Som overskriften viser så handler det faktisk ikke om kvinners rettigheter, det handler om menneskers rett til å kunne ferdes fritt på sin jobb uten å bli trakassert med seksuelle kommentarer, berøringer og i mange tilfeller overgrep.
Jeg har lenge etterlyst en kjønnsnøytral debatt:
De siste to årene har jeg etterlyst en offentlig debatt om seksuell trakassering i Norge, men ble ikke hørt, dette fordi jeg ville ha en kjønnsnøytral debatt hvor vi snakket om både menn og kvinner, fordi disse to i ganske lik grad er ofre om vi skal tro norske forskere ved NTNU. For det er faktisk ikke mange prosentene som skiller mellom kjønnene, visst man tenker 57% og 63% av gutter og jenter i ungdomsskolen og videregående skole som opplever seksuell trakassering.
Og det er nok også slik at disse tallene ikke er så forskjellig når man blir voksne, det er bare det at menn får beskjed om å ta det som en mann, de skal tåle og de skal ta det som komplimenter.
For kvinner skal kunne ture frem og menn skal aldri påkle seg en offerrolle for det er lite maskulint.
Men forsøk å si det i det offentlige, da er du sablet ned av kvinnelige røster med beina godt plantet inne i både kvinnesaksforeninger som Kvinnefronten, Ottar og andre grupperinger.
Samt alle disse 999, 999% av kvinnene som fortsatt tviholder på antikke holdninger om at kun kvinner kan være offer for seksuelle trakasseringer, og kun menn er grusomme overgripere.
Jeg etterlyste en debatt som tok for seg fakta, at både menn og kvinner utsettes.
Men så kom #metoo!
Og kvinnene tok over.
Igjen!
49 menn har fortalt meg sin historie:
Jeg har til nå intervjuet 49 menn om deres historier om seksuell trakassering i arbeidslivet, og dette er menn i alderen 23 til 70.
Alle har en historie å fortelle, og det spenner seg i fra alt fra verbale kommentarer fra både menn og kvinner, til såkalte “spøker” til direkte fysiske overgrep fra kvinner.
Det handler om alt i fra utfrysninger på jobben fordi man ikke vil være med på horehus på jobbreiser i store “bankingselskaper”, til gutta som trakasserer kollega på anlegg.
Menn er like ille som kvinner mot andre menn.
Men kvinner er mest utspekulerte.
I tillegg til at disse menn hverken er puslete eller små, så er det et begrep som gjør seg gjeldende som kvinner elsker å bruke; Omsnuing!
Der hvor skylden legges på mannen, for hvem vil de tro?
Liten kvinne på 158 og 46 kilo med langt blondt hår, eller en mann på 190, 100 kilo og topptrent?
Dette med overgrep handler ikke om styrke, det handler om makt.
Det handler ikke om fysisk styrke:
Mens debatten rundt en visst Ap-politiker var gjennomsyret av maktbalanse og maktmisbruk, så er det ingen som stoppet og spurte hva han tok i benken, eller om han trente mye. Om hvor mye større han var enn disse kvinnene han angivelige skal ha utøvet dette misbruket over.
Men straks en kvinne er den som begår dette overgrepet eller ulovligheten så handler det om “størrelsesforhold” med en gang.
Jeg er så lei av å gang på gang måtte fortelle kvinner og andre menn at det handler ikke om størrelse, på lik linje som jeg gang på gang må fortelle både menn og kvinner at ståtiss ikke handler om lyst.
En mann som blir voldtatt kan faktisk få ståtiss selv om han ikke har lyst;
Han får det av redsel. Dette på lik linje med kvinner som blir våte fordi de blir redde.
Kroppen reagerer, selv om hodet sier nei!
Amedia med Ifinnmark, Østlandetsblad og Nettavisen etterlyser seksuelt trakassertes historier:
Jeg har faktisk vært i kontakt med Nettavisen tidligere om mine 49 historier, og spurt om vi skulle lage en serie på dette, men hørte aldri noe fra dem.
Det er merkelig at de nå går ut og vil gjøre en undersøkelse på seksuell trakassaering i Norge, i forkant av ( mars og etterkant av #metoo, når de i to år ikke har vist det tøddel interesse for mine 49 historier om menn som har vært utsatt for grov seksuell trakassering på side arbeidsplasser, av i 80% av tilfellene kvinner!
Misforstå meg rett;
Jeg synes det er flott at media vil undersøke og kartlegge seksuell trakassering, men formuleringene som brukes i artiklene viser at de forventer at kvinner i større grad skal svare, og at det er kvinnene som i hovedsak er og blir ofrene, selv om ifinnmark hadde kommentarer om “kvinnelige økonomisjefen som stadig trår over sine grenser”. Jeg vet om en kvinnelig avdelingsleder i staten som presset seg på en stakkars jurist på et julebord. Han sluttet. Han var ødelagt etter den episoden!
Jeg vet av kvinnelig sekretær som truet en daglig leder med å påstå at han hadde voldtatt henne om hun ikke fikk høyere lønn, og bedre stilling. Han sliter.
Jeg kjenner en mann som på sitt femte år trakasseres av sin prosjektleder, som nå nå har mistet både kone og barn fordi denne lederen har ødelagt hele hans liv. Han er psykisk og fysisk nedbrutt. Utallige politianmeldelser har ikke hjulpet. Fagforeninga har ikke trodd han, de velger tro kvinnen som fortsatt driver han til vannvidd og seksuelt trakasserer han. Han står rådvill alene, uten noen. Jeg er redd han en dag kommer til å ta sitt liv!
Disse menn får dere aldri til å ta denne undersøkelsen deres.
Det er disse historiene vi må få frem i lyset.
Og om dere i Amedia, nettavisen og Ifinnmark, med Østlandets blad vil; så kan vi lage et serie om disse historiene.
Hvilke type (klassifiseringer) innen seksuelle trakasseringer det er, og rett og slett få med oss juristene på LDO på råd om hvordan man skal gå frem i dette
Vil du ta undersøkelsen?
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSdnZZnwlWYPFd1pF-TCxF-XtvcPQm1TcLMB3JDzWO88gUIYVw/viewform
Vil du fortelle din historie?
Kontakt meg på epost: [email protected]
Nann Jovold-Evenmo
Reell likestilling ENK
.
