År: 2018

Får av og til en del kommentarer og spørsmål relatert til bloggen, og ofte også i bloggen. 
Jeg har til nå ignorert spørsmålene i stor grad, mange har jeg ikke giddet godkjenne, og andre har jeg valgt å ta i kommentarfeltet under innleggene. 
Men jeg fant ut etter helgens storm at kanskje jeg kunne svare på noen her! 

Spørsmålene jeg har valgt er de som kommer oftest: 

Hvorfor gidder du blogge når du har så få lesere?
Først og fremst blogger jeg ikke for å få tusenvis av lesere, jeg blogger for å løfte saker i samfunnet. Selv om ikke mange leser min blogg i samme skala som Pilotfrue og alle rosabloggene, så har jeg faste lesere hver dag som leser mine innlegg.
Og jo mer jeg blogger og lufter problematikken jeg skriver om, jo flere vil på sikt forhåpentligvis åpne øynene om de utfordringene vi har i dagens samfunn. Spesielt de som går på skjevhet i likestillingen hvor menn er underdog?en.
Og jeg vet andre bloggere innen samme tema ofte bruker min blogg som “inspirasjon”, jeg har til og med lest utdrag fra min blogg, ordrett som de har kopiert, klippet og limet, og latt som var deres egne ord. Klart det irriterer meg at de bruker mine innlegg, og ikke krediterer meg. Men det løfter saken, og sakene blir hørt. Så da kan jeg ligge og lure i skyggene, enn så lenge. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er også kronisk syk, sengeliggende, og bloggen min keeps me sane!

Er du kampfeminist?
Jeg er blitt beskyldt for mye rart, men jeg er nok alt annet enn feminist.
Jeg synes dessverre at feminist er et skjellsord. Dette fordi det jeg synes det ordet, og feministene representerer er ikke likestilling og likeverd.
De har om å gjøre å trå mannfolka ned i søla for det de selv har latt menn gjøre med seg selv i hundrevis av år.
Visste du at feminist-ikonet Simone De Beauvior faktisk mente kvinner kunne takke seg selv for sin uselvstendighet og det at de var underlagt mannen? Det er derfor ganske ironisk at feminister hyller denne kvinnen, når de strengt tatt ikke hadde anelse om hva kvinnen stod for.
Jeg kaller meg for realist og likestillingsforkjemper, altså det stikk motsatte av feminisme, som kun ønsker fremme kvinner rettigheter på bekostning av andre.

Jeg synes du er veldig ensidig i dine blogginnlegg! Om du er for likestilling så må du jo se det fra begge sider, ikke bare fars.
Jeg skriver nok, ifølge mange, ensidig og om menns rettigheter. Men jeg tenker at kvinnesak og kvinners syn på likestilling har fått pressens og folkets oppmerksomhet i så mange år, at nå er det påtide at vi massivt kjører ut kampanjer for menn, fedre, og ikke minst Mannssaken.
1.Menn er fortsatt en sekundær omsorgsperson i sine barns liv grunnet holdninger i det offentlige, i politikken, og antikke kvinneholdninger om at «Mor er best». Dette til tross for at morspresumsjonen ble fjernet i fra barnelova i 1981!
2. Fortsatt tar 4 ganger så mange menn enn kvinner selvmord, og nyere forskning viser at dette ofte skjer i forbindelse med samlivsbrudd.
3. 40000 barn får fortsatt ikke se pappaen sin hver mnd grunnet samværssabotasje og mors økonomiske incentiver for å holde far unna barna.
5. Menns helse er ikke førsteprioritet; prostatakreftsaken fikk først blå sløyfe i 2017, mens Rosa sløyfe har vært her i snart 30 år. Mannesykdommer er ikke en prioritet fra norske politikere.
6. Politikere ønsker ikke å jobbe for menns utfordringer og ignorerer alle spørsmål som omhandler menns rettigheter, justismord overfor fedre, og ikke minst; der man må gå litt inn i saker som fremmer likestilling for menn!
7.  Menns erfaring med blant annet seksuelle trakasseringer er fortsatt tabu i politiske kretser, og de anser fortsatt overgriper som MANN!
8. Foreldrepermisjonssaken er en stor vits!

Har du problemer med samværet med deres barn, siden du er så for fedres rettigheter og mot mødre?
Nå skal det sies at jeg var alenemor i 18 år for min datter, hvor der ikke var noen far inne i bildet. Dog hennes bestemødre var de som avlastet og hjalp meg gjennom hennes oppvekst.
Min mann har to sønner med to forskjellige damer, og det er hverken problemer eller uro der heller. Snarere tvert imot, for her er det godt samarbeid på mange måter.
Vi feirer bursdager sammen, og vi arrangerer ting sammen for guttene når det er noe, så her er det faktisk samarbeid og likeverd som foreldre.
Og det er ikke så stikke under en stol at de to kvinnene også har stilt opp i situasjoner som IKKE har med barna å gjøre, for eksempel i forbindelse med min sykdom, hvor det har vært en telefon halv tolv om kvelden, om de kan komme være her med guttene fordi jeg nok en gang må på legevakta. Og de stiller opp!

MEN; jeg kjenner mødre som sloss for at pappaen skal være deltakende i sine barns liv, og jeg kjenner til mange flere kvinner som jobber for økonomiske incentiver og bedriver aktiv samværssabotasje for å ta igjen for brutte løfter og knuste egne drømmer, og der bruker barna som våpen.

Er du bitter, siden du er så sinna?
Jeg har ingen grunn til å være hverken bitter eller sinna, og dette er etter min mening typisk hersketeknikk fra folk som ikke er enig.
Har du pms eller mensen? Er du bitter og skuffet? Har du opplevd mye negativt selv kanskje? Det er slik jeg ser på som typiske hersketeknikker fordi man snakker og skriver om noe som treffer en nerve, og slenges ut i et desperat forsøk på å få meg til å holde kjeft. På samme måte som kvinner jeg diskuterer med om fedrekvota og fedres rettigheter ved samlivsbrudd klarer alltid lire av seg «SI meg, Nann, HAR du barn selv?».
Kan vi ikke føre en fornuftig diskusjon uten å bruke lavmål hersketeknikker?

Du er så typisk stygg kvinne som helst skulle vært mann!
Ok, dette er faktisk å gå på person og ikke sak. Veldig lavmål, men jeg skal likevel svare.
Jeg har faktisk aldri sett på meg som et vakkert menneske utenpå, og jeg har nok av vakre kvinner i både familien og min omgangskrets som kan ta pusten av enhver. Dessverre oppdaget jeg ganske så tidlig at jeg ikke var den heldige som hadde «utseendet» med meg sik mange andre har.
MEN i min manns øyne er jeg det vakreste som finnes, både med og uten sminke, og det betyr mer for meg enn alle andres oppfatninger av hvorvidt jeg er pen eller stygg.
Når det gjelder det å være mann; Jeg har jobbet mange år innen mannsdominerte yrker, og trives faktisk best der. Både fordi der kunne jeg være meg selv, ikke føle konstant konkurranse om oppmerksomhet pga utseende. Men også fordi jeg der fikk bruke mine skills. Jeg drev livvaktfirma i Oslo og LA, og kan garantere at det ikke er mye feminint i det. Men jeg trivdes. Om jeg ønsket være mann; definitivt ikke. Det er faktisk mye smartere å være kvinne, fordi alle undervurderer deg, og det er faktisk gøy!

Hvorfor tror du at du er en som kan snakke for menn? Kan de ikke snakke selv?
Dette har jeg faktisk svart på her i innlegget «hvem er du som mener du kan tale mannens sak: http://jovoldevenmo.blogg.no/1511780085_hvem_er_du_som_mener_du_kan_tale_mannens_sak.html

Og i innlegget Hvorfor høres ikke menn i den offentlige debatten http://jovoldevenmo.blogg.no/1511611848_hvorfor_hres_ikke_menn_i_den_offentlige_debatten_om_likstilling.html

Tjener du penger på å spy ut dritt om kvinner på bloggen din.
Om du føler jeg spyr ut dritt på min blogg, sier det mer om din evne til å lese, enn meg.
Jeg tjener for øvrig ikke en krone på min blogg, jeg har nok altfor få lesere til å være en aktuell part å drive reklame via eller være en ambassadør for noen.
Dog skulle jeg vært ambassadør for noen; så måtte det være forskningsorganisasjoner, organisasjoner som fremmet reell likestilling, og evt Blåkleder, Hundeutstyr og hundemat, Proteinpulver og helsekost, overvåkningsutstyr, Verktøy, DATA, og tja, hvorfor ikke BILER!
Jeg elsker biler! Jeg kan godt prøvekjøre biler for betaling, eller teste ut verktøy, overvåkningsutstyr, turutstyr- og klær og blåkleder.
Akkurat nå tror jeg for øvrig jeg egner meg mest til å være ambassadør for organisasjoner og legemiddelindustrien som driver opplysning om hodepinesykdommer som Hemicrania, Migrene osv.
Men for all del; jeg er åpen for det meste!
jeg skulle gjerne tjent penger på bloggen 😊

Har du noen forbilder innen likestillingssaken: 
Joda, det har jeg. 
Både filosofen Simone De Beauvoir, som var den første innen likestilling, og blant annet hennes bok “det andre kjønn” handler faktisk om hvordan kvinner selv har valgt å underlegge seg mannen, ved å la han ta de vanskelig avgjørelsene opp gjennom tidene; Eiendom, høyere utdanning, økonomi og politikk, mens kvinner har valset rundt med omsorg for babyer og i fine kjoler og vært glad de slapp slikt hodebry. 
Madam Currie som var en fantastisk forsker. 
Men også min svigermor, Erna Fjelldahl, som er en fantastisk kvinne som er både for likestilling, men også en som har sloss seg frem innen likestilling selv; det var nok ikke enkelt på 60, 70 og 80 tallet som kvinne i full jobb, som valgte sjonglere barn og jobb. Men denne dama fikk det til, og hun er en sterk og tydelig stemme for likestilling og likeverd! Og jeg ser virkelig opp til henne 🙂 
Mammaen min, Nelly Sigurdsen, er også en jeg har sett opp til. Fordi hun var faktisk tilbake på jordet og høyånna allerede dager etter at min bror var født, og hun jobbet både i fjøset og på jordene fram til han ble født. Her var ingen husmorvikar eller noen som tok over; for hun stod på. Graviditet er ingen sykdom, og hun tok med både baby og unger i fjøset. 
Bestefar Ronald Sigurdsen var en som tok på seg å være hjemme med sine døtre, mens bestemor reiste med både sanitetsforeninga, men også var husmorvikar. Han var hjemme i en tid hvor menn skulle være menn, og omsorg var kvinnearbeid. Men med fem jenter i hus; så trådte han til han også. Selv om han ikke alltid husket når de var født, for det var en eller annen gang mellom lofotfiske og finnmarksfiske. 

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
Tlf 465 46 485
Epost [email protected]

Det er ikke å stikke under en stol at det ved samlivsbrudd er mye som kastes frem og tilbake av beskyldninger og kritikk mellom partene.
Gammelt nag, tapte drømmer og knuste hjerter har en tendens til å bli til ren skjær bitterhet og hevngjerrighet. Og det kan få konsekvenser for ikke bare de to partnerne som brøt opp, men også omgivelsene rundt.

Kjendisers skittentøyvask:
Hos kjendiser foregår ofte skittentøyvasken i mediene, og vi vanlige mennesker kjører popcorn og cola-trikset og benker oss ned for å lese siste nytt og siste sladder om partene. Det mest omtalte og mest sladrete bruddet i Norske medier var nok Tone Damli og Aksel Hennie. Det var ikke måte på ryktespredning og sladder.
Og jeg er ganske sjokkert over alle intime detaljer mennesker som ikke kjente dem, aldri hadde møtt dem, satt på og spredte rundt. Det var faktisk så ille at et av venneparene til Damli/Hennie fikk rykte på seg for å være en av årsakene.  
I USA har det siste året vært Jolie-Pitt-paret som hadde sin offentlige vask, Her var det snakk om alt fra barnemishandling, narkotika, psykisk mishandling, kjønnsdysmorfi, og gudene vet hva. Det endte «godt» hvor paret selv satte strek og ble enig om å skjerme barna fra den offentlige vasken, og fokuserte på å ta ting på bakrommet. Visstnok etter at ungene sa ifra, skal man tro ryktene.

Brudd for vanlige mennesker:
Før var det vanlig at kvinner snakket seg imellom, diskuterte eksene eller mannen de skulle gå i fra, og det var snakk om venninnesnakk. Kanskje gubben snakket med sin familie og venner om bruddet, og fikk råd og veiledning derifra. PÅ denne måten hadde de fleste et støtteapparat, og noen som tok imot når verden falt i grus.
Da mine foreldre gikk i fra hverandre, så var de familien og de rundt som fikk vite ting først, og så etter hvert kom det jo adresseendringer osv som da viste at «joda, herr og fru er når ekser».
Sånn var det. Hva man mente om hverandre på bakrommet var det bare de og de nærmeste som viste, selv om der i alle samfunn finnes slike «nabokoner som slarver om alt og alle».

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den siste tiden har jeg observert denne tendensen til offentlig skittentøyvask blant folk flest; Altså vanlige mennesker.
Kvinner, spesielt, har fått en ny arena å snakke om eksen på; Sosiale medier. Her kan man med noen få tastetrykk spy ut eder og galle, om hvor psykopat han er, hvor slem han er og alt gjennomsyret av bitterhet. Sin egen rolle i bruddet ser man sjelden, og jeg sier som Oluf fra Raillkattlia; «Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i din egen splitt». For det er ofte dette jeg føler det handler om; Evnen til å se seg selv, og sine handlinger.
Det å sitte å spy ut eder og galle om eksen på sosiale medier, forumer og ja egen facebook; det kan slå ut på mange måter. Det vil være noen som kanskje kjenner din eks, kanskje hans arbeidsgiver, venninne, tante, eller kanskje noen som har lyst på han selv. J for selv om DU ikke vil ha han, eller han vil ha deg, så er det andre som liker hans egenskaper, og da vil ha han.
Disse kan fortelle hva du sier, og skape enda mer bitterhet og fiendskap, og har man unger så er det stor sannsynlighet at de blir de skadelidte her.
I tillegg kan det få innvirkning på jobben hans; Kanskje du ytrer noe som får arbeidsgiver til å tvile på hans lojalitet, eller kanskje arbeidsgiver tenker «Ingen røyk uten ild», og så står eksmannen der uten arbeid?
Kanskje ender han opp uten jobb, nær familie, eller noen som står på hans side fordi kvinnen han var gift med systematisk henger han ut som dårlig far, elendig mann, psykopat, gal, voldelig, psykotisk., konemishandler, pedofil osv. Og det ender helt sikkert med en bekymringsmelding til barnevernet, for hvordan kan en slik person oppfostre noen barn? Kanskje konflikten mellom partene er så stor at barnevernet tar barna fra begge fordi det er et så giftig miljø mellom partene, ut fra hva de lærer i sosiale medier.
Jeg tenker slik offentlig skittentøysvask har sine konsekvenser, og det er ikke lenge siden en britisk tv-personlighet valgte ta livet sitt etter en #metoo-varsling, som i ettertid viste seg være en hevn. En falsk varsling via SoMe tok faktisk et liv.
I Norge topper unge menn, familiemenn, selvmordsstatistikken; Og ofte er det ifølge senere forskning; relasjonsbrudd som forut for dette.

Mannegruppa Ottar får kritikk for å oute personer, men er kvinner bedre?
Denne mannegrupp a på facebook har vel om lag 40-45000 medlemmer, og av disse er det noen få idioter som både outer kjendiser, drapstruer kjendiser og diskuterer hva de skal gjøre med disse kjente kvinnene. Spesielt kvinner. Men de kommenterer faktisk også kvinner de ikke kjenner, som ikke er kjente, og som ikke har bedt om å være på nett. Men det er faktisk slik at disse få menn som driver slikt ødelegger for hele gruppen, og Mannegruppa Ottar er rett og slett blitt et skjellsord blant folk flest.
Nå skal det sies at kvinner på kvinneforumer er ikke så lite dårligere, kanskje de ikke diskuterer gruppevoldtekt av 16 åringer, men de er faen meg brutale i sine kritikker og nedrakking av hverandre. Bloggere er de som alltid får kritikk, Anne-Brith, Sophie-Elise, Pilotfrue og mange andre bloggere får virkelig passet påskrevet. Og ikke rent sjelden er det noen som «skulle gjerne hatt et par alvorsord med henne i en mørk bakgate», og «ring barnevernet, dette er mishandling». Hva skulle du gjøre med «bloggeren i en mørk bakgate»? Og hva i alle daer har bloggeren gjort deg annet enn at hun tjener penger på sine ord? Nå beveger de seg faktisk over på «trusler» på lik linje med de 10-15 tullingene på MannegruppaOttar.
Det er ikke måte på hva disse kvinnene velger å legge ut, og dele av intim informasjon;
For ikke snakke om hvordan de i flokk samles om de kvinner som legger ut om sin eks, eller partner de vurderer å gå fra, og får all mulig støtte for dette. Det er alt fra hjerte-hjerte og «føler med deg, vær sterk», til regelrette manualer på hvordan man skal ødelegge fyren før man er ferdig med han. For å sikre seg at han en gang for alle ligger i grusen uten å komme seg opp, hverken som mann, som kjæreste, som far, eller økonomisk.
Kvinner er direkte ondskapsfulle i sine «forslag», og en ting som stadig kommer opp er hvordan de skal sørge for hevn via det å ta fra han barna og pengene han måtte tjene. Det er snakk om økonomiske incentiver og samværssabotasje som regel rett hevn for at «vårt samliv ikke fungerte».
Er da kvinner på kvinneforumer på nettet og sosiale medier så jævla mye bedre?

Media skriver ikke om hatske kvinner;
Jeg synes det er skremmende at kvinner og deres aksjoner mot menn ikke får mer omtale i media. Og ofte har jeg lurt på om journalistene rett og slett ikke tør utsette seg for den vreden kvinner kan utvise ved å skrive om hvordan de opererer i flokk for å knekke menn, knuse menn, og ta fra menn alt de har. For det er ikke uten tvil at mange av disse kvinnene er bitre, hatske og grusomme i sin vendetta mot ekser, andres ekser, og menn generelt som ikke er under deres støvel.
Det er med gru at ikke kvinners kritikk og grusomme kommentarer om kvinnelige kjendiser, bloggere og andre kommer frem i lyset, samtidig som media glatt og uten å tenke seg om slår opp på førstesiden om de 10-15 menn som ville gruppevoldta en ung kvinne.
Det er på tide at media begynner å skrive om alt det grove kvinner sier og gjør, fordi de kan til tider være verre enn menn. MYE verre!
Det er ikke uten grunn det heter «Hell hath no fury like a woman scorned.»

Time to wake up, and smell more than just the coffee

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
tlf 46546485
epost [email protected]

Kjøre politikere, med da selvsagt Hofstad Helleland først og fremst. 

Jeg har sittet og grunnet litt på dette med tredelingsprinsippet og foreldrepermisjon, og jeg er rett og slett uenig. 
For vet dere; dere skaper kaos, fordi dere ikke ser helheten; Dere ser ikke alle ting som spiller inn. 

2 deling vs 3 deling; 
Jeg er for todeling av foreldrepermisjonen, og jeg er mektig lei over jordmødrene og mammaene som er hysterisk fordi dette “går ut over amming”. Etter seks mnd bør ikke ungen BARE ammes, jeg forventer at mor har lært seg bruke en pumpe, og at far da får flaske ungen til mamma kommer hjem. Sammen med grøten og alt annet ungen nå mest sannsynlig spiser og drikker. 
Denne to delingen er vår eneste mulighet for å forhindre et urettferdig arbeidsliv; Urettferdige premisser. 
Denne delingen gjør at menn ikke favoriseres ved ansettelser 
Det er ingen “grunn til” at mannen skal få høyere lønn 
Det er ingen som kan si at kvinner sakker ut når de får barn. 
Dette er å foretrekke fordi barn har godt av begge foreldrene det første året. 
Med en tre deling vil mamma være mest hjemme. 
Ikke fordi det passer best for familien, men fordi det passer best for henne!
HUN vil være hjemme med barnet, og hun bruker alle mulige skyts som overhodet mulig for å få det, og fedre og barnet er taperne! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Problemene er i midlertidig når politiske Norge ikke ser helheten: 
For å dele 50/50 må vi nå ha andre ting på stell også; Vi kan ikke bare dele dette og si slik er loven når vi ikke tenker på alt annet som hører med innen denne permisjonen! For det er ikke bare si “Pappa skal være hjemme, sånn er loven”
Fedre trenger egen opptjening for foreldrepenger uavhengig om mor jobber eller ikke. 
Dersom mor er uføretrygdet, arbeidsledig, går på AAP eller av andre grunnet er hjemmeværende, så skal far kunne ta ut full permisjon, pga eget opptjent grunnlag! 
Det nytter derfor ikke bare si at vi endrer fra 10 til 14 uker, så får alle passe seg selv. 
Foreldrepermisjonen avhenger av så mange flere regler og rettigheter som skal likestilles før man får til en slik løsning, og det forundrer meg at politikere ikke har dette med seg i betraktningen når de bare “bestemmer noe”. 

Det finnes de menn (og kvinner) som ikke KAN ta ut permisjon: 
Jeg det finnes kvinner også som ikke kan ta ut permisjon. Dette er de som er selvstendig næringsdrivende. 
Tar de ut om så bare 14 uker; Så er deres livsgrunnlag for arbeidet ødelagt. 
Derfor er det viktig at en 3-deling, eller 2.deling får unntaksregler. Som alle andre lover er det unntaksregler for å forhindre at der oppstår grov urett. 
Og dersom en pappa eller mamma som ikke har økonomisk mulighet å ta ut permisjonen, fordi de faktisk går konkurs
Da må det finnes et unntak; nemlig overførsel av permisjon til den som kan være hjemme. 

Jeg kjenner selvstendige næringsdrivende; De vil aldri kunne være hjemme med barnet. Disse personene vet at tar de ut permisjon; Så går de konkurs, de mister hus og hjem! De vil ikke klare stable kundemassen på beina igjen får etter minst 3-4 år, og hele familien er faktiske økonomiske tapere på dette. 
Off-shore: Jeg kjenner folk som jobber på plattform, mødre; En permisjon som er “gradert” vil ikke fungere, og 3 og 4 uker borte fra et en seks mnd gammel baby er nok ikke å foretrekke. Og det tror jeg personlig ikke er sunt, hverken for mor eller barn. Ja ikke far og barn heller, om han er den som jobber off-shore. 
Tilkallingsvikarer; De har ikke mulighet å jobbe seg opp nok inntekter til å kunne brødfø familien i ett helt år, og sannsynligheten for at de skal komme tilbake til denne “null.kontrakten” etterpå er faktisk lik null. For er de ikke der når jobben trenger dem, så er det noen andre som får jobben, som er til stede, som viser vilje til å være på jobben. Det handler om å være PÅ Jobb!
Disse tilfellene gjør at vi MÅ kunne overføre permisjonsrettighetene til den andre parten, fordi det er faktisk til det beste for barnet. Når det gjelder off-shore, så er jeg faktisk for at man skal kunne ta ut like mye permisjon, samtidig. Fordi det fortsatt er det beste for barnet. 

Med andre ord; vi kan ikke bare endre på én regel, den som sier noe om antall uker; 
Vi må endre på alle slik at alle gir like rettigheter og likeverd mellom foreldrene. 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
tlf 46546485 
Epost [email protected] 
 

I etterkant av Ap og varslingssaken mot Giske har han nå gått offentlig ut med sin historie om fem av varslingene. Disse kan du lese i blant annet VG her

Han bestrider 3 av 5 saker, noe jeg også gjorde i min gjennomgang av de sakene som ble lekket via Resett.no, og som viser seg være reelle.
Mange reagerer på at Giske velger å publisere sine tilbakemeldinger, og hans versjon i media, men med tanke på den hekseprosessen media har utsatt han for siden midten av desember, samt at det er meget vanskelig for en mann å faktisk bli hørt med sin versjon; Så skjønner jeg godt at han har valgt å publisere disse i blant annet VG.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sakene:
Sak 1:

Advokatene: Varsleren, en kvinne som den gangen var 18 år, har fortalt om et nachspiel Oslo i 2008, da Giske var 41 år, og om et tilfelle i 2009.
Hun ble med Giske hjem for å hente mer alkohol til nachspielet. I leiligheten skal Giske ha blitt svært pågående og intens, og han skal ha begynt å kysse henne. Hun skal også ha blitt strøket på ryggen under skjorten.
Den neste episoden skjedde i 2009. Hun opplevde Giske som «svært beruset» og følte ansvar for å få Giske opp på rommet.
På rommet ville han fortsette å drikke mer øl, og forsøkte også å kysse henne. Varsleren drakk noen slurker av en øl, men avviste kyssingen og forlot rommet.

Giskes vurdering:
Han erkjenner at han var for beruset og at hans opptreden var upassende både ut fra hans posisjon og aldersforskjellen dem imellom. Giske har ingen erindring av forsøk på fysisk tilnærming og fikk aldri noen forståelse av at møtene ble opplevd som ubehagelig av kvinnen. Giske aksepterer likevel fullt ut kvinnens historier. Han påtar seg det fulle ansvaret for det som skjedde, han har beklaget sin oppførsel overfor henne og gitt kvinnen sin uforbeholdne unnskyldning.

Min vurdering;
Jeg forstår ikke hva Giske her beklager, og hva han mener er upassende.
Han har forsøkt sjekke henne opp. Punktum! Hun valgte gå. Punktum!
Dette er en ikke-sak.

Sak 2:

Advokatene: Varsleren, 23 år den gangen, møtte statsråd Giske på en reise til utlandet i 2010. Varsleren, Line Oma, har fortalt om detaljene i mediene
Advokatene til Giske skriver blant annet at hun forteller at han var svært flørtende. De forlot en klubb som de siste og Giske skal ha snudd seg brått, presset varsler opp mot en vegg og kysset henne intenst før de fortsatte etter resten av følget. Han spurte om hun skulle være med til hotellet, men hun svarte nei.

Giskes vurdering:
Han skriver at han opplevde at han og kvinnen hadde en god og flørtende tone på nattklubben. De hadde også en hyggelig tone dagen etter da kvinnen var guide for Giske. Etter reisen sendte hun flere hyggelige e-poster til Giske. Han har derfor aldri oppfattet at kontakten mellom dem var uønsket eller ubehagelig. Kvinnen skriver i varselet at opplevelsen ikke plaget henne særlig og at hun ikke har behov for en unnskyldning. Giske vil likevel uttrykke en slik unnskyldning, og akseptere kvinnens historie. Han påtar seg det fulle ansvaret for det som skjedde og har beklaget sin upassende oppførsel overfor henne.
? Det var en hyggelig tone, men det var ikke flørt fra min side, sier Line Oma til VG om Giskes versjon.

Min Vurdering;
Giske har ingenting å beklage. Han og damen var flørtete med hverandre. At hun i ettertid velger påstå det ikke var flørt handler om kommunikasjon, ikke overgrep.
Menn og kvinner kommuniserer forskjellig, noe som er tatt opp over en lav sko av både atferdspsykologer og kommunikasjonsrådgivere siste tiden (I kjølvannet av #metoo).
Og jeg tenker at kvinner og menn bør være mer oppmerksom på eget kroppsspråk, atferd og kommunikasjon generelt. Her har en person tolket noe som en flørt, den andre mener det motsatte.
Ingen overgrep. Giske har ingenting å beklage.

Advokatene: Varsleren, 23 år den gangen, møtte statsråd Giske på en reise til utlandet i 2010. Varsleren, Line Oma, har fortalt om detaljene i mediene
Advokatene til Giske skriver blant annet at hun forteller at han var svært flørtende. De forlot en klubb som de siste og Giske skal ha snudd seg brått, presset varsler opp mot en vegg og kysset henne intenst før de fortsatte etter resten av følget. Han spurte om hun skulle være med til hotellet, men hun svarte nei.

Giskes vurdering:
Han skriver at han opplevde at han og kvinnen hadde en god og flørtende tone på nattklubben. De hadde også en hyggelig tone dagen etter da kvinnen var guide for Giske. Etter reisen sendte hun flere hyggelige e-poster til Giske. Han har derfor aldri oppfattet at kontakten mellom dem var uønsket eller ubehagelig. Kvinnen skriver i varselet at opplevelsen ikke plaget henne særlig og at hun ikke har behov for en unnskyldning. Giske vil likevel uttrykke en slik unnskyldning, og akseptere kvinnens historie. Han påtar seg det fulle ansvaret for det som skjedde og har beklaget sin upassende oppførsel overfor henne.
? Det var en hyggelig tone, men det var ikke flørt fra min side, sier Line Oma til VG om Giskes versjon.

Min Vurdering;
Giske har ingenting å beklage. Han og damen var flørtete med hverandre. At hun i ettertid velger påstå det ikke var flørt handler om kommunikasjon, ikke overgrep.
Menn og kvinner kommuniserer forskjellig, noe som er tatt opp over en lav sko av både atferdspsykologer og kommunikasjonsrådgivere siste tiden (I kjølvannet av #metoo).
Og jeg tenker at kvinner og menn bør være mer oppmerksom på eget kroppsspråk, atferd og kommunikasjon generelt. Her har en person tolket noe som en flørt, den andre mener det motsatte.
Ingen overgrep. Giske har ingenting å beklage.
 

Sak 3:

Advokatene: En kvinne i 20-årene forteller at hun møtte Giske på et kulturarrangement i 2012, hvor Giske på vei til et nachspiel skal ha forsøkt å tiltvinge seg kyss. Hun skal ha vridd seg unna og kommet seg bort. Hun har fortalt historien til en venn, som bekrefter det.

Giskes vurdering:
Giske stiller seg helt uforstående til denne historien og har ingen erindring om å ha møtt kvinnen, på tross av hennes omfattende lokalpolitiske aktivitet for Høyre. Giske mener denne saken illustrerer den håpløse situasjonen man kommer i, med en «omvendt bevisbyrde» i slike saker. Det er rett og slett umulig å «bevise» sin uskyld når slike uriktige påstander fremmes, ifølge Giske.

Min vurdering;
Dette er en «jeg skal ikke være dårligere enn andre sak», hvor en ung kvinne som han overhode ikke har møtt påtar seg offerrollen, fordi hun ønsker oppmerksomhet. At denne saken i det hele tatt ble tatt som varsel er meg uforståelig.
Jeg er enig i Giske om at det er umulig å bevise uskyld der uriktige historier fremsettes.

Sak 4:
Advokatene: De beskriver detaljert en hendelse da Giske og varsleren, en kvinne i 30-årene, var på et sosialt arrangement i 2016.
VG gjengir ikke detaljer fra advokatenes gjengivelse av varslet. VG er kjent med at det var en ubalanse i maktforholdet mellom varsler og Giske da hendelsen fant sted.

Giskes vurdering: Giske tar opp to forhold knyttet varslingen: Han avviser at han holdt kvinnen fast på fanget og tok på henne. Han avviser også at han senere på kvelden skal ha tatt på henne.

Min Vurdering;
Klassisk ord-mot-ord. Av en eller annen merkelig grunn har jeg mer tiltro til Giske enn kvinnen, antagelig fordi Giske på dette tidspunkt var sammen med Haddy, og jeg tviler sterkt noen kvinne kan måle seg med henne. Enkelt og greit! Kall meg kynisk, men jeg støtter her Giske, og mistenker dette har med interne konflikter i Ap å gjøre.

Sak 5:
Advokatene: Varselet beskriver detaljert en hendelse da Giske og varsleren, en kvinne i 30-årene, var på et nachspiel hjemme hos Giske i 2014. VG gjengir ikke detaljer fra advokatenes beskrivelse av varselet. VG er kjent med at det var en ubalanse i maktforholdet mellom varsler og Giske da hendelsen fant sted.

Giskes vurdering:
Giske bestrider på det sterkeste at det har vært noen fysiske tilnærmelser som kyssing eller beføling, og mener at sentrale deler av dette varselet ikke medfører riktighet. Han hevder å kunne underbygge dette.

Min vurdering;
Igjen mener jeg at Giske har sannsynligvis rett, selv om der forelå en «ubalanse i maktforholdet» som media så pent klarer påstå; Så betyr ikke det at noe fysisk har skjedd.

Min generelle vurdering av Giske-varslene er at her foreligger både interne konflikter i AP, som den siste tiden har vist seg gjeldene, både ved at Amundsen trakk seg grunnet stridigheter med Stenseng. Men jeg tenker også dette har med massesuggesjon, og bakenforliggende motiv iht partiets ledelse å gjøre.
Midt opp i dette står Støre omgitt av kvinner, og må velge å følge dem eller bli trampet i hjel av stilletthæler.

Jeg skal fortelle en historie:
Jeg vet om en ung kvinne som var sammen med en ung mann, han var dog ikke Norsk.
Disse to var sammen i det skjulte i 6 måneder, fordi hun ikke ville fortelle sin omgangskrets om dem, da mange i hennes omgangskrets var kritisk til innvandrere generelt.
Et par dager etter at forholdet tok slutt hadde han med knust hjerte fortalt om henne til to kompiser, som jobbet samme sted som han.
Og noen dager deretter tok de han med på byen for « å slukke sorgene i et par pils». Der møter de tilfeldigvis kvinnen, sammen med meg og en gjeng.
Han ene kompiser er ganske ufin, og slenger til henne noe å å harve over han, og så dumpe han. Hun blir forbannet og slenger ut foran alle «Om jeg har harvet over han, så er det i hvert fall ikke frivillig». Ergo hun stod og sa det var voldtekt.
VI vet ALLE hva som skjer når en med annen hudfarge enn oss anklages for voldtekt; Det er ikke politiet som tilkalles. Mannen hadde plutselig 7 andre over seg som både sparket og slo, og jeg og to andre kvinner i gjenget måtte gå imellom for å redde han.
Denne unge mannen lå på sykehus i flere uker, og ble ganske hardt skadet, og er delvis ufør grunnet dette i dag.

Moralen er; Man skal være forsiktig med hva man påstår om andre, og selv i disse #metoo tider så skal man ta varslinger med en real klype salt!

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
TLf 46546485
Epost [email protected]

I forkant av Vixens Influencers kring har det vært skriverier i media om de som har trukket seg, de som er disket, og de som er igjen.

Ulrikke Falch vil ikke delta, fordi hun mener det ikke har noe for seg, og gikk til angrep mot de som velger operere seg. Hun mener de er dårlige forbilder, og burde tenke seg om.
Sophie-Elise valgte svare på denne, for hun er en av de unge som står for at hun har valgt å operere både det ene og andre, i tillegg til at hun har åpent skrevet om angst og depresjoner.
Funky Gine vil ikke være med på kåringen, selv om hun er nominert og ber folk om å IKKE stemme på hennes. Og Mamma til Michelle gidder ikke møte opp på influencerfesten fordi hun aldri vinner likevel, fordi juryen ikke liker måten hun skriver på.

Hva er denne Vixen Influencer?
Det er da blogg-Norge sin offisielle kåring over hvem som er poppis, og hvem som ikke er poppis, uavhengig av antall lesere. Etter hva jeg har forstått.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Nei, fra spøk til revolver;
Vixen er faktisk et nettbasert magasin med moter, skjønnhet, kjendiser og livsstil ifølge deres nettsider.
De skriver om både det norske og internasjonale motebildet, og har faste spalter, samt intervjuer med personer som er deltakende i deres Vixen-univers.
Sophie-Elise, Ulrikke Falch, Martine Halvorsen, Andrea Sveinsdottir osv er jenter som er med her, fordi de leses av tusenvis av unge mennesker daglig. Og disse jentene er forbilder på godt og vondt for mange, enten det er rosa, rødt, kremhvit eller hvilken farge man velger å døpe de.
Men en ting skal disse jentene ha; DE ER DØNN ÆRLIGE! De sier sin mening, er ikke redd for å stå opp for noe, og står i presset fra omgivelsene som fortvilet prøver forme dem, får dem til å tie, eller pakke dem inn i A4-samfunnets stille sfære.

Hvorfor liker vi ikke rosabloggerne?
Ja jeg må innrømme, jeg har mange ganger himlet med øynene over innlegg fra noen av disse, men også ledd meg skakk! Både Mamma til Michelles ustabile skal-skal-ikke-gifte-meg med Jan, og Martine Halvorsens sprell om mensen, typen som anklages for utroskap, for ikke snakke om Anne-Brith som forventer at mannen betaler på første date.
Jeg har ledd, jeg har vært oppgitt, og jeg leser likevel.
Jeg må innrømme at den bloggen jeg har fulgt mest er Julianne «Pilotfrue» Nygårds, og det er mange grunner til det. Både fordi et menneske jeg elsker og forguder har samme problem som Julianne, men også fordi dama er tøff nok til å snakke om tabuet «Ufrivillig barnløs».
Hadde det vært opp til meg så er det Julianne som burde vinne hele rukkelet, men hun kom faktisk ikke med.
Jeg leser forumer og facebook, og jeg ser at alle disse bloggerne fascinerer, inngir til diskusjoner, for ikke snakke om alt dritter som snakkes om dem. Både på lukkete forum og i full offentlighet. Og jeg kjenner her at sinnet tar mange ganger; for visst man hater så inn i helvete en blogger; Hvorfor i faen gidder man lese dem da?
Selv om disse er «offentlige personer» så kjenner du dem ikke, og du har ingen rett til å være stygg mot dem. Nettroll eier ikke oppdragelse eller dannelse.
Jeg har en gang uttalt meg negativt om en blogger; og det var ikke bloggeren, men faktisk media hun var lagt inn under. Jeg mente at mammabloggerne, disse unge mødre (her Rannveig Heitmann) burde få medietrening og en mediekonsulent som hjalp dem frem, og ikke bare slippe dem til på nettet uten opplæring i hvordan man presenterer seg, retningslinjer og regelverk.
Omdømmebygging, som vi så fint kaller det i dag.
Så i bunn og grunn har det ikke med personen og gjøre, men de rundt som tjener penger på vedkommende!

Nann, du burde vært på Vixen.
Joda, jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke var nominert!
Helt ærlig håper jeg at jeg aldri blir nominert!
Jeg har ikke lest Vixen, for jeg leser strengt tatt bare faglitteratur for tiden; blant annet forskningsrapporter om barnevern, samvær og likestilling.
Det siste hos meg er rapporten om barn som lever i dyp fattigdom I NORGE!
Og når jeg skriver om ting, så er det ikke så veldig poppis, for jeg er hverken mammablogger, rosablogger, matblogger eller moteblogger; Jeg er vel kanskje mer å regne som en «Laidback og down to eart blogger som tenker på sånne samfunnsproblemer lissom, som da snakker om ting som ikke alle forstår og derfor ikke har mange lesere». Men mine lesere er de som har samme interesser. Jeg har snevert interessefelt, og er av snever interesse.

Man skal ikke stikke seg frem, for man som blogger er forbilde:
Når jeg leser kranglene mellom bloggerne og hetsen de får, så tenker jeg i mitt stille sinn;
Man skal ikke stikke seg frem
Jeg må aldri fortelle noen at jeg har silikon, er svetteoperert, og bruker restylane i overleppa.
Ikke si til noen at jeg har fått lasik-operasjon av øynene hvor jeg gikk fra -12 til 0 og nå har PERFEKT syn.
Bør være forsiktig med å si at jeg bruker sminke, vokser både legger og høne, samt at jeg barberer meg under armene.
I tillegg må jeg for all del ikke si at jeg foretrekker være 15 kilo lettere enn jeg er i dag, for jeg er 163 og veier 78 kilo. Og de skal jeg angivelig bare være stolt av, selv om jeg er et vandrende «usunt bilde».
OG GUD BEDRE om noen fant ut at jeg brukte deodorat! DA hadde det nok blitt ramaskrik

For saken er, mens vi er så forbanna opptatt av å anklage andre for å være et dårlig forbilde, så slenger vi ut bilder på sosiale media av steroide-befengte fitnessmodeller med sixpack «fordi venninna vår fortjener det»!
Løper dørene ned på chippendales hvor vi sklir av stolen til glinsende kropper, mens vår halv chubby gubbe med lite hår ala William av England er hjemme og tar vare på våre snørrunger.
HEY FOR NOEN FORBILDER VI ER!
Ikke sant?!

Nann Jovold-Evenmo
Reell likestilling ENK

tlf 46546485
epost [email protected]

Bakgrunn:

I Norge er menn overrepresentert på selvmordsstatistikkene, og fire ganger så mange menn som kvinner begår selvmord.
Psykiske lidelser, depresjon og sosiale problemer sies å være årsakene for denne typen selvdrap.

I 2016 var det 418 dokumenterte selvmord blant menn her i landet, i tillegg kommer de skjulte selvmordene, som er maskert som bilulykker (162*), fallulykker (422*) og forgiftninger (235*).
Det er usikkert å si hvor mange av de 819(**) som kan være selvmord, men dersom det her er samme statistikk som generelt vil vi kunne si ca 2-3% altså 24 stk.
Selvmordsratene vil da ligge på i rundt 450 stk hvert år blant menn.
Samtidig var raten for forsøk på selvmord 40344.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Faktorer som kan trigge selvmord.
Faktorer som rus, psykiatri, depresjon og samlivsbrudd er ofte gjeldende når det kommer til selvmord blant menn. I tillegg til at mannsrollen er definert som taus, hard og sterk er det kanskje vanskeligere å åpne seg om sine problemer og følelser, og derfor er løsningen dette.
Oppvekstmiljø:
Hvordan familien er skrudd sammen, og hva som er greit å snakke om er også en faktor som har med hvorvidt denne typen selvdrap forekommer:
Sett at du er vokst opp i et miljø hvor menn ikke snakker om følelser, man skal ikke vise stor grad av omsorg, og depresjon og psykiske lidelser er et ikke tema. Det er tabuene som ikke skal nevnes. Dette vil være en direkte risikofaktor for selvmord.
I et slikt miljø vil det også være forskjeller på menn og kvinner, det maskuline og feminine, og gammeldagse kjønnsroller spiller inn.
Mobbing:
Dette er en av grunnene for selvdrap hos barn og unge i Norge. Mobbing tar liv. Veldig ofte er det vanskelig for barnet eller ungdommen å fortelle om mobbingen, og i mange tilfeller får ikke barnet og foreldrene den hjelp de trenger til å få slutt på mobbingen i skolen. Det har vært flere saker siste årene, blant annet Oppegård-saken hvor ung jente valgte ta livet sitt for å slippe unna mobberene. Dessverre er det slik at mobberen aldri blir stilt til ansvar for sine ugjerninger, og «drapspersoner» går da fri. Å forsøke å påvirke et menneske til å ta livet sitt, altså legge føringer for at denne skal ta selvmord, og legge forholdene til rette for dette (ikke fysisk), så kjenner man til kun saker i USA hvor da «pådriver» ansees som gjerningsperson. Det finnes ingen liknende saker i Norge.
Jeg har selv opplevd at personer på min skole har valgt å ta livet sitt, og da jeg gikk ut av ungdomsskolen var det 3 stykker i min omgangskrets som tok livet sitt i løpet av 3 måneder. Selvmord blant unge kan skape massesuggesjon, og en aksept for at det er en vei ut, en løsning. 
Rus og Psykiatri;
I Norge ble det i 2017 behandlet over 125 000 voksne innen rus og psykiatri her i landet. I tillegg ble 49 000 barn og unge behandlet. Dette viser at 3,5% av Norges befolkning behandles innen rus og psykiatri.
Om lag 90% av de som tar sitt liv har en eller annen form for psykisk lidelse.
Depresjon:
Jeg velger å dra depresjon ut av betegnelsen «psykiatri», fordi depresjon ofte kan være situasjonsbetinget, det kan være enkeltepisoder, og ikke ha noe med generell psykiatri å gjøre.
I følge psykisk helse vil 20-30% av i løpet av livet få en eller annen form for depresjon, selv om det ikke er grunnlag for en diagnose iht psykiatrien. Angst er også vanlig å ha i forbindelse med depresjon.
For mange er depresjon ofte forbundet med livssituasjon; samlivsbrudd, sorg, tap, alvorlig sykdom, smerter, økonomiske problemer, vanskeligheter på jobben osv.
Ved alvorlige depresjoner vet man at arv og miljø har en betydelig faktor.  

Kriser og relasjonsproblemer
Konflikter, tap, trusler om tap eller krenkelser i forhold til ektefelle, kjæreste, nære slektninger eller kolleger er vanlige årsaker til selvmordsatferd.
Sosiale krenkelser (bl.a. mobbing) og tap av anseelse kan også øke selvmordsfaren. (regjeringen.no)
Sosial isolasjon
Ensomhet og isolasjon er kjente risikofaktorer for selvmord. Det kan skyldes utstøting eller manglende initiativ, som følge av depresjon eller at man har en personlighet som gjør det vanskelig å delta i sosiale sammenhenger. Dette gjelder ikke minst mange eldre, som har en forventning om å klare seg selv uten å skulle be om noe. (ibid)
Arbeidsledighet
Det kan spores en sammenheng mellom arbeidsledighet og selvmordsatferd. Det synes å være høyere risiko når arbeidsledigheten er langvarig eller når det er få arbeidsledige i nærområdet, slik at det kan virke mer stigmatiserende. Manglende kontakt med kolleger og sekundære økonomiske problemer øker risikoen for motløshet og oppgitthet (42)(ibid)

WHO har seks anbefalinger for å forhindre selvmord (1993)  
Dette er selvmordsforebyggende anbefalinger verden over:

1. Bedre psykiatrisk behandling 
   I England er det påvist økt selvmordsfare knyttet til medikamentell behandling av depresjon, særlig blant barn og unge, men også blant voksne. I den forbindelse har britiske helsemyndigheter advart mot bruk av de fleste antidepressive medikamenter hos deprimerte barn og unge under 18 år (Gunnell, work-shop i Oslo, 2004).(FHI.no)
2. Strengere våpenkontroll 
   I Norge er ikke dette er relativt stort problem, da vi har streng våpenkontroll og privatpersoner uten tilknytning til jakt eller andre spesielle områder har lov å eie våpen. I tillegg er det strenge regler for oppbevaring av våpen og ammunisjon.
3. Lavere giftnivå i legemidler 
   Med hensyn til selvmord som følge av forgiftning, har det vært en nedgang i Norge. Det skyldes trolig flere forhold:
   – Avregistrering av de fleste medikamenter i guppen barbiturater.
   – Overgang til å bruke mindre giftige antidepressiver enn tidligere; selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) i stedet for trisykliske antidepressiver (TCA).
   – Smertestillende medikamenter selges i lavere konsentrasjon og i mindre pakninge(ibid)
4. Mindre sensasjonspregete medieoppslag
   Hvis mediene framstiller døden som eneste utvei for enkelte mennesker i livskriser som mange kjenner seg igjen i, kan det øke selvmordsfaren for selvmordsnære mennesker som overidentifiserer seg med den avdøde.(ibid)
   Blant annet blir serien «13 reasons why» som omhandler selvmord, og følger en ung kvinne fram mot hennes selvmord, kritisert for å fremheve og glorifisere selvmord som løsning for problemer.
   Medienes glorifisering av stjerner som tar selvmord, og får en økt popularitet etter dødsfallet er også med på å øke sannsynligheten for selvmord, og det ble etter både Kurt Cobains dødsfall, og Michael  Hutchences (INXS) dødsfall oppdaget en økning i selvmord av samme typen. 

Verdens helseorganisasjon (2012) har identifisert følgende beskyttende faktorer for selvmord:

– Sterk tilhørighet til familie og støtte fra lokalsamfunn (barnehage, skole, arbeidsplass og tros- og livssynssamfunn)
– Gode problemløsningsferdigheter, konfliktløsningsevne og ikke voldelig håndtering av konflikter
– Personlig, kulturell, sosial eller religiøs overbevisning som motvirker selvmord og styrker individets ønske om å leve
– Begrenset tilgang på selvmordsmidler (skytevåpen, toksiske medikamenter mm.)
– Evne til å søke hjelp for problemer
– Lett tilgang til tjenester for psykisk og fysisk sykdom

Dette med sterk familietilhørighet trenger ikke være en forebyggende faktor for selvmord. 
Faktisk kan dette være det stikk motsatte, fordi det å følge at man ikke får gehør for sine problemer, eller godtas for den man er innad i familien kan være en trigger.
Mange familier tenker også at de er støttende og inkluderende, men er de egentlig det? Jeg tenker at vi alle har en grense for hvor mye vi orker bry oss om andre, og i dagens samfunn kanskje vi har mer enn nok med oss selv.
Jeg har selv erfart at familie som er ekstremt inkluderende og tar vare på alle, har ikke klart å se de «symptomer» og de «pekepinnene» på at noe er galt før selvmordet har skjedd.
Allerede i ung alder skulle man kunne sett det, men man tenkte ikke at dette var et problem, man trodde det var prat.
En annen ting er at det i enkelte familier også ikke gis rom for å være annerledes; «Skjerp deg», «slutt med dette tøvet og kom deg på jobb», eller «du skulle bare visst hvor jævlig JEG har det, så hadde du ikke sagt noe». Dette er ting jeg selv har hørt i min familie, og jeg undrer meg om noen som er veldig langt nede, om dette kan være triggere når de får dette i fjeset.
Jeg sier ikke at det ER sånn, men det er kanskje en mulighet.
Jeg vet om en episode hvor en ung mann møtte en fjernere slektning på et sykehus, og ba henne på sine knær om ikke å fortelle at hun hadde møtt han der. Hans familie trodde han var bortreist på en jobbtur, ingen av hans nærmeste visste han var innlagt pga psykiske problemer, og trengte hjelp til å komme seg. Han latet som han var opptatt og jobbet mye på telefonen til sine nære, og han rundlurte de, fordi han ikke ønsket de skulle vite hvor han var, og hva som egentlig var skjedd.
Han ønsker ikke at noen skulle vite. Han ønsket ikke vise svakhet.
Menn skal helst ikke viser svakhet: de skal være et forbilde, og ikke vise følelser, sorg, eller at man sliter. Dermed kan hele verden komme rasende ned, og børen på skuldrene blir for tung å bære, når man skal være den sterkeste av alle, og bære alle andres problemer på skuldrene i tillegg til sine egne.

Jenter er flinkere til å snakke om følelser, bekymringer og sosiale problemer
Jenter er generelt sett flinkere, og det er nok fordi vi forventer dette. Derfor legger vi til rette for dette i form av oppdragelse, måten vi viser omsorg på, og alt avhenger av kjønn og kjønnsrollene vi tillegger barna våre.
Jeg husker for mange år siden vi satt 4 stykker hjemme hos meg og snakket sammen, ene av de (kvinne) var så oppgitt over alt følelsespratet, og da «Herregud jeg er så lei alt pratet om følelser! MÅ vi snakke om følelser hele tiden!?»
Blant oss satt en ung mann. Han så stor øyd på henne og sa «Vet du, du skal være GLAD for at dere får lov å snakke om følelser. Straks vi menn begynner snakke om det, får vi beskjed om å skjerpe oss og være menn!»
Er det slik at jenter presses til å snakke om følelser?
Og jeg lurer på hva som ville skjedd med selvmordsstatistikken blant unge menn om vi hadde oppdratt dem til å snakke mer om sine følelser, bekymringer og sosiale problemer, heller enn og feiet dem av med store gutter gråter ikke-tendenser.
Er det slik at menn i større grad enn kvinner velger selvmord fordi de ikke kan eller føler rom for å snakke om de utfordringer de måtte ha?

Kan vi forebygge eller forhindre selvmord?
Jeg mistet min fetter i 2014 i selvmord, og jeg har mang en gang siden vridd hjernen min til å se etter om han noen gang ba om hjelp i forkant.
Jeg trodde faktisk ikke selv det stakk så dypt, og jeg må innrømme at jeg i de siste årene har analysert våre samtaler for å se om der var et rop om hjelp i dem. Men jeg kan ikke finne dem, annet enn små tegn på at ting ikke er helt på stasjonen.
Jeg tror det er dette som rir mange av oss som kjenner noen som har valgt å ta sitt liv; En søken etter tegn vi burde ha sett. Eller samtaler som vi burde ha tolket dit at de trengte hjelp.
Eller kanskje det har vært en rød tråd gjennom det hele som gjorde seg gjeldende den dagen dødsbudskapet ble forelagt oss.
Kunne jeg har forhindret at min nære slektning tok selvmord, dersom jeg hadde fortalt andre om hans samtaler med meg? Antagelig ikke. En av grunnene til at jeg tviler er fordi vi ikke kan holde våre nære i handa hele dagen, selv om de er i risikogruppen. VI må kunne gi frihet og mulighet til at de kommer tilbake, dette basert på tillitt.
Det denne hendelsen har ført til for min del er at jeg er mye mer vàr på denne typen tegn nå enn før. Kanskje er der derfor jeg velger å gå litt lengre enn andre når jeg får en telefon fra noen som sliter, heller enn å velge ikke gjøre noe. Jeg tråkker deg heller på tærne med å tilkalle hjelp fortere enn å vurdere om du føler deg støtt og såret.

Etter å ha skrevet dette innlegget, så sitter jeg fortsatt med noen spørsmål:

HVORFOR tar 4 ganger så mange menn enn kvinner selvmord?
KAN man forebygge i det hele og store?
HVA skal til for å få ned antall selvmord, både blant menn og kvinner?
På HVILKE måter skal man jobbe på?

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
tlf 46546485
Epost: [email protected]

(*) totalen innenfor den type dødsfall.
(**) Totalen av bilulykker, fall og forgiftningsulykker.

Kilder:

Folkehelseinstituttet:
https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/selvmord/forebygging-av-selvmord—faktaark/

Regjeringen
https://www.regjeringen.no/contentassets/62bf029b047945c89b294f81a7676b04/handlingsplan_selvmord_300414.pdf

Jeg har tenkt en del på dette med fedreskap, og man hører mange merkelige historier om fedre som oppdager at de egentlig ikke er pappa likevel.
Hva om du som pappa, våkner i morgen og oppdager at du IKKE er pappa til dine barn? 

Du MÅ betale bidrag, fordi du var gift med mor da barna ble født og derfor er etter barnelovens §3 barnets far. 

Du har allerede betalt bidrag i 8 år, men de får du kun 3 år tilbakebetaling på. Fordi du ikke kan kreve tilbake mer enn 3 år, siden bidraget er innkrevd via NAV. 

Konfirmasjon, barnedåp, gaver, turer alt du har lagt i barnet, i tillegg til omsorg og kjærlighet. For ikke snakke om alle gangene du «ikke forstod noen ting! Og alle de andre ungene får jo lov»

Barnelovens §3 sier at «Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen»
Men hva om nå mor har vært og slengt med høna i hytt og vær og ikke aner hvem far er, eller at hun er fullstendig klar over at sin ektemann ikke er far til barnet?

Sett at Kvinnen er gift med Mannen, og får en baby som egentlig ikke er Mannens. Er det riktig at han skal fostre barnet opp som sitt bare fordi han er gift med en, løsaktig kvinne, som er moren til et barn.
Barnet er selvsagt uskyldig og har krav på både omsorg og oppfostring, så det er ingen som sier noe på det. Og mang en mann har blitt å elske barn som ikke er sitt eget avkom, som de har fostret opp som sine.

Hva er problemet?
Dersom han er klar over at han ikke er far, og velger være pappa for denne, så er det for hele oppveksten og årene som kommer. Og man kan ikke plutselig snu etter 18 år og så kreve DNA test, og bidrag tilbake.
Problemet for dagens foreldre er nok heller når ekteskapet går åt skogen, og barnefordeling, bidragsdiskusjoner og godt innblandet med bitterhet skal fordeles. Og ja, i noen tilfelles fordeles en god dose bitterhet, både berettiget og uberettiget.
Jeg skal fortelle deg tre historier hvor Pater Est Regelen er helt på villspor, og burde opp til en vurdering om den i det hele tatt er riktig å beholde i dagens lovverk.

Han får vite etter datterens sykdom at han ikke er far.
Han hadde vært pappa i 30 år, da hans datter ble syk og trengte transplantasjon. Som enhver fantastisk pappa valgte han å donere vekk sin nyre til datteren.
Prøvene ble tatt, og legen mente mens blodprøvene var til sjekk at det er sjelden man ikke er match når det er så nær familie.
Kort tid etter får han vite at hans 30 år gamle datter, som han har holdt som baby, trøstet og plastret som liten, tørket snørr og tårer ved første hjertesorg, og fulgt opp kirkegulvet i nydelig hvit kjole; Er ikke hans.
Sjokket! Mannen var i transe, for hele hans verden har nå falt i grus.
Hele hans familie er en løgn.
Etter hvert kommer det ut at kona hadde hatt et forhold til en på jobben, for han hadde jo selv vært så mye ute og reist på den tiden. Hun hadde vært ensom. Men det var over og han var jo fortsatt pappa, kanskje bare ikke av blod.
Svik og lurerier fra det mennesket han stolte mest på i hele sin verden.
Datteren som er syk, og trenger noens hjelp kan han ikke hjelpe. Og på toppen av det hele er han ikke en gang kvinnens far.
Alt falt i grus!

Han har vært pappa i ti år, men gutten er ikke hans
Han var gift med mor i 12 år, og etter å ha prøvd i to år får de endelig en gutt. Frisk og sunn, og han lever og ånder for sitt barn. Forholdet holder ikke med mor, men de blir enig om at gutten skal bo mest hos mor. Og gutter en hos han annenhver uke fra torsdag til fredag. Samværsavtalen var for at hun skulle få seg en utdanning og få en stabil økonomi.
Men han er alltid med. Han henter oftere og har gutter så å si halve tiden uansett. For avtalen er kun på papiret, er de enig om.
Når barnet begynner i barnehagen, er det han som følger og henter.
PÅ barneidretten blir han en av ildsjelen fordi her får han mer tid sammen med sitt barn, og får se gutten vokse til å bli en kjempeflott gutt.
En dag får han sms fra mor, hun vil flytte fra byen, og til en annen kant av landet. Gutten på nå 10 skal hun ha med seg!
 Han nektet! Ikke faen!
Hans sønn skal ikke flytte, for han skal kunne følge sitt barn.
Han krevde mekling, og han kom til timen med mot i brystet og lest opp på barnets rettigheter. Retten til omsorg fra mor og far.
Dette legger han også frem for mor. Hun gråter og forteller at hun har kjæreste på andre kanten av landet, og dessuten har hun jo hovedomsorgen.
Mekler forsøker få han til å «se det fra mors siden, hun kan jo ikke la barnet være igjen», han svarer at det blir rettsak. For han har gjort alt for å hjelpe henne, og da mumles det forsiktig; «Det er ikke sikkert at det er ditt uansett»
Han blir nummen! Mekler stopper også og ser på mor, «Hva?»
-«Ja, jeg var med en annen samtidig, så jeg vet ikke hvem som egentlig er faren. Men du ER jo pappaen. Du kan se han i feriene».
Han reiser seg og går. Det blir en helvetes runde med advokater og retten for å få DNA-test av gutten. Gebyret på ca 3000kr er greit, men advokatsalæret for å få hjelp til å kreve DNA testen via retten, så lenge etter, det koster. Etter 6 mnd har han svaret. Han er ikke pappa.
Hans verden faller i grus! Ikke hans sønn.
Mor tar barnet med og flytter. Likevel blir han trukket i bidrag, og NAV nekter å omgjøre bidragssaken, fordi han var gift med mor under unnfangelsen og fødsel. Ergo er ha etter barnelovens §3 barnets far. Pater EST!
Han må en ny runde med advokater, og denne gangen blir bidraget stoppet, og han krevet å få tilbakebetalt bidraget for de 7 siste årene, for han har betalt for et barn som ikke er hans.
Svaret fra NAV er sjokkerende; Bidraget kan kun tilbakebetales for de tre siste årene. De utfører ikke tilbakebetalinger over tre år, med mindre det er spesielle grunner som foreligger, og a maksimalt 5 år.
Han er nummen!

Han er gift med mor, så dør mor.
Jenta er 13 år gammel, midt i den verste puberteten. Den ene sommerdagen, så krasjer mor, og overlever ikke. Han, datteren og sønnen på 11 er i sorg. Deres mamma og kone er borte. Sorgen og savnet er vanskelig, men de står sammen. Far og barn.
Etter tre måneder bestemmer han seg for å rydde opp, rydde ut alle hennes gamle ting som de egentlig ikke trenger. De får hans søster til å hjelpe seg.
De går igjennom alle tingene, bestemmer hva de skal beholde, kaste og gi vekk. Noe går til et godt formål, andre ting kan selges.
Da kommer han over en bunke gamle brev. Datert for 14 år siden.
Han leser vakre kjærlighetsbrev, og tryglende spørsmål om å få lov å være en del av barnets liv. Han forstår sakte at dette er brev til hans avdøde kone, fra en som mener å være datterens far. Han skjønner ingenting, og blir helt nummer. Datteren napper brevene fra han, og løper inn på toalettet for å lese, han rakk i stoppe henne. Hun hyler, gråter, knuser ting, og raser. Er han ikke pappa. Hun vil vite.
De får tilkalt lege som klarer gi henne noe beroligende, men det først etter at han lover at de skal ta blodprøve for å sjekke.
I mellomtiden sjekker søsteren opp ang mannen fra brevene, og forteller at han er død for en del år siden.
14 dager etter kommer beskjeden. Hun er ikke hans datter.
Hun er strengt tatt foreldreløs.
Han står midt i en sorg over å ha mistet sin kone som han elsket. Nå viser det seg at hele ekteskapet var basert på en løgn, og datteren hans er faktisk ikke hans.
Han er knust.
Jenta er totalt knust.

Er det riktig at vi fortsatt baserer fedreskapet på Pater Est, altså at den mor er gift med alltid er far?
I disse villfarne tider hvor man harver over både den man er gift med og hele nabolaget, så er det kanskje ikke så riktig at den blir stående.
Den dagen man oppdager at man ikke er far til barnet, kanskje har man vært pappa i alle år og ungen er flyttet ut.
Kanskje har man måttet betale 800 000 i bidrag og så får man beskjed at man ikke er far. Og så er hverken barnet ditt, og du får ikke penger igjen. Uberettiget penger mor har fått ved å lyve om hvem som er far, ved lovens hjelp.
Eller kanskje han var far, og oppdager at datteren ikke er hans når sannheten kommer til overflaten i form av gamle brev.

Ja han er rasende, såret, bitter og knust.
Men har noen vurdert hva Pater Est regelen gjør med de barn som vokser opp med en løgn? I en sorgfri verden hvor pappa er det beste i verden, for så å oppdage at han ikke er pappa likevel.

«Viss om atte»!
Ja du tenker nok det; «Hva om og viss», men dette er faktiske episoder som HAR skjedd. Menn som har fått vite at de faktisk ikke ER pappa likevel. For dem er det ikke krisemaksimering; det ER en krise.
For dem er det ikke en «enn hvis», det er et faktum.

PATER EST, ER DET GRUNNLAG NOK FOR Å BEKREFTE FARSKAP?
Jeg tenker vi må revurdere regelen, fordi ekteskap er ikke en betingelse for at du faktisk er pappa! 

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
[email protected]