Helseminister Høie mener selvmord er helt greit om du er fattig ungdom!

Jeg leser i dag at Helseministeren Høie og Høyre er for at man skal måtte betale for hjelp innen barne- og ungdomspsykiatrien, og i psykiatrisk ungdomsteam, dersom du er mellom 18 og 30 år.
Dette er noe som tidligere har vært gratis, men nå skal folk som allerede er langt nede og i disse aldersgruppene betale for å få hjelp. 

Litt informasjon om denne aldergruppen: 
– Dette er som regel unge mennesker i startfasen av livet med begrensede midler økonomisk. 
– Dette er den aldersgruppen som står for fleste selvmordforsøk 
– Denne aldersgruppen bruker flest rusmidler i form av alkohol og narkotika 
– Disse unge menneskene er de som sliter mest psykisk. 

Vi må forebygge, også for de som ikke er rik! 
Når vi vet at forebygging og tidlig hjelp er de tiltakene som fungerer best blant unge mennesker, så er det hårreisende at det nå skal være et økonomisk skille mellom hvem som får hjelp og hvem som ikke får hjelp. Egenandelen er og blir er hinder for å oppsøke hjelp, og derfor er det viktig at økonomi ikke skal være utslagsgivende for hvorvidt man får hjelp når man har psykiske problemer. 
Det er også viktig med tidlig og god hjelp til de som sliter slik at det ikke eskalerer og problemene blir større, kanskje havner de ut for rus, og dermed ender opp med å feilbehandles som kriminelle istedenfor psykisk sykdom. 
Det er lett å sette folk i bås; og en som er psykisk syk er lettere å svelge enn en narkoman på gata, selv om begge har samme grunnproblemet. Den ene får hjelp, den andre ikke. Hvorfor; Fordi vi velger segregere mennesker her i landet etter økonomi. 
Jeg tenker med gru på de som ikke tør oppsøke hjelp, fordi de rett og slett ikke har råd til terapi og hjelp for sine sykdommer. 
Jeg tenker med gru på de som ender opp med å ta selvmord, fordi de ikke har råd til hjelp! 
Dette er Høie nok inneforstått med, men driter langflat i at folk sliter, selvmordstatistikkene og rus-statistikkene vil øke, for han ser det jo ikke der han sitter trygt på sitt kontor i Helsedepartementet. 

Et annet problem er at hele rusproblematikken skal overføres helsesektoren og ikke lenger ligge inn under justissektoren, noe som gjør at bekymringssamtaler som politiet utfører ikke lenger er en forebyggende kartlegging av ungdommens rusproblematikk.
Ergo mister vi verdifull kartlegging om vedkommendes rusproblemer, og de vil ikke fanges opp i helsevesenet, noe som igjen fører til at mange med psykisk sykdom havner under radaren. 

Psykiatri er ikke nødvendigvis rus!
En annen ting jeg ser Minister Høie har feil fokus på er at han tror overdosedødsfall, ruspolitikk, og psykiatri er en og samme bolken. 
Det er faktisk slik at flesteparten av de som sliter psykisk IKKE er narkomane på gateplan, som stjeler, tigger og tar overdoser. Det er faktisk normale mennesker som meg og deg, og som aldri har handlet dop i hele vårt liv. 
Men når terskelen heves, så vil også problemene bli så usynlige for alt og alle, at man ender kanskje der; i grenselandet hvor rus og psykiatri møtes. 
En helhetlig psykiatri, med gratis behandling til unge mennesker, så vil vi kanskje klare forebygge, hjelpe, og forhindre at ungen mennesker havner i nettopp dette grenselandet. 

Jeg er selv en del av “psykiatrien”, ikke fordi jeg er psykisk syk, eller har drevet med rus. 
Men jeg er en statistikk, i systemet, fordi jeg har asperger syndrom som er klassifisert som “diagnose innen psykiatrifeltet”. Denne diagnoser er både stigmatiserende og kan være ganske vanskelig for mange, for den fører til at man behandles annerledes kun grunnet diagnosens “klassifisering innen psykiatrispekteret”. Det er nok ikke stikke under en stol at jeg har møtt fordommer; både fra det offentlige som NAV; men også fra leger som tror man er “psykisk syk” og deprimert bare fordi man har aspergerdiagnosen. Vi skal liksom ikke klare fungere. Det er ganske feil, for eneste problemet mitt er at jeg ikke eier filter og dersom tenker og lærer annerledes enn deg. Jeg har også egenskaper du aldri kommer til å få; som fotografisk hukommelse, enorm kunnskapskatrotek i hodet, og manglende evne til å bry meg om hersketeknikker og bullshit. 
Jeg har aldri rørt rusmidler, og er sterk motstander av narkotika, og er sterk motstander av avkriminalisering av narkotika. 
VI må ha en viss kontroll, og vi må kunne straffe kjøp og salg, omså strengere i dag for å være preventiv. 

Kjære Høie;
Du skaper forskjeller på folk, du vil kun at rike mennesker skal få hjelp!
Det vil si at kun ungdommer med rike foreldre, og rike unge mennesker i det mest sårbare av sin voksne livsfase får hjelp. 
​Resten vil slite. 

Nann Jovold-Evenmo 

Skal vi ikke komme oss videre etter Utøya?

Jeg så at blogger og Utøya-overlevende Sofie Nilsen (22) anklages for å bruke Utøya-tragedien for å få klikk på bloggen sin. 
I et innlegg hvor hun snakker åpent om det som skjedde, følelsene, sorgen, og det at hun klarte overleve denne tragedien som er etset inn i folks sjel her i landet, så anklages hun for å snakke om det for å få klikk på bloggen. 
Nå er hun en av Norges toppbloggere, og takktikkerier for å skaffe seg klikk; det trenger hun ikke. 
Nettavisen skriver om henne; og intervjuet kan du lese her: https://www.nettavisen.no/nyheter/da-sofie-%2822%29-delte-sin-utya-historie-ble-hun-anklaget-for-a-jage-klikk–kanskje-filmen-vil-fa-slutt-pa-fordommene/3423416816.html

Det var 500 mennesker på Utøya den dagen, og en sjettedel kom ikke der i fra i livet. 
Ungdommer som panisk la på flukt, forsøkte hjelpe venner, og som lever med sorgen og traumene i dag, 7 år etter! 

Mange mener at Utøya-overlevende nå må ta seg sammen og komme seg videre: 
Jeg synes det er ganske hårreisende å mene at våre unge skal ta seg sammen og komme seg videre, når bildene av sønderskutte venner for evig er festet på netthinnen. Når dagen gjenoppleves gang på gang i marerittene, og et panikkanfall kan komme av et smell i en lydpotte, eller en sang som relaterte seg til dagene der. Jeg vet om en som sliter med røde roser etter dette, grunnet rosehavet i Oslo. 
Jeg hadde en fantastisk historielærer på videregående skole i Alta; Rolf Vomheim, en god lærer med masse kunnskap om både verdenshistorien og norsk historie; men det var en setning som han brukte som har festet seg godt “Den dagen vi glemmer historien, da vil den gjenta seg”. og jeg er derfor redd for at dersom vi glemmer 22.07, dagen for Utøya-massakeren og de ofrene som falt der; er dagen vi lar fundamentalister som gærningen som utførte ugjerningen til å blomstre igjen. 
Å komme seg videre betyr ikke å glemme, og det er det Sofie på 22 gjør; hun kommer seg videre. Hun velger å leve, fremfor å la minnet om dagen ødelegge henne totalt psykisk. 
Det å be noen komme seg videre viser at de selv aldri har vært ute for et traume, eller har opplevd noe grusomt. Det er hjerterått og viser liten eller ingen empati. 
Istedenfor å være sint på henne og mener hun forsøker få klikk på bloggen; HYLL HENNE! Hyll henne for åpenheten og det at hun tørr fortelle. For det er mange stemmer som har stilnet, som aldri kan fortelle om det de opplevde der ute. 
De stemmene er de 69 som aldri kom derfra i livet. 

La de som var der, eller mistet sine i terroren få snakke; 
Så ofte de vil. 
SÅ mye de vil 
Og ikke angrip dem verbalt for at de snakker og forteller. 

Det er mange som ikke var på øya som sliter: 
Jeg vet av ungdommer som ikke var på øya, men som skulle dit ut den dagen, eller dagen etter. Ungdommer som grunnet jobben eller familiære grunner ikke kunne være der akkurat denne dagen. Disse ungdommene sliter også; for de sliter med skammen over å ha sluppet unna. De sliter med skammen for at de står mange av disse så nært, men ikke kan eller har evne til å relatere seg til de skrekkelige opplevelsene de overlevende har gjennomgått, og sliter med. 
I tillegg er det mange av disse ungdommene som skulle vært der som sliter med skyldfølelse for at de tok et valg om å dra senere, og nå lever mens venner er døde. 
VI må ikke glemme disse ungdommene, for selv om de ikke var der, så er de preget av sorg, skam, traumer som ikke vi kan forstå. 
Jeg vet det, for jeg satt hele dagen, og hele kvelden mens TV oppdaterte informasjon derfra og holdt rundt gråtende ungdommer; Ungdommer som skulle vært der, som hadde nære venner der, og som i sorg og fortvilelse forsørge få tak i venner der ute. 
En av dem hadde sin kjæreste der ute, ei som ikke kom hjem derfra. 

VI må heller ikke glemme de som 8 som ble drept i terrorangrepet i Oslo sentrum denne dagen. 
Denne dagen var jeg en helt forferdelig slem mamma som tvang arvingen med å vente med å dra til sentrum. Tvang henne til å helle gå på butikken for meg, fordi jeg var sengeliggende pga sykdom. Jeg var verden dummeste og minst forståelsesfulle mamma. 
For arvingen ville mye heller med sin venninne ned tl sentrum på Pinpoint for å finne piercing, og jeg tvang henne til å være igjen på Majorstuen for å handle mat. 
Uansett hvor slem mamma jeg var, så er jeg evig lykkelig den dag i dag at jeg var streng og tvang henne til å gå i butikken for meg. For i det tidspunktet bomba smalt, skulle hun vært der. Vandret mellom regjeringsbyggene med venninnen sin, på vei til Pinpoint.
Jeg vet min strenghet sørget for at jeg IKKE mistet min datter den dagen.
Uten tvil. 
Vi hørte bomben gikk av, enda vi bodde godt nok unna. 
Vi kjente skjelvet. 
Men pga min stahet og strenghet, så mistet jeg hverken min datter eller hennes venninne. 

Vi må ikke glemme trusselen innenfra. 
En ting som alltid slår meg når jeg hører Listhaug  snakke om Holmlia på TV, eller leder for PST som har pressekonferanse om trusselvurderinger mot Norge. Hver eneste gang en eller annen politiker taler i mot full bevæpning av politiet i Norge, for det er ikke et “slikt Norge vi ønsker”. Da tenker jeg mitt, da undrer jeg på om de har glemt de 8 som mistet livet i Oslo Sentrum 22.07.11, grunnet en av våre egne landsmenn som var forskrudd, gal og som ville “make his mark”, på verden. Det er nok ikke Holmlia vi trenger bekymre oss for, men alt som foregår i det skjulte. De under radaren. 
Har vi glemt at det er trusselen innenfra som er den farligste trusselen?
Ikke innvandrere, eller religiøse grupperinger. Og selv om kriminelle ungdomsgjenger øker i omfang, og 1% bikerne fortsatt dealer dop og våpen; så må vi ikke glemme! Den trusselen som kommer fra våre egne rekker.
er hvor ting ansees som så perfekt, hvitvasket og normalt. 
Den vakre, rike fasaden som gir oss inntrykk av ordnede forhold, rene og pene barn. 
Den som kommer innenfra. 
Det er ofte den som dreper mest, og gjør mest skade. 

For historien viser at straks vi glemmer, da skjer det igjen. 
Er bare se andre verdens krig, se hvordan verden var forut for den. Og hvordan det er nå. 
Likheter, en oppblomstring i arbeiderklassene, hat mot andre grupperinger, og folkemord over deler av Europa. 
VI trenger et bevæpnet politi, nettopp for å forebygge, men også for at de skal ha mulighet til å reagere hurtig om noe skjer.

VI må ikke glemme 22072011. 
VI kan ikke glemme!
Og vi skal ikke glemme! 
Og vi skal gjøre vårt ytterste for at det aldri skjer igjen, og det kan vi ikke om vi glemmer!

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
tlf 465 46 485 
Epost [email protected] 

Er du ikke pen nok, får du ikke jobben!

Jeg har fulgt mye av debatten rundt dette med yrkesliv, kvinner i yrkeslivet og ikke minst hva som teller av fagkompetanse, kontakter og utseendet.
Og selv om mange påstår noe annet så har utseendet mye å si.

Vi vil heller ansette supermodeller:
VI liker ikke å innrømme det, men vi ansetter gjerne blonde vakre kvinner, som er slanke og ser ut som supermodeller. Heller det enn å ansette en liten trinn dame, med litt utvaska hjemmefarge og en enrom arbeidskapasitet.
Vi belønner også pene mennesker lettere; både med ros, skryt, bedre oppgaver, bedre karrieremuligheter og ikke minst lønn.
Jeg har selv vært ansatt i et firma hvor en ti år yngre kvinne, men mindre erfaring fikk hele 12000kroner mer i lønn i året enn men; hvorfor? Fordi hun, ifølge vår kvinnelige sjef, var pen! Eller for å sitere sjefen «Hun er så pen at det er til å bli kvalm av!»
Så da forstod jeg fort at tariffen i selskapet var basert på «PEN» eller «Ikke pen».
Da en like vakker, blond, langbent kvinne kom inn, fikk hun ENDA mer i lønn.
Da snakker vi om 8000 kroner mer enn meg i måneden!!
Det handler ikke om kompetanse, det handler om utseende. 

4000 søknader uten svar:
Jeg har søkt mange jobber siste 3-4 årene, og er vel oppe i snart 4000 søknader landet rundt, men jeg kommer ikke til intervjuer en gang. Jeg har faktisk slitt med å få jobb siden 2010!
Eller; Jeg kom på intervju på lindex, da jeg hadde et bilde av meg på min CV som viste meg meget sminket og blond, men da jeg hadde vært på intervju hørte jeg ikke noe mer. Og det er nok ikke pga manglende kompetanse, tvert imot; Jeg har faktisk 190studiepoeng innen ledelse, prosjektledelse, strategi og arbeidslivsjus.
Men det holder ikke i det lange løp.
Jeg har vært hos en rekrutterer som kom med at jeg er for tydelig, fremoverlent i mine meninger, og jeg blogger. Nå skal det sies at jeg blogget ikke i 2010, eller frem til 2015, så det skal egentlig ikke ha noe å si.
Men jeg er meg, og jeg er så lei av å late som om jeg er en jeg ikke er.
Jeg orker ikke late som jeg er søt, uskyldig, nusselig og superfeminin, for jeg er strengt tatt stikk motsatt.
Jeg er en bulldoser; jeg går inn i en jobb, får ting gjort! Og jeg trodde faktisk det var slike mennesker arbeidsgivere ønsket.
Men nei;
Jeg undrer på om mine 163 cm, 20 kilo for tung, manglende vakkert blondt hår, og ikke akkurat nydelig dukkete fremferd gjør at jeg ikke får jobb. Jeg har bekjente UTEN videregående som får både ene og andre toppjobben, og det fordi de er vakre og pene.
Jeg får forespørsler om jeg vil jobbe gratis for selskaper har bruk for min kompetanse, men ikke «råd å betale meg for jobben» de vil jeg skal gjøre. SERIØST?!

Jeg har brent meg i yrkeslivet, men jeg brenner ikke broer:
De jobbene jeg har hatt i fra 2010 til nå har vært yrker jeg overhodet ikke trives i, hvor jeg har jobbet ræva av meg, og fått fint lite tilbake bortsett fra mer utgifter. Runden min i USA ødela helt økonomien min, da selskapet jeg jobbet for hadde meg å jobbe 10-16 timer døgnet uten å få ei krone ekstra for det. Jeg fikk ikke engang lønna jeg var lovet. Jeg måtte krangle meg til lønn, og ofte gikk jeg både 8 og 9 uker uten overføringer til kontoen min.
Jeg levde i perioder på snille venner som lot meg spise hos dem!
Lederstillingene jeg har hatt er slike som har gjort at jeg har jobbet opp selskaper, hentet inn penger, skapt et godt renommé, kontakter, kunder, og virkelig stått på så det smeller, men likevel; Når lovnadene fra lederne skal holdes; Så står jeg på bar bakke, til tross for både kontrakter og alt på stell.
Jeg kunne ofres så andre kunne sole seg i glansen for mine resultater.
Er kanskje ikke så rart jeg er skeptisk til å søke jobber i mindre etablerte selskaper.
De arbeidsgiverne jeg har hatt, så har jeg god dialog med noen, og har ikke kontakt overhodet med andre. Ene fikk jeg ikke en attest engang, for sjefen (som belønnet de som er pene) ville ikke gi meg en. Jeg kunne selvsagt gått til sivilt søksmål for å få denne attesten, men hva vil stå på en attest som er provosert frem av rettsrunder? Ikke godt å si.
Til info; JEG valgte slutte, og jeg har kopi av oppsigelsen, for de som er interessert i år lese.
Jeg er faktisk venner med to av mine tidligere sjefer, en er her hvert år på vennejulebord, var gjest i mitt bryllup, og jeg synes denne kvinnen er fantastisk.
Jeg er også venner med hun som ansatte meg som ung, umoden og totalt grønn for yrkeslivet i 2009 i staten. En fantastisk kul dame jeg ser altfor sjelden, dessverre ☹

Jeg er en ikke-vakker bulldoser, en analytisk en.  
Ikke tvil om det.
Der jeg er ansatt, så er det ofte for å rydde i rekkene. Jeg har alltid vært den som så fordeler og ulemper, hvor endringer trengs, og hvor firmaet har de største lekkasjene ut mot kunder, inntekter og utgifter. I tillegg ser jeg organisasjonen i et ørneperspektiv like godt som jeg ser detaljer, og dette gjør at jeg kan gå inn i konkrete saker og problemstillinger uten å miste det overordnete fokus.
Det er fullt forståelig at ledere og mellomledere føler at jeg er en «trussel», men jeg er som sagt ofte ansatt NETTOPP fordi det er dette jeg er god på. Jeg har snudd selskaper fra visse død, til gode og inntektsbringende selskaper. Og jeg har gått inn og ryddet i rekkene blant ansatte. Selvsagt blir man motarbeidet, forsøkt stoppet, og ikke minst; utsatt for mye rart av både rykter og mobbing.

ALT som foregår gir inntrykk som fester seg, selv små detaljer som at du kanskje hadde annet «kroppsspråk» i dag enn til vanlig, eller at du har byttet ut den vanlige kaffekoppen med en annen. Jeg får med meg alt; derfor får jeg også med meg når til IKKE er på stell, selv om de vanlige analysene og planene mener alt er som det skal.
Jeg fungerer ikke slik som vanlige mennesker; Jeg eier ikke filter. Det er ikke feil å si at jeg har opplevd mye, nettopp fordi jeg har en egen evne til å revidere alt i en organisasjon, og det tok år og da før jeg oppdaget hvorfor;
Jeg har asperger! Enkelt forklart; Jeg eier ikke filter, og jeg tar til meg ALT av inntrykk, enten det er kroppsspråk, ord, stemmeleie, blikk, farger, lukter.. Rett og slett ALT!
Derfor setter jeg meg ned og bearbeider disse inntrykkene i etterkant, og det er da mine A2 skjemaer kommer frem; Prosesser, katalogisering, finne den lille feilen som gjorde at du i dag endret måte å snakke på. At skjelvingen i stemmen din fortalte at noe ikke er som den stemmer.
Jeg finner ut hvor skoen trykker, og jeg vil vite hvorfor den trykker. Organisasjonen avhenger av detaljer, og der er jeg en jævel.

En analytisk bulldoser som gir alt eller en vakker supermodell?
Jeg ser den er vanskelig, kjære sjef.
Jeg gjør virkelig det. For man ønsker pene ting å se på, ikke sant. Og vakre kvinner er faktisk også veldig intelligente, de er veldig undervurdert. Jeg vet av mange fantastisk vakre, smarte, superintelligente kvinner, som e drop dead gorgeous!
Ta et av mine forbilder; Gunhild Stordalen; Vakker, smart, har et vanvittig engasjement selv om hun er syk. Et forbilde for mange andre kvinner. Og jeg skulle gjerne hat hennes smarthet og stå-på-vilje.
Samme med Anita Krohn-Traaseth, leder for innovasjon Norge, vakker, vellykket, og tørr åpne kjeften uansett hvordan verden møter henne.
Og disse to får meg til å undre om man ikke skal bedrive blogg eller engasjement før man er i fast toppjobb? Da har man lov å ytre seg? Man kan så lure.

Men man blir litt såret når man hele tiden forbigås pga av vakre kvinner, og etter nesten ti år ikke klarer lande en eneste fornuftig jobb innen kontor og administrasjon, unntatt hos firmaer som er ute etter å slippe betale deg når jobben er gjort.
Jeg vet ikke hvor lenge et menneske kan stå å stange hodet sitt i veggen uten å skade seg, så jeg sier det som det er;
Jeg ønsker meg en jobb innen kontor og administrasjon, så jeg slipper stange hodet i veggen i flere tiår til; Jeg har minimum 30 år til i yrkeslivet, dersom jeg bare slipper INN!  
Selv om jeg ikke ser ut som en supermodell, så må det da være noen som ønsker ansette meg? 

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
Tlf 46546485
Epost; [email protected]

Kilder: 
Attractive People Are Simply More Successful – https://businessinsider.com/attractive-people-are-more-successful-2012-9?r=US&IR=T&IR=T
The truth about why beautiful people are more successful – https://www.psychologytoday.com/blog/games-primates-play/201203/the-truth-about-why-beautiful-people-are-more-successful

Pene mennesker blir oftere ledere: https://www.adressa.no/jobb/article6476411.ece
Vakker Makt      Skjønnhet belønnes privat og profesjonelt, hele livet https://www.nrk.no/kultur/xl/vakker-makt-1.13724782
Pene mennesker får fordeler på jobben:  https://studenttorget.no/index.php?show=4631&expand=4631&artikkelid=9453

 

Nei, kvinner må ikke ta regninga for dårlig sex!

FrP Aust-Agder fremmer forslag om at kvinner må betale for abort selv, dersom de har sex og ikke vil beholde barnet.
Hele tankeganger vitner om at man alltid må beregne å bli gravid når og om man velger hoppe til køys med noen, og abort ikke er et prevensjonsmiddel.
Nå kan man lure om denne tankegangen kommer fordi denne gruppen fra FrP ligger godt til rette i bibelbeltet og det er noe «kristenmoralsk» over forslaget, spesielt siden det er kvinner som er offerlammet og den som skal ta støyten for sexen.
Nestleder i AUF Akershus, Silje Brekke Bakken spør hva som er neste; Sædskatt? Og jeg forstår godt hvorfor hun undrer seg, for tenk så mye vi hadde skattet for alt som havnet på lakenet?

Min far brukte si at egentlig skulle jeg bare vært en flekk på lakenet, og i de fleste tilfeller så er det der både sæd, egg, og andre kroppslige sexvæsker havner; på lakenet. Ergo blir man ikke alltid på tjokka av å ha sex, i de fleste tilfeller ikke.

Er det etisk riktig å betale selv for abort?
Her er det faktisk slik at dette med at vi i Norge, et av verdens rikeste land, med det nesten gratis helsevesen ikke skal måtte gå tilbake til urgamle holdninger hvor abort er skammelig, og noe som skal skje i det skjulte i en bakgate hos en gammel kone. For det er faktisk DER vi vil havne om kvinner ikke får dekket abort via det offentlige. Om vi velger en slik kvinnefiendtlig holdning til abort.
I mange år måtte faktisk kvinner betale selv, og i mange land i verden betaler faktisk kvinner fortsatt selv for abort. Abort koster masse penger, og derfor er det mange fattige kvinner som setter barnet til verden, eller som velger å gå til en luguber kone for å fjerne fosteret med en strikkepinne, eller noe annet.
Kvinnedødeligheten er høy i de land (og de amerikanske stater) hvor abort koster flesk, hvor det ikke er en naturlig del av det medisinske helsetilbudet i landet. Fortsatt i USA må man betale for abort, og det er kanskje derfor det er skyhøye andeler med tenåringsgraviditeter og tenåringsmødre i et land hvor presidenten ønsker å «make it great again».

Er kvinnens liv så lite verd at vi vil ofre det for å spare penger i norsk helsevesen?
Jeg husker for en god del år siden; så ble det antatt at en abort kostet om lag 18000kroner.
I dag får man piller for å ta abort, så fremt man er tidlig nok ute, og vi utfører fortsatt kirurgiske inngrep, og dette koster nå landet ganske summer likevel; Fravær fra jobb, selve kostnaden for inngrepet, og evt andre psykiske problemer i ettertid. For det å ta abort er ikke bare enkelt for den som velger dette.
MEN, så er det dette med kost og nytte; og jeg har vært en av de som lenge har vært forkjemper for bedre seksualundervisning, hvor skammen rundt sex er fraværende.
Vi må få inn personer som er dyktige til å snakke om, fortelle på en fornuftig måte som fenger ungdommen.
I tillegg så bør p-piller, p-stav,p-sprøyter, kondomer osv være GRATIS! Det bør faktisk være gratis fra man er 13-14 til man er 30, minst. Det bør ikke være et tabu å måtte gå til legen, for så å betale for dette.  Unge mennesker velger ikke alltid å betale 300kroner for p-piller eller 100 kroner for 6 kondomer. De knuller faktisk mer enn seks ganger når de er i den alderen, så prisen er for dyr!
GRATIS PREVENSJON! Ja, også gratis angrepiller! Det er bedre og billigere både fysisk og psykisk for personene som da heller ville gjennomgått en abort. Og ja, det er lettere å være gutt også.
For at abort ikke skal være et prevensjonsmiddel, som koster 10000kroner eller mer for hvert inngrep; så bør vi heller har gratis prevensjon, uansett hva man måtte velge.

Nei, menn er ikke ansvarsfraskrivende tullinger:
Dette gjorde meg forbanna i denne debatten; Leder i Kvinnenettverket Troms; Marthe Hofsøy mener menn fraskriver seg ansvaret fordi de kan ta juridisk abort.
Personlig er jeg for juridisk abort, men det er ikke saken. Jeg er oppgitt og lei hver gang en kvinnesakskvinne kaster ballen som det står «skyld» på over på menn, og så rett etterpå bombarderer menn med baller som står «ansvarsfraskrivelse» på.
For det er faktisk ikke bare menn som fraskriver seg ansvaret, det er kvinner også.
Det å knulle uten prevensjon er like mye kvinnen sitt ansvar, som mannen!
At menn som ikke ønsker barn skal avstå fra sex er like tåpelig, for vi snakker om drifter, lyster og rett og slett sex. Sex er sunt, det er godt, og det er faktisk ikke BARE for å lage unger. Det er en helsegevinst i å ha god sex, men denne skal nå strippes fra mannen fordi han skal ansees som en ansvarsfraskrivende tulling fordi han er tydelig på at han ikke ønsker barn, men ønsker sex.
Det er mange kvinner som gjerne ønsker seg sex, uten å måtte får barn. Jeg kjenner mange som elsker sex, men ungeskrik er ikke med i planen deres.
Jeg synes diskusjonen bør holdes på et nivå hvor vi ikke kritiserer mannen eller kvinnen, men faktisk velger se dette som en menneskerett og rettigheter begge kjønn har.

Det er ikke riktig at menn ikke betaler for sex, og at kvinner sitter igjen med «regninga»:
Først og fremst er det mine og dine skattepenger som per i dag dekker aborter i form av skattene vi betaler!
Men vi betaler også for de barna som kommer til verden når «man har dårlig sex», fordi vi er med på å dekke disse barnas helseutgifter, vaksineprogrammer, barnetrygd, ja til og med barnehager og skoler. Uavhengig om vi er mann eller kvinne; vi betaler fordi vi er skattebetalere.
I tillegg er det ikke å stikke under en stol at 10% av alle fedre som oppdrar barn er ikke barnet biologiske far, mens da mange menn som ikke ønsker barn blir påtvunget å betale for det. Fordi mor påstod hun brukte pillen, eller kondomet var gått ut på dato.
Selvsagt er den psykiske regninga noe kvinnen må dekke, for det å ta abort, og ta det valget er ikke det enkleste.

Blir man bare gravid av dårlig sex?
En blogger mente kvinner må ta regninga for dårlig sex, fordi de da må betale for aborten. VIl det si at alle som ikke blir gravide har god sex? Jeg fjernet livmora mi i 2015 og har derfor ikke nubbesjans til å bli på Tjokka; Ergo jeg har da bare god sex i følge bloggeren! 

Jeg tenker litt sånn; hvor i alle dager får folk det fra at bare fordi man blir smelt på tjokka, så er det dårlig sex? Jeg mener man kan bli gravid av god sex også. Eller jeg vet man kan bli gravid av god sex, for det har jeg da vitterlig blitt selv.
Første gangen fungerte ikke p-pillene. Andre gangen fungerte ikke de andre p-pillene heller.
Tredje gang var det alt som ikke funka; hverken kroppen som ikke hadde hatt mens på 3 år, og jeg gikk på antiøstrogener, så i bunn og grunn skulle jeg ikke kunne bli gravid, men vel nok om det.
Men alt i alt; Det var ikke sexen som var dårlig, det var faktisk prevensjonen som var elendig.

Å påstå at sex er dårlig er også lavmål. Hvem bestemmer om sexen var god eller dårlig? Jeg kan ha knallgod sex, mens partneren syntes det var middelmådig. Ja i verstefall kanskje han mente jeg var som en potetsekk i senga, mens jeg trodde jeg var en gudinne!
Alt handler om preferanser og hva man føler passer for en selv.
Det er ingen mening med å påstå at det derfor er den dårlige sexen som skal gjøre en gravid.

I denne debatten tenker jeg at vi har fokus på feil ting;
Slik jeg ser det har vi fått en hårreisende utvikling innen det som går på sex og samliv. På den ene siden er det tenåringer som bevisst sender hverandre sexvideoer og skaffer seg status med å knulle rundt og spre det sosiale medier.
PÅ den andre siden har vi politikere og andre offentligheter som sitter og fordeler skyld og som holder tabuer i hevd og skaper en sannhet om at sex er skambelagt.

 1. Abort som kostand som skal ikke påføres den som tar abort;
Vi vil da ikke ha et 1940-syn på abort, hvor kvinner dør som fluer fordi de måtte til gamle koner i et skittent smug?
2. VI vil da ikke at unge mennesker skal forbinde sex med skam! Sex er sunt og fint, og unge mennesker bør ha mye sex. Men det betyr ikke at unge menn og unge kvinner ikke skal ta ansvaret for kroppen sin, helsen sin, og ikke minst prevensjon sammen.
3. Det er ikke bare uønskete graviditeter som er et problem; men klamydia og gonoré er kjønnssykdommer som har blusset opp igjen, i tillegg til at vi har HIV, Hepatitt og andre seksuelt overførbare sykdommer som kan komme av ubeskyttet sex.
4. VI skal da ikke tro at stor mage betyr dårlig sex. Graviditet er ikke på grunn av dårlig sex, det er enten et uhell fordi man ikke hadde (god nok) prevensjon. Eller fordi det er planlagt! Vi må slutte mene menn er tomhjernete individer som bare vil knulle, og at kvinner alltid må ta støyten. De har faktisk samtykket til akten, ergo «MEDSKYLDIG!».
5. På tide prevensjon tilgjengeliggjøres i større grad og at den blir GRATIS!

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
tlf 465 46 485
Epost [email protected]

Spørsmål fra lesere, på godt og vondt!

Får av og til en del kommentarer og spørsmål relatert til bloggen, og ofte også i bloggen. 
Jeg har til nå ignorert spørsmålene i stor grad, mange har jeg ikke giddet godkjenne, og andre har jeg valgt å ta i kommentarfeltet under innleggene. 
Men jeg fant ut etter helgens storm at kanskje jeg kunne svare på noen her! 

Spørsmålene jeg har valgt er de som kommer oftest: 

Hvorfor gidder du blogge når du har så få lesere?
Først og fremst blogger jeg ikke for å få tusenvis av lesere, jeg blogger for å løfte saker i samfunnet. Selv om ikke mange leser min blogg i samme skala som Pilotfrue og alle rosabloggene, så har jeg faste lesere hver dag som leser mine innlegg.
Og jo mer jeg blogger og lufter problematikken jeg skriver om, jo flere vil på sikt forhåpentligvis åpne øynene om de utfordringene vi har i dagens samfunn. Spesielt de som går på skjevhet i likestillingen hvor menn er underdog?en.
Og jeg vet andre bloggere innen samme tema ofte bruker min blogg som “inspirasjon”, jeg har til og med lest utdrag fra min blogg, ordrett som de har kopiert, klippet og limet, og latt som var deres egne ord. Klart det irriterer meg at de bruker mine innlegg, og ikke krediterer meg. Men det løfter saken, og sakene blir hørt. Så da kan jeg ligge og lure i skyggene, enn så lenge. 

Jeg er også kronisk syk, sengeliggende, og bloggen min keeps me sane!

Er du kampfeminist?
Jeg er blitt beskyldt for mye rart, men jeg er nok alt annet enn feminist.
Jeg synes dessverre at feminist er et skjellsord. Dette fordi det jeg synes det ordet, og feministene representerer er ikke likestilling og likeverd.
De har om å gjøre å trå mannfolka ned i søla for det de selv har latt menn gjøre med seg selv i hundrevis av år.
Visste du at feminist-ikonet Simone De Beauvior faktisk mente kvinner kunne takke seg selv for sin uselvstendighet og det at de var underlagt mannen? Det er derfor ganske ironisk at feminister hyller denne kvinnen, når de strengt tatt ikke hadde anelse om hva kvinnen stod for.
Jeg kaller meg for realist og likestillingsforkjemper, altså det stikk motsatte av feminisme, som kun ønsker fremme kvinner rettigheter på bekostning av andre.

Jeg synes du er veldig ensidig i dine blogginnlegg! Om du er for likestilling så må du jo se det fra begge sider, ikke bare fars.
Jeg skriver nok, ifølge mange, ensidig og om menns rettigheter. Men jeg tenker at kvinnesak og kvinners syn på likestilling har fått pressens og folkets oppmerksomhet i så mange år, at nå er det påtide at vi massivt kjører ut kampanjer for menn, fedre, og ikke minst Mannssaken.
1.Menn er fortsatt en sekundær omsorgsperson i sine barns liv grunnet holdninger i det offentlige, i politikken, og antikke kvinneholdninger om at «Mor er best». Dette til tross for at morspresumsjonen ble fjernet i fra barnelova i 1981!
2. Fortsatt tar 4 ganger så mange menn enn kvinner selvmord, og nyere forskning viser at dette ofte skjer i forbindelse med samlivsbrudd.
3. 40000 barn får fortsatt ikke se pappaen sin hver mnd grunnet samværssabotasje og mors økonomiske incentiver for å holde far unna barna.
5. Menns helse er ikke førsteprioritet; prostatakreftsaken fikk først blå sløyfe i 2017, mens Rosa sløyfe har vært her i snart 30 år. Mannesykdommer er ikke en prioritet fra norske politikere.
6. Politikere ønsker ikke å jobbe for menns utfordringer og ignorerer alle spørsmål som omhandler menns rettigheter, justismord overfor fedre, og ikke minst; der man må gå litt inn i saker som fremmer likestilling for menn!
7.  Menns erfaring med blant annet seksuelle trakasseringer er fortsatt tabu i politiske kretser, og de anser fortsatt overgriper som MANN!
8. Foreldrepermisjonssaken er en stor vits!

Har du problemer med samværet med deres barn, siden du er så for fedres rettigheter og mot mødre?
Nå skal det sies at jeg var alenemor i 18 år for min datter, hvor der ikke var noen far inne i bildet. Dog hennes bestemødre var de som avlastet og hjalp meg gjennom hennes oppvekst.
Min mann har to sønner med to forskjellige damer, og det er hverken problemer eller uro der heller. Snarere tvert imot, for her er det godt samarbeid på mange måter.
Vi feirer bursdager sammen, og vi arrangerer ting sammen for guttene når det er noe, så her er det faktisk samarbeid og likeverd som foreldre.
Og det er ikke så stikke under en stol at de to kvinnene også har stilt opp i situasjoner som IKKE har med barna å gjøre, for eksempel i forbindelse med min sykdom, hvor det har vært en telefon halv tolv om kvelden, om de kan komme være her med guttene fordi jeg nok en gang må på legevakta. Og de stiller opp!

MEN; jeg kjenner mødre som sloss for at pappaen skal være deltakende i sine barns liv, og jeg kjenner til mange flere kvinner som jobber for økonomiske incentiver og bedriver aktiv samværssabotasje for å ta igjen for brutte løfter og knuste egne drømmer, og der bruker barna som våpen.

Er du bitter, siden du er så sinna?
Jeg har ingen grunn til å være hverken bitter eller sinna, og dette er etter min mening typisk hersketeknikk fra folk som ikke er enig.
Har du pms eller mensen? Er du bitter og skuffet? Har du opplevd mye negativt selv kanskje? Det er slik jeg ser på som typiske hersketeknikker fordi man snakker og skriver om noe som treffer en nerve, og slenges ut i et desperat forsøk på å få meg til å holde kjeft. På samme måte som kvinner jeg diskuterer med om fedrekvota og fedres rettigheter ved samlivsbrudd klarer alltid lire av seg «SI meg, Nann, HAR du barn selv?».
Kan vi ikke føre en fornuftig diskusjon uten å bruke lavmål hersketeknikker?

Du er så typisk stygg kvinne som helst skulle vært mann!
Ok, dette er faktisk å gå på person og ikke sak. Veldig lavmål, men jeg skal likevel svare.
Jeg har faktisk aldri sett på meg som et vakkert menneske utenpå, og jeg har nok av vakre kvinner i både familien og min omgangskrets som kan ta pusten av enhver. Dessverre oppdaget jeg ganske så tidlig at jeg ikke var den heldige som hadde «utseendet» med meg sik mange andre har.
MEN i min manns øyne er jeg det vakreste som finnes, både med og uten sminke, og det betyr mer for meg enn alle andres oppfatninger av hvorvidt jeg er pen eller stygg.
Når det gjelder det å være mann; Jeg har jobbet mange år innen mannsdominerte yrker, og trives faktisk best der. Både fordi der kunne jeg være meg selv, ikke føle konstant konkurranse om oppmerksomhet pga utseende. Men også fordi jeg der fikk bruke mine skills. Jeg drev livvaktfirma i Oslo og LA, og kan garantere at det ikke er mye feminint i det. Men jeg trivdes. Om jeg ønsket være mann; definitivt ikke. Det er faktisk mye smartere å være kvinne, fordi alle undervurderer deg, og det er faktisk gøy!

Hvorfor tror du at du er en som kan snakke for menn? Kan de ikke snakke selv?
Dette har jeg faktisk svart på her i innlegget «hvem er du som mener du kan tale mannens sak: http://jovoldevenmo.blogg.no/1511780085_hvem_er_du_som_mener_du_kan_tale_mannens_sak.html

Og i innlegget Hvorfor høres ikke menn i den offentlige debatten http://jovoldevenmo.blogg.no/1511611848_hvorfor_hres_ikke_menn_i_den_offentlige_debatten_om_likstilling.html

Tjener du penger på å spy ut dritt om kvinner på bloggen din.
Om du føler jeg spyr ut dritt på min blogg, sier det mer om din evne til å lese, enn meg.
Jeg tjener for øvrig ikke en krone på min blogg, jeg har nok altfor få lesere til å være en aktuell part å drive reklame via eller være en ambassadør for noen.
Dog skulle jeg vært ambassadør for noen; så måtte det være forskningsorganisasjoner, organisasjoner som fremmet reell likestilling, og evt Blåkleder, Hundeutstyr og hundemat, Proteinpulver og helsekost, overvåkningsutstyr, Verktøy, DATA, og tja, hvorfor ikke BILER!
Jeg elsker biler! Jeg kan godt prøvekjøre biler for betaling, eller teste ut verktøy, overvåkningsutstyr, turutstyr- og klær og blåkleder.
Akkurat nå tror jeg for øvrig jeg egner meg mest til å være ambassadør for organisasjoner og legemiddelindustrien som driver opplysning om hodepinesykdommer som Hemicrania, Migrene osv.
Men for all del; jeg er åpen for det meste!
jeg skulle gjerne tjent penger på bloggen 😊

Har du noen forbilder innen likestillingssaken: 
Joda, det har jeg. 
Både filosofen Simone De Beauvoir, som var den første innen likestilling, og blant annet hennes bok “det andre kjønn” handler faktisk om hvordan kvinner selv har valgt å underlegge seg mannen, ved å la han ta de vanskelig avgjørelsene opp gjennom tidene; Eiendom, høyere utdanning, økonomi og politikk, mens kvinner har valset rundt med omsorg for babyer og i fine kjoler og vært glad de slapp slikt hodebry. 
Madam Currie som var en fantastisk forsker. 
Men også min svigermor, Erna Fjelldahl, som er en fantastisk kvinne som er både for likestilling, men også en som har sloss seg frem innen likestilling selv; det var nok ikke enkelt på 60, 70 og 80 tallet som kvinne i full jobb, som valgte sjonglere barn og jobb. Men denne dama fikk det til, og hun er en sterk og tydelig stemme for likestilling og likeverd! Og jeg ser virkelig opp til henne 🙂 
Mammaen min, Nelly Sigurdsen, er også en jeg har sett opp til. Fordi hun var faktisk tilbake på jordet og høyånna allerede dager etter at min bror var født, og hun jobbet både i fjøset og på jordene fram til han ble født. Her var ingen husmorvikar eller noen som tok over; for hun stod på. Graviditet er ingen sykdom, og hun tok med både baby og unger i fjøset. 
Bestefar Ronald Sigurdsen var en som tok på seg å være hjemme med sine døtre, mens bestemor reiste med både sanitetsforeninga, men også var husmorvikar. Han var hjemme i en tid hvor menn skulle være menn, og omsorg var kvinnearbeid. Men med fem jenter i hus; så trådte han til han også. Selv om han ikke alltid husket når de var født, for det var en eller annen gang mellom lofotfiske og finnmarksfiske. 

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
Tlf 465 46 485
Epost [email protected]

Politikken er ikke «Friskemeldt» etter #metoo-avsløringene

Det har vært mye ståhei om norsk politikk siden før jul, hvor det ene etter det andre partiet falt under for «varslinger» om overgrep og trakasseringer innad i sine politiske partier.
Man kan nok ikke stikke under en stol at avsløringene har skapt alt fra storm i vannglass, til total orkan alt etter som hvilket parti dette gjelder. Og hvem som har fått mediaoppmerksomheten.

Noen av de største motsetningene er hvordan menn og kvinner fremstår i varslersakene;
Supersjekkeren Giske ble aktivt forfulgt og dømt i media for sine supersjekker-taktikker, mens den som hadde sex med en beruset 16 åring (Trine Schei Grande) fremstilte seg som offer for en kåt tenåring som hoppet på henne bak en låve.
Siv Jensen har hatt tidenes amnesi, og kan ikke huske hverken at hun ba om å ikke bli fortalt noe om sakene, til at hun har hørt om sakene i det hele tatt.
Og jeg må si jeg er spent på om hun husker at statsbudsjettet også hadde en prosess hun var med på.
Trong Giske og Trine Schei-Grande sakene var tidenes skuffelser for min del, fordi den viser hvor lite likestilt menn og kvinner er i både politikken og media:
Disse sakene ble helt forskjellig fremstilt i media, og fra partiene selv. Den ene ble lagt lokk på, og den andre ble presset fem i offentligheten. Og jeg kan tenke meg følgende; Hadde dette vært omvendt, så ville Kvinnen Giske fått støtte og omsorg, og Mannen Schei-Grande blitt straffeforfulgt.

Politikerskolen og sosialiseringsprosesser:
I min korte tid som AUF?er ble jeg invitert til Utøya på sommerleir, og jeg spurte litt om hva dette var for noe, for jeg den gang var ung, uerfaren og ikke helt inne i politikken. Men alle rundt meg var AUF?ere, så da var jeg også. Dessuten meldte jeg meg inn fordi Trond Giske hadde vært i Lata og lovet oss Skateboardrampe i skolegården dersom vi ble medlemmer.
Jeg ble fortalt at det var her man lærte masse om AP og AUF, om organisasjonen og politikken. Og ikke minst; her var det fester! VI som ikke fikk kjøpe øl selv, kunne bare ordne med andre, så skulle de fikse det for oss. Dog, må huske dette var 30 år siden, og jeg forventer jo at de holder seg til alkoholloven i dag.
Enda på viset var at jeg ikke fikk lov av pappa å reise, en erfaren AP-mann som utmerket godt visste hvordan AP og AUF var innad. Og i den mølja skulle ikke hans datter!
Det er ikke å stikke under en stol at politiske partier driller ungdommen som kommer til dem gjennom politikerskolen, hvor de indoktrineres med alt fra deres politikk og synspunkt til hvordan man skal bearbeide media. Og her får de opplæring av tidligere politikere som har jobbet seg gjennom samme skole, bare noen tiår før.
Dette er en del av det å bli politiker, og det er her skillet mellom de som har ambisjoner om å komme seg opp og frem i politikken legges. Noen synes det er helt greit å være en del av partiene, delta på samlinger, og kanskje ta del i valgkampen og stå på reservelista om ingen andre melder seg. Andre lærer hvordan de skal albue seg frem i posisjoner, koste hva det koste vil.
Ungdomspartiene har egne organisatoriske oppbygninger, og det er her den partipolitiske sosialiseringsprosessen skjer. Det er her de lærer seg bli politikere og hvordan man skal trå for å komme seg i mål. Noen faller fort ut, fordi de ikke orker den «gladkristne» mentaliteten og massesuggesjonen, mens andre dropper ut av andre grunnet; blant annet drikkepress, sexpress, betalingspress, deltaker press og mye annet. Det skjer, og varslingssakene har vist at miljøet i partiene har ikke endret seg stort siden min tid.

Gamle normer ? Nye tider
Menn i politiske partiene fortsatt i opposisjon mot kvinnene og vica versa.
Dette er et tema mange ra kvinnesiden helt klart vil kunne påberope på være lite likestilling innen; for menn styrer fortsatt norsk politikk, om man skal tro massene. I 2015 var kun 38% av kommunepolitikere kvinner, og 39,6% kvinner på Stortinget. Så en kan vel anta at det fortsatt er en mannsdominans i Norsk politikk.
Men det er flere partier med kvinnelige ledere; Høyre med Jern-Erna, Venstre med Offer-Trine, og FrP med Husker-ikke-Siv. Disse styrer rett og slett landet, så dette med mannsdominans har lite å si når det er kvinnelige ledere.
Det jeg ser er noe å sette fingeren på er at selv om disse tre kvinnene styrer landet, så har ikke de gamle politiske normene og strukturene endret seg. Vi jobber fortsatt ut fra lukkete rom og grupper, samme partiskolen, og alle partiet styrer etter samme gamle tranten med «sånn har vi alltid gjort». Dette er nok også grunnen til at vi ikke kan friskmelde norsk politikk etter #metoo-varslene, fordi selv om varslene kom for en dag i ALLE partier, så er det fortsatt ingen organisasjonsendring, eller prosessendringer innad i partiene. De finner en syndebukk, som omplasseres.
De velger å slutte å selge alkohol på festene, eller innfører to-glass regler for voksne mennesker. Og alt i alt har de faktisk ikke gjort NOE for å endre HOLDNINGENE som er grunnen til at alt dette skjer; Både Erna, Trine og Siv går frem på samme måte i politikken som menn har gjort i århundrer før dem, og det kommer aldri til å endre seg før man velger å endre HOLDNINGENE!

Det er som å si til en alkoholiker at du får lov å drikke så lenge andre ikke ser det. Eller man blir ikke usunn av å spise gotteri, det er kun visst andre ser det.

(Bildet er lånt fra Aftenposten)

Kvinnelige ledere er like ille som de mannlige
Kvinnelige politikere går oftere over lik for å fremme seg og sin posisjon, og jeg var ikke sjokkert da Siv Jensen for ANDRE GANG valgte få akutt amnesi og ikke husket at hun var varslet. Da Søviknessaken smalt i media i 2000 mente Jensen at hun ikke hadde hørt noe om saken, dette til tross for at hun selv hadde bedt jenta ikke si noe, og feid det av med at sånn skjer. Hun hadde bevisst melet egen kake på å ikke ta saken videre, og da den smalt i mediene stod hun å gråt og fortalte hvor trist saken var.
Nå da hennes kollega Ulf Lerstein skulle ha en annen kollega med seg på trekant med en 17 år gammel gutt, samt flere hadde kritisert han; så valgte hun igjen; på en innøvet og teatralsk måte å påstå at dette hadde hun aldri hørt om. Selv om hun var blitt varslet men hadde svart «Ikke si noe til meg, jeg vil ikke vite. JO mindre jeg vet, jo bedre».
Solberg, eller Jern-Erna, som hun liker å bli kalt er en dame med ekstreme ambisjoner, og når en av hennes lederkollegaer fra annet parti kommer og fremstiller en sår historie om et overgrep; Hvor hun ble hoppet på av en kåt 17-åring bak en låve i Stjørdal; SÅ så ikke Erna annen vei ut enn å velge tro på TSG og ikke gidde høre på gutten. Fordi gutten stod i veien for regjeringssamarbeidet med Venstre. Hadde Solberg forlangt å snakke med gutten, sannheten kommet på bordet; så hadde hun ikke hatt en regjering med Venstre, og da flertallet på sin side. Erna vant, gutten ble ofret, Trine fikk leke offer.
Kvinnfolka i Norsk politikk er like flinke med å benekte, gå over lik, feie ting under tepper, og ikke snakke om det som skal snakkes om.
De er like ille som mannlige ledere! Eller kanskje litt verre, fordi de ikke står opp for sine egne, de med eget kjønn som har blitt utsatt for noe. Da har de ikke hørt noe om det. De velger å høre en side av saken, og driter i om kvinnen her var den som innehadde maktposisjonen. For da skal vi støtte kvinnen. Alt for Norge, Alt for Politikken!
HYSJ! IKKE SI NOE! Sånn som i gamle dager! Bare denne gangen er det kvinnene som sier det!

Vi vil aldri kunne friskmelde norsk politikk, fordi vi ikke ønsker endrer måten partiene skolerer sine unge på, og vi vil ikke kunne friskmelde politikken i Norge når ingen tør snakke om elefanten i rommet; HOLDNINGENE, Manglende kunnskap og mangelen på å ønske endringer. De fortsetter i samme gamle tralten fordi det er dette de kan og vet, og alt annet er skummelt og fælt.

Sånn til sist vil jeg si at jeg aldri fikk noen tilbud om å ligge med Giske, men på den tiden var han jo så ung at alle sikla etter Jensemann!

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
Tlf 465 46 485
Epost [email protected]

 

 

#JernErna #ErnaSolberg #SivJensen #Norskpolitikk #Metoo #varslinger #media #sexløgnogolitikk #TrineScheiGrande #FrP #Venstre #Høyre #Regjeringen

Den offentlige skittentøysvasken blant folk flest!

Det er ikke å stikke under en stol at det ved samlivsbrudd er mye som kastes frem og tilbake av beskyldninger og kritikk mellom partene.
Gammelt nag, tapte drømmer og knuste hjerter har en tendens til å bli til ren skjær bitterhet og hevngjerrighet. Og det kan få konsekvenser for ikke bare de to partnerne som brøt opp, men også omgivelsene rundt.

Kjendisers skittentøyvask:
Hos kjendiser foregår ofte skittentøyvasken i mediene, og vi vanlige mennesker kjører popcorn og cola-trikset og benker oss ned for å lese siste nytt og siste sladder om partene. Det mest omtalte og mest sladrete bruddet i Norske medier var nok Tone Damli og Aksel Hennie. Det var ikke måte på ryktespredning og sladder.
Og jeg er ganske sjokkert over alle intime detaljer mennesker som ikke kjente dem, aldri hadde møtt dem, satt på og spredte rundt. Det var faktisk så ille at et av venneparene til Damli/Hennie fikk rykte på seg for å være en av årsakene.  
I USA har det siste året vært Jolie-Pitt-paret som hadde sin offentlige vask, Her var det snakk om alt fra barnemishandling, narkotika, psykisk mishandling, kjønnsdysmorfi, og gudene vet hva. Det endte «godt» hvor paret selv satte strek og ble enig om å skjerme barna fra den offentlige vasken, og fokuserte på å ta ting på bakrommet. Visstnok etter at ungene sa ifra, skal man tro ryktene.

Brudd for vanlige mennesker:
Før var det vanlig at kvinner snakket seg imellom, diskuterte eksene eller mannen de skulle gå i fra, og det var snakk om venninnesnakk. Kanskje gubben snakket med sin familie og venner om bruddet, og fikk råd og veiledning derifra. PÅ denne måten hadde de fleste et støtteapparat, og noen som tok imot når verden falt i grus.
Da mine foreldre gikk i fra hverandre, så var de familien og de rundt som fikk vite ting først, og så etter hvert kom det jo adresseendringer osv som da viste at «joda, herr og fru er når ekser».
Sånn var det. Hva man mente om hverandre på bakrommet var det bare de og de nærmeste som viste, selv om der i alle samfunn finnes slike «nabokoner som slarver om alt og alle».

Den siste tiden har jeg observert denne tendensen til offentlig skittentøyvask blant folk flest; Altså vanlige mennesker.
Kvinner, spesielt, har fått en ny arena å snakke om eksen på; Sosiale medier. Her kan man med noen få tastetrykk spy ut eder og galle, om hvor psykopat han er, hvor slem han er og alt gjennomsyret av bitterhet. Sin egen rolle i bruddet ser man sjelden, og jeg sier som Oluf fra Raillkattlia; «Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i din egen splitt». For det er ofte dette jeg føler det handler om; Evnen til å se seg selv, og sine handlinger.
Det å sitte å spy ut eder og galle om eksen på sosiale medier, forumer og ja egen facebook; det kan slå ut på mange måter. Det vil være noen som kanskje kjenner din eks, kanskje hans arbeidsgiver, venninne, tante, eller kanskje noen som har lyst på han selv. J for selv om DU ikke vil ha han, eller han vil ha deg, så er det andre som liker hans egenskaper, og da vil ha han.
Disse kan fortelle hva du sier, og skape enda mer bitterhet og fiendskap, og har man unger så er det stor sannsynlighet at de blir de skadelidte her.
I tillegg kan det få innvirkning på jobben hans; Kanskje du ytrer noe som får arbeidsgiver til å tvile på hans lojalitet, eller kanskje arbeidsgiver tenker «Ingen røyk uten ild», og så står eksmannen der uten arbeid?
Kanskje ender han opp uten jobb, nær familie, eller noen som står på hans side fordi kvinnen han var gift med systematisk henger han ut som dårlig far, elendig mann, psykopat, gal, voldelig, psykotisk., konemishandler, pedofil osv. Og det ender helt sikkert med en bekymringsmelding til barnevernet, for hvordan kan en slik person oppfostre noen barn? Kanskje konflikten mellom partene er så stor at barnevernet tar barna fra begge fordi det er et så giftig miljø mellom partene, ut fra hva de lærer i sosiale medier.
Jeg tenker slik offentlig skittentøysvask har sine konsekvenser, og det er ikke lenge siden en britisk tv-personlighet valgte ta livet sitt etter en #metoo-varsling, som i ettertid viste seg være en hevn. En falsk varsling via SoMe tok faktisk et liv.
I Norge topper unge menn, familiemenn, selvmordsstatistikken; Og ofte er det ifølge senere forskning; relasjonsbrudd som forut for dette.

Mannegruppa Ottar får kritikk for å oute personer, men er kvinner bedre?
Denne mannegrupp a på facebook har vel om lag 40-45000 medlemmer, og av disse er det noen få idioter som både outer kjendiser, drapstruer kjendiser og diskuterer hva de skal gjøre med disse kjente kvinnene. Spesielt kvinner. Men de kommenterer faktisk også kvinner de ikke kjenner, som ikke er kjente, og som ikke har bedt om å være på nett. Men det er faktisk slik at disse få menn som driver slikt ødelegger for hele gruppen, og Mannegruppa Ottar er rett og slett blitt et skjellsord blant folk flest.
Nå skal det sies at kvinner på kvinneforumer er ikke så lite dårligere, kanskje de ikke diskuterer gruppevoldtekt av 16 åringer, men de er faen meg brutale i sine kritikker og nedrakking av hverandre. Bloggere er de som alltid får kritikk, Anne-Brith, Sophie-Elise, Pilotfrue og mange andre bloggere får virkelig passet påskrevet. Og ikke rent sjelden er det noen som «skulle gjerne hatt et par alvorsord med henne i en mørk bakgate», og «ring barnevernet, dette er mishandling». Hva skulle du gjøre med «bloggeren i en mørk bakgate»? Og hva i alle daer har bloggeren gjort deg annet enn at hun tjener penger på sine ord? Nå beveger de seg faktisk over på «trusler» på lik linje med de 10-15 tullingene på MannegruppaOttar.
Det er ikke måte på hva disse kvinnene velger å legge ut, og dele av intim informasjon;
For ikke snakke om hvordan de i flokk samles om de kvinner som legger ut om sin eks, eller partner de vurderer å gå fra, og får all mulig støtte for dette. Det er alt fra hjerte-hjerte og «føler med deg, vær sterk», til regelrette manualer på hvordan man skal ødelegge fyren før man er ferdig med han. For å sikre seg at han en gang for alle ligger i grusen uten å komme seg opp, hverken som mann, som kjæreste, som far, eller økonomisk.
Kvinner er direkte ondskapsfulle i sine «forslag», og en ting som stadig kommer opp er hvordan de skal sørge for hevn via det å ta fra han barna og pengene han måtte tjene. Det er snakk om økonomiske incentiver og samværssabotasje som regel rett hevn for at «vårt samliv ikke fungerte».
Er da kvinner på kvinneforumer på nettet og sosiale medier så jævla mye bedre?

Media skriver ikke om hatske kvinner;
Jeg synes det er skremmende at kvinner og deres aksjoner mot menn ikke får mer omtale i media. Og ofte har jeg lurt på om journalistene rett og slett ikke tør utsette seg for den vreden kvinner kan utvise ved å skrive om hvordan de opererer i flokk for å knekke menn, knuse menn, og ta fra menn alt de har. For det er ikke uten tvil at mange av disse kvinnene er bitre, hatske og grusomme i sin vendetta mot ekser, andres ekser, og menn generelt som ikke er under deres støvel.
Det er med gru at ikke kvinners kritikk og grusomme kommentarer om kvinnelige kjendiser, bloggere og andre kommer frem i lyset, samtidig som media glatt og uten å tenke seg om slår opp på førstesiden om de 10-15 menn som ville gruppevoldta en ung kvinne.
Det er på tide at media begynner å skrive om alt det grove kvinner sier og gjør, fordi de kan til tider være verre enn menn. MYE verre!
Det er ikke uten grunn det heter «Hell hath no fury like a woman scorned

Time to wake up, and smell more than just the coffee

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
tlf 46546485
epost [email protected]

Foreldrepermisjon – Det nytter ikke bare endre én regel!

Kjøre politikere, med da selvsagt Hofstad Helleland først og fremst. 

Jeg har sittet og grunnet litt på dette med tredelingsprinsippet og foreldrepermisjon, og jeg er rett og slett uenig. 
For vet dere; dere skaper kaos, fordi dere ikke ser helheten; Dere ser ikke alle ting som spiller inn. 

2 deling vs 3 deling; 
Jeg er for todeling av foreldrepermisjonen, og jeg er mektig lei over jordmødrene og mammaene som er hysterisk fordi dette “går ut over amming”. Etter seks mnd bør ikke ungen BARE ammes, jeg forventer at mor har lært seg bruke en pumpe, og at far da får flaske ungen til mamma kommer hjem. Sammen med grøten og alt annet ungen nå mest sannsynlig spiser og drikker. 
Denne to delingen er vår eneste mulighet for å forhindre et urettferdig arbeidsliv; Urettferdige premisser. 
Denne delingen gjør at menn ikke favoriseres ved ansettelser 
Det er ingen “grunn til” at mannen skal få høyere lønn 
Det er ingen som kan si at kvinner sakker ut når de får barn. 
Dette er å foretrekke fordi barn har godt av begge foreldrene det første året. 
Med en tre deling vil mamma være mest hjemme. 
Ikke fordi det passer best for familien, men fordi det passer best for henne!
HUN vil være hjemme med barnet, og hun bruker alle mulige skyts som overhodet mulig for å få det, og fedre og barnet er taperne! 

Problemene er i midlertidig når politiske Norge ikke ser helheten: 
For å dele 50/50 må vi nå ha andre ting på stell også; Vi kan ikke bare dele dette og si slik er loven når vi ikke tenker på alt annet som hører med innen denne permisjonen! For det er ikke bare si “Pappa skal være hjemme, sånn er loven”
Fedre trenger egen opptjening for foreldrepenger uavhengig om mor jobber eller ikke. 
Dersom mor er uføretrygdet, arbeidsledig, går på AAP eller av andre grunnet er hjemmeværende, så skal far kunne ta ut full permisjon, pga eget opptjent grunnlag! 
Det nytter derfor ikke bare si at vi endrer fra 10 til 14 uker, så får alle passe seg selv. 
Foreldrepermisjonen avhenger av så mange flere regler og rettigheter som skal likestilles før man får til en slik løsning, og det forundrer meg at politikere ikke har dette med seg i betraktningen når de bare “bestemmer noe”. 

Det finnes de menn (og kvinner) som ikke KAN ta ut permisjon: 
Jeg det finnes kvinner også som ikke kan ta ut permisjon. Dette er de som er selvstendig næringsdrivende. 
Tar de ut om så bare 14 uker; Så er deres livsgrunnlag for arbeidet ødelagt. 
Derfor er det viktig at en 3-deling, eller 2.deling får unntaksregler. Som alle andre lover er det unntaksregler for å forhindre at der oppstår grov urett. 
Og dersom en pappa eller mamma som ikke har økonomisk mulighet å ta ut permisjonen, fordi de faktisk går konkurs
Da må det finnes et unntak; nemlig overførsel av permisjon til den som kan være hjemme. 

Jeg kjenner selvstendige næringsdrivende; De vil aldri kunne være hjemme med barnet. Disse personene vet at tar de ut permisjon; Så går de konkurs, de mister hus og hjem! De vil ikke klare stable kundemassen på beina igjen får etter minst 3-4 år, og hele familien er faktiske økonomiske tapere på dette. 
Off-shore: Jeg kjenner folk som jobber på plattform, mødre; En permisjon som er “gradert” vil ikke fungere, og 3 og 4 uker borte fra et en seks mnd gammel baby er nok ikke å foretrekke. Og det tror jeg personlig ikke er sunt, hverken for mor eller barn. Ja ikke far og barn heller, om han er den som jobber off-shore. 
Tilkallingsvikarer; De har ikke mulighet å jobbe seg opp nok inntekter til å kunne brødfø familien i ett helt år, og sannsynligheten for at de skal komme tilbake til denne “null.kontrakten” etterpå er faktisk lik null. For er de ikke der når jobben trenger dem, så er det noen andre som får jobben, som er til stede, som viser vilje til å være på jobben. Det handler om å være PÅ Jobb!
Disse tilfellene gjør at vi MÅ kunne overføre permisjonsrettighetene til den andre parten, fordi det er faktisk til det beste for barnet. Når det gjelder off-shore, så er jeg faktisk for at man skal kunne ta ut like mye permisjon, samtidig. Fordi det fortsatt er det beste for barnet. 

Med andre ord; vi kan ikke bare endre på én regel, den som sier noe om antall uker; 
Vi må endre på alle slik at alle gir like rettigheter og likeverd mellom foreldrene. 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
tlf 46546485 
Epost [email protected] 
 

Fifty Shades of #Metoo

Ikke lenge etter alle avsløringene i Norsk politikk er det duket for en ny «uprising», hvor kvinner går i flokk, samler seg, er sammen, gjør ting sammen.
Og de stakkars menn som er i forhold MÅ være med.

Skulle nesten tro det var snakk om 8.mars, men neida; Det er snakk om Fifty Shades filmene. Nå skal kvinnfolka på kino, i flokk.
Det er førpremierer, premierer, og det er fester med svakt BDSM innslag, sexy innhold. Vertinnegaver med mannekroppkaker, og pisk. Og gudene vet hva.
Kvinner elsker 50 shades, og Gud forby den kvinne som IKKE ser sjarmen med en psykopat som brukes psykisk vold og voldelig sex for å undertrykke en svak kvinne.
Han er jo bare traumatisert!

#Metoo og Christian Grey!
I disse metoo-tider er jeg faktisk sjokkert over hvilke signaler kvinner sender ut med å hegne om denne filmen som om den var «THE MOST IMPORTANT MOVIE OF ALL».
Kvinner hyler opp om hvor kjekk han er; Christian Grey er fantastisk kjekk, rik, og så er han jo traumatisert. Grunnen til at han er ekstremt dominerende psykopat er fordi han er traumatisert og ikke stoler på noen. Dessuten er dette en kjærlighetshistorie mellom de to!
OI! Tenkte jeg, er kjærlighetshistorie?
Seriøst? Dette handler om en sadistisk, psykopat som får ståkuk av å slå mishandle kvinner!
Hadde denne oppførselen hans vært en hvilken som helst mann, så hadde dette vært mishandling! Og kvinner hadde løpt som faen for å Hashtagge METOO!

Underdanige kvinner, DET liker vi
Filmens andre hovedperson er en grå mus, som blomster under en undertrykkende mann. Hun får reiser, smykker, designerklær, ja alt hun kunne tenke seg. Til og med lov å reise i privatfly med overgriperen. Fordi hun gjør som han sier.
Dette er egentlig en klassisk offerrolle med tilnærmer Stockholmsyndrom hvor man elsker overgriper, i dette tilfellet undrer jeg på om det er pengene og statusen hans som gjør det greit å «elske» han.
Jeg mener; om Grey bodde i en trailerpark, hadde ølmage og var uten jobb; så hadde hun ikke fått gått på spa, hatt designerkjoler, og all champagneflaskene. Da hadde nok ikke filmen vært like «romantisk»!
Seriens tilhengere viser oss den sanne kvinnekulturen hvor de synes det er helt greit å være underlagt mannen, slik som denne kvinnen.
Kvinner skal ikke være likestilt med mannen; det er så romantisk.
Vold er så romantisk, det beviser bare at han elsker deg, ikke sant!
DÅN!

Stakkars Trond Giske
I varslene mot Trond Giske, så var noen at han oppførte seg som en MANN. Som Christian Grey, han klaska dama opp etter veggen, og stakk tunga inn i munnen på henne. For kvinner liker jo menn som er MANN MED STOR M! Menn som viser at de er menn ved å ta styringa, er dominerende og viser vei.
Det er jo så romantisk!
BEKLAGER Giske, varslene kom fordi du ikke var RIK NOK!
Enkelt og greit.
Hadde du hatt Spetalens formue, så hadde faktisk hele saken vært annerledes, fordi du da hadde vært en kjekk mann, med makt OG penger som viste veien for en stakkars og undertrykket kvinne. For det er DET som er viktig!

Hvorfor liker kvinner rike psykopater?
Ingen må komme fortelle meg at 41 år gamle Georgina Chapman falt for Weinstein fordi han var en søt, vakker mann. Han er alt annet enn vakker, men han er rik som en krøsus. I ettertid er det kommet frem at hun var fullstendig klar over overgrepene hans mot kvinner i filmbyen, men valgte stå ved hans side så lenge alt ikke var offentlig. Ergo; Hun tok han for pengene!
I USA oversvømmes bokmarkedet av bøker om hvordan man kaprer en rik mann, og Forbes Magasin har vært så frekk å påstå at Feminismen er et skuespill, og jeg er enig fordi: gi en feminist en rik, snasen mann, gjerne dominant; SÅ driter hun lang marsj i likestilling!
14 åringen til mannen min ble spurt om ikke jentene nå flokket seg rundt kompisen som går med armen i gips, og poden står å ser rart på faren før han sier «Nei, jentene liker bare de tøffe brautende guttene som oppfører seg som gorillaer», altså evolusjonen er ikke kommet lengre på 30 år. For sånn var det da vi var ung også. Og sånn har det alltid vært.
Kvinner liker brautende menn, de liker dominerende menn, de liker en som kan ta vare på dem; Dette handler om biologi.
DOG sadistiske psykopater? Det er bare romantisk, fordi de er jo traumatisert.
Igjen penger gjør alt greit!


Moralen er: #Metoo gjelder ikke om man er rik som en krøsus, og kanskje kjekk som faen.


Beste parodien på 50 Shades MÅ deles ; 
https://www.youtube.com/watch?v=jG3XHf12TvE 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
tlf 46546485 
[email protected]

Barnefordelingssaker har ikke bare to sider

På flere av forumene jeg frekventerer er det mange som snakker nedsettende om sine ekser,
Det kan handle om barneoppdragelse, samværsabotasje, generelt dårlig samarbeid, osv
Ofte er det slikt at de har ganske krasse kritikker av eks?en; hun er psykopat, han er sinnssyk. Han er udugelig, hun er hysterisk.
Samtidig som flere tar til motmæle for eks?en, som ikke kan forsvare seg grunnet manglende deltakelse på nettopp dette forumet han eller hun nevnes; så er det mange som sier «Det er alltid to sider av en sak».

Mine følelser har mye å si for hvordan jeg ser sannheten.
Jeg som kvinne ønsker å være den barnet mitt går til for råd og veiledning, selv om hun er voksen. Ikke fordi jeg har et hav av erfaring innen alle områder hvor hun trår i sitt voksne liv, men det handler om en følelse av å bety noe for mitt barn. Bety noe i hennes liv, og et ønske om at hun skal involvere meg fordi jeg da føler at jeg er en spesiell «noen» i hennes liv. At jeg bare er mamma er ikke nok.
Og sånn tenker jeg mange andre foreldre også har.
Det å være bare en mamma eller en pappa, er ofte ikke nok. Vi ønsker å bety noe mer for å føle oss bedre og verdsatt.
Dersom min datter velger gå til andre, snakke med andre, eller rett og slett ikke la meg delta i hennes liv, så blir jeg såret. Jeg vil føle at jeg ikke betyr noe, og jeg er livredd for ikke å bety mer enn alle andre hun omgir seg mer. Dette er helt vanlige følelser foreldre har overfor sine barn, og disse følelsene påvirker hvordan vi ser sannheten for det som omgir og berører oss.
Det er mye psykologi i det å være forelder.

Min oppfattelse av sannheten er ikke nødvendigvis sannheten. Det er min forståelse, blandet med mine følelser og erfaringer med denne personen. Det trenger ikke være korrekt i forhold til hva som faktisk foregår, og hva som er det gitte sannhet.
Jeg kan misforstå. Jeg kan bære nag og derfor ikke se klart. Jeg kan ha redsel for ikke å ha full kontroll på det som foregår, blant annet med mitt barn.

Jeg er uenig, for det er flere enn to side av en sak:
Det mange mener det er to sider av en sak, har jeg alltid sagt at der er minst tre; Min, din og sannheten.
Sannheten er ikke avhengig av at en av oss har rett, og det betyr ikke at noen har rett heller.
Det som er med sannheten er at den ofte er nyansert, og følelsesbasert for den som søker sannheten. Når følelsene blander seg inn, vil man ikke klare å tenke rasjonelt, og derfor ikke ha mulighet til å ha fokus på de faktiske realitetene i saken.
Følelser gir tunnelsyn!
Innen forskning har vi alltid motpoler, de som forsker og kommer frem til et resultat. Så kommer disse som nekter å tro på denne forskninger og som dissekerer enhver undersøkelse, metode osv. For ikke snakke om kritikken av empiriske metoder.
Det finnes ingen absolutt sannhet.

I barnefordelingssaker er det mer enn flere sannheter:
Jeg er opptatt av barnefordeling, like rettigheter for fedre og mødre ang permisjon, omsorg, og barnefordeling. I tillegg er jeg er sterk stemme mot samværsabotasje, noe mange nok har lest på min blogg.
Og jeg forsøker å jobbe politisk med dette opp mot Storting og Regjering, så langt det lar seg gjøre for et enkeltmenneske.
Barns Beste og foreldreskap er et betent tema, som ofte omfattes av flere sannheter. Disse sannhetene har mye fakta, mye følelser, og alle mangler det fullstendige bildet av saken, uavhengig av hvor man er og hvilken interesse man har i saken 
​ og jeg vil forsøke å belyse dem litt gjennom neste bolk her på bloggen:

Sannheten er en sirkel som overlapper hverandre:

Sirkelen over beskriver sannheten utfra hvordan sannheten egentlig er i en barnefordelingssak, eller en sak som omhandler barnet.
Det som er i midten av sirkelen er sannheten.

Elementene jeg vil ta for meg er de fargete delen av sirkelen:
Mors sannhet ? Som nevnt over er jeg mamma, og for meg handler det om deltakelse og følelser når det kommer til involvering i mine barns liv.
Som mamma så har jeg et sett med absolutter som jeg mener er bra for mitt barn. Det kan være seg oppdragelse, form for omsorg, og ikke minst hvordan man skal møte barnet. Ofte legger mor lista for hva og hvordan ting med og om barnet skal foregå ut fra egne følelser, og ikke nødvendigvis hva som er riktig.
Når en annen, gjerne en far man har hatt en tidligere relasjon til, hvor det foreligger brutte løfter, bitterhet, skuffelse, eller kanskje utroskap; så velger man å fokusere på sine egne følelser for hvem denne mannen er, og hvordan han fikk en selv til å føle. Ergo tenker man at da er han uegnet som far. Man blir redd for at barnet skal erfare denne skuffelsen, de brutte løftene og kanskje også bitterheten en mor føler, i møte med sin pappa. Og derfor må barnet skjermes for far, med alle mulige midler. For er han sånn overfor mor, så kan han ikke være en god far, ikke sant.
At følelsene her overskygger fakta og faktiske realiteter er det ingen som opplyser mor om, og hennes sannhet er etablert som et faktum.

Fars sannhet – Fars sannhet er ofte bygget på samme prinsipper; følelser. Kvinnen de elsker tok unger og gikk i fra han. Han er forlatt, han har ingenting. Han er bitter, såret og føler avmakt. Kvinnen sitter med all makt over han og hans økonomi, og nå har hun jaggu begynt dragkampen om barna.
Hos menn er ofte det økonomiske aspektet fremtredende, de er forsørger, og nå har de ikke lenger kontroll over inntekter og utgifter som tidligere var deres domene. Mor har sugerør inn i hans lønn og lommebok, slik at han føler seg enda mindre kontroll.
Mors oppførsel i tråd av hennes følelser virker dominerende og overveldende, og hver gang det er et eller annet galt er det hans feil. Han stanger hodet i veggen, samtidig som han har mistet all kontroll over eget liv. Hun er psykopat! Dette basert på hans oppfatning av de følelser som settes i sving når hun står og tramper nedover, med ungene som våpen i hans øyne.
Følelser overskygger realiteter og fakta; For mor HAR ikke makten, men det føles sånn.

Barnets sannhet– Barn er lojal! Mot mamma og pappa. Barn elsker mamma og pappa. Og barn forstår ikke hvorfor alt mellom mamma og pappa er så konfliktfylt.
Barnets sannhet ender med å være at ingen av foreldrene egentlig bryr seg om barnet, fordi deres fokus er på å bruke mest mulig tid på å slå hverandre ned i støvlene.
Der de får oppmerksomhet, det blomstrer de. Er det når de forteller ting som mamma kan blåse opp i enorme proporsjoner overfor pappa og bruke mot han. Eller er det når pappa får høre at mamma hadde en ny venn på besøk, IGJEN, og lager en lang samtale på dette. Ja så lenge barnet føler det sees og høres så kan det fortelle hva du måtte ønske for å få den nærheten og oppmerksomheten det søker.
Det handler faktisk ikke om at barn forteller løgner, det handler om at barn er adaptive og endrer historien etter hvordan de opplever responsen på den. Hvordan man blir hørt.
Et barns sannhet er derfor ikke en sannhet.

Det offentliges sannhet ? Barneloven og Barnekonvensjonen regulerer barnets interesser i det offentlige rom. Til sist kommer også barnevernsloven.
Ofte er det første møtet med det offentlige rom for mor og far et familievernkontor hvor det skal mekles.
Hvordan du opplever å møtes her er individuelt.  
Hvem som møter deg handler om hvordan du føler at du møtes; åpenhet, kritisk blikk, mann eller kvinne har mye å si for hvor trygg du er på at dine interesser blir i varetatt.
Noen føler at motparten har all støtte, mens andre igjen føler at de blir hørt!
Menn opplever ofte at kvinner får mer sympati av andre kvinner, og at det er mangel for forståelse for deres synspunkter, fordi de faktisk bare er pappa og mann.
Det trenger ikke være slik, men det offentlige vet ikke hvem som snakker sant, og de kjenner heller ikke alle sider av saken; kun saken slik den presenteres.
De vil få en anelse av sannheten.
Grunnet egenerfaring og speiling av personene, basert på tolkning av opplevelsen og sanseinformasjonen man får, så er det også slik at den som skal være i en meklerrolle vil basere sin sannhet på følelser.
Ergo er deres sannhet prisgitt at man får mest mulig fakta, som igjen baserer ser på persepsjoner, og til sist likevel handler om følelser.

Andres sannhet ? Det er alltid andre rundt både mor, far og barn, som har en oppfatning av sannheten ut fra hvilken rolle de har i de involvertes liv. Denne baserer seg mer eller mindre utelukkende på hvilke historier de får servert, og hvem de velger stole på ut ifra egne følelser!

Sannheten. Det er den store bolken midt i mellom alle disse.
Det hjelper ikke om dette er en empirisk sannhet, hvor man ser den i samsvar med virkeligheten og de fakta som foreligger. Eller om den er en logisk sannhet som ikke trenger ha samsvar med virkeligheten.
Sannheten er et filosofisk konsept, og vanskelig å definere for den varierer etter hvilken side du heller mot, eller hvilke følelser du velger å slippe til basert på dine erfaringer, tolkninger og informasjon du får servert.
Sannheten i en barnefordelingssak er når alles meninger, holdninger og følelser strippes vekk fra saken, og man sitter igjen med handling og fakta.

Så skal vi si at vi vet sannheten om en barnefordelingssak, eller et standpunkt i en sak?
99% sannsynligvis ikke.
Men vi har rett til å gjøre oss opp en mening basert på de faktiske opplysningene vi får utlevert, iblandet våre egne persepsjoner og holdninger.
Det handler om å ha hodet kaldt, og ALLTID tenke på hva som er det beste for barnet.

Sannheten er ikke sann, Usannheten er ikke usann.
Kan vi snakke sant nå?

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
tlf 46546485
epost [email protected]

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top