I forkant av Vixens Influencers kring har det vært skriverier i media om de som har trukket seg, de som er disket, og de som er igjen.
Ulrikke Falch vil ikke delta, fordi hun mener det ikke har noe for seg, og gikk til angrep mot de som velger operere seg. Hun mener de er dårlige forbilder, og burde tenke seg om.
Sophie-Elise valgte svare på denne, for hun er en av de unge som står for at hun har valgt å operere både det ene og andre, i tillegg til at hun har åpent skrevet om angst og depresjoner.
Funky Gine vil ikke være med på kåringen, selv om hun er nominert og ber folk om å IKKE stemme på hennes. Og Mamma til Michelle gidder ikke møte opp på influencerfesten fordi hun aldri vinner likevel, fordi juryen ikke liker måten hun skriver på.
Hva er denne Vixen Influencer?
Det er da blogg-Norge sin offisielle kåring over hvem som er poppis, og hvem som ikke er poppis, uavhengig av antall lesere. Etter hva jeg har forstått.
Nei, fra spøk til revolver;
Vixen er faktisk et nettbasert magasin med moter, skjønnhet, kjendiser og livsstil ifølge deres nettsider.
De skriver om både det norske og internasjonale motebildet, og har faste spalter, samt intervjuer med personer som er deltakende i deres Vixen-univers.
Sophie-Elise, Ulrikke Falch, Martine Halvorsen, Andrea Sveinsdottir osv er jenter som er med her, fordi de leses av tusenvis av unge mennesker daglig. Og disse jentene er forbilder på godt og vondt for mange, enten det er rosa, rødt, kremhvit eller hvilken farge man velger å døpe de.
Men en ting skal disse jentene ha; DE ER DØNN ÆRLIGE! De sier sin mening, er ikke redd for å stå opp for noe, og står i presset fra omgivelsene som fortvilet prøver forme dem, får dem til å tie, eller pakke dem inn i A4-samfunnets stille sfære.
Hvorfor liker vi ikke rosabloggerne?
Ja jeg må innrømme, jeg har mange ganger himlet med øynene over innlegg fra noen av disse, men også ledd meg skakk! Både Mamma til Michelles ustabile skal-skal-ikke-gifte-meg med Jan, og Martine Halvorsens sprell om mensen, typen som anklages for utroskap, for ikke snakke om Anne-Brith som forventer at mannen betaler på første date.
Jeg har ledd, jeg har vært oppgitt, og jeg leser likevel.
Jeg må innrømme at den bloggen jeg har fulgt mest er Julianne «Pilotfrue» Nygårds, og det er mange grunner til det. Både fordi et menneske jeg elsker og forguder har samme problem som Julianne, men også fordi dama er tøff nok til å snakke om tabuet «Ufrivillig barnløs».
Hadde det vært opp til meg så er det Julianne som burde vinne hele rukkelet, men hun kom faktisk ikke med.
Jeg leser forumer og facebook, og jeg ser at alle disse bloggerne fascinerer, inngir til diskusjoner, for ikke snakke om alt dritter som snakkes om dem. Både på lukkete forum og i full offentlighet. Og jeg kjenner her at sinnet tar mange ganger; for visst man hater så inn i helvete en blogger; Hvorfor i faen gidder man lese dem da?
Selv om disse er «offentlige personer» så kjenner du dem ikke, og du har ingen rett til å være stygg mot dem. Nettroll eier ikke oppdragelse eller dannelse.
Jeg har en gang uttalt meg negativt om en blogger; og det var ikke bloggeren, men faktisk media hun var lagt inn under. Jeg mente at mammabloggerne, disse unge mødre (her Rannveig Heitmann) burde få medietrening og en mediekonsulent som hjalp dem frem, og ikke bare slippe dem til på nettet uten opplæring i hvordan man presenterer seg, retningslinjer og regelverk.
Omdømmebygging, som vi så fint kaller det i dag.
Så i bunn og grunn har det ikke med personen og gjøre, men de rundt som tjener penger på vedkommende!
Nann, du burde vært på Vixen.
Joda, jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke var nominert!
Helt ærlig håper jeg at jeg aldri blir nominert!
Jeg har ikke lest Vixen, for jeg leser strengt tatt bare faglitteratur for tiden; blant annet forskningsrapporter om barnevern, samvær og likestilling.
Det siste hos meg er rapporten om barn som lever i dyp fattigdom I NORGE!
Og når jeg skriver om ting, så er det ikke så veldig poppis, for jeg er hverken mammablogger, rosablogger, matblogger eller moteblogger; Jeg er vel kanskje mer å regne som en «Laidback og down to eart blogger som tenker på sånne samfunnsproblemer lissom, som da snakker om ting som ikke alle forstår og derfor ikke har mange lesere». Men mine lesere er de som har samme interesser. Jeg har snevert interessefelt, og er av snever interesse.
Man skal ikke stikke seg frem, for man som blogger er forbilde:
Når jeg leser kranglene mellom bloggerne og hetsen de får, så tenker jeg i mitt stille sinn;
Man skal ikke stikke seg frem
Jeg må aldri fortelle noen at jeg har silikon, er svetteoperert, og bruker restylane i overleppa.
Ikke si til noen at jeg har fått lasik-operasjon av øynene hvor jeg gikk fra -12 til 0 og nå har PERFEKT syn.
Bør være forsiktig med å si at jeg bruker sminke, vokser både legger og høne, samt at jeg barberer meg under armene.
I tillegg må jeg for all del ikke si at jeg foretrekker være 15 kilo lettere enn jeg er i dag, for jeg er 163 og veier 78 kilo. Og de skal jeg angivelig bare være stolt av, selv om jeg er et vandrende «usunt bilde».
OG GUD BEDRE om noen fant ut at jeg brukte deodorat! DA hadde det nok blitt ramaskrik
For saken er, mens vi er så forbanna opptatt av å anklage andre for å være et dårlig forbilde, så slenger vi ut bilder på sosiale media av steroide-befengte fitnessmodeller med sixpack «fordi venninna vår fortjener det»!
Løper dørene ned på chippendales hvor vi sklir av stolen til glinsende kropper, mens vår halv chubby gubbe med lite hår ala William av England er hjemme og tar vare på våre snørrunger.
HEY FOR NOEN FORBILDER VI ER!
Ikke sant?!
Nann Jovold-Evenmo
Reell likestilling ENK
tlf 46546485
epost [email protected]
