Barnebidraget er en kilde til konflikt.

I følge barneloven §67 har den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med fostringsplikt, noe som vil si at den skal være med på å betale for barnet gjennom oppveksten.
Dette er noe som kommer av foreldreansvaret, og foreldreskapet.

Jeg har lest boken Samværssabotasje av Camilla Pettersen, og jeg har vært innom mangt et forum som omhandler foreldreskap, delt samvær og samvær generelt. Det som slå meg er at barnebidraget slik det er i dag er en kilde til konflikt mellom bostedsforelderen og samværsforelderen, samt par som holder på å gå i fra hverandre.

Ved utgangen av september 2017 var det 71400 bidragsmottakere, og 64900 bidragspliktige.
90% av bidragsmottakerne er kvinner.
Det ble i september 2017 utbetalt bidragsforskudd via det offentlige til 97600 barn.
(kilde: nav.no)

Barnebidragets historie:
Siden 1763 har «ugifte mødre» fått offentlig hjelp med å kreve inn barnebidrag fra fedrene, dette i en tid da det var skam å få barn utenfor ekteskap. Skilte og forlatte mødre kom inn under ordningen i 1798.  Men dette var også en tid hvor fedrene stakk av, uektefødte hadde lav status, eller man hadde barn med en av tjenestepikene som da ble kastet ut, og det måtte en ordning til slik at kvinnen kunne avkreve faren bidrag for barnet. Og hensikten med bidragene var for at mor og barn skulle slippe havne på fattigkassa og arbeidshus, dersom det var mulighet for at flere var far til barnet kunne alle bli avkrevet bidrag.
I 1915 kom den store debatten om ektefødte barn vs uektefødte barn, hvor moralpolitiet mente de uekte ikke skulle ha samme rettigheter som ektefødte fordi dette kunne føre til uro i hjemmet til mannen. Men det offentlige fikk til sist igjennom at begge foreldre skulle delta i oppfostring av barnet i form av økonomisk kompensasjon fra den som ikke var tilstede (Mannen).
Og det ble slik at det offentlig skulle kreve inn bidraget for mor.

Fr 1956 og frem til 1981 hadde vi hele to barnelover i Norge, en for ektefødte barn, og en for de som var uekte. Loven for uekte barn tok for seg fostringsplikten, og skule sikre at barnet fikk økonomisk bidrag fra far selv om far hadde liten betalingsmulighet, ergo ble det nå slik at far kunne få bidragsgjeld.
Det var også krav om at farskapet skulle være fastslått før mor kunne søke fylkesmannen om barnebidrag. I tillegg var det slik at barnets far hadde plikt til å betale for fødselen og pleie etter fødselen, samt var bidragspliktig de tre siste mnd før fødselen.

1981 kom ny barnelov, en felles og uavhengig om du var ektefødt eller ikke.
Lovens hensikt var å likestille barn født i og utenfor ekteskap og tok for seg forsørgeplikt, foreldreansvar og samværsrett.
Etter dette kom en endring i 1989 hvor myndighetene overførte bidragsfastsettelsen fra Fylkesmannen til lokale politi og bidragsfogder. Samtidig ble det nå satt bidraget skulle fastsettes som en prosentsats i den bidragspliktiges inntekt.
Dagens barnelov kom i 2003, og med tanke på å likestille begge foreldres arbeidsdeling, samt motivere til mer samvær for bidragsyter. På denne måten likestilte man også foreldrene til en viss grad, slik at barnet kunne oppfostres uten at bidragsyters bidragsevne første til at han ble stående i dyp gjeld.

Dagens bidragsmodell:
Dagens modell kom i oktober 2003 hadde som formål å stimulere til samvær.
Denne nye modellen som kom tok sikte på at man via en kostnads- og fordelingsmodell skulle gjøre bidraget mer rettferdig.
Bidraget skal være med på å dekke kostnadene til mat, klær, sko, fritidsaktiviteter, helse og hygieneartikler, samt telefon, husholdningsartikler, møbler, husleie og lån mm ut fra en viss prosentandel som barnet antas å bruke i dagliglivet. Disse kostandene fastsettes av SIFO og justeres etter kjønn og alder på barnet.
Når barnets utgiftsposter er kalkulert beregner man bidragspliktiges forventede bidrag ut fra denne og bidragsmottakers lønn i en 1/6 fordeling, og til sist kommer fradrag for samvær.
På denne måten skulle utregningen stimulere til mer kontakt mellom bidragsyter og barnet, fordi det ble ansett som en motivasjon for å ha mer kontakt.
Men denne utregningen er også et grunnlag for konflikt mellom foreldre, spesielt med tanke på samvær, bosted og bostedsforelder.

Kvinner gir hverandre råd som grenser til samværssabotasje.
På forumer på SoMe og nettsteder hvor der kun er kvinner er den generelle holdningen at far skal betale, og det snakkes opp og ned i mente om antall dager som gir hvilke utbetalinger av bidrag.
Og dette er noe som skremmer meg; Kvinner som bevisst gir andre kvinner råd om hvor mange dager de må sloss for, slik at utbetalingen av bidraget blir høyere.
Det spekuleres i hvordan man skal få dette til, og at man skal la far tro han får mer tid med barnet ved å gi han dagsamvær, fordi det er faktisk netter som teller.
Jeg har sittet og lest hvor kvinner regel rett setter opp regnestykker for andre kvinner med hva hun vil få i barnebidrag dersom de velger å ha barna så og så mye. Og hvordan de skal klare å vri fra far mest mulig penger i tillegg til bidraget.
Kvinner forventer å kunne være mer hjemme med barnet, og jobber derfor frivillig deltid. Når jeg sier frivillig er dette fordi hun gnukker (ifølge gjennomsnittet på forumene) på at hun vil være hjemme når barnet kommer fra barnehagen, eller skolen, og de ønsker ikke barnet så lange dager i barnehagen.
De sier det rett ut; Jeg vil være mer hjemme.
De er også veldig opptatt av gammelt «råd» om at barn under 3 år ikke skal ha overnatting hos far, dette er slått tilbake flere ganger av nyere forskning som legger den påstanden død. For fedre er like gode omsorgspersoner og det viser seg at barn som har jevnlige samvær med overnatting hos far faktisk er tryggere barn senere, fordi de allerede har etablert en trygg relasjon med far. En annen ting er at barnet som allerede er vokst til med mamma og pappa ikke skal fratas pappa når far flytter ut.
Men disse kvinnene gnukker og gnur på disse rådene, og de vet mange familievernkontor fortsatt følger denne gamle tankegangen.
Noe som fører til at far gir seg mot overmakta.

Hvorfor er bidraget en kime til konflikt?

Vel kvinner som spekulerer i samvær og økonomi vet at regnestykkene er enkle:
Kvinner har oftere lavere lønn enn menn, dette grunne helse og omsorgsyrker hvor det er mye ufrivillig deltid, men også fordi kvinnene selv velger deltid for å være mer hjemme med barn.
Dersom en kvinne tjener 375000 i året, og eksen tjener 535000kroner året, så vil dette ha utslag på bidraget fordi han tjener vesentlig mer.
Bidrag fastsettes etter antall netter hos bidragsyter og dersom et barn født i 2002 er hos far 8 netter hver mnd utløser dette er bidrag på 3380 kroner. Dersom barnet er 9 netter hos far, vil dette «kun» gi 1780 kroner i bidrag. Altså kan en si at mor taper 1600 kroner mnd på at barnet er en natt mer i mnd hos far, noe som utgjør 19200 kroner per år.
Og tro meg, kvinner er fullstendig klar over dette, noe som er grunnen til at de lurer mannen med «dagsamvær».  

En annen ting som gjør at menn ofte betaler mer enn de nødvendigvis må, selv om bidraget er fastlagt er redselen for at mor skal ta barnet med seg å flytte til en annen kant av landet. Nå er det heldigvis fra 01.01.18 pålagt mekling før evt flytting med felles barn, noe som forhåpentligvis fører til at fedre ikke gir fra seg natten som utløser flere tusen.

Hvordan kan vi gjør bidraget mer rettferdig?
Det er mange ting vi kan gjøre; blant annet legge til rette for utdanning for mødrene slik at de ikke har deltidsstillinger.
Fjerne deltidsstillinger innen helse og sosial, kontor og administrasjon, renhold.  
Øke stipend og lånemuligheter ved Statens Lånekasse, hvor man ikke er vurderes av mannens inntekt for å få fullt stipend og lån.
Og som Camilla (Forfatter av Samværssabotasje) sa; Gratis barnehage, SFO, skolemat, fritidsaktiviteter, som ofte også er en kime til konflikt mellom foreldrene når det kommer til økonomi.
Fritidsaktiviteter er noe som varierer fra kommune til kommune, og koster enormt mye i utstyr og det å være med på kamper, treninger mm.
Gratis barnehage og SFO vil ikke gi skattelette eller foreldrefradrag for foreldrebetalingen, noe som gjør at foreldrene stiller likt. Det mange ikke tenker på er at dersom man i privat avtale har med at bidragsyter er med på å betale barnehage eller SFO så får bidragsmottaker fratrekk på denne stønaden.
I tillegg burde vi vektlegge samværet mer enn den økonomiske biten, samt at man får en lovpålagt 50/50 bosted ved samlivsbrudd, også når foreldre ikke er gift.
Dette er også noe man bør se på der foreldre aldri har vært samboere også, da barnet har rett på omsorg fra begge foreldre.
50/50 foreldrepermisjon, som fører til like rettigheter i arbeidslivet, og mindre forskjellsbehandling grunnet kjønn i tilsetnings- og lønnsforhandlinger.
Det er helt sikkert mye mer vi kan gjøre, men vi å sikre at bidragsmottaker ikke sitter og kalkulerer ytelser fra det offentlige og fra far ved å forhindre samvær grunnet økonomisk incentiv.

Kan vi snakke om bidraget og rettferdige løsninger som IKKE handler om «han må faen meg betale» eller «Når han har sex uten kondom så får han jaggu ta ansvar og betale for seg»? FOR DET er gjennomgangsmelodien blant majoriteten på norske kvinneforum.

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
Epost [email protected]

Kilder: Nav.no Bidrag + Rundskriv 55
            Lovdata  Barnelova
            Bendiksen, Lena R.L. og Trude Haugli: Sentrale emner i barneretten, Universitetsforlaget 2015

Ungen din har sex foran kamera og deler dette på sosiale medier 

Jeg vet politiet har vært ute og snakket om dette i media, hvor jenter ned i 12 årsalderen velger å ha sex foran kamera og sprer dette selv på SoMe, hvor de får likes og høyere status i sin sosiale omgangskrets.

Jeg har lest litt om dette og sitter igjen med en del antakelser, for dette er mitt synspunkt, men noe støtte ra forskning vel og merke.

Trenden handler om status:
I dagens samfunn er det viktig å få mest mulig likes og clicks på sine sosiale medier (SoMe), det handler i stor grad om å få flest mulig tilhengere og folk som liker eller kommenterer det du gjør.
Sosiale hierarkier som da jeg var liten, hvor utseende eller hvem du var venner med er byttet ut med klikks og likes på sosiale medier. Ungdommene lærer hva de skal legge ut, hvordan det skal presenteres og ikke minst når tid på døgnet dette skal legges ut for å få mest tilbakemelding og seere.
Altså ungdommene er Masters in Marketing! De har ikke en gang en mastergrad, men er bedre i markedsføring av seg selv en 99% av markedsdirektørene her i landet.
Statusen det handler om er å være populær.
Jo mer ekstrem jo mer populær er man.

Trenden handler om sosial kontroll:
Dette handler om sosial kontroll, i stor grad.
Når man legger ut slike filmer og bilder for å være populær og få mest mulig klikks og likes, så handler det ikke lenger om fri vilje. Det handler om å gjøre ekstreme ting for å få status. Når man ser at jenter ned i 12 års alderen har vennesex, for å “lære seg å ha sex før de finner seg type”, filmer dette og får kred for dette. og derav får høyere sosial status i ungdomsmiljøet sitt, så er det en form for sosial kontroll av individene. 
De som ikke vil være med, tvinges til dette fordi de vil være populære, og de som velger å avstå støtes ut og er “prektig” og “snerpete”, som igjen da er en omvendt form for sosial kontroll. 
En annen ting er at de som ER med på dette er offer for en sosialkontroll, hvor også trusler er en del av dette, hvor “visst du ikke gjør som vi sier”, så fortelle vi foreldrene dine, sender videoen av deg hit og dit. 
Ungdommene er fullstendig klar over at det i gale hender kan føre til alvorlige konsekvenser, og det langt frem i tid.

Hore og bitch?
“Hore ” er det mest brukte skjellsordet blant jenter, og brukes ofte for å etablere dominans i form av at man skal klassifisere seg som bedre enn den som bli kalt “hore”. 
Man trenger ikke ha hatt sex en gang, men ordet i seg selv er såpass “dømmende” og “degraderende” at det gir et sosialt stempel. 
Når jenter deltar på vennesex i SoMe så kan det tenkes at noen tenker hore, men de fleste av ungdommene synes dette er kult, grensesprengende og tøft. Fordi de da er utagerende og ikke bryr seg om normale regler for atferd.
En annen ting er at de jentene som IKKE deltar på denne typen atferd er de som faktisk får degraderende stempel som Hore på seg, og det enda de kanskje aldri har hatt sex.

Blant gutter er dette ordet “homo”, og en del av etablering av et maskulint hierarki hvor de mest maskuline er de som “vinner”.
Gutter i disse aldersgrupper har også veldig varierende grad av modenhet, noe som i seg selv deler dem inn i maskuline og ikke-maskuline grupper.
De som ikke er modne kan se opp til disse tøffingene, og henger med dem for å få status som «venner», mens di som er mer modne er pådrivere grunnet kropp og utseende, osv.
Den siste gruppen er de som er “femi”, eller “homo”, og som holdes nede ved hjelp av denne typen dominans. 
Dette er også en form for sosial kontroll.

Hva skjer i fremtiden?
For min del så er jeg bekymret for ungdommen fordi de har ikke tanker for fremtiden
Sett at du sitter på jobbintervju, toppjobb, her skal du være perfekte ansatte. Så drar de frem videoen fra da du var 13 år gammel frem.
En video som florerer på SoMe.
En video du hadde glemt eksisterer.
Denne videoen trekkes frem og din profesjonalitet og evne til å være ta fornuftige og kloke beslutninger settes hardt på prøve.
For hvem har med viten og vilje lagt seg ut på sosiale medier med sex-videoer, og forventer å bli tatt seriøst?

Eller gutten som var med i fight club som sloss med gutta på video, og det gikk galt? En av guttene han sloss med var ikke med på dette, eller kanskje han hadde hjertefeil eller blødersykdom. Gutten døde som følge av slosskampen, eller skal vi si overfallet siden han ikke var med på dette.
Så der sitter du og har fått dom på deg; 15 år gammel, dom; Vold med døden til følge.
DU har ikke bare ødelagt livet ditt, men du har fjernet livet til en annen gutt.
Ja, du fikk to års prøvetid, men allikevel; Du vil ikke komme deg inn på politiskolen, som var drømmen. Du får ikke toppjobben du siste årene har jobbet hardt for å få, fordi du har drap på rullebladet. 
Eller kanskje du er heldig og gutten «bare» ble invalid?
Du kommer ikke langt med vold på rullebladet heller.

Så dere foreldre:
Ungen din har sex på SoMe, er du klar over konsekvensene?
Ungen din Sloss på SoMe, er du klar over konsekvensene?
Er du som forelder fraværende eller ikke har giddet involvere deg i barnets sosiale liv, da kommer det til å slå tilbake på deg også!

Nann Jovold-Evenmo
telefon 46546485
Epost [email protected]

Jeg lover!

I fjor skrev jeg om forskjellige tema som jeg er opptatt av;

Fedres rettigheter.
Jeg har lest mange forum, og har sett mange saker som man kan få utdrag av. Og dessverre ser jeg at selv om mødre dømmes for samværssabotasje, og barnet skal tilbakeføres far. Så gjør ikke retten noe for å hjelpe ad når kvinnen allikevel velger å ignorere dommen. 
Kvinner driver fortsatt med snusk i kulissene for å sabotere, for å ignorere barnets rett til å være sammen med pappa, og jeg tenker med gru på alle uriktige bekymringsmeldingene som går til barnevernet på pur faen for å ødelegge for far. 
En bekymringsmelding BV er pliktig å undersøke, og som bruker masse penger og ressurser på en barnefar der overhodet ikke er noe galt med, men handler om en bitter kvinner som er ute etter hevn eller økonomiske incentiver. Kanskje foreligger en psykisk lidelse hos henne som gjør at hun er “fryktelig redd når barnet er hos far”. 
Tenk om BV hadde fått ro fra slike idioter som melder i fra uten sak, og kunne brukt pengene på de barna som faktisk trenger hjelp fra barnevernet, enn å bruke 40 timer på en far som er en GOD og OPPEGÅENDE pappa som bare er offer for en mama som er ute etter høyere bidrag? 

#Metoo, og hvordan hvite, vakre, rike kvinner stjal kampanjen fra seksuelt misbrukte minoritetsbarn i Harlem. 
Jeg står på mitt, dette er ikke en videreføring, det er et kupp av en kampanje for disse barna. Nå er barna glemt, for alt man fokuserer på er GIske og Weinstein, menn som er dømt av folket og mediene. Ingen har hatt vett til å holde dette inne, og helle latt domstolene ta seg av det. Og det skremmer meg; 
Det er mye makt i media, og mye maktmisbruk hos de som velger gå ut med navn på predatorer uten å bry seg om rettstaten. 
#METOO har tilsidesatt rettsstaten. 

Samtykkeloven i Sverige! 
Dette er som jeg har sagt; en gavepakke til kvinner. 
Ikke positivt ment. For med denne loven er mannen prisgitt en ærlig kvinne. 
Var ølbrillene på og hun angrer? 
Var det et One-Night-stand og type fant det ut? 
Hadde hun valgt ut han som hevn for noe? 
Vel kvinner kan nå hevde at mannen ikke har hørt at hun sa ja. DERFOR er dette en gavepakke til kvinner som vil vri seg unna sex de angrer på. 
Skylde på mannen. 
Heretter bør mannen da ha skriftlig all sexen, og sørge for å rope ut “ER DU SIKKER Å AT DU VIL KNULLE?!” 

Juridisk abort
EN kvinne som blir gravid kan terminere svangerskapet innen de tolv første ukene, og barnefaren har ingenting han skulle ha sagt. 
I Danmark kan men søke juridisk abort; altså ikke et medisinsk inngrep, men at de med loven i hånda kan be om fritak fra rettigheter og plikter i forbindelse med barnet. inkludert de økonomiske forpliktelsene til barnet. 
Etter å ha lest på kvinnegrupper på både facebook og nettsteder er jeg sjokkert over at kvinner er for abort pga kvinnekroppen og rett til å bestemme, men flesteparten mente at mannen er hovedansvarlig for barnet, fordi HAN ikke brukte prevensjon. Om menn ikke ønsker barn, så bør de faktisk ikke ha sex. Jeg er rystet over hvor mange kvinner som fraskriver seg et hver ansvar for å sette barnet til verden, og tenker med gru på disse stakkars barna som lærer at alt er mannens feil som ikke brukte kondom. 
Har virkelig kvinner degradert seg til et hjernetomt skall uten egen vilje og mening? 

Demonisering av menn 
Menn er fienden enten man vil det eller ikke. Menn er overgripere, seksualforbrytere, grusomme fedre, ikke eksisterende fedre, voldsutøvere og mye annet. 
At fakta tilsier at menn oftere og oftere er offer for omsnuing, hevngjerrige kvinner, kvinner med økonomisk incentiv, eller rett og slett BARE EN MANN; det driter feministene i. 
Mannen er og blir samfunnsfiende nummer en. 
Vi må faktisk nå på banen for å avdemonisere menn, 
Vi kan ikke lengre høre på feministene som spyr ut gørr om patriarkatet, basert på gamle menn med hatter som er en avleggs rase. Og vi kan ikke lenger skylde på de menn som er her nå; Dagens menn. 
De som steller hjemme, ønsker fedrekvoten utvidet, som lager middag, henter i barnehage osv. 

Det å være en ansvarlig voksen 
Der jeg bod har det siste året vært mange voldsepisoder blant ungdom, og dette er en trend som vises tydelig; Ungdom bryr seg ikke om lover og regler. 
Når man ser  ungdomstrenden i dag, hvor jenter ned i 12 års alderen har vennesex, for å “lære seg å ha sex før de finner seg type”, filmer dette og får kred for dette. Altså de får høyere sosial status i ungdomsmiljøet sitt, så er det også en form for sosial kontroll av individene. 
De som ikke vil være med, tvinges til dette fordi de vil være populære, og de som velger å avstå støtes ut og er “prektig” og “snerpete”, som igjen da er en omvendt form for sosial kontroll. 
En annen ting er at de som ER med på dette er offer for en sosialkontroll, hvor også trusler er en del av dette, hvor “visst du ikke gjør som vi sier”, så fortelle vi foreldrene dine, sender videoen av deg hit og dit. 
Ungdommene er fullstendig klar over at det i gale hender kan føre til alvorlige konsekvenser, og det langt frem i tid. 
Det handler om SOSIAL KONTROLL! 
“Hore ” er det mest brukte skjellsordet blant jenter, og brukes ofte for å etablere dominans i form av at man skal klassifisere seg som bedre enn den som bli kalt “hore”. 
Man trenger ikke ha hatt sex en gang, men ordet i seg selv er såpass “dømmende” og “degraderende” at det gir et sosialt stempel. 
Blant gutter er dette ordet “homo”, og en del av etablering av et maskulint hierarki hvor de mest maskuline er de som “vinner”. De som er “femi” eller “homo” holdes nede ved hjelp av denne typen dominans. 

Jeg synes vi som ansvarlige voksne, og foreldre for de som er det, har et ansvar for unge mennesker vi kjenner til å fortelle dem hvorfor dette er farlig, og sørge for trygge rammer slik at de ikke trenger kreds og høy sosial status i ungdomsmiljøet.

Barnebidraget og hvorfor det er utdatert og bør endres. 
Barnebidraget slik det er i dag var utformet for å stimulere og motivere til samvær. 
Dette fordi det for 20 år siden ikke var så vanlig med delt bosted, og ofte så forsvant far ut av bildet totalt ved et samlivsbrudd. 
Barn så han kanskje ved jul eller en sommerferie, men ofte valgte han bryte helt med eksen og barna og skaffe ny familie, og betalte kun en viss prosent av bidraget. 
Dagens ordning skulle derfor gjøre det motiverende å ha kontakt med barna; 1&6 dels fordeling hvor foreldrenes inntekt ble sett på mot hverandre, hvor fradrag for samvær skulle være et godt utgangspunkt for å motivere. 
Men når vi i dag ser at 45000 barn hver måned ikke får se pappaen sin grunnet samværssabotasje, så er det ikke lenger en ordning som motiverer til samvær. Det er blitt en ordning som motiverer til boikott av far for økonomisk vinning. For når en natt til per mnd kan utløse 2000 kroner, så er det klart at mødre ønsker mindre samvær hos far, og høyere inntekt til mamma. 
Bidraget må revurderes. 
Kanskje samværssabotasje bør føre til kutt eller frafall i bidraget? 

Mannsdagen 2019
Jeg ar dypt skuffet over politikere og media som ikke nevnte dagen med et ord den 19.11.18. 
Ikke et pip. Ingen sa noe. Statsministeren var ikke ute og gratulerte mannen med dagen. Det er det første hun gjør 8.mars. 
I ÅR blir det andre boller, og jeg og et par andre vil da forsøke arrangere Mannsdagen 2019, med paroler, fakler, taler på yuongstorget, og ikke minst håper på å få med politikere. For mannens utfordringer i dagens samfunn er viktig å få frem! 
Vi håper derfor at vi klarer dette. 
Og selvsagt snakker vi om å få til en skikkelig mannefest på youngstorget med konsert også etter tog og taler. 
Vi jobber med dette. 
( kontakt meg gjerne om du ønsker bidra på epost) 

 

Så jeg kommer i 2018 til å fortsette jobbe for mine fanesaker. 
FOR Likestilling på prinsippene om kjønnsnøytralitet, likeverd og like rettigheter 
FOR fedres rettigheter 
Å være en ansvarlig voksen 
FOR juridisk abort i Norge. 
MOT samtykkeloven slik den er i dag presentert. 
MOT demonisering av menn 
og MOT militante feminister. 

Er du med meg? 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
Epost [email protected]

 

 

Godt Nytt År og et slag med flathånda!

I går var den store festdagen verden over. 
Dagen og kvelden da man skulle legge det gamle året bak seg, og gå inn i det nye med smil, latter og glede. 
Kvelden der alle skulle kose seg over utvalgt middag sammen med venner, familie og mange andre feststemte mennesker. 
Det som slo meg da jeg åpnet avisene i dag var det jeg forventet: Vold i nære relasjoner!

Nyttårsaften er en dag med mye alkohol, og det er mye vold:
Vi trenger bare slå opp på Nettavisen, lokalaviser eller sjekke twitter, så står det om voldsutøvelse på denne festdagen i fleng.
OG det er mange som gruet seg til denne dagen, i forkant, som vet av slag og psykisk vold i form av trusler, ord og nedverdigende oppførsel kommer. 
Mange menn faktisk. 
Menn som opplever vold i nære relasjoner. 
Fra 2010 til 2014 økte faktisk antall kvinner som ble anmeldt for vold i nære relasjoner fra 11% til 19%, 
I 2014 var det registrert 1355 menn som var utsatt for vold i nære relasjoner. 

I PROBA-rappoten utarbeidet for BufDir om Menns opplevelse og utbredningen av vold mot menn i nære relasjoner skriver følgende ang statistikk: 
“Nordiske forekomststudier viser at både kvinner og menn utsettes for partnervold. Tallene for forekomst spriker imidlertid til dels sterkt. Det er nærliggende å anta at det i stor grad har sammenheng med ulike definisjoner av vold, forskjeller i metode og/eller tilfeldigheter/utvalgsskjevhet. Selv om prosentandelen som vises i noen av studiene er lav, er det likevel mange menn som har vært utsatt for vold.”
Altså typen vold som ble brukt var forskjellig. Denne rapporten viser også at psykisk vold som samværssabotasje, trusler om samværssabotasje, trusler om å bli forlatt, trusler om slag, spark, osv er noe kvinner i stor grad utfører.
I tillegg til ekstremt kontrollerende oppførsel overfor sin partner, hvor an vet alle dens bevegelser i løpet av en dag, og går etter klokken for når de skal innfinne seg.
Og nåde den karen som ikke er der etter nøye utregnet tid fra jobb til hjemmet.
Da vanker det både den ene og andre formen for avstraffelse. 
 

En annen ting som utmerker seg i rapporten er følgende; “Et gjennomgående funn er at flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig fysisk partnervold, men når det gjelder mindre alvorlig fysisk vold er kjønnsforskjellene betraktelig mindre.”
Vi vet at å bli slått av en mann på 195cm og 110kg er mer skadelig enn å bli klapset til av en kvinne på 163 og 55kilo. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne dette. Det jeg reagerer på er at ingen klarer vise evne eller vilje til å innse av den psykiske volden menn utsettes for er like skadelig både fysisk og psykisk. 

Politi og aviser latterliggjør vold mot menn: 
I fjor eksploderte jeg mot en lokalavis og politiet i Finnmark etter at de latterliggjorde vold i nære relasjoner; Fordi en mann hadde fått juling av samboeren. Vi snakker grov vold. 
Mannen har i ettertid kontaktet meg, fly forbannet fordi jeg hadde skrevet OM HANS opplevelse i avisa. Selvsagt skjønner jeg at hans kvinne ikke synes det var greit at jeg eksploderte, og sa mitt til både politiet og avisen som latterliggjorde volden, og laget det om til en vits.
VOLD I NÆRE RELASJONER ER IKKE SPØK! 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett lattermilde twittermeldinger fra politiet om en mann som har fått seg “en omgang med kjevla av forbannet kone”, eller “mann fått seg et par klaps av kona, han kommer nok ikke sent hjem en gang til” osv. Humor og latter overfor menn som faktisk utsettes for vold av dem personen de skal være og føle seg elsket og trygg sammen med. 
Avisene er med på latterliggjøringen, og drar den enda lengre i sine omtaler av twittermeldingene til politiet.
For vold mot menn er gøy, ikke sant? 
Kanskje ikke så rart at menn topper selvmordstatistikken i Norge… 

Kontrollerende er ofte psykisk vold i nære relasjoner: 
En klok kvinne på et kvinneforum på nettet kommenterte dette med kvinner som kontrollerer typen sin. 
Hun beskrev det som at mange kvinner sier “Dette får han ikke love til”, “Han kunne bare prøvd seg på noe slik”, “gutteturer? Ikke faen”, “her i huset er det ikke aktuelt” osv.
Hvor kvinner rett ut sier at de faktisk kontrollerer hva han får lov til og ikke. 
Hun gikk faktisk så langt å kalle dette for at man ikke hadde mann, men en hund i bånd. 
Og hun har delvis rett; Mannen er i bånd ja!
Dette er kontrollerende atferd som er manipulerende og psykisk vold mot den som settes i mentale og ikke-fysiske bånd. Kvinnen i et av de beskrevne scenario hadde sittet i selskap med sin mann, hvor hun da (mens han fortsatt drakk kaffe) hadde reist seg og sagt “Si takk for deg, nå skal vi gå”. Som om mannen var et barn som trengte veiledning og rettledning. 
Slike scener har jeg også vitnet, og har faktisk spurt om ikke vedkommende kan få lov å gjøre seg ferdig først.
Jeg ble møtt av fnys og et iskaldt blikk!
Han så bedende på meg, med fortvilet risting på hodet mens han reiste seg og tuslet etter. 
Det jeg vitnet var VOLD I NÆRE RELASJONER! 

Vi griper inn når kvinner utsettes for det vi tenker er vold: 
Vi er faktisk snare på å gripe inn når vi hører hyl, skrik, rop og kvinner som gråter. 
Det er nesten som om vi løper mann av huse for å hjelpe kvinner som blir banket og slått. Jeg har gjort det jeg også. 
Men jeg har kommet inn i hjem hvor hun har rasert ALT!
Og han er livredd for å møte på henne, og skal bare ha hjelp til å tømme sine ting i en bag så han kan løpe. Med bitemerker inn til beinet i armer og bein. 
Hun anmeldte han for vold, etter et klassisk omsnuinsprinsipp; hvor gjerningskvinnen snur om historien hos politi og hevder HUN er den som er utsatt for volden. DET skjer ofte i vold i nære relasjoner at dette med omsnuing blir brukt. 
“Hvem tror du at de tror`? Du en mann, jeg en liten kvinne?” 
Hvorfor griper vi ikke inn i vold i nære relasjoner når menn er ofre? Det er tross alt like ille, og vi har da en plikt til å hjelpe personer i nød. 
Men det er kanskje slik at det strider mot vår oppfatning av normalen og derfor velger vi se bort i fra det. Mange kommenterer også at disse menn er puslete og svake og sikker har gjort seg fortjent til volden. 
Som om en person noen sinne har gjort seg fortjent til vold bare i kraft av sitt kjønn. 

Hvorfor melder ikke menn i fra om vold selv? 
Kvinner har terskel for vold i nære relasjoner, og oppsøker krisesentre, eller ber om hjelp oftere enn menn. Nå er krisesenter for menn lite utbygd, og det er kanskje ikke så optimalt at de fleste som jobber innen disse er kvinner, og hvem ønsker snakke med en kvinne når kvinner er det som er overgriper i hans verden? Så forståelse for at de ikke løper ned dører på krisesenter er stor. 
Menns smerte og vold mot menn blir også latterliggjort, av politi og media. Derfor er det med stor forståelse at menn velger ikke la seg ydmyke mer, fordi de vet dette blir latterliggjort av de instanser som burde hjelpe han, og de som burde tale et voldsoffers sak. 
I de saker hvormenn utsettes for vold er det i stor grad psykisk vold, og trusler om samværssabotasje, at de skal flytte langt vekk med ungene, at han aldri får se dem igjen, at de skal ødelegge hans omdømme og rykte. osv.
Dette er ofte trusler de utsettes for, og grunnen til at de blir i destruktive forhold med en voldelig kvinne. På lik linje med at kvinner undertrykkes i voldelige forhold og ikke tørr gå. Det er ikke så forskjellig, men alikevel er det et hav av forskjell. 
Mannen er demonisert, demaskulinisert, en tufs, dott , taper, tøffel, svak, feminin, mens en kvinne som bryter ut og ber om hjelp er tøff, sterk, vakker osv. Hun hylles! Han tråkkes mer ned av de som skulle hjelpe han, med en lattermild twittermelding fra det lokale politiet om at han fikk seg en omgang med kjevlet og kanskje ikke kommer hjem for sent neste gang kona baker. 

Mitt ønske for 2018 er at vi står opp for menn som utsettes for vold i nære relasjoner, og at vi sier i fra til disse grusomme utskuddene disse kvinnene er. 
For vold i nære relasjoner må tas på alvor! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
E-post [email protected]

Kilder: 
https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00003902

http://proba.no/app/uploads/sites/4/probarapport-1702-den-mannlige-smerte.-menns-erfaringer-med-vold-i-naere-relasjoner.-1.pdf 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top