2018 Archives

Blogg29.03.2018

Bifrost

Denne skrev jeg for mange år siden

Vikinger er en del av norsk og skandinavisk historie; men hva om du klinker til og blander inn litt SCI-FI? Lar handlingen foregå i en snodig by langt inne i isen, nord for Grønland i tusen før vår tid og frem til nå; mens historien spinner via både våre egne religionskriger på begynnelsen av 1000-tallet, England i flammer med kriger og uro, for ikke snakke om Pavestridene, Oppdagelsen av Amerika og oppbyggingen av det forgjettede land der, og hva om en familie med en merkelig by i isen langt nord hadde en finger med i spillet på alt?

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Helt frem til i dag? Og til sist havner du i LA med en sliten, amerikansk anti-helt, som klarer forville seg til iskalde Tromsø på jakten etter en gal Viking som skal sprenge byen ved hjelp av en cold fushion bombe basert på teknologien som driver byen i isen?

Jeg gjorde det!

God Påskelesing

https://lookaside.fbsbx.com/file/Bifrost%201st%20edition.pdf?token=AWwqROjLP3JXK11p6MXH5nyZHpff3BQpmW5Czzslz6EJa9qMre5ap55E3tamwnhH0KdZdYawmLEsodYSspbukiQcxjxlXUad5wpe84O2v4qM0z0mFXd3-eQ_D9d9gZvwL_PpBpjo2Aow-b9SdfIKJ-et5v3LOhWojp-Rc1KzErcwBtqMsrUSky9viXF20LmvHtgZHK1rbkqw8XUjoh8e1LbE1BEv6UTY_uJ3Q_ffaB89lw

0 kommentarer

Hemicrania28.03.2018

Hvorfor må vi svakeliggjøre menn som er hjemme med barn?

Jeg ble litt forbanna på Ane Dahl Torp.
Hun har alltid vært min Norske favorittskuespiller, og jeg vet ikke om hun husker da vi trente litt sammen på Parter Gym hvor hun sparret litt mot meg i Kickboksing og vi gikk både to og ti runder sammen. Jeg har alltid sett på henne som en jordnær dame som er likestilt og hyggelig, hvor latteren henger løst.
Men jeg kjente det røska i hjerterota over denne kommentaren, og jeg ble nesten litt småforbanna.
For hun sier “Det er tungt for mannen min å være så mye alene med barna” Da tenker jeg; er det noe han sier eller du sier ?
For jeg vet at «Tungt for kona mi å være så mye med barna alene» said no man ever…….
Men jeg leser dette stadig vekk når det kommer til kvinner i film og tv bransjen.
Det er også en sånn greie som skjer all over, i de norske hjem, mødre røsker nesten ungene sine ut av mannens never for å hevde sin rett til å ta vare på barnet, fordi stakkars mannen, han må jo ikke belemres med dette. Han kan jo ikke dette. Han er for mye alene med barna og vi må skjerme han for alt dette stakkars.
Det er jo grusomt om han i det hele tatt utsettes for alenetid med sine egne barn, ikke sant.

Den ultimate stresstest:
Hvorfor skal disse film og musikkdamene alltid tro at mannen ikke TAKLER å være alene med barn?
Har det med morspresumpsjon og det at mamma er best for barnet?
At mammaer vet best, får til best og at mammaer alltid får til alt og er flinkest på å multitaske?
Vi ser det jo i reklame hele tiden; Rolige mammaer, idioter av fedre. Finn.no er jævla flinke på rolige mammaer og idioter til fedre; Spesielt den om han pappaen som har kaster seg utenfor et stup i flygedrakt med datteren og mora spør om han er helt idiot og legger den ut for salg.
Så har du den med han stakkarslige pappaen som sliter seg over veien med flere barn på sykkel.
Det er alltid fedre som fremstilles som tomsinger, mens mødre fremstilles som rolig, samlende og fantastiske.
Det er sånn i filmer også.
Alt er som tatt ut av eventyret om “når far skulle stelle hjemme”, med kua på taket og alt det der. Som om fedre er den ultimate stresstesten for om huset står.
Jeg kjenner jeg blir oppgitt.

Hva er det som gjør at kvinner har en tendens til å sykgjøre og svakliggjøre menn når det kommer til barn?
Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt og lei meg når det hele tiden er sånn “stakkars mannen min som er SÅ Mye alene med barna”:
Kan du heller ikke si:
Stakkars meg som er så mye borte fra barna.
Jeg savner dem.
Jeg går på veggen uten dem.
Jeg føler meg som den verste megga i verden som velger å være borte fra mine barn og heller velger en karriere foran og dille med mine barn.
Vær ærlig for helvete, dette handler om deg og DIN selvfølelse, kvinne!

Istedefor velger disse kvinnene og stakkarsliggjøre sin mann!
De velger å trø mannen med som en tusseladd og svakliggjøre han , isteden for å løfte han som mann med testosteron og pondus å si “Fy faen jeg har en tøff man som multitasker både karriere, barn , hus og hjem, fotball, kompiser og en gal kjerring som velger karriere foran ungene sine! DET står det faen meg respekt av”:
Men nei, vi skal drepe enhver gnist av respekt!
Er det rart jeg tenner på alle plugger innimellom?

God Påske, For Faen!

Nann Jovold-Evenmo

0 kommentarer

Blogg28.03.2018

Skyggemonstre

Denne boka handler om en kvinne som reiser hjem og tar opp kampen med sin barndoms demoner. Hennes barndomsvenninne ble funnet drept da de var barn, og det gikk rykter om djeveldyrkelse i den lille bygda. Hennes far forsvant plutselig under en jakttur, mens hun selv var barn, og de hadde funnet henne ravende rundt mens hun snakket om Skyggemonstre.Og nå er hun voksen, på vei hjem til den veilede bygda. Og ondskapens akse. Er det djeveldyrkere der, eller var det bare et barns fantasi for å takle sorgen og savnet?

Liker du, så VIPPS meg gjerne på 46546485!
Den blir aldri utgitt som bok uansett, men jeg tar gjerne imot en liten skjerv for jobben!

https://lookaside.fbsbx.com/file/Skyggemonstre.pdf?token=AWywxNY0X5HbDBniEX4PMyqUz1PRCS-bU5BxdyAwB324scwSTwez2vPJ2DSYHqdLE3eFqHTDFmbhqrXLLUcB4E-Kf1cLekycnNpY66AZ1TY184Oxc19re0NWccaqZTRyosMhXft_w_sbdjOo-FDH_4s_BXzOxe15b5a5e3BL0nllZ5a0Z_839Z6Xml3nk2pdoSi58GZkpIKDfMFxJWEurItsndVqDq80om9djeg7jvK-gg

0 kommentarer

Blogg26.03.2018

Vi er alle sårbare for tilbakemeldinger på sosiale medier.

Jeg så et innlegg på Aftenposten, som fikk meg til å tenke, og jeg luftet det litt på facebook over helgen, dette med sosiale medier og tilbakemeldinger når vi skriver noe.

Våre smellvakre venner på Sosiale medier!
Vi har alle noen på var venneliste som legger ut et bilde og får haugevis med likes, hjerter, og kommentarer om hvor fantastiske fin, deilig, vakker og gudene veit hvor nydelig og “himmelen må ha mistet en stjerne da du ble født” kommentarer innen tre sekunder” etter at vedkommende la ut det bildet.
Og vedkommende har antakelig ikke annet å gjøre enn å sitte å svare “Sjæl ass beibi” , “fineste beiben” og “awwwww du, Nydeligeste” og slike ting tilbake.
Misforstå meg rett;
Disse personene på min venneliste er smellvakre, og jeg synes det er helt fantastisk at noen kan bli så nydelige.
Det viser et mangfold i det min bestemor, i sine kvasireligøse øyeblikk, ville sagt var i Edens hage.
Jeg har selv nå i voksen alder ramla i Kardashian-fella med retusjerte profilbilder på Facebook, og rett og slett presentert et direkte falsk bilde av meg selv, hvor folk tror jeg er den reima.
Fordi jeg liker min retusjerte utgave bedre, og jeg får faktisk FLERE LIKES!
Enkelt og greit!
Selvsagt, liker jeg min retusjerte utgave bedre enn meg selv, for jeg ønsker jo ikke at folk skal se meg småfeit, usminka, sliten og dratt, med tre dobbelthaker, og gudene veit hva når photoshop er nåtidens gud! Dessuten får du overhodet ingen likes på SoMe om du ikke er glansbilde, photoshoppa, eller er dropdead gorgeous fra naturens side! DET veit jeg! Photoshop er en GUD!.
Og tro meg, jeg har lært, og ingen av mine smellvakre “venninner” (*) på facebook, hadde giddet gitt meg en likes, hjerte eller skrevet en søt kommentar under et bilde av en naturlig-Nann.
Shallow?
Welcome to Fuckings- SoMe people!

Vi hadde heldigvis ikke SoMe i min Ungdom!
Jenta som skrev i Aftenposten, hadde tatt seg tid til å skrive en kommentar til sin klassekammerat, om hvor nydelig hun var, og fikk to hjerter til svar.
To enkle hjerter, som tar to sekunder og poste.
Mens andre får “Du sjæl ass”, ” Å Nei, du super vakreste nydeligste snuppa mi” og alt som hørte til.
Sosiale medier er faktisk blitt en arene hvor ungdommen på nytt kan føle seg oversett, uønsket, og et sted hvor avstanden mellom vakker, pen, mindre pen, og stygg er stor.
For ikke snakke om populær og overhodet ikke en del av gjengen.
Jeg er glad jeg vokste opp i den tiden da vi ikke hadde sosiale medier, tenkte jeg stille mens jeg leste dette innlegget, for jeg var overhodet ikke populær. Hverken på barneskolen, ungdomskolen, og gud bedre ikke på videregående.
Hva faen TENKTE den lille idioten meg på, da jeg valgte stille som kandidat til Russepresident, liksom?
Jeg vet jo folk lo bak ryggen på meg, himlet med øynene, og at jeg var latterliggjort i huet og ræva, for både det ene og andre.
Men Russepressident?
Selv om mine beste venner stemte på meg, så hadde jeg jo like stor sjanse som en snøball i helvete!!
Men vi hadde ikke sosiale medier.
Takk og lov.
Vi hadde jungeltelegrafen da!!
Og bygdedyret!

Facebook, Instagram, Twitter og Blogg.
Jeg har alt dette i dag. Jeg følges av politikere,skuespillere, vanlige kule mennesker, vanlige ikke kule mennesker, andre bloggere, twittrere, instragrammere, har møtte andre mennesker via alle disse plattformene.
Og jeg har etablert meg som en god sosiale profil, med opp mot 30 000 faste lesere av bloggen min, fordi jeg er utradisjonell og overhodet ikke en blogger som blogger om sko, klær eller sminke.
Jeg har noen få tema som jeg synes er viktig; Tabuer som andre ikke tør snakke om. Derfor har jeg også fått min fair share of drapstrusler. Noe jeg ikke tar så tungt. Det har jeg fått siden jeg var ganske ung, fordi jeg ikke evner å holde kjeft.
Ikke evner å la være å si i fra.
Jeg lever og ånder for tabuer; Og jeg blogger om tabuer; Menns helse, menns likestillingsituasjon i et feministisk samfunn, pappapermisjon, og Mannsdagen. Men jeg blogger også om å gå fra å være en energibunt med turbo i ræva, til å plutselig ligge langflat med en kronisk sykdom som der per i dag ikke finnes en kur for; Nemlig Hemicrania Continua. Og nå også dette som går på Sosiale medier og hvordan det egentlig påvirker oss.
For jeg tror ikke vi skal sitte å påstår at vi ikke påvirkes av sosiale medier.
Jeg synes ikke vi skal si, selv med 30000 faste lesere hver måned at “NEI; jeg påvirkes ikke av at mitt profilbilde ikke få likes”
Venninnen min, Livirén, spurte om jeg kunne finne opp en kur på dette, og jeg skulle ønske jeg kunne. Og jeg er enig med henne, for jeg tenker litt på det hun og jeg snakket om; For det handler litt for meg om bekreftelse; for jeg blogger av to grunner; For å komme ut med mine synspunkter om Mannsdag, Menns helse; og det er mye innen menns helse og samfunnsutfordringer som MÅ frem og jeg har et stort publikum nettopp på grunn av dette; Og da er jeg et talerør.
Men så er det litt dette med at jeg liker å hevde med med min kompetanse, og høre min egen stemme; det å bli likt for min kompetanse, min rolle, min egenskap SOM talerør.
Og da er man tilbake til det å bruke SoMe som en måte å eksponere seg på for å bli sett og bli likt.
Litt sånn se her er jeg. Liker du meg, får jeg anerkjennelse for at jeg er meg nå?
Og da stikker det når hjernen- Nann får mer oppmerksomhet for sin rolle enn utseendet-Nann, selv om det egentlig er sånn vi vil ha det. Eller hva?

Jeg kan ikke si til dere unge at likes ikke betyr noe.
Skulle jeg satt meg ned med denne unge jenta på 16 som er lei seg for to hjerter, så kunne jeg faktisk ikke sagt at det ikke betyr noe. For jeg er 42 år, og blir like såret hver ente gang jeg får lite tilbakemeldinger på blogginnlegg som betyr noe for meg. Eller på facebookbilder som jeg synes selv jeg er fin på, for en gang skyld. Og som de “rette personene” ikke liker eller kommenterer.
Hvorfor skjer det?
Man trenger ikke være ung for at dette sårer på SoMe, og jeg må innrømme at i en alder av 42 år; så har jeg kjent stikker i hjertet selv nå og da når jeg har skrevet en rett ut og ærlig kommentar som -«du er rett og slett nydelig», «Så vakker du er!», «Du er er skjønnhet» og noe i den duren til personer man har på Instagram eller Facebook.
Og ja, man ser de overøses av komplimenter som de glatt svarer «Awwww, du Vakringen», «Du også, nydelig» og ting i den duren tilbake, mens du selv knapt avspises med en likes, om i det hele tatt noe.
Det handler ikke om at jeg er ei klikkhore eller at likes teller i det lange løp.
Det handler om at vi er mennesker av kjøtt og blod, og at vi faktisk bare ønsker anerkjennelse fra noen. Noen som VI ser opp til.
Som VI synes ser bra ut, eller som VI gjerne ønsker å være en del av.
For oss handler det om flokkmentalitet, som har hengt med oss siden barneskolen, da alle ble delt inn i de populære og de ikke populære, og for meg handler det om at denne gangen skal jeg bare denne ene gangen få en likes eller en kommentar fra “den” personen om at “du er vakker”, så har hun også sett meg. Ikke fordi HUN betyr noe for meg egentlig. Fordi det betyr noe denne ene gangen for MIN selvfølelse.
MIN anerkjennelse av meg selv.
Forstå det den som kan.
Så når jeg skriver en ærlig kommentar om at “Du er sinnsykt vakker” så er det faktisk ekte og ærlig, og fortjener kanskje mer enn bare to hjerter tilbake, eller mer enn en likes. Jeg sier ikke at jeg ønsker en “Awww, sjæl at pusesluskesnusken”, men hva men en “Hei Nann, Så hyggelig av deg, Tusen takk, det setter jeg pris på.”? Det hadde i vertfall vært litt mer ekte og varmt. Synes jeg.

Så til dere med tenåringer i hus, som er lei seg for at de ikke får nok likes.
Eller kanskje du som er godt voksen som jeg, og som har lagt ut et nytt profilbilde av deg selv og venter i spenning på likes eller hjerter.
Kan DU med handa på hjerte si at tilbakemeldingene ikke betyr noe?
Jeg kan helt ærlig ikke at slikt ikke betyr noe!
Jeg kan ikke si til noen at det ikke betyr noe det som skjer på sosiale medier!
Fordi da lyver jeg! Ikke bare til denne unge som spør, men også til meg selv!

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
[email protected]

(*) = Bekjente som anser seg som venninner men som jeg bare har på facebook, men som jeg hverken får en telefon fra, eller snakker med til vanlig.
Jeg kaller det egentlig facebook-fyll. For å fylle ut facebookvennelista for at jeg skal se important ut.
Sånn egentlig.

0 kommentarer

Hemicrania24.03.2018

Din hudpleier kan være en god medhjelper når du blir syk! Også i jakten på rett diagnose!

Reklame | Elines Hud og Fotpleie Langhus

Visste du at din hudpleier faktisk kan redde livet ditt?
Vel, før jeg fortsetter, så må jeg bare få sagt at jeg på ingen måte sponses eller får gratis behandlinger hos denne hudpleieren, men jeg har vært fast kunde hos henne det siste året, noe som antagelig har gjort at min diagnose har blitt stilt mye kjappere enn mange andre med Hemicrania Continua.

Din hudpleier kan oppdage problemer med din helse:
Eline er en meget dyktig hudpleier, som kan sitt fag, og hun er veldig snar på å si i fra om det er ting som endrer seg fra gang til gang.
Og etter et år som hennes kunde, hvor vi er vant til å snakke om løst og fast, så henger latteren løst på behandlingene, og hun har sett meg gå fra å være Duracellkanin, som har vært en energibunt komme inn døren for en kjapp høneribb, øyenbrynfix, og fjesordnings før jeg skulle ut på nye eventyr, til å være et vrak so to say.
Fra høsten 2017 og utover har jeg blitt mer og mer smertepreget, og jeg må innrømme at det har vært balsam for sliten sjel og smertepreget kropp å ligge på benken og få behandlinger for huden hos Eline, med rens, massasje og ordner både bryn og vipper.
Og når du går jevnlig hos en hudpleier, så merker de seg ikke bare at huden din endrer seg når du er smertepreget og går på mye medisiner, men de merker seg også strukturen i ansiktet som endrer seg.
Så da hun på senhøst, tidlig vinter, begynte stille kritiske spørsmål under en behandling, mens hun holdt på med ansiktet mitt skjønte jeg at her er noe som ikke stemmer. Og jeg merket at jeg var mindre “følsom” på ene siden av ansiktet enn det andre.
Elines spørsmål var ikke pågående, men likevel nok til at jeg skjønte tegninga på at jeg burde følge med, og spurte rett ut hva det var. Hun svarte at det virket som om venstre side var noe hoven, rundt øyet og over kinnet.

Eline oppdaget et standardtegn for Hemicrani:
Det jeg ikke visste på dette tidspunkt, er at det er normalt for de med Hemicrani.
Jeg forsøkte fortelle dette til min fastlege, som jeg hadde på dette tidspunkt, som blåste av det, for en hudpleier var ikke helsepersonell, og det kunne være irritasjon etter en behandling. Men jeg valgte følge med, og jeg kjente at en av mine anfall, som min daværende fastlege heller ikke ville høre snakk om, og skrev ut medisiner for “depresjon” i stedenfor,
Jeg fulgte med dette og da anfallet satte inn, så valgte jeg faktisk ta et bilde av meg, og bildet viser tydelig hovenhet og at fjeset drar seg nedover mot venstre, noe som er vanlig ved Hemicrani, i følge min nevrolog ved Magnat Spesialistsenter.
Da jeg endelig fikk time hos nevrologen, så hadde jeg bildebeviset med meg, og diagnosen kunne settes ved hjelp av min forklaring på hvordan smertene utarter seg, både disse jeg har konstant, og disse anfallene, og det faktum at jeg har beviser i form av bilder.
Jeg kan bare takke min faste hudpleier, Eline for at jeg i det store og hele HAR bildebeviser, og for at hun kjenner meg og mitt ansikt så godt at hun valgte si i fra når hun så noe som ikke stemte. Det sparte meg faktisk mange år med utredninger og runder innen helsevesenet for å finne diagnosen min.

Jeg vil legge et bilde av meg, sånn jeg er til vanlig; uten make up og ett tatt noen uker etter, under ett smerteanfall.
Som dere ser er jeg fordreid og hoven, og har et meget annerledes fjes, så det er ikke rart Eline reagerte, og sa i fra at noe ikke stemte.
Jeg går faktisk fra normal, til veldig annerledes bare pga anfallene.
Selv om jeg er smertepreget på bildet til venstre, så har jeg ikke et tungt anfall som på det høyre.

Til dere helsepersonell;
Det er mange flinke mennesker som jobber daglig med mennesker som ikke har sykepleierutdanning, helseutdanning, eller som ikke er lege. Men de jobber i gråsonene innen helse. Disse menneskene skal man ikke kimse av, for ofte kan de mye om DIN pasient og dens helse. Eline kan mitt ansikt, min hud, og har veldig god innsikt i når ting ikke stemmer.
Hun ser det på huden, hvordan den reagerer, hvordan den er grå og gusten pga medisiner, eller grunnet manglende søvn: Eller rett og slett fordi jeg er så sinnsykt smertepåvirket at huden min jobber i mot meg, og er rett og slett vond å ta på.
Da er det balsam for sår og sliten sjel, for for ikke snakke om førstehjelp for en hud ødelagt av medisiner og remedier fra helsevesenet, eller altfor lenge innenfor husets fire vegger. Det skal så lite til for å FØLE seg bedre, eller som et litt bedre og mer menneske.
Og jeg vet; Ser hun noe som ikke stemmer, så sier hun jaggu meg i fra!
Og takk og lov for det!

Bor du på Ski, Langhus eller Oppegård;
ta deg en tur til Eline; Jeg anbefaler henne på det sterkeste.

Elines Hud og Kroppspleie Langhus

Nann Jovold-Evenmo

0 kommentarer

Hemicrania23.03.2018

Jeg kan gi deg fem gode grunnet til at jeg aldri kan bli Justisminister

Nå er det ingen i det politiske Norge som vet hvem jeg er.
Ikke media heller, og takk og lov for det.
Jeg er bare en mørk skygge i skyggene og jeg tror vi skal være glad for det.

Men i disse dager når alle går til verbalt angrep på Sandberg for at han i sin egen leilighet havnet i slosskamp med en asylsøker for 20 år siden, fikk en bot for å ha klinka fyren ned. Så mener folk han er unfit å være Justisminister, fordi han derfor er rasist.
Derfor tenkte jeg, som stemte rødt ved siste valg. Dog ikke fordi jeg stemmer Rødt til vanlig, men fordi jeg hadde valget mellom pest og kolera. Dog nå skal sant sies at hadde jeg visst om Byrkjeflotsaken, og det at Rødt i flere år har vært vel vitende om hans overgrep overfor jenta under seg i Trondheim, og at hun til slutt ikke så annen utvei enn å ta livet av seg for å unnslippe, så hadde min stemme gått til Vedum og SP. Beklager Vedum.
Det skal IKKE gjenta seg.
Du tapte pga elendig likestillingspolitikk! Rødt vant pga standpunktet ang Finnmark og Troms og sammenslåingen der.
Vel nok om det.

Jeg har jo aldri vært en politisk aktiv person som i å tiltre politikken eller være i nærheten av å sitte på tinget.
Men jeg kan love deg at hadde jeg vært så hadde de lett med lys og lupe etter dritt for at jeg IKKE skulle vært justisminister i hvertfall;

1. Slottsparken i Shorts og Tskjorte 2012
Det er nesten litt sånn sommerromantikk over denne, og jeg føler litt sånn tatt ut fra “Jenter som kommer og jenter som går” der jeg vandret i jeans shorts og t-skjorte, med ballerinasko gjennom slottsparken sommernatten 2012, på vei hjem til Kimmerns leilighet som jeg og kusina mi leide,fordi vi var mellom leiligheter. Jeg hadde vært ute med venner, og som vanlig klin edru, men det kunne jo ikke han ganske så “Ikke hvite” (nå er jeg politisk korrekt her, så gi eg kred) poteten som stupte på meg bakfra med nakkegrep rundt halsen på meg vite.
Nok om det, politiet ble tilkalt av vitne, og de fikk følgende beskjed på alarmsentralen; “Dere må komme, en svart mann har hoppa på ei jenta i slottsparken bakfra, kom før hun dreper han”.
Fyren kunne garantert ikke vite at jeg både har drevet med kampsport, street figting, close quarter combat OG var instruktør i selvforsvar, ikke sant.
Han anmeldte meg for UMOTIVERT vold!
SERIØST??
Lurer på hva hans motiver for å hoppe på meg bakfra klokka 3-30 om natten på en øde strekke i slottsparken var! Just saying!

2. 2006 Lyn Gordon med Pusur på Magen!
Jeg var akkurat kommet hjem fra jobb. Lagt meg og sliten som faen.
Hører en merkelig lyd uten for vinduet og oppdager at en tulling bryter seg inn i arbeidsbilen til min nabo som er snekker. Jeg ringer politiet. Mens jeg snakker med politiet som er på vei, klarer da dette vesenet, å gå videre til MIN bil. og bryter opp døren på MIN bil. Jeg klikker i vinkel og skriker i tlf. “den satans jøvelen bryter seg inn i MIN BIL” og røsker på meg morgenkopa, stuper i tøflene og river opp døra.
Vel nede river jeg faenskapen ut av bilen og smeller til han så han suser bortover glatta.
Politibilen runder hjørnet, og jeg ser to politimenn som knekker sammen i latter, og bak meg hører jeg hysteriske hikst i fra en nabo.
“du. du …. hikst” og så puster han tungt mens snørr og tårer renner og han hyler “jeg pisser på meg”… så kommer det “du ser ut som lyn gordon med pusur”: “
Jeg titter nedover meg selv og skjønner tegninga.
Store briller, tutt på huet. En enorm Pusur tskjorte, svær badekåpe (rosa) og enorme pusepels tøfler med LOVE påskrift. Så det må virkelig ha vært et syn som kom ut døren i hundre og helvete og røska faenskapen ut av min bil og gitt han en rett høyre så han flaksa bortover.
Til mitt forsvar. Jeg er territorial med mine ting!

3. Min venninnes bursdag på Chess og invadering av MIN intimsone
Jeg kan si som så. IKKE mitt sted. Men venninna mi var veldig glad i afrikanere, og da var det dit vi gikk når hun hadde bursdag. Enkelt og greit.
Ikke at jeg fikk henne med på Rock In, Tut og Kjør eller andre steder når jeg hadde bursdag, det skjedde ikke, men hadde hun bursdag, så var det Chess. Så da gikk vi dit.
Bursdagssdansen, den måtte tas. Og vi på dansegulvet, noe jeg hatet.
Trangt og ekkelt, og hver gang jeg danser tror folk jeg holder på å få et epileptisk anfall, ergo ikke kult.
Denne gangen var det en kar med en forbanna boner som gnikka opp mot meg hele tiden. Hver gang ( minst tre) fikk han beskjed: MIN intim sone! PISS OFF!
IKKE faen om han hørte! Fjerde gangen grep jeg tak i kragen på den hvite jakka hans, “MIN INTIM SONE! FUCK OFF! ONE MORE TIME YOU RUB OF ON ME, YOUR NOSE BREAK! FINALE NOTICE! OKAY?!!
tre sekunder etterpå, og jævelen tar tak i hoftene mine og gnikker seg hardt mot meg. Svaret er er min albu hardt over ansiktet hans så nesa hans ligger langflat over kinnet hans og blodfokket spruter! Jakka hans er IKKE hvit! Da kan han plutselig veldig godt norsk! Spesielt ordene “hore” “rasist” osv.
Vakta kommer løpende,for han har fulgt med, og vet utmerket godt at jeg har slitt med dette faenskapet en god stund.
Og fyren sendes på legevakta.
Jeg får beskjed at jeg må gjerne bli der, selv om “Mobben” disse som kaller meg rasist, altså vennene hans, er rimelig forbanna på liten hvit pike som ikke liker pikk gnidd på seg på dansegulvet og dersom MÅ være rasist.
Jeg går på tut og kjør, drikker øl,og har det gøy med folk som ikke tror de trenger oppføre seg som idioter.

4. Da har du aldri møtt mammaen til Bella.
De ordene falt første dag i 8 klasse til datteren min.
Cocky ung, nyutdannet lærer kommer inn i klasserommet og presenterer seg med navn og sier “Når jeg blir sint, da blir jeg farlig!”. Da kommer det fra bakerste rad fra en av guttene i klassen “Huhh! Da har du faen ikke møtt mamman til Bella!” og det støttes opp med iherdig og frenetisk nikking. Stakkars Bella hadde mest lyst å synke gjennom pulten.
Det gikk ikke lange tiden før denne læreren fikk hilse på mammaen til Bella, etter at Bella knakk ankelen, og denne læreren som ble så farlig sint ikke klarte holde styr på klassen sin hadde et så høyt lydnivå i rommet at jeg hørte det langt ned i korridoren da jeg kom inn døren. Jeg kom fra jobb.
standardutstyr; Skuddsikkervest, handjern, dress, frakk, osv..
Stilte meg lydløst i døren med hendene i kors over kassa, og sa så lavt at man egentlig ikke burde hørt, ” Er det sånn her dere oppfører dere hjemme?”. Det ble tyst som i graven. Læreren snudde seg, så på meg, og i et splitt second skjønte han hvem som stod i døren, likheten mellom mor og datter er der. Og han ble hvit. Jeg nikket, gikk bort til min datter, og sjekket ankelen. Bar henne ut av klasserommet og ut i bilen. Og så ikke mer til han på den siden av jul! Men som en annen lærer sa “han var skjelven i lang tid”

5. Sparte det beste til sist, 16 år og fly forbanna
Jeg var 16 år gammel da min lillebror kom løpende hysterisk inn hjemme hos oss, “mamma han dreper henne”.
Det var da naboen som hadde klikka på kjæresten. Naboen var kriminell og samboer med min brors venns mamma. Vi visste jo de ungene var under oppsyn fra barnevernet, og at hun slet med å komme seg vekk fra faenskapen.
Jeg og min mor løper ut, bare for å se kvinnen hoppe ut baderomsvinduet i andre etg, og mamma brøler til henne at kom deg inn hjemme hos oss, vi har ringt politiet, og hun legger til flekkings.
Der kommer tullingen, etter henne. og jeg på 16 år. stiller meg opp midt i veien. Ser naboene henger med nesa på fuglekassa og ser på , for nyskjerrig er alle som en. Han kommer mot meg, heter Brynjar. Mot lille meg, og jeg står støtt. Vet politiet er på vei. Og jeg ser han rett i øynene. Han har kniv. og jeg er ikke redd en gang. Han hever kniven som om han skal stikke meg med den og jeg går mot han, jeg han vakler..
Denne gangen stiller mamma seg opp ved siden av meg, og han blir helt perpelsk, og vet rett og slett ikke hva han skal gjøre.
VI sier ingenting, bare ser på han.
Han skjønner han har møtt overmakta i form av to kvinnfolk, og så hører han sirenene, da begynner han å løpe.

Ergo; Jeg kunne aldri blitt justisminister! EVER!!!!
Kunne sikkert kommentert mer, men det har jeg ikke lov til av taushetsplikt.

DOg, jeg må si at, jeg har nok måttet gå fortere enn Listhaug, og kanskje fortere enn eventuelt Sandberg.. fordi:
Jeg mener vi skal la folk sone der de begår lovbrudd:
Jeg mener at dopsmuglere ikke skal få komme hjem å sone i Norge, det gjelder både søte jenter som bare tok med en koffert for typen de hadde vært sammen med i to dager.
Bestemødre som bare skulle hjelpe sin meget unge type de møtte på nettet og bare har skypet med.
Det gjelder også alle disse pedofile jævlene som tas i utlandet, og må sone under “kritikkverdige forhold”. For det de gjør er faktisk kritikkverdig.
Disse IS-krigerne skal få sone i IRAN, IRAK; SYRIA, TYRKIA og hvor de måtte havne, uten mulighet til å komme tilbake til Norge, selv om de har Norsk pass. dette fordi de gav opp alt Norge stod for den dagen de VALGTE reise dit å sloss FOR folkemord, drap, fata, mishandlig, halshugging, babydrap, lemlesting, voldtekt osv av andre mennesker bare pga etnisitet, religion, legning, kjønn, hudfarge og alt som er annerledes enn deres barbariske formening tilsier.
Det nytter ikke komme etterpå å si “jeg ble hjernevasket”, eller “jeg visste ikke bedre”, fordi du vokste opp i Norge, og du viste bedre.
You made you bed, now you lay on it, sweetie.

0 kommentarer

Blogg23.03.2018

Hvorfor blir hun så sint?

Jeg ble litt satt ut av spørsmålet, for jeg så det ikke komme.
VI drakk kaffe og snakket om babyen som skulle komme. Han gledet seg til å bli pappa som alle andre menn. Gledet seg til å ta del i det lille vesenets liv og leven. Se det vokse, og nå var det jo en del permisjon som var øremerket far, og den delen som kunne deles. Og han hadde så lyst å være mer hjemme. Da hadde hun eksplodert fullstendig.
Han hadde blitt livredd og gått.
Bare rett og slett sluppet alt han hadde i henda og løpt ut døren, fordi hun var rasende.
Han husker ikke alt hun hadde skreket etter han, men det var ikke hyggelige ting.
Han følte seg som en dust.
En idiot, som prøvde ta fra henne rettighetene som hun hadde krav på.

Jeg forsøkte fortelle henne at det handler ikke om det, for dette er rettigheter barnet har krav på, ikke mor.
Den felles delen ER til for å dele, den tilhører ikke mammaen. Eller pappaen. Den er for å deles mellom dem. For den tilhører barnet.
Mens jeg snakkes med han tikket det inne mange meldinger fra hans samboer, ganske stygge også.
Og jeg tenkte at dette var ikke mitt bord, for jeg er ingen mekler. Jeg eier ikke diplomatiske evner, og kommer aldri til å lære meg dem heller.
Når det gjelder denne typen sak så er JEG fastlåst; Del permisjonen 50/50, enkelt og greit.

Hvorfor blir kvinner så sint når menn lufter at de ønsker å være mer hjemme med barn?
Eller at de ønsker å få flere rettigheter innen likestilling?
Jeg mener dette i bunn og grunn handler om domener.
Det blir som da jeg satt som tenåring og fortalte at jeg ønsket en militærkarriere, og der skulle det ikke stå på innsats. Flere av mine fars kompiser som var i forsvaret var hjemme hos oss da, syntes dette var søtt og en av dem var så frekk og spurte hva planen var. Å bli feltmadrass. Nå var jeg heldigvis så ung at jeg ikke forstod betydningen, og svarte at jeg regnet med de hadde madrasser nok i forsvaret, så det regnet jeg ikke med å måtte drasse med meg, (til stor latter fra de andre rundt). Men min far ble ganske forbannet på sin kompis.
Nå ble det ikke en militærkarriere, for jeg fikk et barn.
Sakens kjerne er at mange er redd for at man skal inn på deres domener.
Kvinner er REDDE for at menn skal bli bedre på bleieskift, våkenetter, flaskekoking, og ikke minst; at de skal se freshere ut enn dem med lite søvn.
PÅ en annen side viser nyere studier at kvinner i forsvaret er BEDRE enn menn i ekstreme situasjoner; de mister mindre muskler, takler ting bedre psykisk osv. Og menn liker ikke dette. Ergo vi er begge redde for at det andre kjønn er bedre enn det andre.

En av mine kvinnelige forbilder i norsk arbeidsliv Anita Krohn Traaseth, leder for Innovasjon Norge, har siste årene snudd skuta, og det til tross for at tidligere styreleder ikke tålte trynet på henne. Han bruker gammelt dritt fra både 2 og 3 år tilbake, som ei gammel drama queen på å få henne ut. Fordi han ikke liker at hun har snudd hele greie; Kuttet saksbehandlingstiden fra 60 til 4 dager. I tillegg til seks andre løfter hun innfridde på vegne av selskapet. Og han gnukker og gnur enda, med en personlig vendetta.
Så dette går begge veier. I privatlivet og i arbeidslivet.

Jeg har merket meg at menn knebles oftere i debatter som omhandler deres rettigheter og likestilling, noe som omhandler det jeg tidligere har vært inne på; nemlig dette med frykt. Det handler om at kvinner og kvinnesak er redde for ting de ikke forstår. Og det handler om at når vi ikke forstår som så blir vi redd, redd fordi det er ukjent farvann. Vi er redde for at vi skal miste noe, redde for å falle.
Dette med menns rettigheter er litt som parterapi, vi må gå sakte frem og vi må få med oss begge sider, slik at vi kan snakke sammen.
På denne måten kan vi sikre at den andres følelser ikke blir tråkket på, for det er jo det dette i bunn og grunn handler om, Frykt for å bli tråkket på, og frykt for å miste noe.
Ikke sant?!

Og det er nok det som skjer hjemme hos vår venn som nevnes over; Hans samboer er redd hans skal ta fra henne noe; Babyen. Og det er ikke det det handler om, det handler om at han ønsker mer tid med den lille selv.

Nann Jovold-Evenmo

0 kommentarer

Blogg21.03.2018

Når smertene ikke lar deg sove

Etter to døgn uten søvn pga ekstreme smerter i hodet som bare økte og økte, sa mannen min stopp. Han ringte fastlegen, og det ble tur på legekontoret.

I tillegg går jeg på store doser kortison som gjør at jeg har krystaller utenpå huden. Helt merkelig, nesten som små diamanter. Og kortison gjør at jeg føler jeg lukter konstant. Menmen, mannen min har heldigvis elendig luktesans!

Morfinsprøyte og nå håper vi det roer seg nok til at jeg endelig får sove, for 60 timer uten søvn setter sine spor.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg føler meg rett og slett bedriten som klager på hodesmerter, for jeg sloss ikke for livet. Jeg har ikke en sykdom eller diagnose som TAR liv. Jeg har BARE smerter. Jeg føler derfor at jeg syter. Enda kroppen kollapser etter flere døgn med smerter på en 9’er på en smerteskala på 1-10. Men jeg lever jo, det er bare smerter, ikke livstruende. Andre i nær familie har faktisk livstruende diagnoser og svever mellom liv og død, og her klager jeg over smerter. Det får meg til å føle meg som en idiot og en tulling. For hvem er jeg egentlig som kan klage? Jeg kan alltids få en sprøyte med morfin som tar toppene, eller at smertene gir meg en blackout når kroppen ikke klarer påkjenningen mer og lar meg få slippe selv.

Det er andre i min familie som faktisk har det værre. Og derfor blir jeg lei meg og skjemmes over å klage over mine smerter. Er det logisk? Forståelig?

Nå skal jeg prøve sove. Kanskje morfinen gir lindring noen timer til.

Nann

0 kommentarer

Hemicrania20.03.2018

Tause Skrik i Natten

Tikket inn en meldig på Instagram fra min venninne Sally i USA, som akkurat nå er i Hematology avdelingen på sitt lokale sykehus i Los Angeles.
Hun ble etter seks mnd med lungebetennelse som ikke gikk over plutselig diagnosert med Ovarian Cancer, altså eggestokkreft for halvannet år siden. Sally var mye som meg, en duracellkanin, med full kjøre 24/7, var aldri i ro og hadde alltid ett eller annet å gjøre. Sally er en godt voksen kvinne med barnebarn og full jobb som prosjektleder for store byggeprosjekter, og var virkelig The American dream in persona.
Da jeg bodde der borte, og vi tok oss fri fra jobb, så kunne vi finne på å hoppe i bilen henne, en cabriolet, selvsagt, og suse Sunset Strip bort til nærmeste Margarita Bar for et par frozen Margs, kose oss i sola, før vi suste tilbake til jobb og gjorde unna papirarbeid i et par timer eller fem før kvelden.
Byggherren hun jobbet for eide blokka jeg leide leilighet i, derfor hadde hun også ofte kontor der, og vi jobbet ofte i samme etasje.
Dama var rett og slett som meg; Turbo!
Nå sitter vi hver vår verdensdel med sneglegear og vondter og tygger smertestillende, dog jeg har hår, det har ikke hun. Som hun fniser så fint av og sender meg bilde av “dildoen”. Altså hodet sitt. Dog mitt hodet verker intenst.

Skremte stakkars budet fra Morgenlevering:
Nok en gang skremt livskjiten av han fra Morgenlevering.no, som leverer ferske brød på døren hver morgen. Vi bruker bestille Rugbrød derfra, siden jeg er litt rar når det kommer til hva magen min tåler.
Dog de Croissantene, de er himmelske, så de bestilles når det skal kosest til frokost.
De har mye godt, og guttene liker Sportsbrødet veldig godt, men når det bare er meg og Knut Einar hjemme; Da blir det Rugbrødet.
Prøv da vel. Og Nei, jeg er ikke sponset! Bare glad kunde, som grunnet Hemicrania ikke orker bake brød selv for tiden!

Jeg har rett og slett ikke fått sove i natt igjen.
Har ligget og vridd meg fra side til side, får jeg valgte stå opp. Orka ikke ligge høre på snorkinga til bikkja. Knut Einar sov faktisk godt han, men Lucas, den lille pelslørva: Han snorka verre enn et fyllasvin på to hundre kilo!
Så jeg orka rett og slett ikke høre på det der og satte meg i stua. Jeg har spist, drukket vann.Så her sitter jeg med to tramadol og en pinex forte innabords, og håper etter 2,5 timer på at de kanskje skal kicke inn.
But NO!
Jeg er begynt på en dunderkur med Prednisolon, altså kortison, for å se om den kan ta noe av dette smertehelvetet, for det skal i følge noen kunne ta noe av smertene.
Men jeg må innrømme; Jo mer jeg sitter og leser om Hemicrania, jo mer oppdager jeg at det ikke finner egne studier på denne sykdommen, og at den ofte oppdages etter at det er avfeid Cluster, Hortons og Mingrene, sånn at alle som ikke passer inn i diagnosene eller responderer på bahandlingformene blir sluset inn i hemicrani og får liksom denne diagnosen og testes ut en ny rekke medikamenter på denne.
Jo flere jeg kommer i kontakt med som har denne diagnosen, jo mer mismodig blir jeg, for jeg ser at folk har hatt den i både 3, 4 og 9 år. Og de har ofte levd i et smertehelvete i alle de årene. UTEN at de “vidundermedisinene” som Norske leger og spesialister er foreskrever skal virke har gitt noen som helst form for virkning. Lindring, kanskje, virkning på lang sikt, nei.
De får tilbakefall og forverring.
En amerikansk nevrolog som selv kontaktet meg via instagram har hatt denne sykdommen i årevis; han sa at den kommer plutselig, og den KAN forsvinne plutselig.

Jeg har planer.
Jeg må innrømme at å leve mitt liv i håp om at noe skal skje plutselig er ikke noe jeg ønsker.
Som tidligere duracellkanin med innlagt turbo i ræva, så jeg overhodet ikke laget for å leve et liv i farten “plutselig”: For jeg har faktisk planer”
Jeg vil på scenen, og synge ut av mere helvete og lage et durabelig SHOW!
Jeg vil gå i tog på Mannsdagen og jobbe iherdig for menns rettigheter og reell likestilling.
Ja hva faen! Kanskje jeg til og med skal bli politiker, for å få det til!
Jeg vil ta en utdanning så jeg kan jobbe i 25- 30 år til så jeg kan få meg en kjempepensjon, så vi kan flytte nordover og kjøpe villsau og geit når vi blir eldre, og starte et Ysteri!
Jeg vil ikke ligge på sofaen med smerter og se dagene gå forbi kun fordi jeg ser skydekket forandre seg, og ser datoene skifte på mobilen!

NAV kommer sakte men sikkert!
En annen ting er at tiden går og jeg ser med gru på at denne store organisasjonen som heter NAV nærmer seg med stormskritt, og jeg må innrømme at vi aldri har vært særlig samarbeidsvillige med hverandre. For det første har ikke de taklet meg noe særlig. Jeg har asperger! Jeg kan faktisk ikke bare ta en pille og bli kvitt det. og nei jeg er ikke hjerneskadet og evneveik. Tvert i mot!
Jeg har en enorm IQ, men jeg har en det utfordringer som hører med til min diagnose som de ikke har noen form for forståelse for. I tillegg har jeg vært sjef, jeg har 22 års arbeidserfaring, og en enorm arbeidskapasitet, men jeg har ikke utdanning på noen bachelor eller master, og jeg får ikke tatt utdanning heller uten tilrettelegging via, nettopp NAV; og oppfølging fra NAV, fordi jeg trenger hjelp fra NAV til å få utdanningsinstitusjonene til å forstå at jeg har en del utfordringer. PGA diagnosen.
Og der skjærer det seg. BIG TIME!.
Uansett. Med hemicranianen så står det i stampe uansett, og jeg har mine mistanker om hvor vidt NAV forstår denne sykdommen, og jeg forstår dem faktisk der; fordi dette er en diagnose som er ukjent for både leger flest og diagnosesystemet i Norge.
Den gir ikke noe rom for utprøving på noen arbeidsplass.
For hvem i alle dager vil ha en person som ikke fungerer pga at man er sengeliggende av smerter?
Jensen Madrasser, kanskje!

Først og fremst vil jeg bare skrike!
Brøle!
Hyle!
Men vi bor i en seks-mannsbolig.
Og jeg tenker at ikke bare Knut Einar står i senga i sjokk, om jeg skulle brølt ut og latt folk vite hvor inn i søte satans vondt jeg egentlig har.
Men jeg mistenker at Pia og Glenn, Arne og Vigdis, og Hilde og Øyvind med alle deres respektive barn hadde antagelig stått i sine senger de også…..
Så jeg skal heller skrike inni meg… Enn så lenge….
Til Snøen forsvinner.
Så skal jeg gå opp i skogen å brøle.
For der er det bare trær!

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost [email protected]

1 kommentar

Blogg19.03.2018

DERFOR GÅR DET DÅRLIG MED AS NORGE… I Disney versjon

Ja, jeg skulle forsøke forklare hvorfor det går så dårlig med AS Norge.
Og da endte jeg rett og slett opp med å få assosiasjoner til Disney eventyr, Ringenes Herre,
Harry Potter og Jaggu meg Ole Brum.
Er det ikke rart hva vi assosierer Norsk politikk med??

Jeg synes Erna er en elendig leder!
Jeg jeg skal ikke stikke under en stol at denne dama som alle mener er en Jernkvinne fra Bergen er en flopp. Eneste harde med dama er skarre R?ene hennes, og det er det. Som leder utviser hun ingen styrke, og alt er påtatt og lite styrke og spore etter min mening. Jeg synes Erna tvers gjennom er en elendig leder.
Tydelig er hun heller ikke, politiker skolen har lært henne å omgå spørsmålene, og selv om hun blir spurt et direkte ja eller nei ? spørsmål så snakker hun dette rundt på en lett måte slik at et ja eller nei, blir en seks setning lang forklaring på hvorfor hun må forklare at forklaringer på dette blir en lang forklaring på forklaringer. Piss og viss hvass.
Hun er snar med å kritisere andre for å ikke svare for seg, men svarer aldri selv på tiltale, noe vi så tydelig nå da det smalt forrige uke. Gjelder det hennes regjering maner hun til ro, og ønsker å snakke politikk. Gjelder det andre er det viktig at sannheten kommer på bordet. Men da Trine Schei-Grande hadde seg med en drita full 17årig gutt da mante hun til ro, og Søviknes fortjente en ny sjanse, mens det andre steder var viktig at sannheten kom på bordet og det er viktig at gjerningsmenn stilles til ansvar for sine overgrep. At en voldtektsforbryter blir sittende som minister og at hun med det pisser på overgrepsofre i Norge i seg selv er et dobbelt overgrep for ofre over det langstrakte land, det driter Erna i. For hun er hverken en tydelig leder eller en leder med ryggrad.
Erna er en leder som verner om 10-øringen sin, slik onkel Skrue i Donald Duck. Den er altoppslukende, og det eneste hun begjærer. Og hun driter i hva og hvilken integritet hun ofrer på veien. Om hun må klemme Hemsedalofferet; Andrea Voll Voldum, den ene dagen, og innsette voldtektsforbryteren Søviknes som minister den andre dagen, det driter hun i. Bare Erna får lov å være Statsminister! DET er viktig!
Selv om hun må KRYPE OPP LØVEBAKKEN! Skarrende «Eg skal være statsminister i fire år til»

Jonas Gard Støre er ikke noe bedre.
Denne mannen er i en klasse for seg.
Alle hyllet Støre etter Giske saken, han var en pudding som lot seg overkjøre av kvinnfolka i moderpartiet som hadde et horn i siden til Giske. Hans manglende lederskap kom tydelig frem da Giske-saken var på sitt verste, for det var ikke en tydelig støre som stod i det, han mante ikke til ro i rekkene. Han førte faktisk Giske frem som et offerlam, og slapp han egenhendig ut til ulvene, istedenfor å la partiet i ro og fred gå igjennom sakene, og velge om dette var noe som faktisk var lovbrudd eller ikke. Han mante ikke til ro. Han valgte faktisk kaste mer bensin på bålet med sine vage uttalelser om «seksuelle» og «krenkende» og «blabla» kommentarer. Og i og med at Tadjik kjørte sitt eget løp og fikk fritt spillerom som «jurist og menneske» som hun så fint kommenterte på sin egen facebook, så viser dette at Støre ikke er noen stor leder.
Han driver det partiet som ikke eier rotfeste i sitt eget parti. Dette moderpartiet driter i hva grasrota sier; De på toppen bryr seg ikke om hva lokalpartiene jobber for, står for, mener eller at de i det hele tatt jobber for arbeiderne. Toppligaen i Arbeiderpartiet meler egen kake, og de er mer opptatt av å jobbe for internasjonale stillinger på sikt enn hva folket vil. Samtidig er så dreven av indre konflikter i moderpartiet at de glemmer grasrota, og ser ikke en gang nedover. Jeg er redd Ap ender med et parti i opprør.
Støre er Stortingets Donald Duck Donald : Stadig er på leting etter gull i Klondike ( EU, EØS, ACER, TIPP, TISA) og gudene vet hvor, men alltid brenner seg og sitter med stumpene igjen… og må stå med lua i handa og be om hjelp etterpå…

SÅ har vi Siv Jensen og FrP.
Jeg vil egentlig ikke si at Jensen er noen god leder heller, for helt ærlig har jeg ikke sett så mye til henne i media siste tiden når det har stormet rundt denne rebelske tenåringen Listhaug. Listhaug er Disney Prinsessen av FrP, Ikke Modig eller Snøhvit.
Nope!!
Heller den som rømmer fra alt skrikende LET IT GO! Mens hele verden omkring er omkranset av norske symboler forherliget inn i et klassisk norsk snøvær, og tævær mens alt annet vi kjenner fryser til is.
Jeg vet ikke helt hvem som skal fyse til is, men føler litt på at hennes rådgiver er det der smårare reinsdyret som okker seg frem på sosiale medier, han der Espen, som villig vekk gav ut adressen hennes, Gullhaug torg. Med tanke på at snøen har ligget ekstemt lenge i Oslo i år, og at det har vært mye ekstremkulde, så tror jeg at jeg har litt empiri og sånn på min side i dette eventyret.
Men jeg må få si at FrP skremmer meg. For det er en ting Toppene i FrP ikke tenker på, fordi de rett og slett ikke har kontakt med velgerne. De snakker ikke med velgerne, de velger å ignorere den delen av velgerne de ikke vil stå inne med. Og det er et stort faresignal. For selv om FrP har veldig mye BRA politikk, så er det en god del av deres velgere som er farlig.
Hvem er så Siv Jensen oppe i dette? Ja det må nesten være bestemora til Rødhette som ble sluk av ulven, for hun både så og hørte dårlig, ikke sant. Og det er jo ikke bare hennes påtagende dårlige hørsel siste tiden, og ekstreme kalkulende hukommelsestap i tide og utide oppgjennom årende som er en slående likhet med en aldrende bestemor, så jeg tror det står til “bestemorpoeng” der. Over til min bekymring for FrP. Et parti meg mang en gang har tenk; Faen, de tøf si det folk mener. Men nå er jeg faktisk oftere oppriktig bekymret, og det vil ikke partiet se;
FrP må faktisk begynne å innse at de har høyreradikale og høyreekstreme krefter på grasrotnivå som ulmer inn mot sine lokalpartier, og det er skremmende lik 1930-åra. Og de velger heller skylde på AP, enn å faktisk kreve opprydding på grasrotnivå er enda mer skremmende. Det er faktisk på tide at de begynner å fokusere på mer enn bare fremme sine prinser og prinsesser ala Søviknes og Lishaug.
Jensen er en person som overhodet ikke evner å lede, og det jeg er redd for et at hennes evne til plutselig miste både hørsel og hukommelse skal bli så fremtredende at noen finner det for godt å parkere henne på en institusjon, og rett og slett bare ta over, og det er ikke så sikkert at de personene har samme tanker om FrP sin politikk som det Jensen, Listhaug, Søviknes og Hagen egentlig står inne for. Men da er det for sent!
FrP trenger tydelig ledelse! Og de trenger det nå!
Noen som faktisk evner og tør og holde disse ungene i nakken, og som kan styre dem med den jernhånda hverken Erna eller Siv har!

Kristelig Folkeparti
Mildheten selv. Hareide er ikke en leder. Beklager Knut Arild, men jeg ser ikke på deg som en leder, for jeg klarer rett og slett ikke se på deg som en leder, fordi du er for mild, søt, snill, og rett og slett for koselig. Og selv om Pastor Bratterud stoppet bankranere med Guds Ord, så tror hverken ateisten, realisten eller politikeren i meg at du klarer lede landet AS Norge noen sinne.
Du er for meg Lulla Lunekjær i Harry Potter, denne eksentriske og vinglete, men ekstremt søte personen som alle syntes hadde en merkelig fremtoning, som ikke gjord en flue fortred, og som så merkelig vesen som eksisterte, men som bare hun så. Som reddeR dagen gang på gang, og jeg håper du redder dagen på tirsdag, uansett hva du velger så velger du rett. Det gjorde Lunekjær også. Sånn er det med den saken.

SV
Lysbakken som leder? Jeg vet ikke helt.
Jeg ser ikke for meg han som en Statsminister. Kanskje fordi han ikke ser ut som en tydelig leder, eller kanskje rett og slett fordi han ikke er gammel, sliten med pondus og fordi jeg er full av forutinntatthet? Mest sannsynlig det siste.
Det blir som at Harry Potter skulle vært Rektor på Galtvort og ikke Humlesnurr, ikke sant.
Hadde det gått? Hadde alle lærerne klart å forholde seg til Potter, eller ville det blitt et sabla opprør med en gang? Jeg vet ikke. Men det var jo mange som mente at Obama ikke kom til å bli en god president fordi han var for ung, og feil tok vi alle som en. Han ble strengt tatt den best likte presidenten av dem alle.
Hvordan Lysbakken er som leder; Aner ikke.
Blir han en god Statsminister? Aner ikke!
Jeg utfordrer deg; SURPRISE ME!

Senterpartiet:
Er Vedum en god leder?
Ja han er en samlende leder, mannen samlet et parti som var på vei inn i splittelse.
Jeg tror han kan samle landet, selv om jeg ikke er SP?er, enda jeg skulle vært odelsjente, fortsatt drømmer om en gård med sau og geit, og et par griser. Jeg føler han er litt Politikkens Ole Brum! Han er gossing, og snill og vil alle vel, dessuten vil han favne om Norge. Jeg er nå en gang skrudd sammen sånn at jeg heier på alle som ikke ønsker å selge landet, og Vedum står for Nei til EU, Nei til EØS og vil trekke landet ut av EØS, Han vil ikke ha ACER, og han har vel strengt tatt bedt om at Finnmark skal få være eget fylke!
Der var jeg solgt. Hvorfor sa ikke du dette før valget? HMMMMMM !
Uansett!
Det er mye galt med AS Norge. SP er ikke ett av dem!
Enn så lenge. Graver jeg dyptnok, så finner jeg vel noe?

MDG
Nei, jeg vil ikke ha et bilfritt samfunn, jeg er altfor glad i å kjøre bil Og da snakker jeg om BIL!
Jeg liker ikke tog.
Jeg rett og slett hater TOG!
Glemte jeg si at jeg faktisk har TOGFOBI?
Jeg tror ikke MDG vil noen gang komme i regjeringsposisjon. Enkelt og greit. Og takk for det.
Microplast er en styggedom og ja vi må få grønne løsninger.
Men jeg vil fortsatt kjøre bil! Enkelt og greit!

Rødt.
Moxnes som Statsminister? Nei vet du hva, enda jeg er litt rød innimellom. Og av og til tenker at samfunnet skal dele, vi skal ha skatter og dele godene. SÅ ser jeg ikke for meg Moxnes som Statsminister. Det blir som å se for meg the MadHatter som statsminister. Rett og slett i eksentriske Johnny Depp sin bekledning, hvor alle skal få med litt ikledd galskap. Ikke vondt ment Moxnes, men du skjønner; du har en tendens til å skal dele alt, men egentlig ikke men noen på lik linje med vår store nabo i øst. Der det deltes ut knapper og glansbilder og al var statsstyrt;
I år skal vi satse på kyr. BARE kyr.
Mens vi satser på kyr skal gresset klare seg selv.
Men herre, hva skal kyrne leve av.
JEG SA VI SKAL SATSE PÅ KYR!
ikke sant. You get my point?

Hvor skal dette ende?
Andeby? Mordor? OZ?
Ikke vet jeg.
Men vi trenger i hvert fall en ny retning før AS Norge havner på fjorden sammen med restavfallet etter avlusningsmiddelet fra laskeindustrien. Eller før vi ryker ut til Europa sammen med strømmen og selges på det åpne markedet uten at vi får noe igjen for det mens Statsministeren sitter som på kontoret sitt og skriker «My Precious» om sin rolle som leder av AS Norge, mens de mørke skyene presser på over ødelandet rundt, fordi ingenting er igjen.
Alt ligger brakk.

0 kommentarer