Seksuell trakassering – Sosialt akseptert i Norge

Jeg leser med gru at 487 kvinnelige skuespillere har sett seg nødt til å starte et opprop #Stilleforopptak. 

Dette skulle være totalt unødvendig i verdens mest likestilte land, eller hva? 
Og mange tenker at dette er uhørt, hvordan kan sånt skje. Men jeg tror svaret ligger i et to-hodet troll som heter “Sosialt akseptert”. 

HVA ER SEKSUELL TRAKASSERING: 

Shopping

De beste skjønnhets-kuppene på Black Friday

Seksuell trakassering er uønsket seksuell atferd rettet mot en person eller en gruppe mennesker.

Definisjonen av seksuell trakassering er vag: Fordi den sier uønsket seksuell atferd. 
Hva er så seksuell atferd og når er den uønsket? 
Når kan vi si den er uønsket? 
Når kan vi si det er seksuell atferd?
Gjelder det bare når den er uønsket OG seksuell? 
Er det når det er ubehagelig, eller når det er fysisk, eller er det bare uønsket oppmerksomhet av en som er forelsket i deg som ikke vet hvordan han/hun skal fremme det og bli sett. 
Det er mange nyanser, og det finnes flere former for seksuell trakassering; 
Verbal , Non-verbal og Fysisk. I tillegg kommer hverdagstrakasseringen: 

“Vil du være kjæresten min?”
Jeg husker en episode fra min ungdom, hvor jeg satt på skolebussen på vei hjem fra Ungdomsskolen. En av guttene på trinnet hadde mobbet meg og min venninne i to hele år. Og det var rett og slett ikke mulig å forklare hvor grusom denne gutten var. Venninnen min sluttet på skolen i 8.klasse fordi han var så fæl mot henne. 
Ihvertfall, på bussen kommer han plutselig bort og lurer på om han kan sitte ved siden av meg. Bussen var full, vi har ikke lov å stå, så jeg svarer ja. 
Så han setter seg. 
Like etter at bussen begynner rulle sitter han og fikler med henda sine, ranselen sin, og begynner stryke meg på låret. 
Jeg flytter vekk hånda hans og han blir litt “rar”. Så spør han om han kan komme på besøk på ettermiddagen fordi han vil gjerne snakke med meg om noe. 
Selv om jeg er ganske irritert på dette vesenet som har drevet grusom oppførsel mot meg og min venninne i så lang tid, så sier jeg ja. Tanken er at KANSKJE han vil be om unnskyldning. 
Ettermiddagen kommer, og han kommer på besøk. 
Jeg velger la døren min stå på gløtt, for foreldrene mine er heldigvis hjemme, og setter meg i sofaen (Ja, jeg hadde sofa på rommet)
Han går noen runder rundt i rommet mitt og ser seg rundt før han plutselig slanger seg ned ved siden av meg, og spør; “Vil du være kjæresten min?” 
Jeg tror ikke jeg har vært så sjokkert i mitt liv.
Men jeg mister heldigvis ikke munn og mæle, og svarer at “Nei, vet du hva! Nå har du faen meg mobbet meg og Siv i så lang tid at det har gått ut over skolegang og livene våre. SÅ NEI! Jeg kommer ALDRI til å bli kjæresten din! For å være kjæresten til noen må man like dem, og jeg liker ikke deg for det du har gjort! Og det du har gjort viser at du IKKE liker meg heller”. (Min far hørte hele tiraden, og var ganske enig med meg i mitt ordvalg, dog han mente jeg burde vært krassere). 
Jeg ba han gå. 
Han sluttet mobbe, han så ikke på meg resten av skoletiden, og da jeg begynte på videregående så valgte vi forskjellige retninger og jeg har kun sett bilde av vedkommende i lokalavisen i ettertid.
Men jeg grøsser!
Grøsser over at han la hånda på låret mitt og begynte stryke. At han valgte spørre om jeg ville være hans kjæreste! 
Jeg blir faktisk fysisk kvalm bare jeg hører navnet hans. 
Men var det seksuell trakassering? Nei! 
Det var mobbing! Grov mobbing i lang tid! 
Så en klumsete måte å spørre om å være kjærester på. 

Politikere godtar seksuell trakassering i egne rekker: 
Politikere har i mange år oversett det som skjer i egne rekker, og jeg tenker at når Norge velger forfremme en overgriper (Terje Søviknes) til statsråd, så er dette enda et bevis på at Seksuell trakassering er sosialt akseptert i dette landet. 
Rune Øygården var Ordfører i VÅGÅ kommune, og drev systematisk overgrep mot en jente på 16, som han var en “politisk leder” for. 

Norsk politikk har ikke vært så likestilt som i dag, men når det avdekkes at KUN 5% av landets bedrifter og etater har prosedyrer som hvordan man skal behandle varsling om seksuell trakassering, da har politikerne gjort en veldig dårlig jobb med å få dette på dagsorden. 
Vi har et politisk Norge som er ute å synes ting er grusomt i media, men gjør de noe med det? 

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har lest noen av historiene. Til Aftenposten sier hun det står stor respekt av kvinnene som snakker ut.
– Det er vondt å tenke på hva disse kvinnene opplever på det som skal være trygge arbeidsplasser. De er blitt behandlet som objekter og utsatt for maktmisbruk. Jeg tror det er helt nødvendig at dette kommer fram i lyset hvis vi skal få slutt på denne ukulturen, sier Helleland.

Hele saken kan du lese i Nettavisen her 

Jeg synes Helleland kunne uttalt seg mindre vagt, og med mer pondus. 
Og jeg tenker at så lenge politikere blir belønnet for sin uønskede seksuelle atferd, så er det kanskje ikke rart at det i andre fora er helt greit, eller Sosialt Akseptert. 
 

5% av Norske bedrifter
Når kun 5% av norske bedrifter har prosedyrer for hvordan man varsler og behandler slike saker, så er det kanskje ikke rart at det forekommer. 
Jeg har vært i kontakt ed mange firma og etater i Norge for å høre om jeg kan komme inn å snakke med ledelsen om seksuell trakassering, lovverk og prosedyrer ved varsling og behandling. Det jeg får til svar er “Nei takk, men vi har allerede det vi trenger”. 
Men har de virkelig det når KUN 5% av norske bedrifter og etater har prosedyrer for slikt? 
Og har de virkelig det når jeg snakker med ansatte i flere av disse firma og etater som aldri har hørt om noen saker som er tatt alvorlig? 
Jeg vet at LDO jobber intenst med å få Seksuell trakassering inn som en del av HMS-lovgivningen, men jeg har forstått at det er en vanskelig jobb å få det med. Og Norge ER tungrodd og vanskelig. 
For fortsatt er det slik at varslere er de som må slutte på arbeidsplassen, men overgriper får bli. 
Fortsatt er det slik at belastningen for å varsle er større enn konsekvensen for å utføre seksuell trakassering. 
Fordi seksuell trakassering er og blir sosialt akseptert i samfunnet vårt. 

Liten eller ingen kunnskap om seksuell trakassering. 
Jeg merker når jeg snakker med bedrifter og mennesker om seksuell trakassering at kunnskapen om dette, og hva det er, er veldig lav. 
Mennesker har gått et helt arbeidsliv uten å forstå at det de har gjort, eller opplevd mot seg selv, er seksuell trakassering. 
“Det var bare sånn vi hadde det på jobben”
“Man godtok at vi fleipet sånn alle sammen, og når alle er med på det så er jo ingen krenket”. 
“Skulle jeg følt meg krenket hver gang de kom med en vits om at kona hadde overtatt ballene?”
Når jeg forteller at seksuell trakassering er UØNSKET seksuell atferd, er det mange som ler.
For det er ikke fritt for at man selv har kommentert noe om hun nye “reima” på kontoret, eller han drit.deilige på salg som man gjerne skulle hatt en runde i køya med. Eller at man direkte har sagt til en av sine medarbeidere “Hadde jeg ikke vært sjefen din, så skulle jeg faen meg vist deg hva det ville si å ha en skikkelig mann i køya”. 
Den siste setningen har jeg fortsatt lagret, for den kom fra han som var medeier i et selskap jeg jobbet i for bare noen år siden. Vedkommende fikk høre nøyaktig hva jeg mente, og jeg var tydelig på at dette var seksuell trakassering. Jeg fikk beskjed av en av de andre medeierne om å “ta det som et kompliment”, og han fikk og svar på tiltale, for jeg tar ikke slikt som kompliment! 

Kunnskapsnivået er ekstremt dårlig, og jeg mener vi som sitter med kompetansen om dette bør være der ute i lag, foreninger, organisasjoner, bedrifter og etater, på skoler, for å snakke med ledere, elever, lærere og medarbeidere om dette tema. 
Snakker vi ikke om det, forteller vi ikke om at dette er et økende samfunnsproblem. 
Vi må tørre å snakke om det, og vi må tørre komme med reelle tall om hvor mye dette foregår;
8 av 10 kvinner vil gjennom livet oppleve en eller annen form for seksuell trakassering.
6,4 av 10 menn vil det samme. 
Menn og kvinner utsettes for dette og menn i større grad av eget kjønn, selv om det er små forskjeller på utøvende kjønn. 

Når vi VET at kun 5% av norske arbeidsplasser har prosedyrer for dette kan vi tenke på dette som et tre-hodet troll; De stikker hodet i sanden og nekter innse at dette er noe som kan skje på deres arbeidsplass, de har for liten kunnskap om seksuell trakassering, og det er så sosialt akseptert at de ikke ser på det som seksuell trakassering. 

Kan vi fortsette godta at seksuell trakassering er sosialt akseptert i norsk arbeidsliv? 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

Kilder: 
Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad . Seksuell trakassering  i arbeidslivet Undersøkelse blant Fellesforbundets  medlemmer i hotell og restaurant og  Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg

Prop. 81 L (2016 ? 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) – Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

BufDir: https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001802

Likestillingsombudet: http://www.ldo.no/globalassets/brosjyrer-handboker-rapporter/rapporter_analyser/oppsummering-trakassering-10.06.14.pdf