I går var den store festdagen verden over.
Dagen og kvelden da man skulle legge det gamle året bak seg, og gå inn i det nye med smil, latter og glede.
Kvelden der alle skulle kose seg over utvalgt middag sammen med venner, familie og mange andre feststemte mennesker.
Det som slo meg da jeg åpnet avisene i dag var det jeg forventet: Vold i nære relasjoner!
Nyttårsaften er en dag med mye alkohol, og det er mye vold:
Vi trenger bare slå opp på Nettavisen, lokalaviser eller sjekke twitter, så står det om voldsutøvelse på denne festdagen i fleng.
OG det er mange som gruet seg til denne dagen, i forkant, som vet av slag og psykisk vold i form av trusler, ord og nedverdigende oppførsel kommer.
Mange menn faktisk.
Menn som opplever vold i nære relasjoner.
Fra 2010 til 2014 økte faktisk antall kvinner som ble anmeldt for vold i nære relasjoner fra 11% til 19%,
I 2014 var det registrert 1355 menn som var utsatt for vold i nære relasjoner.
I PROBA-rappoten utarbeidet for BufDir om Menns opplevelse og utbredningen av vold mot menn i nære relasjoner skriver følgende ang statistikk:
“Nordiske forekomststudier viser at både kvinner og menn utsettes for partnervold. Tallene for forekomst spriker imidlertid til dels sterkt. Det er nærliggende å anta at det i stor grad har sammenheng med ulike definisjoner av vold, forskjeller i metode og/eller tilfeldigheter/utvalgsskjevhet. Selv om prosentandelen som vises i noen av studiene er lav, er det likevel mange menn som har vært utsatt for vold.”
Altså typen vold som ble brukt var forskjellig. Denne rapporten viser også at psykisk vold som samværssabotasje, trusler om samværssabotasje, trusler om å bli forlatt, trusler om slag, spark, osv er noe kvinner i stor grad utfører.
I tillegg til ekstremt kontrollerende oppførsel overfor sin partner, hvor an vet alle dens bevegelser i løpet av en dag, og går etter klokken for når de skal innfinne seg.
Og nåde den karen som ikke er der etter nøye utregnet tid fra jobb til hjemmet.
Da vanker det både den ene og andre formen for avstraffelse.
En annen ting som utmerker seg i rapporten er følgende; “Et gjennomgående funn er at flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig fysisk partnervold, men når det gjelder mindre alvorlig fysisk vold er kjønnsforskjellene betraktelig mindre.”
Vi vet at å bli slått av en mann på 195cm og 110kg er mer skadelig enn å bli klapset til av en kvinne på 163 og 55kilo. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne dette. Det jeg reagerer på er at ingen klarer vise evne eller vilje til å innse av den psykiske volden menn utsettes for er like skadelig både fysisk og psykisk.
Politi og aviser latterliggjør vold mot menn:
I fjor eksploderte jeg mot en lokalavis og politiet i Finnmark etter at de latterliggjorde vold i nære relasjoner; Fordi en mann hadde fått juling av samboeren. Vi snakker grov vold.
Mannen har i ettertid kontaktet meg, fly forbannet fordi jeg hadde skrevet OM HANS opplevelse i avisa. Selvsagt skjønner jeg at hans kvinne ikke synes det var greit at jeg eksploderte, og sa mitt til både politiet og avisen som latterliggjorde volden, og laget det om til en vits.
VOLD I NÆRE RELASJONER ER IKKE SPØK!
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett lattermilde twittermeldinger fra politiet om en mann som har fått seg “en omgang med kjevla av forbannet kone”, eller “mann fått seg et par klaps av kona, han kommer nok ikke sent hjem en gang til” osv. Humor og latter overfor menn som faktisk utsettes for vold av dem personen de skal være og føle seg elsket og trygg sammen med.
Avisene er med på latterliggjøringen, og drar den enda lengre i sine omtaler av twittermeldingene til politiet.
For vold mot menn er gøy, ikke sant?
Kanskje ikke så rart at menn topper selvmordstatistikken i Norge…
Kontrollerende er ofte psykisk vold i nære relasjoner:
En klok kvinne på et kvinneforum på nettet kommenterte dette med kvinner som kontrollerer typen sin.
Hun beskrev det som at mange kvinner sier “Dette får han ikke love til”, “Han kunne bare prøvd seg på noe slik”, “gutteturer? Ikke faen”, “her i huset er det ikke aktuelt” osv.
Hvor kvinner rett ut sier at de faktisk kontrollerer hva han får lov til og ikke.
Hun gikk faktisk så langt å kalle dette for at man ikke hadde mann, men en hund i bånd.
Og hun har delvis rett; Mannen er i bånd ja!
Dette er kontrollerende atferd som er manipulerende og psykisk vold mot den som settes i mentale og ikke-fysiske bånd. Kvinnen i et av de beskrevne scenario hadde sittet i selskap med sin mann, hvor hun da (mens han fortsatt drakk kaffe) hadde reist seg og sagt “Si takk for deg, nå skal vi gå”. Som om mannen var et barn som trengte veiledning og rettledning.
Slike scener har jeg også vitnet, og har faktisk spurt om ikke vedkommende kan få lov å gjøre seg ferdig først.
Jeg ble møtt av fnys og et iskaldt blikk!
Han så bedende på meg, med fortvilet risting på hodet mens han reiste seg og tuslet etter.
Det jeg vitnet var VOLD I NÆRE RELASJONER!
Vi griper inn når kvinner utsettes for det vi tenker er vold:
Vi er faktisk snare på å gripe inn når vi hører hyl, skrik, rop og kvinner som gråter.
Det er nesten som om vi løper mann av huse for å hjelpe kvinner som blir banket og slått. Jeg har gjort det jeg også.
Men jeg har kommet inn i hjem hvor hun har rasert ALT!
Og han er livredd for å møte på henne, og skal bare ha hjelp til å tømme sine ting i en bag så han kan løpe. Med bitemerker inn til beinet i armer og bein.
Hun anmeldte han for vold, etter et klassisk omsnuinsprinsipp; hvor gjerningskvinnen snur om historien hos politi og hevder HUN er den som er utsatt for volden. DET skjer ofte i vold i nære relasjoner at dette med omsnuing blir brukt.
“Hvem tror du at de tror`? Du en mann, jeg en liten kvinne?”
Hvorfor griper vi ikke inn i vold i nære relasjoner når menn er ofre? Det er tross alt like ille, og vi har da en plikt til å hjelpe personer i nød.
Men det er kanskje slik at det strider mot vår oppfatning av normalen og derfor velger vi se bort i fra det. Mange kommenterer også at disse menn er puslete og svake og sikker har gjort seg fortjent til volden.
Som om en person noen sinne har gjort seg fortjent til vold bare i kraft av sitt kjønn.
Hvorfor melder ikke menn i fra om vold selv?
Kvinner har terskel for vold i nære relasjoner, og oppsøker krisesentre, eller ber om hjelp oftere enn menn. Nå er krisesenter for menn lite utbygd, og det er kanskje ikke så optimalt at de fleste som jobber innen disse er kvinner, og hvem ønsker snakke med en kvinne når kvinner er det som er overgriper i hans verden? Så forståelse for at de ikke løper ned dører på krisesenter er stor.
Menns smerte og vold mot menn blir også latterliggjort, av politi og media. Derfor er det med stor forståelse at menn velger ikke la seg ydmyke mer, fordi de vet dette blir latterliggjort av de instanser som burde hjelpe han, og de som burde tale et voldsoffers sak.
I de saker hvormenn utsettes for vold er det i stor grad psykisk vold, og trusler om samværssabotasje, at de skal flytte langt vekk med ungene, at han aldri får se dem igjen, at de skal ødelegge hans omdømme og rykte. osv.
Dette er ofte trusler de utsettes for, og grunnen til at de blir i destruktive forhold med en voldelig kvinne. På lik linje med at kvinner undertrykkes i voldelige forhold og ikke tørr gå. Det er ikke så forskjellig, men alikevel er det et hav av forskjell.
Mannen er demonisert, demaskulinisert, en tufs, dott , taper, tøffel, svak, feminin, mens en kvinne som bryter ut og ber om hjelp er tøff, sterk, vakker osv. Hun hylles! Han tråkkes mer ned av de som skulle hjelpe han, med en lattermild twittermelding fra det lokale politiet om at han fikk seg en omgang med kjevlet og kanskje ikke kommer hjem for sent neste gang kona baker.
Mitt ønske for 2018 er at vi står opp for menn som utsettes for vold i nære relasjoner, og at vi sier i fra til disse grusomme utskuddene disse kvinnene er.
For vold i nære relasjoner må tas på alvor!
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
E-post [email protected]
Kilder:
https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00003902
