Hvorfor Per Sandberg er farlig for Norges Sikkerhet.

Først og fremst handler dette om manglende forståelse for nasjonal sikkerhet, noe som er en gjenganger hos både politikere og folk i høye stillinger generelt. Det er ikke noe som er et norsk fenomen, men over hele verden, og spesielt blant mennesker med makt og posisjon.
Jo mer makt, og sterkere posisjon, jo mer usårlig og ufeilbarlig tenker disse personene at de er. Og jo større risiko tar de. Både på egne og på sine selskaper og lands sikkerhet.
For oss som har hatt med høyrisikopersoner å gjøre er slike mennesker rett og slett et stort mareritt og de er som trassige treåringer som ikke får gotteri, fordi de «vet best» og nekter plent å innrette seg etter de instrukser de får som sikkerhetspersonell har brukt flere foldige tiår på å tilegne seg kompetanse på.
Og grunnen til at man har denne kompetansen, bruker kompetansen, er ene og alene for at personer som Per Sandberg og Norges Statsråder IKKE skal begå slike grove og skadelige overtramp som det han gjorde med sin lille kjærlighetstur til Iran.

Hva kunne og har antagelig gått galt, tenker du nå.

Jeg kan fortelle litt om hva en forsøker forhindre ved å ta to scenarioer fra «rent hypotetiske situasjoner»

UKRAINA
Si vi, sikkerhetspersonell fra det firma jeg drev i min tid, reiste med to statsråder til Ukraina. Vi vet at hovedstaden drives av mafiagrupperinger, og en av hovedproblemene er ikke avlytting, men å få Statsoverhoder i kompromitterende situasjoner. Gjerne med det som senere viser seg å være mindreårige prostituerte.
Vi vet at på restauranter og nattklubber vil mafiaen forsøke å plassere disse mindreårige prostituerte på fanget til våre klienter for å ta fotografier, for å bruke til utpressing senere, og for å kunne bruke for politisk pressmiddel for å oppheve sanksjoner, eller for å kunne få til andre former for handelsfordeler, evt politiske avtaler med det departementet som disse Statsrådene jobber innen.
Er det her f.eks Fiskeriministeren, så kan det være å oppheve en handelsblokkade. Er det vår Forsvarsminister kan det handle om NATO-relaterte avtaler, eventuelle våpenrelaterte avtaler.
Våre Statsråder var aldri til sengs med disse, men det har ingenting å si, fordi skaden vil være skjedd allerede det sekund man har viftet vekk en innpåsliten jentunge som har kommet så nære at hun har fått fysisk kontakt med vår mann.
I tillegg må vi sjekke rommene for avlyttingsutstyr, bomber og sprengstoff, narkotika. Vi må hele tiden vite om alternative kjøreruter, og bestemme oss mens vi er på veien hvilken kjørerute vi skal ta av de fem forskjellige kjørerutene vi skal bruke. Vi bruker ikke telefoner med innhold fra Norge, vi setter dem opp i Ukraina, og vil kjøre et system på de som brenner innholdet etterpå, dvs alt innholdet ødelegges og har ikke mulighet for å tappes eller kunne brukes etterpå. I bestefall har vi brukt syre for å slette alle komponenter.
VI sørger for at et hvert papir eller dokument vil til enhver til følge med oss tilbake til Norge, og til og med vårt eget personell vet kun det de skal vite av informasjon om klienten, reisen og bakgrunnen. De får ikke vite mer enn nødvendig. Vi sprer informasjon på forskjellige personer i gruppen slik at alle ikke har samme informasjon, alt etter hva deres jobb går ut på, og kun de som har hovedansvaret har den totale informasjonen.
Hvorfor? Fordi det handler om sikkerhet.

Finanstopp som reiser til Kina.
Med seg på turen har han sin elskerinne. Dette ble ikke klarert på turen, og da han troppet opp på flyplassen med sin unge elskerinne gav det oss to problemer.
1. Vi måtte samle inn all informasjon om kvinnen; hennes familiebakgrunn, venner, omgangskrets, utdanning, jobb, helseopplysninger osv. I tillegg til at vi måtte kartlegge hennes bevegelser siste 6 mnd. 2. Vi måtte kontakte kontoret og få to ekstra ansatte med oss, (ekstra kostnad for vår klient), hvorpå vi også måtte kjøre et dybdeintervju med kvinnen, for å kartlegge alt over.
Reisen over ble derfor dyrere for klienten, noe han ble sur for, men dette står og faller på hans sikkerhet fordi han ikke oppgav dette for oss i utgangspunktet.
På flyet begynner hans unge elskerinne å knipse bilder med sin smarttelefon, noe som da skjer er at denne må vi konfiskere, etter at vi på briefing til vår klient tidligere har gitt beskjed at Ipad/nettbrett/egne telefoner mm ikke skal være med til Kina pga fare for avlytting/ industrispionasje.
Hun lager et enormt oppstuss på flyet.
Vel fremme, får alle utdelt en burner-phone, og instrukser om bruk. Vår klient får hjelp av sin teknikker til å overføre riktig data til et nettbrett slik at han kan holde de foredrag han skal med sine potensielle samarbeidspartnere.
Vår klient ønsker at hans elskerinne skal få en telefon for å ringe sine venninner å fortelle om hvordan hun har det. Dessuten MÅ hun få tilgang til en pc, så hun kan sjekke facebook. VI går nok en gang igjennom rutinene og sier at det IKKE er lov å logge på facebook, da dette kan spores og hackes, samt at det kan tappe informasjon. Hun er surmulende, men godtar det.
Vi har en person på henne, og hun blir liggende ved bassenget hele dagen, mens vår klient er i møter. Vi sjekker inn etter avtale med vår kollega iløpet av dagen som forteller at hun klager på jetlag og har lagt seg nedpå. Vår klient er i møter.
VI venter på vår klient da det nærmer seg avslutning på møtet da jeg får en oppringing fra vårt hovedkontor, som har fått en telefon fra vår klients kone. Hun er fly forbannet. Fordi vår klients elskerinne har logget seg på facebook, og ligger i badekaret på hotellet og legger ut selfies med glass champis, og tagger seg selv på HOTELLET!
Det vil da si følgende; ALLE vet hvor hun er, alle vet hvor vår klient er. ALLE kan spionere på vår klient. Og alle vet at han er utro.
Vi ringer vår mann på hotellet som da går inn på badet og tar telefonen fra henne. Når han ber henne gå inn å fjerne bildene, kommer hun ikke inn på sin facebook-konto, det er fordi den er hacket. Hun begynner å gråte, fordi hun nå har mistet tilgangen til alle selfiene sine. Hun forstår faktisk ikke alvoret.
Vår klient kommer tilbake fra møtet, blir forbannet for at vår mann har sett hans elskerinne naken i badekaret, og er mer opptatt av det enn sin sikkerhet.
Når vi da forklarer han at det hun gjorde var nok til at alle hans potensielle «konkurrenter» kunne «spionere» på hans firma via hennes facebook blir han rystet.
De tok over hennes facebook fordi de kunne via Hennes lokalitet, Hennes facebook , Hacke hennes bruker id for å komme til hans brukerkonto, hvor alle hans kontakter, epost og tilgang til hans arbeids-pc, telefon.
Og da komme til all informasjon han eide.
Ingen hemmeligheter var trygge.
På grunn av en selfiekåt elskerinne.

Derfor er reisen til Per Sandberg farlig for Nasjonal sikkerhet.
Og selv om de to scenarioene jeg beskriver her er «hypotetisk» , så er de reelle. Fordi på Per Sandberg sin telefon ligger Statsrådens saksbehandlingssystem, med direkte link inn til Regjeringens filsystemer, notater og dokumenter.
Der ligger tilgang til alt som er av dokumenter og filer for nasjonen Norge.
Og dette har Per hatt med seg til Iran og Kina.
De to landene i verden som bedriver spionasje på toppnivå av alle, utenom Russland.

PÅ toppen av det hele bor han vegg i vegg med Norges Forsvarsminister, som sitter på topp hemmelig informasjon om Norges sikkerhetssystemer og forsvar av Norge.
Hvor helvetes IDIOT GÅR DET AN Å BLI!

Derfor må det bli følger.
Derfor må Per gå!

Nann Jovold-Evenmo
Tidl. Adm Dir i Sikkerhets Firma og TIdl Livvakt
tlf 46546485 

Folk i Finnmark kan se langt etter likeverd i Norge, Eller?

I lys av Unge Høyres hets mot samer hvor de fremmet forslaget om bordeller og kasino på vidda, så har jeg vært litt i tenkeboksen om dette handler om samehets, eller en hets mot Finnmark generelt.
For ja, det er mye ufinheter mot samer, og vi skal ikke stikke under en stol hvor mye samene har gjennomgått av hets oppgjennom årene av både fastboende, men også uvitende folk sørpå som tror samene er et fordummet folkeslag som ikke kan noe som helst og som bare bedriver reindrift og joik.

Man kan undre seg hva disse samme folka mener om indianere, og andre urbefolkninger rundt om i verden. For historien gjentar seg verden over; Urbefolkning hetses, belæres av finfolk i dress og som kommer pengesterke inn og tilraner seg ressurser, mens andre stilltiende står og ser på både mobbingen og hetsen, samt forsøkene på å drive ut kulturen og essensen i folkeslaget. Fordi det ikke passer inn i A4rammene som politikere har bestemt.

Dog det er ikke bare dette som irriterer meg over Ung Høyres forslag, for da jeg i 1995, som ung kvinne, og mor, med en 9 mnd gammel baby under armen flyttet til hovedstaden. Full av livslyst, og klar for å finne meningen med livet i form av studier, fremtidig karriere og som mamma, så ble jeg møtt med både hets og motstand. Hvorfor? På grunn av hvor jeg kom i fra:

«Pul meg tjukk å ta meg sørover, hæ?» ble jeg møtt meg. Mange hadde faktisk forventninger til at jeg var kjørt på tjukka av en soldat som hadde vært i forsvaret nordpå, som var hjemmeboende på Østlandet og nå skulle jeg komme nedover å tvinge han inn i forhold. Grisk og grusom som jeg var; Førkja fra nord.
Andre igjen forventet at jeg kun var ute etter å skaffe meg flere unger snarlig som den trygdesnylteren jeg var, fra Finnmark. For det var jo det vi Finnmarkinger var. Alenemødre med mange barn som staten betalte for, som slapp å jobbe, og som kunne leve herrens glade dager på barnetrygd og bidrag til disse stakkars guttene på Østlandet.

Jeg husker jeg var på leting etter leilighet til meg og min datter, hun var da to år, og jeg jeg fant en meget pen leilighet rett vet UiO. Jeg studerte da på Teologisk Fakultet. Jeg skulle på visning rett etter skoletid. Fruen som selv bodde i huset var meget interessert i at jeg skulle leie, siden jeg studerte rett ved, men jeg hadde ikke snakket med henne selv, fordi dette hadde gått via en av guttene i klassen da hans foreldre kjente denne familien som eide boligen fra før. Og de var interessert i meg som leieboer, helt til jeg kom på visning, da fikk pipa en annen lyd. For det første var jeg nordfra, og for det andre var jeg alenemor, og hun hadde faktisk en sønn på min alder som hun ikke ville skulle ha omgang med meg, fikk jeg vite. Jeg var direkte målløs!
Mente hun virkelig at jeg var ute etter hennes sønn bare fordi jeg var alenemor og nordfra? «Det er sånn dere er dere jenter der nord fra» .
Jeg gikk. Dagen etter spurte min klassekompis hvordan det hadde gått, og jeg fortalte at jeg ikke fikk boligen fordi jeg var alenemor, og nordfra. Han ble rasende. På kvinnemennesket. For han var oppvokst med nestekjærlighet og medmenneskelighet, prestesønn som han var.

Det er faktisk ikke første og siste gang mitt opphav fra nord har blitt brukt mot meg, etter jeg har blitt satt i bås. Og etter 23 år i «utlendighet» fra hjemfylket, så får jeg fortsatt servert latterligheter og fordummende spørsmål, hets og fjas fra folk; Spesielt de som er fra Oslo-området om Finnmark.
Bor dere i tipi? Jeg bruker svare at det heter Lavvo.
Går det reinsdyr i gatene? Da bruker jeg oppgitt svare at nei, de har isbjørnen spist opp.
Og, når jeg får spørsmål om jeg flytta hit fordi jeg ble lurt av en kjekk militærgutt, så bruker jeg flire flåsete å si at nei, jeg skremte vettet av han, så han ble igjen der nord.
For det er faktisk ikke å stikke under er stol at som Finnmarking, så får du hets, enda i dag. Dessverre.

Nann Jovold-Evenmo.

Kan vi slutte klage over at en 23 år gammel kvinne fikk en jobb?

Jeg, som mor, venninne, tidligere arbeidsgiver, bekjent og som nettverker har mange ganger tatt telefoner til andre jeg kjenner som er bedriftseiere og ledere på vegne av både tidligere ansatte, men også folk jeg kjenner som er rivende dyktige for å hjelpe dem få en fot inn i bedrifter jeg mener de ville gjøre en sabla god jobb i.
Å bruke mitt nettverk og mine kontakter for å skaffe jobb til personer jeg kjenner er noe jeg er skeptisk til, for da skal jeg vite at dette er en person som leverer, for jeg vet også at det er MITT rykte som står på spill dersom dette er en slacker, som ikke stiller i rett tid, eller som ikke gjør den jobben som skal gjøres. Og det er ikke fritt for at jeg har sagt «Nei» når jeg har blitt spurt om jeg kan legge inn et godt ord eller hjelpe noen inn på arbeidsmarkedet. For det handler også om meg og det å beholde mitt nettverk.
Men for mine barn, ville jeg ikke gått av veien for å hjelpe dem inn, uten problemer. For det er en norsk greie som vi gjør i Norge, og som er helt vanlig. Uansett hvilken sosial status vi har.

Ungdom Jobber fordi de får jobb via foreldre og foreldres nettverk
Norsk ungdom er fantastiske på å jobbe ved siden av studiene, og mange av disse har aldri måttet søke jobbene de har, rett og slett fordi fedre og mødre har nettverk som hjelper dem inn. Enten det er på egen arbeidsplass, eller via venners og nettverkets arbeidsplasser hvor ungdommen kunne tenke seg å jobbe. Her får ungdommen ikke bare fripass fordi både søknadsprosesser og søkerbunken til vanlig dødelige, men de havner aldri i bunken over de utlyste stillingene som «alle andre søkere må igjennom. Og det er ikke fritt for at disse ungdommene ender opp som din sjef i løpet av tiden du som *vanlig søker» jobber i selskapet. Det er helt vanlig å hjelpe våre unge inn i arbeidsmarkedet via bekjente eller foreldre. Noe som vi uten skrupler bruker vårt eget nettverk og våre arbeidsgivere til, og gjerne våre venners lederstillinger til, for å fremme våre dyktige arvinger både med og uten utdanning.

Nettverk viktigere enn master:
Alle som driver med rekruttering sier det samme; De fleste jobber blir aldri utlyst, og bedriftene må kontaktes fordi de vet hva som rører seg i organisasjonen.
Du anbefales å kontakte selskapet du ønsker å jobbe innen for å forhøre deg, presentere deg, for å vise hvem du er. Dette fordi det kanskje ikke er noe der akkurat nå, men da har de et ansikt å forholde seg til, og det kan hende de har bruk for deg om en måned eller to, for det kan hende de tenker seg om og ser at nettopp den kompetansen du har er verd å bruke til noe likevel.
Samtidig er det viktig med et stort nettverk for å ha muligheter å komme seg innenfor, fordi nettverk er faktisk viktigere enn utdanning og master. Dessverre.
Mange sitter med solide utdanninger og får rett og slett ikke jobber i dag, mens de med gode nettverk og lav utdanning feier forbi.

Hele denne saken med Innovasjon Norge og Ferd-arvingen er en farse:
Hadde Katharina vært en ukjent 23-åring, som var min eller din datter, så hadde ingen brydd seg om at hun fikk et internship i Innovasjon Norge. Sakens kjerne er at hun er kjent, og rik, dermed intet annet.
Dette bunner ikke i arbeidsmiljølov og ansettelsespolitikk, men ren skjær misunnelse over hva den unge kvinnen har på bok. Derfor skal vi kneble hennes muligheter i Norsk arbeidsmarked, noe vi gladelig hadde brukt vårt nettverk til for å gi våre egne unge om vi kunne.

For Finnmark

Innlegg

Det er da bare en pikk, jenter

Jeg ble ganske oppgitt over henne, her sitter hun og sutrer i lange baner på det ene blogginnlegget etter det andre over han som på død og liv skal sende henne bilder av pipenisen sin. De har vært i forhold en stund, han sender støtt og stadig bilder av tassen og hun klager over det offentlig.
Og ja hun får bilder av andre menn også, på tlf , på bloggen, og på instagram.
MENN LIKER å sende bilder av tissefanten sein til kvinner visstnok. 
Det er en trend i sosiale medier for tiden og har vært det lenge.
Kvinner klager på det i hytt og pine. 
Jeg husker for en del år siden så fikk jeg det på mail av en kollega, og jeg valgte holde kjeft om det, og bare anmelde det. 
Simple as that. 
Han jobber ikke lenger i døren. 

Det er utrolig hvor dobbeltmoralistisk mange kvinner er, med tanke på klagingen over at menn ikke skal trøkke bilder av deres organer i tryne på deg, men for all del ; FREE NIPPEL er greit? Da skal man godta at alle skal se hashtag free nipple over alt. For pupper er greit. 
Hva om jeg ikke vil se puppene dine over alt? 
Hva om jeg synes pupper er ekkelt? 
Hva om jeg ikke syner hengepupper, silikonpupper, normale pupper, overdimensjonerte, eller underutviklete… ja alle typer pupper i offentlige rom, på sosiale medier eller hvor faen det måtte være er greit? 
Jeg er drittlei av kvinner som hele tiden skal bruke kroppen sin til å hevde seg og sin rett til alt mulig, og samtidig sutre og klage over at man ikke bli anerkjent for det man har i hodet sitt.
“Han bryr seg kun om det jeg har mellom beina, ikke det jeg har i hodet”. Gud bedre, om jeg fikk en krone for hver gang jeg hørte den hadde jeg vært millionær! Det er faen ikke rart, mener jeg. For kvinner er av og til komplette idioter som tror det å flashe nippelen er feminisme, at det gjør noe annet enn å få menn til å sikle. Seriøst! 
Free Nipple handler ikke om NOE annet enn at du har lyst til å være en rebell, som får lov å ta av deg klærne der og da uten å kalle det pornografi, eller bli kalt hore, glamourmodell eller nakenmodell. Det er hverken et statement eller noe. 
Hadde du ammet en baby hadde jeg kunne anerkjent det, eller om du var brystkreftoverlevende som kanskje skulle fortelle en historie. 

Så tilbake til dette med menn og deres tissefanter; 
De samme damene som raljerer om #FreeNipple sutrer i lange innlegg om menn og deres tissefanter. Jeg undrer på om de ikke hadde trødd ut en #FREEPUSSY kampanje om vaginaen eller musa hadde vært utvendig.
Tenk så tøft om vi kvinner hadde vært født med utovertiss vi også; Da kunne vi også sveivet med den. Vist den stolt frem.
Svoshet frem og tilbake, og tatt bilder som vi sendte over alt.
Tenk for en kampanje! 
OH MY! 

Dette handler om sjalusi over at vår er innvendig og ikke utvendig.
Hashtagg den du! 

Nann Jovold-Evenmo 

Når det stormer som verst, men inne i hodet

Der har vært lite aktivitet her på bloggen rett og slett pga smertehelvete pga Hemicrania, og da er der ikke så mye jeg får gjort.

Forrige uke lå jeg mesteparten av tiden. Nå er det ikke unormalt at jeg ligger 90% av døgnet, men nå i varmen er der faktisk mer merker jeg.

Forrige helg dristet jeg meg på kino, som Star Wars Fan som jeg er, med mann og barn. Og det har ført til at jeg ikke har hatt kontroll på smertene hele denne uka, fordi jeg ikke har klart å kontrollere smertene selv slik jeg bruker.

Alle former for påkjenning fører til en ubalanse som gjør at jeg «kommer ut av» «kontrollprogrammet» mitt. For det tar ekstreme mengder energi på å hele tiden forsøke holde smertenivået i sjakk slik at man ikke skal ligge å hyle, skjelve eller bare være apatisk.

Bare i går skulle jeg gå en kjapp tur med en beskjed til en venninne som bor i samme bygg som oss. Ca 30 meter å gå, og jeg var utslitt, og måtte sette meg på stol når jeg kom frem.

Smerteskala er ikke lenger en greie jeg snakker om, den eksisterer ikke. For den er sprengt for lenge siden. Jeg går bare å venter på at en eller annen smart spesialist kan finne noe som lindrer.

Hvor lenge kan Finnmark holde Solberg og Mæland fra livet?

Jeg har siden den ikke så uventete, men likevel nedslående nyheten, om at Norges Statsminister Solberg ikke ville imøtekomme Finnmarkingene med en omgjørings av sammenslåingen, etter at Ragnhild Vassvik var på besøk med valgresultatet. Den samme statsministeren som mente at man «skal bygge politikk på frihet og tillitt», har hverken tillitt fra sine innbyggere i Finnmark etter sin oppførsel, og ei heller gir hun frihet til dem når hun så rigid og lite folkelig valser gjennom fylket og med tvang skal sammenslå dem med et like lite villig Troms.

Mæland er jurist, og vet hun ikke har mandatet som trengs!
Monica Mæland som jurist er fullstendig klar over sitt manglende mandat iht inndelingsloven for å selv plukke ut medlemmer til fellesnemnden. Det er kun Fylkestinget som har mandat til å sette ned delegater til fellesnemnden, og dersom de nekter, så vil der ikke bli noen fellesnemnd.
Der er per i dag ingen sanksjoner hun kan bruke med hjemmel i loven, og det er nok dette som irriterer henne mest. For nå er hun trengt inn i et hjørne, og har ingen veier å gå. Er det rart hun har forsøkt å true Finnmarkingene til taushet da hun så det bar mot en folkeavstemming?  
Og derfor hun i typisk elendig-advokat-ånd har drevet på med trusler overfor befolkningen.
For etter mine runder, både som leder i bedrifter hvor det har vært kontakt med advokater i forbindelser med tvister, men også hvor jeg selv har vært i rettsaker. For ja, jeg faktisk fått lov å føre sak for retten til tross for at jeg ikke har fullført juridikum, så har jeg vært borte i slike advokater, som har sett litt for mye på Lov & Rett og trodd dette var et amerikansk TV-Show og ikke en norsk rettsal. Og det er slik Mæland turer frem over Troms, men især Finnmark med sin oppførsel. Som en advokat fra en dårlig amerikansk advokatserie.

Hvor lenge kan Finnmark holde de to damene stangen?
Det vil jeg velge svare på med to punkter, og det første er Monica Mælands påstand om har hun skal utvelge delegater til fellesnemnden selv. Dette påpekte jeg i et debattinnlegg i Ifinnmark.no for et par uker siden at iht inndelingslovens §26 er det Fylkestinget, og KUN Fylkestinget som har dette mandatet, og ingen andre. Dersom noen andre går inn og utvelger delegater til denne fellesnemnden, enten det er Monica Mæland, Erna Solberg eller Jørgen Hattemaker, så er denne nemnden og et hvert vedtak som kommer derfra ulovlig. Det vil si at ingenting av det denne nemnden vedtar vil være gyldig iht Norsk Lov.
Det andre er ved å forklare hvordan man lager en lov! For det tar faktisk lang tid!

Hvordan lages en lov.
Jeg måtte gå tilbake til Rettkildelærebøkene mine fra UIO, for å hente litt informasjon å dele med dere om hvordan fremgangen i hvordan man lager en ny lov er.
Litt oppfriskning for Monica Mæland, hun gikk trossalt ut av Jusstudiene i 1994, så det er faktisk 24 år siden, og jeg vet av erfaring at man kan glemme litt på veien. Spesielt om man ikke driver med denne typen arbeid i mellomtiden. Lysslukking i Bergen er kanskje ikke akkurat lovarbeid.
Fremgangsmetoden ved lovarbeid:
Initiativ  Først må noen ta initiativ til å lage eller få endret en lov, i tillegg skal det velges mandater og arbeidsform, forhistorie for hvorfor denne loven skal endres eller bli en ny lov. Her hentes det inn forhistorier for hvilket område loven skal gjelde, i vårt tilfelle er det Finnmarkingenes ulydighet og Inndelingslovens §26.
Utredning  I dette tilfellet er det Finnmarkingenes ulydighet og Inndelingslovens §26og det faktum at kommunalministeren ikke har mandat til å utvelge en fellesnemds medlemmer for en gjenstridig Fylkesting som nekter Tvangssammenslåing. I tillegg går forhistorien her helt tilbake til de gamle formannskapslovene av 1837, som var nettopp for å forhindre denne typen overgrep fra Regjeringen, og dette vil da vektlegges under utredningen.
Her skal det også foreligge en konsekvensutredning i tillegg til lovtekst.
Offentlig høring  Så skal det sendes ut på høring, og det skal da sendes på høring til involverte parter; Kommuner, Fylkeskommuner, interesseorganisasjoner, juridiske fagorganisasjoner, andre interesseorganisasjoner, her vil også menneskerettighetsorganisasjoner anbefales å delta, samt jeg i dette tilfelle ville bedt om at den europeiske menneskerettighetsdomstolen måtte uttale seg før en evt endring
Behandling i departementet og regjeringen  Så er det behandling i Departementer som er analyser og det å utarbeide NOU?en som er arbeidsdokumentet som da komitéen i Stortinget skal behandle.
Komitébehandling i Stortinget  gjennomgang av lovens virkeområde, og hva som skal behandler, med spørrerunder og ofte kan den sendes tilbake for endring, ny høring, og ny NOU og så en ny komitébehandling.
Lovvedtak i Stortinget  Nå skal den stemmes på i Stortinget. Det er faktisk ikke sikkert at 3-5 års arbeid med denne lovteksten går igjennom. Det kommer helt an på om opposisjonen er med Regjeringen på dette området i dag, eller om de synes dette er helt tåpelig forslag å ta fra «den gjenstridige Finnmarking» deres rett til å nekte tvangsekteskap med Troms. Kanskje opposisjonen mener at man faktisk trenger det vernet som grunnprinsippene i de gamle formannskapslovene fra 1837 gav Fylkene.
Sanksjonering av Kongen i statsråd  Dersom nå, mot formodentlig loven går igjennom; ja så vil HKH Kongen sanksjonere dette i statsråd og den publiseres i hht lov om Norsk Lovtidend (c/o Lovdata)

Konklusjonen er at den gjenstridige finnmarking med Ragnhild Vassvik i spissen kan holde Monica Mæland fra livet lang over neste stortingsvalg.
Og da forhåpentligvis har vi en annen Regjering som er villig til å jobbe for befolkningen, og som ikke stiller ræva til folket når man har noe å si.
Derfor vet jeg at Finnmarks kan er trygt frem til 2021, og at Monica Mæland har ikke noe å fare med hverken av trusler eller sanksjoner,og de sitter ikke ved roret etter det valget!
Og de der sør må gjerne kalle oss finnmarkinger troll og gjenstridig; og det skal vi jaggu leve med. For dumme brød som ikke kan eller vet noe, det er vi heller ikke, men vi kan sikker lære dem ett eller annet om samhold: Kom til våre grenser, så skal vi stå der med kasjettlua på hode og armene i kryss, for her kommer dere ikke inn.
FINNMARK E VÅRRES!
 

Nann Jovold-Evenmo

 

Den stakkars, ensomme pappaen

Jeg leste noe i dag, som rett og slett gjorde meg oppgitt. 
I en artikkel i KK, selvsagt et kvinnemagasin, var det en artikkel om stakkars menn, som var så ensomme når de var i foreldrepermisjon. Menn som i denne påtvungne papparollen, var 1 av 4 menn ensomme og alene , og ikke hadde noen å snakke med, og derfor var 

Nå skal det sies at Psykologen i artikkelen, Eva Tryti kommenterer en realitet; Nemlig at tilbudene til kvinner i permisjon er mange; både ammekaféer, babysang og andre aktiviteter, og man er faktisk ikke like flinke til å ha aktiviteter til menn som er i permisjon. 
Men, jeg tenker at menn kanskje er mer opptatt av å kose seg hjemme med den lille enn å reke rundt å vise hvor fantastisk forelder man er for å sanke pappapoeng.
For unnskyld meg, jeg er nok litt kynisk her, for hvorfor i heite helvete skal man på død og liv rocke rundt på alle disse forbanna mamma-dill-tilstelningene og så sitte og sutre over at man er “så sliten”  og trenger så lang tid på å komme seg etter en fødsel at derfor er en to deling ikke aktuelt? 
Seriøst kvinnfolk! Give me a break! 

“Gruer seg til permisjonen”
Psykologen trekker frem en myte om at menn gruer seg til permisjonen, Hun mener de er redd for at deres karriere skal stagnere.
I følge NHO-direktøren er ledere i Norske selskaper positive til menn som tar ut fedrekvoten og mer til, noe som ikke stemmer med denne psykologens påstander. 
I tillegg er det slik at menn har sloss for permisjonen, og nå sloss man også for at menn skal få egen opptjening av permisjonsrettigheter, noe de per dags dato ikke har. De har dette på Island, og de har det i Canada, så det er hårreisende at menn i Norge ikke har det: Vi påstår å være et av verdens mest likestilte land; bare ikke når det kommer til menn og menns rettigheter. 
Jeg synes en psykolog skal være forsiktig med å trekke slutninger på vegne av alle de menn som tar permisjon, for å påstå at 1 av 4 menn gruer seg til permisjonen, det er mange, og at hun har snakket med så mange er tvilsomt. 
For jeg tenker det er lite sannsynlig at de faktisk gruer seg til permisjonen. 
Jeg tenker det er på lik linje med at førstegangsfødende tenker de “gruer” seg til å bli mor, dette grunnet at de “gru-gleder” seg fordi de ikke vet hvordan det blir. De vet det blir en omveltning, men ikke aner hva eller hvordan.
For de er tross alt totalt GRØNN på hva verden og morgendagen bringer! 

Er menn egentlig ensom eller er det psykologens pasienter som er ensom? 
En ting er at noen kanskje føler seg ensom, fordi de har alle sine aktiviteter via jobb, og ja det er en omstilling å få barn. 
Plutselig er fredagspilsen med idrettslaget på jobb ikke der mer i den perioden. 
Jobbreiser, hektiske hverdager på jobben, arbeidspress, og kaffepauser hvor siste nytt fra ManU eller Liverpool, er ikke lenger det som oppdateres. Og kanskje årets Guttertur til Hemsedal må vike for bleieskift i år. Og da føler man seg forlatt. 
Man vet at å bli utelatt fra ting man bruker være en del av, det er som om et forhold tar slutt. 
Men helt ærlig; Jeg tror faktisk at psykologen overdriver,fordi kjærligheten til det lille nurket oppveier nok det. Og man er overveldet av følelser, og innerst inne vil nok pappa ikke bytte bort noe som helst for å være hjemme med den lille. 
Men som alt annet må vi huske at dette handler om at vi skal sabotere debatten, om foreldrepermisjon og egen opptjening for menn, før den har klart å feste rot; For det det EGENTLIG handler om er at vi innerst inne er redd for at menn skal få fotfeste på kvinners arena. 
DET kan ikke skje, og da må vi huske å fore kvinnemagasinene med myten om den stakkars mannen som skulle stelle hjemme. 
Nå er han depressiv, stakkarslig, og på toppen av alt følte seg gruelig ensom. 

Nann Jovold-Evenmo 

Kilde: 
https://www.kk.no/mamma/mange-fedre-er-ensomme-i-pappapermisjon/69830091#_ga=2.99735838.1417843430.1526241960-1838585329.1499191247

Donasjonsdebatten mangler noe vesentlig  

Jeg har fulgt denne debatten om eggdonasjon og surrogati fra sidelinjen og lenge valgt å ikke uttale meg, rett og slett fordi jeg har en fot i alle leirene.
Med homofile kompiser som har verdens nydeligste barn som er født både med donoregg og surrogati i USA, og har god kontakt med sin surrogatmor. Samtidig har jeg venninner som har levd i kvinne-kvinne forhold og de har valgt å få barn med sæddonor. Jeg kjenner til heterofile par hvor hun har hatt kreft, og måtte dra til utlandet for å få eggdonasjon og surrogati for å kunne få «egne» barn, fordi her i landet får man ikke lov til dette. Barna er høyt elsket og det mest dyrebare de har!
Men jeg kjenner også vanlige heterofile mennesker som overhode ikke burde hatt lov å være foreldre, fordi de er så unfit til å være foreldre. Hvor barnet kun er et problem, og ikke noe annet.
Som aldri har vært en del av sine barns liv annet enn å lage kvalm for den andre forelderen, når det måtte passe og ikke passe. Barnet er bare en brikke i et spill for å ødelegge for den andre forelderen!

Det er ikke bare snakk om enslige kvinner som vil skape farløse barn:
Men jeg kjenner par i nær krets hvor det grunnet en sykehustabbe har ført til at dette unge paret ikke kan få barn på egenhånd og derfor må ty til IVF. Og jeg tenker da; hva om det var gått så langt at de faktisk måtte ty til eggdonor for å få dette til?
Skulle vi da nekte friske unge mennesker få barn pga en sykehustabbe som ødela deres muligheter?
For meg har denne debatten vridd seg til å handle om menneskerett å få barn og at enslige kvinner som skal få barn alene, hvor vi skriker opp om at staten må betale for alle farløse barna som dette vil gi oss. En merutgift som man må betale.
Mens vi glemmer alle de par som ikke kan få barn fordi kvinnen kanskje har hatt kreft og derfor ikke produserer egne egg. Eller at de ikke kan få pga genfeil, og derfor velger å ikke bruke egne egg.
Det er mange andre grunnet til at unge, og ellers friske par ikke kan få egne barn med egne egg. Det handler faktisk også i stor grad om par, heterofile par, hvor man av ulike grunner ikke kan får barn på vanlig måte, uten eggdonasjon. Og ved å si nei til eggdonasjon, så nekter vi  også disse å få barn.

Så er det de negative sidene som pro-donor folka ikke tenker på:
Hva skjer når alle disse donorbarna blir tenåringer og begynner å leve livet, utforske verden seksuelt. Kanskje de får et barn eller to, ved et uhell. Ingen av disse ungdommene, eller voksne for den del, tenker å spørre;
Hvor kommer du fra sånn egentlig.
Hvem er dine foreldre egentlig.
Vet du hvor genene dine stammer fra.
Er det en stor og overveiende sannsynlighet for at vi er søsken

Nei, jeg tror ikke det. For det er faktisk slik at ungdommer og unge voksne sjelden tenker på disse tingene, som det er slik at kjønnsdrifta er sterkere enn vettet, og vi ønsker ikke å tenke på at den grisefine typen som vi fant ved baren KAN være en bror ifølge DNA.
Men det vil faktisk være en realitet om tjue til tjuefem år frem i tid, at DNA sjekkes når ungdommen dater. Klokke med DNA-tester på armen for å sikre at man ikke er søsken bør være standardutstyr, på lik linje med smarttelefoner i dag.
Visst ikke må vi har et storebror-ser-deg-samfunn hvor vi rett og slett nekter ungdommen å ha sex før ekteskapet, og da etter nøye DNA-testing av den kommende partner.
Eller at partneren velges for deg etter nøye seleksjon for å forhindre innavl grunnet lik DNA.
Er det dit vi ønsker å gå?

Innavl og sykdom:
Mens vi er inne på dette. Her i landet har vi dessverre et land arv bestående av små forhold hvor slekt har fulgt slekters gang, som det så fint heter i vår nasjonalsang. Og det er faktisk slik, som jeg tidligere har påpekt; fettere og kusiner har giftet seg, og deres barn igjen har giftet seg med sine fettere og kusiner, som igjen har fulgt den tradisjonen. Ikke fordi man ønsket innavl. Men fordi familiegården, og pengene skulle bli i slekta, og fordi med var faktisk små kår, langt mellom folk og fe, og sånn var det bare. Så det er kanskje ikke rart at vi er et folk hvor mange har litt skavanker og litt store belastninger av trygdeordninger her og der.
Så skal vi da få eggdonasjon er det kanskje greit å luke ut slekter som har fulgt slekters gang, slik at de som får lov å donere egg, faktisk donerer friske egg. For det handler ikke om å masseprodusere ala hønseflokken til prior, det handler om at de som ønsker seg et barn skal få et barn. Og dette er enten man ønsker å bruke ordet eller ikke; en designerbaby! Den består av et egg som er kjøpt og betalt med de rette genetiske forutsetningene, som man vil ha; mor har den og den hårfarge, hudfarge, øyenfarge osv for å matche foreldrene. Og da forventer man også at designerbabyen man kanskje betaler i dyre dommer for er frisk.
Hvem skal få donere egget?
Ikke tanta til Per som egentlig er søsteren til Per, som er Per også er Onkel til, eller hva?

Er det bedre i dag?
Nei, jeg tror ikke det. Jeg kjenner til tilfeller hvor både kvinner og menn har mange barn med mange forskjellige. Og det er ikke fritt for at unger og ungdommer rett og slett ikke er klar over at vedkommende som er på besøk faktisk er biologisk far, mens den som har vært pappa i 17 år ikke er det.
Og jeg kjenner også til historier hvor par har vært sammen, som har vist seg å være søsken. og dette ente både i en følelsesmessig tragedie, og store ringvirkninger i begges nære familier og lokalmiljøer. For dobbeltfamilier, rundbrennere og «fettotere» er kjent, og har noe som vi er godt kjent med her i landet.
Vi er ikke fremmed for det, men vi velger å lukke øynene for det helt til arven skal gjøres opp.
Men nå står vi for en større utfordring, og det eneste debattantene skriker om er hvem som skal betale regningen for egoistiske kvinners farløse barn?

Da spør jeg igjen;
– Hva med de barnløse heterofile par?
– Hvem skal FÅ LOV til å donere?
– Hvordan løser vi floken om 15-25 år med alle som ikke vet hvor de kommer fra, som begynner ha seg med hverandre?
 

Nann Jovold-Evenmo

Monica Mæland, DU skal SLUTTE å true folk i Finnmark!

Nei, Monica Mæland, Du kan faktisk ikke bestemme hvilke representanter som skal sitte i Fylkesnemnden for Finnmark!
Det har du verken mandat eller rett til. 

Innlegget ble først publisert i Ifinnmark; Monica Mæland, jeg kan ikke fordra folk som løper rundt og truer andre

Først vil jeg si at jeg liker ikke bøller. 
Jeg kan ikke fordra folk som løper rundt og truer andre! 
Jeg liker ikke at folk som sitter med makt tror de kan true andre, og som finnmarking blir jeg ganske forbanna, og jeg liker i hvert fall ikke at mitt folktrues, spesielt ikke av folk som ikke sitter med rette korta eller har kompetanse nok så de løper rundt hodeløst og truer folk til taushet og til å innrette seg.
Det er kun bøller som holder på sånt!
Jeg vil ha meg frabedt at politikere driver på slik! Politikere bør ha noe etikk, moral og en viss form for dannelse, og her har jeg ikke sett annet enn bøllete oppførsel fra din side. Rett og slett tråkke på et folk bare fordi de sier deg imot. Ikke kommer du med fornuftige og gode argumenter for HVORFOR du vil ha sammenslåingen, du kommer med trusler. 
Du doser frem som en russisk tanks midt under den kalde krigen, og skaper bare mer «VI MOT DEM» følelse. En følelse av avmakt mellom folket i Finnmark og regjeringa i Oslo. 

Skremt av den manglende kompetansen du utviser for ditt statsrådsembete:
Som kommunalminister så har du ekstremt lite kompetanse innen hvilke mandater du har, og lovverket som innbefatter det embetet du fyller, og da er det kanskje ikke så rart at du turer frem som en tanks overfor befolkningen i Finnmark. 
Fylkeskommunen ligger inn under det som heter lokal råderett, og da har man det som kalles selvbestemmelse og selvråderett på mange punkter som gjør at Regjeringa ikke kan gripe inn, og dette var en av grunnprinsippene i de gamle formannskapslovene som fylkeskommunen og Kommunene var bygget på. Og som var lagt for nettopp å forhindre de overgrep som du, Monica Mæland og dine regjeringsfeller, forsøker dere på ved å tvinge og true befolkningen i Finnmark. 
Det besynderlige er at dere antar at folket i Finnmark er dumme fiskere og samer som verken kan eller har kompetanse til å forstå en lovtekst eller sitt eget beste; Så da truer du oss med både det ene og andre. 
Og nå at du skal utnevne selv representanter om ikke vi backer ut, for det har du ikke mandat til. Det er loven klar og tydelig. Og det er nok antakelig derfor du løper rundt med trusler i media, midt under folkeavstemningen i Finnmark. For å true og skremme. 
For det er sånn BØLLER oppfører seg, når de vet de ikke har en sak! 

Ifølge Inndelingslovens §26 skal fellesnemnda velges av og blant medlemmene i Fylkestinget! 
Det vil si at her har ikke verken du, andre i departement eller regjering anledning til å oppnevne medlemmer – med mindre dere da ikke forandrer loven, som krever både forarbeider, vedtak i Stortinget osv.,… Ja, du vet, ganske mange år jobb med høringer, utvalg og vedtak. 
Før du får endret loven, så har du ikke rett. Det vil si at du kan ikke, vil ikke kunne. 
Altså: ONE MORE TIME! SÅ vi er sikker på at du forstår: 

Monica Mæland: DU, Din regjering, ditt departement, har ingen myndighet til å utnevne nemndmedlemmer til fylkesnemnden for Troms og Finnmark. Det er KUN Finnmark Fylkeskommunes Fylkesting som kan gjøre dette. Dette finnes det lovverk på, lovverk som er for å forhindre overgrep fra nettopp slike som deg! 
Forsto du nå? 

Men for all del, du må jo bare gå de rundene der for å få lov til å endre lovverket. 
Vi har god tid! 

Hva skjer med fellesnemnda uten representanter fra Finnmark? 
Det er enkelt. Det blir ingen fellesnemnd, og en ev. fylkesnemnd Troms og Finnmark med Mæland sine oppnevnte representanter vil ikke være beslutningsdyktig, fordi disse ikke er oppnevnt av Finnmark fylkeskommune. 
Dette da fylkeskommunen er så heldig at den er beskyttet av loven, og uten representanter fra begge fylkene, vel vil det ikke være mulig for denne nemnden å beslutte noen vedtak for storfylket i det store og hele. Det blir da bare en gjeng som sitter og tvinner tomler og drikker kaffe, og ikke kan gjøre noe som helst.

Jeg vil utvise min støtte til fylkesordføreren i Finnmark, Ragnhild Vassvik, som er en bauta som står i dette for Finnmark. Hun burde virkelig få en utmerkelse fra Finnmarks befolkning for jobben hun gjør for å beholde Finnmark, og for å holde Mæland og co. i tømmer. Jeg kan ikke engang tenke meg det presset hun er under. Tøff dame. VI kunne ikke hatt en bedre leder i Finnmark i dag. 

Jeg forventer at Monica Mæland ber folket i Finnmark om unnskyldning for truslene og sin bøllete oppførsel. For en ting er sikkert; Hun kommer ingen vei med bøllete oppførsel, trusler og den veien hun går nå. Det vitnes om at hun har null kompetanse om folket, kulturen, historien og hva som driver folket i Finnmark.

Nann Jovold-Evenmo 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top