I følge barneloven §67 har den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med fostringsplikt, noe som vil si at den skal være med på å betale for barnet gjennom oppveksten.
Dette er noe som kommer av foreldreansvaret, og foreldreskapet.
Jeg har lest boken Samværssabotasje av Camilla Pettersen, og jeg har vært innom mangt et forum som omhandler foreldreskap, delt samvær og samvær generelt. Det som slå meg er at barnebidraget slik det er i dag er en kilde til konflikt mellom bostedsforelderen og samværsforelderen, samt par som holder på å gå i fra hverandre.
Ved utgangen av september 2017 var det 71400 bidragsmottakere, og 64900 bidragspliktige.
90% av bidragsmottakerne er kvinner.
Det ble i september 2017 utbetalt bidragsforskudd via det offentlige til 97600 barn.
(kilde: nav.no)
Barnebidragets historie:
Siden 1763 har «ugifte mødre» fått offentlig hjelp med å kreve inn barnebidrag fra fedrene, dette i en tid da det var skam å få barn utenfor ekteskap. Skilte og forlatte mødre kom inn under ordningen i 1798. Men dette var også en tid hvor fedrene stakk av, uektefødte hadde lav status, eller man hadde barn med en av tjenestepikene som da ble kastet ut, og det måtte en ordning til slik at kvinnen kunne avkreve faren bidrag for barnet. Og hensikten med bidragene var for at mor og barn skulle slippe havne på fattigkassa og arbeidshus, dersom det var mulighet for at flere var far til barnet kunne alle bli avkrevet bidrag.
I 1915 kom den store debatten om ektefødte barn vs uektefødte barn, hvor moralpolitiet mente de uekte ikke skulle ha samme rettigheter som ektefødte fordi dette kunne føre til uro i hjemmet til mannen. Men det offentlige fikk til sist igjennom at begge foreldre skulle delta i oppfostring av barnet i form av økonomisk kompensasjon fra den som ikke var tilstede (Mannen).
Og det ble slik at det offentlig skulle kreve inn bidraget for mor.
Fr 1956 og frem til 1981 hadde vi hele to barnelover i Norge, en for ektefødte barn, og en for de som var uekte. Loven for uekte barn tok for seg fostringsplikten, og skule sikre at barnet fikk økonomisk bidrag fra far selv om far hadde liten betalingsmulighet, ergo ble det nå slik at far kunne få bidragsgjeld.
Det var også krav om at farskapet skulle være fastslått før mor kunne søke fylkesmannen om barnebidrag. I tillegg var det slik at barnets far hadde plikt til å betale for fødselen og pleie etter fødselen, samt var bidragspliktig de tre siste mnd før fødselen.
1981 kom ny barnelov, en felles og uavhengig om du var ektefødt eller ikke.
Lovens hensikt var å likestille barn født i og utenfor ekteskap og tok for seg forsørgeplikt, foreldreansvar og samværsrett.
Etter dette kom en endring i 1989 hvor myndighetene overførte bidragsfastsettelsen fra Fylkesmannen til lokale politi og bidragsfogder. Samtidig ble det nå satt bidraget skulle fastsettes som en prosentsats i den bidragspliktiges inntekt.
Dagens barnelov kom i 2003, og med tanke på å likestille begge foreldres arbeidsdeling, samt motivere til mer samvær for bidragsyter. På denne måten likestilte man også foreldrene til en viss grad, slik at barnet kunne oppfostres uten at bidragsyters bidragsevne første til at han ble stående i dyp gjeld.
Dagens bidragsmodell:
Dagens modell kom i oktober 2003 hadde som formål å stimulere til samvær.
Denne nye modellen som kom tok sikte på at man via en kostnads- og fordelingsmodell skulle gjøre bidraget mer rettferdig.
Bidraget skal være med på å dekke kostnadene til mat, klær, sko, fritidsaktiviteter, helse og hygieneartikler, samt telefon, husholdningsartikler, møbler, husleie og lån mm ut fra en viss prosentandel som barnet antas å bruke i dagliglivet. Disse kostandene fastsettes av SIFO og justeres etter kjønn og alder på barnet.
Når barnets utgiftsposter er kalkulert beregner man bidragspliktiges forventede bidrag ut fra denne og bidragsmottakers lønn i en 1/6 fordeling, og til sist kommer fradrag for samvær.
På denne måten skulle utregningen stimulere til mer kontakt mellom bidragsyter og barnet, fordi det ble ansett som en motivasjon for å ha mer kontakt.
Men denne utregningen er også et grunnlag for konflikt mellom foreldre, spesielt med tanke på samvær, bosted og bostedsforelder.
Kvinner gir hverandre råd som grenser til samværssabotasje.
På forumer på SoMe og nettsteder hvor der kun er kvinner er den generelle holdningen at far skal betale, og det snakkes opp og ned i mente om antall dager som gir hvilke utbetalinger av bidrag.
Og dette er noe som skremmer meg; Kvinner som bevisst gir andre kvinner råd om hvor mange dager de må sloss for, slik at utbetalingen av bidraget blir høyere.
Det spekuleres i hvordan man skal få dette til, og at man skal la far tro han får mer tid med barnet ved å gi han dagsamvær, fordi det er faktisk netter som teller.
Jeg har sittet og lest hvor kvinner regel rett setter opp regnestykker for andre kvinner med hva hun vil få i barnebidrag dersom de velger å ha barna så og så mye. Og hvordan de skal klare å vri fra far mest mulig penger i tillegg til bidraget.
Kvinner forventer å kunne være mer hjemme med barnet, og jobber derfor frivillig deltid. Når jeg sier frivillig er dette fordi hun gnukker (ifølge gjennomsnittet på forumene) på at hun vil være hjemme når barnet kommer fra barnehagen, eller skolen, og de ønsker ikke barnet så lange dager i barnehagen.
De sier det rett ut; Jeg vil være mer hjemme.
De er også veldig opptatt av gammelt «råd» om at barn under 3 år ikke skal ha overnatting hos far, dette er slått tilbake flere ganger av nyere forskning som legger den påstanden død. For fedre er like gode omsorgspersoner og det viser seg at barn som har jevnlige samvær med overnatting hos far faktisk er tryggere barn senere, fordi de allerede har etablert en trygg relasjon med far. En annen ting er at barnet som allerede er vokst til med mamma og pappa ikke skal fratas pappa når far flytter ut.
Men disse kvinnene gnukker og gnur på disse rådene, og de vet mange familievernkontor fortsatt følger denne gamle tankegangen.
Noe som fører til at far gir seg mot overmakta.
Hvorfor er bidraget en kime til konflikt?
Vel kvinner som spekulerer i samvær og økonomi vet at regnestykkene er enkle:
Kvinner har oftere lavere lønn enn menn, dette grunne helse og omsorgsyrker hvor det er mye ufrivillig deltid, men også fordi kvinnene selv velger deltid for å være mer hjemme med barn.
Dersom en kvinne tjener 375000 i året, og eksen tjener 535000kroner året, så vil dette ha utslag på bidraget fordi han tjener vesentlig mer.
Bidrag fastsettes etter antall netter hos bidragsyter og dersom et barn født i 2002 er hos far 8 netter hver mnd utløser dette er bidrag på 3380 kroner. Dersom barnet er 9 netter hos far, vil dette «kun» gi 1780 kroner i bidrag. Altså kan en si at mor taper 1600 kroner mnd på at barnet er en natt mer i mnd hos far, noe som utgjør 19200 kroner per år.
Og tro meg, kvinner er fullstendig klar over dette, noe som er grunnen til at de lurer mannen med «dagsamvær».
En annen ting som gjør at menn ofte betaler mer enn de nødvendigvis må, selv om bidraget er fastlagt er redselen for at mor skal ta barnet med seg å flytte til en annen kant av landet. Nå er det heldigvis fra 01.01.18 pålagt mekling før evt flytting med felles barn, noe som forhåpentligvis fører til at fedre ikke gir fra seg natten som utløser flere tusen.
Hvordan kan vi gjør bidraget mer rettferdig?
Det er mange ting vi kan gjøre; blant annet legge til rette for utdanning for mødrene slik at de ikke har deltidsstillinger.
Fjerne deltidsstillinger innen helse og sosial, kontor og administrasjon, renhold.
Øke stipend og lånemuligheter ved Statens Lånekasse, hvor man ikke er vurderes av mannens inntekt for å få fullt stipend og lån.
Og som Camilla (Forfatter av Samværssabotasje) sa; Gratis barnehage, SFO, skolemat, fritidsaktiviteter, som ofte også er en kime til konflikt mellom foreldrene når det kommer til økonomi.
Fritidsaktiviteter er noe som varierer fra kommune til kommune, og koster enormt mye i utstyr og det å være med på kamper, treninger mm.
Gratis barnehage og SFO vil ikke gi skattelette eller foreldrefradrag for foreldrebetalingen, noe som gjør at foreldrene stiller likt. Det mange ikke tenker på er at dersom man i privat avtale har med at bidragsyter er med på å betale barnehage eller SFO så får bidragsmottaker fratrekk på denne stønaden.
I tillegg burde vi vektlegge samværet mer enn den økonomiske biten, samt at man får en lovpålagt 50/50 bosted ved samlivsbrudd, også når foreldre ikke er gift.
Dette er også noe man bør se på der foreldre aldri har vært samboere også, da barnet har rett på omsorg fra begge foreldre.
50/50 foreldrepermisjon, som fører til like rettigheter i arbeidslivet, og mindre forskjellsbehandling grunnet kjønn i tilsetnings- og lønnsforhandlinger.
Det er helt sikkert mye mer vi kan gjøre, men vi å sikre at bidragsmottaker ikke sitter og kalkulerer ytelser fra det offentlige og fra far ved å forhindre samvær grunnet økonomisk incentiv.
Kan vi snakke om bidraget og rettferdige løsninger som IKKE handler om «han må faen meg betale» eller «Når han har sex uten kondom så får han jaggu ta ansvar og betale for seg»? FOR DET er gjennomgangsmelodien blant majoriteten på norske kvinneforum.
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
Epost [email protected]
Kilder: Nav.no Bidrag + Rundskriv 55
Lovdata Barnelova
Bendiksen, Lena R.L. og Trude Haugli: Sentrale emner i barneretten, Universitetsforlaget 2015
Godt skrevet.
Dette er det latterligste jeg har lest noen gang. Vet ikke om jeg skal le eller grine. Har aldri lest noen kalkulere med samvær pga bidrag, og det på grupper utelukkende for alenemødre. Du har vel lest på Kvinneguiden du stakkar.
Anonym:
Først og fremst er jeg ingen stakkar, det er en hersketeknikk som jeg gjerne vil ha meg frabedt.
jeg har lest anbefalingene på flere forum på nett og facebook, så at du ikke har fått det med deg er ikke mitt problem.
Fjern hele bidraget.
Barnebidrag bør avskaffes helt. Hvorfor skal vi ha det idag? En dame jeg snakket med i et land der bidragene er svært lave sa at hun ikke gadd drive det inn. Først når bidrag blir så lavt vil det ikke finnes incitament for konflikt.
Hei. Takk for viktige ord! Som bidragsyter gjennom mange år har jeg opplevd mange av ulempene de gamle ordningene hadde.
I dag har jeg tre godt voksne barn, som jeg har fin kontakt med og det er jeg takknemlig for. Det var slett ikke så sikkert at det ville gå sånn!
Jeg tror faktisk at det er viktig at dagens kvinner innser at de bør streve etter å bli selvforsørgende. Både fordi det er bra for dem, og fordi dette gir en frihet de ellers risikerer å tape. I Norge i dag ER det faktisk likelønn, om en justerer arbeidstidens lengde og ens valgte yrke som faktorer for målingen.
Nok en gang tar do opp et tema som er ekstremt lite belyst. Jeg legger ved litt info om hvordan systemet har vært for vår del så kan de som tar deg til å lese kommentarer se hvordan det er å være bidragsyter I Norge i dag 😀
Jeg har det siste året vært vitne til en bidragssak som som fortsatt er pågående. Det er ekstremt tidkrevende og tungvint.
Med en bidragsmottaker som gjør alt hun kan for å ødelegge det hun kan av samvær. Som ikke viser spesielt lyst til å ta seg en fulltidsjobb, og som med hånden på hjertet kan tilegnes kategorien KANINKOKER 👯 I tillegg til et system som dessverre kun er bygget opp kun for å sikre bidragsmottakers rettigheter på alle mulige måter. Vil en stakkars bidragsyter komme til kort nesten uansett hva det måtte være.
Eksempler: Far ønsker 50/50, mor ønsker ikke. Far har ikke råd til advokat, mor får det dekket grunnet lav inntekt. Utfallet blir at far ikke tar opp sak.
Eksempel to: ungen har aldri med uteklær på skolen på vinteren når hun skal overnatte hos far. Far må kjøpe egne uteklær i tillegg til å betale fult bidrag. Når dette blir tatt opp med NAV som styrer med barnebidrag fraskriver de seg ansvaret og mener partene skal ta dette privat. Det sier seg kanskje selv su når bidragsmottaker er tildelt kategorien kaninkoker er en privat løsning mellom partene ikke er gjennomførbart… Hvem kommer til kort da? Og hvor er systemet som skal dekke bidragsmottakers rettigheter i saker som dette?
Kommentarer til både din og Pettersens bruk av tall og tilhørende forslag til løsninger:
Tallet på barn som ikke har truffet den forelder barnet ikke bor hos er 40 000. Det er rett.
Man skulle tro av Pettersens bok, at de fleste av disse er offer for samværssabotasje. Dette er feil! Forskning viser at det er sammensatte årsaker til hvorfor disse barna ikke treffer den de ikke bor sammen med, i mange tilfeller har enten mor eller far flyttet til andre steder slik at geografiske avstander er hovedårsak til sjeldnere samvær. Grunnen til at voksne med og uten barn flytter, er blant annet jobb og utsikter til lavere levekostnader. Dette underkommuniseres til fordel for sabotasjeteorien.
Der samværssabotasje ER årsak til manglende jevn kontakt, står begge foreldre bak, men det er fem ganger flere kvinner som saboterer enn menn. Her mener jeg Pettersen tar opp et viktig tema, men av litt andre grunner enn henne. Det er også her som leser og blogger være kritisk intil man har sikre tall å forholde seg til og om man faktisk klarer skille mellom praktiske/tvungne og motiverte årsaker til manglende samvær! Når det er gjort, kan man også samle inn de data som skal til for å finne løsninger og virkemidler som kan løse problemet for de barna dette gjelder.
En siste ting man heller ikke skal glemme, er at det er NETTOP i disse tallene en også må ta det svært viktige arbeidet med å skjerme de barn som FAKTISK er i fare for å utsettes mot overgrep fra den forelder som er satt utenfor. Det siste man vil er at villedende tall og årsakssammenheng skal sette denne gruppen barn i fare! Det er opp til både forfatter, leser og blogger å sette seg inn i årsakene til at man i rettssystemet har valgt den strenge linje man praktiserer i dag, og ikke falle for å synse på vegne av barn (og ekspartnere) som utsettes for fare av sine tidligere samboere og foreldre.
Kommentarer til kilder til at menn ender som samværstapere:
Forskning viser at det på tross av at foreldre både har intensjoner og ønsker om et likestilt foreldreskap, viser at menn allerede tidlig i barnets liv velger seg vekk som likestilt omsorgsperson. Det er kvinnen som oftest tar og er den aktive part i det såkalte «tredje skift», altså i det som angår barnets sosiale og moralsk oppfostring som foregår utenfor barnehage- og skoletid.
De fleste menn nøyer seg med ti ukers permisjon hjemme sammen med baby, og da i følge annen forskning gjerne SAMMEN med baby og mor, sjeldent alene mens mor jobber. Atter annen forskning viser at far som regel tar ansvar for barnets moralske og sosiale oppfostring først når han er alene sammen med barnet.
Det er heller ingen stor bølge av menn som synlig gjør opprør for å få MER tid sammen med barnet i barnets første år. Det er faktisk opp til fedre og menn å ta denne kampen selv.
Dette fører til at far svekker sin egen posisjon når spørsmålet om hvem som er mest egnet til å ivareta barnets daglige behov stilles når skilsmisse og samlivsbrudd rammer familiene. Dette er en kjensgjerning menn gjerne kan gå en runde med seg selv på FØR bruddet kommer. Menn må selv engasjere seg og med det styrke sin posisjon når de viktige spørsmål ift barnets beste stilles.
Kilder: SSB-familie og oppvekst, Forskning.no
Elisabeth Johnsen:
Jeg har veldig tro på Pettersen sin fremstilling i boken, dette fordi hun som forsker har ettergått tallene
Kanskje du kan gi meg et lys. Hvordan kunne du beregne: Bidragspliktiges(far) inntekt er gjennomsnittlig månedsinntekt på kr 45.000 med årsinntekt på kr 500.000 og har samvær med barnet en dag i uken og to helger i måneden som er fredag-søndag. Og faren vil ikke har mer samvær eller gi ekstra tid med barnet. Bidragsmottakers(mor) inntekt er gjennomsnittlig månedsinntekt på kr 15.000 med årsinntekt på kr 180.000. NAV satt bidrag på kr 1880 pr. måned. Bidragsmottaker betale kr 1970 pr måned i aktivitetsskolen fordi faren har behov for at barnet skal delta på AKS for å hente barnet senere og tilbringe så lite tid som mulig med barnet.
Tilleggsinformasjon: Far deltar ikke i barnets skole og sosiale liv (aldri gått til foreldrenes møte)
Far gir ikke den rett omsorg til barnet
Svar leksene for barnet i stedet for å hjelpe
Behold barnas klær i huset sitt, og bidragsmottaker må kjøpe klær ofte.
Far utsett sitt eget barn i situasjoner med seksuelt innhold (for eksempel å ha sex med kjæresten foran barnet eller kjæresten som går naken i hele huset og sitter naken i fanget av faren foran barnet. Eller utsett barn pornografiske filmer og annonser på blogger nettsteder som selger naken bilder på internett.
Kort sagt har moren fullt ansvar for barnet, både følelsesmessig, pedagogisk, moralsk og økonomisk. Og hun er fortsatt tvunget til å la sønnen leve med en jævla far som det.
Anonym: har du sjekket med bidragskalkulatoren på NAV
Anonym:
Jeg synes det er merkelig at en far har, som du sier, sex foran barnet. Og utsetter han for porno.
Da vil jeg påstå det er et spørsmål om du heller burde levere inn bekymringsmelding TIL barnevernet.
Om kjæresten går naken i huset er vel mer om hvor gammel ungen er, og om nakenhet er noe stygt?!
Jeg mene uansett at Barnebidraget er en kilde til konflikt! Og da spør jeg seg; hva er problemet; at du ikke tjener mer og har mindre bidra enn ønskelig , eller at far har samvær?