For min del handler dette om skylapper.
Vi har i lang tid konsekvent nektet for at menn kan utsettes for seksuelle overgrep, være en svak part, og være offer for kvinners seksuelle trakasseringer.
I tillegg har menn som har varslet om seksuelle trakasseringer, overgrep og voldtekter blitt latterliggjort både hos krisesentre, politi, og for ikke snakke om alle som snakker høyt om overgrep i dette landet.
Menn har hele tiden vært ensbetydende med “Overgriperen”, mens kvinner har vært “offer”; og det har vært slik det skal være.
Opplest og vedtatt.
Dessverre er det med alt som er “opplest og vedtatt” en sannhet med ekstreme modifikasjoner.
For seksuell trakassering, overgrep og voldtekt handler ikke om kjønn, det handler om makt og maktforhold.
En ung mann som føler at han tvinges inn i et seksuelt forhold med en mye eldre kvinne, som attpåtil sitter på nøkkelen til hele hans liv i form av bolig, klær, omsorg, osv er maktesløs overfor denne kvinnen. Dette uansett om han er fysisk sterkere.
Menn som utsettes for overgrep og voldtekt av kvinner er ikke fysisk svake, men de er i et skjevt maktforhold, hvor kvinnene sitter med makten. PÅ lik linje som den mannlige overgriper overfor en kvinne; så er det makten denne innehar psykisk som er utslagsgivende.
Makt er følelser, og kan være skam, hat, selvhat, destruktiv atferd, men ofte er det snakk om overtak som den ene har på den andre.
Kvinnene manipulerer seg inn hos disse unge menn, og det er slik andre overgripere ofte holder på;
Sakte innynde seg, finne svakheter, vise omsorg, og til sist slår de til. I flyktningsaken som avdekkes nå i media handler det om at disse kvinnene har først vært omsorgsfulle, tillitsskapende, og gitt inntrykk av å ville dem vel. På den måten har disse unge menn senket guarden, latt kvinnene ta vare på dem, og fått en omsorg de manglet. Mange av disse har også traumer som ikke er bearbeidet, og som burde vært behandlet, men derfor er psykisk svake og lett mottakelig for manipulering.
Som en slange som sniker disse kvinnene seg sakte innpå byttet.
Det maskeres som at de har følelser for den unge mannen, men har de egentlig det?
Overgripere bruker også følelser for å oppnå makt. Disse unge menn vil ikke såre den som har vist omsorg, gitt dem tak over hodet, muligheten til frihet i et land uten krig. Så følelsene kan være et våpen.
Du vil ikke såre, du er redd for å såre, og da blir man med på noe man egentlig ikke ønsker. Men redselen for å såre noen er så sterk, for man føler man står i gjeld til disse kvinnene, og derfor lar du det skje.
DET er essensen i et overgrep.
Skjer dette kun asylsøkere?
Svaret er nei. I PROBA sin rapport om vold mot menn, så kommer det frem at denne typen manipulering er vanlig hos kvinnelige voldsutøvere og overgripere. Det å bruke følelser mot mannen er vanlig, enten det er i form av følelsesmessig utpressing som at man “tar barna fra dem” eller “går fra dem” osv, men også der hvor menn er redd for å tape status, makt og omdømme.
Hvem vil ha en ansatt eller leder som lar sin kone manipulere han så han er svak?
En annen ting er “omsnuingsprinsippet”, som ikke er vurdert i asylsaken, men som garantert foreligger i noen av sakene;
Altså der kvinnen innynder seg, for så å snu om på saken. Anklage han, eller sier hun vil anklage han for voldtekt, overgrep, seksuell trakassering.
For spør deg selv; Hvem vi DU tro på, innerst inne?
En mann som fortalte at kvinnen drev overgrep, eller kvinnen som gråtende fortalte at han hadde voldtatt henne. De fleste ville trodd kvinnen, både ut i fra reaksjonen, tårene og hysteriet. Men også fordi det er opplest og vedtatt at kvinner er ofre, menn er overgripere.
I følge BUFetat er dette klassifisert som psykisk vold, og skal straffes som vold.
Men det er vanskelig å få dømt noen fordi menn er større, fysisk sterkere, og vi lever i en verden hvor kvinner er omsorgspersoner og vi har vansker med å tro at de kan gjøre noe slikt.
Hva skal til for at vi tror menn?
Først og fremst trenger vi en holdningsendring, både hos offentlige instanser. Men også hos oss selv.
VI må tørre innrømme at overgrep ikke handler om fysisk styrke, men makt.
Mange overfallsvoldtektspersoner er ikke store og sterke. De kom plump på, utførte kanskje skremmende vold, og manipulerte et livredd offer.
Sovevoldtekt med noen man kjenner handler ikke om fysisk styrke, men trygghet som er falsk.
Overgrep viser seg ofte handle om relasjoner som er bygget, et offer som er manipulert til å føle seg trygg først, så når overgrepet er et faktum ender offeret opp med den som bærer skylden og skammen.
Seksuell trakassering handler om det samme; Man trår over grenser, og man maskerer det ofte som fleip, moro, og mener offeret må “tåle spøken” eller “tåle det som kommer”. Er det en mann så må han tåle det mer, fordi menn skal liksom være hardhudet, tøffere, og “it’s a mans world”.
Men det det handler om er at vi er skrudd sammen slik at vi tror kvinner er svakere enn menn, fordi det vi ser er fysisk størrelse.
Det handler om at vi ikke tror menn fordi det ikke er maskulint, mandig, eller at en mann kan presses til å få ståpikk.
Det handler om at vi er for opptatt av å tillegg mennesker egenskaper basert på kjønn, ikke person, følelser, maktforhold osv.
Vi må endre holdninger til menn som offer.
Når vi vet at 57% av alle unge menn og gutter på ungdomsskole og videregående skole utsettes for seksuell trakassering.
Når vi nå får stadfestet at menn i sårbare situasjoner utnyttes av kvinner.
Og når vi nå endelig får medias oppmerksomhet på at menn kan være den som utsettes for overgrep.
Kan vi DA begynne snakke om at menn og gutter også utsettes for seksuell trakassering, overgrep og voldtekt?
Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
