År: 2017

Jeg har vært borti flere som fnyser av Blå Sløyfe, og en venninne sa det samme; «Mange fnyser av blå sløyfe» Til og med menn fnyser av den,
I over 20 år har kvinner hatt rosa sløyfe, og både Cirkle K/Statoil og andre har kjørt inntektsgivende kampanjer til inntekt for rosa sløyfe. Ingen kjører kampanjer for blå sløyfe eller Movember som der kalles. Bortsett fra Kitchen som har Blå Sløyfe kopp 😊
Creds til dem.

I media leser man hele oktober, som er rosa sløyfe-måned om brystkreft, kvinnesak, kvinnehelse og alt som har med kvinner å gjøre.
Men i november er det ganske så stille.
Kanskje et og annet drypp om Blå Sløyfe, som kreftforeningen har klart å få inn en plassering på.

Er det så at vi ikke gidder å snakke om menns helse?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Min egen far var 58 år da han døde, og hans far var også 58 år da han døde. 
Min bestefar døde av lungekreft grunnet sitt arbeid på “malmen” i Narvik, og min far døde nok av diverse medisinske komplikasjoner grunnet sykdom. Han hadde bechtrevs syndrom, sjøgrens syndrom, og hadde hatt flere komplikasjoner som kommer grunnet disse sykdommene. 
Bechtrevs er i følge Norks Helseinformatikk IKKE arvelig, men det som har den har alle fått påvist vevstype, kalt HLA-B27. Personlig må jeg si meg uenig, da stor del av farssiden min har bechtrevs syndrom, både menn og kvinner. Derfor finner jeg det vanskelig å tro at dette ikke er noe som går i arv.
Nå er det slik at menn i større grad enn kvinner sliter med psykiske lidelser, hjerteinfarkt, livsstilssykdommer og ikke minst det bare menn kan få Prostatakreft. 

EN av mine onkler fikk prostata for en god del år siden, og det var full åpenhet om dette. 
Men det allikevel så tabu at man ikke snakker om det offentlig. 
Så i min brors bryllup, så ble jeg stående med min onkel og en annen person, hvorpå jeg spør min onkel som da var under rekonvalesens etter operasjon; 
“Nå, onkel, hvordan går det med stellet? Blir du bra?”
Onkel smiler og svarer “Joda, stellet har det bra nå, men vi tar jo tiden til hjelp” 
En som overhørte dette kom etterpå bort til meg og sa at det ikke var “Passende å ta opp slike tema”, Jeg svarte at “Neivel, skal vi fortsette late som om verden er prikkfri? At ingen sykdommer og diagnoser forekommer?” Vedkommende gikk. Både min onkel og tante ristet på hodet over at folk er så sneversynte og ikke tåler å snakke om dette tema. 

Men en ting er sikkert; MENN DØR TIDLIGERE ENN KVINNER:

Jeg forsøkte å finne årsaker til at menn dør tidligere enn kvinner. 
Jeg var inne og tittet på statistikk over de ti mest vanlige dødsårsakene i Norge, og det fant jeg 

1. Hjerteinfarkt.
Her viser det seg at menn i større grad enn kvinner får dette i ung alder. 
Dog etter fylte 80 begynner kvinnene og ta igjen menn, etter fylte 90 er det faktisk flere kvinner enn menn som dør av dette. 
Dog sannsynligheten for at flere kvinner enn menn dør av hjerteinfarkt etter fylte 90 er nok fordi det er flest kvinner i denne aldersgruppen. 

kilde folkehesleinstituttet

Jeg skal hoppe over andre sykdommer på listen fordi det er to andre som utmerker seg når det kommer til menn: 

7 plass er det (2016) selvmord 
Visste du at flere menn dør av selvmord enn i trafikken? 
Omlag 4,2% av befolkningen begår selvmord, og det er det flere menn enn kvinner som tar selvmord. 
Hvert år tar ca 20 menn selvmord mellom 15 og 49 år,  tallene for kvinner i samme aldersgruppe er 6.
Jeg har selv hatt selvmord i både vennekrets, men også i nær familie, men jeg vil ikke legge ut om grunner for selvmordene i disse tilfellene, for det er ikke min sak å fortelle.
I Norge er selvmord hoveddødsårsaken for menn mellom 15 og 49 år. 
Rundt 60% av alle selvmord er i aldergruppen under 60 år. 
Blant de med psykiske lidelser er risikoen høyest, i tillegg kommer tap av arbeid, personer med nevrologiske sykdommer, seksuelt misbruk og dårlig selvbilde. 

10. plassen er (2016) prostatakreft. 
Denne krefttypen får omlag 5100 menn hvert år, og dette er en 4 dobling på de siste 60 årene 
2,3% av den mannlige befolkningen vil få prostatakreft ila livet. 
1 av 10 dør av prostatakreft i EU, og halvparten er over 80 år når de dør. 
I år, 2017, fikk menn endelig blå sløyfe av kreftforeningen, det vil si at alle som kjøper blå sløyfe er med på å støtte opp om forskning på denne sykdommen i Norge. 
I følge kreftforeningen er det ofte tilfeldigheter som fører til at prostatakreft oppdages, og kunnskapen om hvorfor denne sykdommen oppstår er fortsatt uviss. 

Blå Sløyfe og Prostatakreft:
Kreftforeningens Blå Sløyfe aksjon er til inntekt for nettopp prostatakreft.
Pengene går til forskning og opplysningsarbeid om sykdommen, fordi forskere vet fortsatt ikke hva som er grunnen til at så mange menn får denne sykdommen.

Mange menn snakker ikke om sykdommen, fordi prostatakreft er et tabulagt emne, og alle tror det bare hender «eldre menn med inkontinens». Yngre menn snakker i hvert fall ikke om diagnosen, og det er vanskelig å få disse til å sjekke seg hos lege.
«finger?n i rumpa? ÅH NEI!» Eller den jeg synes er mest idiotisk «Finger i rompa? Ikke faen, jeg er ikke homo!» Det hjelper ikke være homofob om du dauer av prostatakreft, mener nå jeg.

For å finne ut om en mann har prostatakreft vil man både kunne utføre kliniske tester ved at legen undersøker prostata ved å kjenne på denne via endetarmen. Mange menn synes dette er ubehagelig og utsetter nok sjekken pga dette. 
I tillegg vil man ta blodprøver da Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og måles i blodet. 
I Norge har anbefalingen vært kun PSA-screening for menn med vannlatingssymptomer og/eller med arvelig belastning for prostatakreft.
Men det er fordeler og ulemper ved å ta denne screeningen fordi den kan skape unødvendig redsel da PSA også kan forekomme ved 
?godartet forstørrelse av prostata
?betennelse i prostata
?blærebetennelse
Ved forhøyet PSA og mistanke om prostatakreft må kreftdiagnosen stadfestes gjennom undersøkelser av prostatavevet i mikroskop (histologisk analyse), før behandling iverksettes.
(kilder: Prostatakreftforeningen og kreftforeningen) 
I følge Gøteborgstudien om prostatakreft, så viser det seg at screening hyppigere enn anbefalt er med på å forhindre utbredelse og dødelighet blant menn med denne sykdommen. 

Hvorfor tar jeg opp dette? 
Jeg har sittet og lest på mange forumer, og fulgt debatter på sosiale medier, hvor der er det en gjenganger blant kvinner om at menns sykdommer tas mer alvorlig enn kvinners.
Det er jeg uenig i!
Rosa Sløyfe har vi hatt har vi hatt siden tidlig 90-tall, mens Blå sløyfe ble lansert først i 2017. 
I tillegg er det dette med at enkelte menn mener Blå Sløyfe aksjonen feminiserer deres problemer.
Men gjør vi det?
Eller er det bare tabulagt og flaut å prate om?
Oppmerksomheten rundt kvinnesykdommer har vært stor hvor både brystkreftsaken, Sjekk deg – livmorhalskreft har vært fremtredende. I tillegg favoriserer vi kun jentene i vaksinetilbudet mot HPV. Men vi snakker ikke om menn! 

Når det gjelder HPV-vaksinen mener jeg bestemt at gutter og unge menn diskrimineres av Norsk Helsepolitikk, og at de ikke ser alvorsgraden i dette. 
Gutter burde hatt likt tilbud av denne vaksinen med tanke på spredning av HPV, og kreft i penis og forhud. 
Hvert år får 480 ungdommer kreft grunnet HPV-viruset, og 96 av disse er gutter. 
I tillegg kan dette viruset gi kjønnsvorter, noe som både rammer gutter og jenter. 
Omlag 70% av de som har sex vil få dette viruset i løpet av livet, og 10% vil få kjønnsvorter
Selv om man ikke har symptomer, så kan man spre denne sykdommen til andre, som igjen kan utvikle kjønnsvorter eller kreftsykdommer. 

I tillegg sliter menn med andre problemer som f.eks impotens, som et ekstremt tabubelagt emne som kan forekomme grunnet fysisk eller psykiske problemer. Dette problemet kan også ødelegge ekteskap og samliv, fordi det ikke snakkes om og man ikke finner årsaken til problemet.

VI må slå et slag for menn og menns helse, for vi har ikke råd å miste våre kjære; 
Kreftformer, hjerteinfarkt, eller selvmord skal ikke få lov å ta fra oss de menn vi elsker. 
For det er snakk om våre fedre, ektefeller/samboere, sønner og brødre. 

HAR DU KJØPT BLÅ SLØYFE? 
DET HAR JEG! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485
[email protected]

Gøteborgstudien finner du her: 
https://www.dagensmedisin.no/contentassets/338b0932bb4440ca95c372af0ead4a35/2-prostatakreft-tallenes-tale-nett.pdf

(Redigert 24.11.17 klokken 15.30 av Nann Jovold-Evenmo)

Jeg fant ut at jeg skulle gjøre en liten sjekk om seksuell trakassering, verden over. 
Dette for å se hvordan menn møtes i andre land, da det i Norge er en veldig “Ta det som et kompliment” , “Ja nå vet du hvordan kvinner har det!” og “det var vel ikke så farlig?”. 

Her er noen saker jeg har funnet: 

Australia. 
Mannlig renholder på en skole ble utsatt for seksuell trakassering på jobben fikk beskjed at dette var da bare fleip og han burde “bli tøffere”. 
Han hadde kommet på jobben hvor hans kolleger hadde omgjort personalrommet slik at det så ut som om det var en sexorgie som hadde foregått. 
En seng var der, med slitne og skitne laken, tomflasker og kondomer som så brukt ut lå strødd ut over. Og han fikk beskjed om å rydde det opp og vaske. 
Dette var en av de tilfellene han gjennomgikk fra personalet på jobben, og han ble traumatisert av kollegenes handlinger, og sluttet. 
Offentlige personer i Queensland mente at han burde tåle denne typen spøk, rett og slett fordi han var mann. 

Mer om saken hans kan du lese her: http://www.news.com.au/lifestyle/real-life/news-life/why-does-our-culture-think-men-should-be-able-to-deal-with-harassment-and-just-move-on/news-story/990b7ba796ad1168b18c0ae6f2393477

India: 
Seksuell trakassering av menn feies under teppet, og er ikke akseptert som et problem, fordi det i India er lovene mot seksuell trakassering skrevet slik at de kun gjelder der offeret er kvinner. 
Selv om det i India forekommer ekstremt høye tall over menn som utsettes for seksuell trakassering, så forekommer faktisk majoriteten av overgrepene i form av at menn seksuelt trakasserer menn. 
?Male sexual harassment is usually pushed under the rug. Especially by families themselves. Given that it would make their male child look weak/turn them gay. My parents too did the same.?
Seksuel trakassering av menn er og blir tabubelagt! 

Mer om india her: http://indianexpress.com/article/india/sexual-harassment-of-male-a-reality-but-remains-a-taboo/lite/

USA: 
“Corey Lashley accepted a position at the New Life Business Institute, but soured on the work after the company?s president, Sheila Flynn, made it clear that sex on demand was part of the job.”
I denne saken er det tydelig at størrelse har lite å si; Den kvinnelige sjefen både brukte sin makt som sjef, men også typisk kvinnelige trusler ved å si at om han ikke godtok dette så kunne han slutte og “det kom ikke til å bli pent for han etterpå”. BÅde maktmisbruk og trusler er i denne saken brukt for å påtvinge seg seksuell aktivitet mot en som ikke ønsket dette. 
http://www.nydailynews.com/amp/new-york/queens/queens-man-wins-sexual-harassment-suit-female-boss-article-1.1753876

Canada: 
Canada er et av de landene som kan antas å ha liknende struktur som vi har i Norge, både med tanke på lover, men også med tanke på hvordan det sosiale systemet er bygget opp. 
Undersøkelser på arbeidsplasser her viser at 43% av alle kvinner utsettes for seksuell trakassering i løpet av sin karriere. 
12% av alle menn opplever det samme. Det vil si at for hver fjerne kvinne er det en mann. Nå skal det sies at denne undersøkelsen er ra 2014, og det er i ettertid kommet andre tall, men de er ikke publisert ennå, 
Det som er skremmende med denne undersøkelsen som jeg henviser til her er at 21% av alle kvinnene mente seksuell trakassering var helt greit, altså verbal trakassering, som for eksempel kalle en kollega sexy grunnet sin påkledning. 34% av alle menn i undersøkelsen mente at det var helt greit å kalle kollegaen sexy grunnet sin påkledning. 
16% av kvinnene i undersøkelsen mente seksuell trakassering var ut av proporsjoner, mens 34% av mennene mente det samme. 
Den Canadiske undersøkelsen viser derfor at seksuell trakassering er ikke bare svært utbredt, men kunnskapen om hva seksuell trakassering er, og holdninger til kropp, sex og kolleger er utslagsgivende i forhold til hvordan man tenker om seksuell trakassering og utbredelsen. 
Mer om undersøkelsen kan du lese her; http://www.profitguide.com/manage-grow/leadership/the-shocking-truth-about-workplace-sexual-harrassment-72160

Hva er seksuell trakassering? 
Jeg har tidligere snakket om seksuell trakassering, og der finnes flere former for seksuell trakassering
Verbal Seksuell trakassering – Non-verbal seksuell trakassering og fysisk 

I tillegg kommer psykisk seksuell trakassering og hverdagstrakkasering

Psykisk seksuell trakassering: 
?Flere handlinger av seksuell karakter, ofte har overgriper et psykisk overtak på offeret.
?Det kan være skjulte trusler om å «komme frem med noe»
?Hinting om at man vet noe.

Hverdagstrakassering: 

Derfor; Seksuell trakassering foregår i stor grad i Norge, 
IKKE bare overfor kvinner! 

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost [email protected] 

I dag er den internasjonale mannsdagen! 
Kvinnenes 8.mars sitt motstykke. 

Forskjellen er stor på hvordan denne dagen holdes. 

på 8. mars er det parole-tog for likestilling og kvinners rettigheter. 
“mot porno” 
“Mot seksualisering av kvinnekroppen” 
“Mot overgrep” 
Mot maktmisbruk osv. 
Politikerne sloss om å få holde tale på kvinnedagen, for kvinner har verdi i det Norske samfunn. 
Kvinner skal opp og frem, og vi skal løfte kvinnens rettigheter for hva det enn måtte koste. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

19.november er det ingen som går i tog opp Karl Johan med avsluttende appell på Youngstorget. 
Jeg ser ingen folkehav som strømmer til med paroler for menns rettigheter. 
I media finner jeg ingen politikere som er ute å skriver kronikker, eller som i det hele tatt gratulerer mannen med dagen.
Hvorfor? 
Har menn det så godt at de ikke trenger noe til å slå et slag, gå i tog for deres rettigheter?
Eller har vi et så feministisk syn på likestilling og rettigheter at vi ikke godtar at menn er en gruppe mennesker som også har og skal ha rettigheter. 

Mannen skal evolusjonert sett begraves?
Camilla Pettersen sier det så uttrykkelig tankevekkende i sin kronikk i nrk.no 
“Å være mann er rett og slett uinteressant og umoderne. Mannen er noe samfunnet er ferdig med. Han er passé.”
Er det slik at vi ikke orker menns sutring om deres manglende rettigheter? 
I hennes kronikk beskriver hun menn som en gruppe mennesker man ikke trenger mer; fordi kvinnen klarer seg selv.
Og dersom de vil ha barn finnes det storkeklinikker i utlandet som gladelig hjelper kvinner til å bli alenemødre. 
Heller alenemor enn å slite med en mann som skal ha en mening med om oppdragelsen til poden eller prinsessen, er min tanke. 
VI vet at kvinner, jfr forskning, velger vekk menn med lav status.
Menn med høy status, de får ofte flere kull barn, gjerne med kone nummer, 1 , 2 og 3. og det er ikke fritt for at Ola på 43 har en lillebror på fire år og går i barnehagen. Fordi far har høy status, og dermed en som kan yngle fritt med sine koner i numerisk rekkefølge. 
Disse høystatusmenn er også de som har en stemme i det offentlige rom. 
Dette er menn som har lov å fortelle, snakke og ha en mening om fedreskap ekteskap, kvinners stilling i samfunnet og hvor verden bærer ad de neste hundre år. Derfor hører vi ikke om ALLE de andre menn i samfunnet. 

Mannsdagen trenges sårt! 
Jeg skrev på min facebook-status “Gratulerer med mannsdagen. Måtte alle slå et slag for menn og fedres rettigheter” 
Svarene kom trillende på en snor, både under statusen, men også i innboks “
-“HÆ! Har vi en mannsdag?” 
– “Hva er mannsdagen?”
– ” I alle dager har vi en egen dag??” 
Vantro og spørrende innlegg om en dag kvinnesaksforkjemperne er jævla snare å henvise til når du forsøker å fremme mannens rettigheter, fedres rettigheter under diskusjoner om hvor vidt likestillingen er gått for langt, og om vi faktisk trenger kvinnedagen. 
Kvinnesakskvinnene vet den eksisterer, men mannen vet det ikke! 
Mannsdagen er viktig. 
Jeg ønsker virkelig at vi skal bruke denne dagen til å fremme mannens rettigheter, og ikke minst VERDI! 
For menn er verdifulle som menn, kjæreste, sjefer, fedre og samfunnsborgere. 
Og vi trenger dem like mye som de trenger oss, på alle plan i samfunnet. 

Jeg er skuffet over at ikke EN ENESTE Stortingspolitiker har vært ute å gratulert mannen med Mannsdagen i dag 🙁
Jeg vil rette en pekefinger mot politikerne som ikke EN av de har vært ute å gratulert mannen med dagen:

Tross alt er det flest menn som tar selvmord.
Menn utsettes massivt for samværssabotasje, og ofte med offentlige instanser som nikkende bifaller overgrepet mot far. 
Vold i nære relasjoner, psykisk vold, rammer i stor grad menn.
Flere menn enn kvinner har psykisk sykdom.
1100 menn dør hvert år av prostatakreft.
45,5 % av alle menn har opplevd grov vold etter fylte 18. 
6,4 av 10 menn utsettes for seksuell trakassering. 
57% av alle gutter på ungdomskolen og videregående skole utsetter for seksuell trakassering. 

Jeg ønsker et paroletog for menn hvor vi setter dette på dagsorden. 
Men først og fremst ønsker jeg at Mannsdagen skal tas på alvor og at vi skal huske å gratulere mannen med dagen. 

Neste år håper jeg politikere står i kø for å holde tale på dagen, for å fremme menns rettigheter. 
Og jeg håper på et tog med paroler som 
“Delt foreldrepermisjon nå!”
“Nei til Samværssabotasje” 
“Menns smerte – nei til vold i nære relasjoner” 
“Psykisk helse – Mannen i faresonen” 
“Mer forskning på prostatakreft” 
“Sjekk deg- Kreftforeningen” 
“Stopp økonomisk misbruk av fedre” 
” Stopp demoniseringen av menn” 
“Alle menn er ikke overgripere” 
“Stopp seksuell trakassering av menn” 

og mange flere

Leser i avisene at Regissør Imtiaz Rolfsen ønsket at man navnga disse overgriperne i Norsk film og tv- industri som har begått overgrep, og jeg er faktisk enig i at trollene må frem i lyset. 

MEN å navngi? 
Før de er etterforsket og dømt er jeg ikke enig med. 

I Norge har vi en snillisme som gjør at overgriperes navn blir utelatt, mens ofrene ofte står eksponert og ribbet tilbake. 
Når man varsler om seksuell trakassering i arbeidslivet, er det ofte offeret som får støyten. 
De blir gjerne forsøkt kneblet, slik at det ikke kommer ut at seksuell trakassering skjer på denne arbeidsplassen, fordi det er ikke bra for Employer Brandingen bedriften har jobbet intenst med i lang tid. 
Det andre er mistro og manglende tillitt til at personen snakker sant
– “Hva mener du? Han tok jo bare på deg, og når ble det ulovlig?”, 
– “jeg har kjent henne i seks år og hun har da aldri blitt anklaget for dette før”
Eller som den jeg fikk høre “Jamen, Nann, det var bare et klumsete forsøk på å sjekke deg opp. Ta det som et kompliment”: 
Personlig synes jeg ikke tilnærmelser på sms midt på natten fra en av mine overordnede om at hadde han vært single så skulle han kommet og vist meg hva det ville si å ha en mann i sengen min er seksuell trakassering! Jeg synes det er et grovt overtramp nedover i maktkjeden, og jeg mistenker at det var derfor helvete med permittering, utfrysning osv startet 4 uker senere. Jeg sluttet i den jobben, ene og alene fordi jeg stod mot overmakta; Menn som kunne gjøre hva de ville, når de ville, og nektet innse at sin med-eier hadde gått for langt. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hva er min agenda?
Jeg kunne gjerne fremmet navn på de som har utført seksuell trakssering, og andre overgrep, overfor meg. 
Ja jeg kunne til og med gjengitt samtalen jeg hadde på mitt arbeidssted i 1998, med min kvinnelige sjef, etter grovt overgrep fra fem av mine mye eldre mannlige kolleger. 
Men for min del handler det ikke om å navngi eller fortelle min historie, for jeg har fortalt den så mange ganger til politi, psykologer, helsepersonell, sosionomer og gudene vet hvor mange. 
Det jeg ønsker at du som leser skal kunne tørre ta steget frem og fortelle DIN historie, gjerne gjennom min blogg om det er ønskelig. 
Men også i din omverden; 
Til familien, venner, ledere og andre som faktisk trenger å høre for å lære at dette skjer alle; INKLUSIVE MENN! 
Jeg ønsker at vi sammen setter fokus på temaet, og løfter det opp og frem, slik at vi kan jobbe oss gjennom det sammen. 
Slik at vi kan fjerne dette fra samfunnets overflate, og ta tak i holdningene som ligger nedarvet i oss gjennom generasjoner. 

Jeg leste forresten for et år siden om en kvinnelig skuespiller som var lei oppførselen til andre kvinner, når det kom til hennes kjæreste: Iben Akerlie var  lei objektifiseringen av sin daværende kjæreste, Jacob Oftebro. Oftebro selv synes objektifiseringen var problematisk: – Jeg har også et problem med å bli objektifisert på den måten. Som tenåring var jeg veldig usikker på meg selv og min egen kropp, og jeg synes det er litt synd å bli et symbol på noe jeg ikke føler at jeg er, sa Oftebro til Dagbladet i 2013.

I år vant Blake Shelton den i usa, og han beskriver seg selv som en bløt vaniljeis med hår på. 
Er det ikke ganske rart at vi kvinner velger kåre “årets mest sexy mann”?
Er ikke dette med på å seksualisere menn, og skape et rom for seksuell trakassering?
Kan vi ikke slutte å seksualisere hverandre?
Og MÅ vi på død og liv godta at kjønn og sex er det som skal selge i reklame og på film? 
Det er kanskje ikke rart seksuell trakassering foregår når vi ser kjønn, tenker kjønn, og reglene for rett og galt er diffuse grunnet våre holdninger? 

Hva når kvinnen er overgriper og meget kjent?
Jeg fikk i går en mail fra en ung mann i norsk filmindustri, han fortalte at han hadde vært utsatt for seksuell trakassering av en meget kjent norsk skuespiller: Han var utsatt for seksuell trakassering av en dame faktisk.
Dette er en kvinne som står på mange norske filmplakater, er kjent fjes fra norsk tv, og hun forsøkte ta seg tilrette med denne unge mannen. 
Jeg skulle så gjerne skrevet hennes navn her, for det er med avsky jeg tenker på hvor prikkfritt og sukkersøtt norske media fremmer denne kvinnelige skuespilleren. Men det er ikke min kamp, eller min historie. Den må denne unge mannen fortelle selv. 
Men jeg håper den kvinnen det gjelder skjelver i knærne, for kommer dette frem er løpet kjørt. 
Og kanskje du ikke bør stå som forkjemper for #stilleforopptak 

Jeg har også en kamerat som er noe inne i amerikansk filmindustri, og vi har hatt lange samtaler på tlf.
Han er nygift med min venninne, en ung, kvinnelig musiker. Og de lever et tilsynelatende godt liv i West Hollywood hvor han er på filmsett hele dagen, løper på auditions og er på prøvespillinger osv. 
Problemer et at kvinner i bransjen er pill råtten; 
Godt voksne kvinner innen filmindustrien som tar seg til rette på oppadstormende unge menn som vil inn i bransjen. 
Han historie er stygg, meget stygg, og det var først etter at jeg hadde snakket med en annen i bransjen der borte han kom med sin.
En regel rett voldtekt. 

Mange som kjenner meg vet at jeg har en norsk kompis som er meget morsom, som pendler en del mellom LA og Norge. 
Vi hadde mye kontakt da jeg også bodde der borte, og jeg møtte et par av hans kjente venner. Under en middag i min kompis hjem, kom vi innom dette med tafsing og klåing, og jeg må innrømme; VI fleipet mye om dette med å ligge seg til stjernestatuser, Sugardaddies og kvinner som lar seg forføre av makt og penger. Det var Hollywood, det var vanlig. 
Denne skuespilleren, ser plutselig ganske oppgitt ut, før han snur seg mot meg rett over bordet og spør “Hva med oss mannfolka da?”, jeg husker min kompis som ellers aldri klarer holde seg alvorlig blir helt stille. Og han fortsetter “Tror du det ikke skjer oss og? Når kvinner har makt er de mye værre! Når de er ferdig med deg er du ferdig.”. 
Og jeg trodde han! 
Og jeg tror han mer i dag enn den gang fordi jeg VET kvinner kan være værre. 
De tvinger seg på deg, og når de er ferdig med deg- så er du også ferdig i bransjen. 

Jeg skulle gjerne ha nevnt navnene på alle disse, men av hensyn til deres liv og karriere så mener jeg det ikke er min sak å kringkaste at de er ofre! 
Skal vi navngi disse kvinnene som har begått seksuell trakassering av en mann….
Isåfall tenker jeg, hvordan vil media motta det?
Hva er konsekvensene for hennes familieliv? 
Vil det i det hele tatt FÅ konsekvenser og ansees som et forsøk på #whataboutisme?
Eller vil hennes like kjente venninner i bransjen komme ilende til å peke på den unge mannlige skuespilleren som en løgner. 
Hadde de forresten løpt til for å støtte sin kollega om vedkommende var mann? 

Konsekvenser av å navngi? 
Når Imtiaz Rolfsen sier vi skal navngi alle som utfører seksuell trakassering  i Norsk Filmindustri tenker jeg konsekvenser.
Med tanke på at seksuell trakassering er et vagt definert problem, så er det mye basert på følelser når vi skal se om noen er utsatt for dette. Spesielt er det snakk om hverdagstrakasseringen, eller den non-verbale som ofte kan sies å være fleip. 
Eller at de kan avfeies som “Ikke konkrete tilfeller, og derfor tilfelle av tvil”: 
Retten: Dette kan føre til store kostnader i norsk rett, hvor mange ofre blir knust, overgripere går fri, og hvor kanskje overgripere som egentlig ikke var en overgriper dømmes, og ei merr som ville ta igjen ikke får straff. Det er mange uheldige konsekvenser. 
Vi vet også, grunnet statistikk, at i norsk rett dømmes kvinner mildere, og straffen er lavere enn om en mann stod foran retten anklaget for det samme.
Retten vil derfor være med på å stigmatisere menn som overgripere, mens kvinner vil av retten få fripass!
Jeg tenker at straffen for dette skal være lik uavhengig om du er mann eller kvinne, for menn og kvinner har begge familie, venner og karriere å tenke på, som faller i grus om slikt kommer ut. Men jeg tenker også at dersom vi IKKE navngir så vil de kunne få fortsette, for det er ikke tvil om at denne typen handling er maktmisbruk. 
Kvinner og menn bruker makt på forskjellig måte, og jeg tenker at kvinner som begår denne typen overgrep bruker bevisst sin kvinnelighet til å fremstå so uskyldig og ja til og med offer om bobla sprekker 
Uskyldig tl det motsatte er bevist: Jeg er av oppfatning av at det ikke er vi som skal stå for dømmingen av denne typen atferd. Det er det retten som skal.
Men når slike saker kommer opp til overflaten, så blir det en heksejakt fra media, nærmiljø, nett-troll og mange andre som er ute etter å ta vedkommende fordi denne har jo gjort noe “Ingen røyk uten ild”, ikke sant. 
Problemet er når vi tar på oss rollen som dommer og jury, for alt vi vet kan det være hevn fra en som ikke “kom videre i prosessen”, eller i Imtiaz Rolfsens verden “kom ikke videre fra auditon”. 
Når vi også vet at det er mange kvinner som skriker opp om voldtekt som aldri har skjedd, som hevn, vel da skal vi være veldig forsiktige med å være dommer og jury når slike anklager kommer frem. 
Familien og barna Det vi har lært av Hollywood er at offentliggjøring av navn fører til at familier faller i grus. Barna til overgriper har ingen del i hans oppførsel, men de, og ektefelle, blir skadelidende. 
Jeg tenker med gru på alle barn som mobbes fordi faren eller moren er en overgriper i skolegården. 
For ikke snakke om ringvirkningene i familien, og her skal jeg komme med et eksempel: 

Per blir anklaget for seksuell trakassering av sin sekretær, Lena.  
Arbeidsgiveren avskjediger han, selv om han bedyrer sin uskyld, og arbeidsgiver lover å legge lokk på saken.
Men nå står han plutselig uten lønn,og har ikke mulighet å betale sin del av huslånet og bilen, for ikke snakke om barnehageutgifter til minstemann, og handball-avgiftene til de to eldste. Han må finne ny jobb, men kan ikke forvente å få samme lønnsnivå, ei heller har han referanser fra sin arbeidsgiver nå. 
Kona har vært hjemmeværende grunnet sykdom, og nå står de i reell fare for å miste hjemmet. 
Lena får all støtte på jobben, og hennes venninner begynner spre navnet hans på facebook, med bilde, hvor han bor osv, og dette kommer media for øret. 
media kontakter først arbeidsgiveren, og når de får vage avvisninger der, tar de anklagene for god fisk. 
Først står kona last og brast ved hans side, mens media er utenfor huset til alle døgnets tider, til og med når de sover hører de motorduren i innkjørselen fra fotografer som håper å få et bilde av han hans kone eller barn. 
tilslutt tar kona ungene med seg og flytter til foreldrene sine, på en annen kant av landet. 
Ungene etableres på nye skole, men alle vet hvem faren er og ungene får gjennomgå i skolegården. Og kona får blikk og hører hviskingen og tiskingen bak ryggen hennes i barnehagen og på butikken. 
Han selv sitter alene i det store huset som snart går på tvangsauksjon fordi han fortsatt ikke har fått ny jobb. 
hvem vil ansette en overgriper? Vennene er borte, ingen stoler på han, eller vil ha omgang med en overgriper! 
Lena koser seg med sin nye offerstatus, får lønnsøkning, og den kontorlederstillingen hun hadde søkt på, som Per hadde ment hun ikke hadde nok kompetanse til å inneha. Ledelsen har møter om seksuell trakassering, ansatte gjennomgår kurs, osv. Og bedriften går så det griner. 
Men hva var egentlig historien bak? 
JO Lena hadde søkt kontorlederstillingen, som Per ville skulle utlyses eksternt, og ikke bare internt, fordi han mente Lena ikke hadde kompetanse nok og manglet personalledererfaring. Lena hadde sagt at dersom hun ikke fikk stillingen, så skulle hun lage helvete for han. Han hadde bare nikket og fortsatt med sitt. 
To dager senere møter han Lena i garasjen, hvor hun sender han et triumferende blikk, og sier “Sa jo jeg skulle lage helvete” så går hun. Han rister forvirret på hodet og husker ikke en gang samtalen fra et par dager før. 
Når han kommer på kontoret, kommer HR-sjefen sammen med Daglig leder inn og vil ha en samtale med han. Han er anklaget for å ha begått grov seksuell trakassering av Lena. I følge Lena hadde han brutalt dratt henne ned i stolen, en overtidskveld, og tatt henne med makt. Hun hadde kviet seg for å fortelle dette til ledelse, for hun var redd for ikke bli trodd. 
Han satt i saksa for noe han ikke hadde gjort, og det gav store ringvirkninger på hans liv.

Så jeg spør en gang til; 
SKAL vi navngi overgripere? 
Eller bør vi kanskje vente til de er dømt!

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485