Kategori: Likestilling

Jeg leste noe i dag, som rett og slett gjorde meg oppgitt. 
I en artikkel i KK, selvsagt et kvinnemagasin, var det en artikkel om stakkars menn, som var så ensomme når de var i foreldrepermisjon. Menn som i denne påtvungne papparollen, var 1 av 4 menn ensomme og alene , og ikke hadde noen å snakke med, og derfor var 

Nå skal det sies at Psykologen i artikkelen, Eva Tryti kommenterer en realitet; Nemlig at tilbudene til kvinner i permisjon er mange; både ammekaféer, babysang og andre aktiviteter, og man er faktisk ikke like flinke til å ha aktiviteter til menn som er i permisjon. 
Men, jeg tenker at menn kanskje er mer opptatt av å kose seg hjemme med den lille enn å reke rundt å vise hvor fantastisk forelder man er for å sanke pappapoeng.
For unnskyld meg, jeg er nok litt kynisk her, for hvorfor i heite helvete skal man på død og liv rocke rundt på alle disse forbanna mamma-dill-tilstelningene og så sitte og sutre over at man er “så sliten”  og trenger så lang tid på å komme seg etter en fødsel at derfor er en to deling ikke aktuelt? 
Seriøst kvinnfolk! Give me a break! 

“Gruer seg til permisjonen”
Psykologen trekker frem en myte om at menn gruer seg til permisjonen, Hun mener de er redd for at deres karriere skal stagnere.
I følge NHO-direktøren er ledere i Norske selskaper positive til menn som tar ut fedrekvoten og mer til, noe som ikke stemmer med denne psykologens påstander. 
I tillegg er det slik at menn har sloss for permisjonen, og nå sloss man også for at menn skal få egen opptjening av permisjonsrettigheter, noe de per dags dato ikke har. De har dette på Island, og de har det i Canada, så det er hårreisende at menn i Norge ikke har det: Vi påstår å være et av verdens mest likestilte land; bare ikke når det kommer til menn og menns rettigheter. 
Jeg synes en psykolog skal være forsiktig med å trekke slutninger på vegne av alle de menn som tar permisjon, for å påstå at 1 av 4 menn gruer seg til permisjonen, det er mange, og at hun har snakket med så mange er tvilsomt. 
For jeg tenker det er lite sannsynlig at de faktisk gruer seg til permisjonen. 
Jeg tenker det er på lik linje med at førstegangsfødende tenker de “gruer” seg til å bli mor, dette grunnet at de “gru-gleder” seg fordi de ikke vet hvordan det blir. De vet det blir en omveltning, men ikke aner hva eller hvordan.
For de er tross alt totalt GRØNN på hva verden og morgendagen bringer! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Er menn egentlig ensom eller er det psykologens pasienter som er ensom? 
En ting er at noen kanskje føler seg ensom, fordi de har alle sine aktiviteter via jobb, og ja det er en omstilling å få barn. 
Plutselig er fredagspilsen med idrettslaget på jobb ikke der mer i den perioden. 
Jobbreiser, hektiske hverdager på jobben, arbeidspress, og kaffepauser hvor siste nytt fra ManU eller Liverpool, er ikke lenger det som oppdateres. Og kanskje årets Guttertur til Hemsedal må vike for bleieskift i år. Og da føler man seg forlatt. 
Man vet at å bli utelatt fra ting man bruker være en del av, det er som om et forhold tar slutt. 
Men helt ærlig; Jeg tror faktisk at psykologen overdriver,fordi kjærligheten til det lille nurket oppveier nok det. Og man er overveldet av følelser, og innerst inne vil nok pappa ikke bytte bort noe som helst for å være hjemme med den lille. 
Men som alt annet må vi huske at dette handler om at vi skal sabotere debatten, om foreldrepermisjon og egen opptjening for menn, før den har klart å feste rot; For det det EGENTLIG handler om er at vi innerst inne er redd for at menn skal få fotfeste på kvinners arena. 
DET kan ikke skje, og da må vi huske å fore kvinnemagasinene med myten om den stakkars mannen som skulle stelle hjemme. 
Nå er han depressiv, stakkarslig, og på toppen av alt følte seg gruelig ensom. 

Nann Jovold-Evenmo 

Kilde: 
https://www.kk.no/mamma/mange-fedre-er-ensomme-i-pappapermisjon/69830091#_ga=2.99735838.1417843430.1526241960-1838585329.1499191247

Jeg har fulgt denne debatten om eggdonasjon og surrogati fra sidelinjen og lenge valgt å ikke uttale meg, rett og slett fordi jeg har en fot i alle leirene.
Med homofile kompiser som har verdens nydeligste barn som er født både med donoregg og surrogati i USA, og har god kontakt med sin surrogatmor. Samtidig har jeg venninner som har levd i kvinne-kvinne forhold og de har valgt å få barn med sæddonor. Jeg kjenner til heterofile par hvor hun har hatt kreft, og måtte dra til utlandet for å få eggdonasjon og surrogati for å kunne få «egne» barn, fordi her i landet får man ikke lov til dette. Barna er høyt elsket og det mest dyrebare de har!
Men jeg kjenner også vanlige heterofile mennesker som overhode ikke burde hatt lov å være foreldre, fordi de er så unfit til å være foreldre. Hvor barnet kun er et problem, og ikke noe annet.
Som aldri har vært en del av sine barns liv annet enn å lage kvalm for den andre forelderen, når det måtte passe og ikke passe. Barnet er bare en brikke i et spill for å ødelegge for den andre forelderen!

Det er ikke bare snakk om enslige kvinner som vil skape farløse barn:
Men jeg kjenner par i nær krets hvor det grunnet en sykehustabbe har ført til at dette unge paret ikke kan få barn på egenhånd og derfor må ty til IVF. Og jeg tenker da; hva om det var gått så langt at de faktisk måtte ty til eggdonor for å få dette til?
Skulle vi da nekte friske unge mennesker få barn pga en sykehustabbe som ødela deres muligheter?
For meg har denne debatten vridd seg til å handle om menneskerett å få barn og at enslige kvinner som skal få barn alene, hvor vi skriker opp om at staten må betale for alle farløse barna som dette vil gi oss. En merutgift som man må betale.
Mens vi glemmer alle de par som ikke kan få barn fordi kvinnen kanskje har hatt kreft og derfor ikke produserer egne egg. Eller at de ikke kan få pga genfeil, og derfor velger å ikke bruke egne egg.
Det er mange andre grunnet til at unge, og ellers friske par ikke kan få egne barn med egne egg. Det handler faktisk også i stor grad om par, heterofile par, hvor man av ulike grunner ikke kan får barn på vanlig måte, uten eggdonasjon. Og ved å si nei til eggdonasjon, så nekter vi  også disse å få barn.

Så er det de negative sidene som pro-donor folka ikke tenker på:
Hva skjer når alle disse donorbarna blir tenåringer og begynner å leve livet, utforske verden seksuelt. Kanskje de får et barn eller to, ved et uhell. Ingen av disse ungdommene, eller voksne for den del, tenker å spørre;
Hvor kommer du fra sånn egentlig.
Hvem er dine foreldre egentlig.
Vet du hvor genene dine stammer fra.
Er det en stor og overveiende sannsynlighet for at vi er søsken
Nei, jeg tror ikke det. For det er faktisk slik at ungdommer og unge voksne sjelden tenker på disse tingene, som det er slik at kjønnsdrifta er sterkere enn vettet, og vi ønsker ikke å tenke på at den grisefine typen som vi fant ved baren KAN være en bror ifølge DNA.
Men det vil faktisk være en realitet om tjue til tjuefem år frem i tid, at DNA sjekkes når ungdommen dater. Klokke med DNA-tester på armen for å sikre at man ikke er søsken bør være standardutstyr, på lik linje med smarttelefoner i dag.
Visst ikke må vi har et storebror-ser-deg-samfunn hvor vi rett og slett nekter ungdommen å ha sex før ekteskapet, og da etter nøye DNA-testing av den kommende partner.
Eller at partneren velges for deg etter nøye seleksjon for å forhindre innavl grunnet lik DNA.
Er det dit vi ønsker å gå?

Innavl og sykdom:
Mens vi er inne på dette. Her i landet har vi dessverre et land arv bestående av små forhold hvor slekt har fulgt slekters gang, som det så fint heter i vår nasjonalsang. Og det er faktisk slik, som jeg tidligere har påpekt; fettere og kusiner har giftet seg, og deres barn igjen har giftet seg med sine fettere og kusiner, som igjen har fulgt den tradisjonen. Ikke fordi man ønsket innavl. Men fordi familiegården, og pengene skulle bli i slekta, og fordi med var faktisk små kår, langt mellom folk og fe, og sånn var det bare. Så det er kanskje ikke rart at vi er et folk hvor mange har litt skavanker og litt store belastninger av trygdeordninger her og der.
Så skal vi da få eggdonasjon er det kanskje greit å luke ut slekter som har fulgt slekters gang, slik at de som får lov å donere egg, faktisk donerer friske egg. For det handler ikke om å masseprodusere ala hønseflokken til prior, det handler om at de som ønsker seg et barn skal få et barn. Og dette er enten man ønsker å bruke ordet eller ikke; en designerbaby! Den består av et egg som er kjøpt og betalt med de rette genetiske forutsetningene, som man vil ha; mor har den og den hårfarge, hudfarge, øyenfarge osv for å matche foreldrene. Og da forventer man også at designerbabyen man kanskje betaler i dyre dommer for er frisk.
Hvem skal få donere egget?
Ikke tanta til Per som egentlig er søsteren til Per, som er Per også er Onkel til, eller hva?

Er det bedre i dag?
Nei, jeg tror ikke det. Jeg kjenner til tilfeller hvor både kvinner og menn har mange barn med mange forskjellige. Og det er ikke fritt for at unger og ungdommer rett og slett ikke er klar over at vedkommende som er på besøk faktisk er biologisk far, mens den som har vært pappa i 17 år ikke er det.
Og jeg kjenner også til historier hvor par har vært sammen, som har vist seg å være søsken. og dette ente både i en følelsesmessig tragedie, og store ringvirkninger i begges nære familier og lokalmiljøer. For dobbeltfamilier, rundbrennere og «fettotere» er kjent, og har noe som vi er godt kjent med her i landet.
Vi er ikke fremmed for det, men vi velger å lukke øynene for det helt til arven skal gjøres opp.
Men nå står vi for en større utfordring, og det eneste debattantene skriker om er hvem som skal betale regningen for egoistiske kvinners farløse barn?

Da spør jeg igjen;
– Hva med de barnløse heterofile par?
– Hvem skal FÅ LOV til å donere?
– Hvordan løser vi floken om 15-25 år med alle som ikke vet hvor de kommer fra, som begynner ha seg med hverandre?  

Nann Jovold-Evenmo

Jeg kjenner jeg blir så skuffet og lei meg når jeg ser politiet moralisere overfor Russepappaer om hvilket ansvar de har for å snakke med sin sønn om dette med å være en kjernekar i russetiden og om dette å ta vare på hverandre:
Kjære russepappa! Ta en prat med russesønnen din om dette temaet. Snakk om hva det vil si å være en kjernekar, om det å ta ansvar og om å oppføre seg. Snakk om det å ta gode valg og om det å ta vare på hverandre. Husk at selv om sønnen din snart trer inn i de voksnes rekker, så slutter ikke din jobb som pappa.
Hilsen Jostein, operativ forebygger ved Ungdomsavsnittet Majorstuen politistasjon.
(https://www.nettavisen.no/meninger/friskemeninger/politiets-facebook-melding-kjre-russepappa/3423477688.html)

For nok en gang så fritas jentene fra alt ansvar som har med kropp og sex å gjøre, og dette skyves over på guttene som skal ha ansvaret kun fordi disse er født som gutter, og derfor er den store stygge ulven.
Det er disse som jentene henger etter for å få «rulle» i russetiden, FRIVILLIG.
Det er disse jentene drikker med, FRIVILLIG.
Det er de som jentene ligger med, FRIVILLIG.
De ligger med gutta, FRIVILLIG, for å få “rulle”. 
Hvem er det som har feiljusterte moralske kompass? Er det bare guttene? Jeg mener nei.
Når en 14 -17 åring er ute og fester til langt på natt med eldre gutter, og ligger med disse kun for å få lov til å «rulle», så er det noe riv ruske galt med deres moralske pass også, ikke bare guttenes.
Det må vi også se på. Først og fremst bør ikke 14-16 åringer får lov til dette, de bør være hjemme, men det er en annen sak.

Når det gjelder den samme jenta på 16 som satt og gråt på fortauskanten, mens gutta stod og lo;
Jeg skulle så gjerne ha fillerista foreldrene hennes litt! Både fordi de ikke tok samtalen med henne om at man ikke lot seg forføre av en kjekk 19-åring for en mulighet til å rulle, og et kjapt nummer bak et busskur. På samme måte som jeg skulle hatt et par alvorsord med mammaen og pappaen til denne 19-åringen om verdier og holdninger til andre mennesker og jenter, så skulle jeg gjerne hatt samme praten med mammaen og pappaen til 16 åringen om nettopp det samme. For hvilke verdier lærer vi våre jenter, når de tror det er greit å ligge med noen bak et busskur, fordi de har «rullet» noen timer med vedkommende i en russebuss. Hvilke moralske kompass lærer vi våre jenter når de mener dette er greit? Og hvordan skal det gå med den i fremtiden=

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Derfor mener jeg at foreldrene til disse jentene må sette seg ned med jentene og tørre ta denne samtalen med jentene om at man ikke skal bytte sex mot alkohol og muligheten til å «rulle». Fordi man skal lære at man er verd så uendelig mye mer.
Man skal vite at kroppen og det man har mellom beina er verd så mye mer enn fyllesex for å få lov å sitte på med 22 fulle gutter i skitne russedresser tre uker i mai med dårlig musikk, stinkende svette, i en buss, so m de ikke eier, bare fordi man har litt status der og da.
Jentene må faktisk vite at dette går ikke an.
Men det handler om så mye mer enn dette, fordi; Vi må slutte å la gutta få skylden for all den sexen jentene har, som jentene angrer på, som de frivillig er med på. Bare fordi de ikke fikk det de ble lovet.
Og foreldrene må faktisk på banen og lære både jenter og gutter ett og annet om grensesetting overfor egen kropp og seksualitet!

Vi kan ikke fortsette å moralisere overfor gutta, når vi nekter å moralisere samme leksa overfor jentene.
Vi er faktisk nødt for å stille krav til jenter, og stille dem til ansvar for deres egne handlinger.
Vi må slutte å kreve at guttene står til ansvar for jenters seksualitet og grenser for egen kropp!
 

Jeg mener man skal lære begge om respekt og være snill, som jeg også sier i innlegget, det jeg ER oppgitt over er moraliseringen som ALLTID er overfor guttene, ikke jentene.
Mener de fleste virkelig det?
At gutter er store stygge ulven med alt ansvar og jenter er søte små som ikke kan lastes? 
Har ikke VI mødre ansvar for å lære våre døtre å si 
«Kjære kjekke Russegutt, kroppen min og musa mi ER faktisk MYE mer verd enn et nummer bak et busskur, for å rulle 5 kilometer i russebussen med deg og dine 25 kompiser en natt i mai. Ha en fin tur da!» 
Jeg mener vi mødre, og fedre, har er ansvar å lære våre døtre dette, fordi guttene alene har ikke ansvaret for all som har med seksualitet og grensesetting å gjøre i dette samfunnet!

Nann Jovold-Evenmo
46546485
[email protected]

Debatten om omskjæring av guttebarn handler ikke bare om religion, men om Barnets Beste, en dobbelt diskriminering basert på kjønn og religiøs bias.

Barnets Beste.
Forbudet som gir jenter vern mot omskjæring diskriminerer gutter basert på kjønn og religiøsitet. Guttebarn i Norge har ingen rettslig beskyttelse mot irreversibel kirurgiske inngrep på sitt kjønnsorgan, et inngrep som utføres på frisk vev fordi foreldrene har en religiøs overbevisning. Det samme lovverk som sørger for at jenter vernes mot kjønnslemlestelse presiserer at disse guttebabyene kan utsettes for dette kirurgiske inngrepet, som ikke har noen medisinsk funksjon annet enn å fjerne friskt vev.

Et lite spedbarn har ingen mulighet til å gi sitt samtykke på noe et så grovt overgrep, hvor man fjernet et stykke frisk vev fra den lilles kropp. Noe som i seg selv er et overgrep. PÅ samme måte som vaksinemotstandere møter motstand fra fagpersoner for ikke å ikke tenke på barnets beste, så er det å fjerne et stykke friskt vev fra barnets kropp det samme.
VI er fullstendig klar over at dette kan gi både ereksjonsproblemer, manglende følsomhet i penis, vannlatingsproblemer og andre problemer senere i livet. I tillegg til at det vil se annerledes ut enn andre.

Religiøs eller kulturelt ståsted ikke relevant
 Hvorvidt dette er religiøst eller kulturelt er ikke relevant fordi dette handler om at barnet ikke er i stand til å gi sitt samtykke. Noe som er viktig når det gjelder alle andre aspekter her i livet.
Innen medisinske inngrep generelt sett så er det nedre aldersgrenser; Eksempelvis kan ikke unge jenter få utført inngrep som brystforstørrelser eller neseplastikk før de er 18 år, nettopp fordi det handler om inngrep som kan ha komplikasjoner, og må være myndig får å få dette utført.
Da er det ikke bare urimelig at et guttebarn skal være 8 dager gammel og få fjernet forhuden fordi en mor eller far har en religiøs eller kulturell tilknytning som tilsier at slik skal det være.
Dersom denne religiøse eller kulturelle overbevisningen mente vi skulle fjerne det ytterste leddet på lillefingeren, hadde det da vært greit?

Hva med jentene i kina som fikk sine små føtter maltraktert fordi det så «Pent og yndig» ut, som førte til at de ikke var i stand til å gå resten av livet og måtte bæres rundt. Er det greit? Det var kultur, og det var vakkert iht standarden.
Sakens kjerne er at en 8 dager gammel gutt ikke evner å si stopp, dette vil jeg ikke. Det handler om et overgrep, som utføres med kirurgen som instrument for en tradisjon som ikke tar utgangspunkt i Barnets Beste, men som setter foreldrenes tro først.

Dagens lovgivning er dobbelt diskrimmerende
I 2018 burde denne barbariske lemlestingen vært forbudt forlenge siden.
Jentebarn beskyttes av dagens lovgivning. Dette begrunnes, og debatteres ofte med at muslimer tar jentene sine til hjemlandene og får dem omskåret i en viss alder. Det faktum at mange av landene hvor omskjæring foregår handler mer om kultur, enn religion, og at omskjæring foregår i kristne miljøer likeledes som i muslimske virker ikke som om mange har forståelse for.
Derfor er denne lovgivningen diskriminerende i dobbel forstand; Både fordi den går direkte mot religion, pga bias. Men også fordi den kun gir vern overfor det ene kjønn, nemlig jenter.

Jeg finner ingen «ære» i å fjerne friskt vev fra en 8 dager gutts penis ved å legitimere dette via religiøs forankring i historisk kontekst og sedvane. Fordi det handler om retten til å bestemme over egen kropp, og religionsfriheten som vi fratar dette lille barnet for å tekkes foreldrene og et miljø som politikerne åpenbart har gitt ekstremt mye makt.

Det er mange som står opp mot dette, og i front står en politiker med navn Nicholas Wilkinson, og med seg har han dratt hele denne gjengen her:
Barnekirurgisk forening
Barnelegeforeningen
Barnesykepleieforbundet
Den Norske Jordmorforening
Landsgruppen av Helsesøstre
Legeforeningen
Norsk Gynekologisk Forening
Norsk Overlegeforening
Norsk Urologisk Forening
Rådet for Legeetikk

DET står det respekt av. Og jeg venter spent på fortsettelsen.
Kanskje blir det en parole på Mannsdagen 19.november med «Stopp Omskjæring av Guttebabyer NÅ!» likevel! For det er ikke å stikke under en stol at folk er imot denne barbariske religiøse og kulturelle lemlestingen av små barn, og det må stoppe.

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK 
46546485 
[email protected]

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10160282335845693&set=a.103265785692.189571.728160692&type=3

Misforstå meg rett!
Jeg er for likedeling av permisjonen, for jeg mener mammaer og pappaer skal ha like rettigheter for å være hjemme med sine små, og jeg mener også at små babyers tilknytning til far er like god som tilknytning til mor.
Det handler ikke om kjønn, det handler om foreldre.

Tilknytning er en liten del av dette aspektet med permisjonen, men vi må faktisk se helheten, noe godeste Linda Hofstad Helleland og co ikke gjør.
Tidligere stod hun og refset pappaer for ikke ta ut permisjon i det hele tatt; de tok ikke ut permisjon, og de lot kvinnene styre. Når står Schei-Grande og mener mammaer må skjerpe seg. Og jeg er litt oppgitt over denne ansvarsfraskrivelsen over på mammaer og pappaer hele tiden når det er lovverket som er et stort problem.
For det nytter å ikke endre én regel og tro at verden er rosenrød eller lyseblå, så er alt fint.
Det dere driver med er å hauser opp microskopiske museskritt, fordi dere endrer en regel og later som om dette er en kjempestor endring! 

Problemet er at menn ikke har egne opptjeningsrettigheter til permisjon.
De er faktisk avhengig av at mor har vært i jobb minimum 6 av svangerskapets måneder, for at de i det hele tatt skal få lov å ta ut sine uker.
Har ikke mor inntektsgivende arbeid, har ikke pappa rett på å være hjemme med den lille.
Så lenge menn er avhengige av at mor jobber eller har aktivitet som ansees som jobb, så vil det si at de ikke er likestilte, og det er dette EMD dømte Norge på i Vinter. NORGE likestiller ikke menn og kvinner, så vi likestiller ikke menn med kvinner i familien.
Jeg kjenner også eneforsørgerfedre som måtte gjennom en sabla papirmølle for å få opptjeningen som de hadde fordi de ikke var kvinne, men mann. Og slik skal det ikke være. En mann bør ha like rettigheter som kvinner til å kunne ha foreldrepermisjon på fulltid, uten å være avhengig av at en kvinne skal være i full jobb.
Vi må få egen opptjening til foreldrepermisjon for menn, først da er vi ett skritt nærmere reell likestilling mellom menn og kvinner i dette landet.

13% av alle fedre har faktisk ikke rett til permisjon.
Det er ganske mange pappaer som ikke får mulighet til å være hjemme, selv om de har lyst. Dette er menn som har kone som ikke har bodd lenge nok i Norge, eller som selv.
Jeg kjenner mange menn som ikke kunne ta ut permisjon, fordi kona ikke hadde opptjent rettigheter; Den ene fikk tvillinger ett år etter at de hadde fått en datter, og hun hadde ikke hatt mulighet til å opparbeide seg nye rettigheter. I tillegg er han selvstendig næringsdrivende, og har må jobbe på de prosjekter som gir inntekter når det er muligheter.
Da kan vi ikke lenger si det handler om likestilling, og at dette er et løft for likestillingen.

Hvem er det som ikke bruker kvoten?
Når Helleland og co går ut og refser mødre og fedre for å ikke bruke fedrekvoten, har de nok ikke sett på hvem som ikke bruker den. For jeg føler med de selvstendig næringsdrivende som holder familiehjulene i gang, som sliter fra dag til dag for å få endene til å møtes, og som ikke har mulighet til å gå ut o permisjon. Den snekkeren som er avhengig av å ta de jobbene han kan få for å ha tak over hodet for seg og sin familie, for kona ikke jobber og er hjemme med barna. Ta han 3-5 mnd permisjon er familien bankerott.
Så er det innvandreren fra Afghanistan eller et annet mannsdominert land, som aldri har byttet en bleie i sitt liv. Fra et land hvor kvinner passer og oppdrar barn, som kjører taxi, eller har tre jobber og forsørger familien sin. En mann som aldri ville vært hjemme i permisjon, fordi det ikke er sånn i deres samfunn. Han hadde aldri tatt ut permisjon, men kanskje hans sønn eller sønnesønn vil gjøre det.
I følge CORE- Institutt for likestillingsforskning så er det i familier hvor.
Fedre  er født utenfor Norge
Fedre med lav utdanning
Fedre som jobber i privat sektor
Fedre hvor mor er født utenfor Norge
Fedre hvor mor har lav utdanning
som har størst sannsynlighet til å ikke ta ut fedrekvote/eller mer permisjon enn den pålagte delen dersom kvoten tas ut.

Det er forskjell på barselperiode og foreldrepermisjon!
En annen ting som har opprørt meg er dette med tredelingen, og at mange ikke kommuniserer denne riktig. For det er fremstilt som at man tar fra kvinner en tredjedel av permisjonen
Foreldrepermisjonen har aldri vært noe som har vært kvinnens!
Det har vært et gode for barnet. Til barnets beste. Ikke kvinnens beste.
Kvinnen har vært tilgodesett barselperioden, som er tre uker før og 6 uker etter fødselen.
Det er mange som hevder at «Ja, men mange trenger jo lang tid på å komme til hektene etter fødselen» Men seriøst, trenger du så lang tid, så er det noe du bør ta med legen og skaffe deg en sykemelding!
Dersom du trenger mer tid på å komme deg, på grunn av sykdom eller skade etter fødselen, så bør du sørge for å få en sykemelding på dette, slik at det ikke går ut over permisjonstiden.
Permisjonstiden er ikke for sykdom, men en permisjon. Permisjon er tid for tilknytning og tid med barnet, for å skape bånd og relasjon mellom foreldre og barn, skape trygghet og gode vilkår for barnet uavhengig av kjønn på forelderen.

Foreldrepermisjonen som barnets permisjon, og noe som er tiltenkt barnet er et underkommunisert faktum! Det handler ikke om å ta i fra mor noe, det handler om å gi til barnet omsorg.  Det handler ikke om hvem som er best skikket, det handler om barnet og barnets beste. Nemlig en forelder i hjemmet, ikke hvilket kjønn som er hjemme.

Skremselspropagandaen om å frata den tredje delen om den ikke brukes!
Når vi ser at mange ikke har rettigheter grunnet manglende opptjeningsrettigheter, i tillegg til kulturelle og sosiale forskjeller, så er det farlig å true med å ta fra de som ikke bruker fedrekvoten den delen. Likestilling er det ikke, for menn blir ikke mere i hjemmet med barn av å straffe de mødre som må være hjemme fordi mannen er selvstendig næringsdrivende og ikke kan ta ut permisjon ellers mister man huset. Taperen blir barnet!
VI må få på plass egne rettigheter for opptjening til menn, se på løsninger det menn er selvstendig næringsdrivende.

Så nei, Linda Hofstad Helleland, det er ikke et historisk likestilt foreldrepengeordning. 
Du har bare endret en regel; Fedre har fortsatt ikke rettigheter, de er fortsatt prisgitt kvinner for å få noen rettigheter i det hele tatt. 
SÅNN kan vi ikke ha det! 

Nann Jovold-Evenmo 
46546485 
[email protected] 

Reell Likestilling ENK 
https://www.dagbladet.no/kultur/historisk-likestilt-foreldrepengeordning/69689838