Hvorfor må vi svakeliggjøre menn som er hjemme med barn?

Jeg ble litt forbanna på Ane Dahl Torp.
Hun har alltid vært min Norske favorittskuespiller, og jeg vet ikke om hun husker da vi trente litt sammen på Parter Gym hvor hun sparret litt mot meg i Kickboksing og vi gikk både to og ti runder sammen. Jeg har alltid sett på henne som en jordnær dame som er likestilt og hyggelig, hvor latteren henger løst.
Men jeg kjente det røska i hjerterota over denne kommentaren, og jeg ble nesten litt småforbanna.
For hun sier “Det er tungt for mannen min å være så mye alene med barna” Da tenker jeg; er det noe han sier eller du sier ? 
For jeg vet at  «Tungt for kona mi å være så mye med barna alene» said no man ever…….
Men jeg leser dette stadig vekk når det kommer til kvinner i film og tv bransjen. 
Det er også en sånn greie som skjer all over, i de norske hjem, mødre røsker nesten ungene sine ut av mannens never for å hevde sin rett til å ta vare på barnet, fordi stakkars mannen, han må jo ikke belemres med dette. Han kan jo ikke dette. Han er for mye alene med barna og vi må skjerme han for alt dette stakkars.
Det er jo grusomt om han i det hele tatt utsettes for alenetid med sine egne barn, ikke sant. 

Den ultimate stresstest:
Hvorfor skal disse film og musikkdamene alltid tro at mannen ikke TAKLER å være alene med barn? 
Har det med morspresumpsjon og det at mamma er best for barnet?
At mammaer vet best, får til best og at mammaer alltid får til alt og er flinkest på å multitaske?
Vi ser det jo i reklame hele tiden; Rolige mammaer, idioter av fedre. Finn.no er jævla flinke på rolige mammaer og idioter til fedre; Spesielt den om han pappaen som har kaster seg utenfor et stup i flygedrakt med datteren og mora spør om han er helt idiot og legger den ut for salg. 
Så har du den med han stakkarslige pappaen som sliter seg over veien med flere barn på sykkel. 
Det er alltid fedre som fremstilles som tomsinger, mens mødre fremstilles som rolig, samlende og fantastiske. 
Det er sånn i filmer også. 
Alt er som tatt ut av eventyret om “når far skulle stelle hjemme”, med kua på taket og alt det der. Som om fedre er den ultimate stresstesten for om huset står. 
Jeg kjenner jeg blir oppgitt. 

Hva er det som gjør at kvinner har en tendens til å sykgjøre og svakliggjøre menn når det kommer til barn? 
Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt og lei meg når det hele tiden er sånn “stakkars mannen min som er SÅ Mye alene med barna”: 
Kan du heller ikke si:
Stakkars meg som er så mye borte fra barna. 
Jeg savner dem. 
Jeg går på veggen uten dem. 
Jeg føler meg som den verste megga i verden som velger å være borte fra mine barn og heller velger en karriere foran og dille med mine barn.

Vær ærlig for helvete, dette handler om deg og DIN selvfølelse, kvinne! 

Istedefor velger disse kvinnene og stakkarsliggjøre sin mann! 
De velger å trø mannen med som en tusseladd og svakliggjøre han , isteden for å løfte han som mann med testosteron og pondus å si “Fy faen jeg har en tøff man som multitasker både karriere, barn , hus og hjem, fotball, kompiser og en gal kjerring som velger karriere foran ungene sine! DET står det faen meg respekt av”: 
Men nei, vi skal drepe enhver gnist av respekt!
Er det rart jeg tenner på alle plugger innimellom? 

God Påske, For Faen!

Nann Jovold-Evenmo

Samfunnengasjert spaltist, upolert aktivist og wannabe rocker. Smertepasient med konstant hodepine. Det er viktig å bryte tabuer, og tørre stå for egne meninger, men man skal ikke valse over andre av den grunn.
Posts created 177

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top