Giske ER et offer for uriktige påstander!

I etterkant av Ap og varslingssaken mot Giske har han nå gått offentlig ut med sin historie om fem av varslingene. Disse kan du lese i blant annet VG her

Han bestrider 3 av 5 saker, noe jeg også gjorde i min gjennomgang av de sakene som ble lekket via Resett.no, og som viser seg være reelle.
Mange reagerer på at Giske velger å publisere sine tilbakemeldinger, og hans versjon i media, men med tanke på den hekseprosessen media har utsatt han for siden midten av desember, samt at det er meget vanskelig for en mann å faktisk bli hørt med sin versjon; Så skjønner jeg godt at han har valgt å publisere disse i blant annet VG.

Sakene:
Sak 1:

Advokatene: Varsleren, en kvinne som den gangen var 18 år, har fortalt om et nachspiel Oslo i 2008, da Giske var 41 år, og om et tilfelle i 2009.
Hun ble med Giske hjem for å hente mer alkohol til nachspielet. I leiligheten skal Giske ha blitt svært pågående og intens, og han skal ha begynt å kysse henne. Hun skal også ha blitt strøket på ryggen under skjorten.
Den neste episoden skjedde i 2009. Hun opplevde Giske som «svært beruset» og følte ansvar for å få Giske opp på rommet.
På rommet ville han fortsette å drikke mer øl, og forsøkte også å kysse henne. Varsleren drakk noen slurker av en øl, men avviste kyssingen og forlot rommet.

Giskes vurdering:
Han erkjenner at han var for beruset og at hans opptreden var upassende både ut fra hans posisjon og aldersforskjellen dem imellom. Giske har ingen erindring av forsøk på fysisk tilnærming og fikk aldri noen forståelse av at møtene ble opplevd som ubehagelig av kvinnen. Giske aksepterer likevel fullt ut kvinnens historier. Han påtar seg det fulle ansvaret for det som skjedde, han har beklaget sin oppførsel overfor henne og gitt kvinnen sin uforbeholdne unnskyldning.

Min vurdering;
Jeg forstår ikke hva Giske her beklager, og hva han mener er upassende.
Han har forsøkt sjekke henne opp. Punktum! Hun valgte gå. Punktum!
Dette er en ikke-sak.

Sak 2:

Advokatene: Varsleren, 23 år den gangen, møtte statsråd Giske på en reise til utlandet i 2010. Varsleren, Line Oma, har fortalt om detaljene i mediene
Advokatene til Giske skriver blant annet at hun forteller at han var svært flørtende. De forlot en klubb som de siste og Giske skal ha snudd seg brått, presset varsler opp mot en vegg og kysset henne intenst før de fortsatte etter resten av følget. Han spurte om hun skulle være med til hotellet, men hun svarte nei.

Giskes vurdering:
Han skriver at han opplevde at han og kvinnen hadde en god og flørtende tone på nattklubben. De hadde også en hyggelig tone dagen etter da kvinnen var guide for Giske. Etter reisen sendte hun flere hyggelige e-poster til Giske. Han har derfor aldri oppfattet at kontakten mellom dem var uønsket eller ubehagelig. Kvinnen skriver i varselet at opplevelsen ikke plaget henne særlig og at hun ikke har behov for en unnskyldning. Giske vil likevel uttrykke en slik unnskyldning, og akseptere kvinnens historie. Han påtar seg det fulle ansvaret for det som skjedde og har beklaget sin upassende oppførsel overfor henne.
Det var en hyggelig tone, men det var ikke flørt fra min side, sier Line Oma til VG om Giskes versjon.

Min Vurdering;
Giske har ingenting å beklage. Han og damen var flørtete med hverandre. At hun i ettertid velger påstå det ikke var flørt handler om kommunikasjon, ikke overgrep.
Menn og kvinner kommuniserer forskjellig, noe som er tatt opp over en lav sko av både atferdspsykologer og kommunikasjonsrådgivere siste tiden (I kjølvannet av #metoo).
Og jeg tenker at kvinner og menn bør være mer oppmerksom på eget kroppsspråk, atferd og kommunikasjon generelt. Her har en person tolket noe som en flørt, den andre mener det motsatte.
Ingen overgrep. Giske har ingenting å beklage.

Advokatene: Varsleren, 23 år den gangen, møtte statsråd Giske på en reise til utlandet i 2010. Varsleren, Line Oma, har fortalt om detaljene i mediene
Advokatene til Giske skriver blant annet at hun forteller at han var svært flørtende. De forlot en klubb som de siste og Giske skal ha snudd seg brått, presset varsler opp mot en vegg og kysset henne intenst før de fortsatte etter resten av følget. Han spurte om hun skulle være med til hotellet, men hun svarte nei.

Giskes vurdering:
Han skriver at han opplevde at han og kvinnen hadde en god og flørtende tone på nattklubben. De hadde også en hyggelig tone dagen etter da kvinnen var guide for Giske. Etter reisen sendte hun flere hyggelige e-poster til Giske. Han har derfor aldri oppfattet at kontakten mellom dem var uønsket eller ubehagelig. Kvinnen skriver i varselet at opplevelsen ikke plaget henne særlig og at hun ikke har behov for en unnskyldning. Giske vil likevel uttrykke en slik unnskyldning, og akseptere kvinnens historie. Han påtar seg det fulle ansvaret for det som skjedde og har beklaget sin upassende oppførsel overfor henne.
Det var en hyggelig tone, men det var ikke flørt fra min side, sier Line Oma til VG om Giskes versjon.

Min Vurdering;
Giske har ingenting å beklage. Han og damen var flørtete med hverandre. At hun i ettertid velger påstå det ikke var flørt handler om kommunikasjon, ikke overgrep.
Menn og kvinner kommuniserer forskjellig, noe som er tatt opp over en lav sko av både atferdspsykologer og kommunikasjonsrådgivere siste tiden (I kjølvannet av #metoo).
Og jeg tenker at kvinner og menn bør være mer oppmerksom på eget kroppsspråk, atferd og kommunikasjon generelt. Her har en person tolket noe som en flørt, den andre mener det motsatte.
Ingen overgrep. Giske har ingenting å beklage.
 

Sak 3:

Advokatene: En kvinne i 20-årene forteller at hun møtte Giske på et kulturarrangement i 2012, hvor Giske på vei til et nachspiel skal ha forsøkt å tiltvinge seg kyss. Hun skal ha vridd seg unna og kommet seg bort. Hun har fortalt historien til en venn, som bekrefter det.

Giskes vurdering:
Giske stiller seg helt uforstående til denne historien og har ingen erindring om å ha møtt kvinnen, på tross av hennes omfattende lokalpolitiske aktivitet for Høyre. Giske mener denne saken illustrerer den håpløse situasjonen man kommer i, med en «omvendt bevisbyrde» i slike saker. Det er rett og slett umulig å «bevise» sin uskyld når slike uriktige påstander fremmes, ifølge Giske.

Min vurdering;
Dette er en «jeg skal ikke være dårligere enn andre sak», hvor en ung kvinne som han overhode ikke har møtt påtar seg offerrollen, fordi hun ønsker oppmerksomhet. At denne saken i det hele tatt ble tatt som varsel er meg uforståelig.
Jeg er enig i Giske om at det er umulig å bevise uskyld der uriktige historier fremsettes.

Sak 4:
Advokatene: De beskriver detaljert en hendelse da Giske og varsleren, en kvinne i 30-årene, var på et sosialt arrangement i 2016.
VG gjengir ikke detaljer fra advokatenes gjengivelse av varslet. VG er kjent med at det var en ubalanse i maktforholdet mellom varsler og Giske da hendelsen fant sted.

Giskes vurdering: Giske tar opp to forhold knyttet varslingen: Han avviser at han holdt kvinnen fast på fanget og tok på henne. Han avviser også at han senere på kvelden skal ha tatt på henne.

Min Vurdering;
Klassisk ord-mot-ord. Av en eller annen merkelig grunn har jeg mer tiltro til Giske enn kvinnen, antagelig fordi Giske på dette tidspunkt var sammen med Haddy, og jeg tviler sterkt noen kvinne kan måle seg med henne. Enkelt og greit! Kall meg kynisk, men jeg støtter her Giske, og mistenker dette har med interne konflikter i Ap å gjøre.

Sak 5:
Advokatene: Varselet beskriver detaljert en hendelse da Giske og varsleren, en kvinne i 30-årene, var på et nachspiel hjemme hos Giske i 2014. VG gjengir ikke detaljer fra advokatenes beskrivelse av varselet. VG er kjent med at det var en ubalanse i maktforholdet mellom varsler og Giske da hendelsen fant sted.

Giskes vurdering:
Giske bestrider på det sterkeste at det har vært noen fysiske tilnærmelser som kyssing eller beføling, og mener at sentrale deler av dette varselet ikke medfører riktighet. Han hevder å kunne underbygge dette.

Min vurdering;
Igjen mener jeg at Giske har sannsynligvis rett, selv om der forelå en «ubalanse i maktforholdet» som media så pent klarer påstå; Så betyr ikke det at noe fysisk har skjedd.

Min generelle vurdering av Giske-varslene er at her foreligger både interne konflikter i AP, som den siste tiden har vist seg gjeldene, både ved at Amundsen trakk seg grunnet stridigheter med Stenseng. Men jeg tenker også dette har med massesuggesjon, og bakenforliggende motiv iht partiets ledelse å gjøre.
Midt opp i dette står Støre omgitt av kvinner, og må velge å følge dem eller bli trampet i hjel av stilletthæler.

Jeg skal fortelle en historie:
Jeg vet om en ung kvinne som var sammen med en ung mann, han var dog ikke Norsk.
Disse to var sammen i det skjulte i 6 måneder, fordi hun ikke ville fortelle sin omgangskrets om dem, da mange i hennes omgangskrets var kritisk til innvandrere generelt.
Et par dager etter at forholdet tok slutt hadde han med knust hjerte fortalt om henne til to kompiser, som jobbet samme sted som han.
Og noen dager deretter tok de han med på byen for « å slukke sorgene i et par pils». Der møter de tilfeldigvis kvinnen, sammen med meg og en gjeng.
Han ene kompiser er ganske ufin, og slenger til henne noe å å harve over han, og så dumpe han. Hun blir forbannet og slenger ut foran alle «Om jeg har harvet over han, så er det i hvert fall ikke frivillig». Ergo hun stod og sa det var voldtekt.
VI vet ALLE hva som skjer når en med annen hudfarge enn oss anklages for voldtekt; Det er ikke politiet som tilkalles. Mannen hadde plutselig 7 andre over seg som både sparket og slo, og jeg og to andre kvinner i gjenget måtte gå imellom for å redde han.
Denne unge mannen lå på sykehus i flere uker, og ble ganske hardt skadet, og er delvis ufør grunnet dette i dag.

Moralen er; Man skal være forsiktig med hva man påstår om andre, og selv i disse #metoo tider så skal man ta varslinger med en real klype salt!

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
TLf 46546485
Epost [email protected]

Rosa-bloggere får pepper fordi de er “forbilder”

I forkant av Vixens Influencers kring har det vært skriverier i media om de som har trukket seg, de som er disket, og de som er igjen.

Ulrikke Falch vil ikke delta, fordi hun mener det ikke har noe for seg, og gikk til angrep mot de som velger operere seg. Hun mener de er dårlige forbilder, og burde tenke seg om.
Sophie-Elise valgte svare på denne, for hun er en av de unge som står for at hun har valgt å operere både det ene og andre, i tillegg til at hun har åpent skrevet om angst og depresjoner.
Funky Gine vil ikke være med på kåringen, selv om hun er nominert og ber folk om å IKKE stemme på hennes. Og Mamma til Michelle gidder ikke møte opp på influencerfesten fordi hun aldri vinner likevel, fordi juryen ikke liker måten hun skriver på.

Hva er denne Vixen Influencer?
Det er da blogg-Norge sin offisielle kåring over hvem som er poppis, og hvem som ikke er poppis, uavhengig av antall lesere. Etter hva jeg har forstått.

Nei, fra spøk til revolver;
Vixen er faktisk et nettbasert magasin med moter, skjønnhet, kjendiser og livsstil ifølge deres nettsider.
De skriver om både det norske og internasjonale motebildet, og har faste spalter, samt intervjuer med personer som er deltakende i deres Vixen-univers.
Sophie-Elise, Ulrikke Falch, Martine Halvorsen, Andrea Sveinsdottir osv er jenter som er med her, fordi de leses av tusenvis av unge mennesker daglig. Og disse jentene er forbilder på godt og vondt for mange, enten det er rosa, rødt, kremhvit eller hvilken farge man velger å døpe de.
Men en ting skal disse jentene ha; DE ER DØNN ÆRLIGE! De sier sin mening, er ikke redd for å stå opp for noe, og står i presset fra omgivelsene som fortvilet prøver forme dem, får dem til å tie, eller pakke dem inn i A4-samfunnets stille sfære.

Hvorfor liker vi ikke rosabloggerne?
Ja jeg må innrømme, jeg har mange ganger himlet med øynene over innlegg fra noen av disse, men også ledd meg skakk! Både Mamma til Michelles ustabile skal-skal-ikke-gifte-meg med Jan, og Martine Halvorsens sprell om mensen, typen som anklages for utroskap, for ikke snakke om Anne-Brith som forventer at mannen betaler på første date.
Jeg har ledd, jeg har vært oppgitt, og jeg leser likevel.
Jeg må innrømme at den bloggen jeg har fulgt mest er Julianne «Pilotfrue» Nygårds, og det er mange grunner til det. Både fordi et menneske jeg elsker og forguder har samme problem som Julianne, men også fordi dama er tøff nok til å snakke om tabuet «Ufrivillig barnløs».
Hadde det vært opp til meg så er det Julianne som burde vinne hele rukkelet, men hun kom faktisk ikke med.
Jeg leser forumer og facebook, og jeg ser at alle disse bloggerne fascinerer, inngir til diskusjoner, for ikke snakke om alt dritter som snakkes om dem. Både på lukkete forum og i full offentlighet. Og jeg kjenner her at sinnet tar mange ganger; for visst man hater så inn i helvete en blogger; Hvorfor i faen gidder man lese dem da?
Selv om disse er «offentlige personer» så kjenner du dem ikke, og du har ingen rett til å være stygg mot dem. Nettroll eier ikke oppdragelse eller dannelse.
Jeg har en gang uttalt meg negativt om en blogger; og det var ikke bloggeren, men faktisk media hun var lagt inn under. Jeg mente at mammabloggerne, disse unge mødre (her Rannveig Heitmann) burde få medietrening og en mediekonsulent som hjalp dem frem, og ikke bare slippe dem til på nettet uten opplæring i hvordan man presenterer seg, retningslinjer og regelverk.
Omdømmebygging, som vi så fint kaller det i dag.
Så i bunn og grunn har det ikke med personen og gjøre, men de rundt som tjener penger på vedkommende!

Nann, du burde vært på Vixen.
Joda, jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke var nominert!
Helt ærlig håper jeg at jeg aldri blir nominert!
Jeg har ikke lest Vixen, for jeg leser strengt tatt bare faglitteratur for tiden; blant annet forskningsrapporter om barnevern, samvær og likestilling.
Det siste hos meg er rapporten om barn som lever i dyp fattigdom I NORGE!
Og når jeg skriver om ting, så er det ikke så veldig poppis, for jeg er hverken mammablogger, rosablogger, matblogger eller moteblogger; Jeg er vel kanskje mer å regne som en «Laidback og down to eart blogger som tenker på sånne samfunnsproblemer lissom, som da snakker om ting som ikke alle forstår og derfor ikke har mange lesere». Men mine lesere er de som har samme interesser. Jeg har snevert interessefelt, og er av snever interesse.

Man skal ikke stikke seg frem, for man som blogger er forbilde:
Når jeg leser kranglene mellom bloggerne og hetsen de får, så tenker jeg i mitt stille sinn;
Man skal ikke stikke seg frem
Jeg må aldri fortelle noen at jeg har silikon, er svetteoperert, og bruker restylane i overleppa.
Ikke si til noen at jeg har fått lasik-operasjon av øynene hvor jeg gikk fra -12 til 0 og nå har PERFEKT syn.
Bør være forsiktig med å si at jeg bruker sminke, vokser både legger og høne, samt at jeg barberer meg under armene.
I tillegg må jeg for all del ikke si at jeg foretrekker være 15 kilo lettere enn jeg er i dag, for jeg er 163 og veier 78 kilo. Og de skal jeg angivelig bare være stolt av, selv om jeg er et vandrende «usunt bilde».
OG GUD BEDRE om noen fant ut at jeg brukte deodorat! DA hadde det nok blitt ramaskrik

For saken er, mens vi er så forbanna opptatt av å anklage andre for å være et dårlig forbilde, så slenger vi ut bilder på sosiale media av steroide-befengte fitnessmodeller med sixpack «fordi venninna vår fortjener det»!
Løper dørene ned på chippendales hvor vi sklir av stolen til glinsende kropper, mens vår halv chubby gubbe med lite hår ala William av England er hjemme og tar vare på våre snørrunger.
HEY FOR NOEN FORBILDER VI ER!
Ikke sant?!

 

Nann Jovold-Evenmo
Reell likestilling ENK

tlf 46546485
epost [email protected]

Hvorfor begår 4 ganger så mange menn selvmord?

Bakgrunn:

I Norge er menn overrepresentert på selvmordsstatistikkene, og fire ganger så mange menn som kvinner begår selvmord.
Psykiske lidelser, depresjon og sosiale problemer sies å være årsakene for denne typen selvdrap.

I 2016 var det 418 dokumenterte selvmord blant menn her i landet, i tillegg kommer de skjulte selvmordene, som er maskert som bilulykker (162*), fallulykker (422*) og forgiftninger (235*).
Det er usikkert å si hvor mange av de 819(**) som kan være selvmord, men dersom det her er samme statistikk som generelt vil vi kunne si ca 2-3% altså 24 stk.
Selvmordsratene vil da ligge på i rundt 450 stk hvert år blant menn.
Samtidig var raten for forsøk på selvmord 40344.

Faktorer som kan trigge selvmord.
Faktorer som rus, psykiatri, depresjon og samlivsbrudd er ofte gjeldende når det kommer til selvmord blant menn. I tillegg til at mannsrollen er definert som taus, hard og sterk er det kanskje vanskeligere å åpne seg om sine problemer og følelser, og derfor er løsningen dette.
Oppvekstmiljø:
Hvordan familien er skrudd sammen, og hva som er greit å snakke om er også en faktor som har med hvorvidt denne typen selvdrap forekommer:
Sett at du er vokst opp i et miljø hvor menn ikke snakker om følelser, man skal ikke vise stor grad av omsorg, og depresjon og psykiske lidelser er et ikke tema. Det er tabuene som ikke skal nevnes. Dette vil være en direkte risikofaktor for selvmord.
I et slikt miljø vil det også være forskjeller på menn og kvinner, det maskuline og feminine, og gammeldagse kjønnsroller spiller inn.
Mobbing:
Dette er en av grunnene for selvdrap hos barn og unge i Norge. Mobbing tar liv. Veldig ofte er det vanskelig for barnet eller ungdommen å fortelle om mobbingen, og i mange tilfeller får ikke barnet og foreldrene den hjelp de trenger til å få slutt på mobbingen i skolen. Det har vært flere saker siste årene, blant annet Oppegård-saken hvor ung jente valgte ta livet sitt for å slippe unna mobberene. Dessverre er det slik at mobberen aldri blir stilt til ansvar for sine ugjerninger, og «drapspersoner» går da fri. Å forsøke å påvirke et menneske til å ta livet sitt, altså legge føringer for at denne skal ta selvmord, og legge forholdene til rette for dette (ikke fysisk), så kjenner man til kun saker i USA hvor da «pådriver» ansees som gjerningsperson. Det finnes ingen liknende saker i Norge.
Jeg har selv opplevd at personer på min skole har valgt å ta livet sitt, og da jeg gikk ut av ungdomsskolen var det 3 stykker i min omgangskrets som tok livet sitt i løpet av 3 måneder. Selvmord blant unge kan skape massesuggesjon, og en aksept for at det er en vei ut, en løsning. 
Rus og Psykiatri;
I Norge ble det i 2017 behandlet over 125 000 voksne innen rus og psykiatri her i landet. I tillegg ble 49 000 barn og unge behandlet. Dette viser at 3,5% av Norges befolkning behandles innen rus og psykiatri.
Om lag 90% av de som tar sitt liv har en eller annen form for psykisk lidelse.
Depresjon:
Jeg velger å dra depresjon ut av betegnelsen «psykiatri», fordi depresjon ofte kan være situasjonsbetinget, det kan være enkeltepisoder, og ikke ha noe med generell psykiatri å gjøre.
I følge psykisk helse vil 20-30% av i løpet av livet få en eller annen form for depresjon, selv om det ikke er grunnlag for en diagnose iht psykiatrien. Angst er også vanlig å ha i forbindelse med depresjon.
For mange er depresjon ofte forbundet med livssituasjon; samlivsbrudd, sorg, tap, alvorlig sykdom, smerter, økonomiske problemer, vanskeligheter på jobben osv.
Ved alvorlige depresjoner vet man at arv og miljø har en betydelig faktor.  

Kriser og relasjonsproblemer
Konflikter, tap, trusler om tap eller krenkelser i forhold til ektefelle, kjæreste, nære slektninger eller kolleger er vanlige årsaker til selvmordsatferd.
Sosiale krenkelser (bl.a. mobbing) og tap av anseelse kan også øke selvmordsfaren. (regjeringen.no)
Sosial isolasjon
Ensomhet og isolasjon er kjente risikofaktorer for selvmord. Det kan skyldes utstøting eller manglende initiativ, som følge av depresjon eller at man har en personlighet som gjør det vanskelig å delta i sosiale sammenhenger. Dette gjelder ikke minst mange eldre, som har en forventning om å klare seg selv uten å skulle be om noe. (ibid)
Arbeidsledighet
Det kan spores en sammenheng mellom arbeidsledighet og selvmordsatferd. Det synes å være høyere risiko når arbeidsledigheten er langvarig eller når det er få arbeidsledige i nærområdet, slik at det kan virke mer stigmatiserende. Manglende kontakt med kolleger og sekundære økonomiske problemer øker risikoen for motløshet og oppgitthet (42)(ibid)

WHO har seks anbefalinger for å forhindre selvmord (1993)  
Dette er selvmordsforebyggende anbefalinger verden over:

  1. Bedre psykiatrisk behandling 
    I England er det påvist økt selvmordsfare knyttet til medikamentell behandling av depresjon, særlig blant barn og unge, men også blant voksne. I den forbindelse har britiske helsemyndigheter advart mot bruk av de fleste antidepressive medikamenter hos deprimerte barn og unge under 18 år (Gunnell, work-shop i Oslo, 2004).(FHI.no)
  2. Strengere våpenkontroll 
    I Norge er ikke dette er relativt stort problem, da vi har streng våpenkontroll og privatpersoner uten tilknytning til jakt eller andre spesielle områder har lov å eie våpen. I tillegg er det strenge regler for oppbevaring av våpen og ammunisjon.
  3. Lavere giftnivå i legemidler 
    Med hensyn til selvmord som følge av forgiftning, har det vært en nedgang i Norge. Det skyldes trolig flere forhold:
    – Avregistrering av de fleste medikamenter i guppen barbiturater.
    – Overgang til å bruke mindre giftige antidepressiver enn tidligere; selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) i stedet for trisykliske antidepressiver (TCA).
    – Smertestillende medikamenter selges i lavere konsentrasjon og i mindre pakninge(ibid)
  4. Mindre sensasjonspregete medieoppslag
    Hvis mediene framstiller døden som eneste utvei for enkelte mennesker i livskriser som mange kjenner seg igjen i, kan det øke selvmordsfaren for selvmordsnære mennesker som overidentifiserer seg med den avdøde.(ibid)
    Blant annet blir serien «13 reasons why» som omhandler selvmord, og følger en ung kvinne fram mot hennes selvmord, kritisert for å fremheve og glorifisere selvmord som løsning for problemer.
    Medienes glorifisering av stjerner som tar selvmord, og får en økt popularitet etter dødsfallet er også med på å øke sannsynligheten for selvmord, og det ble etter både Kurt Cobains dødsfall, og Michael  Hutchences (INXS) dødsfall oppdaget en økning i selvmord av samme typen. 

 

Verdens helseorganisasjon (2012) har identifisert følgende beskyttende faktorer for selvmord:

– Sterk tilhørighet til familie og støtte fra lokalsamfunn (barnehage, skole, arbeidsplass og tros- og livssynssamfunn)
– Gode problemløsningsferdigheter, konfliktløsningsevne og ikke voldelig håndtering av konflikter
– Personlig, kulturell, sosial eller religiøs overbevisning som motvirker selvmord og styrker individets ønske om å leve
– Begrenset tilgang på selvmordsmidler (skytevåpen, toksiske medikamenter mm.)
– Evne til å søke hjelp for problemer
– Lett tilgang til tjenester for psykisk og fysisk sykdom

Dette med sterk familietilhørighet trenger ikke være en forebyggende faktor for selvmord. 
Faktisk kan dette være det stikk motsatte, fordi det å følge at man ikke får gehør for sine problemer, eller godtas for den man er innad i familien kan være en trigger.
Mange familier tenker også at de er støttende og inkluderende, men er de egentlig det? Jeg tenker at vi alle har en grense for hvor mye vi orker bry oss om andre, og i dagens samfunn kanskje vi har mer enn nok med oss selv.
Jeg har selv erfart at familie som er ekstremt inkluderende og tar vare på alle, har ikke klart å se de «symptomer» og de «pekepinnene» på at noe er galt før selvmordet har skjedd.
Allerede i ung alder skulle man kunne sett det, men man tenkte ikke at dette var et problem, man trodde det var prat.
En annen ting er at det i enkelte familier også ikke gis rom for å være annerledes; «Skjerp deg», «slutt med dette tøvet og kom deg på jobb», eller «du skulle bare visst hvor jævlig JEG har det, så hadde du ikke sagt noe». Dette er ting jeg selv har hørt i min familie, og jeg undrer meg om noen som er veldig langt nede, om dette kan være triggere når de får dette i fjeset.
Jeg sier ikke at det ER sånn, men det er kanskje en mulighet.
Jeg vet om en episode hvor en ung mann møtte en fjernere slektning på et sykehus, og ba henne på sine knær om ikke å fortelle at hun hadde møtt han der. Hans familie trodde han var bortreist på en jobbtur, ingen av hans nærmeste visste han var innlagt pga psykiske problemer, og trengte hjelp til å komme seg. Han latet som han var opptatt og jobbet mye på telefonen til sine nære, og han rundlurte de, fordi han ikke ønsket de skulle vite hvor han var, og hva som egentlig var skjedd.
Han ønsker ikke at noen skulle vite. Han ønsket ikke vise svakhet.
Menn skal helst ikke viser svakhet: de skal være et forbilde, og ikke vise følelser, sorg, eller at man sliter. Dermed kan hele verden komme rasende ned, og børen på skuldrene blir for tung å bære, når man skal være den sterkeste av alle, og bære alle andres problemer på skuldrene i tillegg til sine egne.

Jenter er flinkere til å snakke om følelser, bekymringer og sosiale problemer
Jenter er generelt sett flinkere, og det er nok fordi vi forventer dette. Derfor legger vi til rette for dette i form av oppdragelse, måten vi viser omsorg på, og alt avhenger av kjønn og kjønnsrollene vi tillegger barna våre.
Jeg husker for mange år siden vi satt 4 stykker hjemme hos meg og snakket sammen, ene av de (kvinne) var så oppgitt over alt følelsespratet, og da «Herregud jeg er så lei alt pratet om følelser! MÅ vi snakke om følelser hele tiden!?»
Blant oss satt en ung mann. Han så stor øyd på henne og sa «Vet du, du skal være GLAD for at dere får lov å snakke om følelser. Straks vi menn begynner snakke om det, får vi beskjed om å skjerpe oss og være menn!»
Er det slik at jenter presses til å snakke om følelser?
Og jeg lurer på hva som ville skjedd med selvmordsstatistikken blant unge menn om vi hadde oppdratt dem til å snakke mer om sine følelser, bekymringer og sosiale problemer, heller enn og feiet dem av med store gutter gråter ikke-tendenser.
Er det slik at menn i større grad enn kvinner velger selvmord fordi de ikke kan eller føler rom for å snakke om de utfordringer de måtte ha?

Kan vi forebygge eller forhindre selvmord?
Jeg mistet min fetter i 2014 i selvmord, og jeg har mang en gang siden vridd hjernen min til å se etter om han noen gang ba om hjelp i forkant.
Jeg trodde faktisk ikke selv det stakk så dypt, og jeg må innrømme at jeg i de siste årene har analysert våre samtaler for å se om der var et rop om hjelp i dem. Men jeg kan ikke finne dem, annet enn små tegn på at ting ikke er helt på stasjonen.
Jeg tror det er dette som rir mange av oss som kjenner noen som har valgt å ta sitt liv; En søken etter tegn vi burde ha sett. Eller samtaler som vi burde ha tolket dit at de trengte hjelp.
Eller kanskje det har vært en rød tråd gjennom det hele som gjorde seg gjeldende den dagen dødsbudskapet ble forelagt oss.
Kunne jeg har forhindret at min nære slektning tok selvmord, dersom jeg hadde fortalt andre om hans samtaler med meg? Antagelig ikke. En av grunnene til at jeg tviler er fordi vi ikke kan holde våre nære i handa hele dagen, selv om de er i risikogruppen. VI må kunne gi frihet og mulighet til at de kommer tilbake, dette basert på tillitt.
Det denne hendelsen har ført til for min del er at jeg er mye mer vàr på denne typen tegn nå enn før. Kanskje er der derfor jeg velger å gå litt lengre enn andre når jeg får en telefon fra noen som sliter, heller enn å velge ikke gjøre noe. Jeg tråkker deg heller på tærne med å tilkalle hjelp fortere enn å vurdere om du føler deg støtt og såret.

Etter å ha skrevet dette innlegget, så sitter jeg fortsatt med noen spørsmål:

HVORFOR tar 4 ganger så mange menn enn kvinner selvmord?
KAN man forebygge i det hele og store?
HVA skal til for å få ned antall selvmord, både blant menn og kvinner?
På HVILKE måter skal man jobbe på?

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
tlf 46546485
Epost: [email protected]


(*) totalen innenfor den type dødsfall.
(**) Totalen av bilulykker, fall og forgiftningsulykker.

Kilder:

Folkehelseinstituttet:
https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/selvmord/forebygging-av-selvmord—faktaark/

Regjeringen
https://www.regjeringen.no/contentassets/62bf029b047945c89b294f81a7676b04/handlingsplan_selvmord_300414.pdf

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top