I går på twitter var det en fyr som mente at «det er for lett å sykemelde seg i dette landet» og at folk bedriver «Fastlegeshopping på jakt etter en lege som er lydhør nok til å sykemelde dem for filleting».
Jeg kjente jeg ble mektig provosert, for dette er nettopp denne typen FrP og Høyrepolitikk som landet styres etter for tiden, hvor sykepengene skal kuttes til et minimum, og man skal ha enda strengere med tanke på sykemeldinger.
Og jeg tenker at dersom dette er den gjengse tankegang blant «folk flest» så er det kanskje ikke så rart at brukere og pasienter innen helsesystemet ikke blir trodd når de kommer med plager og faktisk er syke, og ender opp som enda sykere i et system som egentlig er der for å ta vare på dem.
Denne typen holdninger til de som er syke, og de svakeste i samfunnet, ser jeg i den Regjeringen vi har i dag, og det er titt og ofte at både de politikerne som sitter med makta og deres ungdomspartier er i media og angriper både sykelønnssystemet, og mener det bør kuttes i både sykelønn, trygdeytelser, aap, og man bør få folk tilbake i jobb.
Det som forundrer meg er at de er mer ute etter å få syke tilbake i jobb, enn å få de som er arbeidsledig ut i jobb. Den tankegangen forstår jeg ikke, for det må da være en bedre verdiskapning å få folk som faktisk er arbeidsfør, 100%, ut i jobb. Mennesker som er innstilt PÅ å jobb og som har full arbeidsevne, enn å forsøke få mennesker som ikke eier arbeidsevne, som er syke og som bare vil ende opp i sykemelding, på AAP og som på sikt uansett vil havne utenfor arbeidslivet igjen i jobb. Hvor er logikken. Er det for å gjøre disse menneskene enda mer syke?
Er det for å sørge for at de skal føle seg enda mer ubrukelige og trø deres selvfølelse ned i søla engang for alle?
Hva gir det våre politikere som aldri har jobbet en dag selv av glede?
Jeg hadde aldri hørt om fastlegeshopping før i går, og begynte fundere litt på det der. For jeg har selv nettopp byttet fastlege fra en som ikke trodde på meg da jeg kom med min ekstreme hodepine og mente det var psykisk. Dette enda hun selv hadde sendt meg til en nevrolog hun selv anså som en «GUD» innen feltet. Likevel valgte hun å stille spørsmål med diagnosen, og hentydet til «psyken», og jeg må innrømme at i en alder av godt over 40 år, og sett en god del arrogante leger i min tid, så kommer du ikke til meg med en «psykisk» kommentar når jeg sier jeg har kronisk vondt i hodet, og smerteskalaen fra 1-10 er spreng. Da kan jeg love deg det blir månelyst, og om jeg da velger senke stemmen min to hakk, da kan jeg love deg at jeg er rimelig forbanna. Det er i slike tilfeller jeg er glad jeg har med meg mannen min, for da bruker han å ta over.
Jeg byttet lege, til en som har lang erfaring både med psykiatri og smertepasienter, og han har jobbet godt sammen med både spesialisten/nevrologen. Men fastlegeshopping, det vil jeg ikke kalle det; Heller at man velger å bytte fastlege fordi man ikke gidder arroganse og dårlig behandling.
Jeg føler meg godt i varetatt av de jeg er under behandling hos nå i hvert fall.
Jeg har møtt mange typer leger i min tid, både hyggelige og utrolig dyktige, men jeg har også møtt behandlere som overhode ikke burde fått lov å jobbe med mennesker. Og med tanke på hva som skal til av karakterer for å komme inn på legestudiet, og spesialiseringene, så kan man jo tenke seg at disse er uhyre smarte; Ja kanskje tilnærmet spesielle diagnoser innen autismespekteret og ikke så veldig god med mellommenneskelige relasjoner. Ikke sant?!
Så da er det kanskje ikke så rart om disse er dårlig med mennesker, ikke ser personen, eller kanskje rigid i sin holdning til personen som sitter der? Jeg tror ikke det. Jeg mener en behandler skal se personen den behandler. Og som bruker (pasient) har jeg selv vært ganske tydelig på at jeg er HER; du skal snakke til MEG! Enkelt og greit.
I tillegg skal du aldri spørre meg hvordan «VI» har det i dag, du skal spørre hvordan «DU» (altså jeg) har det i dag. Leger som VI?er seg har jeg oppdaget er ekstremt arrogante, og de har null interesse for meg som pasient. Dette er en tydelig ovenfra og ned holdning til brukeren på, og viser at man ikke evner å sette seg på brukerens nivå.
Tilbake til politikerne:
Hvorfor de ønsker fjerne eldre menneskers hjelpestønader og kutte i sykelønna. Dette med å tvinge syke ut i jobb, mens de ikke gidder løfte en finger for de hundre tusen arbeidsføre som går arbeidsledige?
Hva med alle disse som har mistet AAP med et pennestrøk som våre arbeids og sosialminister skryter av har blitt færre på AAP, mens disse nå får sosialhjelp, eller lever på sin familie, venner eller er nå en del av «uregistrerte» mennesker utenfor systemet?
Fordi de vil spare penger istedenfor å øke verdiskapningen med å få de arbeidsledige som har arbeidsevne ut i jobb.
Enkel matte;
Å få de arbeidsføre ut i jobb, heller enn de syke vil gi bedre verdiskapning på sikt, da disse faktisk vil stå i jobb i lengre tid, fordi de ikke vil bli sykemeldte og havne på AAP igjen eller kort tid. Ergo ikke et tap for bedriften igjen. Det blir skatteinntekter på sikt og mer til statskassa på sikt. Altså det som kalles verdiskapning.
De ønsker noen å henge ut, så enkelt er det; Da går de på de syke og svake i samfunnet som ikke har mulighet å slå tilbake; Fordi man ikke har energi. Når man er syk, ikke har økonomi, fordi APP eller uføretrygd blir man ikke akkurat millionær av. De fleste på AAP har kanskje 12-15 000kroner utbetalt i mnd. Og det er ikke og blir rik av. Så har man ikke så mye å slå tilbake mot disse i Regjeringa med millioninntekt, som aldri vil måtte slite om de blir syke. Disse med sine forsikringer som kjører de hastig gjennom private utredninger og medisinske systemer, hvor de slipper å vente på behandlinger, slipper behandlingskøer osv. Som slipper være kasteball i et system med AAP og utprøvinger som tapper dem med krefter før de kanskje etter fire fem år får trygd, og da ro nok til å pleie helsa si på minste trygd, og utbetaling på 15000kroner mnd.
Ikke ønskesituasjoner akkurat for folk flest. Men her skal disse med millioninntekter kutte ned, og ta ifra. Og sørge for at de som har lite får enda mindre. Og så må vi huske at vi nå skal innføre ordet «fastlegeshopping», slik at vi legger enda en byrde på de syke, nemlig vår skepsis til om de faktisk ER syke. For bytter du fastlege til en som endelig tror deg, da har du sikkert shoppa fastlege til en som lettere skriver ut en sykemelding, som du egentlig ikke trenger. Ikke sant?
For du som er syk skal taes.
Koste hva det kose vil!
Syke mennesker skal vris, tas, og de skal knuses av systemet.
For syke mennesker er de som politikerne hater mest.
De er samfunnets avskum.
En annen ting som slår meg ang denne “fastlegeshopping-kommentaren er at politikere (Ja, for vedkommende som kom med denne er faktisk etter at jeg sjekket, KrF politiker i Hordaland), undergraver legenes autoritet som lege. Ikke bare stiller de spørsmålstegn med fastlegens vurderingsevne som lege, og dens utdanning som lege. Men de velger faktisk stille seg til doms over legens kompetanse og erfaring som lege. Og dette med partiskole i ryggen og en ideologi fra partiet. Ikke har de legeutdanning, ikke har de annet enn kanskje videregående skole mange av disse politikerne som drar millionlønn på stortinget, men meninger om dett og hint, og om andre menneskers moral og etikk; Det har de. De har til og med den frekkhet at de mener at syke mennesker leter etter dumme fastleget som ikke evner etter 7 års skolegang, hvor du må ha over 6 i snitt for å kunne komme inn, og i tillegg et studie som er et durabelig slit for å komme igjennom, samt at turnusen de må igjennom er kjempetøff. Så tøff at en Regjeringspolitiker kjapt hadde klappet sammen etter en måned. Ja, så tror da disse politikerne at de vet bedre, at disse legene er så dumme og lar seg lure at “fastlegeshoppende svindlere på jakt etter sykemeldinger, for å slippe jobbe på grunn av vondt i viljen”.
Disse politikerne burde skamme seg for å stille spørsmål med fastlegers kompetanse!
Korttidsfraværet pga jobbfylla; det snakker vi ikke om.
Det som virkelig ER et problem mange steder.
Nann Jovold-Evenmo
465 46 485
[email protected]
NB! Kjør gjerne debatt i kommentarfeltet, men hold debatten saklig.
