Jeg har fått en del spørsmål siste ukene om alt mulig
1. Mannsdagen, trenger vi egentlig den. Kvinner har 8.mars, menn har den alle andre dager jo.
Svar:
JA! Vi trenger mannsdagen. Dette fordi det er feil at menn har den alle andre dager enn 8.mars. Det er propaganda.
Jeg mener at vi trenger mannsdagen fordi:
– Gutter er skoletapere i et skolesystem som er skapt for jenter. Gutter er de som dropper i større grad ut av skolen, sliter på skolen, og dagens skolesystem er ikke laget for at 5 år gamle gutter skal sitte stille.
– Fire ganger så mange menn som kvinner tar selvmord.
– Prostatakreft tar livet av mange flere enn brystkreft tar livet av kvinner, enda fikk vi først blå sløyfe i 2017.
– Mental helse er et stort problem når det kommer til menn.
– Menn er avhengig av at kona/samboer er i inntektsgivende arbeid minimum 6 mnd for å kunne ta ut pappaperm.
– 13% av norske menn har likevel ikke rett/mulighet til å ta ut pappapermisjon.
– Både innvandrer menn og norske menn opplever sosial kontroll i sine oppvekstmiljøer.
-osv I can go on and on.
2. Du er sykemeldt! Hvorfor jobber du da med Mannsdagen!
Jeg jobber ikke med Mannsdagen. Det er ikke en jobb, det er ingen lønn eller arbeidsforhold.
Som jeg skrev i et tidligere innlegg om mitt kreative smertehelvete, så har jeg en hodepinediagnose som heter Hemicrania Continua, som er en kronisk smertediagnose og har konstant hodepine. og jeg føler at jeg går på veggen av smerter innimellom.
Dette med smerter gjør meg veldig kreativ.
Det er så at jeg surrer rundt og kaster opp idéer som de andre jobber med å lande. Jeg gjør egentlig ikke så mye av det faktiske arbeidet. Det har jeg hverken energi eller hode til. For jeg ligger for det meste i sengen.
Når det gjelder Mannsdagssekretariatet så er det fem mennesker som jobber på spreng.
Mitt håp er selvsagt at jeg skal bli friskere og både få lov å være tilstede den dagen, og gå i tog.
Og vet du; Jeg håper faktisk at jeg skal få lov å være så frisk at jeg kan få være konferansier!
Hvordan utarter smertene seg? Jeg tror jeg selv kan ha Hemicrania!
Hemicrania er en diagnose som har veldig klare pointers, men kan forveksles med Hortons eller clustermigrene.
Dog det som er ganske klare indikasjoner er at der et ensidig hodepine, tårer fra øyet, du blir hoven rundt øyet/kinnet (jeg så ut som jeg hadde fått slag), og for min del kjennes det ut som hele venstre siden er “komprimert”. I tillegg har jeg ikke en eneste dag som er under smerteskala 6-7ish. Jeg har “anfall” som migrenpasienter har, men det er ikke aura eller slike. Det kjennes rett og slett ut som om noen står inne i hode mitt og slår med en ishakke eller en brennende jernstang. Ellers er det en vanlig dump kontant smerte. Disse anfallene er ofte og er konstante i smertene. Da er det ofte ingenting som hjelper av “vanlige” smertestillende som tramadol og paracet, og det ender etter noen dager med legevakt.
Er du i tvil, få henvisning til nevrolog.
Skriv ned smertehistorikk, og gjerne hvordan smertene “føles”:
Du blogger jo, så du kan ikke være så syk!
Det er ingen andre enn Knut Einar som ser meg når jeg ligger og rister i sengen av smerter, når jeg gråter, eller bare ligger apatisk.
Og jeg må innrømme at jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten Knut Einars ekskone, Cecilie, som har vært en enorm støtte for oss, for vi vet at vi kan ringe klokken tolv om kvelden og hun kommer og er her om legevakta er siste utvei for oss. Hun er faktisk en engel å ha i bakhånda når smertene mine tar overhånd, og Knut Einar må slippe alt og vi må opp på Ski Legevakt, og jeg må ha morfin for å tøyle smertene.
Cecilie, vi er umåtelig glad for at du er en så stor støtte for oss!
Du skulle bare visst hvor glad jeg er for at du er her for oss!
Jeg har en veldig god fastlege, og en super Nevrolog som virkelig tar både hodet mitt og smertene mine på alvor.
Jeg håper at jeg blir frist. Selv om dette er en lumsk diagnose som man vet veldig lit om. Enn så lenge; for det forskes mye på den i USA, etter hva jeg har klart å lese meg frem til på seriøse forumer på nett.
Hva er likestilling for deg? Ønsker du en Mannskamp?
Ja hva er likestilling. Jeg kan kun svare for meg selv, noe spørsmålet heldigvis var rettet mot.
For meg handler likestilling om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, og at begge kjønn skal behandles med likeverd og respekt.
Likhet, likeverd og respekt er det som er viktig.
Jeg liker ikke Kamp-retorikk!
For meg handler det i stor grad om at vi formidler dette på en god måte slik at vi kan ha en åpen og god dialog som legger forholdene til rette for å få til likhet og likeverd mellom kjønnene uten at det blir en kamp. Jeg liker ikke Kamp-retorikk!
Jeg har alltid mislikt å ha diskusjoner og dialog hvor man bruker denne fremgangsmåten fordi man da ikke skaper åpenhet eller rom for å møtes på midten, og da jeg satt som forhandlingsleder i en lokal fagforening brukte jeg alltid si at vi måtte ha en åpen dialog og vise hjerterom. Og det er noe jeg tenker er viktig når vi snakker om likestilling og likeverd.
For straks vi begynner snakke om kjønnskamp og skaper en kamp mellom partene, da har vi tatt et skritt tilbake og skapt en barriere som blir vanskelig å komme igjennom.
DERFOR fungerer heller ikke norsk politikk, fordi de skaper kamper, heller enn å enes om det de faktisk er enige om.
Har du egne barn? Vil du ha egen barn? Du skriver lite om barn i din blogg!
Ja, jeg har en datter på 23 år, som bor i Finnmark med sin samboer.
Jeg skriver lite om min familie, unntatt Knut Einar i min blogg. Det er fordi jeg fremmer likestillingssaken fra et Mannsperspektiv, og det handler ikke om meg. I tillegg bor jeg halve tiden sammen med Knut Einars barn, og jeg har ingen rett til å skrive om dem fordi de ikke er mine barn, og det er ikke opp til meg og skrive om dem, selv om jeg er like glad i dem som om de skulle vært mine egne.
Når det gjelder å få flere så er det toget gått for lenge siden, jeg har voksne barn, min mann har store barn, og vi var enig da vi ble sammen at vi faktisk er for gamle.
Dessuten trenger vi ikke egne barn for å bevise for omverden at vi er seksuelt aktive 😉
Hvorfor forsvarer du Sophie-Elise og andre bloggere. De har selv valgt å stikke hodet sitt frem, da må de tåle få kritikk!
Først og fremst så er det forskjell på kritikk og dritt!
Jeg har selv måttet tåle ganske mye dritt av både klassekamerater og ukjente fordi jeg har turt å være en som har slåss for andre og turt å si min mening. Men vet du hva, bare fordi man tør å ha en stemme i det offentlige, så betyr ikke det at man skal være en søppelbøtte for gud og hvermannsen som på død og liv trenger en skyteskive for alt som er negativt i sitt eget liv.
Jeg har faktisk en reel i mitt; om du faen ikke tørr si det i trynet til vedkommende det gjelder; så trenger du ikke si det i det hele tatt.
Når det gjelder internett og SoMe; Om du ikke tørr si det med fullt navn og gjerne legge med tlf nummeret ditt; så bør du heller ikke ytre deg!
Feige mennesker som gjemmer seg bak nicknames, de ytringene tar jeg overhodet ikke alvorlig, for det er feige mennesker som er utrolig smålige og lite saklige. Jeg har ALLTID sagt min mening, og skrevet under med MITT fulle navn.
Jeg står like gjerne opp for Sophie-Elise, som jeg står opp for Trond Giske. Eller kanskje Erlend Elias og Erna Solberg.
Alt kommer an på hva det snakkes om og hva som skjer.
Nakenbilder! Vil du legge ut nakenbilder!
Ja! det kan jeg. du skal få et NÅ! Vær så god! 
Hva er drømmer du om?
Oi den var tricky.
For jeg har mange drømmer.
Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne ligge på ei strand sammen med mannen min og bare nyte varmen, smertefri selvsagt.
Og det hadde vært toppers om venninna mi, Ina, hadde vært der. Du skjønner, Ina og jeg er noen jævler på Sangria, i følge oss selv.
Det hadde vært gøy.
Men jeg håper og drømmer om at jeg kan bli smertefri, at jeg får stått på scenen i Kolben med Wicked Rock Cirkus å synge 4 november til inntekt for Kreftforeningen og Sykehusklovnene, og gå først i toget på Mannsdagen 19 November.
Og så drømmer jeg om at Finnmark får bestå som eget fylke.
For ikke snakke om at vi skal få til at pappaer får egen opptjeningsrett på permisjon innen utgangen av 2019.
Nann Jovold-Evenmo
epost: [email protected]
tlf 46546485
