Jeg har etterlyst menns røst i den offentlige debatten om likestilling, og jeg har lett mange steder, men det er og blir stillheten.
Er denne stillheten et tegn på at menn har det så utrolig godt her i landet at de ikke trenger en røst i det offentlige rom?
Litt statistikk:
– 3 av 4 som ikke fullfører videregående skole er gutter , det er 61% . (BufDir)
– Ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring oppgir at mobbing, ensomhet og psykiske problemer var hovedårsaker til at de sluttet (Gustavsen & Høj Andvik 2012).
– 57% av gutter på ungdomsskolen og videregående skole opplever seksuell trakassering ( Bendixen, Kinnear m.fl 2016)
– Gutter er skoletapere
– Hvert år dør over 400 menn av selvmord. det er 4 ganger så mange som kvinner.
– Hvert år får omlag 5100 menn prostatakreft, over 900 av dem dør av dette, og fortsatt er det tabu å snakke om prostatakreft, impotens og andre mannlige problemer.
80% av alle som sitter i Norske fengsler er menn.
– ALLE som dør i arbeidsulykker er menn.
– Dobbelt så mange menn som kvinner dør av hjerteinfarkt.
– Flere menn enn kvinner dør i trafikken.
– Ved samlivsbrudd bor bor 80% av barna hos mor, far mister ofte kontakt med mor. Hos omlag 40000 av disse barna antas samværssabotasje å være grunnen.
– 83% av alle menn har vært utsatt for vold.
Gutter som skoletapere:
En utbredt forklaring på gutters frafall i skolen er blant annet feminisering av skolen, og at et av kjerneproblemene til gutters dårligere resultater er at lærere i barne og ungdomsskolen stort sett består av kvinner. Derfor vil jente i grunnskolen favoriseres, både pga gjenkjennelighet for lærer men også fordi de er mer moden. (Bakken mfl 04/08)
I tillegg er det nå en heftig debatt i både media og politikken om grunnskolens oppbygning som ikke har holdt de lovnader om myk overgang, og at første klasse skulle være mer lek enn læring. Dette har ikke blitt overholdt og vi vet at blant annet Sverige har unnlatt å innføre ordningen vi har, fordi de ser at barn sliter mer på skolen.
En annen ting som både foreldre og lærere irriterer seg over er jaget med nasjonale prøver. Undervisningen er blitt konkurransepreget og man har nivådifferensiering allerede på barneskolen som skaper et enormt press på ungene. Spesielt de små guttene som kanskje fortsatt burde hatt plass i barnehagen og ikke på skolebenken.
61% av de som dropper ut av videregående er gutter, dette må sees i sammenheng med det prestasjonspregede samfunnet, og de høye kravene i skolen, ikke er til det beste for guttene.
Unge menn og gutter seksuelt trakasseres:
Ifølge Bendixen m.fl (2016) er omlag 57% av gutter og unge menn i ungdoms og videregående skole utsatt for seksuell trakassering, og dette kan kanskje også gi en forklaring hvorfor man dropper ut av skolen. Det tas ikke hensyn til at unge gutter opplever seksuell trakassering, og avfeies ofte av lærere i skolen som guttestreker, og forsøk på å etablere et sosialt maskulint hierarki, dette følge A.Jonssons forskningsrapport ved Stockholms Universitet ( 2012)
Jenter som seksuelt trakasseres vil oftere få forståelse og medhold, mens gutter blir oversett og får beskjed at dette er noe de må takle.
Menn får ikke lov å ha en stemme i det offentlige rom:
En annen ting som forundrer meg når det kommer til menn og seksuell trakassering generelt er at menn ikke får lov å ha en stemme i det offentlige rom.
I et feministisk samfunn blir mannens stemme overdøvet av kvinners kaklende rett til å være de eneste som har lov å føle seg krenket, noe som fører til at mannens stemme ikke blir hørt.
Vi kvinner som velger å stå frem og tale mannens sak; Hans rett ti å bli sett og hørt i det offentlige rom om den urett som omhandler han, hans smerte og hans erfaringer, vi blir sablet ned av feministene som bombarderer oss med skjellsord, om vår ukvinnelighet, om vårt svik mot våre søstre.
En annen tendens er at de menn som får lov til å ha en stemme i den offentlige debatten om likestilling og likeverd, er de som pent innordner seg kvinnene og tilstår at menn er svin, overgripere, og at kvinnens sak er den som skal tales. Som om menn var en liten veskehund for feministorganisasjonene, som kunne tas frem og beundres så lenge den ikke tisset på teppet.
Hvor er solidariteten mellom kjønn?
Det har jeg lurt på lenge, og for meg virker det som at kvinner påberoper seg å være de eneste som fortjener solidaritet for sine oppoffrelser og lidelser opp gjennom tidene.
Er det slik at alle skal støtte kvinnene og menns som har følt på egen kropp og sinn mishandling, overgrep og trakassering, de skal ikke få lov å ytre dette, fordi det alltid er en eller annen dag i dag som er for og med kvinner?
En god venn av meg og min mann fikk rasende kvinner i harnisk på sin facebook som langet ut etter han fordi han var så frekk at han spurte om ikke menn og de overgrep de har følt på kroppen og sinnet var noe å snakke om. Og det på den internasjonale dagen for vold mot kvinnene.
jeg undrer hvor i svarte disse kvinnene var 19.november, på den internasjonale Mannsdagen, for jeg kan ikke huske at noen av disse rasende furiene i det hele tatt gratulere han eller andre menn med dagen.
Solidaritet er oppskrytt og straks en kvinne begynner snakke om solidaritet reiser jeg meg og går, for det er et av de mest misbrukte ordene blant feminister over hele verden.
Veien videre:
Jeg, min venninne Camilla, som mange nok har hørt om. Forfatteren bak bokens Samværssabotasje, vil gjøre noe for mannen, fedre, sønner og gode venner.
Neste år 19.november – så går vi i paroletog i Oslo Sentrum.
På melding foregår her. https://www.facebook.com/events/147045496021277/
Vi ønsker at menn skal bli sett , hørt og at menn skal få lov å fremme sine rettigheter, uten at de sables ned med #whataboutisme” og andre tåpeligheter fra kvinner som sitter og gnukker på sin rett til å være alene om å føle seg krenket.
Vi har begge fått mye dritt både i fjeset og bak ryggen fordi vi velger kjempe mannen sak, og fordi vi velger være en stemme for mannen i det offentlige rom.
Dette fordi vi begge har forstått for lenge siden at dersom mannen skal få en stemme, og bli hørt i debatten om likestilling og likeverd i får ultrafeministiske samfunn; så må faktisk kvinner føre ordet på vegne av dem.
Fordi vi vet vi høres.
Vi kan kvinners sjargong, vi har kunnskap om alle hersketeknikkene som er.
Vi vet utmerket godt hvilke knapper vi skal trykke på for å få de militante feministene til å gå av skaftet og rett og slett drite seg ut i debatten grunnet usaklighet. Vi er kvinner, vi kan kvinners språk, men vi velger å sloss for mannen!
Når det gjelder kvinner og deres oppleste og vedtatte rett til å føle seg krenket;
Det ligger MYE makt i en offerrolle!
Nann Jovold-Evenmo
tlf 45646485
epost: [email protected]
Kilder:
Gustavsen, A., & Anvik, C. H (2012). Ikke slipp meg. Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF Rapport nr. 13, 2012). Bodø: Nordlandsforskning.
Bendixen, Mons; Daveronis, J.; Kennair, Leif Edward Ottesen. (2017) The effects of non-physical peer sexual harassment on high school students’ psychological well-being in Norway: Consistent and stable findings across studies. International Journal of Public Health.
Bendixen, Mons; Kennair, Leif Edward Ottesen. (2017) Advances in the understanding of same-sex and opposite-sex sexual harassment. Evolution and human behavior. vol. 38 (5).
Bendixen, Mons; Kennair, Leif Edward Ottesen; Grøntvedt, Trond Viggo. (2016) En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. 2016
https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Barnehage_og_skole/Gjennomforing_og_frafall_i_skolen/
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2008/Er-det-skolens-skyld-En-kunnskapsoversikt-om-skolens-bidrag-til-kjoennsforskjeller-i-skoleprestasjoner
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Kjoennsforskjeller-i-skoleprestasjoner
?Man hör aldrig om killar som blir sexuellt trakasserade? En rapport om sexuella trakasserier i skolan -A. Jonsson, Stockholms universitet 2012
