jovoldevenmo

Mange menn er barnløse og enslige: 
Den siste tiden har det vært fokus på men som er barnløse og single.
Det er faktisk slik at 1 av 4 menn er barnløse! 
Blant arbeiderklassen er det hvor menn er mest barnløse, “de vil se fotball og er oftere single” heter det i forskningen; som om fotball = single! De av disse som får barn, så er det oftere tilfeldig.
Men det er ikke arbeiderklassemenn som er barnløse, fordi godt utdannede menn med både god økonomi, sunne interesser, og ikke noe å pirke på ang deres utseende heller, har ikke barn. 
De forblir barnløse og single, og mange av dem har heller aldri hatt forhold. 
Samtidig ser forskerne at det er stor gjenbruk av menn med makt og penger, som gjerne er etablert med kone og barn både to og tre ganger. 
Mens menn i arbeiderklassen får barn tilfeldig, vil disse med høyere utdanning og status få barn etter nøysom planlegging og gjerne med flere kvinner (gjenbruk). 

MÅ kvinner senke krava?
Det er mange som undrer på hvorfor det er sånn, er de for sære vrange og vanskelige eller er det et faktum at kvinner har en mal for hvordan en mann skal være. Er det slik at unge kvinner rømmer ofte bygda og strener mot byen i håp om å både realisere seg selv, sine drømmer og kanskje kapre en drømmemann etter spesifikke kriterier. Eller er det noe på det personlige plan som mangler. 
Vi kan ikke stikke under en stol at kvinner i dag ønsker en utdanning og jobb, og ikke ønsker gå hjemme med barn resten av livet. 
Samtidig med disse kvinnene som skal realisere seg selv,  så opplever jeg at flere og flere kvinner jeg kjenner på min egen alder er single.
De har hverken mann eller barn, og mange har kanskje barn men er gått ut av et parforhold for mange år siden og har fortsatt ikke funnet en ny. Ikke fordi barna opptar mesteparten av tiden, men fordi de ikke møter noen.
Jeg har hatt en lengre samtale med en single venninne om dette; 
Hun er 40, fantastisk, dønn ærlig, fast jobb, absolutt ikke ensom, men hun er single. 
Det som hun alltid får høre er “Du må senke kravene”, eller “Du har for høye krav”, 
Min venninne er som mange andre kvinner i den alderen, som er single; Høyt utdannet, god jobb, har eget hus, klarer seg, selv, men mangler en partner; Og det er faktisk ikke henne eller dem det står på. Fordi det viser seg gang på gang at det er disse kvinnene som blir lurt av menn som kun er ute etter å lufte tissetassen, og så ikke har ønske om noe mer. 
At kvinner derfor får skylden for at det finnes et hav av single, barnløse menn blir for meg feil å påstå fordi dette skjer med kvinner også. 
Kvinner er kanskje i mindre grad barnløse, siden en ONS kan gi fruktbare resultater, eller et besøk på en storkeklinikk i Danmark har vært løsningen før eggene tok slutt. Men de er like forbannet single. 
Dog det tar ikke bort det faktum at kvinner også i stor grad er single, uansett hvor vakre og flotte de er, de velges faktisk ikke av menn. 
Hvorfor? 

Menn som skal ha barbiedukker? Neida, og Faktisk ikke! 
Det er forskjell på hva menn ser etter i kvinner, og det handler om både status, miljø og alder. Det har jeg erfart etter de mange årene jeg selv var single, men også fordi jeg er en “observatør”, Jeg elsker sitte å se på mennesker, hvordan de interagerer med hverandre, hvordan de velger og ikke velger partnere og så videre. Jeg har hatt ganske gode antenner for det, og sett ganske tydelig hva menn i visse aldere ønsker, ut fra hvilke miljøer de er i, og hvilken sosial status de har. 
MINE OBSERVASJONER:
Menn som har lav sosial status, gjerne yrkesfaglig utdanning/ingen utdanning, tiltrekkes ofte normale jenter med et pent smil, og som regel har det liten betydning for om disse har barn fra før av. Dette kan nok også avhenge av arv og miljø, da mange av disse holder til i samme miljø. Det er også mer vanlig at personer i miljøene ender opp med andre i samme miljø, etter at forhold har blitt slutt. 
Menn med middels høy status; Høyt utdannet, god jobb, gjennomsnittlig inntekt på over 500 000kr året, og som har både utseendet og personligheten med seg, henter som regel kvinner fra samme miljø; Høy utdanning, gode “referanser”, og lite å sette fingeren på. Disse får som regel barn sammen etter at begge har skapt et god økonomisk plattform, men både hus, bil og kanskje en hund eller katt. Familieforøkelsen kommer etter noen år, og disse er ofte likestilte foreldre med tanke på omsorg og foreldrepermisjon. 
De med høy sosial status, Dette er i sjiktet (Reitan, Stordalen, Ringes osv). De går etter høystatus-kvinner; I Norge er dette unge, vakre, veldreide og armheng. De fungerer lenge som partner, selv om han selv er godt oppe i årene. Dette er kvinner som klarer feste natten igjennom og opptre fresh som faen på instagram tidlig på joggetur morgenen etter. 
Når hun begynner ønske barn; byttes hun ut ed en yngre modell! 
For han har garantert barn fra før. 
(jeg gjør oppmerksom på at dette er mine observasjoner, ikke forskningsbasert)

Det handler ikke om å være desperat: 
Det er ikke snakk om desperasjon i disse kvinnene, men jeg kan forstå at det ikke er kult å være single på 15 året når du begynner nærme det 40, fordi du føler du aldri er god nok for noen. Du er god nok som leketøy, men aldri som partner. 
Jeg vet den følelsen, for jeg har selv hatt den; Fra jeg var 20 til jeg var 39 var jeg faktisk ikke noens valg. Jeg var ikke en menn ønsket være sammen med, men jeg var god nok å “ligge med”, i den forstand at jeg ble lurt trillrundt og trodde at denne personen liker meg, og synes jeg er flott. 
Så viste det seg gang på gang at “NEI! jeg var ikke god nok”, noe jeg også ble fortalt rett ut.
Jeg var i noe jeg trodde var 3 lange forhold, som viste seg å være en lek for de jeg var i forholdet med. Som aldri så på meg som noen partner. 
Jeg fikk i denne perioden høre at jeg var “for kravstor” , jeg var “for sterk” , “jeg snakket for mye”, “jeg hadde for mange meninger”,
Jeg kjenner flere fantastiske kvinner som i dag forteller meg at det er nettopp dette de får høre, om å være for sterk, kravstor, mye, for selvstendig osv 
I bunn og grunn sier alle at man hadde fått seg en kjæreste og partner dersom man hadde vært noen helt annen enn seg selv.
Og er det riktig at man skal endre personlighet og late som man er en man ikke er bare for å få en partner? 
Selv har jeg vært heldig, for i en alder av 39 måtte jeg min drømmemann.
Det vil si jeg møtte han igjen. Den jeg falt for som 14 åring og hadde hatt som “mal” siden.
Og det at vi fant hverandre i voksen alder har fått meg til å innse at jeg hverken har vært for mye, for sterk og selvstendig, eller for kravstor; Jeg har faktisk ikke vært kravstor nok! Jeg har faktisk ikke gått etter det jeg faktisk ønsket meg; Han! 
Jeg var for opptatt av å se mine egne feil og mangler som partner til å innse at det faktisk var noen som matchet den jeg faktisk var der ute, og derfor hindret meg i å lete etter nettopp denne personen. Ikke visste jeg  at han flere ganger var innen rekkevidde, vi gikk forbi hverandre utallige ganger i livet, uten å se hverandre. Hadde vi begge løftet blikket tidligere, så kanskje ting hadde vært annerledes. 

Jeg synes vi skal slutte be folk senke krava: 
Det gjør jeg virkelig. 
For det er ikke noe som er mer tullete enn å be folk senke krava, for det viser at du ikke hører etter hva vedkommende forteller deg når de sier hva de ønsker i en partner. 
At jeg ønsket en som var kjekk og vakker, var ikke det samme som det du la i det. 
At jeg ønsket en som var snill og deilig, var ikke nødvendigvis beskrivelsen som du hadde i hodet av de to begrepene. 
Vi er forskjellig og har totalt forskjellige preferanser i hva vi ser etter og ønsker av en partner, men det betyr ikke at man er for kravstor. 
Jeg vil heller påstå at den dagen du IKKE har krav til en partner er den dagen du virkelig har tapt alt! 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
Tlf 46546485 
epost [email protected] 

Før du leser innlegget vil jeg påpeke at jeg skriver innlegget med full støtte fra min ektemann, som står bak meg i stormen som nå vil komme og til han vil jeg si: 

Knut Einar, 
Tusen takk for at du støtter meg, at du står bak meg, og alltid er der for meg. 
Jeg vil takke deg på forhånd, for jeg vet dette vil bli en storm, et fullstendig kaos. 
Men med deg ved min side, som elsker meg og står opp for meg, så vet jeg at dette vil gå bra!
Elsker deg, du er mitt alt <3 
Nann 
 

——————————————————————————————————————————————————————————————————–

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

LISTHAUG HAR RETT I Å KALLE DEM MONSTRE! 

Jeg hyller vår Justisminister, Sylvi Listhaug, for hennes begrep MONSTER om de som forgriper seg på barn, for det er faktisk ikke noe som er mer betegnende enn akkurat det;
MONSTER!
Etter å ha diskutert på nett, under innlegget om monster, så var det flere som tok til ordet for å «forsvare» pedofile og fortelle meg at «nei, de er ikke monstre», det er åpenbart på linje med folkemord å kalle en pedofil for et monster. Flere påstår det handler om følelser, kjærlighet, og noen mener det handler om sykdom.
Personlig mener jeg at å forsvare disse personene ikke gjør dem mindre monstre, men heller mer «tilregnelig» og umenneskelig, noe jeg også sa.
Midt i diskusjonen var det en som var meget tydelig på at jeg var et ondt menneske som ikke ønsket at andre skulle være lykkelige, som ville at pedofile skylle føle skyld for å ha følelser.
Etter nærmere ettertanke så har vedkommende rett!
Jeg vil at disse skal kalles monstre, fordi de ER monstre!
Og man kan ikke ta denne typen mennesker i forsvar, uten enten å være en, eller være totalt blottet for medmenneskelighet. VI snakker om mennesker som ødelegger barn!
Derfor vil jeg fortelle min historie, selv om jeg vet at denne både vil splitte slekta, og skape en helvetes diskusjon hvor jeg er og blir er jævel i manges øyne.
For min historie er en min familie ikke vil tro på!
De påstår jeg lyver!

De fleste barn har en periode i livet hvor de er redd monster.
Mest kjente for oss som vokste opp på 70 og 80 taller er Albert Åberg og episoden der han var livredd for monster, noe som ifølge eksperter er veldig vanlig.
Foreldre har ofte måttet lyse under sengen, åpne og bevise at der ikke finnes monster i skapet på barnets rom, og sørge for at «farlige» profiler som fremtrer som monster blir fjernet for at barnet ikke skal ha mareritt.
Grunnen til at barn i førskolealder er redd for monster er fordi de da begynner å kjenne på frykt, og fordi de nå har opparbeidet seg nok kunnskap til å vite at ting kan være skremmende og farlig. Barnebøker og filmer viser oftere skumle ting hvor de snille vinner, og barn spinner på dette.
Disse fiktive monstre vi til og mer har fått flere tegnefilmer om. Barn er redd for monster, og vi må ufarliggjøre dem med lek, skuespill og sang.
Denne frykten er for det meste ufarlig.

Listhaugs monstre
Hennes monstre er de som ikke ser ut som monstre. De er hverken skremmende, fluffy og blå. De ligger ikke under sengen og gjemmer seg, mens de venter på at mamma eller pappa skal slå av lyset så de kan danse rundt i rommet for å skremme.
Det er ikke de som sniker seg ut av klesskapet straks døren til de voksnes verden er lukket.
DETTE er de monstre som tar den voksne verden med inn i barnets kropp og sinn. De som korrumperer barnet ved seksuelle aktiviteter barnet knapt har forståelse for.
Denne typen monstre er helt vanlige mennesker, som har et mørkt sinn hvor barn er et seksuelt objekt de ønsker å bruke.
Mange av disse er mennesker som både ser snill ut, gjerne omsorgsfulle mennesker som bryr seg om andre. De har arbeid, utdanning, ordnede forhold, og ingen skulle vel tro at disse menneskene har en side hvor de rett og slett er monstre.
Dette er de pedofile overgriperne som ødelegger barna.
De er monstre, enten det er politisk korrekt å kalle dem det eller ikke.

Monstrene til Listhaug er mine monstre.
Jeg var 3,5 år gammel første gangen mitt monster ble en del av min oppvekst. Det var sommer, og det var 1979, jeg fylt 4 år til høsten.
I sommerkjole og med musefletter forsøkte jeg leke vekk sorgen og tapet etter å ha mistet en storebror noen uker før, og gresset vokste på jordene i bygda. Ei trygg lita jente skulle få verden sin snudd oppned på kort tid.
En eldre mann i familien er mitt monster, og det var i det tomme fjøset var første gangen smertene kom.
Jeg var liten, hadde ingen forståelse for hva som skjedde. Jeg trodde vi skulle gå å se på kattunger, eller lam, i fjøset. Men der var det tomt. Bare vi to, som han sa.
Det begynte med forsøk på å stryke meg over håret, og jeg husker jeg ble redd. Så presset han på meg tungekyss, noe jeg rett og slett syntes var ekkel, for han var en ekkel mann som luktet vondt. Pusten hans var sur, gammel, og stinkende. Det tok ikke lange tiden før jeg kjente smerte.
Jeg trodde det var i magen, men det var nok lengre nede. Og jeg gråt.
Vi ble avbrutt av bestemor som ropte oss inn på middag, og det måtte derfor ha vært i to tiden på dagen.
Da hun spurte hva jeg gråt for, var han snar med å si at jeg hadde falt og slått meg, men det gikk bra.

Om du trodde historien ender der, tar du feil.
Han var ofte der i bygda, selv om han ikke bodde der fast.
Da vi mistet huset året etter var han den som hjalp til med å rydde branntomta, og derfor var han der ute i mange uker den sommeren de begynte med å ordne for nytt bygg. Det var uker i helvete for ei lita jente på nesten fem.
Alle syntes han var så snill og hjelpsom, for han stilte virkelig opp.
At han valgte være der å hjelpe familien med å ordne opp, slik at min far kunne jobbe og mamma ta fjøset, det var jo bare gull verd.
Men for meg var det er realt helvete; Eneste grunnen til at han hjalp til og var der, var at jeg var lett tilgjengelig. For INGEN så hva som foregikk.
EN gang ble han nesten tatt av min bestemor, hun gav han en overhøvling da hun kom over han med henda nedi buksene mine. Røde cordfløyelsbukser. «SÅNN GJØR MAN IKKE» var det hun sa, og han sa etterpå at dette var min feil. JEG var skylden for at han fikk kjeft.
Men han, monsteret, ble slurere! Lurere!
Hver gang han kom til bygda, visste jeg hva som kom. Men turte ikke gjøre noe, fordi jeg var redd. Livredd!
Jeg var innpodet med at dette var min skyld, det var jeg som gjorde dette, ville dette! Han var faktisk så manipulerende at jeg TRODDE at jeg var den som hadde skylden.
Helvetet foregikk frem til jeg begynte få pupper og komme i puberteten. Da var jeg ikke spennende lenger.

I ettertid fikk jeg vite at jeg ikke var alene:
Mitt monster var en eldre onkel, som systematisk misbrukte meg som barn. Og historiene jeg kan fortelle er mange. Men dette er ikke en roman for pedofile monstre, så jeg kan kutte ned det meste.
En gang jeg overnattet hos mine besteforeldre skulle jeg bade. Det var baderom i kjelleren, med gammeldags sittekar. Jeg var ikke klar over at han skulle komme, og sjokket var stort der jeg satt 7 år gammel i badekaret og han kom inn. Bestemor hadde sent han ned for å be meg vaske håret.
Det ble hårvask, kan en trygt si. Han vasket håret mitt, etter at han var ferdig med å plukke, tafse og klå!
Og da han skyldte håret mitt sørget han for at jeg skulle føle hvordan der var å drukne, slik min bror hadde gjort. For det var det som kunne skje dersom jeg fortalte noen om oss. Han sa oss på en sånn måte at det liksom skulle være kjærlighet mellom oss.
Jeg var kvalm og uvel. Og jeg sa lite resten av kvelden.
Det var trusler, skjult som kjærlighetserklæringer, bearbeiding med at det var jeg som var den som ville dette. Jeg som gjorde at han ville det sånn. ALT var min feil! Min Skyld! JEG var grunnen!

 Da jeg kom i tenårene fikk oppdaget jeg at jeg ikke var alene. Jeg var ikke eneste jenta som hadde vært usatt av denne jævelen. Monsteret mitt hadde vært monsteret til minst to andre jeg kjente. Men han hadde aldri blitt tatt.
Jeg undrer meg på om noen visste, men ikke gjorde noe. Eller om de tegnene som burde være tydelig ble oversett fordi han var så hyggelig.
En av disse andre hadde fortalt min far om han, og at han hadde vært på meg. Min far valgte, som han alltid gjorde, en rett på spørrerunde under middagen. Med både min mor og lillebror tilstede. Jeg husker jeg svarte ja, men unnvikende. Jeg husker alt ble svart. Hva som ble sagt eller gjort etter dette husker jeg ikke, men jeg mener å erindre at min far var rasende. Ikke på meg, men på han.
Jeg vet min far hadde skyldfølelse resten av livet fordi han ikke klarte skjerme meg fra denne mannen, denne forbanna onkelen til min mor og tanter.

Du må huske at du kan bli anmeldt om du lyver.
Den setningen husker jeg godt.
Det var da jeg var i tjueårene og det ble tatt opp i en samtale, hvor en av mine tanter utbryter det.
JEG kunne bli anmeldt for å lyve! For falske anklager!
JEG var da en løgner som fortalte en sann historie om noen i slekta.
Hun valgte å ikke tro meg, som veldig mange andre i familien.
 I 2016 ble jeg faktisk rett ut fortalt av en annen tante at hun ikke trodde den historien min! Jeg spurte om hun mente jeg løy! «Nei, ikke akkurat». Men der er problemet; ENTEN tror du jeg lyver, eller så tror du jeg forteller sannheten! Enkelt og greit! Her finnes ikke gråsoner om sannhet og usannhet!
JEG var den grusomme personen som løy om overgrep fra deres kjære familiemedlem.
«Han gjorde aldri noe sånn med meg» fikk jeg høre av to andre i familien.
Han hadde et nært forhold til mange i familien, og var godt likt av de fleste. Men for meg er og blir han et monster.
Egentlig skulle jeg den gangen valgt å anmelde det, rett og slett! Eller fått disse som påstod jeg ville bli anmeldt til å anmelde meg, for kanskje saken hadde kommet opp mens monsteret levde og han hadde blitt stilt for retten.
I dag er det for sent. VI er bare tre personer med en historie og grusomme minner om et jævla monster som ødela barndommen vår, for sin egen nytelse!

Han gjorde aldri noe slikt mot meg;
I ettertid har jeg lurt på om de trodde det var en forbanna missekonkurranse, hvor det å bli utsatt for overgrepet var en belønning. Når de ikke var offer så hadde det ikke skjedd!
Nå er det slik at denne type predatorer utvelger seg ofre som et har problemer fra før av; Det kan være omsorgssvikt, utviklingshemninger, eller veldig sårbare barn.
I tiden da dette startet hadde jeg akkurat mistet min bror, og familien var i sjokk og sorg. Jeg gikk derfor mye for meg selv, fordi jeg var så liten, og ikke forstod alt ifølge dem. Derfor var jeg et lett offer, fordi jeg var utenfor og sårbar!
At han ikke gjorde deg noe er faktisk bra! Det betyr ikke at du ikke var «god nok» til å ødelegges, men du var bare en person som IKKE var et sårbart barn. DU var ikke et lett bytte.
Vær lykkelig for at du aldri hadde den opplevelsen jeg hadde.
Da jeg ble voksen og fikk barn selv, har jeg vært veldig tydelig på at hun skulle lære grenser. INGEN har lov å gjøre noe med din kropp om du ikke vil! Ingen får lov å gjøre deg vondt.
Og det er ikke å stikke under en stol at jeg flere ganger når jeg visste han var i bygda, var dragemor overfor mitt barn.
Jeg nektet faktisk å ha henne i nærheten av han.
I min bestefars begravelse, fulgte jeg nesten etter han hele tiden for å sørge for at han ikke gjorde småjentene som var der noe. Jeg var faktisk oppe i trynet på han og gav han klar beskjed; «Rør dem og det er det siste du gjør, din pedofile faen». Han be hvit i fjeset først, før han fikk et sleipt smil og sa «du likte alt vi gjorde». Jeg svarte; «Jeg VIL drepe deg, om du rører dem».
Så snudde jeg ryggen til han, og fortsatte passe på småjentene!
Må dessverre innrømme at jeg feiret den dagen han døde!
Da jeg fikk beskjed om at han var død, så kjentes det ut som et tonn forsvant fra mine skuldre!
Jeg FEIRET at hans liv var over, og at han var borte for alltid.
FEIRET at han aldri kan stjele oksygen eller se på noen igjen.
Jeg feiret!

Min historie, min skam og min ødelagte barndom
Jeg har nå levd med mitt monster i 40 år, og skammen over å være et offer er der fortsatt. For vi liker ikke å sette ord på skam, eller at vi skammer oss.
For selv om vi vet så inderlig vel at vi ikke har noe å skamme oss over, så gjør vi det.
VI liker ikke være et offer, for å være offer betyr å være svak, Ikke sant?!
Vi tillot oss, som barn, å være så sårbare at vår uskyld ble tatt fra oss med vold.
Vi lot oss manipulere og ødelegge med trusler om drukning, foreldrene våre ikke ville ha oss om vi
fortalte. Og at slekta kom til å snu seg mot deg.
Hate deg.
En av de tingene jeg skammer meg over er at jeg ikke turte si i fra den gangen, og at jeg valgte holde kjeft om det i mange år. Mye av dette var fordi han sa ingen kom til å tro meg, noe det i voksen alder har blitt gang på gang bevist. Familie og slekt tror ikke på meg når jeg forteller om dette.
Det som skjedde meg fra jeg var 3,5 år gammel til jeg var rundt 10 år.
VI snakker om 7 år av mitt liv hvor ting skjedde, som ingen vil tro på!
Men det endrer ikke det faktum at jeg ble misbrukt av et familiemedlem.
Jeg vil sette navnet på grisen: Jeg vil peke ut mitt monster!
Og han var min bestemors bror!
Ja vel, så vil de hate meg. Så får de hate meg!
Det er bare å skrive av den «evner ikke forstå-kontoen» som så mange i vårt samfunn har.
Så får det være, for la dem påstå jeg lyver. For jeg vet bedre, og jeg vet sannheten!
Sannheten kan påstander om at jeg lyver ikke endre noe ved likevel! Påstander om at jeg lyver kan ikke gjøre det ugjort, de ugjerninger som hendte meg.

Hvorfor nå?
Ja, jeg tenker meg faktisk godt om med hvorfor jeg velger å gå ut med min historie nå.
Jeg er drittlei av å tvinges til å tie fordi andre har et rosenrødt syn på dette monsteret.
Og fordi Sylvi Listhaug trenger en bekreftelse på at hennes begrep Monster om pedofile overgripere er korrekt.
For det hjelper ikke at psykologer og fagfolk forsøker snakke om «sykdommen» og «Lidelsen» disse «stakkars overgriperne» har, og hvordan samfunnet må godta dem for å kunne rehabilitere dem.
Det hjelper ikke at det er en legning andre ikke forstår, som trenger med forskning og forståelse slik at vi kan forhindre overgrep.
Og det handler ikke om sexdukker som ser ut som barn.
Det handler heller ikke om rehabilitering, for statistikken viser at monstrene gang på gang gjør overgrep, selv om de allerede er straffet for det!
Det handler om BARN som utsettes for disse MONSTRENE som Listhaug snakker om.
Listhaugs monstre er faktisk monstre for oss som har opplevd dem, og vi snakker ikke om lodne søte monstre fra monsterfabrikken. Vi snakker om de som ødela mitt liv, og mange andre barns liv.
Det handler om det tause grusomme monsteret som er i menneskeskikkelse som folk flest synes er sympatisk, hyggelig, koselig, og snill.

Og det handler om å fortelle verden at Listhaug har rett!
Dette begrepet hennes om pedofile overgripere er korrekt; MONSTER!

Nann Jovold-Evenmo
tlf 456 46 485

På nyhetene i går var Skogen-Lund og Nav -Direktøren og besøkte flyktninger som var i arbeidstrening på en byggeplass; Dette for å vise at flyktninger som kommer til Norge skal inn i arbeidsmarkedet fort.
Det virker for mange som at det er viktigere å få flyktninger i jobb heller enn de flere tusen nordmenn som står å fortviler over dårlig arbeidsmarked.
Jeg er en av de norske som ikke, til tross for tusenvis av søknader, rett og slett ikke er god nok for det norske markedet.

SÅ til tallene;
I følge Skogen Lund handler det om av 4,2% av nordmenn er uten inntektsgivende arbeid, noe SSB er uenig med, fordi den 25.01.18 var tallene på 20,2% av alle Norges befolkning (Arbeidsføre).

«Mange mennesker på helsetrygd»
I intervjuet klarer da Skogen Lund slenge ut a dette er høyt grunnet «mange mennesker på helsetrygd»
Helsetrygd er å regne som utføretrygd, altså mennesker som ikke kan jobbe:
For det første er dette å skyve ansvaret for høye ledighetstall over på den trygdede delen av befolkningen; Altså de som ikke er i stand til å jobbe.
De som er på trygdeytelser grunnet manglende arbeidsevne, ikke vilje til å jobbe!
I følge forskere så er trygdeytelsene i den vestlige verden, og Norge, så høye fordi naturlig seleksjon ikke lengre forekommer da medisiner og godt utbygget helsevesen gjør at de som vanligvis ikke ville levd opp, nå blir voksne og gamle.
For det andre er det misvisende av Skogen Lund å hevde at disse er grunnen til at SSB sine tall er så høye, for SSB har kun tall fra NAV; De som er registrerte arbeidsledige.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Variasjoner i registrerte arbeidsledige;
Det er i SSB sitt grunnlag skillet mellom de som er registrerte arbeidsledige som aktivt søker arbeid, og som har gjennomført videregående skole.
Helt arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV 
Arbeidssøkere på tiltak er arbeidssøkere som deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere.
Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. 
Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak omfatter arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid.
Personer med nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak består av følgende grupper:

• Nedsatt arbeidsevne, venter på oppfølgingsvedtak
• Nedsatt arbeidsevne, ikke tiltaksbehov
• Nedsatt arbeidsevne, venter på plan
• Nedsatt arbeidsevne, venter på tiltak

(Kilde:SSB)

Derfor er Skogen Lund sine «helsetrygdede» en feil definisjon å bruke.

Det er ikke fett å være ufør:
Det skal MYE til for å kunne få uføretrygd her i landet; Med krav om både utredninger, arbeidsevnevurderinger, for ikke snakke om hele bøtteballetten med utprøving i forskjellige typer arbeidsrettede tiltak, før man er vurdert nok til en uføretrygd.
Det er heller ikke noe folk ønsker.
Jeg kjenner mange uføre, og de skulle gitt mye for å få lov å være i jobb. For å kunne delta og være en som tjente sine egne penger, for det er ikke lett å leve på trygd. Uføretrygden er ikke til å bli feit av akkurat.
Dersom du ikke har hatt noen form for inntekt før er minsteinntekten din på hhv 232212 kroner året dersom du er enslig, altså 19351 kroner i mnd.
Dersom du er gift eller samboer får du 213485 kroner året, altså 17790 kroner mnd.
Dette er ikke lukrativt og er kun halvparten av gjennomsnittslønna her i landet.
Man er bra idiot om man tror at folk bare ønsker denne lave inntekten, men for de 325000 personene i Norge som var uføretrygdet 01.01.18 så har de faktisk ikke noe annet valg enn å takke ja til disse «pennies from heaven», som gjør at de fleste ligger i grenseland for fattigdom.

Skogen Lund sin tankegang holder ikke mål;
Å skylde på uføre når tallene er så høye er ikke særlig positivt av en person som liksom skal representere arbeidsgiverne, og ha en oversikt over arbeidsmarkedet.
Det viser liten forståelse for de faktiske problemene som arbeidsledige nordmenn har;
Nemlig at å skaffe seg jobb handler om:
Bekjentskaper og nettverk
Du er overkvalifisert
Du er underkvalifisert
Riktig navn på CV
Arbeidsgivere ønsker nyutdannete med enorm erfaring, noe som er urealistisk.
Pene mennesker får jobben pga utseende iht forskning
Lederne speiler søkerne etter likhetstrekk; Miljø, arv, utdanningsinstitusjon, andre relasjoner
Det handler ikke om uføre eller late nordmenn!
Min personlige mening er at Skogen Lund bør få sine medlemmer til å tenke utenfor boksen når de ansetter; slik at de ser personen og jobben som skal gjøres heller enn CV og hvordan de speiler seg i ledernes egne erfaringer og persepsjoner. En annen ting er at NHO og NAV i samarbeid kan jobbe for at NAV Igjen blir en arbeidsformidling, og tiltak brukes for å få folk ut i relevante yrker, evt omskolering mens de er deltid i den stillingen de ønsker å fylle.
Ingenting er som ny kompetanse og nye vyer mens man jobber.

Skogen Lund BØR la trygdete være i fred:
Det er nå en gang slik at uføre vil vi ha, det er enten grunnet medfødte problemer, eller fordi de oppgjennom årene har blitt utsatt for noe eller noen som har forvoldt dem slik skade at de ikke lenger kan være yrkesaktive!
DERFOR bør Skogen Lund og politikerne våre slutte snakke ned trygdede som om de var jordens avskum, og grunnen til at arbeidslivet er så tøft at 20,2% av Norges yrkesaktive befolkning er arbeidsledig!

Det er skuffende at en så oppegående og kunnskapsrik kvinne velger å trå på uføre for å forklare et problem, også et problem som ikke omfatter uføre i det hele tatt. Men hennes manglende forståelse for tallene som SSB presenterer: 

Kilde: 

Nav.no https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Uforetrygd/Diagnoser+uforetrygd

Statistikken til SSB: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regledig

Det kom ikke som et sjokk å lese at det er sendt to bekymringsmeldinger på Trines Schei-Grande til Statsminister Erna Solberg, for denne “sex med en 17-åring”saken hennes fra 2008. 
Nå er det sik at Solberg selv er ENIG i at det ville vært reagert annerledes dersom det hadde vært full 17 årig jente og 38 år gammel mann som hadde sex, uavhengig av hvem som hoppet på hvem. 
Det er faktisk bekymringsverdig at Statsministeren sier dette, fordi det er en innrømmelse av at hun ikke velger ta saken alvorlig fordi den som er utsatt for skjev maktfordeling grunnet alder er en gutt. 

Vi har en kulturminister som har begått overgrep, løyet om det, og så forsøkt å fremstille seg som offer!
Jeg er ikke trygg på en kulturminister som har begått overgrep mot en 17-åring, og mener hun faktisk må fratre. 
En kvinne som klarer å fremstille sin predatoriske oppførsel overfor en unggutt som å selv være et offer er en person man ikke kan stole på. 
Hun påstod i starten at dette handlet om rykter.
SÅ endret hun det til at hun hadde ikke gjort noe galt. 
Før hun påstod hun at hun ikke var en overgriper,
Tilsist framstilte hun seg som et offer.
Dette viser tydelig at hun forsøker sno seg ut av en episode hvor hun bevisst har vært pågående, og brukt sin posisjon som den mye eldre og erfarne part til å få seg et nummer med en unggutt! 

Hun LØY til Erna Solberg, og Erna har selv innrømmet at det hadde blitt taklet annerledes om det hadde vært en ung jente og en mye eldre mann! 
Er vi tjent med en slik person i et av landets styrende partier? NEI! 
Er vi tjent med at Statsministeren godtar dobbeltmoral? NEI! 
Jeg mener Statsministeren offentlig bør gå ut og beklage overfor gutten at hun ikke tok saken mer alvorlig, og at hun ikke behandlet den på lik linje som hun ville behandlet en sak dersom det var motsatt iht kjønn og maktbalanse. 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

TRINE SCHEI GRANDE MÅ FRATRE SOM KULTURMINISTER UMIDDELBART! 

Når vi ser denne saken, opp mot så mange andre saker der menn og gutter utsettes for overgrep og skjeve “maktforhold# grunnet alder, så er det sjelden dette får medias oppmerksomhet. 
Det er fordi seksuelle overgrep og seksuell trakassering av menn er tabu, et ikke-snakke-om i de fleste miljøer, også de politiske og i media. 
Medias rolle i Giske saken var vanvittig, og jeg tror ikke sakene hadde blitt behandlet som så grove om ikke media hadde presset på. Alt fra en forsiktig stryk på ryggen til ekstrem pågående sjekking var plutselig blitt overgrep og overtramp, selv om ingen av disse var ulovlig eller brudd på norsk lov. Det var “brudd på interne retningslinjer”. Javel, så interne retningslinjer i Ap står visstnok over loven. 
Når menn derimot utsettes, så skal de ties ihjel; det kan vi se i saken hvor politiet valgte ikke rykke ut til et voldtektsforsøk hvor offer var en mann! Politiet synes derfor at voldtekt ikke er så viktig å rykke ut til med mindre det er en kvinne i nød, og det viser bare det jeg alltid har hevdet; Våre holdninger til kjønn avgjør om du blir trodd på, og om du får rettsvern! EN mann som blir utsatt for overgrep og voldtekt vil ikke få samme rettsvern som en kvinne! PUNKTUM FINALE! 

Klassisk forskjellsbehandling av samfunnet og media! 
Den unge mannen som Trine Schei -Grande knullet har i ettertid fått høre at han hoppet på henne!
Trine Schei-Grande har faktisk fortalt det til Erna Solberg, før hun like etter gikk ut i media og  ønsket ro om saken.
Hun påstod dette var en ikke-sak fordi hun hadde ikke gjort noe galt. 
I tillegg ble det antydet at dette var en sak som var rykter som kom i forsøk på å ødelegge for henne i regjeringsforhandlingene. 
Trond Giske kunne aldri mant til ro i media i varslingssakene. Det til tross for at flere innad i partiet mente det var snakk om interne kriger i partiet. 
Giske har heller ikke gjort noe galt, han har bare vært en jævla dårlig sjekker, men hele hans politiske karriere var på vei inn i ruinene fordi pressen var manisk på hans “overgrep”, som egentlig ikke var overgrep. 
Heldigvis har en person som var til stedet der kommer frem og fortalt at Trine var den pågående part, og vitnet var rett og slett sjokkert over hennes oppførsel og måten Trine gikk frem på. 
Derfor er det viktig at alt kommer for en dag, for ikke nok med at supersjekkeren fra Trondheim har vært kulturminister, men vår nåværende har tatt seg til rette med sørpe fulle 17årige gutter! 
Erna Solberg har vært helt og fullstendig klar over dette da hun valgte innsette venstrelederen som Kulturminister.
Media tok ikke saken; Fordi TRINE ER KVINNE! OG OVERGREP MOT MENN ER IKKE SÅ FARLIG! 

Tabuer som aldri blir borte får nå drahjelp av kulturministeren!
Det er ikke å stikke under en stol at Solbergs holdning til at en gutt på 17 år år ikke er verd noe, er ikke rart. F
or vi kan se det i saker hvor altergutter misbrukes, som brukes som humor verden over.
Menn utsettes for vold i hjemmet,  blir ikke trodd, og latterliggjort i media.
Der menn er utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk, gidder ikke politiet rykke ut for å sørge for at beviser samles inn eller ta vare på vedkommende som er et offer i saken.
Samfunnet rundt velger å gjøre narr av menns smerte!
De velger å gjøre dette til ikke saker, og menn som utsettes for overgrep får beskjed om å manne seg opp, eller ta det som et kompliment. 
I min research om menn og seksuelle trakasseringer er dette med ubalanse i maktforholdet fremtredende, for selv om mannen ofte er i overordnet stilling, er eldre, har mer erfaring og så videre; Så ender han med ryggen mot veggen.
Det skal faktisk ikke mer enn et lite ord til før han ansees som den stygge ulven.
Kvinnen er ALLTID et offer, for det er så lett å drive omsnuing! 
I en barnehage er det ofte også guttene som er rampete, får skylda når ting går galt eller noe ødelegges. Det er alltid den og den som får skylden; og “den” er aldri jenter! 
Vi lærer fra vi er små at store gutter gråter ikke, og jenter skal trøstes.
Derfor er det kanskje lettere å tro en 38 årig kvinne at hun be overfalt av en råkåt 17 åring bak en love, enn å se at maktforholdet her lå i at hun var dobbelt så gammel som gutten. Og kunne ropt NEI! 
Hun MÅTTE ikke knulle han om han hoppet på henne, hun kunne gått. 
Hun har påtatt seg en klassisk offerrolle, fordi hun VET at mannen alltid får skylda. 
Hun har medvirket til at tabuene om menn og overgrep mot menn overholdes. 

Kjære Trine; 
Du gjør klokt i å pakke snippveska og forlate kulturministerposten. 
Du er ikke verdig! 
Du er en som har benyttet deg av en full unggutt, i en situasjon hvor DU var den voksne og fornuftige part. 
DET i seg selv er et overgrep! 
Etterpå har du fremstilt deg selv som et offer, etter at du i lang tid prøvde å avfeie det som rykter satt ut av Resett og politiske motstandere. 
Jeg betegner det som forsøk på å glatte over overgrep! 
OG DET gjør at du ikke er verdig. 

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
tlf 46546485
Epost [email protected]

Jeg leser i dag at Helseministeren Høie og Høyre er for at man skal måtte betale for hjelp innen barne- og ungdomspsykiatrien, og i psykiatrisk ungdomsteam, dersom du er mellom 18 og 30 år.
Dette er noe som tidligere har vært gratis, men nå skal folk som allerede er langt nede og i disse aldersgruppene betale for å få hjelp. 

Litt informasjon om denne aldergruppen: 
– Dette er som regel unge mennesker i startfasen av livet med begrensede midler økonomisk. 
– Dette er den aldersgruppen som står for fleste selvmordforsøk 
– Denne aldersgruppen bruker flest rusmidler i form av alkohol og narkotika 
– Disse unge menneskene er de som sliter mest psykisk. 

Vi må forebygge, også for de som ikke er rik! 
Når vi vet at forebygging og tidlig hjelp er de tiltakene som fungerer best blant unge mennesker, så er det hårreisende at det nå skal være et økonomisk skille mellom hvem som får hjelp og hvem som ikke får hjelp. Egenandelen er og blir er hinder for å oppsøke hjelp, og derfor er det viktig at økonomi ikke skal være utslagsgivende for hvorvidt man får hjelp når man har psykiske problemer. 
Det er også viktig med tidlig og god hjelp til de som sliter slik at det ikke eskalerer og problemene blir større, kanskje havner de ut for rus, og dermed ender opp med å feilbehandles som kriminelle istedenfor psykisk sykdom. 
Det er lett å sette folk i bås; og en som er psykisk syk er lettere å svelge enn en narkoman på gata, selv om begge har samme grunnproblemet. Den ene får hjelp, den andre ikke. Hvorfor; Fordi vi velger segregere mennesker her i landet etter økonomi. 
Jeg tenker med gru på de som ikke tør oppsøke hjelp, fordi de rett og slett ikke har råd til terapi og hjelp for sine sykdommer. 
Jeg tenker med gru på de som ender opp med å ta selvmord, fordi de ikke har råd til hjelp! 
Dette er Høie nok inneforstått med, men driter langflat i at folk sliter, selvmordstatistikkene og rus-statistikkene vil øke, for han ser det jo ikke der han sitter trygt på sitt kontor i Helsedepartementet. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Et annet problem er at hele rusproblematikken skal overføres helsesektoren og ikke lenger ligge inn under justissektoren, noe som gjør at bekymringssamtaler som politiet utfører ikke lenger er en forebyggende kartlegging av ungdommens rusproblematikk.
Ergo mister vi verdifull kartlegging om vedkommendes rusproblemer, og de vil ikke fanges opp i helsevesenet, noe som igjen fører til at mange med psykisk sykdom havner under radaren. 

Psykiatri er ikke nødvendigvis rus!
En annen ting jeg ser Minister Høie har feil fokus på er at han tror overdosedødsfall, ruspolitikk, og psykiatri er en og samme bolken. 
Det er faktisk slik at flesteparten av de som sliter psykisk IKKE er narkomane på gateplan, som stjeler, tigger og tar overdoser. Det er faktisk normale mennesker som meg og deg, og som aldri har handlet dop i hele vårt liv. 
Men når terskelen heves, så vil også problemene bli så usynlige for alt og alle, at man ender kanskje der; i grenselandet hvor rus og psykiatri møtes. 
En helhetlig psykiatri, med gratis behandling til unge mennesker, så vil vi kanskje klare forebygge, hjelpe, og forhindre at ungen mennesker havner i nettopp dette grenselandet. 

Jeg er selv en del av “psykiatrien”, ikke fordi jeg er psykisk syk, eller har drevet med rus. 
Men jeg er en statistikk, i systemet, fordi jeg har asperger syndrom som er klassifisert som “diagnose innen psykiatrifeltet”. Denne diagnoser er både stigmatiserende og kan være ganske vanskelig for mange, for den fører til at man behandles annerledes kun grunnet diagnosens “klassifisering innen psykiatrispekteret”. Det er nok ikke stikke under en stol at jeg har møtt fordommer; både fra det offentlige som NAV; men også fra leger som tror man er “psykisk syk” og deprimert bare fordi man har aspergerdiagnosen. Vi skal liksom ikke klare fungere. Det er ganske feil, for eneste problemet mitt er at jeg ikke eier filter og dersom tenker og lærer annerledes enn deg. Jeg har også egenskaper du aldri kommer til å få; som fotografisk hukommelse, enorm kunnskapskatrotek i hodet, og manglende evne til å bry meg om hersketeknikker og bullshit. 
Jeg har aldri rørt rusmidler, og er sterk motstander av narkotika, og er sterk motstander av avkriminalisering av narkotika. 
VI må ha en viss kontroll, og vi må kunne straffe kjøp og salg, omså strengere i dag for å være preventiv. 

Kjære Høie;
Du skaper forskjeller på folk, du vil kun at rike mennesker skal få hjelp!
Det vil si at kun ungdommer med rike foreldre, og rike unge mennesker i det mest sårbare av sin voksne livsfase får hjelp. 
​Resten vil slite. 

Nann Jovold-Evenmo 

Jeg så at blogger og Utøya-overlevende Sofie Nilsen (22) anklages for å bruke Utøya-tragedien for å få klikk på bloggen sin. 
I et innlegg hvor hun snakker åpent om det som skjedde, følelsene, sorgen, og det at hun klarte overleve denne tragedien som er etset inn i folks sjel her i landet, så anklages hun for å snakke om det for å få klikk på bloggen. 
Nå er hun en av Norges toppbloggere, og takktikkerier for å skaffe seg klikk; det trenger hun ikke. 
Nettavisen skriver om henne; og intervjuet kan du lese her: https://www.nettavisen.no/nyheter/da-sofie-%2822%29-delte-sin-utya-historie-ble-hun-anklaget-for-a-jage-klikk–kanskje-filmen-vil-fa-slutt-pa-fordommene/3423416816.html

Det var 500 mennesker på Utøya den dagen, og en sjettedel kom ikke der i fra i livet. 
Ungdommer som panisk la på flukt, forsøkte hjelpe venner, og som lever med sorgen og traumene i dag, 7 år etter! 

Mange mener at Utøya-overlevende nå må ta seg sammen og komme seg videre: 
Jeg synes det er ganske hårreisende å mene at våre unge skal ta seg sammen og komme seg videre, når bildene av sønderskutte venner for evig er festet på netthinnen. Når dagen gjenoppleves gang på gang i marerittene, og et panikkanfall kan komme av et smell i en lydpotte, eller en sang som relaterte seg til dagene der. Jeg vet om en som sliter med røde roser etter dette, grunnet rosehavet i Oslo. 
Jeg hadde en fantastisk historielærer på videregående skole i Alta; Rolf Vomheim, en god lærer med masse kunnskap om både verdenshistorien og norsk historie; men det var en setning som han brukte som har festet seg godt “Den dagen vi glemmer historien, da vil den gjenta seg”. og jeg er derfor redd for at dersom vi glemmer 22.07, dagen for Utøya-massakeren og de ofrene som falt der; er dagen vi lar fundamentalister som gærningen som utførte ugjerningen til å blomstre igjen. 
Å komme seg videre betyr ikke å glemme, og det er det Sofie på 22 gjør; hun kommer seg videre. Hun velger å leve, fremfor å la minnet om dagen ødelegge henne totalt psykisk. 
Det å be noen komme seg videre viser at de selv aldri har vært ute for et traume, eller har opplevd noe grusomt. Det er hjerterått og viser liten eller ingen empati. 
Istedenfor å være sint på henne og mener hun forsøker få klikk på bloggen; HYLL HENNE! Hyll henne for åpenheten og det at hun tørr fortelle. For det er mange stemmer som har stilnet, som aldri kan fortelle om det de opplevde der ute. 
De stemmene er de 69 som aldri kom derfra i livet. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

La de som var der, eller mistet sine i terroren få snakke; 
Så ofte de vil. 
SÅ mye de vil 
Og ikke angrip dem verbalt for at de snakker og forteller. 

Det er mange som ikke var på øya som sliter: 
Jeg vet av ungdommer som ikke var på øya, men som skulle dit ut den dagen, eller dagen etter. Ungdommer som grunnet jobben eller familiære grunner ikke kunne være der akkurat denne dagen. Disse ungdommene sliter også; for de sliter med skammen over å ha sluppet unna. De sliter med skammen for at de står mange av disse så nært, men ikke kan eller har evne til å relatere seg til de skrekkelige opplevelsene de overlevende har gjennomgått, og sliter med. 
I tillegg er det mange av disse ungdommene som skulle vært der som sliter med skyldfølelse for at de tok et valg om å dra senere, og nå lever mens venner er døde. 
VI må ikke glemme disse ungdommene, for selv om de ikke var der, så er de preget av sorg, skam, traumer som ikke vi kan forstå. 
Jeg vet det, for jeg satt hele dagen, og hele kvelden mens TV oppdaterte informasjon derfra og holdt rundt gråtende ungdommer; Ungdommer som skulle vært der, som hadde nære venner der, og som i sorg og fortvilelse forsørge få tak i venner der ute. 
En av dem hadde sin kjæreste der ute, ei som ikke kom hjem derfra. 

VI må heller ikke glemme de som 8 som ble drept i terrorangrepet i Oslo sentrum denne dagen. 
Denne dagen var jeg en helt forferdelig slem mamma som tvang arvingen med å vente med å dra til sentrum. Tvang henne til å helle gå på butikken for meg, fordi jeg var sengeliggende pga sykdom. Jeg var verden dummeste og minst forståelsesfulle mamma. 
For arvingen ville mye heller med sin venninne ned tl sentrum på Pinpoint for å finne piercing, og jeg tvang henne til å være igjen på Majorstuen for å handle mat. 
Uansett hvor slem mamma jeg var, så er jeg evig lykkelig den dag i dag at jeg var streng og tvang henne til å gå i butikken for meg. For i det tidspunktet bomba smalt, skulle hun vært der. Vandret mellom regjeringsbyggene med venninnen sin, på vei til Pinpoint.
Jeg vet min strenghet sørget for at jeg IKKE mistet min datter den dagen.
Uten tvil. 
Vi hørte bomben gikk av, enda vi bodde godt nok unna. 
Vi kjente skjelvet. 
Men pga min stahet og strenghet, så mistet jeg hverken min datter eller hennes venninne. 

Vi må ikke glemme trusselen innenfra. 
En ting som alltid slår meg når jeg hører Listhaug  snakke om Holmlia på TV, eller leder for PST som har pressekonferanse om trusselvurderinger mot Norge. Hver eneste gang en eller annen politiker taler i mot full bevæpning av politiet i Norge, for det er ikke et “slikt Norge vi ønsker”. Da tenker jeg mitt, da undrer jeg på om de har glemt de 8 som mistet livet i Oslo Sentrum 22.07.11, grunnet en av våre egne landsmenn som var forskrudd, gal og som ville “make his mark”, på verden. Det er nok ikke Holmlia vi trenger bekymre oss for, men alt som foregår i det skjulte. De under radaren. 
Har vi glemt at det er trusselen innenfra som er den farligste trusselen?
Ikke innvandrere, eller religiøse grupperinger. Og selv om kriminelle ungdomsgjenger øker i omfang, og 1% bikerne fortsatt dealer dop og våpen; så må vi ikke glemme! Den trusselen som kommer fra våre egne rekker.
er hvor ting ansees som så perfekt, hvitvasket og normalt. 
Den vakre, rike fasaden som gir oss inntrykk av ordnede forhold, rene og pene barn. 
Den som kommer innenfra. 
Det er ofte den som dreper mest, og gjør mest skade. 

For historien viser at straks vi glemmer, da skjer det igjen. 
Er bare se andre verdens krig, se hvordan verden var forut for den. Og hvordan det er nå. 
Likheter, en oppblomstring i arbeiderklassene, hat mot andre grupperinger, og folkemord over deler av Europa. 
VI trenger et bevæpnet politi, nettopp for å forebygge, men også for at de skal ha mulighet til å reagere hurtig om noe skjer.

VI må ikke glemme 22072011. 
VI kan ikke glemme!
Og vi skal ikke glemme! 
Og vi skal gjøre vårt ytterste for at det aldri skjer igjen, og det kan vi ikke om vi glemmer!

Nann Jovold-Evenmo 
Reell Likestilling ENK 
tlf 465 46 485 
Epost [email protected] 

Jeg har fulgt mye av debatten rundt dette med yrkesliv, kvinner i yrkeslivet og ikke minst hva som teller av fagkompetanse, kontakter og utseendet.
Og selv om mange påstår noe annet så har utseendet mye å si.

Vi vil heller ansette supermodeller:
VI liker ikke å innrømme det, men vi ansetter gjerne blonde vakre kvinner, som er slanke og ser ut som supermodeller. Heller det enn å ansette en liten trinn dame, med litt utvaska hjemmefarge og en enrom arbeidskapasitet.
Vi belønner også pene mennesker lettere; både med ros, skryt, bedre oppgaver, bedre karrieremuligheter og ikke minst lønn.
Jeg har selv vært ansatt i et firma hvor en ti år yngre kvinne, men mindre erfaring fikk hele 12000kroner mer i lønn i året enn men; hvorfor? Fordi hun, ifølge vår kvinnelige sjef, var pen! Eller for å sitere sjefen «Hun er så pen at det er til å bli kvalm av!»
Så da forstod jeg fort at tariffen i selskapet var basert på «PEN» eller «Ikke pen».
Da en like vakker, blond, langbent kvinne kom inn, fikk hun ENDA mer i lønn.
Da snakker vi om 8000 kroner mer enn meg i måneden!!
Det handler ikke om kompetanse, det handler om utseende. 

4000 søknader uten svar:
Jeg har søkt mange jobber siste 3-4 årene, og er vel oppe i snart 4000 søknader landet rundt, men jeg kommer ikke til intervjuer en gang. Jeg har faktisk slitt med å få jobb siden 2010!
Eller; Jeg kom på intervju på lindex, da jeg hadde et bilde av meg på min CV som viste meg meget sminket og blond, men da jeg hadde vært på intervju hørte jeg ikke noe mer. Og det er nok ikke pga manglende kompetanse, tvert imot; Jeg har faktisk 190studiepoeng innen ledelse, prosjektledelse, strategi og arbeidslivsjus.
Men det holder ikke i det lange løp.
Jeg har vært hos en rekrutterer som kom med at jeg er for tydelig, fremoverlent i mine meninger, og jeg blogger. Nå skal det sies at jeg blogget ikke i 2010, eller frem til 2015, så det skal egentlig ikke ha noe å si.
Men jeg er meg, og jeg er så lei av å late som om jeg er en jeg ikke er.
Jeg orker ikke late som jeg er søt, uskyldig, nusselig og superfeminin, for jeg er strengt tatt stikk motsatt.
Jeg er en bulldoser; jeg går inn i en jobb, får ting gjort! Og jeg trodde faktisk det var slike mennesker arbeidsgivere ønsket.
Men nei;
Jeg undrer på om mine 163 cm, 20 kilo for tung, manglende vakkert blondt hår, og ikke akkurat nydelig dukkete fremferd gjør at jeg ikke får jobb. Jeg har bekjente UTEN videregående som får både ene og andre toppjobben, og det fordi de er vakre og pene.
Jeg får forespørsler om jeg vil jobbe gratis for selskaper har bruk for min kompetanse, men ikke «råd å betale meg for jobben» de vil jeg skal gjøre. SERIØST?!

Jeg har brent meg i yrkeslivet, men jeg brenner ikke broer:
De jobbene jeg har hatt i fra 2010 til nå har vært yrker jeg overhodet ikke trives i, hvor jeg har jobbet ræva av meg, og fått fint lite tilbake bortsett fra mer utgifter. Runden min i USA ødela helt økonomien min, da selskapet jeg jobbet for hadde meg å jobbe 10-16 timer døgnet uten å få ei krone ekstra for det. Jeg fikk ikke engang lønna jeg var lovet. Jeg måtte krangle meg til lønn, og ofte gikk jeg både 8 og 9 uker uten overføringer til kontoen min.
Jeg levde i perioder på snille venner som lot meg spise hos dem!
Lederstillingene jeg har hatt er slike som har gjort at jeg har jobbet opp selskaper, hentet inn penger, skapt et godt renommé, kontakter, kunder, og virkelig stått på så det smeller, men likevel; Når lovnadene fra lederne skal holdes; Så står jeg på bar bakke, til tross for både kontrakter og alt på stell.
Jeg kunne ofres så andre kunne sole seg i glansen for mine resultater.
Er kanskje ikke så rart jeg er skeptisk til å søke jobber i mindre etablerte selskaper.
De arbeidsgiverne jeg har hatt, så har jeg god dialog med noen, og har ikke kontakt overhodet med andre. Ene fikk jeg ikke en attest engang, for sjefen (som belønnet de som er pene) ville ikke gi meg en. Jeg kunne selvsagt gått til sivilt søksmål for å få denne attesten, men hva vil stå på en attest som er provosert frem av rettsrunder? Ikke godt å si.
Til info; JEG valgte slutte, og jeg har kopi av oppsigelsen, for de som er interessert i år lese.
Jeg er faktisk venner med to av mine tidligere sjefer, en er her hvert år på vennejulebord, var gjest i mitt bryllup, og jeg synes denne kvinnen er fantastisk.
Jeg er også venner med hun som ansatte meg som ung, umoden og totalt grønn for yrkeslivet i 2009 i staten. En fantastisk kul dame jeg ser altfor sjelden, dessverre ☹

Jeg er en ikke-vakker bulldoser, en analytisk en.  
Ikke tvil om det.
Der jeg er ansatt, så er det ofte for å rydde i rekkene. Jeg har alltid vært den som så fordeler og ulemper, hvor endringer trengs, og hvor firmaet har de største lekkasjene ut mot kunder, inntekter og utgifter. I tillegg ser jeg organisasjonen i et ørneperspektiv like godt som jeg ser detaljer, og dette gjør at jeg kan gå inn i konkrete saker og problemstillinger uten å miste det overordnete fokus.
Det er fullt forståelig at ledere og mellomledere føler at jeg er en «trussel», men jeg er som sagt ofte ansatt NETTOPP fordi det er dette jeg er god på. Jeg har snudd selskaper fra visse død, til gode og inntektsbringende selskaper. Og jeg har gått inn og ryddet i rekkene blant ansatte. Selvsagt blir man motarbeidet, forsøkt stoppet, og ikke minst; utsatt for mye rart av både rykter og mobbing.

ALT som foregår gir inntrykk som fester seg, selv små detaljer som at du kanskje hadde annet «kroppsspråk» i dag enn til vanlig, eller at du har byttet ut den vanlige kaffekoppen med en annen. Jeg får med meg alt; derfor får jeg også med meg når til IKKE er på stell, selv om de vanlige analysene og planene mener alt er som det skal.
Jeg fungerer ikke slik som vanlige mennesker; Jeg eier ikke filter. Det er ikke feil å si at jeg har opplevd mye, nettopp fordi jeg har en egen evne til å revidere alt i en organisasjon, og det tok år og da før jeg oppdaget hvorfor;
Jeg har asperger! Enkelt forklart; Jeg eier ikke filter, og jeg tar til meg ALT av inntrykk, enten det er kroppsspråk, ord, stemmeleie, blikk, farger, lukter.. Rett og slett ALT!
Derfor setter jeg meg ned og bearbeider disse inntrykkene i etterkant, og det er da mine A2 skjemaer kommer frem; Prosesser, katalogisering, finne den lille feilen som gjorde at du i dag endret måte å snakke på. At skjelvingen i stemmen din fortalte at noe ikke er som den stemmer.
Jeg finner ut hvor skoen trykker, og jeg vil vite hvorfor den trykker. Organisasjonen avhenger av detaljer, og der er jeg en jævel.

En analytisk bulldoser som gir alt eller en vakker supermodell?
Jeg ser den er vanskelig, kjære sjef.
Jeg gjør virkelig det. For man ønsker pene ting å se på, ikke sant. Og vakre kvinner er faktisk også veldig intelligente, de er veldig undervurdert. Jeg vet av mange fantastisk vakre, smarte, superintelligente kvinner, som e drop dead gorgeous!
Ta et av mine forbilder; Gunhild Stordalen; Vakker, smart, har et vanvittig engasjement selv om hun er syk. Et forbilde for mange andre kvinner. Og jeg skulle gjerne hat hennes smarthet og stå-på-vilje.
Samme med Anita Krohn-Traaseth, leder for innovasjon Norge, vakker, vellykket, og tørr åpne kjeften uansett hvordan verden møter henne.
Og disse to får meg til å undre om man ikke skal bedrive blogg eller engasjement før man er i fast toppjobb? Da har man lov å ytre seg? Man kan så lure.

Men man blir litt såret når man hele tiden forbigås pga av vakre kvinner, og etter nesten ti år ikke klarer lande en eneste fornuftig jobb innen kontor og administrasjon, unntatt hos firmaer som er ute etter å slippe betale deg når jobben er gjort.
Jeg vet ikke hvor lenge et menneske kan stå å stange hodet sitt i veggen uten å skade seg, så jeg sier det som det er;
Jeg ønsker meg en jobb innen kontor og administrasjon, så jeg slipper stange hodet i veggen i flere tiår til; Jeg har minimum 30 år til i yrkeslivet, dersom jeg bare slipper INN!  
Selv om jeg ikke ser ut som en supermodell, så må det da være noen som ønsker ansette meg? 

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
Tlf 46546485
Epost; [email protected]

Kilder: 
Attractive People Are Simply More Successful – https://businessinsider.com/attractive-people-are-more-successful-2012-9?r=US&IR=T&IR=T
The truth about why beautiful people are more successful – https://www.psychologytoday.com/blog/games-primates-play/201203/the-truth-about-why-beautiful-people-are-more-successful

Pene mennesker blir oftere ledere: https://www.adressa.no/jobb/article6476411.ece
Vakker Makt      Skjønnhet belønnes privat og profesjonelt, hele livet https://www.nrk.no/kultur/xl/vakker-makt-1.13724782
Pene mennesker får fordeler på jobben:  https://studenttorget.no/index.php?show=4631&expand=4631&artikkelid=9453

FrP Aust-Agder fremmer forslag om at kvinner må betale for abort selv, dersom de har sex og ikke vil beholde barnet.
Hele tankeganger vitner om at man alltid må beregne å bli gravid når og om man velger hoppe til køys med noen, og abort ikke er et prevensjonsmiddel.
Nå kan man lure om denne tankegangen kommer fordi denne gruppen fra FrP ligger godt til rette i bibelbeltet og det er noe «kristenmoralsk» over forslaget, spesielt siden det er kvinner som er offerlammet og den som skal ta støyten for sexen.
Nestleder i AUF Akershus, Silje Brekke Bakken spør hva som er neste; Sædskatt? Og jeg forstår godt hvorfor hun undrer seg, for tenk så mye vi hadde skattet for alt som havnet på lakenet?

Min far brukte si at egentlig skulle jeg bare vært en flekk på lakenet, og i de fleste tilfeller så er det der både sæd, egg, og andre kroppslige sexvæsker havner; på lakenet. Ergo blir man ikke alltid på tjokka av å ha sex, i de fleste tilfeller ikke.

Er det etisk riktig å betale selv for abort?
Her er det faktisk slik at dette med at vi i Norge, et av verdens rikeste land, med det nesten gratis helsevesen ikke skal måtte gå tilbake til urgamle holdninger hvor abort er skammelig, og noe som skal skje i det skjulte i en bakgate hos en gammel kone. For det er faktisk DER vi vil havne om kvinner ikke får dekket abort via det offentlige. Om vi velger en slik kvinnefiendtlig holdning til abort.
I mange år måtte faktisk kvinner betale selv, og i mange land i verden betaler faktisk kvinner fortsatt selv for abort. Abort koster masse penger, og derfor er det mange fattige kvinner som setter barnet til verden, eller som velger å gå til en luguber kone for å fjerne fosteret med en strikkepinne, eller noe annet.
Kvinnedødeligheten er høy i de land (og de amerikanske stater) hvor abort koster flesk, hvor det ikke er en naturlig del av det medisinske helsetilbudet i landet. Fortsatt i USA må man betale for abort, og det er kanskje derfor det er skyhøye andeler med tenåringsgraviditeter og tenåringsmødre i et land hvor presidenten ønsker å «make it great again».

Er kvinnens liv så lite verd at vi vil ofre det for å spare penger i norsk helsevesen?
Jeg husker for en god del år siden; så ble det antatt at en abort kostet om lag 18000kroner.
I dag får man piller for å ta abort, så fremt man er tidlig nok ute, og vi utfører fortsatt kirurgiske inngrep, og dette koster nå landet ganske summer likevel; Fravær fra jobb, selve kostnaden for inngrepet, og evt andre psykiske problemer i ettertid. For det å ta abort er ikke bare enkelt for den som velger dette.
MEN, så er det dette med kost og nytte; og jeg har vært en av de som lenge har vært forkjemper for bedre seksualundervisning, hvor skammen rundt sex er fraværende.
Vi må få inn personer som er dyktige til å snakke om, fortelle på en fornuftig måte som fenger ungdommen.
I tillegg så bør p-piller, p-stav,p-sprøyter, kondomer osv være GRATIS! Det bør faktisk være gratis fra man er 13-14 til man er 30, minst. Det bør ikke være et tabu å måtte gå til legen, for så å betale for dette.  Unge mennesker velger ikke alltid å betale 300kroner for p-piller eller 100 kroner for 6 kondomer. De knuller faktisk mer enn seks ganger når de er i den alderen, så prisen er for dyr!
GRATIS PREVENSJON! Ja, også gratis angrepiller! Det er bedre og billigere både fysisk og psykisk for personene som da heller ville gjennomgått en abort. Og ja, det er lettere å være gutt også.
For at abort ikke skal være et prevensjonsmiddel, som koster 10000kroner eller mer for hvert inngrep; så bør vi heller har gratis prevensjon, uansett hva man måtte velge.

Nei, menn er ikke ansvarsfraskrivende tullinger:
Dette gjorde meg forbanna i denne debatten; Leder i Kvinnenettverket Troms; Marthe Hofsøy mener menn fraskriver seg ansvaret fordi de kan ta juridisk abort.
Personlig er jeg for juridisk abort, men det er ikke saken. Jeg er oppgitt og lei hver gang en kvinnesakskvinne kaster ballen som det står «skyld» på over på menn, og så rett etterpå bombarderer menn med baller som står «ansvarsfraskrivelse» på.
For det er faktisk ikke bare menn som fraskriver seg ansvaret, det er kvinner også.
Det å knulle uten prevensjon er like mye kvinnen sitt ansvar, som mannen!
At menn som ikke ønsker barn skal avstå fra sex er like tåpelig, for vi snakker om drifter, lyster og rett og slett sex. Sex er sunt, det er godt, og det er faktisk ikke BARE for å lage unger. Det er en helsegevinst i å ha god sex, men denne skal nå strippes fra mannen fordi han skal ansees som en ansvarsfraskrivende tulling fordi han er tydelig på at han ikke ønsker barn, men ønsker sex.
Det er mange kvinner som gjerne ønsker seg sex, uten å måtte får barn. Jeg kjenner mange som elsker sex, men ungeskrik er ikke med i planen deres.
Jeg synes diskusjonen bør holdes på et nivå hvor vi ikke kritiserer mannen eller kvinnen, men faktisk velger se dette som en menneskerett og rettigheter begge kjønn har.

Det er ikke riktig at menn ikke betaler for sex, og at kvinner sitter igjen med «regninga»:
Først og fremst er det mine og dine skattepenger som per i dag dekker aborter i form av skattene vi betaler!
Men vi betaler også for de barna som kommer til verden når «man har dårlig sex», fordi vi er med på å dekke disse barnas helseutgifter, vaksineprogrammer, barnetrygd, ja til og med barnehager og skoler. Uavhengig om vi er mann eller kvinne; vi betaler fordi vi er skattebetalere.
I tillegg er det ikke å stikke under en stol at 10% av alle fedre som oppdrar barn er ikke barnet biologiske far, mens da mange menn som ikke ønsker barn blir påtvunget å betale for det. Fordi mor påstod hun brukte pillen, eller kondomet var gått ut på dato.
Selvsagt er den psykiske regninga noe kvinnen må dekke, for det å ta abort, og ta det valget er ikke det enkleste.

Blir man bare gravid av dårlig sex?
En blogger mente kvinner må ta regninga for dårlig sex, fordi de da må betale for aborten. VIl det si at alle som ikke blir gravide har god sex? Jeg fjernet livmora mi i 2015 og har derfor ikke nubbesjans til å bli på Tjokka; Ergo jeg har da bare god sex i følge bloggeren! 

Jeg tenker litt sånn; hvor i alle dager får folk det fra at bare fordi man blir smelt på tjokka, så er det dårlig sex? Jeg mener man kan bli gravid av god sex også. Eller jeg vet man kan bli gravid av god sex, for det har jeg da vitterlig blitt selv.
Første gangen fungerte ikke p-pillene. Andre gangen fungerte ikke de andre p-pillene heller.
Tredje gang var det alt som ikke funka; hverken kroppen som ikke hadde hatt mens på 3 år, og jeg gikk på antiøstrogener, så i bunn og grunn skulle jeg ikke kunne bli gravid, men vel nok om det.
Men alt i alt; Det var ikke sexen som var dårlig, det var faktisk prevensjonen som var elendig.

Å påstå at sex er dårlig er også lavmål. Hvem bestemmer om sexen var god eller dårlig? Jeg kan ha knallgod sex, mens partneren syntes det var middelmådig. Ja i verstefall kanskje han mente jeg var som en potetsekk i senga, mens jeg trodde jeg var en gudinne!
Alt handler om preferanser og hva man føler passer for en selv.
Det er ingen mening med å påstå at det derfor er den dårlige sexen som skal gjøre en gravid.

I denne debatten tenker jeg at vi har fokus på feil ting;
Slik jeg ser det har vi fått en hårreisende utvikling innen det som går på sex og samliv. På den ene siden er det tenåringer som bevisst sender hverandre sexvideoer og skaffer seg status med å knulle rundt og spre det sosiale medier.
PÅ den andre siden har vi politikere og andre offentligheter som sitter og fordeler skyld og som holder tabuer i hevd og skaper en sannhet om at sex er skambelagt.

 1. Abort som kostand som skal ikke påføres den som tar abort;
Vi vil da ikke ha et 1940-syn på abort, hvor kvinner dør som fluer fordi de måtte til gamle koner i et skittent smug?
2. VI vil da ikke at unge mennesker skal forbinde sex med skam! Sex er sunt og fint, og unge mennesker bør ha mye sex. Men det betyr ikke at unge menn og unge kvinner ikke skal ta ansvaret for kroppen sin, helsen sin, og ikke minst prevensjon sammen.
3. Det er ikke bare uønskete graviditeter som er et problem; men klamydia og gonoré er kjønnssykdommer som har blusset opp igjen, i tillegg til at vi har HIV, Hepatitt og andre seksuelt overførbare sykdommer som kan komme av ubeskyttet sex.
4. VI skal da ikke tro at stor mage betyr dårlig sex. Graviditet er ikke på grunn av dårlig sex, det er enten et uhell fordi man ikke hadde (god nok) prevensjon. Eller fordi det er planlagt! Vi må slutte mene menn er tomhjernete individer som bare vil knulle, og at kvinner alltid må ta støyten. De har faktisk samtykket til akten, ergo «MEDSKYLDIG!».
5. På tide prevensjon tilgjengeliggjøres i større grad og at den blir GRATIS!

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
tlf 465 46 485
Epost [email protected]

Får av og til en del kommentarer og spørsmål relatert til bloggen, og ofte også i bloggen. 
Jeg har til nå ignorert spørsmålene i stor grad, mange har jeg ikke giddet godkjenne, og andre har jeg valgt å ta i kommentarfeltet under innleggene. 
Men jeg fant ut etter helgens storm at kanskje jeg kunne svare på noen her! 

Spørsmålene jeg har valgt er de som kommer oftest: 

Hvorfor gidder du blogge når du har så få lesere?
Først og fremst blogger jeg ikke for å få tusenvis av lesere, jeg blogger for å løfte saker i samfunnet. Selv om ikke mange leser min blogg i samme skala som Pilotfrue og alle rosabloggene, så har jeg faste lesere hver dag som leser mine innlegg.
Og jo mer jeg blogger og lufter problematikken jeg skriver om, jo flere vil på sikt forhåpentligvis åpne øynene om de utfordringene vi har i dagens samfunn. Spesielt de som går på skjevhet i likestillingen hvor menn er underdog?en.
Og jeg vet andre bloggere innen samme tema ofte bruker min blogg som “inspirasjon”, jeg har til og med lest utdrag fra min blogg, ordrett som de har kopiert, klippet og limet, og latt som var deres egne ord. Klart det irriterer meg at de bruker mine innlegg, og ikke krediterer meg. Men det løfter saken, og sakene blir hørt. Så da kan jeg ligge og lure i skyggene, enn så lenge. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg er også kronisk syk, sengeliggende, og bloggen min keeps me sane!

Er du kampfeminist?
Jeg er blitt beskyldt for mye rart, men jeg er nok alt annet enn feminist.
Jeg synes dessverre at feminist er et skjellsord. Dette fordi det jeg synes det ordet, og feministene representerer er ikke likestilling og likeverd.
De har om å gjøre å trå mannfolka ned i søla for det de selv har latt menn gjøre med seg selv i hundrevis av år.
Visste du at feminist-ikonet Simone De Beauvior faktisk mente kvinner kunne takke seg selv for sin uselvstendighet og det at de var underlagt mannen? Det er derfor ganske ironisk at feminister hyller denne kvinnen, når de strengt tatt ikke hadde anelse om hva kvinnen stod for.
Jeg kaller meg for realist og likestillingsforkjemper, altså det stikk motsatte av feminisme, som kun ønsker fremme kvinner rettigheter på bekostning av andre.

Jeg synes du er veldig ensidig i dine blogginnlegg! Om du er for likestilling så må du jo se det fra begge sider, ikke bare fars.
Jeg skriver nok, ifølge mange, ensidig og om menns rettigheter. Men jeg tenker at kvinnesak og kvinners syn på likestilling har fått pressens og folkets oppmerksomhet i så mange år, at nå er det påtide at vi massivt kjører ut kampanjer for menn, fedre, og ikke minst Mannssaken.
1.Menn er fortsatt en sekundær omsorgsperson i sine barns liv grunnet holdninger i det offentlige, i politikken, og antikke kvinneholdninger om at «Mor er best». Dette til tross for at morspresumsjonen ble fjernet i fra barnelova i 1981!
2. Fortsatt tar 4 ganger så mange menn enn kvinner selvmord, og nyere forskning viser at dette ofte skjer i forbindelse med samlivsbrudd.
3. 40000 barn får fortsatt ikke se pappaen sin hver mnd grunnet samværssabotasje og mors økonomiske incentiver for å holde far unna barna.
5. Menns helse er ikke førsteprioritet; prostatakreftsaken fikk først blå sløyfe i 2017, mens Rosa sløyfe har vært her i snart 30 år. Mannesykdommer er ikke en prioritet fra norske politikere.
6. Politikere ønsker ikke å jobbe for menns utfordringer og ignorerer alle spørsmål som omhandler menns rettigheter, justismord overfor fedre, og ikke minst; der man må gå litt inn i saker som fremmer likestilling for menn!
7.  Menns erfaring med blant annet seksuelle trakasseringer er fortsatt tabu i politiske kretser, og de anser fortsatt overgriper som MANN!
8. Foreldrepermisjonssaken er en stor vits!

Har du problemer med samværet med deres barn, siden du er så for fedres rettigheter og mot mødre?
Nå skal det sies at jeg var alenemor i 18 år for min datter, hvor der ikke var noen far inne i bildet. Dog hennes bestemødre var de som avlastet og hjalp meg gjennom hennes oppvekst.
Min mann har to sønner med to forskjellige damer, og det er hverken problemer eller uro der heller. Snarere tvert imot, for her er det godt samarbeid på mange måter.
Vi feirer bursdager sammen, og vi arrangerer ting sammen for guttene når det er noe, så her er det faktisk samarbeid og likeverd som foreldre.
Og det er ikke så stikke under en stol at de to kvinnene også har stilt opp i situasjoner som IKKE har med barna å gjøre, for eksempel i forbindelse med min sykdom, hvor det har vært en telefon halv tolv om kvelden, om de kan komme være her med guttene fordi jeg nok en gang må på legevakta. Og de stiller opp!

MEN; jeg kjenner mødre som sloss for at pappaen skal være deltakende i sine barns liv, og jeg kjenner til mange flere kvinner som jobber for økonomiske incentiver og bedriver aktiv samværssabotasje for å ta igjen for brutte løfter og knuste egne drømmer, og der bruker barna som våpen.

Er du bitter, siden du er så sinna?
Jeg har ingen grunn til å være hverken bitter eller sinna, og dette er etter min mening typisk hersketeknikk fra folk som ikke er enig.
Har du pms eller mensen? Er du bitter og skuffet? Har du opplevd mye negativt selv kanskje? Det er slik jeg ser på som typiske hersketeknikker fordi man snakker og skriver om noe som treffer en nerve, og slenges ut i et desperat forsøk på å få meg til å holde kjeft. På samme måte som kvinner jeg diskuterer med om fedrekvota og fedres rettigheter ved samlivsbrudd klarer alltid lire av seg «SI meg, Nann, HAR du barn selv?».
Kan vi ikke føre en fornuftig diskusjon uten å bruke lavmål hersketeknikker?

Du er så typisk stygg kvinne som helst skulle vært mann!
Ok, dette er faktisk å gå på person og ikke sak. Veldig lavmål, men jeg skal likevel svare.
Jeg har faktisk aldri sett på meg som et vakkert menneske utenpå, og jeg har nok av vakre kvinner i både familien og min omgangskrets som kan ta pusten av enhver. Dessverre oppdaget jeg ganske så tidlig at jeg ikke var den heldige som hadde «utseendet» med meg sik mange andre har.
MEN i min manns øyne er jeg det vakreste som finnes, både med og uten sminke, og det betyr mer for meg enn alle andres oppfatninger av hvorvidt jeg er pen eller stygg.
Når det gjelder det å være mann; Jeg har jobbet mange år innen mannsdominerte yrker, og trives faktisk best der. Både fordi der kunne jeg være meg selv, ikke føle konstant konkurranse om oppmerksomhet pga utseende. Men også fordi jeg der fikk bruke mine skills. Jeg drev livvaktfirma i Oslo og LA, og kan garantere at det ikke er mye feminint i det. Men jeg trivdes. Om jeg ønsket være mann; definitivt ikke. Det er faktisk mye smartere å være kvinne, fordi alle undervurderer deg, og det er faktisk gøy!

Hvorfor tror du at du er en som kan snakke for menn? Kan de ikke snakke selv?
Dette har jeg faktisk svart på her i innlegget «hvem er du som mener du kan tale mannens sak: http://jovoldevenmo.blogg.no/1511780085_hvem_er_du_som_mener_du_kan_tale_mannens_sak.html

Og i innlegget Hvorfor høres ikke menn i den offentlige debatten http://jovoldevenmo.blogg.no/1511611848_hvorfor_hres_ikke_menn_i_den_offentlige_debatten_om_likstilling.html

Tjener du penger på å spy ut dritt om kvinner på bloggen din.
Om du føler jeg spyr ut dritt på min blogg, sier det mer om din evne til å lese, enn meg.
Jeg tjener for øvrig ikke en krone på min blogg, jeg har nok altfor få lesere til å være en aktuell part å drive reklame via eller være en ambassadør for noen.
Dog skulle jeg vært ambassadør for noen; så måtte det være forskningsorganisasjoner, organisasjoner som fremmet reell likestilling, og evt Blåkleder, Hundeutstyr og hundemat, Proteinpulver og helsekost, overvåkningsutstyr, Verktøy, DATA, og tja, hvorfor ikke BILER!
Jeg elsker biler! Jeg kan godt prøvekjøre biler for betaling, eller teste ut verktøy, overvåkningsutstyr, turutstyr- og klær og blåkleder.
Akkurat nå tror jeg for øvrig jeg egner meg mest til å være ambassadør for organisasjoner og legemiddelindustrien som driver opplysning om hodepinesykdommer som Hemicrania, Migrene osv.
Men for all del; jeg er åpen for det meste!
jeg skulle gjerne tjent penger på bloggen 😊

Har du noen forbilder innen likestillingssaken: 
Joda, det har jeg. 
Både filosofen Simone De Beauvoir, som var den første innen likestilling, og blant annet hennes bok “det andre kjønn” handler faktisk om hvordan kvinner selv har valgt å underlegge seg mannen, ved å la han ta de vanskelig avgjørelsene opp gjennom tidene; Eiendom, høyere utdanning, økonomi og politikk, mens kvinner har valset rundt med omsorg for babyer og i fine kjoler og vært glad de slapp slikt hodebry. 
Madam Currie som var en fantastisk forsker. 
Men også min svigermor, Erna Fjelldahl, som er en fantastisk kvinne som er både for likestilling, men også en som har sloss seg frem innen likestilling selv; det var nok ikke enkelt på 60, 70 og 80 tallet som kvinne i full jobb, som valgte sjonglere barn og jobb. Men denne dama fikk det til, og hun er en sterk og tydelig stemme for likestilling og likeverd! Og jeg ser virkelig opp til henne 🙂 
Mammaen min, Nelly Sigurdsen, er også en jeg har sett opp til. Fordi hun var faktisk tilbake på jordet og høyånna allerede dager etter at min bror var født, og hun jobbet både i fjøset og på jordene fram til han ble født. Her var ingen husmorvikar eller noen som tok over; for hun stod på. Graviditet er ingen sykdom, og hun tok med både baby og unger i fjøset. 
Bestefar Ronald Sigurdsen var en som tok på seg å være hjemme med sine døtre, mens bestemor reiste med både sanitetsforeninga, men også var husmorvikar. Han var hjemme i en tid hvor menn skulle være menn, og omsorg var kvinnearbeid. Men med fem jenter i hus; så trådte han til han også. Selv om han ikke alltid husket når de var født, for det var en eller annen gang mellom lofotfiske og finnmarksfiske. 

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK
Tlf 465 46 485
Epost [email protected]