En kompis av meg tok tattoveringen “a smooth sea never made a skilled sailor”
Dette er et av de ordtakene jeg synes er passende om dagens arbeidsliv, og det er faktisk slik at ting blir verre fremover, både for meg og deg.
Men vi må slutte å gjemme oss bort når ting skjer, og vi må ikke slutte å ha en stemme for de som ikke klarer snakke selv.
Jeg var i to år talerør for de som ikke snakker; Nemlig menn. Menn som daglig utsettes for seksuell trakassering, og det er ikke rent få heller.
Dessverre var visst bloggen et regelrett karrieredrap!
Ja, på linje med SSB-forskeren Holmøy, som forsker på kostnadene av innvandring og ble tvangsomorganisert fordi lederen ikke ville at denne typen “regnskap” skulle fortsette.
Han gikk ut, gav arbeidskulturen og lederstilen i SSB en kraftig slagside, og nå gjenstår det å se hvordan den skuten der seiler videre.
Og ikke minst hvem som kommer inn som leder: En politisk styrt dilter av Siv Jensen, eller en trygg leder som er partipolitisk uavhengig og tørr ta de grep som trengs for å sette seil mot nye og tryggere farvann.
Må innrømme, det hadde vært en drømmejobb for ei dame som meg, men jeg har hverken den reelle fagkompetansen eller har erfaring nok.
Jeg stengte den gamle bloggen min etter at jeg fikk beskjed om at “det er ikke rart du ikke får jobb fordi du sier så mye”, og kommentarer som “arbeidsgivere vil ikke ha noen som har så sterke meninger”.
Karrieredrapet mitt vil dessverre måtte fortsette fordi jeg ikke kan holde kjeft!
Jeg er faktisk kommet dit at jeg nå gir faen, om en arbeidsgiver ikke takler et menneske som er engasjert i samfunnet rundt seg, tørr å ha en stemme, og tørr å ta opp emner som andre oppfører seg som strutser rundt?
Vel, beklager da er det kanskje greit at jeg ikke får meg en jobb hos disse personene.
Jeg utdanner meg innen HR og Personal, og der er faktisk her de temaene jeg blogger om vil komme opp!
Da tenker jeg at dersom arbeidsgiver bekymret for å ansette en person med bred kompetanse, rettferdighetssans, og en sabla arbeidskapasitet fordi man velger ha en stemme i det offentlige; Da har arbeidsgiver misset et par ting:
1. Engasjement er viktig.
2. Reell likestilling og likeverdig syn på mennesker er viktig
3. å TØRRE ta de vanskelige samtalene, være en folk kontakter for nettopp å snakke om seksuell trakassering, mobbing, diskriminering, og kjønnsperspektiv; Det er viktig.
Det fjerde og siste jeg vil poengtere er at å ansette en rævdilter uten egne meninger kan kanskje være behagelig, men når shit hits the fan, og du som leder må stå i det; så er det pokker så viktig å ha medarbeidere som kan hansken med det og lede skuten din trygt gjennom stormen .
Uten blogg, manglende mulighet til å sloss for mine fanesaker;
Jeg var heldig og fikk et innlegg inn i nettavisen om #metoo-kampanjen som startet i USA.
Innlegget kan du lese her: http://gjest.blogg.no/1508326233_metoo.html
Og jeg fikk mye god respons på innlegget etterpå. En respons som viser meg at min stemme høres, og trengs der ute.
Spesielt i disse Weinstein-tider hvor menn gjøres til allmenn fiende fordi de kan penetrere og derfor er overgriper.
Jeg kopierte i går på min facebook et innlegg fra enn mann, hvor han kommenterer at kvinner kommer lett unna dette med seksuell trakassering, et emne jeg har vært opptatt av i flere år. Både fordi jeg selv har vært utsatt for det, og det meget grovt.
Men også fordi jeg kjenner til mange tilfeller hvor MENN er utsatt for det, men det tas ikke på alvor.
Jeg blir da mektig oppgitt når kvinner spør om jeg ikke har andre ting å bry meg med, eller hvor i alle dager jeg “vet” alt om hva som foregår.
Hvordan vet jeg at menn utsettes for seksuell trakassering;
Fordi jeg har studert likestillings og diskrimineringsrett ved UIO, og syntes at casene i pensum var ensporet og direkte mannefiendtlig, så jeg begynte lete etter forskning på temaet; Og det er forskning, både norsk, skandinavisk, og internasjonal forskning som viser at summa sumarum; For hver 3 kvinne som utsettes for seksuell trakassering, så er det 1,8 menn.
I min leting etter svar ble jeg direkte motarbeidet av kvinnesaksforeninger, og sterke stemmer i det offentlige. Ja til og med politikere, mannlige sådan, hevder at kvinner er mest utsatt derfor skal vi se på den vinklingen. Og for meg blir det feil.
Har jeg sette seksuell trakassering?
Definitivt. Jeg har selv blitt utsatt for GROV seksuell trakassering på jobb, men dette handler ikke om meg. Det handler om at kvinner slipper unna:
Case 1:
En av de som hyler opp om urettferdighet for kvinner, trakassering og at kvinner skal få være i fred var en jeg har sett utføre dette.
Blikk, kroppspositur , henvisning til at man var singel og det var LENGE siden, og direkte hentydning til en stakkars kelner. Det var “spøk”, “moro”, “det var stand up”, “show”.
Jeg kan garantere at hadde min gode venn Valen sittet på et julebord, sett sultent på en kvinnelig kelner, kledd av henne med blikket, og sagt at “Jeg er single, og det er veeeeldig lenge siden”. og stilt seg “tilgjengelig” med kroppen. Da hadde helvetet vært løs.
Men fordi dette var en kvinne, så lo vi. Tankeløse som vi er. Mens stakkars kelneren var svett, rødmet, og tydelig ubekvem.
Case 2:
Jeg stod i mange år i døren i hovedstaden, og kvinnelige dørvakter var kanskje ikke så vanlig da jeg startet med det.
Men vi merket fort at kvinnelige vakter var voldsdempende, det er sikkert og visst.
Mange av mine mannlige kolleger ble direkte utsatt for seksuell trakassering av kvinner på byen.
Kvinner som med litt innabords både tafset på vakta, kom med sultne hentydninger, forsøkte presse både pupper opp i tryne på stakkars vakta for å komme forbi køen.
Et av de styggeste tilfellene var hun som anklaget min kollega for overgrep; Han skulle ha tatt henne mellom beina, påstod hun og kontaktet politiet.
Det som faktisk skjedde var at hun var overstadig beruset og hadde hengt rundt døra hele kvelden, og forsøkt å få hans oppmerksomhet. Da hun ble så full at hun slet med å stå, valgte jeg å følge henne ut, men hun slo seg vrang og min kollega tok henne i armen på ene siden, jeg på andre og regeltrett bar henne ut. Hun stod rett foran oss og rev opp sin egen bluse, bustet til sitt eget hår, rev i stykker deler av strømpebuksa si, og begynte hyle “voldtekt”.
Det kom både politi og andre til stedet, og det var vanskelig å roe damen.
Min kollega fikk anmeldelse på seg, men heldigvis kunne dette motbevises og saken henlagt.
Case 3.
Jeg jobbet et sted for en del år siden, ett av stedene jeg faktisk trivdes veldig godt, og jeg gikk faktisk på julebordet selv om dette er noe jeg sjelden gjør.
Etter middagen, som var en fuktig affære for en del, så skulle jeg på toalettet, og begynte ferden på krykker (Jeg hadde klart å pådra en skade på trening noen uker før) , ute i gangen hører jeg en herrestemme si “Herregud, NEI! Jeg sa slutt” , og så svares det “Du er bare så deilig jeg MÅ ha deg”. Han nekter igjen, og sier han er lykkelig gift. og går etter lyden. Der står en av mine mannlige kolleger oppe i et hjørne av gangen, mens en av mine gifte, kvinnelige kolleger står å forsøker åpne buksa hans. mens han forsøker å holde henne vekk fra seg. Jeg ble stående litt i sjokk, og tok inn episoden med vantro!
Jeg kommer til meg selv og kremter, og gjør dem oppmerksomme på at jeg er der. Og hun får full panikk, “han la an på meg”.
Hele episoden var absurd, og på den tiden. Jeg var veldig ung. Så var det at menn ble utsatt for voldtekt eller overgrep noe utenkelig.
Kvinnen rapporterte seksuell trakassering til ledelsen, og det ble huskestue. Stakkars kollegaen min ble sykemeldt, for han ble snakket om på alle kanter. Mannen = Svinet.
Og jeg var selv inne på møte med ledelsen, som faktisk forsøkte få meg til å tro at jeg hadde sett feil. For det var da HAN som hadde gjort dette og ikke hun.
Jeg stod på mitt, og var tydelig på det som hadde skjedd. Og takket være det faktum at jeg har tilnærmet fotografisk hukommelse; så kunne jeg gjengi episoden både ordrett men også hvordan det utspant seg fysisk.
Han ble renvasket av ledelsen, hun fikk en skriftlig advarsel!
Men ryktene på jobben, baksnakkingen, hviskingen i korridorene ble for stor påkjenning for han: han jobber i dag et annet sted, kvinnen jobber fortsatt på stedet hendelsen skjedde.
Jeg har stilt meg tilgjengelig for menns historier:
Jeg har gått ut offentlig og sagt at jeg vil høre menns historie om seksuell trakassering. Og jeg får fortsatt mailer fra fortvilte menn som er utsatt for seksuell trakassering både av kvinner og andre menn.
Ukentlig kontaktes jeg av menn som har en historie å fortelle, som ber om råd. Noen ønsker bare å få lettet hjertet og sjela, andre er dypt fortvilet og ber om hjelp.
Jeg er ikke advokat, men jeg kan lovverket og vet hvordan fagforeninger virker, Så jeg gir råd om å kontakte tillitsvalgte, veiledning til rapportering, og der det trengs sterkere skytts så anbefaler jeg LDO (Likestillingsombudet) som har en avdeling med fantastiske og kompetente mennesker som kan hjelpe.
Dog terskelen for menn, for å si i fra, for å innrømme at det de har opplevd er et overgrep; den dørstokken er høy.
Så dere som mener jeg gjør karriere-selvmord med å snakke mannens sak har jeg en ting å si:
A smooth sea never made a skilled sailor!
A captain needs skilled sailors to sail his skip to the safe harbor”
Og dere som mener jeg burde ha andre ting å bry meg om:
Hvor ville vi kvinner vært dersom ingen brydde seg om å sloss for VÅR rett til å stemme, til å gå i bukser, til å ta utdanning, svangerskapspermisjon, osv.
Til deg som ikke vil ansette meg fordi jeg er engasjert:
Vil du ikke ansette meg fordi jeg tørr stå opp for de som ikke kan det selv; Da går du glipp av en som er dyktig, og som kan ta de tunge sakene du helst ikke vil høre om. Da er det faktisk ditt tap, ikke mitt.
Jeg kommer tilbake med et innlegg om jobbkultur og seksuell trakassering, #himtoo, La oss slippe å høre at mannen er fienden ila uka.
Nann Jovold-Evenmo
46546485 (Mobil)
