I dag er den internasjonale mannsdagen!
Kvinnenes 8.mars sitt motstykke.
Forskjellen er stor på hvordan denne dagen holdes.
på 8. mars er det parole-tog for likestilling og kvinners rettigheter.
“mot porno”
“Mot seksualisering av kvinnekroppen”
“Mot overgrep”
Mot maktmisbruk osv.
Politikerne sloss om å få holde tale på kvinnedagen, for kvinner har verdi i det Norske samfunn.
Kvinner skal opp og frem, og vi skal løfte kvinnens rettigheter for hva det enn måtte koste.
19.november er det ingen som går i tog opp Karl Johan med avsluttende appell på Youngstorget.
Jeg ser ingen folkehav som strømmer til med paroler for menns rettigheter.
I media finner jeg ingen politikere som er ute å skriver kronikker, eller som i det hele tatt gratulerer mannen med dagen.
Hvorfor?
Har menn det så godt at de ikke trenger noe til å slå et slag, gå i tog for deres rettigheter?
Eller har vi et så feministisk syn på likestilling og rettigheter at vi ikke godtar at menn er en gruppe mennesker som også har og skal ha rettigheter.
Mannen skal evolusjonert sett begraves?
Camilla Pettersen sier det så uttrykkelig tankevekkende i sin kronikk i nrk.no
“Å være mann er rett og slett uinteressant og umoderne. Mannen er noe samfunnet er ferdig med. Han er passé.”
Er det slik at vi ikke orker menns sutring om deres manglende rettigheter?
I hennes kronikk beskriver hun menn som en gruppe mennesker man ikke trenger mer; fordi kvinnen klarer seg selv.
Og dersom de vil ha barn finnes det storkeklinikker i utlandet som gladelig hjelper kvinner til å bli alenemødre.
Heller alenemor enn å slite med en mann som skal ha en mening med om oppdragelsen til poden eller prinsessen, er min tanke.
VI vet at kvinner, jfr forskning, velger vekk menn med lav status.
Menn med høy status, de får ofte flere kull barn, gjerne med kone nummer, 1 , 2 og 3. og det er ikke fritt for at Ola på 43 har en lillebror på fire år og går i barnehagen. Fordi far har høy status, og dermed en som kan yngle fritt med sine koner i numerisk rekkefølge.
Disse høystatusmenn er også de som har en stemme i det offentlige rom.
Dette er menn som har lov å fortelle, snakke og ha en mening om fedreskap ekteskap, kvinners stilling i samfunnet og hvor verden bærer ad de neste hundre år. Derfor hører vi ikke om ALLE de andre menn i samfunnet.
Mannsdagen trenges sårt!
Jeg skrev på min facebook-status “Gratulerer med mannsdagen. Måtte alle slå et slag for menn og fedres rettigheter”
Svarene kom trillende på en snor, både under statusen, men også i innboks “
-“HÆ! Har vi en mannsdag?”
– “Hva er mannsdagen?”
– ” I alle dager har vi en egen dag??”
Vantro og spørrende innlegg om en dag kvinnesaksforkjemperne er jævla snare å henvise til når du forsøker å fremme mannens rettigheter, fedres rettigheter under diskusjoner om hvor vidt likestillingen er gått for langt, og om vi faktisk trenger kvinnedagen.
Kvinnesakskvinnene vet den eksisterer, men mannen vet det ikke!
Mannsdagen er viktig.
Jeg ønsker virkelig at vi skal bruke denne dagen til å fremme mannens rettigheter, og ikke minst VERDI!
For menn er verdifulle som menn, kjæreste, sjefer, fedre og samfunnsborgere.
Og vi trenger dem like mye som de trenger oss, på alle plan i samfunnet.
Jeg er skuffet over at ikke EN ENESTE Stortingspolitiker har vært ute å gratulert mannen med Mannsdagen i dag 🙁
Jeg vil rette en pekefinger mot politikerne som ikke EN av de har vært ute å gratulert mannen med dagen:
Tross alt er det flest menn som tar selvmord.
Menn utsettes massivt for samværssabotasje, og ofte med offentlige instanser som nikkende bifaller overgrepet mot far.
Vold i nære relasjoner, psykisk vold, rammer i stor grad menn.
Flere menn enn kvinner har psykisk sykdom.
1100 menn dør hvert år av prostatakreft.
45,5 % av alle menn har opplevd grov vold etter fylte 18.
6,4 av 10 menn utsettes for seksuell trakassering.
57% av alle gutter på ungdomskolen og videregående skole utsetter for seksuell trakassering.
Jeg ønsker et paroletog for menn hvor vi setter dette på dagsorden.
Men først og fremst ønsker jeg at Mannsdagen skal tas på alvor og at vi skal huske å gratulere mannen med dagen.
Neste år håper jeg politikere står i kø for å holde tale på dagen, for å fremme menns rettigheter.
Og jeg håper på et tog med paroler som
“Delt foreldrepermisjon nå!”
“Nei til Samværssabotasje”
“Menns smerte – nei til vold i nære relasjoner”
“Psykisk helse – Mannen i faresonen”
“Mer forskning på prostatakreft”
“Sjekk deg- Kreftforeningen”
“Stopp økonomisk misbruk av fedre”
” Stopp demoniseringen av menn”
“Alle menn er ikke overgripere”
“Stopp seksuell trakassering av menn”
og mange flere
