År: 2018

Den senere tid har en av Norges mest profilerte treningsprofiler og likestillingsdebattantene, Kari A Jaquesson, hengt ut ikke bare transpersoner som gruppe, men også enkeltpersoner på sin facebookprofil og nøret opp under en feilinformasjon om transpersoner, deres kjønnsidentitet og deres kjønnsuttrykk. Men hun har samtidig klart å nøre opp under et hat som er sterkt mot mennesker i samfunnet som ikke er en del av samfunnet A4-manual.
Det er dette hatet som skremmer meg.

Å spre hatet på blogger og sosiale medier er blitt en «greie»
Kari har, som mange kjendiser, en åpen facebookprofil, og twitterprofil, med en enorm tilhengerskare, og mange av disse ikke bare har samme holdninger som henne, men nører opp under dette hatet og feilinformasjonen om transpersoner.
Hun påstår hun gjør dette fordi hun er kvinnesakskvinne, og fordi dette handler om at dette er menn i kvinneklær At det er kvinnehat som driver disse personene, og at de overtar styrerommene og dermed fratar kvinner deres rettmessige plasser i styrerom. Det er ikke måte på propaganda fra Kari og hennes tilhengerskare. Dette selvskapte fiendebildet vitner om en paranoia for alt som har penis, og det er igjen noe som man kan anse som skremmende av en selverklært feminist. For da handler det ikke lengre om feminisme og likestilling, men om krig.
De fleste feminister jeg kjenner bedriver ikke hets av transpersoner, de er inkluderende mennesker som ikke ser på transpersoner som fienden. De er ikke krigshissere som anser menn, transpersoner, og andre som fiender.
En transkvinne er fortsatt en mann, hun bare kler seg i dameklær og er dame da, og er mann når han kler seg i herreklær.

Hatefulle ytringer er ulovlig, det samme er å henge ut uskyldige mennesker på nett.
Å henge ut uskyldige mennesker som overgripere, med bilder fra deres profiler på sosiale medier går under det vi kaller hatkriminalitet, men det er også hensynsløs atferd og alvorlig personforfølgelse og er etter straffelover ulovlig.
Dersom vi leser straffelovens §185, så ser vi at denne ikke gjelder transpersoner eller personer som kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet. Men denne loven er nå vedtatt i Stortinget (7.mai 2018) og burde vært inne i Lovtidende allerede, men den gang ei.
Jeg vil likevel påstå at Jaquesson er en lovbryter, da hun bedriver regelrett Alvorlig personforfølgelse (Strl 266a) og Hensynsløs atferd (strl §266) overfor et totalt fremmed menneske, kun for å få frem et poeng overfor en gruppe mennesker som hun har lagt for hat.
Et problem jeg mener vi står overfor er følgende; Vi er enten enige med henne, og hjelper henne spre misinformasjonen og hatet.
Uenige med henne og forbannet og sier henne imot, samtidig som vi deler dritten hennes i håp om at det er til spott og spe.
Eller vi stilltiende samtykker, fordi vi ikke vil involvere oss i denne agendaen hennes.

Jeg spør meg selv om og om igjen om verden har gått helt av skaftet.
For det første har jeg aldri truffet en transkvinne i et styrerom, eller som leder for den del. Så den propagandaen må Kari reise langt ut på landet med.
Hun begynner nesten bli latterlig lik disse tullingene i USA som går på transejakt i Hollywood, som mener alle de store kvinnelige skuespillerne som; Meryl Streep, Nicole Kidman og co egentlig er transer, og at man ser det på skuldrene, høyden, hører det på stemmene osv. Galskap satt i system, som min bestemor brukte si.
Det andre er at det ikke er transkvinnene, eller de som står opp for disse, som står for hatet. Vi står for likestilling, likhet, likeverd, og for et inkluderende samfunn av nestekjærlighet. Et samfunn hvor alle skal få lov å være seg selv, uttrykke sin kjønnsidentitet, uansett om du er heterofil, homofil, bifil, transperson (kvinne eller mann) eller hvem du måtte være.
Hos oss er døren åpen for hvem du måtte være. Alltid.
Hatet og de hatefulle ytringene er det Jaquesson og hennes meningsfeller som står for, og det eskalerer.

Hatet skremmer
Jeg må innrømme at hatet skremmer meg. Selv om hatet ikke er rettet mot meg og min person, så er det rettet mot en gruppe mennesker som er sårbare og utsatte.
For to år siden, i Orlando (USA) ble 49 homofile og transpersoner drept på en nattklubb, nettopp pga denne typen hat som speiles ved den feilinformasjon om transpersoner og deres kjønnsidentitet som Kari Jaquesson og hennes meningsfeller får lov å ytre i det offentlige rom. Denne typen hatytringer som retter seg mot spesifikke grupper og personer som ikke har noen annen grunn enn legning eller kjønnsidentitet, og som ikke finnes forankret i noe annet enn hat.
Dette hatet øker i intensitet når de for lov til å raljere nettet, ved å stjele bilder og henge ut uskyldige privatpersoner i det offentlige, og samtidig systematisk feilinformere om hva de står for, og fremstille dem som overgripere.
For meg er det undrende at det får lov å gå sin gang uten at noen griper inn. Både Kripos og Politiet er informert om både Kari Jaquesson og hva de driver med, uten at det tas affære. For dette ER hatkriminalitet. Det er hatefulle ytringer, det er inkriminerende ytringer overfor enkeltpersoner, og det er skremmende og hatefull oppførsel i det offentlige rom overfor en gruppe mennesker og enkeltpersoner.
Og det hatet hennes, det hun nører opp under er skremmende, fordi vi vet hvor langt et slik hat kan gå.
Et slik hat kan eskalere i så stor skala at det til slutt skjer noe grovt, og hvem er da den skyldige?
 Vi vil nok ikke få en «Orlando» i Norge, men jeg vet at det utøves vold på åpen gate mot homofile i Norge. Så dette hatet kan føre til at transpersoner ikke er trygge, og jeg vil at mine venner skal kunne være trygge uansett kjønnsidentitet!

No-Platforming, Norges stilltiende medvirkning til hatefulle ytringer

Hun tar ikke kritikk heller, og hennes «unnskyldninger» er rett og slett nye angrep som maskeres som halvveis unnskyldninger. Og så angriper hun hatsk på nytt på sin SoMe-kontoer, eller bloggen sin, etterpå. Med hardere skytts og mer heslige ordelag enn før. Med mer propaganda, mer snikete henstillinger og hersketeknikker som en ekte narsissist bare kunne drømme om.
At Sanitetskvinnene ønsker å beholde henne som debattant på Arendalsuka ser jeg derfor på som et stilltiende samtykke for hennes uttalelser mot transpersoner. At begrunner dette med at de tar opp likestilling mener jeg ikke holder, for hvordan kan de ta opp likestilling, når de har en i panelet som er et nettroll, som krenker andre mennesker pga deres kjønnsuttrykk?
Jeg mener transpersoner også har rett på likestilling, men det er ikke det jeg skal debattere her.

Det er faktum at de gir henne muligheten til å fortsatt delta til tross for at de vet hvilke hatefulle ytringer hun kommer med er skremmende, men ikke sjokkerende.
For det er ikke å stikke under en stol at mange foreninger, politiske partier og andre organisasjoner ikke tør å stå opp for denne typen nettroll.
Det er vanskelig å sette foten ned å si at «Beklager, men vi vil ikke ha deg her, fordi du er driver og publiserer hatefulle ytringer om andre mennesker, og det kan ikke vi som organisasjon stå inne for». Og da blir man medskyldig i å spre disse hatefulle holdningene, fordi man lar denne personen få boltreplass, og personen har vunnet fordi hun/han da har klart å få det til at vi i Norge ikke bedriver med «no-platforming».
Jeg mener denne redselen for no-platformingen som alle liksom skal ta del i, fordi vi har ytringsfrihet, og fordi vi ikke skal stilne dem, eller være like ille som disse «ondskapsfulle nettrollene», gjør at vi gir dem en arena til å spre hat og misinformasjon. På denne måten gir det dem mulighet til å legitimere deres agenda og uttalelser, og samtidig skaffe seg enda flere tilhørere. Samtidig som de fora de får debattere i blir en stilltiende medvirker til spredningen av disse hatefulle ytringene som personen sprer via egne og andres sosiale nettverk og medier.
Det er stor forskjell på “no-plattforming” av mennesker vi er uenige med og de som nører opp om hat av grupper og enkeltpersoner, og som bedriver systematisk hatkriminalitet i det offentlige rom. 

Kan vi leve med dette? Jeg mener nei.
Vi må stoppe denne galskapen og hatet nå.

Jeg vil gå så langt som å kalle Jaquesson et hatefullt nettroll, som uten tanke for konsekvenser for andre loddrett driter i hva hun utsetter andre mennesker for.

Nann Jovold-Evenmo
Samfunnsdebattant
Eier Reell Likestilling

Først og fremst handler dette om manglende forståelse for nasjonal sikkerhet, noe som er en gjenganger hos både politikere og folk i høye stillinger generelt. Det er ikke noe som er et norsk fenomen, men over hele verden, og spesielt blant mennesker med makt og posisjon.
Jo mer makt, og sterkere posisjon, jo mer usårlig og ufeilbarlig tenker disse personene at de er. Og jo større risiko tar de. Både på egne og på sine selskaper og lands sikkerhet.
For oss som har hatt med høyrisikopersoner å gjøre er slike mennesker rett og slett et stort mareritt og de er som trassige treåringer som ikke får gotteri, fordi de «vet best» og nekter plent å innrette seg etter de instrukser de får som sikkerhetspersonell har brukt flere foldige tiår på å tilegne seg kompetanse på.
Og grunnen til at man har denne kompetansen, bruker kompetansen, er ene og alene for at personer som Per Sandberg og Norges Statsråder IKKE skal begå slike grove og skadelige overtramp som det han gjorde med sin lille kjærlighetstur til Iran.

Hva kunne og har antagelig gått galt, tenker du nå.

Jeg kan fortelle litt om hva en forsøker forhindre ved å ta to scenarioer fra «rent hypotetiske situasjoner»

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

UKRAINA
Si vi, sikkerhetspersonell fra det firma jeg drev i min tid, reiste med to statsråder til Ukraina. Vi vet at hovedstaden drives av mafiagrupperinger, og en av hovedproblemene er ikke avlytting, men å få Statsoverhoder i kompromitterende situasjoner. Gjerne med det som senere viser seg å være mindreårige prostituerte.
Vi vet at på restauranter og nattklubber vil mafiaen forsøke å plassere disse mindreårige prostituerte på fanget til våre klienter for å ta fotografier, for å bruke til utpressing senere, og for å kunne bruke for politisk pressmiddel for å oppheve sanksjoner, eller for å kunne få til andre former for handelsfordeler, evt politiske avtaler med det departementet som disse Statsrådene jobber innen.
Er det her f.eks Fiskeriministeren, så kan det være å oppheve en handelsblokkade. Er det vår Forsvarsminister kan det handle om NATO-relaterte avtaler, eventuelle våpenrelaterte avtaler.
Våre Statsråder var aldri til sengs med disse, men det har ingenting å si, fordi skaden vil være skjedd allerede det sekund man har viftet vekk en innpåsliten jentunge som har kommet så nære at hun har fått fysisk kontakt med vår mann.
I tillegg må vi sjekke rommene for avlyttingsutstyr, bomber og sprengstoff, narkotika. Vi må hele tiden vite om alternative kjøreruter, og bestemme oss mens vi er på veien hvilken kjørerute vi skal ta av de fem forskjellige kjørerutene vi skal bruke. Vi bruker ikke telefoner med innhold fra Norge, vi setter dem opp i Ukraina, og vil kjøre et system på de som brenner innholdet etterpå, dvs alt innholdet ødelegges og har ikke mulighet for å tappes eller kunne brukes etterpå. I bestefall har vi brukt syre for å slette alle komponenter.
VI sørger for at et hvert papir eller dokument vil til enhver til følge med oss tilbake til Norge, og til og med vårt eget personell vet kun det de skal vite av informasjon om klienten, reisen og bakgrunnen. De får ikke vite mer enn nødvendig. Vi sprer informasjon på forskjellige personer i gruppen slik at alle ikke har samme informasjon, alt etter hva deres jobb går ut på, og kun de som har hovedansvaret har den totale informasjonen.
Hvorfor? Fordi det handler om sikkerhet.

Finanstopp som reiser til Kina.
Med seg på turen har han sin elskerinne. Dette ble ikke klarert på turen, og da han troppet opp på flyplassen med sin unge elskerinne gav det oss to problemer.
1. Vi måtte samle inn all informasjon om kvinnen; hennes familiebakgrunn, venner, omgangskrets, utdanning, jobb, helseopplysninger osv. I tillegg til at vi måtte kartlegge hennes bevegelser siste 6 mnd. 2. Vi måtte kontakte kontoret og få to ekstra ansatte med oss, (ekstra kostnad for vår klient), hvorpå vi også måtte kjøre et dybdeintervju med kvinnen, for å kartlegge alt over.
Reisen over ble derfor dyrere for klienten, noe han ble sur for, men dette står og faller på hans sikkerhet fordi han ikke oppgav dette for oss i utgangspunktet.
På flyet begynner hans unge elskerinne å knipse bilder med sin smarttelefon, noe som da skjer er at denne må vi konfiskere, etter at vi på briefing til vår klient tidligere har gitt beskjed at Ipad/nettbrett/egne telefoner mm ikke skal være med til Kina pga fare for avlytting/ industrispionasje.
Hun lager et enormt oppstuss på flyet.
Vel fremme, får alle utdelt en burner-phone, og instrukser om bruk. Vår klient får hjelp av sin teknikker til å overføre riktig data til et nettbrett slik at han kan holde de foredrag han skal med sine potensielle samarbeidspartnere.
Vår klient ønsker at hans elskerinne skal få en telefon for å ringe sine venninner å fortelle om hvordan hun har det. Dessuten MÅ hun få tilgang til en pc, så hun kan sjekke facebook. VI går nok en gang igjennom rutinene og sier at det IKKE er lov å logge på facebook, da dette kan spores og hackes, samt at det kan tappe informasjon. Hun er surmulende, men godtar det.
Vi har en person på henne, og hun blir liggende ved bassenget hele dagen, mens vår klient er i møter. Vi sjekker inn etter avtale med vår kollega iløpet av dagen som forteller at hun klager på jetlag og har lagt seg nedpå. Vår klient er i møter.
VI venter på vår klient da det nærmer seg avslutning på møtet da jeg får en oppringing fra vårt hovedkontor, som har fått en telefon fra vår klients kone. Hun er fly forbannet. Fordi vår klients elskerinne har logget seg på facebook, og ligger i badekaret på hotellet og legger ut selfies med glass champis, og tagger seg selv på HOTELLET!
Det vil da si følgende; ALLE vet hvor hun er, alle vet hvor vår klient er. ALLE kan spionere på vår klient. Og alle vet at han er utro.
Vi ringer vår mann på hotellet som da går inn på badet og tar telefonen fra henne. Når han ber henne gå inn å fjerne bildene, kommer hun ikke inn på sin facebook-konto, det er fordi den er hacket. Hun begynner å gråte, fordi hun nå har mistet tilgangen til alle selfiene sine. Hun forstår faktisk ikke alvoret.
Vår klient kommer tilbake fra møtet, blir forbannet for at vår mann har sett hans elskerinne naken i badekaret, og er mer opptatt av det enn sin sikkerhet.
Når vi da forklarer han at det hun gjorde var nok til at alle hans potensielle «konkurrenter» kunne «spionere» på hans firma via hennes facebook blir han rystet.
De tok over hennes facebook fordi de kunne via Hennes lokalitet, Hennes facebook , Hacke hennes bruker id for å komme til hans brukerkonto, hvor alle hans kontakter, epost og tilgang til hans arbeids-pc, telefon.
Og da komme til all informasjon han eide.
Ingen hemmeligheter var trygge.
På grunn av en selfiekåt elskerinne.

Derfor er reisen til Per Sandberg farlig for Nasjonal sikkerhet.
Og selv om de to scenarioene jeg beskriver her er «hypotetisk» , så er de reelle. Fordi på Per Sandberg sin telefon ligger Statsrådens saksbehandlingssystem, med direkte link inn til Regjeringens filsystemer, notater og dokumenter.
Der ligger tilgang til alt som er av dokumenter og filer for nasjonen Norge.
Og dette har Per hatt med seg til Iran og Kina.
De to landene i verden som bedriver spionasje på toppnivå av alle, utenom Russland.

PÅ toppen av det hele bor han vegg i vegg med Norges Forsvarsminister, som sitter på topp hemmelig informasjon om Norges sikkerhetssystemer og forsvar av Norge.
Hvor helvetes IDIOT GÅR DET AN Å BLI!

Derfor må det bli følger.
Derfor må Per gå!

Nann Jovold-Evenmo
Tidl. Adm Dir i Sikkerhets Firma og TIdl Livvakt
tlf 46546485 

I lys av Unge Høyres hets mot samer hvor de fremmet forslaget om bordeller og kasino på vidda, så har jeg vært litt i tenkeboksen om dette handler om samehets, eller en hets mot Finnmark generelt.
For ja, det er mye ufinheter mot samer, og vi skal ikke stikke under en stol hvor mye samene har gjennomgått av hets oppgjennom årene av både fastboende, men også uvitende folk sørpå som tror samene er et fordummet folkeslag som ikke kan noe som helst og som bare bedriver reindrift og joik.

Man kan undre seg hva disse samme folka mener om indianere, og andre urbefolkninger rundt om i verden. For historien gjentar seg verden over; Urbefolkning hetses, belæres av finfolk i dress og som kommer pengesterke inn og tilraner seg ressurser, mens andre stilltiende står og ser på både mobbingen og hetsen, samt forsøkene på å drive ut kulturen og essensen i folkeslaget. Fordi det ikke passer inn i A4rammene som politikere har bestemt.

Dog det er ikke bare dette som irriterer meg over Ung Høyres forslag, for da jeg i 1995, som ung kvinne, og mor, med en 9 mnd gammel baby under armen flyttet til hovedstaden. Full av livslyst, og klar for å finne meningen med livet i form av studier, fremtidig karriere og som mamma, så ble jeg møtt med både hets og motstand. Hvorfor? På grunn av hvor jeg kom i fra:

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

«Pul meg tjukk å ta meg sørover, hæ?» ble jeg møtt meg. Mange hadde faktisk forventninger til at jeg var kjørt på tjukka av en soldat som hadde vært i forsvaret nordpå, som var hjemmeboende på Østlandet og nå skulle jeg komme nedover å tvinge han inn i forhold. Grisk og grusom som jeg var; Førkja fra nord.
Andre igjen forventet at jeg kun var ute etter å skaffe meg flere unger snarlig som den trygdesnylteren jeg var, fra Finnmark. For det var jo det vi Finnmarkinger var. Alenemødre med mange barn som staten betalte for, som slapp å jobbe, og som kunne leve herrens glade dager på barnetrygd og bidrag til disse stakkars guttene på Østlandet.

Jeg husker jeg var på leting etter leilighet til meg og min datter, hun var da to år, og jeg jeg fant en meget pen leilighet rett vet UiO. Jeg studerte da på Teologisk Fakultet. Jeg skulle på visning rett etter skoletid. Fruen som selv bodde i huset var meget interessert i at jeg skulle leie, siden jeg studerte rett ved, men jeg hadde ikke snakket med henne selv, fordi dette hadde gått via en av guttene i klassen da hans foreldre kjente denne familien som eide boligen fra før. Og de var interessert i meg som leieboer, helt til jeg kom på visning, da fikk pipa en annen lyd. For det første var jeg nordfra, og for det andre var jeg alenemor, og hun hadde faktisk en sønn på min alder som hun ikke ville skulle ha omgang med meg, fikk jeg vite. Jeg var direkte målløs!
Mente hun virkelig at jeg var ute etter hennes sønn bare fordi jeg var alenemor og nordfra? «Det er sånn dere er dere jenter der nord fra» .
Jeg gikk. Dagen etter spurte min klassekompis hvordan det hadde gått, og jeg fortalte at jeg ikke fikk boligen fordi jeg var alenemor, og nordfra. Han ble rasende. På kvinnemennesket. For han var oppvokst med nestekjærlighet og medmenneskelighet, prestesønn som han var.

Det er faktisk ikke første og siste gang mitt opphav fra nord har blitt brukt mot meg, etter jeg har blitt satt i bås. Og etter 23 år i «utlendighet» fra hjemfylket, så får jeg fortsatt servert latterligheter og fordummende spørsmål, hets og fjas fra folk; Spesielt de som er fra Oslo-området om Finnmark.
Bor dere i tipi? Jeg bruker svare at det heter Lavvo.
Går det reinsdyr i gatene? Da bruker jeg oppgitt svare at nei, de har isbjørnen spist opp.
Og, når jeg får spørsmål om jeg flytta hit fordi jeg ble lurt av en kjekk militærgutt, så bruker jeg flire flåsete å si at nei, jeg skremte vettet av han, så han ble igjen der nord.
For det er faktisk ikke å stikke under er stol at som Finnmarking, så får du hets, enda i dag. Dessverre.

Nann Jovold-Evenmo.

Jeg, som mor, venninne, tidligere arbeidsgiver, bekjent og som nettverker har mange ganger tatt telefoner til andre jeg kjenner som er bedriftseiere og ledere på vegne av både tidligere ansatte, men også folk jeg kjenner som er rivende dyktige for å hjelpe dem få en fot inn i bedrifter jeg mener de ville gjøre en sabla god jobb i.
Å bruke mitt nettverk og mine kontakter for å skaffe jobb til personer jeg kjenner er noe jeg er skeptisk til, for da skal jeg vite at dette er en person som leverer, for jeg vet også at det er MITT rykte som står på spill dersom dette er en slacker, som ikke stiller i rett tid, eller som ikke gjør den jobben som skal gjøres. Og det er ikke fritt for at jeg har sagt «Nei» når jeg har blitt spurt om jeg kan legge inn et godt ord eller hjelpe noen inn på arbeidsmarkedet. For det handler også om meg og det å beholde mitt nettverk.
Men for mine barn, ville jeg ikke gått av veien for å hjelpe dem inn, uten problemer. For det er en norsk greie som vi gjør i Norge, og som er helt vanlig. Uansett hvilken sosial status vi har.

Ungdom Jobber fordi de får jobb via foreldre og foreldres nettverk
Norsk ungdom er fantastiske på å jobbe ved siden av studiene, og mange av disse har aldri måttet søke jobbene de har, rett og slett fordi fedre og mødre har nettverk som hjelper dem inn. Enten det er på egen arbeidsplass, eller via venners og nettverkets arbeidsplasser hvor ungdommen kunne tenke seg å jobbe. Her får ungdommen ikke bare fripass fordi både søknadsprosesser og søkerbunken til vanlig dødelige, men de havner aldri i bunken over de utlyste stillingene som «alle andre søkere må igjennom. Og det er ikke fritt for at disse ungdommene ender opp som din sjef i løpet av tiden du som *vanlig søker» jobber i selskapet. Det er helt vanlig å hjelpe våre unge inn i arbeidsmarkedet via bekjente eller foreldre. Noe som vi uten skrupler bruker vårt eget nettverk og våre arbeidsgivere til, og gjerne våre venners lederstillinger til, for å fremme våre dyktige arvinger både med og uten utdanning.

Nettverk viktigere enn master:
Alle som driver med rekruttering sier det samme; De fleste jobber blir aldri utlyst, og bedriftene må kontaktes fordi de vet hva som rører seg i organisasjonen.
Du anbefales å kontakte selskapet du ønsker å jobbe innen for å forhøre deg, presentere deg, for å vise hvem du er. Dette fordi det kanskje ikke er noe der akkurat nå, men da har de et ansikt å forholde seg til, og det kan hende de har bruk for deg om en måned eller to, for det kan hende de tenker seg om og ser at nettopp den kompetansen du har er verd å bruke til noe likevel.
Samtidig er det viktig med et stort nettverk for å ha muligheter å komme seg innenfor, fordi nettverk er faktisk viktigere enn utdanning og master. Dessverre.
Mange sitter med solide utdanninger og får rett og slett ikke jobber i dag, mens de med gode nettverk og lav utdanning feier forbi.

Hele denne saken med Innovasjon Norge og Ferd-arvingen er en farse:
Hadde Katharina vært en ukjent 23-åring, som var min eller din datter, så hadde ingen brydd seg om at hun fikk et internship i Innovasjon Norge. Sakens kjerne er at hun er kjent, og rik, dermed intet annet.
Dette bunner ikke i arbeidsmiljølov og ansettelsespolitikk, men ren skjær misunnelse over hva den unge kvinnen har på bok. Derfor skal vi kneble hennes muligheter i Norsk arbeidsmarked, noe vi gladelig hadde brukt vårt nettverk til for å gi våre egne unge om vi kunne.

Jeg ble ganske oppgitt over henne, her sitter hun og sutrer i lange baner på det ene blogginnlegget etter det andre over han som på død og liv skal sende henne bilder av pipenisen sin. De har vært i forhold en stund, han sender støtt og stadig bilder av tassen og hun klager over det offentlig.
Og ja hun får bilder av andre menn også, på tlf , på bloggen, og på instagram.
MENN LIKER å sende bilder av tissefanten sein til kvinner visstnok. 
Det er en trend i sosiale medier for tiden og har vært det lenge.
Kvinner klager på det i hytt og pine. 
Jeg husker for en del år siden så fikk jeg det på mail av en kollega, og jeg valgte holde kjeft om det, og bare anmelde det. 
Simple as that. 
Han jobber ikke lenger i døren. 

Det er utrolig hvor dobbeltmoralistisk mange kvinner er, med tanke på klagingen over at menn ikke skal trøkke bilder av deres organer i tryne på deg, men for all del ; FREE NIPPEL er greit? Da skal man godta at alle skal se hashtag free nipple over alt. For pupper er greit. 
Hva om jeg ikke vil se puppene dine over alt? 
Hva om jeg synes pupper er ekkelt? 
Hva om jeg ikke syner hengepupper, silikonpupper, normale pupper, overdimensjonerte, eller underutviklete… ja alle typer pupper i offentlige rom, på sosiale medier eller hvor faen det måtte være er greit? 
Jeg er drittlei av kvinner som hele tiden skal bruke kroppen sin til å hevde seg og sin rett til alt mulig, og samtidig sutre og klage over at man ikke bli anerkjent for det man har i hodet sitt.
“Han bryr seg kun om det jeg har mellom beina, ikke det jeg har i hodet”. Gud bedre, om jeg fikk en krone for hver gang jeg hørte den hadde jeg vært millionær! Det er faen ikke rart, mener jeg. For kvinner er av og til komplette idioter som tror det å flashe nippelen er feminisme, at det gjør noe annet enn å få menn til å sikle. Seriøst! 
Free Nipple handler ikke om NOE annet enn at du har lyst til å være en rebell, som får lov å ta av deg klærne der og da uten å kalle det pornografi, eller bli kalt hore, glamourmodell eller nakenmodell. Det er hverken et statement eller noe. 
Hadde du ammet en baby hadde jeg kunne anerkjent det, eller om du var brystkreftoverlevende som kanskje skulle fortelle en historie. 

Så tilbake til dette med menn og deres tissefanter; 
De samme damene som raljerer om #FreeNipple sutrer i lange innlegg om menn og deres tissefanter. Jeg undrer på om de ikke hadde trødd ut en #FREEPUSSY kampanje om vaginaen eller musa hadde vært utvendig.
Tenk så tøft om vi kvinner hadde vært født med utovertiss vi også; Da kunne vi også sveivet med den. Vist den stolt frem.
Svoshet frem og tilbake, og tatt bilder som vi sendte over alt.
Tenk for en kampanje! 
OH MY! 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Dette handler om sjalusi over at vår er innvendig og ikke utvendig.
Hashtagg den du! 

Nann Jovold-Evenmo 

Jeg leste noe i dag, som rett og slett gjorde meg oppgitt. 
I en artikkel i KK, selvsagt et kvinnemagasin, var det en artikkel om stakkars menn, som var så ensomme når de var i foreldrepermisjon. Menn som i denne påtvungne papparollen, var 1 av 4 menn ensomme og alene , og ikke hadde noen å snakke med, og derfor var 

Nå skal det sies at Psykologen i artikkelen, Eva Tryti kommenterer en realitet; Nemlig at tilbudene til kvinner i permisjon er mange; både ammekaféer, babysang og andre aktiviteter, og man er faktisk ikke like flinke til å ha aktiviteter til menn som er i permisjon. 
Men, jeg tenker at menn kanskje er mer opptatt av å kose seg hjemme med den lille enn å reke rundt å vise hvor fantastisk forelder man er for å sanke pappapoeng.
For unnskyld meg, jeg er nok litt kynisk her, for hvorfor i heite helvete skal man på død og liv rocke rundt på alle disse forbanna mamma-dill-tilstelningene og så sitte og sutre over at man er “så sliten”  og trenger så lang tid på å komme seg etter en fødsel at derfor er en to deling ikke aktuelt? 
Seriøst kvinnfolk! Give me a break! 

“Gruer seg til permisjonen”
Psykologen trekker frem en myte om at menn gruer seg til permisjonen, Hun mener de er redd for at deres karriere skal stagnere.
I følge NHO-direktøren er ledere i Norske selskaper positive til menn som tar ut fedrekvoten og mer til, noe som ikke stemmer med denne psykologens påstander. 
I tillegg er det slik at menn har sloss for permisjonen, og nå sloss man også for at menn skal få egen opptjening av permisjonsrettigheter, noe de per dags dato ikke har. De har dette på Island, og de har det i Canada, så det er hårreisende at menn i Norge ikke har det: Vi påstår å være et av verdens mest likestilte land; bare ikke når det kommer til menn og menns rettigheter. 
Jeg synes en psykolog skal være forsiktig med å trekke slutninger på vegne av alle de menn som tar permisjon, for å påstå at 1 av 4 menn gruer seg til permisjonen, det er mange, og at hun har snakket med så mange er tvilsomt. 
For jeg tenker det er lite sannsynlig at de faktisk gruer seg til permisjonen. 
Jeg tenker det er på lik linje med at førstegangsfødende tenker de “gruer” seg til å bli mor, dette grunnet at de “gru-gleder” seg fordi de ikke vet hvordan det blir. De vet det blir en omveltning, men ikke aner hva eller hvordan.
For de er tross alt totalt GRØNN på hva verden og morgendagen bringer! 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Er menn egentlig ensom eller er det psykologens pasienter som er ensom? 
En ting er at noen kanskje føler seg ensom, fordi de har alle sine aktiviteter via jobb, og ja det er en omstilling å få barn. 
Plutselig er fredagspilsen med idrettslaget på jobb ikke der mer i den perioden. 
Jobbreiser, hektiske hverdager på jobben, arbeidspress, og kaffepauser hvor siste nytt fra ManU eller Liverpool, er ikke lenger det som oppdateres. Og kanskje årets Guttertur til Hemsedal må vike for bleieskift i år. Og da føler man seg forlatt. 
Man vet at å bli utelatt fra ting man bruker være en del av, det er som om et forhold tar slutt. 
Men helt ærlig; Jeg tror faktisk at psykologen overdriver,fordi kjærligheten til det lille nurket oppveier nok det. Og man er overveldet av følelser, og innerst inne vil nok pappa ikke bytte bort noe som helst for å være hjemme med den lille. 
Men som alt annet må vi huske at dette handler om at vi skal sabotere debatten, om foreldrepermisjon og egen opptjening for menn, før den har klart å feste rot; For det det EGENTLIG handler om er at vi innerst inne er redd for at menn skal få fotfeste på kvinners arena. 
DET kan ikke skje, og da må vi huske å fore kvinnemagasinene med myten om den stakkars mannen som skulle stelle hjemme. 
Nå er han depressiv, stakkarslig, og på toppen av alt følte seg gruelig ensom. 

Nann Jovold-Evenmo 

Kilde: 
https://www.kk.no/mamma/mange-fedre-er-ensomme-i-pappapermisjon/69830091#_ga=2.99735838.1417843430.1526241960-1838585329.1499191247