I min kronikk i IFINNMARK i går kommenterte jeg at barnebidraget var en kilde til konflikt mellom mor og far, noe det faktisk er.
Det som jeg har fått tilbakemeldinger på er at
«Ja, men hva om far er udugelig».
«Det handler om vold og rus og sånn».
«Det er ikke alltid far vil stille opp»
Jeg henviste til boken Samvæssabotasje av Camilla Pettersen, og saken er at jeg ikke snakker om de som er udugelige, ikke vil stille opp eller de som sliter med rus og psykiatri. Jeg snakker om folk flest.
Jeg vil ta punkt for punkt;
«Ja, men hva om far er udugelig».
Når jeg hører at far er udugelig, da bruker jeg å spørre hvem som mener dette? Er det mor eller er det fagapparatet med evt familievernkontor eller barnevern som mener dette?
I de fleste tilfeller er det MOR som mener far er udugelig, og dette kan bunne i flere ting. En er at mor tror ikke far klarer ha barnet, fordi hun ikke har tiltro til han som mann og kjæreste, så mener hun at han ikke er god nok far heller. Det faktum at hun mistet følelsene for han, er da også det at han har «mistet farsevnen».
Jeg mener dette er direkte basert på følelser, hennes følelser, og ingen fakta. Vi oppdrar barn forskjellig, og mødre og fedre utfyller hverandres oppdragelse. Ofte med en streng vs en snill, eller en som er tøffere og en som er mer mild. Slik er det faktisk der far og mor bor sammen også.
Vi kan derfor ikke si at far er udugelig basert på følelser!
«Det handler om vold og rus og sånn».
Da forventer jeg det foreligger dokumentasjon på vold, rus og evt psykiatri. Ikke bare oppgulp fra en mor som er livredd for ikke være den beste forelderen, eller forsøker å få mer penger ut av far.
Ofte er dette en form for samværssabotasje, og det er derfor viktig at slike kommentarer har hold i; at de er i rette instanser både for den som «sliter med rus», eller «er voldelig» eller «psykiatri».
Det hjelper ikke si at det er “måten du er sinna på” om du ikke kan komme med noe som faktisk sier om pappa er farlig eller ikke. Alle unger har godt av å se at det er konsekvenser og at foreldre kan bli sint.
Vi skal være forsiktige med å påstå både vold, psykiatri og rus der dette ikke foreligger, fordi det ikke nødvendigvis bare ødelegger for den personen det snakkes om. Men hele hans familie, parforhold, omgangskrets og ja VENNER!
Det er rett og slett karakterdrap om man ytrer slikt uten at det er reelt. Og det er ulovlig å spre falske rykter.
«Det er ikke alltid far vil stille opp»
Nei dessverre, ikke alle fedre vil stille opp.
Kanskje de sa ifra allerede da du hoppet til sengs med han, men du gav faen. Så nå sitter du her og «han har faen bare med å betale».
Her mener jeg Norge bør åpne for juridisk abort slik at man kan frasi seg foreldreansvar og forsørgerplikten for barnet før det er født. Da har man hverken rettigheter eller plikter overfor barnet som far, og man får heller aldri tilgang informasjon eller mulighet til å besøke eller ta del i barnets liv i ettertid.
En annen ting er at ofte er dette noe som brukes av mødre som sitter «med makta». Han vil ikke stille opp, fordi han rett og slett er dritsliten av å sloss med eksen for noen timer med ungen sin. Sabotering av samvær, trusler, konstant endring av samvær, ikke gi informasjon om ting, konstante bekymringsmeldinger til barnevernet uten grunn, meklinger på meklinger hvor det spys ut hvordan han er uten at han får mulighet til å forklare seg, og rykter blant alle man kjenner; både venner og familie om hvor forbanna udugelig han er som ikke stiller opp. osv. Det kan tære på.
Men selvsagt finnes det menn som ikke gidder bry seg om barna, og det finnes mødre som gir faen i barna selv om de bor i samme hus. Dårlige foreldre finnes i begge kjønn.
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
Epost [email protected]
