År: 2017

EN debatt på en side i går om likestilling mellom kvinner og menn ble det spurt følgende; 
Når skal vi bli ferdige med denne krigen mellom kjønnene? 

Det som er en oppfatning hos mange er nettopp dette; 
Krigen mellom kjønn. 
For kvinner i stor grad kriger mot menn på arenaer som jobb, privatliv og intimsoner. 
Menn sloss mot kvinner i privatlivet, i barnefordelingssaker, på jobb, og for ikke fremstå som en mannsgris og overgriper. 

Har #mettoo gått for langt?
Kampanjen setter fokus på overgrep som har blitt begått mot kvinner.
Menn lynsjes i det offentlige, navngis, og ofte er det ikke rom for å høre deres versjon, eller vente til en sak kommer opp før man river ned yrket, familien og livet til disse mennene. Ikke at jeg forsvarer dem, men jeg har alltid ment “uskyldig til det motsatte er bevist”. Jeg har kanskje litt for, om en naiv, tiltro til rettssystemet. 
Det er faktisk gått så langt at flere menn jeg kjenner ikke snakker til kvinner av redsel for å bli misoppfattet. 
De er redde for å bli anklaget for seksuell trakassering og henges ut via #metoo-kampanjer fordi de stod ved pulten til sin kvinnelige kollega og bøyde seg over og la handa på skulderen for å si “godt jobba”. 
Vi er faktisk kommer så langt at menn er vettskremt for å bli oppfattet som overgripere, voldsutøvere og voldtektsmenn med kun en tanke i hode; “Kvinner=pupper=mus. 
Hver gang menn forsøker fortelle sin historie, sin smerte, om sitt møte med overgrep og seksuell trakassering blir han, og oss som forsøker tale mannens sak, møtt med anklager om at vi underminerer og forsøker kuppe kvinners rett til å fortelle om alt det vonde som har skjedd dem. Men anklages for å skrote debatten ved “whataboutisme”. Et uttrykk som brukes for å ta brodden av en diskusjon ved å kommentere “ja men hva om”, eller “hva med de”. 
Det er her krigen pågår. 

Kvinner tråkker på menn:
Kvinner har i så lang tid kjempet en kamp for egen verdi, egne rettigheter og har glemt å se at de faktisk tråkker på mannen. 
Jeg har vært i utallige diskusjoner med kvinner fra kvinnefronten, Kvinnesakskvinner fra sanitetsforeninger, Ottar og gudene vet alle disse grupperingene de tilhører. Det er så mange grupperinger hos feministene og kvinnesakskvinnene at jeg nesten mister oversikten: 
Det disse kvinnene har til felles er at mannen er fienden. 
Alt er kamp, kamprop, kamp for rettigheter og kamp for alt. 
Kvinner skal opp og frem, og menn skal blø! 
Ved å ikke innse at menn også føler smerte, og at de utsettes for de samme overgrepene som kvinner utsettes for, så vil der pågå en krig. 
En krig mellom kjønn! 

Margaret Atwood Historie? 
Jeg er rett og slett skremt og ser faktisk for meg en fremtidig Atwood-scenario hvor menn er alvsdyr, og intet annet. Men matriarkatet styrer med jernhånd. 
Menn skal brukes til å produsere barn og guttebarn settes i hos for “Oppdrett” hvor de med de sterkeste genene får muligheten til å reprodusere seg, De andre blir slaver for kvinnene, og må jobbe døgnet rundt for å gi sine heroiske eiere alt. 
VI må for all del ikke glemme de pene og deilige mennene, som er slaver, for alle liker jo pene babyer. 

Jeg skal faktisk være slem nå å si at dette samfunnet jeg snakker om; 
VI er på god vei. 
Ved  stemple et kjønn som fienden, ved å nær sagt kriminalisere menn fordi de har feil type kromoson-sammensetning, og for å henge ut alle menn som overgripere, svin, og kvinners værste mareritt. Vel da er vi allerede på god vei. 
Og jeg kan tenke meg at både Solberg, Grande og Jensen glatt hadde tatt denne makten over menn, fordi de kan. 

Skrekkscenario i emning? Ja!!
For nå har vi fjernet kjernefamilien fra kartet
80% av alle barn som voksen opp med en forelder bor hos mor
48000 barn får ikke se sine fedre hver mnd pga samværssabotasje 
Kvinner er yrkesaktive, karrierejagende og takler hus,barn og karriere selv. 
De trenger kun mannen til en ting; Sex som fører til reproduksjon. 
Jeg vet om kvinner som har kalkulert godt for å få barn med noen, både planlagt hvor i karrieren de skal være for å få det best økonomisk. Men også hvem de skal ha barn med for å få mest mulig ut av mannens økonomi når de ikke gidder bo sammen med han mer. 
Hersketeknikker, løgn til barnevern, sympatiatferd på familievernkontor, beregning av hvilke sakkyndige som er best å tale kvinnens sak, trenering av samvær slik at retten dømmer Status Quo. 

Krigen mot mannen har begynt. 
Og krigen vil eskalere. 
Spørsmålet er om vi har tid til å endre dette ved å endre holdningene til våre etterkommere, slik at de likestiller kjønnene. Slik at DE ikke ser på kjønn som fiender, men klarer jobbe sammen mot en likestilt fremtid. 

#metoo, #himtoo #whataboutisme? 
Jeg kaller det en krig mellom kjønn! 
Og den er blodig! 

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485

Kan vi stole på at LO ivaretar medlemmene når de har dårlig kontroll på egne rekker? 

I dag kom det en artikkel i Nettavisen som sier at det har de siste fem årene forekommet 9 tilfeller av seksuell trakassering i LOs egne forbund, og to av dem i det største; Fagforbundet. 
Dette er skremmende tall og viser at seksuell trakassering er underrapportert, og ikke engang fagorganisasjoner som er medlemmet største støttespiller dersom slike ting skjer på arbeidsplassen klarer holde orden i egne rekker. 
Når en forening som skal kjempe for medarbeidernes rettigheter og trygge ders arbeidsmiljø klarer begå så grove overtramp i eget hus; da begynner jeg faktisk lure på hvor råtten dette samfunnet vi lever i er. 

Gir med høyre og tar med venstre? 
Slik denne saken beskrives i media, så opptrer LO som en dobbeltmoralsk organisasjon;
De gir støtte til medlemmer som opplever denne formen for overgrep med høyrehånda, og bedriver overgrep med den venstre.
Men det er ikke så enkelt! 
Vi skal huske at overgrep er ikke en gruppe basert på kjønn, alder, etnisitet, legning eller andre ting; det er enkeltindivider som begår de grove handlingene. 
Vi vil så gjerne alle feie for egen dør og sørge for at ting ikke forekommer i våre egne hjem, men fakta er at uansett hvor mye du beskytter og fremmer ditt syn, så er det så at alle hører ikke etter, og ikke bryr seg om formaninger. 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Når der forekommer 9 tilfeller i Norges største fagorganisasjon på fem år; Så er dette et symptom på følgende; 
1 Manglende kunnskap om seksuell trakassering – noe jeg antok en fagorganisasjon faktisk innehadde. Men med tanke på hvor dårlig kunnskapsnivået i hele det norske arbeidslivet er, så er dette ikke annet enn å vente. OGSÅ i LO! 
LO selv sier “Det kom først flere signaler som var vanskelige å bedømme. Men etter hvert kom det signaler fra flere kanter, hvor vi så at flere episoder hadde eskalert og blitt mer intense.​”
Personlig mener jeg at det ikke er vanskelige signaler å bedømme.
Dersom LO og andre arbeidsgivere hadde hatt mer kunnskap, bedre opplysning om dette og tatt dette på alvor; så hadde ikke signalene vært vage.
Seksuell trakassering er faktisk KLOKKEKLART! 

2 Det ER sosialt akseptert – Seksuell trakassering er dessverre sosialt akseptert i Norsk arbeidsliv. Dette selvfølgelig grunnet manglende kunnskap, men også fordi vi har en tendens til å undergrave vår egen rolle i dette; både som utøver av overgrepene, men også tilskuere. 
Det skjer så ofte og er så vanlig at vi faktisk ikke tenker over at det er det det er! 
Hverdagstrakasseringen med blikk, kommentarer, maskerte vitser er så inngrodd i vår væremåte at vi ikke anfekter eller vurderer våre utsagn. 

3 Det får ikke NOK konsekvenser
Siste ukenes, ja årenes, mediedekning av saker som omfatter seksuell takassering viser at det ikke får noen konsekvenser for utøver av overgrepene;
Er du politiker og begår overgrep mot mindreårige – så får du ministerpost. 
Er du Ordfører – får du beholde jobben. 
Unnlater du å ta tak i varslingen – beholder du jobben  
Begår du overgrep får du skryt av sjefen- https://www.ba.no/sport/tv-2/nyheter/ble-kastet-ut-av-tv-2-etter-trakassering-fikk-offentlig-ros-av-sportsredaktoren/s/5-8-689447
Varsler du er du sladrehank – https://www.nrk.no/kultur/_-de-som-varslet-om-seksuell-trakassering-i-vg_-ble-mott-som-sladrehanker-1.13781795

Varslingvernet er så dårlig, at medarbeidere som varsler blir trakassert fordi de har varslet om trakassering. 
I arbeidslivet er det faktisk det samme som på skolene; 
Det er offeret som må slutte! Ikke overgriper. 

Hva nå LO? 
Det må ryddes i egne rekker. 
LO må gå foran med åpenhet om episodene og vise at de tar tak. I tillegg må de åpne for å vise hvilke prosesser og prosedyrer de bruker for å avdekke, behandle disse sakene. 
LO må gå foran som et godt eksempel på at slike saker får en konsekvens for overgriperen, og at de trygger offeret! 
LO  bør nå bli pådriver for at LDO skal få igjennom at Seksuell trakassering blir en del av HMS-lovgivningen, og at det skal foreligge klare prosedyrer for håndtering av rapportering, samt at det skal gis midler til økt kunnskap om seksuell trakassering ut på medlemmenes arbeidsplasser. 
OG de må jobbe for økt varslingvern, for dagens lovgivning fungerer ikke i praksis. 

Kan jeg som medlem stole på LO? 
Vel jeg er selv medlem i HK, og velger å stole på at min fagorganisasjon etter disse avsløringene er mer bevisst på at dette forekommer, at de tar tak, og at de jobber for oss medlemmer. 
Jeg forventer at min organisasjon kommer styrket ut av dette, med klare konsekvenser for de som er overgripere i organisasjonen. 
Derfor gir jeg LO en sjanse til å rydde opp, noe jeg også hadde gitt en arbeidsgiver hvor dette kommer frem. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

Jeg leser stadig flere og flere artikler om seksuell trakassering, og av en eller annen grunn er jeg ikke sjokkert over at dette forekommer.

Trauste NRK hvor to nye tilfeller ble avdekket denne uka:
https://www.nrk.no/kultur/har-avdekket-flere-tilfeller-av-trakassering-i-nrk-1.13778323

TV2-sjefen som er drittlei ynkelige, små menn
http://www.tv2.no/nyheter/9489853/

I operaen blir de bedt om å ta av seg plagg etter plagg:   https://www.nrk.no/kultur/norsk-operasanger_-_-han-ba-oss-om-a-fjerne-plagg-etter-plagg-1.13777542

Kvinner som heier på Aleksander Schau som fortalte om seksuell trakassering han var vitne til;
https://www.nrk.no/ytring/burde-varslet_-men-orket-ikke-1.13777640

VI ser alle disse sakene, og jeg er ikke sjokkert i det hele tatt.
Jeg har 22 års fartstid i arbeidslivet, og i denne perioden har jeg sett seksuell trakassering blant kolleger, mot andre, mot meg selv, til og med mellom kunder når jeg jobbet på utesteder.
Men det jeg blir oppgitt over er at INGEN velger snakke om hvor ukulturen starter!

SEKSUALISERT UKULTUR STARTER I BARNESKOLEN!
Allerede på barneskolenivå er barn mestre i trakasseringsteknikker, enten podenpå 8 står å skriker «Jævla Homo», fordi han ble utestengt av leken han var for voldsom til å være med på. Eller jenta i 8 klasse som er litt sær i forhold til resten som det hviskes om bak hennes rygg «Hun er lesbe! Det er derfor hun kler seg sånn».
Stereotypi og overgrep starter i Barneskolen, kanskje vet ikke ungene HVA homo betyr, men her i huset er vi klare på at dette ikke er et skjellsord, men et vakkert «navn» på to menn som elsker hverandre og har valgt å være sammen.
Norges mest brukte skjellsord i skolegården er faktisk «Homo», «Lesbe» og «hore», alle tre ordene høres daglig blant små barn i skolegården, og dette er faktisk verbal seksuell trakassering!

SEXING:
Etter et foreldremøte på en Ungdomsskole i Follo satt det storøyde sjokkerte foreldre og hørte at Rektor advarte mot vennesex. «SEXING» heter det visstnok blant de unge.
Dette er da BARN ned i 12-åralderen som har sex med venner for å «Øve seg» til det bli alvor. Hva er forskjellen på å ha sex og øve seg, er for meg litt vanskelig å finne ut av.
De sender dette rundt til hverandre på snapchatt, facebook og andre apper ungdommen har tilgang til, og jentene blir IKKE stemplet som horer. De blir mer populær og får masse likes av andre. Gutta sender pikk-bilder til jentene, og ber jentene om å sende puppebilder tilbake.
Det er en ungdomskultur som legger lista for seksuell trakassering i arbeidslivet.

HVOR LÆRER VI AT DETTE ER GREIT?
Når pappa sitter rundt middagsbordet og snakket om den forbanna homoen på jobben som fikk inn den kontrakten han selv hadde jobbet med.
Når mamma forteller at naboen er ei hore fordi hun nå er på femte mannen på kort tid.
Eller når single mødre sitter og snakker om de mannfolka de gjerne skulle harvet over på jobben for «Han er så deilig», med ekstremt lite selvrespekt å spore. Eller tanker om at poden eller prinsessa sitter og hører på.
Unger opplever at foreldrene sender flørtende meldinger, kommentarer, signaler. Og i verste fall; De snakker om at det er greit å skjenke «han» full å lettlurt, hvordan de synes han har sååååå deilig kropp. Pappaer som snakker om «den reima på kjørekontoret», eller at «Hun nye blondina med de store puppene, som viser frem silikonpuppene sine».
Da er det ikke rart at 8 åringen skriker homo eller hore i skolegården!
Da er det kanskje ikke rart at 12 åringen har vennesex med en av gutta på 14 år, for å «øve seg» til de kommer i forhold!

VI MÅ TØRRE SETTE GRENSER:
VI voksne må tørre sette grenser, både for oss selv, men også for hva vi mener er greit for våre barn og unge.
Unge som opplever at sexing, sexpress, dick pics og puppebilder, samt det å spre video av seg selv ha sex; Vel de gjør terskelen for seksuell trakassering i arbeidslivet enda lavere. Dette gjør at man får en høyere toleranse for ulovligheter, og neste steg er voldtekt og andre overgrep.
Å Ikke sette grenser gjør at vi skaper en norsk jobbkultur hvor seksuell trakassering er greit. Når det var «uskyldig moro på skolen», hvorfor er det da så farlig på jobben?
Grenser, åpenhet og ikke minst snakke om hvorfor dette er ulovlig og skadelig både for deg selv, og dine medelever, samt legge lista for å snakke på deres eget nivå.

GUTTER OG JENTER:
En annen ting vi også må tenke er at jentene er faktisk like ille som gutta!
Dette er ikke et kjønns-spesifikt problem, men noe som alle er med på, alle utfører og alle gjør.
Å si at vi skal oppdra gutta våre bedre er et spill for galleriet, for på ungdomsskolen er jentene mer moden enn gutta, og de er like seksuelt aggressive og pågående; både med å ha sex og gjøre seksuelle tilnærmelser, men også når det kommer til gruppepress for å få andre til å gjøre dette.

En kompis av meg tok tattoveringen “a smooth sea never made a skilled sailor” 

Dette er et av de ordtakene jeg synes er passende om dagens arbeidsliv, og det er faktisk slik at ting blir verre fremover, både for meg og deg. 
Men vi må slutte å gjemme oss bort når ting skjer, og vi må ikke slutte å ha en stemme for de som ikke klarer snakke selv. 
Jeg var i to år talerør for de som ikke snakker; Nemlig menn. Menn som daglig utsettes for seksuell trakassering, og det er ikke rent få heller. 
Dessverre var visst bloggen et regelrett karrieredrap!
Ja, på linje med SSB-forskeren Holmøy, som forsker på kostnadene av innvandring og ble tvangsomorganisert fordi lederen ikke ville at denne typen “regnskap” skulle fortsette. 
Han gikk ut, gav arbeidskulturen og lederstilen i SSB en kraftig slagside, og nå gjenstår det å se hvordan den skuten der seiler videre.
Og ikke minst hvem som kommer inn som leder: En politisk styrt dilter av Siv Jensen, eller en trygg leder som er partipolitisk uavhengig og tørr ta de grep som trengs for å sette seil mot nye og tryggere farvann.
Må innrømme, det hadde vært en drømmejobb for ei dame som meg, men jeg har hverken den reelle fagkompetansen eller har erfaring nok. 

Jeg stengte den gamle bloggen min etter at jeg fikk beskjed om at “det er ikke rart du ikke får jobb fordi du sier så mye”, og kommentarer som “arbeidsgivere vil ikke ha noen som har så sterke meninger”.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Karrieredrapet mitt vil dessverre måtte fortsette fordi jeg ikke kan holde kjeft!
Jeg er faktisk kommet dit at jeg nå gir faen, om en arbeidsgiver ikke takler et menneske som er engasjert i samfunnet rundt seg, tørr å ha en stemme, og tørr å ta opp emner som andre oppfører seg som strutser rundt?
Vel, beklager da er det kanskje greit at jeg ikke får meg en jobb hos disse personene. 
Jeg utdanner meg innen HR og Personal, og der er faktisk her de temaene jeg blogger om vil komme opp!
Da tenker jeg at dersom arbeidsgiver bekymret for å ansette en person med bred kompetanse, rettferdighetssans, og en sabla arbeidskapasitet fordi man velger ha en stemme i det offentlige; Da har arbeidsgiver misset et par ting: 
1. Engasjement er viktig. 
2. Reell likestilling og likeverdig syn på mennesker er viktig 
3. å TØRRE ta de vanskelige samtalene, være en folk kontakter for nettopp å snakke om seksuell trakassering, mobbing, diskriminering, og kjønnsperspektiv; Det er viktig. 
Det fjerde og siste jeg vil poengtere er at å ansette en rævdilter uten egne meninger kan kanskje være behagelig, men når shit hits the fan, og du som leder må stå i det; så er det pokker så viktig å ha medarbeidere som kan hansken med det og lede skuten din trygt gjennom stormen . 

Uten blogg, manglende mulighet til å sloss for mine fanesaker; 
Jeg var heldig og fikk et innlegg inn i nettavisen om #metoo-kampanjen som startet i USA. 
Innlegget kan du lese her:  http://gjest.blogg.no/1508326233_metoo.html
Og jeg fikk mye god respons på innlegget etterpå. En respons som viser meg at min stemme høres, og trengs der ute. 
Spesielt i disse Weinstein-tider hvor menn gjøres til allmenn fiende fordi de kan penetrere og derfor er overgriper. 

Jeg kopierte i går på min facebook et innlegg fra enn mann, hvor han kommenterer at kvinner kommer lett unna dette med seksuell trakassering, et emne jeg har vært opptatt av i flere år. Både fordi jeg selv har vært utsatt for det, og det meget grovt.
Men også fordi jeg kjenner til mange tilfeller hvor MENN er utsatt for det, men det tas ikke på alvor. 
Jeg blir da mektig oppgitt når kvinner spør om jeg ikke har andre ting å bry meg med, eller hvor i alle dager jeg “vet” alt om hva som foregår. 

Hvordan vet jeg at menn utsettes for seksuell trakassering; 
Fordi jeg har studert likestillings og diskrimineringsrett ved UIO, og syntes at casene i pensum var ensporet og direkte mannefiendtlig, så jeg begynte lete etter forskning på temaet; Og det er forskning, både norsk, skandinavisk, og internasjonal forskning som viser at summa sumarum; For hver 3 kvinne som utsettes for seksuell trakassering, så er det 1,8 menn. 
I min leting etter svar ble jeg direkte motarbeidet av kvinnesaksforeninger, og sterke stemmer i det offentlige. Ja til og med politikere, mannlige sådan, hevder at kvinner er mest utsatt derfor skal vi se på den vinklingen. Og for meg blir det feil. 

Har jeg sette seksuell trakassering? 
Definitivt. Jeg har selv blitt utsatt for GROV seksuell trakassering på jobb, men dette handler ikke om meg. Det handler om at kvinner slipper unna: 

Case 1: 
En av de som hyler opp om urettferdighet for kvinner, trakassering og at kvinner skal få være i fred var en jeg har sett utføre dette. 
Blikk, kroppspositur , henvisning til at man var singel og det var LENGE siden, og direkte hentydning til en stakkars kelner. Det var “spøk”, “moro”, “det var stand up”, “show”. 
Jeg kan garantere at hadde min gode venn Valen sittet på et julebord, sett sultent på en kvinnelig kelner, kledd av henne med blikket, og sagt at “Jeg er single, og det er veeeeldig lenge siden”. og stilt seg “tilgjengelig” med kroppen. Da hadde helvetet vært løs. 
Men fordi dette var en kvinne, så lo vi. Tankeløse som vi er. Mens stakkars kelneren var svett, rødmet, og tydelig ubekvem. 

Case 2: 
Jeg stod i mange år i døren i hovedstaden, og kvinnelige dørvakter var kanskje ikke så vanlig da jeg startet med det. 
Men vi merket fort at kvinnelige vakter var voldsdempende, det er sikkert og visst. 
Mange av mine mannlige kolleger ble direkte utsatt for seksuell trakassering av kvinner på byen. 
Kvinner som med litt innabords både tafset på vakta, kom med sultne hentydninger, forsøkte presse både pupper opp i tryne på stakkars vakta for å komme forbi køen. 
Et av de styggeste tilfellene var hun som anklaget min kollega for overgrep; Han skulle ha tatt henne mellom beina, påstod hun og kontaktet politiet. 
Det som faktisk skjedde var at hun var overstadig beruset og hadde hengt rundt døra hele kvelden, og forsøkt å få hans oppmerksomhet. Da hun ble så full at hun slet med å stå, valgte jeg å følge henne ut, men hun slo seg vrang og min kollega tok henne i armen på ene siden, jeg på andre og regeltrett bar henne ut. Hun stod rett foran oss og rev opp sin egen bluse, bustet til sitt eget hår, rev i stykker deler av strømpebuksa si, og begynte hyle “voldtekt”. 
Det kom både politi og andre til stedet, og det var vanskelig å roe damen. 
Min kollega fikk anmeldelse på seg, men heldigvis kunne dette motbevises og saken henlagt. 

Case 3. 
Jeg jobbet et sted for en del år siden, ett av stedene jeg faktisk trivdes veldig godt, og jeg gikk faktisk på julebordet selv om dette er noe jeg sjelden gjør. 
Etter middagen, som var en fuktig affære for en del, så skulle jeg på toalettet, og begynte ferden på krykker (Jeg hadde klart å pådra en skade på trening noen uker før) , ute i gangen hører jeg en herrestemme si “Herregud, NEI! Jeg sa slutt” , og så svares det “Du er bare så deilig jeg MÅ ha deg”. Han nekter igjen, og sier han er lykkelig gift. og går etter lyden. Der står en av mine mannlige kolleger oppe i et hjørne av gangen, mens en av mine gifte, kvinnelige kolleger står å forsøker åpne buksa hans. mens han forsøker å holde henne vekk fra seg. Jeg ble stående litt i sjokk, og tok inn episoden med vantro!  
Jeg kommer til meg selv og kremter, og gjør dem oppmerksomme på at jeg er der. Og hun får full panikk, “han la an på meg”. 
Hele episoden var absurd, og på den tiden. Jeg var veldig ung. Så var det at menn ble utsatt for voldtekt eller overgrep noe utenkelig. 
Kvinnen rapporterte seksuell trakassering til ledelsen, og det ble huskestue. Stakkars kollegaen min ble sykemeldt, for han ble snakket om på alle kanter. Mannen = Svinet. 
Og jeg var selv inne på møte med ledelsen, som faktisk forsøkte få meg til å tro at jeg hadde sett feil. For det var da HAN som hadde gjort dette og ikke hun. 
Jeg stod på mitt, og var tydelig på det som hadde skjedd. Og takket være det faktum at jeg har tilnærmet fotografisk hukommelse; så kunne jeg gjengi episoden både ordrett men også hvordan det utspant seg fysisk. 
Han ble renvasket av ledelsen, hun fikk en skriftlig advarsel!
Men ryktene på jobben, baksnakkingen, hviskingen i korridorene ble for stor påkjenning for han: han jobber i dag et annet sted, kvinnen jobber fortsatt på stedet hendelsen skjedde. 

Jeg har stilt meg tilgjengelig for menns historier: 
Jeg har gått ut offentlig og sagt at jeg vil høre menns historie om seksuell trakassering. Og jeg får fortsatt mailer fra fortvilte menn som er utsatt for seksuell trakassering både av kvinner og andre menn. 
Ukentlig kontaktes jeg av menn som har en historie å fortelle, som ber om råd. Noen ønsker bare å få lettet hjertet og sjela, andre er dypt fortvilet og ber om hjelp. 
Jeg er ikke advokat, men jeg kan lovverket og vet hvordan fagforeninger virker, Så jeg gir råd om å kontakte tillitsvalgte, veiledning til rapportering, og der det trengs sterkere skytts så anbefaler jeg LDO (Likestillingsombudet) som har en avdeling med fantastiske og kompetente mennesker som kan hjelpe. 
Dog terskelen for menn, for å si i fra, for å innrømme at det de har opplevd er et overgrep; den dørstokken er høy. 

Så dere som mener jeg gjør karriere-selvmord med å snakke mannens sak har jeg en ting å si: 
A smooth sea never made a skilled sailor! 
A captain needs skilled sailors to sail his skip to the safe harbor” 

Og dere som mener jeg burde ha andre ting å bry meg om: 
Hvor ville vi kvinner vært dersom ingen brydde seg om å sloss for VÅR rett til å stemme, til å gå i bukser, til å ta utdanning, svangerskapspermisjon, osv. 

Til deg som ikke vil ansette meg fordi jeg er engasjert:
Vil du ikke ansette meg fordi jeg tørr stå opp for de som ikke kan det selv; Da går du glipp av en som er dyktig, og som kan ta de tunge sakene du helst ikke vil høre om. Da er det faktisk ditt tap, ikke mitt. 

Jeg kommer tilbake med et innlegg om jobbkultur og seksuell trakassering, #himtoo, La oss slippe å høre at mannen er fienden ila uka. 

Nann Jovold-Evenmo 
46546485 (Mobil)