Får av og til en del kommentarer og spørsmål relatert til bloggen, og ofte også i bloggen.
Jeg har til nå ignorert spørsmålene i stor grad, mange har jeg ikke giddet godkjenne, og andre har jeg valgt å ta i kommentarfeltet under innleggene.
Men jeg fant ut etter helgens storm at kanskje jeg kunne svare på noen her!
Spørsmålene jeg har valgt er de som kommer oftest:
Hvorfor gidder du blogge når du har så få lesere?
Først og fremst blogger jeg ikke for å få tusenvis av lesere, jeg blogger for å løfte saker i samfunnet. Selv om ikke mange leser min blogg i samme skala som Pilotfrue og alle rosabloggene, så har jeg faste lesere hver dag som leser mine innlegg.
Og jo mer jeg blogger og lufter problematikken jeg skriver om, jo flere vil på sikt forhåpentligvis åpne øynene om de utfordringene vi har i dagens samfunn. Spesielt de som går på skjevhet i likestillingen hvor menn er underdog?en.
Og jeg vet andre bloggere innen samme tema ofte bruker min blogg som “inspirasjon”, jeg har til og med lest utdrag fra min blogg, ordrett som de har kopiert, klippet og limet, og latt som var deres egne ord. Klart det irriterer meg at de bruker mine innlegg, og ikke krediterer meg. Men det løfter saken, og sakene blir hørt. Så da kan jeg ligge og lure i skyggene, enn så lenge.
Jeg er også kronisk syk, sengeliggende, og bloggen min keeps me sane!
Er du kampfeminist?
Jeg er blitt beskyldt for mye rart, men jeg er nok alt annet enn feminist.
Jeg synes dessverre at feminist er et skjellsord. Dette fordi det jeg synes det ordet, og feministene representerer er ikke likestilling og likeverd.
De har om å gjøre å trå mannfolka ned i søla for det de selv har latt menn gjøre med seg selv i hundrevis av år.
Visste du at feminist-ikonet Simone De Beauvior faktisk mente kvinner kunne takke seg selv for sin uselvstendighet og det at de var underlagt mannen? Det er derfor ganske ironisk at feminister hyller denne kvinnen, når de strengt tatt ikke hadde anelse om hva kvinnen stod for.
Jeg kaller meg for realist og likestillingsforkjemper, altså det stikk motsatte av feminisme, som kun ønsker fremme kvinner rettigheter på bekostning av andre.
Jeg synes du er veldig ensidig i dine blogginnlegg! Om du er for likestilling så må du jo se det fra begge sider, ikke bare fars.
Jeg skriver nok, ifølge mange, ensidig og om menns rettigheter. Men jeg tenker at kvinnesak og kvinners syn på likestilling har fått pressens og folkets oppmerksomhet i så mange år, at nå er det påtide at vi massivt kjører ut kampanjer for menn, fedre, og ikke minst Mannssaken.
1.Menn er fortsatt en sekundær omsorgsperson i sine barns liv grunnet holdninger i det offentlige, i politikken, og antikke kvinneholdninger om at «Mor er best». Dette til tross for at morspresumsjonen ble fjernet i fra barnelova i 1981!
2. Fortsatt tar 4 ganger så mange menn enn kvinner selvmord, og nyere forskning viser at dette ofte skjer i forbindelse med samlivsbrudd.
3. 40000 barn får fortsatt ikke se pappaen sin hver mnd grunnet samværssabotasje og mors økonomiske incentiver for å holde far unna barna.
5. Menns helse er ikke førsteprioritet; prostatakreftsaken fikk først blå sløyfe i 2017, mens Rosa sløyfe har vært her i snart 30 år. Mannesykdommer er ikke en prioritet fra norske politikere.
6. Politikere ønsker ikke å jobbe for menns utfordringer og ignorerer alle spørsmål som omhandler menns rettigheter, justismord overfor fedre, og ikke minst; der man må gå litt inn i saker som fremmer likestilling for menn!
7. Menns erfaring med blant annet seksuelle trakasseringer er fortsatt tabu i politiske kretser, og de anser fortsatt overgriper som MANN!
8. Foreldrepermisjonssaken er en stor vits!
Har du problemer med samværet med deres barn, siden du er så for fedres rettigheter og mot mødre?
Nå skal det sies at jeg var alenemor i 18 år for min datter, hvor der ikke var noen far inne i bildet. Dog hennes bestemødre var de som avlastet og hjalp meg gjennom hennes oppvekst.
Min mann har to sønner med to forskjellige damer, og det er hverken problemer eller uro der heller. Snarere tvert imot, for her er det godt samarbeid på mange måter.
Vi feirer bursdager sammen, og vi arrangerer ting sammen for guttene når det er noe, så her er det faktisk samarbeid og likeverd som foreldre.
Og det er ikke så stikke under en stol at de to kvinnene også har stilt opp i situasjoner som IKKE har med barna å gjøre, for eksempel i forbindelse med min sykdom, hvor det har vært en telefon halv tolv om kvelden, om de kan komme være her med guttene fordi jeg nok en gang må på legevakta. Og de stiller opp!
MEN; jeg kjenner mødre som sloss for at pappaen skal være deltakende i sine barns liv, og jeg kjenner til mange flere kvinner som jobber for økonomiske incentiver og bedriver aktiv samværssabotasje for å ta igjen for brutte løfter og knuste egne drømmer, og der bruker barna som våpen.
Er du bitter, siden du er så sinna?
Jeg har ingen grunn til å være hverken bitter eller sinna, og dette er etter min mening typisk hersketeknikk fra folk som ikke er enig.
Har du pms eller mensen? Er du bitter og skuffet? Har du opplevd mye negativt selv kanskje? Det er slik jeg ser på som typiske hersketeknikker fordi man snakker og skriver om noe som treffer en nerve, og slenges ut i et desperat forsøk på å få meg til å holde kjeft. På samme måte som kvinner jeg diskuterer med om fedrekvota og fedres rettigheter ved samlivsbrudd klarer alltid lire av seg «SI meg, Nann, HAR du barn selv?».
Kan vi ikke føre en fornuftig diskusjon uten å bruke lavmål hersketeknikker?
Du er så typisk stygg kvinne som helst skulle vært mann!
Ok, dette er faktisk å gå på person og ikke sak. Veldig lavmål, men jeg skal likevel svare.
Jeg har faktisk aldri sett på meg som et vakkert menneske utenpå, og jeg har nok av vakre kvinner i både familien og min omgangskrets som kan ta pusten av enhver. Dessverre oppdaget jeg ganske så tidlig at jeg ikke var den heldige som hadde «utseendet» med meg sik mange andre har.
MEN i min manns øyne er jeg det vakreste som finnes, både med og uten sminke, og det betyr mer for meg enn alle andres oppfatninger av hvorvidt jeg er pen eller stygg.
Når det gjelder det å være mann; Jeg har jobbet mange år innen mannsdominerte yrker, og trives faktisk best der. Både fordi der kunne jeg være meg selv, ikke føle konstant konkurranse om oppmerksomhet pga utseende. Men også fordi jeg der fikk bruke mine skills. Jeg drev livvaktfirma i Oslo og LA, og kan garantere at det ikke er mye feminint i det. Men jeg trivdes. Om jeg ønsket være mann; definitivt ikke. Det er faktisk mye smartere å være kvinne, fordi alle undervurderer deg, og det er faktisk gøy!
Hvorfor tror du at du er en som kan snakke for menn? Kan de ikke snakke selv?
Dette har jeg faktisk svart på her i innlegget «hvem er du som mener du kan tale mannens sak: http://jovoldevenmo.blogg.no/1511780085_hvem_er_du_som_mener_du_kan_tale_mannens_sak.html
Og i innlegget Hvorfor høres ikke menn i den offentlige debatten http://jovoldevenmo.blogg.no/1511611848_hvorfor_hres_ikke_menn_i_den_offentlige_debatten_om_likstilling.html
Tjener du penger på å spy ut dritt om kvinner på bloggen din.
Om du føler jeg spyr ut dritt på min blogg, sier det mer om din evne til å lese, enn meg.
Jeg tjener for øvrig ikke en krone på min blogg, jeg har nok altfor få lesere til å være en aktuell part å drive reklame via eller være en ambassadør for noen.
Dog skulle jeg vært ambassadør for noen; så måtte det være forskningsorganisasjoner, organisasjoner som fremmet reell likestilling, og evt Blåkleder, Hundeutstyr og hundemat, Proteinpulver og helsekost, overvåkningsutstyr, Verktøy, DATA, og tja, hvorfor ikke BILER!
Jeg elsker biler! Jeg kan godt prøvekjøre biler for betaling, eller teste ut verktøy, overvåkningsutstyr, turutstyr- og klær og blåkleder.
Akkurat nå tror jeg for øvrig jeg egner meg mest til å være ambassadør for organisasjoner og legemiddelindustrien som driver opplysning om hodepinesykdommer som Hemicrania, Migrene osv.
Men for all del; jeg er åpen for det meste!
jeg skulle gjerne tjent penger på bloggen 😊
Har du noen forbilder innen likestillingssaken:
Joda, det har jeg.
Både filosofen Simone De Beauvoir, som var den første innen likestilling, og blant annet hennes bok “det andre kjønn” handler faktisk om hvordan kvinner selv har valgt å underlegge seg mannen, ved å la han ta de vanskelig avgjørelsene opp gjennom tidene; Eiendom, høyere utdanning, økonomi og politikk, mens kvinner har valset rundt med omsorg for babyer og i fine kjoler og vært glad de slapp slikt hodebry.
Madam Currie som var en fantastisk forsker.
Men også min svigermor, Erna Fjelldahl, som er en fantastisk kvinne som er både for likestilling, men også en som har sloss seg frem innen likestilling selv; det var nok ikke enkelt på 60, 70 og 80 tallet som kvinne i full jobb, som valgte sjonglere barn og jobb. Men denne dama fikk det til, og hun er en sterk og tydelig stemme for likestilling og likeverd! Og jeg ser virkelig opp til henne 🙂
Mammaen min, Nelly Sigurdsen, er også en jeg har sett opp til. Fordi hun var faktisk tilbake på jordet og høyånna allerede dager etter at min bror var født, og hun jobbet både i fjøset og på jordene fram til han ble født. Her var ingen husmorvikar eller noen som tok over; for hun stod på. Graviditet er ingen sykdom, og hun tok med både baby og unger i fjøset.
Bestefar Ronald Sigurdsen var en som tok på seg å være hjemme med sine døtre, mens bestemor reiste med både sanitetsforeninga, men også var husmorvikar. Han var hjemme i en tid hvor menn skulle være menn, og omsorg var kvinnearbeid. Men med fem jenter i hus; så trådte han til han også. Selv om han ikke alltid husket når de var født, for det var en eller annen gang mellom lofotfiske og finnmarksfiske.
Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
Tlf 465 46 485
Epost [email protected]
