Hvor går grensen mellom flørt og trakassering?
I debatten som herjer rundt Giske er det mange som mener han var i en maktposisjon, og av denne utnyttet kvinner. Andre mener at han i tråd av sin stilling ikke skal sjekke i egen organisasjon.
Hvor går grensen mellom ønsket og uønsket seksuell oppmerksomhet.
Sett at jeg sitter på fanget til min leder, han stryker meg på ryggen, og vi kliner litt på en fest. Begge går hjem til sitt.
Dagen etter ligger det bilder av oss på facebook, og min ektemann ser dem. Skal jeg da si at det var en skjev maktfordeling, jeg hadde ikke noe valg?
JEG hadde satt meg på hans fang, JEG hadde kysset han, JEG lot han stryke meg på ryggen; noe som signaliserer at jeg var både villig og deltakende.
Da blir det feil at jeg i ettertid påberoper skjev maktfordeling, og han i maktposisjon burde vite bedre!
Dersom han hadde dratt meg ned på fanget, holdt meg fast så jeg IKKE kunne komme unna, latt hånda gli opp under blusen, og kysset meg selv om jeg vred meg vekk; Da er det en annen sak!
Så med mindre Giske har med makt har påtvunget seg disse kvinnene, så er det ikke seksuell trakassering, etter loven.
Først vil jeg se på de lekkede varslene:
De varslingene som til nå har lekket til pressen viser en ung mann som er ganske håpløs i sin sjekking, og får til stadighet nei. Et nei han aksepterer.
Han har vært en som mange har ledd av fordi han alltid er på sjekkeren, og man kan jo undre når man leser «varslene» om han rett og slett er en av de som bare «MÅ sjekke», og en heller dårlig en.
Det er kun en av de lekkede historiene som kan være i grenseland for hva som er uakseptabel oppførsel, og bør tas tak i. Det er den saken som omhandler AUF-eren i fra Troms.
De andre mener jeg er storm i vannglass, og desperate forsøk på å «få noe på han»; noe som igjen gjør meg mistenksom ettersom dette er personer i parti apparatet fortsatt, og jeg undrer om han er et offer i en mye større intern krig i partiet.
Kan man ikke sjekke opp noen i egen organisasjon?
Det ville vært mang en person som ikke var født om dette var en korrekt tankegang; for de fleste arbeidslivstoppene har som regel funnet seg en i egne rekker.
De fleste maktpersoner, eller skal vi kalle dem toppledere, har da ent opp med egne ansatte til syvende og sist. Andre med fremtredende posisjoner som finner noen under seg er Leger, Advokater, Dommere, Restaurantsjefer, Bedriftseiere, og ja til og med trenere. Altså personer med makt.
Dersom det skulle føre med seg at du i en maktposisjon, grunnet din stilling ikke hadde lov å prøve deg på, altså sjekke opp, en kvinne du liker i din organisasjon, så tror jeg mange hadde vegret seg for toppleder stillinger eller verv. Det er å klippe ballene av hesten å si «her er merra!» spør du meg.
Tajik er jurist og Burde vite bedre.
At Tajik velger å lese varsler offentlig, altså når media er til stede, så er ikke lenger selve varslingssakene «hemmelig», de er til offentligheten opplest. Hun har altså kastet seg på dommerpaneler som består at folk og media, og ikke lenger tenker som juristen hun er; som burde være opptatt av at denne saken skal opp for en rett, en domstol, slik at sakene kan gjennomgås av rettsapparatet.
Jeg er skremt over at en jurist tar saken i egne hender og velger å offentliggjøre rykter om en kollega, det er faktisk oppsigelsesgrunn. Fordi BÅDE varsler og den som varsles om skal tas vare på av arbeidsgiver. Siden han har sitt hovedvirke her, så anser jeg dem som arbeidsgiver.
Folk og media må la saken få ro.
Saken med Giske må få ro, vi må huske at det er snakk om mennesker i denne saken.
Og selv om jeg IKKE er Arbeiderpartimenneske, så synes jeg man heller skal se på lederstil, siden det er rapportert at han er uholdbar å jobbe under. I kritikken av hans lederstil var det det nevnt fryktkultur, manglende aksept at man ikke kunne jobbe overtid og kveld. Han kjeftet, ikke snakket osv.
La oss heller snakke om hans lederstil, heller enn hans ekstremt mislykkede sjekkeforsøk.
Media var ikke tilstede på Sentralstyremøtet på tirsdag der hun leste opp de 2 varslene hun hadde avtalt med de 2 varslerne på forhånd om å lese dem opp.
Slik det er nå om dagen, så kan man bli anklaget for trakassering hvis man snakker til en kvinne. Etter denne metoo-kampanjen så er flørting død og begravet. Jeg er singel og skulle gjerne ikke vært det, men det er ikke verdt risikoen. En mann er ikke mye verdt for tiden. Jeg snakker ikke lenger til damer, før åpnet jeg dører og var hyggelig, tror jeg. Nå holder jeg meg unna, jeg orker ikke alt maset som følger med. Kanskje jeg ved et uhell kommer borti et kne også plutselig blir jeg arrestert for grov voldtekt. Jeg trenger ikke slikt i livet mitt.