Jeg har ligget i sengen og tenkt ganske mye på likestilling, seksuell trakassering og det som handler om menn og menns situasjon i helgen.
Og når jeg skriver at jeg har ligget i sengen er dette fordi jeg er for tiden kronisk syk, uten at vi skal gå inn på det. Men jeg kan si som så at jeg er delvis sengeliggende, og ligger opptil 20 timer iløpet av en dag.
Men det betyr ikke at hodet ikke fungerer ang tanker og planer.
Jeg hadde, sammen med en fantastisk kvinne; Camilla, kronikk på side3.no i helgen om menn og menns helse, hvor vi spurte om det kanskje ikke var så farlig om menn fikk kreft? Og om vi ikke skal bry oss om menns utfordringer
Saken kan du lese på Side3.no
Camilla er forfatter av boken Samværsabotasje, og en av de best selgende bøkene i Norge per i dag. Boken gjengir menns historier om samværsabotasje, altså når bostedforelderen saboterer samværet med barna.
Samværsabotasje fører til at 45000 barn hver mnd ikke får se pappaen sin, og de to hovedgrunnene er hevn og økonomisk incentiv.
Mange, spesielt, mødre spekulerer i antall netter samvær fordi dette handler om penger, hvor mye en ekstra natt kan bety er ganske mye om man teller i kroner og ører. Jeg har derfor undret meg på dette; for er denne ordningen vi har i dag som går på 1/6-del fordeling ang bidraget riktig?
Har barnebidraget slik det regnes i dag utspilt sin rolle?
De senere år har flere og flere fedre tatt kampen om sine barn både i det offentlige men også til retten.
Det fordi de ønsker være en del av sine barns liv, og barna trenger pappaen sin like mye som de trenger mammaen sin. For 25 år siden var det ikke vanlig at fedre tok ut foreldrepermisjon, eller at barn hadde delt bosted.
Ved samlivsbrudd opplevde mann at far ofte gikk videre og skaffet en ny familie som de barna fra første forhold ikke var en del av. Kanskje orket ikke far ta opp kampen med mor, eller kanskje der var andre årsaker til dette.
Uansett var det dette som lå til grunn for at barnebidragets utregning foreligger slik den gjør i dag.
Menn skulle motiveres økonomisk til å være mer tilstede i barnas liv, jo mer samvær jo mindre bidrag skulle de betale, og tanken bak var god.
I dagens samfunn heller vi heldigvis mer og mer mot en 50/50-holdning om bosted.
Men likevel er det flere barn som bor hos mor. Fleste parten av barna som bor hos en forelder, bor med mor. Ca 82% av barna som bor hos en forelder bor hos mor, mens 18% bor hos far.
Forskjellen kan tydeliggjøres ved at man har en tenåring født i 2002:
Dersom ungdommen er har samvær med sin andre forelder, de har ikke delt bosted!
Samværforelder har barn med sin nye partner og bor sammen med denne.
Begge foreldre tjener omlag 530 000!
Om ungdommen er hos denne 13 netter i mnd; altså 40% av mnd, vil bidraget bare være på 1110 kroner.
Men om ungdommen kun er der 4 netter, skal samværforelder betale 3730 kroner i bidrag.
Det ser greit ut, hensikten med å motivere til samvær er gjeldende.
Nå vet vi at kvinner som er alene med barn ofte tjener mindre enn menn de har barn med, og mange jobber kun deltid.
Dersom kvinnen har 375000kr året, eksmannen 535000kroner i året –
Bidrag 8 netter i mnd hos far= 3380 kroner
Bidrag 9 netter i mnd hos far= 1780 kroner
Det vil si at en natt mer gjør at mor “taper” 1600 kroner mnd, og det er 19200 kroner i året, på å la ungdommen være hos far i 9 netter per mnd fremfor 8 netter.
Dette tatt i betraktning av at hun både får skattefordel og dobbelbarnetrygd i tillegg til lønn og bidrag.
Dersom far tjener 535000 og betaler 3780 i mnd i bidrag utgjør dette 45000 kr i året.
Dobbel barnetrygd er da 1944 kroner mnd, og 23300 i året .
Så får hun skattefordel på 25000kroner
Da er plutselig 375000 blitt 466000 i året, og ikke så himla langt unna det eksen har om man regner 535000- 45000 i bidrag, og ingen skattefordel.
Når vi ser at samværsordningen utløser store forskjeller i utbetaling i forbindelse med samværfordelingen, ør vi vurdere om ordningen er utdatert, og burde få ny måte å beregne bidraget på.
Når det i tillegg, i praksis, viser at bidragets beregning brukes på en spekulativ måte av bostedforelderen til å kjøre kamp mot samværforelderen på av økonomiske grunner. Når en natt pr mnd kan utløse opptil 2000 kr måneden, så sier det seg selv at denne avregningen må endre.
Vi kan da begynne vurdere om ordningen er avleggs, da den ikke lenger motiverer til samvær, men heller forsøk på å sabotere samværet mellom barna og samværforelder.
Penger er en stor kilde til konflikt mellom foreldre som har gått i fra hverandre, og jeg har lest en del kvinneforumer hvor det rådes og spekuleres i hvor mange netter far skal “få lov til å ha” før det blir “økonomisk krise” for mor.
Mine tanker i situasjoner hvor det diskuteres slike ting er ofte:
Er far fraværende av eget ønske?
Er far fraværende fordi mor ikke ønsker fars tilstedeværelse?
Hva er motivet for å ikke ha barnet?
Hva er motivet for å sabotere samværet?
De fleste sakene jeg kjenner til, bortsett fra en er det mor som pusher på for at far skal ha minst mulig med barnet å gjøre, slik at hun kan få mer i bidrag.
Den ene saken jeg vet om er det mor som er pådriver for at far skal ha samvær, men han ønsker ikke samværet, unntatt annet enn at det skal stå på papiret slik at han slipper betale så mye. Dessverre er det slike menn i vårt samfunn, men jeg tror de er i mindretall for å være helt ærlig.
Jeg snakker daglig med menn som er i “klinsj” med mor om savær, hvor økonomi hele tiden dras opp” du skulle egentlig betalt mer i bidrag”, “du betaler ikke nok i bidrag” , “jada, du betaler bidrag, men du må betale alt annet 50/50 likevel”.
Er det til barnets beste med en 1/6 fordeling?
Nei, barnet har godt av begge foreldre, og gode relasjoner til begge.
Og det er opp til de voksne å faktisk forsørge barnet sammen, men er det da riktig med en 1/6 fordeling?
Jeg tror ikke det. Jeg mener det er uholdbart å gjøre barnet til en pengesum som skal fordeles på begge foreldrene, hvor en natt per mnd er grunn for titalls tusen per år i lommen på den ene.
Jeg mener det er på tide at vi ser på ny fordelingsnøkkel, slik at det blir mer rettferdig, og at en natt per mnd ikke skal kunne spekuleres i grunnet penger.
Man må ta med i beregningen både skattefordel, barnetrygden og tilskudd som enslige får til bl.a. barnetilsyn.
Mange mener at barnetrygden ikke skal beregnes, men det blir feil, for jeg kjenner ingen enslige forsørgere som IKKE er avhengig av barnetrygden. Det er faktisk så ille for mange at den doble barnetrygden utgjør forskjellen mellom leve eller ikke-leve for noen.
Da bør de kanskje skaffe seg en bedre betalt jobb? Jo, kanskje, men åkke som er barnetrygden en del av det enslige forsørgere beregner med i sine budsjetter.
Hva mener du?
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost; [email protected]
