Det er mye debatt om dagen ang foreldrepermisjonen og om hvorvidt menn “velger å være i jobb” heller enn hjemme med barnet første året.
Jeg har lest mye om temaet, og som en forekjemper av reell likestilling, så er jeg for 50/50-deling av foreldrepermisjonen.
Både forskning støtter at menn og baby skal ha tid sammen for å skape gode relasjoner, og forskningen sier også at menn knytter like gode emosjonelle bånd til sin baby, som mammaen.
I tillegg er det dette med at vi tidligere har hørt at små barn under 3 år ikke skal ha to hjem , noe som er ganske merkelig siden både besteforeldre, venninner av mamma, og andre kan “passe barnet” i denne tiden. Små barn er like knyttet til og trygg hos pappa, så lenge det er rom for tilknytning. Ofte er det mammaen som hijacker denne tilknytningen og pappa skyves ut på siden.
Ny barnelov sidestiller foreldreansvaret, men ikke omsorgen!
Dette er i teorien veldig greit at vi har kommet hit, foreldreansvaret er, som jeg har sagt før; en form for “pay up, and shut up” overfor fedre.
Det vil si at foreldreansvaret har lite med selv daglig omsorg og samvær å gjøre; det handler kun om ansvar for å delta økonomisk!
Mange mødre, dessverre ja, har anbefalt eksen eller sin kommende eks å godta delt foreldreansvar, mens de sitter med store øyne og later som om de gir han noe. Mens egentlig gir de han nada, annet enn bidragsordningen.
Jeg har snakket med mange menn om dette, og anbefalt dem å kontre dette tilbudet med “og så selvsagt delt omsorg”, for det er ikke å stikke under en stol at de menn jeg har hjulpet har etterpå fortalt at “barnemoren” blir hvit i fjeset når den kontringen kommer. Fordi hun skjønner hun er avslørt!
Så derfor mener jeg delt foreldreansvar ifølge den nye barneloven er “nesten” ok, men den løser ikke problemene mellom mor og far; dette fordi vi fortsatt trenerer fars samvær vi a antikke holdninger som at barn under tre år ikke skal ha delt bosted, fordi det er gjeldende linjer på Familievernkontorer og BufEtat.
Jeg er forøvrig enig med psykolog Stein Erik Ulvund, som sier at dette er nok handler mer om det “praktiske ordningen” heller enn barnets beste.
En annen ting som må sees på er at delt bosted aversjonen også handler om kvinner, kvinners rettigheter og kvinners økonomi. Mange kommenterer at Bidraget er til barnet og derfor ikke kan ansees som en konfliktutløser ved samlivsbrudd, og det mener jeg er vesentlig feil. Fordi når en mamma sitter og beregner månedens budsjett; så er de 1600-5000 kronene fra far en vesentlig faktor som ansees som husstandens “økonomi”:
Daglig omsorg handler i stor grad om bidrag!
Jeg har tidligere skrevet om barnebidraget som kilde til konflikt, og det skal jeg ikke gå så mye innpå her, annet enn at den spiller en vesentlig rolle når omsorgen for barnet/barna skal opp til vurdering. Jeg garanterer at mødre har allerede brukt bidragsveilederen på NAV (Antagelig tipset av sine fraskilte venninner) og sett hvor mange netter de skal ha barnet hos seg.
Antall netter har med bidragets størrelse å gjøre, og jeg har snakket med mange fedre som blir tilbudt dagsamvær med sine barn, som om det er en “gave” fra mor.
Siste jeg snakket med som hadde en samtale om sin eks om samvær, og fikk anbefalt et par ettermiddager i uken, begynte le henne rett opp i fjeset og lurte på om hun virkelig etter x antall år sammen virkelig trodde han var dum. Saken ble lagt død!
Foreldrepermisjonen og hvorfor fedre “Ikke tar ut permisjon”:
Ja, denne er jo noe som man gjerne vil likestille; men når det er snakk om at FVK og BufEtat fortsatt lever etter gamle holdninger om at barn under 3 år ikke skal ha overnattingsamvær med far, så faller dette også på sin urimelighet å mene. Gjør det ikke?
Eller er delt foreldrepermisjon i ferd med å slå hull på gamle holdninger? Vi kan alltids håpe!
Problemet er ikke at vi likestiller, og ønsker 50/50, for sakens kjerne er at så lenge far er avhengig av at mor han arbeid og inntekt for å kunne ta ut foreldrepermisjon, så er vi ikke kommet et skritt lengre i det store og hele.
I tillegg er det ikke å stikke under en stol at det er samfunnsøkonomisk nyttig at kvinner heller enn menn er hjemme, fordi menn i større grad skaper mer omsetning, inntekter og betaler mer i skatter og avgifter. Dette fordi KVINNER tjener mindre enn menn, av forskjellige grunner.
Jeg leste nettopp på et forum om at en mann ikke fikk permisjon, fordi hans kone ikke hadde jobbet lenge nok for å oppfylle kriteriene for foreldrepermisjon. At han hadde jobbet i 15 år hadde ingenting å si.
En annen far fikk ikke innvilget foreldrepermisjon fordi mor var arbeidsledig og selv ikke hadde rett på permisjon.
En tredje far fikk ikke innvilget permisjon fordi hans samboer var student, og hun valgte avbryte studiene fordi hun ikke fikk permisjon fra studiene.
Problemstillingen er ikke at fedre ikke ønsker være hjemme med sine små, men at de ikke har selvstendig opptjening til foreldrepermisjon i tråd av at de er menn!
Mødre gråter seg til fellesdelen:
Jada, jeg har hørt historier, og jeg har sett diskusjoner om dette mellom par.
Hun vil være hjemme mest mulig, og pressmidler som
“gått gravid i 9 måneder”,
“bruker barnets beste som brekkmiddel”,
“jeg ammer” og ikke minst “jeg har rettigheter som kvinne, rettigheter min mor sloss for”.
Så bryter sammen i krampegråt.
Og er det noe menn ikke takler å stå i mot; så er det jaggu meg kvinners tårer.
Er bare se hvilken som helst par-krangel; begynner hun å gråte, da er krangelen over og hun vet hun har vunnet.
Dette er noe jenter lærer seg allerede i barnehagen; Gråt og få viljen.
Gutter slutter når jenter gråter.
Ledere vil ha menn i jobb, ikke hjemme:
Som nevnt over er det samfunnsøkonomisk nyttig at menn er i jobb og mor hjemme, dette fordi menn er mer stabile i jobben, de er lite hjemme med sykebarn, de tar lite ut fedrepermisjon, og det er de som er på jobben mens mor løper rundt som en tørk etter småunger, skoleavslutninger og foreldremøter. Ikke sant?
Vel, det var strengt tatt vår fedregenerasjon, ikke denne.
For i dagens samfunn er dagens menn mer involvert på hjemmebane; både i barn, men også i form av husarbeid.
Likevel er menn ledende innen yrkeslivet, og sjeldnere tar ut foreldrepermisjon.
Og det er kanskje ikke så rart at ledere ønsker at menn står i arbeid, og ikke byssan-luller hjemme med små babyer; Det er tross alt de som jobber 100% , som ikke har frivillig deltid, eller jobber i lavtlønnede yrker. Det er ofte menn som jobber i yrker hvor tilstedeværelsen er alfa og omega for bedriftens inntjening, men også for at huslånet skal betales.
Det er kanskje ikke så rart at menn generelt sett blir informert om sine rettigheter iht de faste ukene han har til rådighet av arbeidsgiver, og ikke at han har mulighet å ta ut halvparten av de fellesukene.
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost [email protected]
kIlder:
Nav.no – foreldrepenger
