Jeg reagerer ofte på dette med maktbalanse og maktmisbruk som brukes i omtalen av disse sakene.
Maktbalanse er makten til de to satt opp mot hverandre.
Ofte er maktbalanse avhengig av at man har allierte som støtter en, for at “makten ikke skal være skjev”.
Definisjoner av maktbalanse henviser til statsmakter hvor den ene er mektigere enn den andre, men her velger man inngå allianser for at man skal kunne stå på like fot.
Når det gjelder Norsk politikk så er dette ordet totalt uegnet som begrep, fordi i et hierarki hvor der er ledere på toppen, vil det aldri forekomme en “maktbalanse” fordi noen vil alltid ha mer makt i tråd med sin stilling.
Overtak:
Dette er noe helt annet en maktbalanse, og man trenger ikke ha makt for å ha et overtak.
Forskjellen mellom makt og overtak er når den som utfører eller får godene har bedre kort på hånda, det kan være i form av utpressing, omsnuing, trusler eller vold. Det kan faktisk være så enkelt som å ha nøkkelkompetanse, selv om du ikke innehar en stilling som handler om makt!
Scenario en;
Hun prøver seg, fordi hun «liker eldre menn» , han sier nei, selv om han er smigret. Han VET at avviste kvinner ER tikkende bomber , han VET hun kan snu situasjonen til at han prøvde seg.
Han vet han ikke kan stille opp mot rykter og sak dersom han blir anklaget for seksuell trakassering av henne , eller ha prøvd seg på henne.
Sett at han var forelsket i henne, men valgte likevel si nei, fordi han magefølelsen sa det var ikke forhold men goder hun var ute etter….
ergo selv om han har «makt» i form av stilling og status, så er overtaket i hennes favør.
Scenario to;
Ung mann, full av steroider, rimelig hissig på verden.
Sjefen er en liten, eldre kar med pondus og dårlig til beins. Sjefen krever mer av han enn stillingen rommer, og er ofte ufyselig i kjeften.
De ryker tilslutt verbalt i tottene på hverandre, og unge mannen bli hissig. Han VET han ikke kan gjøre noe, selv om han er større , sterkere og kan «ta» sjefen om han vil.
Maktbalansen i den lille mannens favør
Maktmisbruk;
For å misbruke makt må du vite at du
1) har makt
2) planlegger bruke den for å oppnå goder du ikke ellers ville oppnådd og
3) der må foreligge en konkret trussel om represalier dersom vedkommende ikke får viljen sin.
Å mene at de utøver makt bare fordi de har høy stilling, kjent, posisjon osv er ikke nok til å påstå det er maktmisbruk.
De fleste med makt, trenger ikke ty til misbruk av den, fordi det kommer av sin stilling.
Giske har ikke bedrevet maktmisbruk:
I sakene med Giske hvor han er stemplet som alt fra overgriper, til maktmisbruker, en som har brukt maktbalansen som angivelig skal være i hans favør til å oppnå seksuell omgang med kvinner.
Og jeg vil påstå at jeg ikke ser hvor han har misbrukt sin makt!
Han spurte om å få dusje sammen med kvinnen, fikk nei. Han gikk.
Han kysset en kvinne som sa nei, han gikk
Han prøvde seg på en kvinne, som sa nei, og pakket dyna over han da hun gikk.
Så jeg vil gå igjennom de punktene som handler om maktmisbruk i Giske-saken;
1) Det er usikkert om han faktisk har makt i regi av sitt verv. At han har en fremtredende stilling er ikke ensbetydende med makt. Han fremtoner seg heller ikke som en med makt, om enn heller en som følger de som har makt.
2) Her har ikke, så vidt det er kommer frem bekreftet at han faktisk har planlagt sjekkingene over tid. Ei heller forekommer det at hans sjekkinger har,eller kan ha gitt han goder eller bedre posisjonering av at disse kvinnene da evt har valgt å gå til sengs med han.
3) Han har ikke, så vidt Norges befolkning har fått vite, kommet med trusler for å komme i buksene, eller under blusen til disse kvinnene. De har alle sagt nei, noe som tyder på at de ikke har vært redde for represalier i form av evt framsatte trusler.
Konklusjonen er at Trond Giske aldri har drevet maktmisbruk.
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost [email protected]
