2019 Archives

Det er innebygget i folkesjela å spørre folk man kjenner om hvordan det går med dem når man møtes:
Hvordan går det med deg?
Hvordan har du det?
Men egentlig er det vel ingen som ønsker en utredning på hvordan det FAKTISK går med den man møter. Det er en generell høflighetsfrase på lik linje med alt annet generelt pisspreik man lirer av seg der man egentlig haster av gårde gjennom livet.
Det er mange som sliter med samlivsbrudd, familiefeider, krangling om hvor gjerdet skal stå mellom oss og naboen, for ikke å snakke om de som er syke eller er pårørende for syke. Kommer man inn på slike tema, så penses samtalen over på noe annet. Noe mindre personlig og skremmende. Det er ikke nødvendigvis slik at motparten ikke har ønske om å høre hvordan det faktisk går med deg. Det er bare ekstremt skremmende for noen å forholde seg til disse dypt personlige tingene.
Ofte lyttes det med halvt øre, og når du slutter å snakke så kommer det «God bedring da», og så legger man samtalen til noe annet, mer lystig.
Jeg har full forståelse for dette, og det er nok slik vi er skrudd sammen. For vårt spørsmål om «hvordan går det med deg?» er en ryggmargsrefleks, og mange av oss har sikkert ønske om å bite av oss tungen i det samme det glapp over leppene. For hos mange er det ikke et ønske om å høre sykdomshistorien din, eller hvordan det ligger an i skilsmissen.

En ting som gjør meg oppgitt der folk haster av sted, og samtidig spør hvordan det går, er disse som kommer med endeløse forslag til hvordan du bør gjøre det om du faktisk ikke har det så bra.
Som kronisk syk selv har jeg møtt en del slike, som ikke har min diagnose. Ei heller vet hva det er snakk om, men gud bedre så mange tips de har.
Du må gjøre «sånn». 2 Har du prøvd å gjøre dette, eller denne behandlingen.
3. «Jeg er ikke lege men……» 4. «Jeg bruker alltid å …»
Er du genuint opptatt av personen du spør om hvordan denne har det, så holder man kjeft, lar personen snakke og ikke overøser de med haugevis av tomme råd, forkledd som spørsmål. Vi er faktisk ALLE like ille der, og jeg har tatt meg i det mange ganger, å komme uoppfordret med råd eller tips, uten av vedkommende har spurt om det. Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å lytte, høre hva de har å si, og gi råd dersom jeg blir spurt.
Dette med å bombardere folk med råd, tips, overlegne spørsmål som egentlig er ganske «fordummende», er også en del av folkesjela. Kanskje fordi vi gjerne vil hjelpe, men også fordi vi forsøker kutte av vedkommendes utredning om hvordan denne har det. Vi vil fort til avslutningen, så vi kan si hadet og løpe videre i vårt stressende liv.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Dagen i dag tippet over i Juli og mange går mot en generelt roligere sommermåned, med sene kvelder, lyse netter og ikke minst koselige sammenkomster med vin i glasset. Som alltid når man har vin i glasset og sitter ned og skravler, så kommer det «hvordan går det med deg?»
Det kan komme mange betroelser over det glasset med vin, og tunga sitter kanskje løsere enn ellers, men vi snakker mer sammen når vi senker skuldrene. Mye er nok svada og høfligheter, men det er også mange som snakker om det som ligger dem på hjertet.
Jeg selv elsker å snakke med mennesker, spørre hvordan de har det, og jeg både snakker med, trøster, gir en klem, og ikke minst; er lyttende til de som vil snakke.
Det er viktig for meg å ikke fremstå som allvitende dommer, eller en søppelbøtte for den del, og jeg mener det er stor forskjell på det å bry seg om og bry seg med. Generelt sett bryr jeg meg OM mennesker i min omkrets.
Jeg liker ikke sladder eller baksnakking, det sier jeg ifra om. Noe jeg er tydelig på er at jeg legger meg ikke opp i dine feider, for de er ikke mine. Men jeg lytter.

Over til det glasset med noe godt i, som samtalen deles en varm sommerkveld.
Vinen er nok god, for jeg er i hvert fall sær på vin
Samtalen flyter, og så er vi over på «hvordan går det med deg?» eller «hvordan er helsen?»
Men vil vi egentlig høre om det?
Er vi egentlig interessert i hvordan det går?
Personlig mener jeg at man ikke skal spørre om noe om man ikke ønsker vite svaret.

Om jeg spør deg hvordan du har det, eller hvordan det går, så er det fordi jeg er genuint opptatt av hvordan du faktisk har det.
Jeg spør fordi jeg har omsorg for deg.
Jeg spør fordi jeg vil vite at du har det bra.
Når du er ferdig med å lette hjertet og sjelen din, så spør jeg om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe.
Sier du nei, er det greit.
Er det noe du vil jeg skal gjøre, så skal jeg i hvert fall forsøke.

TIPS:
For dere som gjerne deler en sen sommerkveld og praten går: Om du spør noen om hvordan de har det; stå i det når svaret kommer. Lytt! Vær tilstede. Ofte er det ikke mer enn det.
Ha en god sommer.

0 kommentarer

Sex Selger, uavhengig av grunnen til nakenbilder!

«Look at that body. Vengance over her ex”. Jeg vet ikke hvor mange ganger opp igjennom årene jeg har lest om kjendiskvinner som kles seg naken eller halvnaken, og det er hevn over eksen. Kardashiandamene, sangerinner, ja til og med Jennifer Aniston var naken på et cover.
Det handler om å eksponere sex, sin sexy kropp og vise hva man har, og gjerne rett etter et brudd.
Et «Se hva du har gått glipp av flagg», med påfølgende «jeg er så dampende sexy at du aldri finner noe bedre».

Jeg har flere venninner i både inn og utland, noen skuespillere, og noen modeller. De har alle vært mer eller mindre avkledd, og kanskje var det slutt med typen da bildene ble tatt.
Flere av disse hadde selv slått opp med typen, andre igjen ville tatt de bildene uavhengig om de var i forhold eller ikke, fordi det fikk DEM til å føle seg bedre. Men overskriftene i alle sladdermagasinene og avisene er det samme « HEVN over eksen».
Saken er at det hadde ikke noe å si.

Hevn over hevnporno og et kjedelig liv.
I de senere år har bloggere og ukjente kvinner også tatt slike bilder. Ofte etter at de har vært gjenstand for hevnporno i sosiale medier. Det er da en hevn fra deres side å ta utfordrende og sexy bilder slike at bildene som ble spredd skal miste sin status som spennende og tabu.
Mange som intervjues om dette sier det handler om hevn og kontroll. Kontroll over at de selv har vært med på situasjonen og har bestemt selv hva som skal vises og ikke. Og hevn fordi nå får de noe annet å snakke om.
Jeg har også møtt unge kvinner som grunnet et meget religiøst og sosialt kontrollert liv har valgt å gå denne veien, og hun ene var stripper i lang tid. Det handlet om å bryte ut av den sosiale kontrollen de tidligere har vært inn under.
En av de jeg kjenner i USA, er pornoskuespillerinne og hun kom fra en meget rik familie, hvor hun kunne gjøre hva hun ville. Hun kjedet seg, så nakenbilder og porno ble hennes «fristed», som hun kalte det. En av hennes kommentarer var at hun alltids kunne begynt å bruke dop, men for henne var det ikke spennende nok. Hun får kick av filmene sine.
Det ble ikke akseptert av familien, og hun er å betrakte som familiens sorte får.
Jeg har hatt mange samtaler både med henne og mange andre jeg har møtt som har tatt både pene bilder og pornografiske bilder, og det som går igjen er faktisk det at man ønsker oppmerksomhet.
En positiv forsterkning av deres utseende. Enten det er fordi de ble dumpa, var single, sosialt kontrollert eller kjedet seg.
Vi kan ikke stikke under en stol at alle som tar sexy halvnakne bilder, enten det er Per Heimly eller en venninne som gjør det; Så er det for ens egen selvfølelse, følelse av «Fy faen så sexy jeg er»

Jeg har selv vært modell for halvnakenbilder.
Men helt ærlig, hvorfor velger man å kle seg naken på foto?
Har det egentlig noe med hevn å gjøre?
Jeg kan kun snakke ut fra egen erfaring og hvorfor jeg valgte det: en kompis som var fotograf tok mange råtøffe bilder av meg fra 2002-2008.
Dritkule, både med og delvis uten klær. Ingen var pornografiske, eller «tacky», men tøffe og sexy, og ofte i bikini.
Hvorfor? Fordi jeg hadde en meget veldreid kropp etter år i treningsstudio, som jeg mer enn gjerne følte var helt innenfor å vise frem. Jeg stod på scenen under konkurranser i badedrakt og bikini de årene jeg drev med fitness, og så ikke at det var så veldig store forskjellen.
Men jeg har ALDRI posert kliss naken og vist hverken pupper eller mus. Det skulle være tildekket! Enkelt og greit!
Det var jo selvsagt mye oppmerksomhet man fikk over bildene, i både positiv og negativ forstand.
For det meste positiv.
Man skal være tøff nok til å tåle de negative effektene også;
Jeg har, uten tvil, gått glipp av jobb grunnet disse bildene. Hvem vil ansette en bimbo som kler seg halvnaken på bilder, poserer sexy osv? Har disse damene noe i hodet?
Jeg har fått slengt mye etter meg på grunn av bildene, som han som var så skuffet over at jeg var så stygg i virkeligheten, for jeg var jo så deilig på bilder.
Jeg har blitt overfalt og forsøkt voldtatt på grunn av bildene. Det var fordi vedkommende tenkte at siden jeg tok slike bilder, så var det da fritt frem å ta for seg. Saken ente med anmeldelse av meg, fordi jeg slo fyren i bakken, men det er en annen sak.
For ikke å snakke om de gangene man i møte med klienter har fått servert kommentarer om bildene, som er ti år gamle. Men det henger med videre i livet, spesielt om man tørr å stikke seg frem på andre måter; politisk, business eller bare har høylytte meninger.

Sex selger!
Det som skremmer meg er at mange av de som velger å ta bilder av denne sort ofte er i forhold som er destruktiv, har kommet ut av et, eller har vært single i lang tid.
Det kan være at man har gjennomgått noe annet i livet, og dette er da en katalysator for å få ut gørra.
Men for mange handler det om å være med på noe moro, noe som er litt på kanten, som spriter opp livet også. Andre gjør det fordi man vet at sex selger; Plater, filmer, teater, eller bare en kjendisstatus. Jo mer nakenhet jo mer oppmerksomhet får man.
I dag er alle opptatt av likes, og at man skal få flere følgere på sosiale medier, fordi man tjener penger på det; Eller tjener noe i hvert fall.
Ungpikeidoler, bloggere, popstjerner og filmstjerner langt oppe i 50-60 åra velger å la seg avbilde minimalt kledd og i sexy positurer. Fordi det selger!
Jeg tenker som så at neste gang media skal fremstille en kjent person, eller ukjent person naken og med «revenge» mot det ene eller andre; Så spør kritiske spørsmål; Hvorfor gjør du egentlig dette? For i bunn og grunn handler det om å føle seg bra og sexy. For sin egen del.
For min del handlet det om å få uttelling i form av oppmerksomhet etter 20 timer uka i treningsstudio over mange mange år. Jeg kan i hvert fall sitte på gamlehjem og drømme om den gangen jeg var ung, veldreid og sexy, og jeg har bildene som kan bevise det.

Hva er DIN grunn?

Nann

0 kommentarer