#metoo-kampanjen har tilsidesatt rettsstaten Norge

I går smalt bomba, Arbederpartiets kronprins har nå falt i unåde etter seksuell trakassering av kolleger og innleiet personal. 
Ikke så mange ukene siden måtte Davy Watne forlate sin stilling i TV2 som følge av seksuell trakassering. 
I sommer blåste det rundt Professor Nils Rune Langeland i Bergen, som har sendt seksuelle meldinger til studenter og oppført seg krenkende over for dem og andre. 

Jeg sitter bare og venter på at andre topper i samfunnet skal falle; både i offentlig og privat næringsliv.
Oh, oboy, those stories I could tell. 

Men det er ikke at disse menn, og kvinner og (for det kommer nok etterhvert det også) faller i kne og folk oppdager deres overtredelser; men det faktum at media har stilt seg til doms overfor alle disse. At Norges BEFOLKNING har valgt å dømme disse. Og ikke minst at ingen i det offentlige rettsvesen går ut å advarer mot uhenging og spredning av hvem som er trakasserer eller overgriper! 
Jeg er rett og slett i sjokk, og har skrevet om det tidligere i min blogg, om hvorvidt det er så lurt å navngi trakasserere. 

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Ville Black Friday-tilstander💥

Det handler om at “forbryter” har krav på en rettferdig dom! 
I USA og England har der vært menn som er offentlig hengt ut i media for seksuelle trakasseringer, mens her i Norge har vi tidligere vært veldig snille i meida, og ikke gitt rom for å være en offentlig gapestokk. 
En som har utført seksuell trakassering er faktisk en som har brutt loven; Likestillings og Diskrimineringsloven. § 8.Forbud mot trakassering – Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er forbudt.  Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.
Det vil si at vedkommende egentlig skal behandles som en forbryter; 
Politianmeldelse, etterforskning, tiltale, rettssak og så en dommer som skal se på bevisene og hvorvidt vedkommende skal dømmes for ugjerningen.Den Norske Rettsstat skal forhindre overgrep, det vil også si at den skal forhindre at mennesker urettmessig dømmes for antatte anklager. Trond Giske, Davy Wathne og Nils Rune Langeland er IKKE dømt av norsk rett! 

Lynsjestemning og Medias som offentlig gapestokk! 
En ting Trond Giske, Davy Wathne og Nils Rune Langeland har til felles er at de er dømt av den offentlige gapestokken og den norske lynsjemobben! 
De er offentlig uthengt uten av de har vært dømt i Norsk rett, dette i seg selv mener jeg er et overgrep mot dem som “forbrytere”, men også fordi bevisenes stilling ikke er gjennomgått av en dommer. Dette tiltross så er de uthengt av norsk media som forbrytere, predatorer, og de har ( eller vil) miste omdømme, jobben og kanskje sin familie på sikt. 
 Det er ikke media og Norges befolknings rett til å dømme noen uten lov og dom. Her er faktisk klare brudd på et menneskes rett til å få sin sak opp for retten, men det driter vi i for her skal faenskapen henges ut. 
Vi er faktisk kommet tilbake til offentlige gapestokker hvor forbryter kan stå til spott og spe for alle som ønsker se vedkommende. 
I Norge er det media som er gapestokken! 
Den Norske befolkning er en lynsjemobb ala de vi hater å se på filmer som strenger helten opp og skal henge han for en ugjerning, og nekter han en dommer og en jury. 

Vi skal ikke spre rykter om andre; 
Da jeg var liten jente, flyttet vi fra bygda til byen Alta. Og med en mamma som er ødelagt av Norsk helsevesen med utallige feiloperasjoner, og mangel på kompetanse i norsk helsevesen, så var hun sengeliggende store deler av min oppvekst. Dette førte til at flere at de som kom hjem til oss på besøk etter skoletid ikke så henne, for hun lå på rommet. En av disse jentene var tøff nok til å spørre, for ryktene gikk “E mor di alkoholiker?”, Jeg var litt satt ut og svarte at nei, hun var faktisk syk fordi legene har ødelagt henne. 
Jeg husker det ente med at jenta gikk hjem til sine foreldre og fortalte dem at Nann sin mamma var IKKE alkoholiker som de hadde sagt, hun var syk pga legene hadde gjort feil med ryggen hennes. 
Problemet er ikke at jenta spurte om min mamma, problemet er at hennes foreldre og deres omgangskrets forventet at min mor var alkoholiker og snakket om det uten å faktisk gå til kilden.
Det kalles ryktespredning!
Og det er faktisk faen så stygt!
Til syvende og sist er det ungene det går ut over! 
Det er ungene som får høre det, det er ungene som får svi bak foreldrenes rygg, og det er ungene som blir grovt mobbet av foreldre og voksne menneskers ryktespredning og chatter! 
Dette er også en av grunnene til at jeg reagerer på at media og andre kaster seg på denne ryktespredningen, og funderingen om at den og den har vært en seksuell trakasserer, uten at de faktisk er 100% sikker.
De er med på å skape et omdømme for disse personene og deres familier! 

VI er ellers så flinke med å ikke navngi kriminelle; 
Siden vi ellers sladder bilde av anklagede kriminelle. Ja vi sladder til og med Onkel Skrue og David Toska, når det er noe. 
Men Trond Giske, Davy Wathne og Nils Rune Langeland er vi straks ute i media og sprer både navn og bilde av.
Er det lov?
Eller skal jeg spørre; er det OK?! 
Hvorfor får vi ikke stille oss til doms over kriminelle mennesker og får vite hvem den personen som rømte fra Høyrisiko-anstalt er med bilde og signalement? For han er faktisk farlig! 
Trond Giske, Davy Wathne og Nils Rune Langeland er ikke farlig, de er bare heslige fordi de tafser og presser seg på noen som ikke ønsker deres tafsing, likevel henges de ut som forbrytere uten lov og dom.
Mens kriminelle storforbrytere får sladdet ansikt og ikke navngis i pressen.
Det henger ikke på greip!
Er det forskjell mellom de lovbrytere som får sin sak gjennom rettsstaten Norge, og de som ikke blir anmeldt, men uthengt med # Metoo og full medieomtale, uten mulighet til annet enn å legge seg flatere enn gulvteppene, og kanskje bevisene ikke er så sterke, fordi det aldri er prøvd for Norsk rett? 

Jeg undrer. 
Er #Metoo-trenden blitt så enorm at vi driter i lovverket, rettsstaten og retten til å få bevisene belyst.
Er trenden så enorm at vi ikke lenger trenger Norsk rett, Dommer og en jury?
Eller har media tatt på seg rollen som dommer, mens lynsjemobben, det norske folk, er jury? 

Nann Jovold-Evenmo 
TLf 46546485 
epost [email protected]