som der per i dag ikke finnes en kur for; Nemlig Hemicrania Continua. Og nå også dette som går på Sosiale medier og hvordan det egentlig påvirker oss. 
For jeg tror ikke vi skal sitte å påstår at vi ikke påvirkes av sosiale medier. 
Jeg synes ikke vi skal si, selv med 30000 faste lesere hver måned at “NEI; jeg påvirkes ikke av at mitt profilbilde ikke få likes” 
Venninnen min, Livirén, spurte om jeg kunne finne opp en kur på dette, og jeg skulle ønske jeg kunne. Og jeg er enig med henne, for jeg tenker litt på det hun og jeg snakket om; For det handler litt for meg om bekreftelse; for jeg blogger av to grunner; For å komme ut med mine synspunkter om Mannsdag, Menns helse; og det er mye innen menns helse og samfunnsutfordringer som MÅ frem og jeg har et stort publikum nettopp på grunn av dette; Og da er jeg et talerør. 
Men så er det litt dette med at jeg liker å hevde med med min kompetanse, og høre min egen stemme; det å bli likt for min kompetanse, min rolle, min egenskap SOM talerør.
Og da er man tilbake til det å bruke SoMe som en måte å eksponere seg på for å bli sett og bli likt. 
Litt sånn se her er jeg. Liker du meg, får jeg anerkjennelse for at jeg er meg nå? 
Og da stikker det når hjernen- Nann får mer oppmerksomhet for sin rolle enn utseendet-Nann, selv om det egentlig er sånn vi vil ha det. Eller hva? 

Jeg kan ikke si til dere unge at likes ikke betyr noe.
Skulle jeg satt meg ned med denne unge jenta på 16 som er lei seg for to hjerter, så kunne jeg faktisk ikke sagt at det ikke betyr noe. For jeg er 42 år, og blir like såret hver ente gang jeg får lite tilbakemeldinger på blogginnlegg som betyr noe for meg. Eller på facebookbilder som jeg synes selv jeg er fin på, for en gang skyld. Og som de “rette personene” ikke liker eller kommenterer. 
Hvorfor skjer det? 
Man trenger ikke være ung for at dette sårer på SoMe, og jeg må innrømme at i en alder av 42 år; så har jeg kjent stikker i hjertet selv nå og da når jeg har skrevet en rett ut og ærlig kommentar som -«du er rett og slett nydelig», «Så vakker du er!», «Du er er skjønnhet» og noe i den duren til personer man har på Instagram eller Facebook.
Og ja, man ser de overøses av komplimenter som de glatt svarer «Awwww, du Vakringen», «Du også, nydelig» og ting i den duren tilbake, mens du selv knapt avspises med en likes, om i det hele tatt noe.
Det handler ikke om at jeg er ei klikkhore eller at likes teller i det lange løp.
Det handler om at vi er mennesker av kjøtt og blod, og at vi faktisk bare ønsker anerkjennelse fra noen. Noen som VI ser opp til.
Som VI synes ser bra ut, eller som VI gjerne ønsker å være en del av. 
For oss handler det om flokkmentalitet, som har hengt med oss siden barneskolen, da alle ble delt inn i de populære og de ikke populære, og for meg handler det om at denne gangen skal jeg bare denne ene gangen få en likes eller en kommentar fra “den” personen om at “du er vakker”, så har hun også sett meg. Ikke fordi HUN betyr noe for meg egentlig. Fordi det betyr noe denne ene gangen for MIN selvfølelse.
MIN anerkjennelse av meg selv. 
Forstå det den som kan. 
Så når jeg skriver en ærlig kommentar om at “Du er sinnsykt vakker” så er det faktisk ekte og ærlig, og fortjener kanskje mer enn bare to hjerter tilbake, eller mer enn en likes. Jeg sier ikke at jeg ønsker en “Awww, sjæl at pusesluskesnusken”, men hva men en “Hei Nann, Så hyggelig av deg, Tusen takk, det setter jeg pris på.”? Det hadde i vertfall vært litt mer ekte og varmt. Synes jeg. 

Så til dere med tenåringer i hus, som er lei seg for at de ikke får nok likes. 
Eller kanskje du som er godt voksen som jeg, og som har lagt ut et nytt profilbilde av deg selv og venter i spenning på likes eller hjerter. 

Kan DU med handa på hjerte si at tilbakemeldingene ikke betyr noe? 
Jeg kan helt ærlig ikke at slikt ikke betyr noe!
Jeg kan ikke si til noen at det ikke betyr noe det som skjer på sosiale medier! 
Fordi da lyver jeg! Ikke bare til denne unge som spør, men også til meg selv! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
[email protected] 

(*) = Bekjente som anser seg som venninner men som jeg bare har på facebook, men som jeg hverken får en telefon fra, eller snakker med til vanlig. 
Jeg kaller det egentlig facebook-fyll. For å fylle ut facebookvennelista for at jeg skal se important ut. 
Sånn egentlig. 

 

Hvorfor blir hun så sint?

Jeg ble litt satt ut av spørsmålet, for jeg så det ikke komme. 
VI drakk kaffe og snakket om babyen som skulle komme. Han gledet seg til å bli pappa som alle andre menn. Gledet seg til å ta del i det lille vesenets liv og leven. Se det vokse, og nå var det jo en del permisjon som var øremerket far, og den delen som kunne deles. Og han hadde så lyst å være mer hjemme. Da hadde hun eksplodert fullstendig. 
Han hadde blitt livredd og gått. 
Bare rett og slett sluppet alt han hadde i henda og løpt ut døren, fordi hun var rasende. 
Han husker ikke alt hun hadde skreket etter han, men det var ikke hyggelige ting. 
Han følte seg som en dust. 
En idiot, som prøvde ta fra henne rettighetene som hun hadde krav på. 

Jeg forsøkte fortelle henne at det handler ikke om det, for dette er rettigheter barnet har krav på, ikke mor. 
Den felles delen ER til for å dele, den tilhører ikke mammaen. Eller pappaen. Den er for å deles mellom dem. For den tilhører barnet. 
Mens jeg snakkes med han tikket det inne mange meldinger fra hans samboer, ganske stygge også. 
Og jeg tenkte at dette var ikke mitt bord, for jeg er ingen mekler. Jeg eier ikke diplomatiske evner, og kommer aldri til å lære meg dem heller. 
Når det gjelder denne typen sak så er JEG fastlåst; Del permisjonen 50/50, enkelt og greit. 

Hvorfor blir kvinner så sint når menn lufter at de ønsker å være mer hjemme med barn? 
Eller at de ønsker å få flere rettigheter innen likestilling? 
Jeg mener dette i bunn og grunn handler om domener. 
Det blir som da jeg satt som tenåring og fortalte at jeg ønsket en militærkarriere, og der skulle det ikke stå på innsats. Flere av mine fars kompiser som var i forsvaret var hjemme hos oss da, syntes dette var søtt og en av dem var så frekk og spurte hva planen var. Å bli feltmadrass. Nå var jeg heldigvis så ung at jeg ikke forstod betydningen, og svarte at jeg regnet med de hadde madrasser nok i forsvaret, så det regnet jeg ikke med å måtte drasse med meg, (til stor latter fra de andre rundt). Men min far ble ganske forbannet på sin kompis. 
Nå ble det ikke en militærkarriere, for jeg fikk et barn. 
Sakens kjerne er at mange er redd for at man skal inn på deres domener. 
Kvinner er REDDE for at menn skal bli bedre på bleieskift, våkenetter, flaskekoking, og ikke minst; at de skal se freshere ut enn dem med lite søvn. 
PÅ en annen side viser nyere studier at kvinner i forsvaret er BEDRE enn menn i ekstreme situasjoner; de mister mindre muskler, takler ting bedre psykisk osv. Og menn liker ikke dette. Ergo vi er begge redde for at det andre kjønn er bedre enn det andre. 

En av mine kvinnelige forbilder i norsk arbeidsliv Anita Krohn Traaseth, leder for Innovasjon Norge, har siste årene snudd skuta, og det til tross for at tidligere styreleder ikke tålte trynet på henne. Han bruker gammelt dritt fra både 2 og 3 år tilbake, som ei gammel drama queen på å få henne ut. Fordi han ikke liker at hun har snudd hele greie; Kuttet saksbehandlingstiden fra 60 til 4 dager. I tillegg til seks andre løfter hun innfridde på vegne av selskapet. Og han gnukker og gnur enda, med en personlig vendetta. 
Så dette går begge veier. I privatlivet og i arbeidslivet. 

Jeg har merket meg at menn knebles oftere i debatter som omhandler deres rettigheter og likestilling, noe som omhandler det jeg tidligere har vært inne på; nemlig dette med frykt. Det handler om at kvinner og kvinnesak er redde for ting de ikke forstår. Og det handler om at når vi ikke forstår som så blir vi redd, redd fordi det er ukjent farvann. Vi er redde for at vi skal miste noe, redde for å falle. 
Dette med menns rettigheter er litt som parterapi, vi må gå sakte frem og vi må få med oss begge sider, slik at vi kan snakke sammen. 
På denne måten kan vi sikre at den andres følelser ikke blir tråkket på, for det er jo det dette i bunn og grunn handler om, Frykt for å bli tråkket på, og frykt for å miste noe. 
Ikke sant?! 

Og det er nok det som skjer hjemme hos vår venn som nevnes over; Hans samboer er redd hans skal ta fra henne noe; Babyen. Og det er ikke det det handler om, det handler om at han ønsker mer tid med den lille selv. 

Nann Jovold-Evenmo
 

Når smertene ikke lar deg sove

Etter to døgn uten søvn pga ekstreme smerter i hodet som bare økte og økte, sa mannen min stopp. Han ringte fastlegen, og det ble tur på legekontoret.

I tillegg går jeg på store doser kortison som gjør at jeg har krystaller utenpå huden. Helt merkelig, nesten som små diamanter. Og kortison gjør at jeg føler jeg lukter konstant. Menmen, mannen min har heldigvis elendig luktesans!

Morfinsprøyte og nå håper vi det roer seg nok til at jeg endelig får sove, for 60 timer uten søvn setter sine spor.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg føler meg rett og slett bedriten som klager på hodesmerter, for jeg sloss ikke for livet. Jeg har ikke en sykdom eller diagnose som TAR liv. Jeg har BARE smerter. Jeg føler derfor at jeg syter. Enda kroppen kollapser etter flere døgn med smerter på en 9’er på en smerteskala på 1-10. Men jeg lever jo, det er bare smerter, ikke livstruende. Andre i nær familie har faktisk livstruende diagnoser og svever mellom liv og død, og her klager jeg over smerter. Det får meg til å føle meg som en idiot og en tulling. For hvem er jeg egentlig som kan klage? Jeg kan alltids få en sprøyte med morfin som tar toppene, eller at smertene gir meg en blackout når kroppen ikke klarer påkjenningen mer og lar meg få slippe selv.

Det er andre i min familie som faktisk har det værre. Og derfor blir jeg lei meg og skjemmes over å klage over mine smerter. Er det logisk? Forståelig?

Nå skal jeg prøve sove. Kanskje morfinen gir lindring noen timer til.

Nann

DERFOR GÅR DET DÅRLIG MED AS NORGE… I Disney versjon

Ja, jeg skulle forsøke forklare hvorfor det går så dårlig med AS Norge. 
Og da endte jeg rett og slett opp med å få assosiasjoner til Disney eventyr, Ringenes Herre, 
Harry Potter og Jaggu meg Ole Brum. 
Er det ikke rart hva vi assosierer Norsk politikk med?? 

Jeg synes Erna er en elendig leder!
Jeg jeg skal ikke stikke under en stol at denne dama som alle mener er en Jernkvinne fra Bergen er en flopp. Eneste harde med dama er skarre R?ene hennes, og det er det. Som leder utviser hun ingen styrke, og alt er påtatt og lite styrke og spore etter min mening. Jeg synes Erna tvers gjennom er en elendig leder.
Tydelig er hun heller ikke, politiker skolen har lært henne å omgå spørsmålene, og selv om hun blir spurt et direkte ja eller nei ? spørsmål så snakker hun dette rundt på en lett måte slik at et ja eller nei, blir en seks setning lang forklaring på hvorfor hun må forklare at forklaringer på dette blir en lang forklaring på forklaringer. Piss og viss hvass.
Hun er snar med å kritisere andre for å ikke svare for seg, men svarer aldri selv på tiltale, noe vi så tydelig nå da det smalt forrige uke. Gjelder det hennes regjering maner hun til ro, og ønsker å snakke politikk. Gjelder det andre er det viktig at sannheten kommer på bordet. Men da Trine Schei-Grande hadde seg med en drita full 17årig gutt da mante hun til ro, og Søviknes fortjente en ny sjanse, mens det andre steder var viktig at sannheten kom på bordet og det er viktig at gjerningsmenn stilles til ansvar for sine overgrep. At en voldtektsforbryter blir sittende som minister og at hun med det pisser på overgrepsofre i Norge i seg selv er et dobbelt overgrep for ofre over det langstrakte land, det driter Erna i. For hun er hverken en tydelig leder eller en leder med ryggrad.
Erna er en leder som verner om 10-øringen sin, slik onkel Skrue i Donald Duck. Den er altoppslukende, og det eneste hun begjærer. Og hun driter i hva og hvilken integritet hun ofrer på veien. Om hun må klemme Hemsedalofferet; Andrea Voll Voldum, den ene dagen, og innsette voldtektsforbryteren Søviknes som minister den andre dagen, det driter hun i. Bare Erna får lov å være Statsminister! DET er viktig!
Selv om hun må KRYPE OPP LØVEBAKKEN! Skarrende «Eg skal være statsminister i fire år til»

Jonas Gard Støre er ikke noe bedre.
Denne mannen er i en klasse for seg.
Alle hyllet Støre etter Giske saken, han var en pudding som lot seg overkjøre av kvinnfolka i moderpartiet som hadde et horn i siden til Giske. Hans manglende lederskap kom tydelig frem da Giske-saken var på sitt verste, for det var ikke en tydelig støre som stod i det, han mante ikke til ro i rekkene. Han førte faktisk Giske frem som et offerlam, og slapp han egenhendig ut til ulvene, istedenfor å la partiet i ro og fred gå igjennom sakene, og velge om dette var noe som faktisk var lovbrudd eller ikke. Han mante ikke til ro. Han valgte faktisk kaste mer bensin på bålet med sine vage uttalelser om «seksuelle» og «krenkende» og «blabla» kommentarer. Og i og med at Tadjik kjørte sitt eget løp og fikk fritt spillerom som «jurist og menneske» som hun så fint kommenterte på sin egen facebook, så viser dette at Støre ikke er noen stor leder.
Han driver det partiet som ikke eier rotfeste i sitt eget parti. Dette moderpartiet driter i hva grasrota sier; De på toppen bryr seg ikke om hva lokalpartiene jobber for, står for, mener eller at de i det hele tatt jobber for arbeiderne. Toppligaen i Arbeiderpartiet meler egen kake, og de er mer opptatt av å jobbe for internasjonale stillinger på sikt enn hva folket vil. Samtidig er så dreven av indre konflikter i moderpartiet at de glemmer grasrota, og ser ikke en gang nedover. Jeg er redd Ap ender med et parti i opprør.
Støre er Stortingets Donald Duck Donald :  Stadig er på leting etter gull i Klondike ( EU, EØS, ACER, TIPP, TISA) og gudene vet hvor, men alltid brenner seg og sitter med stumpene igjen… og må stå med lua i handa og be om hjelp etterpå…  

SÅ har vi Siv Jensen og FrP.
Jeg vil egentlig ikke si at Jensen er noen god leder heller, for helt ærlig har jeg ikke sett så mye til henne i media siste tiden når det har stormet rundt denne rebelske tenåringen Listhaug. Listhaug er Disney Prinsessen av FrP, Ikke Modig eller Snøhvit.  
Nope!!
Heller den som rømmer fra alt skrikende LET IT  GO! Mens hele verden omkring er omkranset av norske symboler forherliget inn i et klassisk norsk snøvær, og tævær mens alt annet vi kjenner fryser til is.
Jeg vet ikke helt hvem som skal fyse til is, men føler litt på at hennes rådgiver er det der smårare reinsdyret som okker seg frem på sosiale medier, han der Espen, som villig vekk gav ut adressen hennes, Gullhaug torg. Med tanke på at snøen har ligget ekstemt lenge i Oslo i år, og at det har vært mye ekstremkulde, så tror jeg at jeg har litt empiri og sånn på min side i dette eventyret. 
Men jeg må få si at FrP skremmer meg. For det er en ting Toppene i FrP ikke tenker på, fordi de rett og slett ikke har kontakt med velgerne. De snakker ikke med velgerne, de velger å ignorere den delen av velgerne de ikke vil stå inne med. Og det er et stort faresignal. For selv om FrP har veldig mye BRA politikk, så er det en god del av deres velgere som er farlig.
Hvem er så Siv Jensen oppe i dette? Ja det må nesten være bestemora til Rødhette som ble sluk av ulven, for hun både så og hørte dårlig, ikke sant. Og det er jo ikke bare hennes påtagende dårlige hørsel siste tiden, og ekstreme kalkulende hukommelsestap i tide og utide oppgjennom årende som er en slående likhet med en aldrende bestemor, så jeg tror det står til “bestemorpoeng” der. Over til min bekymring for FrP. Et parti meg mang en gang har tenk; Faen, de tøf si det folk mener. Men nå er jeg faktisk oftere oppriktig bekymret, og det vil ikke partiet se; 
FrP må faktisk begynne å innse at de har høyreradikale og høyreekstreme krefter på grasrotnivå som ulmer inn mot sine lokalpartier, og det er skremmende lik 1930-åra. Og de velger heller skylde på AP, enn å faktisk kreve opprydding på grasrotnivå er enda mer skremmende. Det er faktisk på tide at de begynner å fokusere på mer enn bare fremme sine prinser og prinsesser ala Søviknes og Lishaug. 
Jensen er en person som overhodet ikke evner å lede, og det jeg er redd for et at hennes evne til plutselig miste både hørsel og hukommelse skal bli så fremtredende at noen finner det for godt å parkere henne på en institusjon, og rett og slett bare ta over, og det er ikke så sikkert at de personene har samme tanker om FrP sin politikk som det Jensen, Listhaug, Søviknes og Hagen egentlig står inne for. Men da er det for sent!
FrP trenger tydelig ledelse! Og de trenger det nå!
Noen som faktisk evner og tør og holde disse ungene i nakken, og som kan styre dem med den jernhånda hverken Erna eller Siv har!

Kristelig Folkeparti
Mildheten selv. Hareide er ikke en leder. Beklager Knut Arild, men jeg ser ikke på deg som en leder, for jeg klarer rett og slett ikke se på deg som en leder, fordi du er for mild, søt, snill, og rett og slett for koselig. Og selv om Pastor Bratterud stoppet bankranere med Guds Ord, så tror hverken ateisten, realisten eller politikeren i meg at du klarer lede landet AS Norge noen sinne.
Du er for meg Lulla Lunekjær i Harry Potter, denne eksentriske og vinglete, men ekstremt søte personen som alle syntes hadde en merkelig fremtoning, som ikke gjord en flue fortred, og som så merkelig vesen som eksisterte, men som bare hun så. Som reddeR dagen gang på gang, og jeg håper du redder dagen på tirsdag, uansett hva du velger så velger du rett. Det gjorde Lunekjær også. Sånn er det med den saken.

SV
Lysbakken som leder? Jeg vet ikke helt.
Jeg ser ikke for meg han som en Statsminister. Kanskje fordi han ikke ser ut som en tydelig leder, eller kanskje rett og slett fordi han ikke er gammel, sliten med pondus og fordi jeg er full av forutinntatthet? Mest sannsynlig det siste.
Det blir som at Harry Potter skulle vært Rektor på Galtvort og ikke Humlesnurr, ikke sant.
Hadde det gått? Hadde alle lærerne klart å forholde seg til Potter, eller ville det blitt et sabla opprør med en gang? Jeg vet ikke. Men det var jo mange som mente at Obama ikke kom til å bli en god president fordi han var for ung, og feil tok vi alle som en. Han ble strengt tatt den best likte presidenten av dem alle.
Hvordan Lysbakken er som leder; Aner ikke.
Blir han en god Statsminister? Aner ikke!
Jeg utfordrer deg; SURPRISE ME! 

Senterpartiet:
Er Vedum en god leder?
Ja han er en samlende leder, mannen samlet et parti som var på vei inn i splittelse.
Jeg tror han kan samle landet, selv om jeg ikke er SP?er, enda jeg skulle vært odelsjente, fortsatt drømmer om en gård med sau og geit, og et par griser. Jeg føler han er litt Politikkens Ole Brum! Han er gossing, og snill og vil alle vel, dessuten vil han favne om Norge. Jeg er nå en gang skrudd sammen sånn at jeg heier på alle som ikke ønsker å selge landet, og Vedum står for Nei til EU, Nei til EØS og vil trekke landet ut av EØS, Han vil ikke ha ACER, og han har vel strengt tatt bedt om at Finnmark skal få være eget fylke!
Der var jeg solgt. Hvorfor sa ikke du dette før valget? HMMMMMM !
Uansett!
Det er mye galt med AS Norge. SP er ikke ett av dem!
Enn så lenge. Graver jeg dyptnok, så finner jeg vel noe?

MDG
Nei, jeg vil ikke ha et bilfritt samfunn, jeg er altfor glad i å kjøre bil Og da snakker jeg om BIL!
Jeg liker ikke tog.
Jeg rett og slett hater TOG!
Glemte jeg si at jeg faktisk har TOGFOBI?
Jeg tror ikke MDG vil noen gang komme i regjeringsposisjon. Enkelt og greit. Og takk for det.
Microplast er en styggedom og ja vi må få grønne løsninger.
Men jeg vil fortsatt kjøre bil! Enkelt og greit!

Rødt.
Moxnes som Statsminister? Nei vet du hva, enda jeg er litt rød innimellom. Og av og til tenker at samfunnet skal dele, vi skal ha skatter og dele godene. SÅ ser jeg ikke for meg Moxnes som Statsminister. Det blir som å se for meg the MadHatter som statsminister. Rett og slett i eksentriske Johnny Depp sin bekledning, hvor alle skal få med litt ikledd galskap. Ikke vondt ment Moxnes, men du skjønner; du har en tendens til å skal dele alt, men egentlig ikke men noen på lik linje med vår store nabo i øst. Der det deltes ut knapper og glansbilder og al var statsstyrt;
I år skal vi satse på kyr. BARE kyr.
Mens vi satser på kyr skal gresset klare seg selv.
Men herre, hva skal kyrne leve av.
JEG SA VI SKAL SATSE PÅ KYR!
ikke sant. You get my point?

Hvor skal dette ende?
Andeby? Mordor? OZ?
Ikke vet jeg. 
Men vi trenger i hvert fall en ny retning før AS Norge havner på fjorden sammen med restavfallet etter avlusningsmiddelet fra laskeindustrien. Eller før vi ryker ut til Europa sammen med strømmen og selges på det åpne markedet uten at vi får noe igjen for det mens Statsministeren sitter som på kontoret sitt og skriker «My Precious» om sin rolle som leder av AS Norge, mens de mørke skyene presser på over ødelandet rundt, fordi ingenting er igjen.
 Alt ligger brakk.

Nå må Erna Solberg vise at hun er sjef! Eller sliter Norge.

Jeg seg mange spør seg, Har ikke Listhaug gjennomgått nok nå?
Og min del synes jeg hun skal få steke i sitt eget fett enda lengre, det fordi hun var fullstendig klar over koblingene til 22.juli og terror, for som justismininister i Norge, så er hun fullstendig klar over at Arbeiderpartiet er ENESTE perti i Norge som har opplevd terror, så den var både ekte ment som slag under beltestedet og direkte planlagt. Men hun hadde nok forventet mer støtte fra det norske folk enn hun fikk. Litt overvurdering av FrPs valgresultater der, spør du meg.

Nå mener jeg at denne kvinner ikke egner seg som Justisminister fordi en minister i denne posten faktisk bår inneha juridisk fagkompetanse, og ikke bedrive følerier, samt at vedkommende ikke skal drive politikk via facebook, men være litt mer juridisk opptatt. Derfor håper jeg at om noen gang Arbeiderpartiet kommer til makta så vil IKKE Hadija Tadjik få denne fordi hun åpenbart har mistet juss til fordel for inndoktrineringen av partiskolevåset i Arbeiderpartiet. Det fikk vi jo godt presentert og bevist under Trond Giske-saken nå i desember og Januar.

For meg handler ikke dette om Listhaug, men om dårlig ledelse,
Nemlig Erna Solberg. 
Som tidligere leder sitter jeg her hjemme og ser nyheter, og leser aviser og gremmes over dette kvinnemenneskets eksepsjonelt dårlige lederstil og tenker hun har mye å lære av både Linda Lai, Bård Kuvås og de forskjellige professorene på BI som underviser innen ledelse, for det er åpenbart at partiskolene ikke underviser i ledelse. 
En leder skal sette retning, og de som sitter som mellomledere skal evne å dra lasset den veien. 
For meg virker det som at de forskjellige ministrene går sine veier og er løse kaniner på dekk hist og her. 
Dagens Fiskeriministier Per Sandberg er klin hakke gærn og går ikke av veien hverken for å sjikanere andre mennesker som er uenig med han, og jeg har selv blitt kalt både idiot, snørrunge og værre ting av den mannen på facebook, fordi jeg er uenig i hans fiskeripolitikk som rensker havet og gir til EU. Men han er rett og slett spinnvill, og driver politikk på facebook, heller enn å være en solid, rolig type i en konservativ høyre-regjering som burde holde seg for god til både personangrep og som værre er. Men neida, han pøser ut, og kommer med både ene og andre på facebooken sin, og er ganske så ram i ordbruken. Her har Erna nok en kan hun overhodet ikke har mulighet å tøyle. 
LIsthaug, kristen kvinne fra bibelbeltet som er ekstremt motstander av alt som har med islam å gjøre, men som alltid sees med et kors. Må innrømme jeg som ateist burde føle meg støtt, men hei hopp, gidder ikke bry meg. Jeg er vokst opp i det læstadianske samfunn og har funnet ut at jeg ikke orker bry meg om skinnhellige goody twoshoes. Men det som irriterer meg er hennes ustyrlige evne til føleri, og det at hun hele tiden skal nøre opp under hat til andre. For som “kristen” så skal man fokusere på nestekjærlighet ikke sant? 

Kompetanseledelse og Manglende ledelse:  
FOr meg er det viktig at ledere av depantementene har kompetanse innen sitt felt. 
Det er ikke noe de bare leser seg opp på, og bruker rådgiverne til å se på. For helt ærlig etter siste ukes håndtering av Listhaugsaken har jeg sett hva hennes rådgiver, Espen, står for; Legger ut rett adresse for at blomsterhavet skal komme til rett sted? 
Hadde han vært noe til rådgiver, så hadde han vært smart nok til å rådgi henne til å gå ut å si “Nei, ikke send blomster, det er nok nå. PÅ tide at dette får ro. Nå vil jeg at dette skal handle om politikk”. 
Men nei, han la ut meldinger på facebooken som nørte mer opp under bildebruken, adressen hvor blomstene skulle, og lagde ENDA mer støy. 
Midt oppe i dette var det totalt stillhet fra Erna. 
JernErna var og ble borte. 
Kompetanse handler om potensial, altså å være i stand til å mestre oppgaver, møte krav og oppnå definerte mål ved å trekke på egne ressurser (Linda Lai). Dessverre ser jeg ikke at Listhaug eller Sandberg på noen områder evner å gjøre dette, for alt de to gjør er å spille på følerier, for å trekke opp folk og massene. Ikke evner hverken Justisministeren eller fiskeriministeren å vite hvilke mandater de har, spesielt etter helgens avsløringer, som viser at førstnevnte har etterspurt mandater som faktisk foreligger i regi av hennes stilling. og som hun burde være klar over OM hun hadde valgt å sette seg inn i hva en justisminister faktisk er. En annen ting er at hun ikke evner å vite hva sitt fagområde er. Bare det at hun ikke evner å vite at hun faktisk er øverste leder for straffeloven, altså JUSTIS! er ganske sjokkerende. Når noen skal straffeforfølges for å bryte straffeloven, så skjønner ikke hun at det er underlagt HENNES departement. Skremmende. 

ERNA er en svak leder. Dette kan ikke fortsette! NORGE er taperen!
Disse to personene nevnt over drar ikke mye i samme retning som Erna ønsker, iht Jeløya avtalen. For Erna vil så gjerne snakke politikk. 
Hun ØNSKER at vi skal fokuser på tings som betyr noe for landet, 
den og ikke tar de tunge samtalene med sine statsråder, og faktisk sier “You are fired”. 
Det vil ikke utløse noen regjeringskrise å si opp Sandberg eller Listhaug, Erna vil faktisk få ro til å få ført den politikken som hun ønsker frem til neste valg. 
Hvem er det hun er redd? Siv Jensen?
Jeg tror at både Erna og Siv kan komme frem til gode løsninger dersom Erna fjerner Søviknes, Per og Sylvi, dette fordi det skaper ro rundt departementene, og ro i Norge. 
De to kan nok sammen finne statsråder som både har kompetanse innen feltene, men disse personene bør også være lite kontroversielle og noen som har lite svin på skogen og som ikke er noen “kjæledegger”. Drit i kronprinser, eller prinsesser nå. Få Norge på skinner. Dette handler faktisk om fremtiden til fem millioner mennesker, ikke æra til til tre mennesker som kanskje kan få seg en internasjonal karriere. 
For en ting er sikkert, om ikke Erna tar grep å skaper ro på Løvebakken, så er det LENGE til Norge får en BLÅ regjering igjen. 

En vingeklippet statsminister! 
Men Ernas svakhet er det som er problemet, for Erna ønsker så gjerne å sitte i regjering at hun lar FrPs ministre få lov å rasere departementene, på en trumpsk måte, med totalt manglende kompetanse. Fordi de kan. 
Og det er er fordi JernErna ofret Jernet til fordel for makt. 
Problemet er nettopp det. Hun oftet Makten. For hva er en leder uten makt? 
En leder uten evne til å lede. Og derfor har hun sittet med hodet i henda, stille som en mus og bare latt ting gå sin gang. Uten å si et pip.  
Alle skriker opp om at vi ikke må vingeklippe Erna, men saken er at det har hun fint klart selv. 
I fire dager etter at vår justisminister valgte legge ut et bilde, som hun IKKE hadde spurt om lov til å bruke, og dermed brøt en opphavsrettighet ved bruken av det. (Som hun som justisminister burde vite om). Så valgte Erna sitte med hodet sitt i sanden som en struts å ikke si et pip. 
Det er elendig ledelse. Og Erna burde vært ute i media med en gang og sagt at dette er ikke den retorikk som Regjeringen står inne for, og at dette blir et oppgjør på bøttekottet med den ministeren det gjelder. Deretter burde faktisk det komme en ektefølt beklagelse fra ministeren UMIDDELBART, og ikke i Stortinget flere dager etter. 
Og det var ikke bare Ap som stemte mot denne regelen, det var faktisk flere andre partier, så ingen må komme fortelle at hennes retorikk ikke var en direkte skyteskive mot Ap og 22. juli. For man kan si mangt om Listhaug, men dum er hun overhodet ikke. 

Jeg har valgt å editere dette innlegget. 
For jeg har fått spørsmål om jeg vil heller ha Støre og Co inn som Statsminister. 
Og beklager Støre, Tadjik og co.
Men deres ACER-forherligelse, deres manglende evne til å stoppe Troms/Finnmark-tvangen og deres evige elsk på EU er en av grunnene til at jeg IKKE ønsker dere som Statsminister eller i regjering. Måten dere behandlet super-sjekkern GIske på er heller ikke positivt, for jeg aner en Listhaug i Tadjik, for å være ærlig. En som føler for mye til å være Justisminister, så jeg tror hun som en slik minister hadde også vært for uheldig.
Dessuten er hun for feministisk etter mitt syn, og ville verbalt sett “balleklippet” en hver mann som hadde bedt om mer tid hjemme med barna, mer fedrepermisjon, og egen opptjeningsrett til foreldrepermisjon, for ikke snakke om at det ble straffeforfulgt samværssabotasje. 
Det handlet faktisk om å kunne se ting fra begge sider, og måten Tadjik og hennes likesinnede har oppført seg i Giske-saken viser at de har et kvinnedominert syn på likestilling, og at de kun tenker likestilling som kvinnesak. Derfor vil det være vanskelig å tro at de ser at det finnes utfordringer i vårt samfunn som rammer menn, som menns helse, menns likestilling, osv. 

Kanskje en SP med dere i samarbeid? 
Ja kanskje det. Heller Vedum som statsminister helt ærlig. For SP er ihvertfall i mot EU, EØS og hele dette salget av landet til tyskermakta som EU egentlig er, bare at de nå om dagen gjør det med penger, politikk og store falske smil. 
Men 

Kontakt meg gjerne på Epost; [email protected] om du vil vite mer om reell likestilling 

Nann Jovold-Evenmo 
 

Trening med HemIcrania (Reklame)

– ANONSELENKE-

For ca et år siden satt jeg og snakket med venninnen min Berit om hvorfor i alle dager hun og typen ikke startet eget treningsstudio, for er det noe de to kan; så er det trening og det som hører med inn under trening. Begge to er lidenskapelig opptatt av trening, konsepter, og utvikler gode konsepter både for gruppetrening, men også for folk som ønsker å gå ned i vekt og bli værende på et normalt nivå når det kommer til vekt.
Berit og jeg går kjempegodt over ens, og er litt aspie begge to. Jeg må innrømme jeg har noen gang anbefalt henne en utredning for asperger da hun er veldig som meg; bulldoser og ikke helt med filter, så jeg mistenker hun er mer lik meg enn bare dette manglende filteret. (som vi ofte ler av).
Vi går mange år tilbake, og kjenner hverandre godt, og selv om vi ikke ser hverandre ofte, så er vi sånn at vi kan ta opp telefonen etter et år eller to og snakke sammen som om vi så hverandre i går.

Vel, tilbake til dette med treningssenter; Berit og typen, Frode, de åpent faktisk et studio i Oslo, og jeg er så glad for at de gjorde det. Treningsstudioet ligger på Ensjø og Heter FitnessMafia Gym, og har et unikt konsept!  


For det hvor resten av studioene i Oslo er mer og mer A4 og kommers, der har de egne konsepter som de selv utvikler, og kjører sitt eget løp. Og det er faktisk bra.
De driter langflat i kapitalismens inntog i treningssenterbransjen, og de holder ikke medlemmer og kunder i studio lengre enn de må; Har de lovet å få deg i form, så får de deg i form. Enkelt og greit!
De gir deg de verktøy som skal til for å få deg i form, og du får klar tilbakemelding om hva som forventes av deg, for det er DU som må gjøre jobben.

Og vet du; Hvor lang tid dette tar avhenger av deg; De er det for å få deg i form.
De er ikke dine venner, de er trenerne dine som skal trene deg i form.
Venner får du skaffe deg et annet sted.

Jeg har lenge ønsket å dra dit og sjekke ut stedet, men som sengeliggende siden før de startet opp, så har jo det vært totalt umulig. Og trene på studio kan jeg rett og slett glemme, selv om både nevrolog og fastlege mener jeg skal prøve trene.
Grunnen til at jeg skal forsøke åtrene er fordi jeg ikke skal miste muskelstyrke og fordi nervesystemet ikke skal forfalle. Du skjønner; Musklene samarbeider med hjernen via nervesystemet, og når man bruker musklene holder man systemet ved like. Dersom man er sengeliggende over lang tid svekkes dette, og da vil man bli svekket muskulært sett som i svak, men man kan også få motoriske svekkelse som balanse osv.
Derfor er det viktig å få trent. Nå har jeg sagt opp avtalen min på PULS fitness her på Langhus, fordi jeg ikke har energi til å komme meg dit, pga Hemicrania og det faktum at jeg er sengeliggende pga den.
Men hva skjer?
Joda. EKSTRASERVICE! Det er Berit og Frode på Fitness Mafia Gym!
De kommer fra Oslo til Langhus, og kjører gjennom et par øvelser som jeg skal kunne gjøre hjemme hver dag, for å sikre at jeg ikke skal svekke muskulaturen, og som forsikrer at jeg ikke skal få dårlig motorikk eller på sikt få motoriske vansker pga nervesignaler og muskler som ikke samarbeider.
Alt jeg trenger er en yogamatte, en fitnessball og et par treningsstrikker. Enkelt og greit.
Å få Personlig Trener hjem, som har til sammen 30 års kompetanse på bevegelse og trening, det er gull verd! Og spesielt for en som er kronisk syk og som ikke har mulighet å gå utenfor husets fire vegger, langt mindre oppsøke et helsestudio hvor det er bråk og ståk for å trene og bruke masse tid og energi på å slite ut kroppen.
Nå skal det sies at jeg var ganske sliten etter den lille økta.
Men det var herlig å se begge igjen, og det var godt å bevege seg litt.
Selv om hodet ble verre.
Men det jeg har lest om Hemicrania er at Fysisk trening skal være bra, og at man blir verre, men det skal bli bedre etter hvert?
Vi håper. Berit og Frode er i hvertfall optimistisk på at jeg IKKE skal forfalle helt selv om jeg er sengeliggende, og de er veldig klare for å hjelpe meg gjennom dette, selv om de vet at trening for meg, er hjemme i stua hos meg. Med det er faktisk ekstraservice fra dem. 

Så skal du trene i Oslo? 
Hos Berit og Frode på Fitness Mafia Gym uten tvil: 
Stikk innom dem for en prat; og hils fra meg. 

https://fitnessmafiagym.no/medlemskap/

-REKLAME-

Jeg har testet Smart Water


(kilde/owner: coca cola company)

Jeg har faktisk valgt å teste ut Smart Water. 

Jeg ble så glad da jeg leste at dette var et vann som ikke bare smakte vann, men både inneholdt 
0. kalorier, 
0 Farge 
0 Sukker 
0 Fett 
og ikke minst det er allergenfritt og GMO-fritt. 
Med andre ord et vann som rett og slett bare er vann. 

Jeg ble hoppende lykkelig og tvang Knut Einar til å kjøpe dette, selv om han hardnakken mente at “Vann har vi i springen”: 
Joda, vi har vann i spiringen. 
I Norge har vi faktisk verdens reneste og beste vann, så og si fritt for bakterier og ulumskheter. Kanskje et og annet dødt dur som har ramla ned i våre vann reservoarer, men vet du , når det kommer ned ut av springen hos oss, så er det faktisk borte. SÅ vi har fått priser på priser for verdens reneste vann. Og som Knut Einar sier, derfor betaler vi også noe inn i margen skyhøye kommunale avgifter også for å opprettholde god standard på vannrørende også, for å ha godt vann. Men etter mye diskusjon, så gav han etter. Og han kjøpte ei flaske Smart Water til kona si. 
Hva gjør ikke den mannen for kona si, sier nå jeg. 

Allergenfritt vann?
Så, utstyrt med epipen mot anafylaktisk sjokk skred jeg til verket, for å teste om dette var så bra som reklamen på nettsidene til det Coca Cola eide vannet var. 
Var det fritt for allergener fra Hvete, Gluten, Egg,Soya, Melk, Laktose, Nøtter, Fisk, Skalldyr? 
Jeg kan bare svar for melk, nøtter, hvete, fisk og skalldyr da det er hva jeg reagerer på. 
Og det var med stor spenning jeg tskrudde av korka og luktet på innholdet. 
Det luktet rett og slett ingenting. 
Nesten som vannet i springen. 
Smakte forsiktig på det. 
Og ante et hint av mineraler. Var det farrisliknende? Eller kanskje bonaqua, alltså botnskrap fra Mjøsa uten kullsyre? Hmmmmm 
Drakk et glass og satte meg tilbake. KJente absolutt INGENTING! 
Ingen kribling. Ingen vondter i magen. Ingen hovenhet i hals og svelg. 
Ja rett og slett nada. 
Konklusjon: det var allergenfritt! 

Smart av Smart Water fra spøk til alvor? 
I følge nettsidene så er vannet kokt og det kun er dampen fra dette kokte vannet som er i flaskene. 
Så egentlig drikker du det som er vaporisert, slik som i naturen er i regnvann. 
Kult ikke sant. 
Men, hvorfor ikke vare drikke rent vann fra springen, for rent vann har vi nok av. Det er ikke noe vitenskapelig som sier at dette vannet er bedre enn det vi har i springen. 
Du drikker vann fra en flaske som er fremstilt av plast, som fraktes med båt fra Skottland. En båt som FORURENSER mer på turen over enn bilene i Oslo på et helt år! Er det SMART?
Jeg synes ikke det er så smart.
Men hver sin smak. 
Vann i seg selv er bra for kroppen, og om du velger Imsdal, Farris, Smart Water fordi Kim Kardashian drikker dette; det er helt opp til deg, uansett DRIKK VANN! 
Men å fremme dette vannet som fettfri, glutenfritt og at det er kalorifritt? 
Det blir for meg litt for dumt! 

 

Nann Jovold-Evenmo 

 

Å brenne for noe uten Kampretorikk

Jeg har mange ganger fulgt debatter hvor likestilling er tema, og det er ikke fritt for at jeg har gått rett i fella selv; nemlig kampfella.
Du vet der man er så engasjert at man ikke ser lengre enn sin egen nesetipp og blir så forbanna at all vett og forstand bare glipper helt, og alt går i svart.
Der mange velger å gå direkte på person i stedefor å diskutere sak.
Jeg er vokst opp i en familie hvor sak og person sjelden er to forskjellige ting, hvor de mikses om hverandre og INGEN ser lengre enn sin nesetipp. Og tro meg de fleste i vår familie har både stor nese og lange ører. Bestefar var kongen av store ører og stor nese, og vi arvet alle han på ett eller annet vis.
Og retorisk sett så er vi alle en helsikkes haug med analfabeter.
Med en grad av Asperger innabords så er jeg heller ikke kjent for å ha nyanser i min fremgangsmåte når jeg møter mennesker eller diskuterer, og i min tid som fagforeningsleder så var det nok ikke uten grunn at Helge og resten av gjengen i gruppa kalte meg «bulldoseren» i forhandlinger. For jeg sa mitt, gav rett og slett faen i hva andre mente, og firte ikke en tomme. Å sitte på andre siden av forhandlingsbordet for meg var som å leke «I dare you»; Du vet der du kjører mot en annen bil og later som du skal krasje front mot front for å se hvem som svinger unna først. Eller sist. Etter som?.
SÅ jeg kan trygt si, med handa på hjerte; Jeg er Ronald sitt barnebarn, og jeg har gått i kampfella jeg og!
Men jeg har blitt bedre, og jeg jobber hardt for å fremme en sak jeg tror på.

Jeg er lidenskapelig opptatt av menns utfordringer i dagens norske samfunn. Et samfunn som på mange måter er likestilt, men hvor vi både for menn og kvinner har en lang vei å gå. Problemet med å fronte en mannssak er at vi er redde for alt som er nytt og denne redselen vil gi næring til antakelser om at vi er ute etter å ta andre grupper som er for likestilling og likeverd, for vi snakker jo om menn.
Mange tenker jo at likestilling handler om at kvinnen skal ha likestilling, for det er jo alltid de som har vært de som har vært underlegen, de som ikke har fått, eller de som har blitt trampet på.
Derfor vil en mannssak måtte være å kjempe for at kvinner igjen skal underlegge seg menn. Og jeg forstår at dette er det mange vil tro, for en mannssak hvor menn og menns rettigheter er i fokus er faktisk skremmende på mange som har kjempet for at kvinner skal ha likhet og likeverdige rettigheter i et mannsdominert samfunn.
Men det handler ikke om det.

Det handler faktisk ikke om å ta ifra kvinner noen rettigheter eller muligheter i det hele tatt, for i motsetning til hva andre måtte tro; så mener jeg det finnes rom for både Mannsdagen og Kvinnedagen. For begge dagene er like viktige.  
Det er slik at kvinner sliter fortsatt når det kommer til likelønn, mens menn har fortsatt ikke egen opptjeningsrett på foreldrepermisjon. Likevel så er det bare menn som dør i arbeidsulykker, og fem ganger så mange menn som kvinner tar selvmord. VI trenger mer fokus på menn og psykisk helse.
Selv om det fortsatt er flest menn som er Administrerende Direktører, så er det også dobbelt så mange menn som dør av hjerteinfarkt enn kvinner (kilde; fhi.no).
Menn dør tidligere enn kvinner, og trenger du bekreftelse på det, så ta deg en tur inn på nærmeste sykehjem og se i korridorene. Av 30 beboere er det kanskje 3 menn.
Vi skal være forsiktig med å sammenligne utfordringene som menn og kvinner har, fordi de er store for begge parter. Men vi kan ikke unngå dem, for det ville være å feie dem under teppet.

Likevel ønsker jeg at vi skal kunne snakke åpent om Mannsdagen uten at noen skal snakke om kamp, om uenighet. Eller anklager om anti-feminisme eller kvinnehat. Jeg har fått mye dritt slengt etter meg, både fordi jeg har valgt i mange år å fronte en mannssak, og noe jeg anser å være preget av asymmetriske maktstrukturer som rammer menn.
Jeg synes det er ille at redsel for endringer som skal være positive for begge kjønn, og som kan gi så mye bra for både samfunnet, familier, menn og kvinner skal gi så store ringvirkninger at jeg skal få drapstrusler. Og det er trist at er engasjement gir kommentarer om min person, personlighet, min sykdom, ja til og med at jeg er et grufullt menneske som svikter mine medsøstre og at jeg er en grusom anti-feminist.
For slik jeg ser det handler dette ene og alene om redsel for noe ukjent.
Jeg kan tenke meg det var slik for Det Norske Forbund av 1948 som sloss for Homofiles rettigheter, eller Kvinnesaksforeninger da de startet, for ikke snakke om de som jobbet for de svartes rettigheter. De bega seg alle ut på noe ukjent. Noe som var ukjent og skummelt for alle andre, og derfor «farlig». Og jeg tror det er det Mannsdagen og mannssaken faktisk er; Skummelt og ukjent. Fordi man er redd for at det skal rokke med årevis av kvinnekamp og likestillingskamp slik vi er vant til den.
For her kommer vi med en Mannssak uten kampretorikk med åpne armer og et ønske om likhet og likeverd, nestekjærlighet og retten til å stå sammen om side om side.
Kvinner og menn.
Er det så galt?

Nann Jovold-Evenmo
Epost [email protected]
tlf 46546485

 

Listhaug, Sanner, 22.juli-kortet og fremmedkrigerne ? De Blåblå’s moralske eller retoriske forfall?

Jeg har tenkt litt på dette med fremmedkrigerne og Listhaugs retorikk, for jeg må innrømme at det stakk i sjela mi, som faktisk satt 22.juli 2011 og holdt rundt gråtende tenåringer som hadde venner på Utøya som ble skutt i fillebiter. Ungdommer som følte skyld fordi de satt i en varm og lun leilighet, i trygghet på Marienlyst i Oslo, mens deres bestevenner ble drept, av en av våre egne innbyggere som i løpet av 90 minutter galskap gav terroren i Norge et ansikt.
På samme tid ble en av mine kollegaer dratt ut av sin arbeidsplass midt i Oslo sentrum, fordi han var mørk i huden, og muslim, og fikk juling av mobben, pga bomben som gikk av, fordi det var ikke noen som hadde fatteevne til å tro at en nordmann kunne finne på å gjøre noe slik i Oslo.

22.juli-kortet.
Det stakk enda mer da Jan Tore Sanner klarte lire av seg noe så forferdelig som at de overlevende av massakren brukte «22.juli Kortet». Som om 22.juli er en episode i sitt liv de bærer med stolthet.
Jeg kjenner til en mor, som har våknet av sin datters skrik. Som har sett sin datter dra på Utøya, komme tilbake forandret. Bare for å forandre seg igjen, og igjen og igjen. Jenta det gjelder er sterk, vakker, og rett og slett nydelig, men hun vil aldri være den samme som dro, og mammaen hennes vil heller aldri være den samme mammaen som slapp jenta si av gårde en julidag i 2011.
Jeg blir forbanna over retorikken til Sanner, for den er det laveste lave lavmål som en norsk politiker har klart å lire av seg i min 43 årige levertid.
Når det gjelder 22.juli-kortet, så blir jeg forbannet på Sanner og co. For det er faktisk ikke å stikke under en stol at dersom ABB var mørk i huden, løp rundt og skreik et eller annet på arabisk eller persisk, samtidig som han het Abdullah eller Mohammed. Vel da hadde både Høyre og FrP brukt 22 juli kortet for hva det var verd både i sin retorikk og sin politikk i overskuelig fremtid, og nåde den jævelen som IKKE var enig, de hadde vært så innvandringsvillige og solgt landet til Islam for knapper og glansbilder.

Fremmedkrigerne er ikke tapte sjeler som ikke vet hva de gjør, og jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over at vi skal moralisere og infantilisere voksne mennesker. Ja jeg mener det faktisk er det vi gjør når vi mener at vi skal synes synd på voksne mennesker som reiser ned for å sloss for IS, som fremmedkrigere. De velger å spytte på alt Norge og det vestlige samfunnet står for, og alt vi her i Norge har stått for, gitt dem av trygghet, moral, støtte, penger og utdanning. Det ønsker de ikke. De vil heller nedover å sloss for undertrykkelse, blodhevn, kvinneundertrykkelse, analfabetisme, halshugging, sharialover, og andre grusomheter som er så i strid mot alt vi her i trygge lille Norge står for.
Så skal vi hente dem tilbake når de gråtende ringer hjem, fordi de sitter i Kurdisk, syrisk , egyptisk, Irnask eller andre grusomme fengsler for de kriminelle og grusomme handlingene de har valgt å gjøre som fremmedkrigere.
De har jo norsk pass, ikke sant.
De er jo norske statsborgere, ikke sant.
Vi har jo et moralsk ansvar, ikke sant?
Nei takke meg til moral og ansvar. Det forsvant da DE VALGTE sette seg på flyet nedover for å sloss MOT det vi i Norge står for. DA kan de pokker meg sitte der nede å råtne, og da hjelper det pokker meg ikke ringe hjem.
Og får du er så frekk at du spør «Hva om det var ditt barn», hadde sagt akkurat det samme; Du er voksen, du har vagt selv!

I følge PST så vil dette forslaget som godeste Listhaug er så skuffet og vonbroten over ha gått ut over 5 til 10 personer. Og det er ikke en halv skoleklasse en gang. Med andre ord valgte hun å bruke en retorikk som er så hard, og så ondskapsfull, og totalt ubrukelig, pga kanskje ti mennesker som KUNNE vært vurdert, som da norsk rettsvesen kjapt kunne kjørt sa på. Og hun valgte single seg ut et parti i opposisjonen, og ikke resten av opposisjonen som også sa nei. Men Ap.
Jeg har syntes hun har hatt mye fornuftig å komme med i mangt, og hun tør kalle en spade for en spade. Men av og til så er retorikken helt på viddene. Og Ernas manglende evne til å skjære igjennom å si STOPP! Den viser rett og slett dårlig politisk ledelse. Og det vil straffe seg, på sikt.
Det viser bare at høyrepolitikken i Norge er i et moralsk og retorisk forfall, og de begynner å bevege seg ut på et Trumpsk nivå, som i bunn og grunn vil straffe seg på sikt. Det Norske folk er et folk som ennå er såpass jordnære og banka fast i bakken at vi krever en viss forankring av politikerne våre, og når da vi begynner med sexskandaler, ministre og stortingspresidenter med seksuelle økonomiske eskapader og hysj-propaganda, i tillegg til et forsøk på å stikke ned motstandere med å på stå at de drar 22. juli kortet; Noe som faktisk berørte oss ALLE! Da har man gått for langt.

Tilbake til terror og Norge.
Det vil skje igjen.
Men det er ingen som drar noen «Kort», det handler faktisk om å se helheten, ikke bare 5-10 personer som egentlig ikke utgjør en trussel. ABB lå og vaket under radaren. Han gjorde stor skade. Han var en av oss. Og jeg under; hvor mange en av oss?er finnes i dette lander som fortsatt vaker under radaren mens Listahug og Sanner skylder på Ap og alle som mistet noen eller ble skadet på Utøya?

Jeg mistenker at Erna og co gravde sin egen grav forrige uke, for de blåblå sitter nok ikke med makta om 3 år.
Da lurer jeg på hvilket «Kort» de velger å dra opp av lomma til sitt forsvar!
Kan få låne mitt gamle Sats Elixia Kort, det er gått ut på dato!

Nann Jovold-Evenmo 
Tlf 46546485 
Epost [email protected]

#22.07.11 #Sanner #ErnaSolberg #SylviListhaug 

Creepy kvinne uten barnetekke og som ikke lobbyerer for kvinnesaken!

Stakkars Peremann, nå må?n skifte bleier også.

Jeg kom plutselig til å tenke på dette med menn og likestilling der jeg travet frem og tilbake på kjøkkengulvet sist natt mens jeg ventet på at medisinen skulle kicke inn.
Jeg hørte mannen snorke og eldste gutten i huset skravlet som han har en tendens til å gjøre når han gleder seg til noe. Er bursdag i morgen, og det ligger vel en Play Station 4 eller noe i skapet på soverommet vårt og venter. Ikke at han vet det altså? Kremt.

Men altså, jeg vet at naboen ble bestemor i fjor, og at hun titt og ofte må løpe ned i gata til datteren for å hjelpe svigersønnen med babyen som ikke vil falle til ro når mora er borte på jobb.
Og jeg har nok mang en gang tenkt i mitt stille sinn at det er å sy puter under arma og stakkarsliggjøre den pappaen som aldri klarer roe babyen sin. Tenk å aldri få mestringsfølelse for å klare noe med egen baby.
Men vi er vel alle forskjellig.

Jeg er kvinne, men overhodet ikke et barnemenneske
Så mens jeg trava frem og tilbake her i natt så kom jeg til å tenke på min egen bror, som gikk frem og tilbake natt etter natt med sin minste, som om tre dager blir 5 år. Ja tenk, tante sin lille snuppe blir 5 år om tre dager. Jeg husker første ganger jeg fikk en ildsint bylt slengt i fanget og jeg satt der, totalt uvant med babyer, og holdt «det der» opp foran meg som om det var noe rart. Og bare titta på det. Mens Lucas (hunden) med engang fikk beskytter instinktene og skulle passe på og nesten stod i armen til min bror da han bøyde seg ned og skulle ta henne fra meg.
Jeg husker da Isabella var barn, var det noe jeg gruet meg til så var det tilstelninger i barnehagen, på skolen, og disse barnebursdagene. Jeg gjorde som regel miner til slett spill, men jeg tror faktisk ikke jeg hadde overlevd uten mine to kusiner, Merethe og Kristin, eller venninnene mine, Christine, Merethe, Line og Ingeborg, som var så himmelske og stilte opp og frigjorde mitt sinn så det gikk til dels knirkefritt.
Misforstå meg rett.
Jeg baker gjerne.
Lager gjerne både kaker, pizza, boller, og hva det måtte være.
Men det er noe med det bråket og ståket som jeg overhodet ikke takler. Jeg blir rett og slett SYK av det. Jeg kjenner jeg får lyst å sette meg ned midt i ungehaugen å bare hyle og brøle!
Det er noe med dette med likestilling, og hvem som er mest skikket til å passe barn. For gudene skal vite at jeg IKKE er den perfekte barnepersonen, og min bror faktisk er en. Jeg tror faktisk at jeg ikke liker barn! Jeg hadde i hvert fall ikke passet til å jobbe i barnehage eller en skole, med mindre det var en militærskole hvor alle ungene stod på geledd og gjorde hilsen, og satt stille og rolig og ikke sa et kløyva ord uten å bli spurt.
Men er det lov å være kvinne å mene noe sånt?

Broren min er annerledes:
Han elsker unger.
Han leker, enda han snart er 40. Gi han ballonger (grøss), mulighet til å tøyse med barn, lage ansiktsmaling med unger. Eller bygge en lekehytte. For ikke snakke om å dra hele ungeflokken på tur i skogen og lære dem å lage bål. Og er de bleiebarn? Ingen hindring. Ingen barn er for små til å være med på tur.
Min bror har bare døtre, og det går like gjerne i fletting av hår, som i å lære dem å skru bil.
Og bursdager; det feires gjerne flere ganger og da er det hele barnehagen eller klassen til stede. Og det er masse bråk, ståk, søl og krøll.
Jeg må innrømme jeg misunner han det der, for det hadde jeg aldri klart.
Eler kanskje jeg hadde klart det, jeg bare rett og slett ikke vil.
Broder?n elsker unger, i hvert fall sine egne!
Poenget er vel at er man mann og liker unger så er det like creepy som at kvinner som ikke liker unger er liksom gale og ukvinnelige?

Jeg ble igjen anklaget for å lobbyere for kvinnesaken, og være deltakende i kvinneorganisasjoner:
Jeg må innrømme jeg har aldri satt min fot i en 8.mars tog. Ikke fordi jeg ikke har respekt for de kvinnene som har jobbet frem rettigheter for kvinner, og gitt oss muligheten til arbeid, likelønn, svangerskapspermisjon, osv. Men rett og slett fordi jeg synes retorikken som brukes i forkant av kvinnedagen, og som brukes av organisasjonene er forkastelig.
jeg er og blir motstander av kampretorikk og kan ikke forstå hvorfor man på død og liv skal gå i krig.
Vi må da være kommet såpass langt i 2018 at vi burde innse at vi kan komme lengre med å en åpenhet og nestekjærlighet uten å gå til krig mot det andre kjønn.
For det handler ikke om pikk og vagina, det handler om holdninger og valg.
Og det er nok også derfor det er vanskelig for mange (menn) å forstå hvordan en kvinne kan fronte en mannssak, for vi er så vant til at kvinner er two-faced med tanke på hva de er ute etter, ikke sant.
Personlig føles det som om det til stadighet er personer der ute som anklager meg for å være en ulv i fåreklær som egentlig er ute eter å rævkjøre menn og mannsaken, til fordel for kvinner og kvinnesaken.
Konspirasjonsteori på lavt nivå:
«Nann jobber egentlig for Kvinnefronter og er egentlig ute etter å ødelegge Mannsdagen, dere».
Give me space» sier jeg bare og rister noe oppgitt på hodet.
Jeg mener fortsatt vi trenger en Mannsdag, enda mer enn før, og spesielt om det finnes snev av slik tankegang, for det viser bare hvor forvridd likestillingen egentlig er i dette samfunnet.
Eller skal jeg si; hvor lite likestilt samfunnet egentlig er.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top