Å si opp ansatte med høyt fravær

Som tidligere fagforeningsleder så er jeg i mot, men som tidligere leder er jeg for, så man kan si jeg har et ambivalent forhold til dette å kunne si opp langtidssykemeldte eller folk med høyt sykefravær fra en stilling. 
Men jeg skal forklare litt om jobbene og forskjellene med Petter Kanin og Prinsessa på Erten. 

Høyt sykefravær er tap for jobben. 
Ja sykefraværet skaper ustabilitet på jobben, fordi man ikke vet om og når vedkommende er tilbake igjen. 
Man har ingen anelse på om vedkommende skal prøves i stillingen sin, eller om man trenger dobbelt opp med personale for denne personenes stilling i fremtiden fordi vedkommende skal prøves ut, sykemeldes og så prøves ut igjen. For ikke snakke om alt som må dekkes opp av vikarer, og de er ikke billige; det tar tid før de er selvgående, og så skal de slutte fordi Petter Kanin er tilbake på jobb. 
Etter to måneder er Petter Kanin sykemeldt igjen og vi har da tre nye måneder med en vikar som må sette seg inn i hans arbeidsoppgaver og ting flyter så vidt på den avdelingen. 
SÅ jeg forstår godt de som så gjerne ønsker å si opp Petter Kanin fordi han er faktisk en ekstrem kostnad for arbeidet og bedriften. 

Høyt sykefravær er en belastning for arbeidsmiljøet: 
Petter Kanin er sykemeldt og Helene Harefrøken er rett og slett overarbeidet. Ikke bare måtte hun lære opp Snurre Sprett som er vikar for Petter, men hun har faktisk sine egne oppgaver som skal gjøres også. I tillegg har hun personalansvar for alle gjøkungene på avdelingen og har prosjektet med “å bygge vinterhi” for Snipp og Snapp, og de krangler hele tiden om hvem som er smartes og har de beste løsningene. Miljøet på jobben lider faktisk under Petter Kanins fravær, som IGJEN kom ubeleilig! 
Per Ulv, som er sjef orker ikke mer, og sier opp Petter Kanin, som må ta gulrota si og gå. 
Petter tusler inn til Padda som er Fagforeningssjef og lurer på om det er noe han kan gjøre med dette, for han er organisert og bør være beskyttet. Er jo ikke hans feil at han er syk. 
“Bækklage, Petter” Sier Padda , “Dæ’kke no’ vi kæin gjæra. Døm he lov att si døkk upp”
Petter Kanin må hjem til frua og sine ti små og fortelle at neidamensann han har ikke jobb mer, for han var syk og fikk ikke fortsette. 
Nå må han på nav og be om hjelp. 

Så var det prinsessa på erta som ble svanger med Froskeprinsen og fikk bekkenløsning. 
Allerede tidlig i svangeskapet ble det klart at hun ville sykemeldes resten av tiden fram til ungen kom, og arbeidsplassen var irritert. Ganske oppgitt faktisk. IKke bare hadde hun ikke informert på intervjuet at hun hadde planer om å få barn da hun ble ansatt for seks måneder siden, men hun hadde faktisk bedyret at hun skulle stå i prosjektet uansett hva som skjedde. Og her satt a med ræva løs liksom! OG skulle ut i permisjon, midt i den verste tiden! 
TAKK SKARR’U FAEN MEG HA! Sa sjefen og slengte oppsigelsen i bordet. 
“Nei meg kan du ikke si opp, herre sjef, Sa Prinsessa på Erta, for jeg er gravid og beskyttet av loven ser du. 
Per Ulv løper til HR sjefen Otto Ugle for å spørre om råd og joda; Prinsessa på Erten har helt rett; fordi hun er gravid; så kan hun ikke sies opp. Hun har ekstraordinært vern som gravid. 

Å skape et sorteringssamfunn:
Det jeg vil frem til er at det å kunne si opp langtidssykemeldte vil få konsekvenser som går på enkelt individer fordi hver sak er forskjellig, og man vil ikke ha mulighet til å kunne få en rettferdig likebehandling av like saker. En person kan være langtidssykemeldt med annet vern enn en annen som da han mulighet å bli sagt opp. Gjeldende vern kan være etnisitet, kjønn, funksjonshemminger, osv og da egentlig bero på diskriminering, men uten at den slås tilbake. 
Jeg er redd dette skaper presedens i retten for et sorteringssamfunn hvor arbeidsgivere kan kvitte seg med de som de anser som en utgiftspost, og som ikke er 100% friske og på jobb hver eneste dag hele livet. 
Mens man ranker de som er syke og da også har mulighet å si de opp uten konsekvenser. 
Da vil de med sykdommer, lyter, funksjonshemminger, eller andre grunner sorteres ut av arbeidslivet, og bli samfunnstapere som ikke får muligheten til å delta i arbeidslivet og da heller ikke samfunnet på lik linje som alle andre. 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
tlf 465 46 485 
Epost [email protected] 

Flink bisk til vår hund

-ANNONSELENKE-

Her i Huset har vi tre barn, to menneskebarn og en på fire bein. 
Den på fire bein er den som er mest baby, og som trenger både mest stell og tid, for han kan ikke gå på do selv, og han må både mates, ha tannstell hver dag, og dette er en som vi selv må dusje og fikse klør på. 
Så det er mye jobb med 6,2 kilo pelsball. 
Men han er en lykkelig liten tass på snart 8 år, som er til stor glede for familien. Og fars irritasjon når mattene ligger i krøll overalt, fordi det skal SPØLES! 
Men det går fort over og kosen er sjelden langt unna når Lucas kommer løpende og skal ha kos. 
Gjerne mens han står på deg når du sitter i sofaen med hundeånden sin rett foran nesa di og nesten smiler. 

Og vi elsker denne lille pelsballen så mye at hver eneste måned kommer det en liten grønn pakke på døren. 
Og som småbarn flest er pakker noe med det morsomste som finnes, både for store og små. 
Denne pakken som kommer er ikke for menneskebarn, men for vår lille firbeinte pelsbarn; Lucas Puffelsworth. 

Denne lille tassen har reist verden rundt med meg, og da jeg pendlet mellom Los Angeles og Finnmark så var han så vant til å reise at personalet på SAS strekningen Oslo til Newark kjente han og brukte komme med godbiter til han når de så navnet hans på lista. 
Lucas er nemlig en verdens vant liten kar. 

Siden i høst har vi begynt med pakker fra Flink Bisk, som hver måned sender ut pakker med en leke, godbiter og ting som både små og store hunder trenger.
Det kan være alt fra potesalver, til lys for å ha i halsbåndet og mye annet hyggelig. 
Den lille esken er kjærkommen og han går helt i spinn når esken ligger på trappen om morgenen, så da er det bare bryte forseglingen og la han åpne resten selv og sitte å le. 

 

Og når pakken er åpnet; Da er det bare begynne kose seg, sier Lucas 

Her bestiller du pakke til din hund; http://flinkbisk.no/
Jeg anbefaler disse på det sterkeste. 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
TLF 46546485 
Epost [email protected]

Det er synd at AMEDIA blander Seksuell trakassering og 8.mars

Som overskriften viser så handler det faktisk ikke om kvinners rettigheter, det handler om menneskers rett til å kunne ferdes fritt på sin jobb uten å bli trakassert med seksuelle kommentarer, berøringer og i mange tilfeller overgrep. 

Jeg har lenge etterlyst en kjønnsnøytral debatt:
De siste to årene har jeg etterlyst en offentlig debatt om seksuell trakassering i Norge, men ble ikke hørt, dette fordi jeg ville ha en kjønnsnøytral debatt hvor vi snakket om både menn og kvinner, fordi disse to i ganske lik grad er ofre om vi skal tro norske forskere ved NTNU. For det er faktisk ikke mange prosentene som skiller mellom kjønnene, visst man tenker 57% og 63% av gutter og jenter i ungdomsskolen og videregående skole som opplever seksuell trakassering. 
Og det er nok også slik at disse tallene ikke er så forskjellig når man blir voksne, det er bare det at menn får beskjed om å ta det som en mann, de skal tåle og de skal ta det som komplimenter. 
For kvinner skal kunne ture frem og menn skal aldri påkle seg en offerrolle for det er lite maskulint. 
Men forsøk å si det i det offentlige, da er du sablet ned av kvinnelige røster med beina godt plantet inne i både kvinnesaksforeninger som Kvinnefronten, Ottar og andre grupperinger.
Samt alle disse 999, 999% av kvinnene som fortsatt tviholder på antikke holdninger om at kun kvinner kan være offer for seksuelle trakasseringer, og kun menn er grusomme overgripere. 
Jeg etterlyste en debatt som tok for seg fakta, at både menn og kvinner utsettes. 
Men så kom #metoo! 
Og kvinnene tok over. 
Igjen! 

49 menn har fortalt meg sin historie:
Jeg har til nå intervjuet 49 menn om deres historier om seksuell trakassering i arbeidslivet, og dette er menn i alderen 23 til 70. 
Alle har en historie å fortelle, og det spenner seg i fra alt fra verbale kommentarer fra både menn og kvinner, til såkalte “spøker” til direkte fysiske overgrep fra kvinner.
Det handler om alt i fra utfrysninger på jobben fordi man ikke vil være med på horehus på jobbreiser i store “bankingselskaper”, til gutta som trakasserer kollega på anlegg.
Menn er like ille som kvinner mot andre menn. 
Men kvinner er mest utspekulerte. 
I tillegg til at disse menn hverken er puslete eller små, så er det et begrep som gjør seg gjeldende som kvinner elsker å bruke; Omsnuing! 
Der hvor skylden legges på mannen, for hvem vil de tro? 
Liten kvinne på 158 og 46 kilo med langt blondt hår, eller en mann på 190, 100 kilo og topptrent? 
Dette med overgrep handler ikke om styrke, det handler om makt. 

Det handler ikke om fysisk styrke:
Mens debatten rundt en visst Ap-politiker var gjennomsyret av maktbalanse og maktmisbruk, så er det ingen som stoppet og spurte hva han tok i benken, eller om han trente mye. Om hvor mye større han var enn disse kvinnene han angivelige skal ha utøvet dette misbruket over. 
Men straks en kvinne er den som begår dette overgrepet eller ulovligheten så handler det om “størrelsesforhold” med en gang. 
Jeg er så lei av å gang på gang måtte fortelle kvinner og andre menn at det handler ikke om størrelse, på lik linje som jeg gang på gang må fortelle både menn og kvinner at ståtiss ikke handler om lyst.
En mann som blir voldtatt kan faktisk få ståtiss selv om han ikke har lyst;
Han får det av redsel. Dette på lik linje med kvinner som blir våte fordi de blir redde.
Kroppen reagerer, selv om hodet sier nei! 

Amedia med Ifinnmark, Østlandetsblad og Nettavisen etterlyser seksuelt trakassertes historier:
Jeg har faktisk vært i kontakt med Nettavisen tidligere om mine 49 historier, og spurt om vi skulle lage en serie på dette, men hørte aldri noe fra dem. 
Det er merkelig at de nå går ut og vil gjøre en undersøkelse på seksuell trakassaering i Norge, i forkant av ( mars og etterkant av #metoo, når de i to år ikke har vist det tøddel interesse for mine 49 historier om menn som har vært utsatt for grov seksuell trakassering på side arbeidsplasser, av i 80% av tilfellene kvinner! 
Misforstå meg rett; 
Jeg synes det er flott at media vil undersøke og kartlegge seksuell trakassering, men formuleringene som brukes i artiklene viser at de forventer at kvinner i større grad skal svare, og at det er kvinnene som i hovedsak er og blir ofrene, selv om ifinnmark hadde kommentarer om “kvinnelige økonomisjefen som stadig trår over sine grenser”. Jeg vet om en kvinnelig avdelingsleder i staten som presset seg på en stakkars jurist på et julebord. Han sluttet. Han var ødelagt etter den episoden! 
Jeg vet av kvinnelig sekretær som truet en daglig leder med å påstå at han hadde voldtatt henne om hun ikke fikk høyere lønn, og bedre stilling. Han sliter. 
Jeg kjenner en mann som på sitt femte år trakasseres av sin prosjektleder, som nå nå har mistet både kone og barn fordi denne lederen har ødelagt hele hans liv. Han er psykisk og fysisk nedbrutt. Utallige politianmeldelser har ikke hjulpet. Fagforeninga har ikke trodd han, de velger tro kvinnen som fortsatt driver han til vannvidd og seksuelt trakasserer han. Han står rådvill alene, uten noen. Jeg er redd han en dag kommer til å ta sitt liv! 
Disse menn får dere aldri til å ta denne undersøkelsen deres. 
Det er disse historiene vi må få frem i lyset. 

Og om dere i Amedia, nettavisen og Ifinnmark, med Østlandets blad vil; så kan vi lage et serie om disse historiene. 
Hvilke type (klassifiseringer) innen seksuelle trakasseringer det er, og rett og slett få med oss juristene på LDO på råd om hvordan man skal gå frem i dette

Vil du ta undersøkelsen? 
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSdnZZnwlWYPFd1pF-TCxF-XtvcPQm1TcLMB3JDzWO88gUIYVw/viewform

Vil du fortelle din historie? 
Kontakt meg på epost: [email protected]

Nann Jovold-Evenmo
Reell likestilling ENK

Skulle skrive om likelønn

Jeg skulle skrive om likelønn, og har i flere uker gjort research om likelønn og lik lønn innen likestillinger mellom menn og kvinner.

Menn denne uken har jeg vært mer eller mindre sengeliggende pga hodepinesykdommen jeg sliter med; Hemicrania Continua. En kronisk smertetilstand på venstre side i hodet, som medisiner ikke tar.

Jeg er under utprøving av medisiner, men de tar dessverre ikke smertene og jeg ligger konstant på en smerteskala på 6-7, men siste 4 dagene har jeg ligget på 8-9 på smerteskalaen.

Ergo er det lite artikler jeg klarer produsere, og jeg beklager dette på det sterkeste.

I dag forsøkte vi oss for første gang siden jul på et besøk hos et vennepar her på Langhus, men etter etter en kaffekopp, så var det hjem og i seng.

Nann Jovold-Evenmo

Blir ikke slank av å leve i fortiden

På et kvinneforum jeg er medlem av var det spørsmål om forskjell på chubby og tjukk.

Jeg er da litt sånn for uttrykket FHM Chubby som Christer Falck presenterte for noen år siden, så da er når man er tynnchubby, men ikke tjukk chubby.

Chubby har også nyanser.

Dessverre er jeg så kontroversielt at jeg får ikke lov å poste i mange av postene på forumene, så da får jeg skrive her;

Jeg er 163 og veier nesten(!) 80 kg.

Ja, jeg har sikkert mer muskler enn vanlig etter årevis med tung vekttrening, men det er ikke å stikke under en stol at jeg er tjukk!

Enkelt og greit.

Selv om jeg gjerne skulle hatt andre ord å forklare det med som

– bare litt stor

– chubby

– lubben

– stor beinbygning

– kort

– støpt i 220 og trødd ned til 150

– formfull

Og tusen andre måter å skrive det om på, så er og blir jeg tjukk!

Jeg er faktisk 25 kilo overvekt!

Det ER ene og alene MIN feil!

Det er

MIN latskap

MIN inaktivitet

MIN evne til å stappe i meg

MIN manglende gidd til å slutte spise når jeg er mett

MIN manglende ork til å bevege meg mer

MIN latskap som ikke drar meg ned på treningsstudio eller på lengre gåturer.

MITT støttemedlemskap på treningssentret nede i bakken her

Osv

Det er fortsatt JEG som må ta meg i nakken, ta til vettet.

Jeg som må

SLANKE meg

BEVEGE meg

TRENE!!!

SLUTTE drikke cola

SPISE sunnere

FÅ RÆVA i gir!

Ingen kan gjøre det for meg!

Ingen kan trene for meg!

Jeg må gjøre det selv!!

Så enkelt, men fy faen så slitsomt!

Jeg er lat!

Skjønnhetstyranni.

Det skrives mye om dette skjønnhetstyranniet, og jeg under litt på dette med skjønnhet og tyranni.
Hvorfor er skjønnhet et tyranni?
Hvorfor anser mange det som et tyranni?

Det er mange, spesielt kvinneorganisasjonene som går til kamp mot skjønnhetstyranniet, som om det er en krig som må kjempes. Likevel er mange av disse kvinnesakskvinnene både feminine, vakre og ofte pent sminket og kledd i klær som passer på deres kropper. Gjerne iblandet litt god luksus.

Dyrelivet som oss? 
Dersom vi ser på dyrelivet, så handler ofte dette med farger og fjær om avl, om å skaffe seg en make. Det å tiltrekke seg riktige partnere av motsatte kjønn for å kunne formere seg. 
Enkelte fugler har fargerike hanner, og grå hunner. 
Mens i andre arter er fargerike hunner og kjedelige hanner. 
Hvem pynter de seg for, egentlig? 
Det er slik at grunnen til at disse artene “Pynter” seg er for å få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn for å kunne formere seg, det er det ingen tvil om. Men det som er litt morsom er at det ikke er direkte for dem de pynter seg, men for å bli BEDRE enn de andre av eget kjønn. 
Jo bedre enn sine likemenn eller likekvinner de fremstår, jo vakrere, bedre, tøffere, flinkere osv; så er det best. 
Og jeg tror det er her skjønnhetstyranniet vårt også kommer fra. 
Når disse Ottar-damene kommenterer om skjønnhetstyranniet; så går de til angrep på alle som sminker seg, ser dollete ut og som ser ut som vakre barbier, som lar seg påvirke av plakater, media og menns begjær. 
Men det er ikke her problemet ligger, problemet ligger blant kvinner. 

Hvor kommer kroppspresset fra?
Men er det egentlig kjendiser som gjør at vi har et skjønnshetstyranni?
Hva med miljøet vi vokser opp i, har ikke det noe å si?

I NRK sin artikkel om kroppspress fra 12.juni 2015 står det at ungdom opplever kroppspress over alt; På bussen, trikken og overalt, men hva dette kroppspresset består av, det kommenteres ikke.
Aftenpostens artikkel fra 28.august 2014 kommenterer at man ser kroppspresset over alt; «Overalt hvor man går er det et press på at vi jenter må være slanke, veltrente, pent sminket og velkledd. Man finner presset i reklameplakater, filmer og i sosiale medier.»
Det er alltid kritikk av tynne modeller, skuespillere, fitnessmodeller og kvinner som er tynne. I tillegg kommer all kritikken av disse kjente kvinnene som velger botox, kirurgi og steinhard trening for å ha riktig utseende og kroppsfasong.
Sanitetsforeningen avholdt i uke 39/2017 møter om kroppspress og skjønnhetstyranni over hele landet og en av disse kvinnene uttrykte følgende

«I fellesskap må vi ha fokus på bevegelses- og matglede, sunne holdninger og det å bygge hverandre opp ? ikke ned»

Hva betyr dette? At vi bryter hverandre ned?
At vi ikke klarer skape matglede og sunne holdninger fordi man hele tiden overskygges av et kroppstyranni?
Personlig mener jeg man må gå i seg selv, og ikke påstå at alt er utenfra og inn. For det er ikke bare kjendiser og modeller som er grunnen til at våre døtre og sønner sliter med kroppspress og skjønnhetstyranni:
En mamma som er opptatt av at hun har lagt på seg, eller kanskje er ekstremt overvektig, samtidig som man snakker om vekt, mat, salater, trening osv hjemme. DET påvirker ungene til å faktisk ta grep om egen kropp.
Jeg har selv vært vitne til en ti år gammel jente som mente hun kunne spise hva hun ville, for ble hun feit, kunne hun bare ta fettsuging sånn som mamma hadde gjort. Jenta hadde et ekstremt usunt forhold til mat og hva som var ok å spise, fordi mora stod og spiste nugatti med spiseskje fra boksen, og fettsugde seg når hun ble for stor.
Det i seg selv er mer skremmende enn HM og Cubus sine plakater av bikinimodeller.

Unge kvinner spiser ikke, og trener mye, utvikler spiseforstyrrelser og alt som er negativt, ifølge forståsegpåerne.
Men helt ærlig; en radmager Angelina Jolie er da ikke noe å trakte etter å se ut som? Jeg har faktisk ikke hørt en eneste ung kvinne som ønsker være så tynn! Jeg har heller sett og hørt det motsatte, nemlig at de synes synd på henne fordi hun åpenbart sliter med vekta si, den feile veien.
Det er faktisk litt mer «normale» unge kvinner som er ikonene for dagens unge og ikke kjempetynne jenter; For både Kylie, Kim og Kortney Kardashian er ikke sylfider, og var ikke sylfider hele tiden. Kylie var stor og veldig rundt, mens Kim har vært en jojo kroppsmessig. Kortney har først siste året begynt å trene og ta var på seg selv. Men de har florert ukeblader og tv-serier, og kjent seg søkk rike på både utseende og kontroversielle uttalelser.

Hva vil menn flest ha?
Når man spør gutter og menn hva de ser etter i en kvinne, så er det alltid to ting som nevnes først; Et pent smil og at hun er snill. Med andre ord selve hotness-utseendet er ikke det som er viktig for dem. Mange menn sier også rett ut at de ikke ønsker en pyntedokke, men en dame av kjøtt og blod, som har et pent smil og som liker dem.
En bekjent av meg synes søte damer som tørr å prompe i hans nærvær er det aller beste som finnes, fordi han da vet at hun er menneskelig og ikke later som.
Selvsagt er det mange som en gang eller to i livet ønsker en sminkedokke med store blå øyne, lyst langt hår og store pupper, men det er faktisk ikke denne typen dame de velger å etablere seg med. Fordi midt oppe i all denne «fasaden» så ønsker menn også noe jordnært og ekte. De blir dritt lei vipper av mink, akrylnegler, løshår, og fillere. De vil ha noen som tørr gå i fjellet en uke uten å sminke seg, som tørr ta en kjappis på stuebordet uten at verden trenger planlegges og poseres.

Hvem er det vi egentlig pynter oss for?
Det er ikke å unngå at vi faktisk ikke kler oss pent for menn, men for andre kvinner.
Det handler om en usunn konkurranse mellom kvinner, hvor man ønsker outshine den andre kvinnen i rommet. Jeg har møtt dette «konkurransesystemet» mange ganger, og jeg har bare ristet oppgitt på hodet over det.
For jeg gidder ikke konkurrere.
Jeg ser på det som unaturlig og unødvendig, rett og slett fordi vi alle er så forskjellige.
Eksempelvis har jeg venninner og bekjente som er drop-dead-gorgeous, og som alle (ja ALLE) snur seg etter når de kommer inn døren. Og sånn er det.
Menn flokker seg rundt dem og ønsker at de skal henge på deres arm for å være «kul type med digg dame», eller kanskje for å «booste» sin egen maskulinitet. Straks kvinnemennesket åpner kjeften og sier noe smart; Vel da er fortryllelsen over. Hun snakket! Hun var smart! Grøss og gru!
Flere av disse sees kun for sitt utseende og ikke sitt intellekt, som om man kun kan ha det ene og ikke det andre av det.  
Det er ikke bare noe jeg tror, men noe jeg ser. Overflatiske menn og kvinner finnes i fleng, men når det kommer til livspartner så slår det som oftest ut helt annerledes for disse.
Kvinner pynter seg for kvinner! Det er et faktum, for vi vil alltid være den som får mest oppmerksomhet, av begge kjønn. Men da handler det om å være finere enn alle andre kvinnene i rommet, ikke om hvem menn liker. Dersom kvinner gir deg nok oppmerksomhet for ditt utseende og det du klarte prestere med den kjolen, håret, osv osv; så har du vunnet arenaen uavhengig om menn liker det de ser.

NRK artikkel om kroppspress 15.juni 2015; https://www.nrk.no/norge/_-vi-mister-en-hel-generasjon-til-skjonnhetstyranniet-1.12405799

Aftenposten artikkel fra 28.august 2014: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/kVbv/Skjonnhetstyranniet

 

Må virkelig kvinner senke kravene til hva de ser etter i en mann?

Mange menn er barnløse og enslige: 
Den siste tiden har det vært fokus på men som er barnløse og single.
Det er faktisk slik at 1 av 4 menn er barnløse! 
Blant arbeiderklassen er det hvor menn er mest barnløse, “de vil se fotball og er oftere single” heter det i forskningen; som om fotball = single! De av disse som får barn, så er det oftere tilfeldig.
Men det er ikke arbeiderklassemenn som er barnløse, fordi godt utdannede menn med både god økonomi, sunne interesser, og ikke noe å pirke på ang deres utseende heller, har ikke barn. 
De forblir barnløse og single, og mange av dem har heller aldri hatt forhold. 
Samtidig ser forskerne at det er stor gjenbruk av menn med makt og penger, som gjerne er etablert med kone og barn både to og tre ganger. 
Mens menn i arbeiderklassen får barn tilfeldig, vil disse med høyere utdanning og status få barn etter nøysom planlegging og gjerne med flere kvinner (gjenbruk). 

MÅ kvinner senke krava?
Det er mange som undrer på hvorfor det er sånn, er de for sære vrange og vanskelige eller er det et faktum at kvinner har en mal for hvordan en mann skal være. Er det slik at unge kvinner rømmer ofte bygda og strener mot byen i håp om å både realisere seg selv, sine drømmer og kanskje kapre en drømmemann etter spesifikke kriterier. Eller er det noe på det personlige plan som mangler. 
Vi kan ikke stikke under en stol at kvinner i dag ønsker en utdanning og jobb, og ikke ønsker gå hjemme med barn resten av livet. 
Samtidig med disse kvinnene som skal realisere seg selv,  så opplever jeg at flere og flere kvinner jeg kjenner på min egen alder er single.
De har hverken mann eller barn, og mange har kanskje barn men er gått ut av et parforhold for mange år siden og har fortsatt ikke funnet en ny. Ikke fordi barna opptar mesteparten av tiden, men fordi de ikke møter noen.
Jeg har hatt en lengre samtale med en single venninne om dette; 
Hun er 40, fantastisk, dønn ærlig, fast jobb, absolutt ikke ensom, men hun er single. 
Det som hun alltid får høre er “Du må senke kravene”, eller “Du har for høye krav”
Min venninne er som mange andre kvinner i den alderen, som er single; Høyt utdannet, god jobb, har eget hus, klarer seg, selv, men mangler en partner; Og det er faktisk ikke henne eller dem det står på. Fordi det viser seg gang på gang at det er disse kvinnene som blir lurt av menn som kun er ute etter å lufte tissetassen, og så ikke har ønske om noe mer. 
At kvinner derfor får skylden for at det finnes et hav av single, barnløse menn blir for meg feil å påstå fordi dette skjer med kvinner også. 
Kvinner er kanskje i mindre grad barnløse, siden en ONS kan gi fruktbare resultater, eller et besøk på en storkeklinikk i Danmark har vært løsningen før eggene tok slutt. Men de er like forbannet single. 
Dog det tar ikke bort det faktum at kvinner også i stor grad er single, uansett hvor vakre og flotte de er, de velges faktisk ikke av menn. 
Hvorfor? 

Menn som skal ha barbiedukker? Neida, og Faktisk ikke! 
Det er forskjell på hva menn ser etter i kvinner, og det handler om både status, miljø og alder. Det har jeg erfart etter de mange årene jeg selv var single, men også fordi jeg er en “observatør”, Jeg elsker sitte å se på mennesker, hvordan de interagerer med hverandre, hvordan de velger og ikke velger partnere og så videre. Jeg har hatt ganske gode antenner for det, og sett ganske tydelig hva menn i visse aldere ønsker, ut fra hvilke miljøer de er i, og hvilken sosial status de har. 
MINE OBSERVASJONER:
Menn som har lav sosial status, gjerne yrkesfaglig utdanning/ingen utdanning, tiltrekkes ofte normale jenter med et pent smil, og som regel har det liten betydning for om disse har barn fra før av. Dette kan nok også avhenge av arv og miljø, da mange av disse holder til i samme miljø. Det er også mer vanlig at personer i miljøene ender opp med andre i samme miljø, etter at forhold har blitt slutt. 
Menn med middels høy status; Høyt utdannet, god jobb, gjennomsnittlig inntekt på over 500 000kr året, og som har både utseendet og personligheten med seg, henter som regel kvinner fra samme miljø; Høy utdanning, gode “referanser”, og lite å sette fingeren på. Disse får som regel barn sammen etter at begge har skapt et god økonomisk plattform, men både hus, bil og kanskje en hund eller katt. Familieforøkelsen kommer etter noen år, og disse er ofte likestilte foreldre med tanke på omsorg og foreldrepermisjon. 
De med høy sosial status, Dette er i sjiktet (Reitan, Stordalen, Ringes osv). De går etter høystatus-kvinner; I Norge er dette unge, vakre, veldreide og armheng. De fungerer lenge som partner, selv om han selv er godt oppe i årene. Dette er kvinner som klarer feste natten igjennom og opptre fresh som faen på instagram tidlig på joggetur morgenen etter. 
Når hun begynner ønske barn; byttes hun ut ed en yngre modell! 
For han har garantert barn fra før. 
(jeg gjør oppmerksom på at dette er mine observasjoner, ikke forskningsbasert)

Det handler ikke om å være desperat: 
Det er ikke snakk om desperasjon i disse kvinnene, men jeg kan forstå at det ikke er kult å være single på 15 året når du begynner nærme det 40, fordi du føler du aldri er god nok for noen. Du er god nok som leketøy, men aldri som partner. 
Jeg vet den følelsen, for jeg har selv hatt den; Fra jeg var 20 til jeg var 39 var jeg faktisk ikke noens valg. Jeg var ikke en menn ønsket være sammen med, men jeg var god nok å “ligge med”, i den forstand at jeg ble lurt trillrundt og trodde at denne personen liker meg, og synes jeg er flott. 
Så viste det seg gang på gang at “NEI! jeg var ikke god nok”, noe jeg også ble fortalt rett ut.
Jeg var i noe jeg trodde var 3 lange forhold, som viste seg å være en lek for de jeg var i forholdet med. Som aldri så på meg som noen partner. 
Jeg fikk i denne perioden høre at jeg var “for kravstor” , jeg var “for sterk” , “jeg snakket for mye”, “jeg hadde for mange meninger”,
Jeg kjenner flere fantastiske kvinner som i dag forteller meg at det er nettopp dette de får høre, om å være for sterk, kravstor, mye, for selvstendig osv 
I bunn og grunn sier alle at man hadde fått seg en kjæreste og partner dersom man hadde vært noen helt annen enn seg selv.
Og er det riktig at man skal endre personlighet og late som man er en man ikke er bare for å få en partner? 
Selv har jeg vært heldig, for i en alder av 39 måtte jeg min drømmemann.
Det vil si jeg møtte han igjen. Den jeg falt for som 14 åring og hadde hatt som “mal” siden.
Og det at vi fant hverandre i voksen alder har fått meg til å innse at jeg hverken har vært for mye, for sterk og selvstendig, eller for kravstor; Jeg har faktisk ikke vært kravstor nok! Jeg har faktisk ikke gått etter det jeg faktisk ønsket meg; Han! 
Jeg var for opptatt av å se mine egne feil og mangler som partner til å innse at det faktisk var noen som matchet den jeg faktisk var der ute, og derfor hindret meg i å lete etter nettopp denne personen. Ikke visste jeg  at han flere ganger var innen rekkevidde, vi gikk forbi hverandre utallige ganger i livet, uten å se hverandre. Hadde vi begge løftet blikket tidligere, så kanskje ting hadde vært annerledes. 

Jeg synes vi skal slutte be folk senke krava: 
Det gjør jeg virkelig. 
For det er ikke noe som er mer tullete enn å be folk senke krava, for det viser at du ikke hører etter hva vedkommende forteller deg når de sier hva de ønsker i en partner. 
At jeg ønsket en som var kjekk og vakker, var ikke det samme som det du la i det. 
At jeg ønsket en som var snill og deilig, var ikke nødvendigvis beskrivelsen som du hadde i hodet av de to begrepene. 
Vi er forskjellig og har totalt forskjellige preferanser i hva vi ser etter og ønsker av en partner, men det betyr ikke at man er for kravstor. 
Jeg vil heller påstå at den dagen du IKKE har krav til en partner er den dagen du virkelig har tapt alt! 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
Tlf 46546485 
epost [email protected] 

Listhaugs monstre er mine monstre

Før du leser innlegget vil jeg påpeke at jeg skriver innlegget med full støtte fra min ektemann, som står bak meg i stormen som nå vil komme og til han vil jeg si: 

Knut Einar, 
Tusen takk for at du støtter meg, at du står bak meg, og alltid er der for meg. 
Jeg vil takke deg på forhånd, for jeg vet dette vil bli en storm, et fullstendig kaos. 
Men med deg ved min side, som elsker meg og står opp for meg, så vet jeg at dette vil gå bra!
Elsker deg, du er mitt alt <3 
Nann 

 

——————————————————————————————————————————————————————————————————–

LISTHAUG HAR RETT I Å KALLE DEM MONSTRE! 

Jeg hyller vår Justisminister, Sylvi Listhaug, for hennes begrep MONSTER om de som forgriper seg på barn, for det er faktisk ikke noe som er mer betegnende enn akkurat det;
MONSTER!
Etter å ha diskutert på nett, under innlegget om monster, så var det flere som tok til ordet for å «forsvare» pedofile og fortelle meg at «nei, de er ikke monstre», det er åpenbart på linje med folkemord å kalle en pedofil for et monster. Flere påstår det handler om følelser, kjærlighet, og noen mener det handler om sykdom.
Personlig mener jeg at å forsvare disse personene ikke gjør dem mindre monstre, men heller mer «tilregnelig» og umenneskelig, noe jeg også sa.
Midt i diskusjonen var det en som var meget tydelig på at jeg var et ondt menneske som ikke ønsket at andre skulle være lykkelige, som ville at pedofile skylle føle skyld for å ha følelser.
Etter nærmere ettertanke så har vedkommende rett!
Jeg vil at disse skal kalles monstre, fordi de ER monstre!
Og man kan ikke ta denne typen mennesker i forsvar, uten enten å være en, eller være totalt blottet for medmenneskelighet. VI snakker om mennesker som ødelegger barn!
Derfor vil jeg fortelle min historie, selv om jeg vet at denne både vil splitte slekta, og skape en helvetes diskusjon hvor jeg er og blir er jævel i manges øyne.
For min historie er en min familie ikke vil tro på!
De påstår jeg lyver!

De fleste barn har en periode i livet hvor de er redd monster.
Mest kjente for oss som vokste opp på 70 og 80 taller er Albert Åberg og episoden der han var livredd for monster, noe som ifølge eksperter er veldig vanlig.
Foreldre har ofte måttet lyse under sengen, åpne og bevise at der ikke finnes monster i skapet på barnets rom, og sørge for at «farlige» profiler som fremtrer som monster blir fjernet for at barnet ikke skal ha mareritt.
Grunnen til at barn i førskolealder er redd for monster er fordi de da begynner å kjenne på frykt, og fordi de nå har opparbeidet seg nok kunnskap til å vite at ting kan være skremmende og farlig. Barnebøker og filmer viser oftere skumle ting hvor de snille vinner, og barn spinner på dette.
Disse fiktive monstre vi til og mer har fått flere tegnefilmer om. Barn er redd for monster, og vi må ufarliggjøre dem med lek, skuespill og sang.
Denne frykten er for det meste ufarlig.

Listhaugs monstre
Hennes monstre er de som ikke ser ut som monstre. De er hverken skremmende, fluffy og blå. De ligger ikke under sengen og gjemmer seg, mens de venter på at mamma eller pappa skal slå av lyset så de kan danse rundt i rommet for å skremme.
Det er ikke de som sniker seg ut av klesskapet straks døren til de voksnes verden er lukket.
DETTE er de monstre som tar den voksne verden med inn i barnets kropp og sinn. De som korrumperer barnet ved seksuelle aktiviteter barnet knapt har forståelse for.
Denne typen monstre er helt vanlige mennesker, som har et mørkt sinn hvor barn er et seksuelt objekt de ønsker å bruke.
Mange av disse er mennesker som både ser snill ut, gjerne omsorgsfulle mennesker som bryr seg om andre. De har arbeid, utdanning, ordnede forhold, og ingen skulle vel tro at disse menneskene har en side hvor de rett og slett er monstre.
Dette er de pedofile overgriperne som ødelegger barna.
De er monstre, enten det er politisk korrekt å kalle dem det eller ikke.

Monstrene til Listhaug er mine monstre.
Jeg var 3,5 år gammel første gangen mitt monster ble en del av min oppvekst. Det var sommer, og det var 1979, jeg fylt 4 år til høsten.
I sommerkjole og med musefletter forsøkte jeg leke vekk sorgen og tapet etter å ha mistet en storebror noen uker før, og gresset vokste på jordene i bygda. Ei trygg lita jente skulle få verden sin snudd oppned på kort tid.
En eldre mann i familien er mitt monster, og det var i det tomme fjøset var første gangen smertene kom.
Jeg var liten, hadde ingen forståelse for hva som skjedde. Jeg trodde vi skulle gå å se på kattunger, eller lam, i fjøset. Men der var det tomt. Bare vi to, som han sa.
Det begynte med forsøk på å stryke meg over håret, og jeg husker jeg ble redd. Så presset han på meg tungekyss, noe jeg rett og slett syntes var ekkel, for han var en ekkel mann som luktet vondt. Pusten hans var sur, gammel, og stinkende. Det tok ikke lange tiden før jeg kjente smerte.
Jeg trodde det var i magen, men det var nok lengre nede. Og jeg gråt.
Vi ble avbrutt av bestemor som ropte oss inn på middag, og det måtte derfor ha vært i to tiden på dagen.
Da hun spurte hva jeg gråt for, var han snar med å si at jeg hadde falt og slått meg, men det gikk bra.

Om du trodde historien ender der, tar du feil.
Han var ofte der i bygda, selv om han ikke bodde der fast.
Da vi mistet huset året etter var han den som hjalp til med å rydde branntomta, og derfor var han der ute i mange uker den sommeren de begynte med å ordne for nytt bygg. Det var uker i helvete for ei lita jente på nesten fem.
Alle syntes han var så snill og hjelpsom, for han stilte virkelig opp.
At han valgte være der å hjelpe familien med å ordne opp, slik at min far kunne jobbe og mamma ta fjøset, det var jo bare gull verd.
Men for meg var det er realt helvete; Eneste grunnen til at han hjalp til og var der, var at jeg var lett tilgjengelig. For INGEN så hva som foregikk.
EN gang ble han nesten tatt av min bestemor, hun gav han en overhøvling da hun kom over han med henda nedi buksene mine. Røde cordfløyelsbukser. «SÅNN GJØR MAN IKKE» var det hun sa, og han sa etterpå at dette var min feil. JEG var skylden for at han fikk kjeft.
Men han, monsteret, ble slurere! Lurere!
Hver gang han kom til bygda, visste jeg hva som kom. Men turte ikke gjøre noe, fordi jeg var redd. Livredd!
Jeg var innpodet med at dette var min skyld, det var jeg som gjorde dette, ville dette! Han var faktisk så manipulerende at jeg TRODDE at jeg var den som hadde skylden.
Helvetet foregikk frem til jeg begynte få pupper og komme i puberteten. Da var jeg ikke spennende lenger.

I ettertid fikk jeg vite at jeg ikke var alene:
Mitt monster var en eldre onkel, som systematisk misbrukte meg som barn. Og historiene jeg kan fortelle er mange. Men dette er ikke en roman for pedofile monstre, så jeg kan kutte ned det meste.
En gang jeg overnattet hos mine besteforeldre skulle jeg bade. Det var baderom i kjelleren, med gammeldags sittekar. Jeg var ikke klar over at han skulle komme, og sjokket var stort der jeg satt 7 år gammel i badekaret og han kom inn. Bestemor hadde sent han ned for å be meg vaske håret.
Det ble hårvask, kan en trygt si. Han vasket håret mitt, etter at han var ferdig med å plukke, tafse og klå!
Og da han skyldte håret mitt sørget han for at jeg skulle føle hvordan der var å drukne, slik min bror hadde gjort. For det var det som kunne skje dersom jeg fortalte noen om oss. Han sa oss på en sånn måte at det liksom skulle være kjærlighet mellom oss.
Jeg var kvalm og uvel. Og jeg sa lite resten av kvelden.
Det var trusler, skjult som kjærlighetserklæringer, bearbeiding med at det var jeg som var den som ville dette. Jeg som gjorde at han ville det sånn. ALT var min feil! Min Skyld! JEG var grunnen!

 Da jeg kom i tenårene fikk oppdaget jeg at jeg ikke var alene. Jeg var ikke eneste jenta som hadde vært usatt av denne jævelen. Monsteret mitt hadde vært monsteret til minst to andre jeg kjente. Men han hadde aldri blitt tatt.
Jeg undrer meg på om noen visste, men ikke gjorde noe. Eller om de tegnene som burde være tydelig ble oversett fordi han var så hyggelig.
En av disse andre hadde fortalt min far om han, og at han hadde vært på meg. Min far valgte, som han alltid gjorde, en rett på spørrerunde under middagen. Med både min mor og lillebror tilstede. Jeg husker jeg svarte ja, men unnvikende. Jeg husker alt ble svart. Hva som ble sagt eller gjort etter dette husker jeg ikke, men jeg mener å erindre at min far var rasende. Ikke på meg, men på han.
Jeg vet min far hadde skyldfølelse resten av livet fordi han ikke klarte skjerme meg fra denne mannen, denne forbanna onkelen til min mor og tanter.

Du må huske at du kan bli anmeldt om du lyver.
Den setningen husker jeg godt.
Det var da jeg var i tjueårene og det ble tatt opp i en samtale, hvor en av mine tanter utbryter det.
JEG kunne bli anmeldt for å lyve! For falske anklager!
JEG var da en løgner som fortalte en sann historie om noen i slekta.
Hun valgte å ikke tro meg, som veldig mange andre i familien.
 I 2016 ble jeg faktisk rett ut fortalt av en annen tante at hun ikke trodde den historien min! Jeg spurte om hun mente jeg løy! «Nei, ikke akkurat». Men der er problemet; ENTEN tror du jeg lyver, eller så tror du jeg forteller sannheten! Enkelt og greit! Her finnes ikke gråsoner om sannhet og usannhet!
JEG var den grusomme personen som løy om overgrep fra deres kjære familiemedlem.
«Han gjorde aldri noe sånn med meg» fikk jeg høre av to andre i familien.
Han hadde et nært forhold til mange i familien, og var godt likt av de fleste. Men for meg er og blir han et monster.
Egentlig skulle jeg den gangen valgt å anmelde det, rett og slett! Eller fått disse som påstod jeg ville bli anmeldt til å anmelde meg, for kanskje saken hadde kommet opp mens monsteret levde og han hadde blitt stilt for retten.
I dag er det for sent. VI er bare tre personer med en historie og grusomme minner om et jævla monster som ødela barndommen vår, for sin egen nytelse!

Han gjorde aldri noe slikt mot meg;
I ettertid har jeg lurt på om de trodde det var en forbanna missekonkurranse, hvor det å bli utsatt for overgrepet var en belønning. Når de ikke var offer så hadde det ikke skjedd!
Nå er det slik at denne type predatorer utvelger seg ofre som et har problemer fra før av; Det kan være omsorgssvikt, utviklingshemninger, eller veldig sårbare barn.
I tiden da dette startet hadde jeg akkurat mistet min bror, og familien var i sjokk og sorg. Jeg gikk derfor mye for meg selv, fordi jeg var så liten, og ikke forstod alt ifølge dem. Derfor var jeg et lett offer, fordi jeg var utenfor og sårbar!
At han ikke gjorde deg noe er faktisk bra! Det betyr ikke at du ikke var «god nok» til å ødelegges, men du var bare en person som IKKE var et sårbart barn. DU var ikke et lett bytte.
Vær lykkelig for at du aldri hadde den opplevelsen jeg hadde.
Da jeg ble voksen og fikk barn selv, har jeg vært veldig tydelig på at hun skulle lære grenser. INGEN har lov å gjøre noe med din kropp om du ikke vil! Ingen får lov å gjøre deg vondt.
Og det er ikke å stikke under en stol at jeg flere ganger når jeg visste han var i bygda, var dragemor overfor mitt barn.
Jeg nektet faktisk å ha henne i nærheten av han.
I min bestefars begravelse, fulgte jeg nesten etter han hele tiden for å sørge for at han ikke gjorde småjentene som var der noe. Jeg var faktisk oppe i trynet på han og gav han klar beskjed; «Rør dem og det er det siste du gjør, din pedofile faen». Han be hvit i fjeset først, før han fikk et sleipt smil og sa «du likte alt vi gjorde». Jeg svarte; «Jeg VIL drepe deg, om du rører dem».
Så snudde jeg ryggen til han, og fortsatte passe på småjentene!
Må dessverre innrømme at jeg feiret den dagen han døde!
Da jeg fikk beskjed om at han var død, så kjentes det ut som et tonn forsvant fra mine skuldre!
Jeg FEIRET at hans liv var over, og at han var borte for alltid.
FEIRET at han aldri kan stjele oksygen eller se på noen igjen.
Jeg feiret!

Min historie, min skam og min ødelagte barndom
Jeg har nå levd med mitt monster i 40 år, og skammen over å være et offer er der fortsatt. For vi liker ikke å sette ord på skam, eller at vi skammer oss.
For selv om vi vet så inderlig vel at vi ikke har noe å skamme oss over, så gjør vi det.
VI liker ikke være et offer, for å være offer betyr å være svak, Ikke sant?!
Vi tillot oss, som barn, å være så sårbare at vår uskyld ble tatt fra oss med vold.
Vi lot oss manipulere og ødelegge med trusler om drukning, foreldrene våre ikke ville ha oss om vi
fortalte. Og at slekta kom til å snu seg mot deg.
Hate deg.
En av de tingene jeg skammer meg over er at jeg ikke turte si i fra den gangen, og at jeg valgte holde kjeft om det i mange år. Mye av dette var fordi han sa ingen kom til å tro meg, noe det i voksen alder har blitt gang på gang bevist. Familie og slekt tror ikke på meg når jeg forteller om dette.
Det som skjedde meg fra jeg var 3,5 år gammel til jeg var rundt 10 år.
VI snakker om 7 år av mitt liv hvor ting skjedde, som ingen vil tro på!
Men det endrer ikke det faktum at jeg ble misbrukt av et familiemedlem.
Jeg vil sette navnet på grisen: Jeg vil peke ut mitt monster!
Og han var min bestemors bror!
Ja vel, så vil de hate meg. Så får de hate meg!
Det er bare å skrive av den «evner ikke forstå-kontoen» som så mange i vårt samfunn har.
Så får det være, for la dem påstå jeg lyver. For jeg vet bedre, og jeg vet sannheten!
Sannheten kan påstander om at jeg lyver ikke endre noe ved likevel! Påstander om at jeg lyver kan ikke gjøre det ugjort, de ugjerninger som hendte meg.

Hvorfor nå?
Ja, jeg tenker meg faktisk godt om med hvorfor jeg velger å gå ut med min historie nå.
Jeg er drittlei av å tvinges til å tie fordi andre har et rosenrødt syn på dette monsteret.
Og fordi Sylvi Listhaug trenger en bekreftelse på at hennes begrep Monster om pedofile overgripere er korrekt.
For det hjelper ikke at psykologer og fagfolk forsøker snakke om «sykdommen» og «Lidelsen» disse «stakkars overgriperne» har, og hvordan samfunnet må godta dem for å kunne rehabilitere dem.
Det hjelper ikke at det er en legning andre ikke forstår, som trenger med forskning og forståelse slik at vi kan forhindre overgrep.
Og det handler ikke om sexdukker som ser ut som barn.
Det handler heller ikke om rehabilitering, for statistikken viser at monstrene gang på gang gjør overgrep, selv om de allerede er straffet for det!
Det handler om BARN som utsettes for disse MONSTRENE som Listhaug snakker om.
Listhaugs monstre er faktisk monstre for oss som har opplevd dem, og vi snakker ikke om lodne søte monstre fra monsterfabrikken. Vi snakker om de som ødela mitt liv, og mange andre barns liv.
Det handler om det tause grusomme monsteret som er i menneskeskikkelse som folk flest synes er sympatisk, hyggelig, koselig, og snill.

Og det handler om å fortelle verden at Listhaug har rett!
Dette begrepet hennes om pedofile overgripere er korrekt; MONSTER!

Nann Jovold-Evenmo
tlf 456 46 485

Tallene NHO-direktøren ikke forstår.

På nyhetene i går var Skogen-Lund og Nav -Direktøren og besøkte flyktninger som var i arbeidstrening på en byggeplass; Dette for å vise at flyktninger som kommer til Norge skal inn i arbeidsmarkedet fort.
Det virker for mange som at det er viktigere å få flyktninger i jobb heller enn de flere tusen nordmenn som står å fortviler over dårlig arbeidsmarked.
Jeg er en av de norske som ikke, til tross for tusenvis av søknader, rett og slett ikke er god nok for det norske markedet.

SÅ til tallene;
I følge Skogen Lund handler det om av 4,2% av nordmenn er uten inntektsgivende arbeid, noe SSB er uenig med, fordi den 25.01.18 var tallene på 20,2% av alle Norges befolkning (Arbeidsføre).

«Mange mennesker på helsetrygd»
I intervjuet klarer da Skogen Lund slenge ut a dette er høyt grunnet «mange mennesker på helsetrygd»
Helsetrygd er å regne som utføretrygd, altså mennesker som ikke kan jobbe:
For det første er dette å skyve ansvaret for høye ledighetstall over på den trygdede delen av befolkningen; Altså de som ikke er i stand til å jobbe.
De som er på trygdeytelser grunnet manglende arbeidsevne, ikke vilje til å jobbe!
I følge forskere så er trygdeytelsene i den vestlige verden, og Norge, så høye fordi naturlig seleksjon ikke lengre forekommer da medisiner og godt utbygget helsevesen gjør at de som vanligvis ikke ville levd opp, nå blir voksne og gamle.
For det andre er det misvisende av Skogen Lund å hevde at disse er grunnen til at SSB sine tall er så høye, for SSB har kun tall fra NAV; De som er registrerte arbeidsledige.

Variasjoner i registrerte arbeidsledige;
Det er i SSB sitt grunnlag skillet mellom de som er registrerte arbeidsledige som aktivt søker arbeid, og som har gjennomført videregående skole.
Helt arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV 
Arbeidssøkere på tiltak er arbeidssøkere som deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere.
Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. 
Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak omfatter arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid.
Personer med nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak består av følgende grupper:

  • Nedsatt arbeidsevne, venter på oppfølgingsvedtak
  • Nedsatt arbeidsevne, ikke tiltaksbehov
  • Nedsatt arbeidsevne, venter på plan
  • Nedsatt arbeidsevne, venter på tiltak

(Kilde:SSB)

 

Derfor er Skogen Lund sine «helsetrygdede» en feil definisjon å bruke.

Det er ikke fett å være ufør:
Det skal MYE til for å kunne få uføretrygd her i landet; Med krav om både utredninger, arbeidsevnevurderinger, for ikke snakke om hele bøtteballetten med utprøving i forskjellige typer arbeidsrettede tiltak, før man er vurdert nok til en uføretrygd.
Det er heller ikke noe folk ønsker.
Jeg kjenner mange uføre, og de skulle gitt mye for å få lov å være i jobb. For å kunne delta og være en som tjente sine egne penger, for det er ikke lett å leve på trygd. Uføretrygden er ikke til å bli feit av akkurat.
Dersom du ikke har hatt noen form for inntekt før er minsteinntekten din på hhv 232212 kroner året dersom du er enslig, altså 19351 kroner i mnd.
Dersom du er gift eller samboer får du 213485 kroner året, altså 17790 kroner mnd.
Dette er ikke lukrativt og er kun halvparten av gjennomsnittslønna her i landet.
Man er bra idiot om man tror at folk bare ønsker denne lave inntekten, men for de 325000 personene i Norge som var uføretrygdet 01.01.18 så har de faktisk ikke noe annet valg enn å takke ja til disse «pennies from heaven», som gjør at de fleste ligger i grenseland for fattigdom.

Skogen Lund sin tankegang holder ikke mål;
Å skylde på uføre når tallene er så høye er ikke særlig positivt av en person som liksom skal representere arbeidsgiverne, og ha en oversikt over arbeidsmarkedet.
Det viser liten forståelse for de faktiske problemene som arbeidsledige nordmenn har;
Nemlig at å skaffe seg jobb handler om:
Bekjentskaper og nettverk
Du er overkvalifisert
Du er underkvalifisert
Riktig navn på CV
Arbeidsgivere ønsker nyutdannete med enorm erfaring, noe som er urealistisk.
Pene mennesker får jobben pga utseende iht forskning
Lederne speiler søkerne etter likhetstrekk; Miljø, arv, utdanningsinstitusjon, andre relasjoner

Det handler ikke om uføre eller late nordmenn!
Min personlige mening er at Skogen Lund bør få sine medlemmer til å tenke utenfor boksen når de ansetter; slik at de ser personen og jobben som skal gjøres heller enn CV og hvordan de speiler seg i ledernes egne erfaringer og persepsjoner. En annen ting er at NHO og NAV i samarbeid kan jobbe for at NAV Igjen blir en arbeidsformidling, og tiltak brukes for å få folk ut i relevante yrker, evt omskolering mens de er deltid i den stillingen de ønsker å fylle.
Ingenting er som ny kompetanse og nye vyer mens man jobber.

Skogen Lund BØR la trygdete være i fred:
Det er nå en gang slik at uføre vil vi ha, det er enten grunnet medfødte problemer, eller fordi de oppgjennom årene har blitt utsatt for noe eller noen som har forvoldt dem slik skade at de ikke lenger kan være yrkesaktive!
DERFOR bør Skogen Lund og politikerne våre slutte snakke ned trygdede som om de var jordens avskum, og grunnen til at arbeidslivet er så tøft at 20,2% av Norges yrkesaktive befolkning er arbeidsledig!

Det er skuffende at en så oppegående og kunnskapsrik kvinne velger å trå på uføre for å forklare et problem, også et problem som ikke omfatter uføre i det hele tatt. Men hennes manglende forståelse for tallene som SSB presenterer: 

Kilde: 

Nav.no https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Uforetrygd/Diagnoser+uforetrygd

Statistikken til SSB: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regledig

Erna Solberg innrømmer forskjellbehandling Trine Schei-Grandes sex-sak grunnet kjønn

Det kom ikke som et sjokk å lese at det er sendt to bekymringsmeldinger på Trines Schei-Grande til Statsminister Erna Solberg, for denne “sex med en 17-åring”saken hennes fra 2008. 
Nå er det sik at Solberg selv er ENIG i at det ville vært reagert annerledes dersom det hadde vært full 17 årig jente og 38 år gammel mann som hadde sex, uavhengig av hvem som hoppet på hvem. 
Det er faktisk bekymringsverdig at Statsministeren sier dette, fordi det er en innrømmelse av at hun ikke velger ta saken alvorlig fordi den som er utsatt for skjev maktfordeling grunnet alder er en gutt. 

Vi har en kulturminister som har begått overgrep, løyet om det, og så forsøkt å fremstille seg som offer!
Jeg er ikke trygg på en kulturminister som har begått overgrep mot en 17-åring, og mener hun faktisk må fratre. 
En kvinne som klarer å fremstille sin predatoriske oppførsel overfor en unggutt som å selv være et offer er en person man ikke kan stole på. 
Hun påstod i starten at dette handlet om rykter.
SÅ endret hun det til at hun hadde ikke gjort noe galt. 
Før hun påstod hun at hun ikke var en overgriper,
Tilsist framstilte hun seg som et offer.
Dette viser tydelig at hun forsøker sno seg ut av en episode hvor hun bevisst har vært pågående, og brukt sin posisjon som den mye eldre og erfarne part til å få seg et nummer med en unggutt! 

Hun LØY til Erna Solberg, og Erna har selv innrømmet at det hadde blitt taklet annerledes om det hadde vært en ung jente og en mye eldre mann! 
Er vi tjent med en slik person i et av landets styrende partier? NEI! 
Er vi tjent med at Statsministeren godtar dobbeltmoral? NEI! 
Jeg mener Statsministeren offentlig bør gå ut og beklage overfor gutten at hun ikke tok saken mer alvorlig, og at hun ikke behandlet den på lik linje som hun ville behandlet en sak dersom det var motsatt iht kjønn og maktbalanse. 

TRINE SCHEI GRANDE MÅ FRATRE SOM KULTURMINISTER UMIDDELBART! 

Når vi ser denne saken, opp mot så mange andre saker der menn og gutter utsettes for overgrep og skjeve “maktforhold# grunnet alder, så er det sjelden dette får medias oppmerksomhet. 
Det er fordi seksuelle overgrep og seksuell trakassering av menn er tabu, et ikke-snakke-om i de fleste miljøer, også de politiske og i media. 
Medias rolle i Giske saken var vanvittig, og jeg tror ikke sakene hadde blitt behandlet som så grove om ikke media hadde presset på. Alt fra en forsiktig stryk på ryggen til ekstrem pågående sjekking var plutselig blitt overgrep og overtramp, selv om ingen av disse var ulovlig eller brudd på norsk lov. Det var “brudd på interne retningslinjer”. Javel, så interne retningslinjer i Ap står visstnok over loven. 
Når menn derimot utsettes, så skal de ties ihjel; det kan vi se i saken hvor politiet valgte ikke rykke ut til et voldtektsforsøk hvor offer var en mann! Politiet synes derfor at voldtekt ikke er så viktig å rykke ut til med mindre det er en kvinne i nød, og det viser bare det jeg alltid har hevdet; Våre holdninger til kjønn avgjør om du blir trodd på, og om du får rettsvern! EN mann som blir utsatt for overgrep og voldtekt vil ikke få samme rettsvern som en kvinne! PUNKTUM FINALE! 

Klassisk forskjellsbehandling av samfunnet og media! 
Den unge mannen som Trine Schei -Grande knullet har i ettertid fått høre at han hoppet på henne!
Trine Schei-Grande har faktisk fortalt det til Erna Solberg, før hun like etter gikk ut i media og  ønsket ro om saken.
Hun påstod dette var en ikke-sak fordi hun hadde ikke gjort noe galt. 
I tillegg ble det antydet at dette var en sak som var rykter som kom i forsøk på å ødelegge for henne i regjeringsforhandlingene. 
Trond Giske kunne aldri mant til ro i media i varslingssakene. Det til tross for at flere innad i partiet mente det var snakk om interne kriger i partiet. 
Giske har heller ikke gjort noe galt, han har bare vært en jævla dårlig sjekker, men hele hans politiske karriere var på vei inn i ruinene fordi pressen var manisk på hans “overgrep”, som egentlig ikke var overgrep. 
Heldigvis har en person som var til stedet der kommer frem og fortalt at Trine var den pågående part, og vitnet var rett og slett sjokkert over hennes oppførsel og måten Trine gikk frem på. 
Derfor er det viktig at alt kommer for en dag, for ikke nok med at supersjekkeren fra Trondheim har vært kulturminister, men vår nåværende har tatt seg til rette med sørpe fulle 17årige gutter! 
Erna Solberg har vært helt og fullstendig klar over dette da hun valgte innsette venstrelederen som Kulturminister.
Media tok ikke saken; Fordi TRINE ER KVINNE! OG OVERGREP MOT MENN ER IKKE SÅ FARLIG! 

Tabuer som aldri blir borte får nå drahjelp av kulturministeren!
Det er ikke å stikke under en stol at Solbergs holdning til at en gutt på 17 år år ikke er verd noe, er ikke rart. F
or vi kan se det i saker hvor altergutter misbrukes, som brukes som humor verden over.
Menn utsettes for vold i hjemmet,  blir ikke trodd, og latterliggjort i media.
Der menn er utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk, gidder ikke politiet rykke ut for å sørge for at beviser samles inn eller ta vare på vedkommende som er et offer i saken.
Samfunnet rundt velger å gjøre narr av menns smerte!
De velger å gjøre dette til ikke saker, og menn som utsettes for overgrep får beskjed om å manne seg opp, eller ta det som et kompliment. 
I min research om menn og seksuelle trakasseringer er dette med ubalanse i maktforholdet fremtredende, for selv om mannen ofte er i overordnet stilling, er eldre, har mer erfaring og så videre; Så ender han med ryggen mot veggen.
Det skal faktisk ikke mer enn et lite ord til før han ansees som den stygge ulven.
Kvinnen er ALLTID et offer, for det er så lett å drive omsnuing! 
I en barnehage er det ofte også guttene som er rampete, får skylda når ting går galt eller noe ødelegges. Det er alltid den og den som får skylden; og “den” er aldri jenter! 
Vi lærer fra vi er små at store gutter gråter ikke, og jenter skal trøstes.
Derfor er det kanskje lettere å tro en 38 årig kvinne at hun be overfalt av en råkåt 17 åring bak en love, enn å se at maktforholdet her lå i at hun var dobbelt så gammel som gutten. Og kunne ropt NEI! 
Hun MÅTTE ikke knulle han om han hoppet på henne, hun kunne gått. 
Hun har påtatt seg en klassisk offerrolle, fordi hun VET at mannen alltid får skylda. 
Hun har medvirket til at tabuene om menn og overgrep mot menn overholdes. 

Kjære Trine; 
Du gjør klokt i å pakke snippveska og forlate kulturministerposten. 
Du er ikke verdig! 
Du er en som har benyttet deg av en full unggutt, i en situasjon hvor DU var den voksne og fornuftige part. 
DET i seg selv er et overgrep! 
Etterpå har du fremstilt deg selv som et offer, etter at du i lang tid prøvde å avfeie det som rykter satt ut av Resett og politiske motstandere. 
Jeg betegner det som forsøk på å glatte over overgrep! 
OG DET gjør at du ikke er verdig. 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
tlf 46546485
Epost [email protected]

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top