Det skrives mye om dette skjønnhetstyranniet, og jeg under litt på dette med skjønnhet og tyranni.
Hvorfor er skjønnhet et tyranni?
Hvorfor anser mange det som et tyranni?
Det er mange, spesielt kvinneorganisasjonene som går til kamp mot skjønnhetstyranniet, som om det er en krig som må kjempes. Likevel er mange av disse kvinnesakskvinnene både feminine, vakre og ofte pent sminket og kledd i klær som passer på deres kropper. Gjerne iblandet litt god luksus.
Dyrelivet som oss?
Dersom vi ser på dyrelivet, så handler ofte dette med farger og fjær om avl, om å skaffe seg en make. Det å tiltrekke seg riktige partnere av motsatte kjønn for å kunne formere seg.
Enkelte fugler har fargerike hanner, og grå hunner.
Mens i andre arter er fargerike hunner og kjedelige hanner.
Hvem pynter de seg for, egentlig?
Det er slik at grunnen til at disse artene “Pynter” seg er for å få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn for å kunne formere seg, det er det ingen tvil om. Men det som er litt morsom er at det ikke er direkte for dem de pynter seg, men for å bli BEDRE enn de andre av eget kjønn.
Jo bedre enn sine likemenn eller likekvinner de fremstår, jo vakrere, bedre, tøffere, flinkere osv; så er det best.
Og jeg tror det er her skjønnhetstyranniet vårt også kommer fra.
Når disse Ottar-damene kommenterer om skjønnhetstyranniet; så går de til angrep på alle som sminker seg, ser dollete ut og som ser ut som vakre barbier, som lar seg påvirke av plakater, media og menns begjær.
Men det er ikke her problemet ligger, problemet ligger blant kvinner.
Hvor kommer kroppspresset fra?
Men er det egentlig kjendiser som gjør at vi har et skjønnshetstyranni?
Hva med miljøet vi vokser opp i, har ikke det noe å si?
I NRK sin artikkel om kroppspress fra 12.juni 2015 står det at ungdom opplever kroppspress over alt; På bussen, trikken og overalt, men hva dette kroppspresset består av, det kommenteres ikke.
Aftenpostens artikkel fra 28.august 2014 kommenterer at man ser kroppspresset over alt; «Overalt hvor man går er det et press på at vi jenter må være slanke, veltrente, pent sminket og velkledd. Man finner presset i reklameplakater, filmer og i sosiale medier.»
Det er alltid kritikk av tynne modeller, skuespillere, fitnessmodeller og kvinner som er tynne. I tillegg kommer all kritikken av disse kjente kvinnene som velger botox, kirurgi og steinhard trening for å ha riktig utseende og kroppsfasong.
Sanitetsforeningen avholdt i uke 39/2017 møter om kroppspress og skjønnhetstyranni over hele landet og en av disse kvinnene uttrykte følgende
«I fellesskap må vi ha fokus på bevegelses- og matglede, sunne holdninger og det å bygge hverandre opp ? ikke ned»
Hva betyr dette? At vi bryter hverandre ned?
At vi ikke klarer skape matglede og sunne holdninger fordi man hele tiden overskygges av et kroppstyranni?
Personlig mener jeg man må gå i seg selv, og ikke påstå at alt er utenfra og inn. For det er ikke bare kjendiser og modeller som er grunnen til at våre døtre og sønner sliter med kroppspress og skjønnhetstyranni:
En mamma som er opptatt av at hun har lagt på seg, eller kanskje er ekstremt overvektig, samtidig som man snakker om vekt, mat, salater, trening osv hjemme. DET påvirker ungene til å faktisk ta grep om egen kropp.
Jeg har selv vært vitne til en ti år gammel jente som mente hun kunne spise hva hun ville, for ble hun feit, kunne hun bare ta fettsuging sånn som mamma hadde gjort. Jenta hadde et ekstremt usunt forhold til mat og hva som var ok å spise, fordi mora stod og spiste nugatti med spiseskje fra boksen, og fettsugde seg når hun ble for stor.
Det i seg selv er mer skremmende enn HM og Cubus sine plakater av bikinimodeller.
Unge kvinner spiser ikke, og trener mye, utvikler spiseforstyrrelser og alt som er negativt, ifølge forståsegpåerne.
Men helt ærlig; en radmager Angelina Jolie er da ikke noe å trakte etter å se ut som? Jeg har faktisk ikke hørt en eneste ung kvinne som ønsker være så tynn! Jeg har heller sett og hørt det motsatte, nemlig at de synes synd på henne fordi hun åpenbart sliter med vekta si, den feile veien.
Det er faktisk litt mer «normale» unge kvinner som er ikonene for dagens unge og ikke kjempetynne jenter; For både Kylie, Kim og Kortney Kardashian er ikke sylfider, og var ikke sylfider hele tiden. Kylie var stor og veldig rundt, mens Kim har vært en jojo kroppsmessig. Kortney har først siste året begynt å trene og ta var på seg selv. Men de har florert ukeblader og tv-serier, og kjent seg søkk rike på både utseende og kontroversielle uttalelser.
Hva vil menn flest ha?
Når man spør gutter og menn hva de ser etter i en kvinne, så er det alltid to ting som nevnes først; Et pent smil og at hun er snill. Med andre ord selve hotness-utseendet er ikke det som er viktig for dem. Mange menn sier også rett ut at de ikke ønsker en pyntedokke, men en dame av kjøtt og blod, som har et pent smil og som liker dem.
En bekjent av meg synes søte damer som tørr å prompe i hans nærvær er det aller beste som finnes, fordi han da vet at hun er menneskelig og ikke later som.
Selvsagt er det mange som en gang eller to i livet ønsker en sminkedokke med store blå øyne, lyst langt hår og store pupper, men det er faktisk ikke denne typen dame de velger å etablere seg med. Fordi midt oppe i all denne «fasaden» så ønsker menn også noe jordnært og ekte. De blir dritt lei vipper av mink, akrylnegler, løshår, og fillere. De vil ha noen som tørr gå i fjellet en uke uten å sminke seg, som tørr ta en kjappis på stuebordet uten at verden trenger planlegges og poseres.
Hvem er det vi egentlig pynter oss for?
Det er ikke å unngå at vi faktisk ikke kler oss pent for menn, men for andre kvinner.
Det handler om en usunn konkurranse mellom kvinner, hvor man ønsker outshine den andre kvinnen i rommet. Jeg har møtt dette «konkurransesystemet» mange ganger, og jeg har bare ristet oppgitt på hodet over det.
For jeg gidder ikke konkurrere.
Jeg ser på det som unaturlig og unødvendig, rett og slett fordi vi alle er så forskjellige.
Eksempelvis har jeg venninner og bekjente som er drop-dead-gorgeous, og som alle (ja ALLE) snur seg etter når de kommer inn døren. Og sånn er det.
Menn flokker seg rundt dem og ønsker at de skal henge på deres arm for å være «kul type med digg dame», eller kanskje for å «booste» sin egen maskulinitet. Straks kvinnemennesket åpner kjeften og sier noe smart; Vel da er fortryllelsen over. Hun snakket! Hun var smart! Grøss og gru!
Flere av disse sees kun for sitt utseende og ikke sitt intellekt, som om man kun kan ha det ene og ikke det andre av det.
Det er ikke bare noe jeg tror, men noe jeg ser. Overflatiske menn og kvinner finnes i fleng, men når det kommer til livspartner så slår det som oftest ut helt annerledes for disse.
Kvinner pynter seg for kvinner! Det er et faktum, for vi vil alltid være den som får mest oppmerksomhet, av begge kjønn. Men da handler det om å være finere enn alle andre kvinnene i rommet, ikke om hvem menn liker. Dersom kvinner gir deg nok oppmerksomhet for ditt utseende og det du klarte prestere med den kjolen, håret, osv osv; så har du vunnet arenaen uavhengig om menn liker det de ser.
NRK artikkel om kroppspress 15.juni 2015; https://www.nrk.no/norge/_-vi-mister-en-hel-generasjon-til-skjonnhetstyranniet-1.12405799
Aftenposten artikkel fra 28.august 2014: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/kVbv/Skjonnhetstyranniet
