Søskenbarnekteskap burde være forbudt, men ikke lagt inn under utlendingsloven

Jeg er vokst opp i Nord-Norge, og jeg kan med handa på hjertet si at jeg er motstander av at søskenbarn skal gifte seg! Det er fordi innavl ikke bærer noe bra med seg; Når man i gjennom generasjoner på generasjoner gifter seg med sine egne, så hjelper det ikke henvise til at det er at slekt skal følge slekters gang; Det fører til innavl. Enhver som har hatt eget gårdsbruk vet at man låner ut avlsoksen, avlsgrisen eller væren i nabobygder og skiper den avgårde til andre bygder eller andre deler av lander for å “vanne ut flokken” for å slippe siamesiske tvillinglam eller tohodete grisunger og hva det måtte være av avkom. Pokker heller, er bare se på hunderaser og hvor ødelagte mange er fordi de har fremavlet og rasert enkelte hunderaser med innavl, og feilavl. 

Sånn er det med oss mennesker også. 
Vi innavles om vi ikke utvannes også. 
Genetikk, biologi, arv og så videre.. 

De gifta seg fettere og kusiner i både bygd og by før invandrene kom her i Norge og:
Jeg skal ikke nevne steder, men det fleipes om at det på enkelte plasser i nord, hvor det er så “innavl at til og med hundene lesper og katta har hareskår”, og det er veldig stygt. Men når man vet at alle er gift med fettere og kusiner av hverandre, og dessverre så er det også veldig mange på disse stedene som er både multihandikappede, så er jeg for denne loven. 
I Nord-Norge var det ofte spredt mellom bygdene, og det var ikke fritt for at man møttes i barnedåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser, og da var det jo bare tjukkeste slekta. Da var det kanskje ikke rart man kokte suppe på slekta og valgte en eller annen staut kar fra slekta som ektemann, fetter eller tremenning eller kanskje en filleonkel eller mors yngre fetter med ei ekstra bukse og kanskje et jordstykke ikke langt fra folk. Og var han ikke så halvgal, og ikke drakk opp hyra, så var jo det helt greit.
Hadde jenta alle tenna i behold, og bred over baken, så skulle hun alltids være god å føre barn, så fikk hun holde. 
For, som min mor bruker si, det var ikke ofte det kom en fremmedkar roende, for dem var det mest rift om. 

VI må slutte klage over innvandrerne med søskenbarnekteskap:
Men jeg blir så eitrende forbanna når det da kommer til disse politikerne som ser sitt snitt i å bruke loven for å “ta innvandrerne”, og ikke ser sin egen tante, onkel eller ja til og med foreldrepar. For det er jaggu ikke å stikke under en stol at mange av de som har stemt inn disse FrPerne som er så innvandringsfiendtlig og vil ha denne loven inn, det er slike som har flust av denne typen nære familiebånd selv, og det kalles å bite sæ sjøl i ræva!  
For selv om disse rikfolka på Oslo Vest og Bærum kan hente seg slike Statussymboldamer med veskehunder så har det vitterlig vært vanlig både på østkanten, vestkanten og bygd og by i dette landet at man giftet seg både arrangert og ikke-arrangert med fettere og kusiner; Og kanskje mest innad i de rikes sfærer for å beholde pengene. Vi vet jo at vår kongelige høyheter var det mye inavl, med både fettere og kusinebrylluper. 
For ikke snakke om de rikes rekker i Norge og Norden. 
Og vi skal ikke så langt tilbake i Norge før de rike landadelen, om vi kan kalle dem det presset sine unge døtre til å gifte seg med både rike fettere og onkler for å styrke makta og rikdommen.
SÅ slutt å si at dette er noe nytt som er kommet med invandrerne, det blir rett og slett patetisk av de høye herrer i de blåblå-rekker. De skal pinadø være glad at inavlsgene ikke har slått ut på dem sjøl! 

My two cents 

Nann Jovold-Evenmo 

 

Kjære spesialist, Kan du legge meg i medisinsk koma til dere finner en kur?

I natt sovnet jeg ikke før klokken fire, og det med ganske sterke medisiner i kroppen, rett og slett fordi jeg har en intens hodepine og kroppen klarte ikke holde smertene unna.
Det skjer i perioder at jeg ikke klarer holde dem unna, nede, kall det hva du vil, men vanligvis så er det ren skjær stahet og pur faen fra meg selv som gjør at jeg holde smertenivået nede.
Til en viss grad.
Men det går til et visst punkt, så kollapser kroppen og alt av nervebaner skriker av overbelastning, og da er det ingen vei utenom morfinpreparater.
Preparater jeg rett og slett hater. Og nekter å bruke, så mannen min nesten må krangle i meg.
De tar ikke smertene, men kroppen får fred såpass lenge at den klarer hente seg inn igjen, og jeg klarer begynne jobbe med å holde smertene fra livet. Igjen.
Until next time.

Smerter er individuelt, det er helt sikkert.
Men jeg tror at dersom folk flest hadde hatt det jeg har dag ut og dag inn, i mitt hode, så hadde de kollapset for lengst. De som kjenner meg godt, de vet at når at jeg hovner opp over neserota, rundt venstre øye, eller at venstre siden av ansiktet «henger», da er jeg på en kollaps. En runde der kroppen sier «takk, nå har du overbelastet meg, og nå klarer jeg ikke mer».
Samtidig som når høyrearmen begynner å vibrere, eller stemmen får en underliggende skjevling når jeg snakker, så er det fordi jeg jobber intenst med å kontrollere smertene for å «virke normal» overfor andre mennesker.
Jeg skulle så gjerne tatt en pille og lagt meg, men det fungerer ikke sånn.
Her er det ingen tabletter som fungerer; Jeg har prøvd alt fra vanlige smertestillende, epileptika, psykofarmaka, nevropatiske medikamenter til blodtrykksmedisiner. Ingenting tar smertene i hodet. Og jeg undrer på hvor grensen min går: For jeg tror jaggu jeg er tålmodigheten selv. For man skal være bra tålmodig som ligger dag ut og dag inn med intense smerter og HÅPER på at en dag våkner jeg og de har funnet en kur??

Jeg var inne på forum for Hemicrania Continua for å sjekke om det var noe nyere forskning.
Må innrømme jeg kjapt kom meg ut derfra igjen, for der var det nok en del som har vært isolert fra omverden ganske lenge og endelig hadde funnet sine likesinnede de kunne snakke med. For det var bare snakk om medisiner, bivirkninger og hva de alle hadde hatt av disse. Og en overvekt av kvinner som diskuterte; Langt på natt satt da to kvinnfolk og diskuterte et medikament begge hadde vært på, som hadde gitt dem begge flust av bivirkninger; JA samtlige på pakningsvedlegget faktisk. Til og med prostatitt, tenk. Da klarte jeg pokker ikke dy meg, så jeg måtte bare lire av meg en setning, og det var det at jeg synes det var helt utrolig at et medikament klarte gi dem baller. Så forlot jeg den gruppa.
Jeg orker faktisk ikke slike syte og klag grupper. Da kan jeg heller klage seg, de gangene jeg uttaler meg om diagnosen til de som spør «hvordan går det?» og faktisk ønsker reelt å høre hvordan det går.
Dog jeg prøver fortvilet ikke bli en sånn syte og klage dame, jeg prøver!
Så si ifra om du føler jeg klager mye over hodepinen min, lov meg det.
Så skal jeg love å ta det til meg.

Akkurat nå skulle jeg bare ønske spesialistene kunne legge meg i medisinsk koma til de fant en kur eller en form for smertelindring, for jeg kjenner jeg har lite å gi akkurat nå.

Nann Jovold-Evenmo

Vi må slutte leke Nessekonger og begynne stå sammen

Finnmark tjener ikke på å stå hver for seg å skrike mot hverandre. 
I et fylke hvor det er lang mellom stedene, 48618 km2, så er det langt mellom folk. 
Men da er det enda viktigere at man står sammen når overmakta forsøker å begrense lokal folkestyre der nord, og ikke hakke på hverandre som nessekonger og stormaser i vill kamp, ikke sant?! 

Nessekongementaliteten er vi ikke kommet lengre?
Jeg kjenner jeg blir mektig oppgitt over enkeltpersoner i debatten som ikke klarer å la stridsøksene ligge. Disse som til stadighet skal la bygd og by være gjeldene for om man er for eller mot noen, om man liker noen eller ikke. For ikke snakke om man tillegger noen egenskaper eller meninger. 
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg i denne sammenslåingssaken har hørt; “FOLK i Loppa og Alta er for sammenslåinga, la dem få lov å bli med i Troms.”
Helt ærlig så kjenner jeg ikke et eneste menneske i Alta eller Loppa som er for sammenslåingen med Troms. Og strengt tatt kjenner jeg ikke et eneste menneske i Troms som er for sammenslåingen med Finnmark heller. 
Når vi vet at 73% av folket i Troms ikke ønsker en sammenslåing med Finnmark, så viser det er sterk tilhørighet for sitt eget fylke. 
Men mange sterke røster påstår at de ikke hører noe fra folket, de i Troms. 
Neivel, men jeg undrer; Har dere hørt etter? 
Har dere klart å holde kjeften deres igjen lenge nok, slik at deres egen negative skvaldring har stoppet lenge nok til å faktisk høre etter hva de i Troms sier? 
Eller leter dere bare etter det de som er FOR sier, slik at dere kan sitte på nesset og jamre dere over disse grusomme folka som skal ta fra dere all styringsrett og lokal råderett, og heretter bestemme over dere. 

Jeg la ut et bilde på For Finnmark siden, bare sånn for gøy. 
For bildet i seg selv var litt morsomt. Men inne i bildet var det også et par ting som var veldig uproporsjonert: Men det var litt av en test. 
Noen begynte dele ukritisk. Andre var sjokkert over hvor stort begge fylkene var, for dette var hårreisende. 
Andre hoverte over min intelligens, for jeg måtte da vitterlig vite at Kina og Texas umulig kunne passe inn. 
Sakens kjerne er at jeg la dette ut, fordi jeg ville se om folk evnet å se fakta, eller om de overså de små tingene; Nemlig det som ikke hørte hjemme. For mange evner ikke se fakta i saken om Finnmark. Mange velger både lukke øynene og ørene, og skrike og rope opp, uten å høre på det som debatteres og snakkes om. De tar ikke til seg faktiske opplysninger som for eksempel: 
– Faktum er at vi vil få mindre å si i et felles fylke 
– Faktum er at antall valgdistrikter vil reduserer og dermed vil man endre mandatfordelingen på stortinget. 
– Faktum er at endringen vil føre til at finnmark vil ha mindre å si på stortinget i fremtiden når mandatet endres. Ergo mindre lokal råderett 
– Faktum er at Loppa, Alta og Vest-Finnmarkinger er like mye i mot sammenslåingen som de i Øst. 
– Faktum er at 73% av Tromsværinger er mot sammenslåing med Finnmark. 
– Faktum er at mange Politikere i Troms er i mot sammenslåingen, både i SP, SV, Rødt , Arbeiderpartiet og Kystpartiet. 
– Faktum er at Finnmark er et fylke med ENORME ressurser som hentes ut  form av fiskeri , olje og gass, uten at dette direkte kommer fylket til gode. 
Men dette er ting som stormåsan, eller nessekongene om vi kan kalle dem det, i debatten ikke evner å høre, fordi de er mer opptatt av å drive samme type debatt som enkelte politikere i dette landet; “skjitkasting basert på hvor man kommer fra”, og ikke evner å høre ikke hva man faktisk sier eller skriver. 

Det finnes helter i Finnmark: 
En av de som står i stormen der nord, til tross for et enormt press både fra folk, fra andre politikere, og ikke minst media;
Ragnhild Vassvik; Fylkesordfører, og en som både forsøker å lose Folkeavstemninga trygt i havn, mens sjefene i Regjeringa puster henne ned over nakken! Og de som styrer i kommunene stikker kjepper i hjula,som Loppa Kommune hvor kommunestyret med Høyre i spissen gikk inn for å nekte å stille ressurser til rådighet for å stemme. Men andre i opposisjonen som prøvde kuppe Fylkestinget med å kreve å få til en fellesnemd, for å jobbe med Troms om sammenslåingen. 
Dette er en kvinne som virkelig står i stormen, som andre mennesker i Norge burde lære av. 
Hun er en bauta, en person som viser styrke og ryggrad, der mange andre politikere har lagt seg flat for overmakta på Løvebakken. 
Torill Olsen som har stått på med siden FOR FINNMARK. Ikke bare administrerer hun siden, men hun administrerer og har satt igang aksjonen også, for å få til folkeavstemningen. Uten henne hadde nok Finnmark vært en tapt sak. Her er en dame med bein i nesa, som er Finnmarking langt inn i sjela, og om halvparten av disse debattantene hadde fulgt hennes eksempel, og reist seg og aksjonert, istedenfor å sitte på nettet og slengt halvkvedede viser og dritt om andre basert på hvor de kommer fra. Så pokker heller; Da hadde Finnmark vært reddet for lenge siden! 

Nessekonger, Stormåser, og andre kranglefanter; 
Dessverre ser ikke disse at de ødelegger når de nekter å bruke øynene og ørene før de kommenterer i debatten eller tillegger andre personer, regioner, kommuner, eller steder meninger. Det er trist. For det er nettopp denne typen oppførsel som fører til splid og mangel på samhold, og som opposisjonspolitikerne elsker å bruke splitt og hersk mentaliteten på; da kommer de med små drypp her og der, slik at man skal fyre seg opp slenge litt dritt; så er havet i fullt opprør igjen og ingen klarer roe dem før det er over. 
Og husk; Det er 11 dager igjen til avstemningen av over: 
Tro meg det kommer mye stikk fra opposisjonen fremover; og det vil falle mange tunge steiner som vil være for å lage helvete. Det er opp til dere om dere vil bite på, eller om dere vil la det forbigå i stillhet, og la dem heller ergre seg over at dere IKKE hisser dere opp over en Ja-persons utspill i media. For det eneste han eller hun vil; er å få dere til å glemme følgende; 
DERE HAR EN STEMME! 
SÅ LENGE DERE BRUKER DEN ER DERE STERKE OG DE SVAKE! 

Husk å stemme innen 14.mai 
FOR FINNMARK! 

Nann Jovold-Evenmo 

Som jentemamma og jentepappa har DU også et ansvar!

Jeg kjenner jeg blir så skuffet og lei meg når jeg ser politiet moralisere overfor Russepappaer om hvilket ansvar de har for å snakke med sin sønn om dette med å være en kjernekar i russetiden og om dette å ta vare på hverandre:
Kjære russepappa! Ta en prat med russesønnen din om dette temaet. Snakk om hva det vil si å være en kjernekar, om det å ta ansvar og om å oppføre seg. Snakk om det å ta gode valg og om det å ta vare på hverandre. Husk at selv om sønnen din snart trer inn i de voksnes rekker, så slutter ikke din jobb som pappa.
Hilsen Jostein, operativ forebygger ved Ungdomsavsnittet Majorstuen politistasjon.
(https://www.nettavisen.no/meninger/friskemeninger/politiets-facebook-melding-kjre-russepappa/3423477688.html)

For nok en gang så fritas jentene fra alt ansvar som har med kropp og sex å gjøre, og dette skyves over på guttene som skal ha ansvaret kun fordi disse er født som gutter, og derfor er den store stygge ulven.
Det er disse som jentene henger etter for å få «rulle» i russetiden, FRIVILLIG.
Det er disse jentene drikker med, FRIVILLIG.
Det er de som jentene ligger med, FRIVILLIG.
De ligger med gutta, FRIVILLIG, for å få “rulle”. 
Hvem er det som har feiljusterte moralske kompass? Er det bare guttene? Jeg mener nei.
Når en 14 -17 åring er ute og fester til langt på natt med eldre gutter, og ligger med disse kun for å få lov til å «rulle», så er det noe riv ruske galt med deres moralske pass også, ikke bare guttenes.
Det må vi også se på. Først og fremst bør ikke 14-16 åringer får lov til dette, de bør være hjemme, men det er en annen sak.

Når det gjelder den samme jenta på 16 som satt og gråt på fortauskanten, mens gutta stod og lo;
Jeg skulle så gjerne ha fillerista foreldrene hennes litt! Både fordi de ikke tok samtalen med henne om at man ikke lot seg forføre av en kjekk 19-åring for en mulighet til å rulle, og et kjapt nummer bak et busskur. På samme måte som jeg skulle hatt et par alvorsord med mammaen og pappaen til denne 19-åringen om verdier og holdninger til andre mennesker og jenter, så skulle jeg gjerne hatt samme praten med mammaen og pappaen til 16 åringen om nettopp det samme. For hvilke verdier lærer vi våre jenter, når de tror det er greit å ligge med noen bak et busskur, fordi de har «rullet» noen timer med vedkommende i en russebuss. Hvilke moralske kompass lærer vi våre jenter når de mener dette er greit? Og hvordan skal det gå med den i fremtiden=

Derfor mener jeg at foreldrene til disse jentene må sette seg ned med jentene og tørre ta denne samtalen med jentene om at man ikke skal bytte sex mot alkohol og muligheten til å «rulle». Fordi man skal lære at man er verd så uendelig mye mer.
Man skal vite at kroppen og det man har mellom beina er verd så mye mer enn fyllesex for å få lov å sitte på med 22 fulle gutter i skitne russedresser tre uker i mai med dårlig musikk, stinkende svette, i en buss, so m de ikke eier, bare fordi man har litt status der og da.
Jentene må faktisk vite at dette går ikke an.
Men det handler om så mye mer enn dette, fordi; Vi må slutte å la gutta få skylden for all den sexen jentene har, som jentene angrer på, som de frivillig er med på. Bare fordi de ikke fikk det de ble lovet.
Og foreldrene må faktisk på banen og lære både jenter og gutter ett og annet om grensesetting overfor egen kropp og seksualitet!

Vi kan ikke fortsette å moralisere overfor gutta, når vi nekter å moralisere samme leksa overfor jentene.
Vi er faktisk nødt for å stille krav til jenter, og stille dem til ansvar for deres egne handlinger.
Vi må slutte å kreve at guttene står til ansvar for jenters seksualitet og grenser for egen kropp!

 

Jeg mener man skal lære begge om respekt og være snill, som jeg også sier i innlegget, det jeg ER oppgitt over er moraliseringen som ALLTID er overfor guttene, ikke jentene.
Mener de fleste virkelig det?
At gutter er store stygge ulven med alt ansvar og jenter er søte små som ikke kan lastes? 
Har ikke VI mødre ansvar for å lære våre døtre å si 
«Kjære kjekke Russegutt, kroppen min og musa mi ER faktisk MYE mer verd enn et nummer bak et busskur, for å rulle 5 kilometer i russebussen med deg og dine 25 kompiser en natt i mai. Ha en fin tur da!» 
Jeg mener vi mødre, og fedre, har er ansvar å lære våre døtre dette, fordi guttene alene har ikke ansvaret for all som har med seksualitet og grensesetting å gjøre i dette samfunnet!

Nann Jovold-Evenmo
46546485
[email protected]

Fastlegeshopping på jakt etter sykemelding?

I går på twitter var det en fyr som mente at «det er for lett å sykemelde seg i dette landet» og at folk bedriver «Fastlegeshopping på jakt etter en lege som er lydhør nok til å sykemelde dem for filleting».
Jeg kjente jeg ble mektig provosert, for dette er nettopp denne typen FrP og Høyrepolitikk som landet styres etter for tiden, hvor sykepengene skal kuttes til et minimum, og man skal ha enda strengere med tanke på sykemeldinger.
Og jeg tenker at dersom dette er den gjengse tankegang blant «folk flest» så er det kanskje ikke så rart at brukere og pasienter innen helsesystemet ikke blir trodd når de kommer med plager og faktisk er syke, og ender opp som enda sykere i et system som egentlig er der for å ta vare på dem.

Denne typen holdninger til de som er syke, og de svakeste i samfunnet, ser jeg i den Regjeringen vi har i dag, og det er titt og ofte at både de politikerne som sitter med makta og deres ungdomspartier er i media og angriper både sykelønnssystemet, og mener det bør kuttes i både sykelønn, trygdeytelser, aap, og man bør få folk tilbake i jobb.
Det som forundrer meg er at de er mer ute etter å få syke tilbake i jobb, enn å få de som er arbeidsledig ut i jobb. Den tankegangen forstår jeg ikke, for det må da være en bedre verdiskapning å få folk som faktisk er arbeidsfør, 100%, ut i jobb. Mennesker som er innstilt PÅ å jobb og som har full arbeidsevne, enn å forsøke få mennesker som ikke eier arbeidsevne, som er syke og som bare vil ende opp i sykemelding, på AAP og som på sikt uansett vil havne utenfor arbeidslivet igjen i jobb. Hvor er logikken. Er det for å gjøre disse menneskene enda mer syke?
Er det for å sørge for at de skal føle seg enda mer ubrukelige og trø deres selvfølelse ned i søla engang for alle?
Hva gir det våre politikere som aldri har jobbet en dag selv av glede?

Jeg hadde aldri hørt om fastlegeshopping før i går, og begynte fundere litt på det der. For jeg har selv nettopp byttet fastlege fra en som ikke trodde på meg da jeg kom med min ekstreme hodepine og mente det var psykisk. Dette enda hun selv hadde sendt meg til en nevrolog hun selv anså som en «GUD» innen feltet. Likevel valgte hun å stille spørsmål med diagnosen, og hentydet til «psyken», og jeg må innrømme at i en alder av godt over 40 år, og sett en god del arrogante leger i min tid, så kommer du ikke til meg med en «psykisk» kommentar når jeg sier jeg har kronisk vondt i hodet, og smerteskalaen fra 1-10 er spreng. Da kan jeg love deg det blir månelyst, og om jeg da velger senke stemmen min to hakk, da kan jeg love deg at jeg er rimelig forbanna. Det er i slike tilfeller jeg er glad jeg har med meg mannen min, for da bruker han å ta over.
Jeg byttet lege, til en som har lang erfaring både med psykiatri og smertepasienter, og han har jobbet godt sammen med både spesialisten/nevrologen. Men fastlegeshopping, det vil jeg ikke kalle det; Heller at man velger å bytte fastlege fordi man ikke gidder arroganse og dårlig behandling.
Jeg føler meg godt i varetatt av de jeg er under behandling hos nå i hvert fall.

Jeg har møtt mange typer leger i min tid, både hyggelige og utrolig dyktige, men jeg har også møtt behandlere som overhode ikke burde fått lov å jobbe med mennesker. Og med tanke på hva som skal til av karakterer for å komme inn på legestudiet, og spesialiseringene, så kan man jo tenke seg at disse er uhyre smarte; Ja kanskje tilnærmet spesielle diagnoser innen autismespekteret og ikke så veldig god med mellommenneskelige relasjoner. Ikke sant?!
Så da er det kanskje ikke så rart om disse er dårlig med mennesker, ikke ser personen, eller kanskje rigid i sin holdning til personen som sitter der? Jeg tror ikke det. Jeg mener en behandler skal se personen den behandler. Og som bruker (pasient) har jeg selv vært ganske tydelig på at jeg er HER; du skal snakke til MEG! Enkelt og greit.
I tillegg skal du aldri spørre meg hvordan «VI» har det i dag, du skal spørre hvordan «DU» (altså jeg) har det i dag. Leger som VI?er seg har jeg oppdaget er ekstremt arrogante, og de har null interesse for meg som pasient. Dette er en tydelig ovenfra og ned holdning til brukeren på, og viser at man ikke evner å sette seg på brukerens nivå.

Tilbake til politikerne:
Hvorfor de ønsker fjerne eldre menneskers hjelpestønader og kutte i sykelønna. Dette med å tvinge syke ut i jobb, mens de ikke gidder løfte en finger for de hundre tusen arbeidsføre som går arbeidsledige?
Hva med alle disse som har mistet AAP med et pennestrøk som våre arbeids og sosialminister skryter av har blitt færre på AAP, mens disse nå får sosialhjelp, eller lever på sin familie, venner eller er nå en del av «uregistrerte» mennesker utenfor systemet?
Fordi de vil spare penger istedenfor å øke verdiskapningen med å få de arbeidsledige som har arbeidsevne ut i jobb.
Enkel matte;
Å få de arbeidsføre ut i jobb, heller enn de syke vil gi bedre verdiskapning på sikt, da disse faktisk vil stå i jobb i lengre tid, fordi de ikke vil bli sykemeldte og havne på AAP igjen eller kort tid. Ergo ikke et tap for bedriften igjen. Det blir skatteinntekter på sikt og mer til statskassa på sikt. Altså det som kalles verdiskapning.
De ønsker noen å henge ut, så enkelt er det; Da går de på de syke og svake i samfunnet som ikke har mulighet å slå tilbake; Fordi man ikke har energi. Når man er syk, ikke har økonomi, fordi APP eller uføretrygd blir man ikke akkurat millionær av. De fleste på AAP har kanskje 12-15 000kroner utbetalt i mnd. Og det er ikke og blir rik av. Så har man ikke så mye å slå tilbake mot disse i Regjeringa med millioninntekt, som aldri vil måtte slite om de blir syke. Disse med sine forsikringer som kjører de hastig gjennom private utredninger og medisinske systemer, hvor de slipper å vente på behandlinger, slipper behandlingskøer osv. Som slipper være kasteball i et system med AAP og utprøvinger som tapper dem med krefter før de kanskje etter fire fem år får trygd, og da ro nok til å pleie helsa si på minste trygd, og utbetaling på 15000kroner mnd.
Ikke ønskesituasjoner akkurat for folk flest. Men her skal disse med millioninntekter kutte ned, og ta ifra. Og sørge for at de som har lite får enda mindre. Og så må vi huske at vi nå skal innføre ordet «fastlegeshopping», slik at vi legger enda en byrde på de syke, nemlig vår skepsis til om de faktisk ER syke. For bytter du fastlege til en som endelig tror deg, da har du sikkert shoppa fastlege til en som lettere skriver ut en sykemelding, som du egentlig ikke trenger. Ikke sant?

For du som er syk skal taes.
Koste hva det kose vil!
Syke mennesker skal vris, tas, og de skal knuses av systemet.
For syke mennesker er de som politikerne hater mest.
De er samfunnets avskum.

En annen ting som slår meg ang denne “fastlegeshopping-kommentaren er at politikere (Ja, for vedkommende som kom med denne er faktisk etter at jeg sjekket, KrF politiker i Hordaland), undergraver legenes autoritet som lege. Ikke bare stiller de spørsmålstegn med fastlegens vurderingsevne som lege, og dens utdanning som lege. Men de velger faktisk stille seg til doms over legens kompetanse og erfaring som lege. Og dette med partiskole i ryggen og en ideologi fra partiet. Ikke har de legeutdanning, ikke har de annet enn kanskje videregående skole mange av disse politikerne som drar millionlønn på stortinget, men meninger om dett og hint, og om andre menneskers moral og etikk; Det har de. De har til og med den frekkhet at de mener at syke mennesker leter etter dumme fastleget som ikke evner etter 7 års skolegang, hvor du må ha over 6 i snitt for å kunne komme inn, og i tillegg et studie som er et durabelig slit for å komme igjennom, samt at turnusen de må igjennom er kjempetøff. Så tøff at en Regjeringspolitiker kjapt hadde klappet sammen etter en måned. Ja, så tror da disse politikerne at de vet bedre, at disse legene er så dumme og lar seg lure at “fastlegeshoppende svindlere på jakt etter sykemeldinger, for å slippe jobbe på grunn av vondt i viljen”. 
Disse politikerne burde skamme seg for å stille spørsmål med fastlegers kompetanse! 

Korttidsfraværet pga jobbfylla; det snakker vi ikke om.
Det som virkelig ER et problem mange steder.

Nann Jovold-Evenmo 
465 46 485 
[email protected]

NB! Kjør gjerne debatt i kommentarfeltet, men hold debatten saklig. 
 

Finnmarkssaken viser et Demokrati i fritt fall.

Jeg ønsker med dette et svar fra både fylkespolitikerne, og Regjeringspolitikerne;
Hvor de utfyllende gir befolkningen informasjon om mandatfordeling, konsekvensene for Nord-Norge med utgangspunkt i mine kommentarer i dette innlegget, samt at de konktet svarer angående de spørsmål nederst i artikkelen, og gir et svar på hvordan de har tenkt å møte disse utfordringene forvaltningsmessig.

Fra Formannskapslovene til Demokrati til fullt kaos i 2018?  

Når vi ser på dette med sammenslåingen i et historisk perspektiv: 
Distriktene har siden 1814 vært noe Stortinget har jobbet for, ikke mot
For i 1814 ble det bestemt at distriktene skulle være sterkere representert i Stortinget enn byene, derfor fikk byene 1/3 av mandatene og distriktene 2/3. Dette for at distriktene skulle i varetas og fordi det var her næringa var, som igjen var viktig for byene og handelen. Dette var prinsippene for de gamle formannskapslovene; Som la grunnlaget for fylkeskommunene og fylkesmannen som vi kjenner i dag. Det var disse lovene som banet veien for utviklingen av kommuneforvaltningen og lokalt selvstyre, og som har ført at vi i frem til i dag har hatt 19 fylker, og tilsvarende valgkretser.
Fra 1905-1919 stemte man direkte på Stortingskandidatene, og landet ble inndelt i valgkretser som hver valgte inn sin stortingsrepresentant. 
Den ordningen vi benytter i dag er direkte basert på denne metoden, men her er nå enkeltmannsstemmene byttet ut, og i dag stemmer vi på partiene. Mandatfordelingen går fortsatt ut på forholdstallmetoden som ble benyttet den gang da, men antall mandater er i forhold til innbyggertallet i valgkretsen.

Dersom Mæland og co får det som de vil, så ender vi med at dette vil falle i fra og at det som nevnt over vil føre til en skjevfordeling, hvor de folkerike fylkene med mindre areal vil ha større tyngde og mer makt over de med færre folketall og større arealer. Og det vil føre til en distriktsnæring i forfall pga manglende kompetanse og ønske om overføring av midler fordi man ikke ser nytteverdien av den. Men dagens politikere ønsker ikke denne modellen, og heller ønsker færre administrative stillinger og funksjoner, og baserer dette på effektivisering av stillinger; er bekymret for Nordområdene og at de skal bli skadelidende etter som en fylkessammenslåing vil ha direkte innvirkning på representasjonen forholdsmessig. Dette sett i lys av populasjon og areal i andre nye valgkretser; som ovenfor nevnt; Vestfylket. 
I tillegg er vi redd for at både jordbruk, fiske og annen næring i distriktene i Nord-Norge vil bli økonomisk skadelidende grunnet manglende kunnskap og kompetanse om befolkning, næring og areal i Nord-Norge.

Fylkeskommunalt sett: 
Det er for stort areal i forhold til hva et felles-fylke klarer å forvalte. Dersom et sentrum skal ligge i Tromsø vil de ha store problemer med å se helheten i to fylker som består av småsteder, bønder, fiskere og ikke minst; Det er en så spredt befolkningsmasse at det vil bli problemer med å komme ut og møte befolkningens krav.  Politikere som Prestbakmo har selv sørget for at Nord-Troms lider under et dårligere Samferdselstilbud som fører til befolkningsflukt, og dermed lite rom for næringsutvikling langs kysten. 
Jeg kan ikke se at et Troms-Finnmark har de ressurser og kompetanse som skal til for å forvalte reinpolitikken, fiskeripolitikken eller annen næringspolitikk når områdene blir så enorme. 
I areal blir dette 240.000 mennesker spredt over et areal på 87112 kvadratkilometer, hvor kun 1/3 av arealet tilhører Troms.
Distriktene, og spesielt distriktene i Finnmark blir skadelidende under en slik sammenslåing. 
Finnmark har også en stor del reindriftssamer som finnmarkinger har samarbeidserfaring med både privat, politisk og næringsmessig, selv om disse selv mener de ikke ser grensene, så er det en stor utfordring om disse skal forvaltes fra Tromsø, for den samiske kulturarven og reindriftssamene skal få verre kår å drifte under. Det er dessverre et faktum. Jeg er bekymret for Nordområdene, og at de skal bli skadelidende etter som en fylkessammenslåing vil ha direkte innvirkning på representasjonen forholdsmessig. Dette sett i lys av populasjon og areal i andre nye valgkretser; som nevnt senere i dette innlegget; Vestfylket. Da det iht folketall og areal blir urettferdige forhold med tanke på maktutøvelse via Stortinget.
I tillegg er jeg redd for at både jordbruk, fiske og annen næring i distriktene i Nord-Norge vil bli økonomisk skadelidende grunnet manglende interesse, kunnskap og kompetanse om befolkning, næring og areal i Nord-Norge.

Fiskere; Allerede nå driver politikere og raserer fiskeriflåten vår; skadelidende er de små aktører som har vært grunnæringen på kysten i generasjoner. Manglende forståelse for fiskeri og kvotesystem vil bli skadelidende dersom vi får en storregion med Finnmark og Troms, og vi vil miste grunnlaget for bebyggelse langs kysten. Med dette vil også store deler av det lokale matproduksjonsmarkedet forsvinne; inklusive sau, gris, kveg og grønnsaker. 
Det vil føre til en «Massedød» for bygdene langs hele kysten i Finnmark.

Et Stortingspolitisk perspektiv. 
I dag har man følgende mandatfordeling på stortinget; 
169 plasser fordeles på de 19 fylkene ut fra befolkningstall, og i de små fylkene med minst befolkning utjevnes dette noe ved hjelp av tilleggsberegning ut fra areal. 
I dag beregnes mandatene ut fra følgende;

Per i dag er det tilsammen velges det 169 stortingsrepresentanter.
Dersom det slås sammen til større fylker/regioner vil dette kunne få innvirkning grunnet følgende;
1. Større fylker med høyt folketall vil få flere mandater. 
2. Større fylker i areal med lavere befolkningstall vil dermed, til tross for kombinasjonsutregning av areal og folketall; få færre mandater på Stortinget.
3. Dette fører til at de tre Nordligste fylkene, med lavest folketall, størst areal vil få færre mandater på Stortinget.

Når nå Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland har bestemt seg for å bli ett Fylke, så BØR dette rett og slett bekymre oss i Nord, fordi vi allerede nå ser det store skjevfordelingen på Stortinget; 
Vestfylket vil sikre seg 21% av Norges befolkning, samt forvalte 1,6 % av Norges areal.
Mens felles Finnmark og Troms vil bestå av 4,6% av Norges befolkning og forvalte 22% av Norges Areal.
Dette viser da at representant-messig vil et felles Nord-fylke bli skadelidende uansett hvilken måte man får endret mandatene på stortinget for mens Vestfylkene vil ha en majoritet med da de men minst areal å forvalte vil få mer å si på stortinget.
 

Denne gangen vil også våre egne politikere som sitter i fylket ha mindre kunnskap om både befolkningen, næringsliv, og forvaltning av areal fordi det er sentralisert og man får en enorm avstand fra folket til maktens sentrum.
Stortinget er tyst om konsekvensene i forhold til mandatfordeling, men de har innrømmet at de vil komme til å endre valgkretsene fea 2025, for å følge de nye fylkesinndelingene.

Man har tidligere påpekt at færre fylker gir en annerledes mandatfordeling på Stortinget; men hverken politikere eller stortinget har kommet med noe svar på dette. 
Spørsmålet er som forduftet. 
Jeg har selv (Nann Jovold-Evenmo) skrevet et brev til Stortinget hvor jeg ber om en konsekvensutredning av mandatene på Stortinget i forbindelse med en Fylkessammenslåing. Dette gjorde jeg i juni 2016. (purret i 2017) Noen av mine punkter i brevet var følgende;

Jeg har et par bekymringspunkter i forhold til kommune og fylkessammenslåing. 
Jeg har sett på lovverket og mandater ved stortingsvalg, og ser at mandatfordelingen vel fylkessammenslåing vil endre seg. 
I verste konsekvens vil Nord-Norge bli skadelidende grunnet manglende kompetanse og ansvar for distriktsnæringen i nord. I 
tillegg mener vi at dette er med på å rasere lokaldemokratiet og lokal råderett over ressursene i Nord-Norge.


Hvorfor ser vi ikke nytteverdien av distriktene:

Jeg har lenge diskutert hvorfor distriktene er viktig, og en av de tingene jeg alltid kommer tilbake til er utarmingen av distriktene; Nemlig det faktum at store, tunge aktører etablerer seg i distriktene uten å etablere sine kontorer der.
Dette fører til at de registrerer inntekter, skatter og avgifter i sine respektive kommuner hvor hovedkontorene ligger, mens drifta som da skjer i Finnmark er en utgiftspost.
På sikt vil Finnmarksfolket som har vært i jobb her, betalt skattene kun bli ansett som trygdemisbrukere fordi de kanskje blir arbeidsledige når bedrifter forsvinner ut av fylket, eller man blir gammel og trenger alderspensjon.
Selve verdiskapningen som firmaet hadde, den ble registrert ved selskapets hovedkontor, så der er alt strålende, og der er det en vekstkommune. Men Finnmarkingene er trygdesnyltere og tufser, som alltid.
Under ser du et lite utdrag på hva som hentes ut, og vil hentes ut av Finnmark Fylke i årene som kommer, som ikke kommer oss til gode:

Penger som forsvinner ut av Finnmark;
Castberg Feltet til Statoil ligger rett nord av hjemstedet mitt i Loppa kommune, og på en solskinnsdag med blikkstille hav kan vil man faktisk kunne se helt dit, og det sies at verdien av brønnene her er på 450-650 millioner fat, altså 49 milliarder kroner minimum. Som Statoil henter fra Finnmark.
Statoil har hovedkontor på Fornebu, og disse pengene vil aldri registreres i Finnmark, og Fylket vil derfor gå glipp av både skatteinntekter, og andre kroner og ører fordi bedriften ikke er registrert der, men i Oslo.
Snøhvit ? Norsk Petroleum henter ut 573 milliarder via Snøhvit til sammen (inklusive reserver). Men all inntekt og omsetning registreres i Oslo, og da vil all skatt og avgifter tilfalle Oslo by. I Hammerfest får folk lønn, hus bygges, man kan se på det som vekst, men når eventyret er over, så vil ikke pengene bli værende, fordi disse pengene er aldri registrert som gevinst i Hammerfest, kun utgifter; FOR gevinsten er registrert på Norsk Petroleums hovedkontor i OSLO; Olje og Energi Departementet.
Ergo er Oslo By skattevinneren for bedriftskattetaket. Mens Hammerfest og Finnmark er trygdeutgiftsposten, på uføre og alderstrygdutgiftene som kommer, og da de som står med lua i handa igjen. PÅ samme måte som da Findus la ned produksjonen.
Norwegian Royal Salmon har sitt hovedsete i Trondheim, og alle skatteinntekter og avgifter som trekkes kommer denne kommunen til gode, til tross for at de har oppdrettsanlegg og slakteanlegg flere steder i landet, inkludert Finnmark. Direkte tall fra Finnmark er umulig å hente ut.
Elkem ASA med hovedsete i Drammensveien i Oslo, skatter til Oslo kommune registrere all inntekt og alle avgifter til Oslo kommune. VI som er oppvokst på kysten av Finnmark vet at Elkem Nefelin ligger på Stjernøya utenfor Alta i Finnmark, og denne har vært en arbeidslivsressurs for mange generasjoner av Finnmarkinger. At Elkem Nefelin i førsteomgang ble registrert i Oslo og ikke på Stjernøya er et tap for Finnmark fordi man går glipp av skatteinntekter. De omsetter for 14000 milliarder på verdensbasis, og tall fra Alta er vanskelig å hente ut.

Bekymringer for Nord-Norge: 
1. Jeg spør om det er rettferdig at disse som da har 1,6% av Norges areal skal bestemme over de som har 22% av Norges areal?
2. Er det rettferdig at Finnmark skal miste muligheten til medbestemmelse i sitt eget fylke, det skjer nå dersom denne tvangssammenslåingen skjer. Det sier seg selv at en sammenslåing hvor man sammenslår med et fylke som har dobbelt så mange mennesker, så vil Finnmarkinger være kun 1/3 av befolkningen i den nye «sammenslåing». Er det rettferdig at 2/3 skal bestemme over de få?
3. Er det ikke på tide at den verdiskapning som forekommer i Finnmark registreres i Fylket, og ikke via hovedkontorene i andre kommuner og fylker? Som vist over er det mange milliarder i skattekroner som forsvinner ut av fylker, som Finnmark aldri får del i. Derfor er Finnmark et «overføringsfylke» som ansees som en seer som en lillebror som tigger med dører, som ber med lua i handa.
4. Når befolkningen ikke ønsker at fylket skal sammenslås, og Regjeringen har vedtatt dette, dog i et Storting uten flertall, da det var midt under valginnspurten og lav deltakelse, så er det bekymringsverdig at dette i det hele tatt trumpes igjennom. Jeg mener at det er ikke i tråd med demokratiske prinsipper, og at det er ikke demokrati når folk ikke blir hørt. Det å forsøke kaste formannskapslovenes prinsipielle ståsted om lokal råderett, samt kommunalforvaltningen bør bestå. Dette er prinsipper for grunnloven og livet i distriktene som går tilbake til Stortingets etablering og nå spør jeg; Er det dette dere ønsker å endre; ønsker Mæland og co å fjerne all makt i distriktene og overføre all makt til stortinget og regjering slik at distriktenes selvråderett og lokal råderett over ressurser skal fjernes?
5. Hvorfor ønsker ikke Regjering å høre på folkets røst? Er demokrati og folkets ønsket noe Regjeringen bryr seg om?

Konklusjonen min etter å ha gått gjennom denne Finnmarkssaken er at demokratiet i Norge er i fritt fall. Politikere er ikke lengre innvalgte menn og kvinner som jobber for folket, men som oftere er ute etter å mele egen kake. De glemmer hvorfor de kom inn, og partiprogrammet er viktigere enn hva folket mener.
Partiprogrammene er ikke det folket ønsker og mener, og ofte ikke i tråd med folkets røster på bakkenivå.
Politikerne er blitt en egen elite, kall det gjerne en adelsklasse, som du må være av en spesiell klasse elle type menneske for å klare bølle deg opp og frem for å klare komme deg inn på Stortinget.
Selvfølgelig finnes det unntak. Og takk og lov for det. Men det er jaggu få av dem som eier anstendighet og låner et øre eller to til folkehavet som de egentlig skal høre på og bestemme for.
FOLKET de skal ta avgjørelser for, de er som regel glemt av de fleste; Spesielt i arrogansen høyborg, Løvebakken, når de får lov å ta Kongen i hånda.
Demokratiet Norge; Fritt fall.

Jeg velger begrunne dette med følgende; 

1. vedtaket ble stemt for midt under valgkampen, da mange av de som var mot var ute og drev valgkamp.

2. SAmmenslåingen aldri ute på høring.

3. Forvaltningsutfordringene har aldri vært oppe til høring,ei heller vil de diskutere dem, noe som ikke bare viser mangel på kunnskap og forståelse for Finnmark, men hele regionen og dens næringer, kultur og samfunn.

4. Formannskapslovens prinsipper fra 1837 som grunnlovens §57 er basert på, hvor man skal ta vare på distriktene, og disse skal ha overordnet mandat, i den forstand at de skal ha en bredere og bedre representasjon på Stortinget blir ikke fulgt ved en sammenslåing, og en fjerning av fylkesmenn/Sammenslåinger, fordi de fjerner antall fylkesmenn og dermed også lokal råderett i distriktene.

 
Nann Jovold-Evenmo

Kilder: https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/snohvit/
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Formannskapslovene-av-1837/

https://www.statoil.com/no/hva-vi-gjoer/new-field-developments/johan-castberg.html

https://norwayroyalsalmon.com/no/investor/

 

 

Navasetesaken ødelegger Senterpartiets rykte

Jeg har fulgt saken. 

Og kommenterte den faktisk i går. 

Sjokkerende! Nei, egentlig. Det er helt naturlig at de nekter for å ha gjort det. Konklusjonen må være at alle har vært med på dette. Altså gutteturen var gutteklubben grei hadde en fyllekule med fyllerør, som ente med at deres holdninger til Navarsete kom frem i lyset. Ikke at jeg tror de ville ha sex med henne, men de ville hevde seg, tråkke på henne, vise hvem som var sjefen. 
Og de gjorde det på mest patetiske måte. 
Tøffet seg, yppet seg, og så slengte de avgårde en melding mens de fniste som noen prepubertale 12åringer.

Når dagslyset kom, og fylleangsten smalt inn i bakhodet som ei kanonkule, så gjorde de som smågutter flest; benektet alt. For de vet at så lenge ALLE nekter, kan ingen tas.

Jeg anbefaler at ALLE tas. 
Kollektiv straff! 
Bøter for krenkende opptreden. 
Gjerne så det svir, spesielt siden Navarsete nettopp hadde begravd sin mor, noe disse «smågutta» garantert også visste.

Jeg la inn kommentaren på Dagsavisen, og det ente med at en mann mente jeg måtte gå i dag å beklage til alle guttebarn jeg møtte.
Åpenbart vet ikke denne mannen hvem jeg er, og hva jeg sloss for; Nettopp at menn skal slippe denne typen stigmatisering; Som overgripere, voldtekstmenn og idioter som sender slike idiotmeldinger i fylla til partikolleger. 
Så jeg kommer ikke til å beklage til gutter i det hele tatt. 
Jeg forventer at disse ti menn beklager til gutter de møter; Fordi de er dårlige rollemodeller for gutter og menn i alle aldre! 
Men jeg forventer at alle ti som var på den hytteturen stiler seg opp foran Navarsete og beklager til henne. 
Hvorvidt det var dem eller ikke, har ingenting å si; for meldingen som gikk ut sa “VI” ikke, “JEG” De var ti stykker, det i seg seg tilsier et vi 

Kollektiv straff for disse ti; 
Jeg mener at her bør straffelovens paragraf 266 komme inn, for der heter det at:
«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil to år».
For det er ingen tvil om at dette har vært hensynsløs opptreden av de ti, uansett hvem av dem det var.
Alle nekter. Alle var der.
Ergo ville det vært mest logisk med kollektiv straff for alle disse ti! 
40-50 000 kroner i bot til alle ti, og samfunnsstraff. 
Fritak i 6 mnd fra alle offentlige verv. 
Som straff for meldingen, for å sette et eksempel på at slike holdninger kan ikke gå ustraffet hen i Norsk politikk! 

Vi har en baksnakkelsekultur her i landet.
Navarsete har gjennomgått et helvete i to år, først meldingen, og så inkompetansen fra ledelsen som glemte meldingen. 
Tenk deg å gå på jobb dag inn og dag ut, samtidig vite at slike meldinger ikke tas alvorlig.
Når du snakker om dette blir det ansett som er “sutrekor”. 
For det er her leia ligger, kvinner som sier i fra er sutrete og må slutte syte. 
Menn som sier i fra om urett må manne seg opp. 
VI er faktisk så forbanna hjernevaska i dette landet at vi ikke skal snakke om urett som foregår, annet enn bak ryggen på folk. 
Og da skal vi baksnakke og fnise. 
Vi har en baksnakkelsekultur her i landet.
Og vi kan si hva vi vil om åpenhet og mangfold, men egentlig kan vi si som min avdøde bestemor; “man kan KIKKE sæ i ræva”
For det er INGEN inkludering når shit hits the fan!
Her i landet handler det faktisk om at man skal tåle, helst så inderlig vel den urett som rammer andre. 
Og vi skal ikke syte, klage, og vi skal kun snakke om det som omhandler andre.
Men ikke med dem. Bare OM dem, og bare ryggen på dem.
Helst så de vet det. For DET er vår kultur. 
DET er faenskapen vi må komme til livs; Uavhengig om det er i politikken, arbeidslivet eller privatlivet! 

Vi må snu holdningene våre fra syt til prat: 
Vi må tørre snakke åpent, men da må vi også stilne trollene som ber oss holde kjeft. 

Nann Jovold-Evenmo 

Samtykkelov, Trakasseringnemd og Elefanten i Stortingssalen

På Stortinget er det mange som ønsker både egen Nemd for trakasseringssaker, samt at det er ønske for en egen samtykkelov. 
Samtykkeloven går ut på at man skal sikre seg at begge parter er enig om sex. Ikke nødvendigvis skriftlig, men i slik grad at man ikke under noen omstendigheter kan misforstå et ja eller et nei. 
For min del så er det vanskelig å forstå hvordan en slik samtykkelov skal fremmes, da man kan ombestemme seg flere ganger både før og under akten. Og da blir det nesten slik at man ved hvert stillingskift må spørre på nytt; “unnskyld frue, men er det greit at jeg ta dem bakfra?” 
Et gjensidig samtykke er greit, og jeg mener at to voksne mennesker bør ha såpass mye vett og forstand i topplokket at de VET når den andre parten ikke ønsker sex. Dersom ikke foreligger det noe alvorlig galt, både med tanke på oppdragelsen, og oppfattelsen av hva som er rett og galt. 
Er man fulle, så bør det være en indikasjon på at vedkommende ikke er klar. 
Sover personen, eller er personen avstumpet i fylla; SÅ ER DET IKKE GREIT! 
Er vedkommende 20 år yngre enn deg, så er det ihvertfall ikke greit! 

Det jeg reagerer på når både Stortingets representanter og mange som sitter i Regjering snakker om nemd og samtykkelov; så er det ingen som tør å snakke om ELEFANTEN I ROMMET!

Elefanten som tramper i Stortingen sal! 
Denne enorme saken som er strengt tatt at mange av politikerne selv.
Både de mannlige og kvinnelige som ikke forstår hvor deres egne grenser går, som ikke evner å forstå forskjell på sjekking og trakassering. 
Jeg skjærer ikke alle over en kam. For det finnes faktisk en gode del på Løvebakken som eier både moral og en hel del etikk, det skal sies. 
Men så finnes det disse som hverken eier noen av delene, som drar alt som heter etikk og moral så langt ned i søla som over hode mulig, som gjør at man lurer på om det finnes en anstendig politiker i Norges land i det store og det hele. 
Som ikke skjønner at man ikke kan gå fra mann til mann å klå han i skrittet på jakt etter kar, og så løpe rundt i Venstre å påstå at gutten er “ressurssvak” og “enkel” etterpå, for å beskytte si egen ræv! 
Som ikke forstår at man på guttetur med toppene i Senterpartiet, ikke kan sende en partikollega en tekstmelding med «jeg vil ha fitta di».
At en 58 år gammel Byrkjeflot ikke kan tvinge en 18 år gammel partikollega til sex gjennom 4 år til hun i sin fortvilelse, etter å ha meldt i fra gang på gang, velger hoppe foran toget. 
Eller at Unge Høyre nekter invitere Tonning Riise til sine møter, fordi han har for vane å skjente ungjenter fulle og ha sex med dem. 
Eller at FrP kronprinsen synes det er greit å voldta ungjenter på partifester, og Siv Jensen er tydelig på at «jo mindre jeg vet om saken, jo bedre», når det snakkes om trekant-sex med 17 år gamle FrPU’ere . 

Dette er elefanten, og den er ruvende i et Stortingsalen.
Da lurer jeg på om disse politikerne er like nærsynte som flaggermus, eller om de er bare er påtatt blinde for øyeblikket mens de kaster steiner i glasshusene sine. 
For de kan ikke sitte å kreve samtykkeerklæringslover, og kreve at det settes opp nemder mens de selv danser i måneskinn videre inn i evigheten og tyller i seg alkohol og grafser menn i skritter og kjører snøret i bånn på ungjenter som vil opp og frem i partiet.
Da snakker vi om partielitisering og hvordan man har en regel for folket og andre for de som vil opp og frem i partiet; for der må man tåle å bli brukt, og de som da kravler seg frem… ja da er det kanskje ikke så rart mange av disse ikke eier medmenneskelighet når de inntar sine plasser i Regjeringen.
Når disse skal begynne moralisere for folk flest, da begynner man virkelig lure på hva som har stukket i dem. 
For kan de virkelig sitte på sine høye hester og mene noe som helst om hvordan folket i gatene skal te seg, når de selv har skapt et regelløst horehus uten noen form for etikk eller moral under sitt eget glasstak? 
Hvilke signaler sender disse ut til folk flest! 

Jeg synes virkelig synd på de politikere som sitter på Stortinget som prøver å holde anstendigheten og moralen oppe, for det kan ikke være enkelt. 
Politikernes ry og rykte er i fritt fall, og ordet embetsmann og embetskvinne er nær sagt snart et synonym med overgriper og skjøge. 
Vi må få luket vekk dette ugresset som har slått rot, slik at anstendige mennesker som ønsker å jobbe for folket i bygd og by, og som ønsker å skape et Norge får jobbe i Løvebakken. 
For de som ønsker å hore og drikke kan jaggu gjøre det andre steder. 

Nann Jovold-Evenmo
465 46 485 
[email protected]

 

Tørr vi egentlig snakke om døden?

Jeg hører mye om død om dagen, og det fikk meg til å tenke. 
I vår kultur snakker vi lite om døden. 
I vår opprinnelige kulturarv, den Norrøne, var Døden en del av livet, og ble snakket om hele tiden.
Døden var en del av dagliglivet og ble hyllet som en venn. 
Nå om dagen er det knapt man klarer ta ordet i sin munn. 
Hvorfor? 
Er det tanken om døden? Ordet?
Eller er det forestillingen om døden vi er så redd? 

En gammel dame på et gamlehjem svinner vekk og husker knapt sine kjære.
Dagene hennes er de samme dag ut og dag inn. Hun vekkes, stelles, får mat, og av og til er det en aktivitet, så stelles hun igjen og legges.
Sakte men sikkert går dagene, og hun minnes færre og færre av dem.
Dagen i går husker hun ikke, for minnet hennes er ikke som det var, om det er det i det hele tatt.
En sønn kommer innom, og hun kjenner han ikke.
Sorgen i fjeset hans er lett å se, for hans mor var borte for lenge siden.
Så dør hun. Hun har fred nå, sier de.
Men hvem har egentlig fred?
Jeg tenker at egentlig er det de rundt som har fred, i hjertet.
For de slipper å sørge for tapet sitt. Igjen og igjen og igjen.
For hver gang deres mamma ikke husker dem, så har de mistet henne på nytt.
Denne siste gangen, så tapte de henne for bare en gang til. Og da kan de gå videre.
Kan man si sånt?
Kan man si at døden var her en kjærkommen venn, som lot en få lov å leve videre?

En soldat kommer hjem fra krigen, hvor han har sett død og fordervelse.
Døden er ingen venn. Det er fienden som han har sloss mot, på alle fronter.
På andre siden av kolben til hans automatrifle, mens han løp fra bomberegnet, bak fiendens linjer.
Døden forsøker fortsatt innhente han nå, hjemme i hans egen seng, mens han sover i trygghet ved hans kones side.
Døden er ingen venn, det er noe som kommer snikende, og drar i han.
Biter seg fast i sjelen, og stjeler sakte men sikker biter av hans sjel. Til han er bare et tomt skall igjen.
Et skall som vandrer rundt og later som det er et menneske, og skal fungere som alle andre.
Ingen vet at døden allerede har vært der og innhentet han, for alle ser smilet skallet hans serverer så mekanisk hver dag.
En dag mens kona er på jobb, barna på skolen, så kommer døden.
Denne gangen vil den hente skallet også. Den kan ikke ha bare sjelen.
For sjelen kan ikke fly rundt i vinden, ser den.
Soldaten gir opp, han har sloss for lenge. Alene.
Han henter rifla og går inn i skogen bak huset.
Døden, den var aldri en venn.
Den var en seierherre, som vant for lenge siden.

En ung kvinne har fått diagnosen kreft.
Hun vet ikke hva morgendagen vil bringe; Men hun vet hun en dag vil dø.
Hvilken dag det er, det vet hun ikke, men dagen nærmer seg, og ikke bare en dag. Men dagen er der snart.
Døden venter.
Hun nekter tie om døden. For den kommer, selv om andre forsøker å overse den. 
For å snakke om døden, dødsangsten og livets slutt det er det samme som å ha tapt, er det ikke?
Hun taper aldri! Hun har aldri tapt i sitt liv, og ikke denne gangen heller, selv ikke når hun vet hun ikke har lenge igjen.
Og hun tørr å snakke om døden, det andre ikke tørr snakke om, for henne er det største tabuet stillheten.
Hun holdt ut lenge denne unge kvinnen på knappe førti, klarte til og med si til verden at det heter ikke at man sloss mot kreft.
For kreft er ikke en kamp.
Det handler ikke om å vinne eller tape.
Det er ikke så at man ikke sloss hardt nok om man dør.
For døden kommer når den kommer.
Vi skal velge våre ord med omhu i møte med døden!

«Marthe Sundby»

Et barn er redd for døden. For dem er døden noe farlig.
 Det er en skremmende ting som tar fra dem noen, ofte noen de har kjær. Men det er også noe som er forbundet med tap, sorg.
Ting de ikke forstår. En forelder. Kanskje en besteforelder.
Iverstefall er det noe som brått rives vekk, som de ikke får noen forklaring på.
Kanskje foreldrene eller andre rundt ikke er i stand til å snakke om det.
Den vonde klumpen i magen vokser og man forstår ikke hvorfor ting er som det er.
For ingen snakker om det.
Vi voksne har også tanker om at barn ikke forstår.
Eller at de tilpasser seg omgivelsene.
Vi tror ofte de klarer seg. Vår feil er at vi ikke snakker om det, at vi tror det går seg til.
Barn føler sorg de også.
Men døden er en stor svart ting som bare blir større og større, så blir det er tabu man ikke snakker om.
Hvordan snakker man om døden med et barn?
Kan man snakke om døden med barn?

Døden er egentlig en naturlig ting i livet. Men vi tør ikke snakke om det.
Det eneste vi vet for sikkert her i livet er at vi en gang skal dø, hvorfor er det da så vanskelig å snakke om døden?
Er det fordi vi ønsker å leve lenge, eller er det fordi vi ikke ønsker å snakke om at vi en dag også skal bli borte.
Enkelte folkegrupper snakker åpent om døden, som om den er en venn. De snakker med den døde, og feirer døden velkommen. 
De snakker om den som en naturlig del av livet.
Ikke fordi de er kalde eller upersonlige, men fordi de har et mer naturlig forhold til livet og døden i naturlig symmetri. 

Problemet vårt er når det handler om de som ikke har hatt tiden til å leve livet, eller fått muligheten.
Det handler om de som skulle hatt all verdens tid, men blitt avspist med smuler.
Døden spør ikke OM du er klar, eller om du har levd ditt liv til det fulle.
Han kommer. Han henter. Det er ikke snakk om hvorvidt man er midt i noe, eller har planer.
Er du ung, gammel. Eller kanskje nettopp har begynt.
Livet er urettferdig, og det er her vi alle sliter.
For det er her vi sliter med å snakke om Døden; Der det blir urettferdig.
Etter mange år hvor jeg fra og til har jobbet med eldre mennesker er det lett å snakke om døden med dem. 
Det som er vanskelig er å snakke om døden når det gjelder unge mennesker.
Jeg snakket med Marthe, i fjor før hun døde.
Hun var klar over at det var den veien det bar. For det var sånn det var for henne.
For mange andre kommer det brått på, og vi vil ikke vedkjenne den.

Tørr vi snakke om Døden?
Om vi snakker om den, gjør vi den mindre farlig?
Eller blir den mer skremmende?
Kan vi hylle Døden som en venn? 
Eller er den en uvenn? 
Jeg vet ikke, men jeg undrer.
 

Jeg skal hilse døden velkommen, som en kjærkommen venn.
Et langt liv har jeg levd, og nå kan jeg hvile.
Jeg har møtt mange onde på min ferd, men jeg har sett mye vakkert.
I mitt hjerte har følt kjærlighet, men også dyp sorg.
Livet det er ferden fra vi fødes til vi dør.
Vil du ligge her ved min side, og hvile i det uendelige.
For døden han kommer, og da kan vi sove.
Mens sjelen danser på stjernehimmelen, fra tonene fra solen som nettopp gikk ned.
Ikke sørg når vi er borte, for vi har grått, ledd og vi har levd.
Døden vår venn, har hentet oss hjem. 

Nann Jovold-Evenmo 
46546485 
[email protected]

 

Vi må stoppe kjønnslemlestelsen av guttebabyer nå!

Debatten om omskjæring av guttebarn handler ikke bare om religion, men om Barnets Beste, en dobbelt diskriminering basert på kjønn og religiøs bias.

Barnets Beste.
Forbudet som gir jenter vern mot omskjæring diskriminerer gutter basert på kjønn og religiøsitet. Guttebarn i Norge har ingen rettslig beskyttelse mot irreversibel kirurgiske inngrep på sitt kjønnsorgan, et inngrep som utføres på frisk vev fordi foreldrene har en religiøs overbevisning. Det samme lovverk som sørger for at jenter vernes mot kjønnslemlestelse presiserer at disse guttebabyene kan utsettes for dette kirurgiske inngrepet, som ikke har noen medisinsk funksjon annet enn å fjerne friskt vev.

Et lite spedbarn har ingen mulighet til å gi sitt samtykke på noe et så grovt overgrep, hvor man fjernet et stykke frisk vev fra den lilles kropp. Noe som i seg selv er et overgrep. PÅ samme måte som vaksinemotstandere møter motstand fra fagpersoner for ikke å ikke tenke på barnets beste, så er det å fjerne et stykke friskt vev fra barnets kropp det samme.
VI er fullstendig klar over at dette kan gi både ereksjonsproblemer, manglende følsomhet i penis, vannlatingsproblemer og andre problemer senere i livet. I tillegg til at det vil se annerledes ut enn andre.

Religiøs eller kulturelt ståsted ikke relevant
 Hvorvidt dette er religiøst eller kulturelt er ikke relevant fordi dette handler om at barnet ikke er i stand til å gi sitt samtykke. Noe som er viktig når det gjelder alle andre aspekter her i livet.
Innen medisinske inngrep generelt sett så er det nedre aldersgrenser; Eksempelvis kan ikke unge jenter få utført inngrep som brystforstørrelser eller neseplastikk før de er 18 år, nettopp fordi det handler om inngrep som kan ha komplikasjoner, og må være myndig får å få dette utført.
Da er det ikke bare urimelig at et guttebarn skal være 8 dager gammel og få fjernet forhuden fordi en mor eller far har en religiøs eller kulturell tilknytning som tilsier at slik skal det være.
Dersom denne religiøse eller kulturelle overbevisningen mente vi skulle fjerne det ytterste leddet på lillefingeren, hadde det da vært greit?

Hva med jentene i kina som fikk sine små føtter maltraktert fordi det så «Pent og yndig» ut, som førte til at de ikke var i stand til å gå resten av livet og måtte bæres rundt. Er det greit? Det var kultur, og det var vakkert iht standarden.
Sakens kjerne er at en 8 dager gammel gutt ikke evner å si stopp, dette vil jeg ikke. Det handler om et overgrep, som utføres med kirurgen som instrument for en tradisjon som ikke tar utgangspunkt i Barnets Beste, men som setter foreldrenes tro først.

Dagens lovgivning er dobbelt diskrimmerende
I 2018 burde denne barbariske lemlestingen vært forbudt forlenge siden.
Jentebarn beskyttes av dagens lovgivning. Dette begrunnes, og debatteres ofte med at muslimer tar jentene sine til hjemlandene og får dem omskåret i en viss alder. Det faktum at mange av landene hvor omskjæring foregår handler mer om kultur, enn religion, og at omskjæring foregår i kristne miljøer likeledes som i muslimske virker ikke som om mange har forståelse for.
Derfor er denne lovgivningen diskriminerende i dobbel forstand; Både fordi den går direkte mot religion, pga bias. Men også fordi den kun gir vern overfor det ene kjønn, nemlig jenter.

Jeg finner ingen «ære» i å fjerne friskt vev fra en 8 dager gutts penis ved å legitimere dette via religiøs forankring i historisk kontekst og sedvane. Fordi det handler om retten til å bestemme over egen kropp, og religionsfriheten som vi fratar dette lille barnet for å tekkes foreldrene og et miljø som politikerne åpenbart har gitt ekstremt mye makt.

Det er mange som står opp mot dette, og i front står en politiker med navn Nicholas Wilkinson, og med seg har han dratt hele denne gjengen her:
Barnekirurgisk forening
Barnelegeforeningen
Barnesykepleieforbundet
Den Norske Jordmorforening
Landsgruppen av Helsesøstre
Legeforeningen
Norsk Gynekologisk Forening
Norsk Overlegeforening
Norsk Urologisk Forening
Rådet for Legeetikk

 

DET står det respekt av. Og jeg venter spent på fortsettelsen.
Kanskje blir det en parole på Mannsdagen 19.november med «Stopp Omskjæring av Guttebabyer NÅ!» likevel! For det er ikke å stikke under en stol at folk er imot denne barbariske religiøse og kulturelle lemlestingen av små barn, og det må stoppe.

Nann Jovold-Evenmo
Reell Likestilling ENK 
46546485 
[email protected]

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10160282335845693&set=a.103265785692.189571.728160692&type=3

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top