Å være en ansvarlig voksen

Jeg har en venninne som bruker dette ordet ofte. 
Og hun bruker det med rette; for å være en ansvarlig voksen handler ikke om mine barn, dine barn eller om Per er pappaen til Tove, eller Kristin er mammaen til Markus.
Det handler om å være til stede og se barna, også de som ikke tilhører deg. 
Det handler om å være der når ting skjer som er fantastisk, og når de tingene som ikke er så greit skjer. 
Det handler om samarbeid på tvers av familierelasjoner, vennerelasjoner og skole/hjem. 

Barn og Unges utfordringer:
Barn og unge har et tøffere oppvekstmiljø enn jeg hadde for 25 år siden, det er ingen tvil om det. 
Jada, jeg dro på fester med venner i en alder av 16 år, lata som jeg var edru da jeg kom hjem klokken 23.00 på kvelden, når jeg egentlig knapt klarte stå. 
Og jeg ble gravid som 18 åring, og har vært alenemor for Bella siden hun var født for 23 år siden. 
Så ja, jeg har vært ung og vill, men jeg hadde nok ikke vært det i dag med det miljøet som ungdom vokser opp i. 
Dagens miljø er mye tøffere, hardere og vanskeligere enn da jeg var ung. 

Jenter ned i 14 års alderen blir tatt for å røyke dop, og andre ned i 12 års alderen bytter sex mot alkohol og dop. 
Andre jenter har vennesex med kompiser som de filmer og legger ut på sosiale medier, for å få “likes”, Disse jentene er fra 12 år og oppover.
Ingen er horer, de får status av å ligge med noen og filme det og spre det videre.
At dette kan komme tilbake å ødelegge for dem senere i livet er det ingen som bryr seg om. 
Guttene igjen har et miljø preget av fight clubs, vold, voldsbruk, narkotika og gjengrelaterte handlinger som ikke er lovlig. Og det eneste som hindrer at de kommer i fengsel for dette er at de er under 15 år. 
Mange av disse guttene reiser faktisk lange strekker for å finne noen de kan mishandle, for da er de ikke kjent i nærmiljøet. 
Andre steder, blant annet her i Follo har de “utvist” ungdommer fra nærmiljøet fordi de lagde bråk og bedrev voldshandlinger. 

Politikere og Politi: 
Jeg leste i dag at en rektor ved en ungdomsskole i ÅS valgte å kontakte politiet for å få de til å komme med narkohund. Det er preventivt å gjøre det, og jeg roser denne rektoren opp i skyene. For dette er å være forut og pro-aktiv i kampen mot narkotika på skolene. 
Men det jeg har sett i debattene ang skolevold, barna som faller utpå og blir voldelige og utagerende, som terroriserer hele lokalsamfunn; Alle står å skriker etter mer involvering fra politiet, og fra politikerne. Politikerne må komme med tilbud til ungdommene slik at de ikke faller utenfor, slik at de skal slippe ty til vold for å bli sett eller hørt. Slik at ungene som ikke driver med idretten skal ha noe å gjøre. 
Politiet er ikke synlig nok, tilstede nok, eller gjør nok for å forhindre at gjenger etableres og at ungdommer tyr til vold. 
Jeg ser at mange rett og slett legger skylda for ungdommen på politiet og politikere. 
Det merkelige er at mange av disse som skriker om politikeres manglende involvering og politiets mangel på synlighet er de samme som skriker opp om den jævla politistaten som skal overvåke alt vi gjør. De samme som sitter som nettroll og kritiserer politikerne for at de ikke gjør jobben sin. 
Da tenker jeg; Gå litt inn i deg selv og se hva pokker du skriver og mener om både politi og andre myndigheter før du krever at de rydder opp i ditt hjem. 

Ja det er ikke til å stikke under en stol at mange av disse ungdommene som driver med slik kommer fra hjem med konflikter og uro. Eller kanskje rett og slett mangelen på tilstedeværende foreldre har gjort at de søker oppmerksomhet andre steder, og da er gjenger, fight clubs, og deltakelse i slikt noe som gir “kreds” og de blir både sett og hørt og får status. 
Politi, Barnevern og Politikere kan ikke oppdra barnet ditt, det er faktisk DIN jobb som forelder, og som en ansvarlig voksenperson. 

VI skryter gjerne av våre barn, uten å kjenne dem: 
Etter mange år i døra i Oslo, har jeg både kontaktet foreldre, barnevernsvakta, politiet og andre instanser når det kommer til unge mennesker som oppholder seg i bymiljøet. Mange har drevet med rusmidler; alkohol og narkotika. Mange har drevet med kriminalitet; tyveri, ran, vold og voldshandlinger. 
Og det har ikke vært rent få ganger jeg og mine kolleger har valgt å ringe hjem til foreldre å be dem hente poden eller prinsessa på 15 år i byen klokken 0230, og blir møtt med bøttekjeft fordi vi faktisk ringer dem så sent. Og enda mer kjeft får vi som ringer å ber dem hente ungene sine midt på natta i en storby som oversvømmes av rus og kriminalitet. 
Da blir det litt sånn jeg beskrev for en tid tilbake: 
” I stua sitter Per , Pål og Espen Askeladden sammen med sine respektive koner; Helene harefrøken , Tante gul og Tante Fiolett og snakker over fem flasker vin om hvor heldig de er som har fine hus, femte Teslaen, og fantastiske unger. Helene og Pers datter er fjorten og best i klassen og beste løperen på idrettslaget. At hun nå ligger og holder på å dø av underernæring og avføringsmidler på rommet i etasjen over, det er det ingen av dem som vet. 
Tante Fiolett og Espen Askeladden er så stolte av poden på 16 år som fikk bare 6’ere da han gikk ut i våres, men at han er på tur ut i skogen mens de snakker, med tauet under armen for å henge seg. Fordi han klarer ikke mer å være alene, venneløs og uten at noen gidder bry seg om han; Det aner de ikke. 
Tante Gul og Pål har sine høner; tre fantastiske døtre som presterer i håndball, ballett, på skolen og er stjernene i sine venneflokker: At Tove selger seg for å få dop og likes på SoMe , det aner de ikke. At Line på 16 er guttegjengens hore og blir brukt av alle gutta ellers får hun juling, det aner de ikke, for hun presterer så bra på skolen og banen. At yngste jenta på 12 legger ut nakenbilder og snakker med godt voksne menn som gir henne oppmerksomhet og penger via VIPPS for bildene hennes. Det aner de ikke. Der de sitter og skåler i vinen, påbegynt flaske nummer 6, og skryter om sine fantastiske familier og hvor flinke ungene er. 
Mens barna deres går til grunne fordi ingen av dem har vett nok til å se over vinglasset og statusen sin, og se på ungene sine!” 

Alle de unnskyldningene fra foreldre:
Jeg har også diskutert dette med tilstedeværelse i dag, og det som gjør meg forbanna er alle unnskyldningene for å ikke involvere seg i barna sine: 
“Jeg er alenemor, og har ikke barnevakt til å gå på foreldremøte” – men jeg banner på at du får barnevakt for å gå på byen med venninner, fordi du fortjener det. 
“Jeg har ikke tid, for mannen min jobber så mye, og jeg har så mange prosjekter på jobben”, men du har tid til å sitte å snakke på kafé eller på en pub med arbeidskolleger og diskutere hvor forbanna involvert du er i barna dine. 
“Jeg rakk ikke foreldremøtet fordi jeg holdt på med noe i garasjen og trodde kona tok det… ” Egentlig sov du på sofaen og gav faen i foreldremøtet, fordi du orket ikke kaklingen om unger, mobbesirkler og skolemiljø, for din unge får jo skylda for alt uansett. Din lille engel. 
Jeg VET; fordi statistikk viser det, at barn og unge av foreldre som IKKE involverer seg i skole-hjem samarbeid, barna til de som aldri er tilstede på foreldremøter, aldri deltar på dugnader på skolen, i idretten og kjenner barnas omgangskrets sine foreldre; Det er som regel disse barna som sklir ut, som blir rusmisbrukere og voldsutøvere. Det er de barna man ikke ser, fordi man ikke “har tid”, eller fordi “fasaden er der men ingen bryr seg”. 

Jeg blander meg:
Jeg var også alenemor, men satt i FaU i tre år da min datter gikk på grunnskolen, jeg var den som alltid var tilstede på foreldremøter bortsett fra ett,! Fordi jeg lå på operasjonsbordet på Ullevål. Jeg jobbet gjerne 2 jobber samtidig for å få ting til å gå rundt, men foreldremøter, samtaler med ungen min, og vite hvem foreldrene var, det hadde jeg kontroll på. Kanskje derfor også mange av hennes venninner kom til meg når de trengte en voksen å snakke med, et fristed hvor de kunne komme med ting som plaget dem, eller kanskje de hadde kranglet med foreldrene. Jeg har hatt utallige barn og foreldre rundt mitt kjøkkenbord og vært megler.
Hvorfor blande meg inn i andres saker? Fordi jeg er en ansvarlig voksen, som tar ansvar for mine barn, men også dine barn fordi det kan være lettere for dem å snakke med en annen. 

Jeg merker noen blir ganske satt ut av meg og min mann og vårt forhold til hans barns mødre.
Da yngste hadde bursdag for noen uker siden, stod jeg og hans mamma på kjøkkenet og fleipet og lo mens vi fikset selskapsleker for ungene, varmet maten og pyntet, “seriøst, samarbeider dere om sånt?” fikk jeg spørsmål om av en jeg kjenner. 
Det skal liksom ikke være sånn, for man skal jo helst ikke ha et godt forhold og kunne samarbeid? For meg er det helt uaktuelt at vi ikke skal kunne samarbeider med mødrene om barna, for de er jo her like mye som hos dem, og da er det bare sånn det er synes jeg.
Det handler faktisk om å være en voksenperson i barnas liv, og som mammaene vet de kan ringe til om det skulle være noe. 

VI har alle et ansvar: 
Jeg merker jeg blir provosert av alle som sitter på ræva, og gneldrer om at politiet må være mer synlig, og at lærere må ta tak, eller at politikere må bevilge mer penger. Jeg mener voksne bør heller bevilge mer tid til sine barn, og de barn de har i sine omgivelser. 
Både som forelder, en ekstra voksenperson i familien, bestemor og bestefar, tanter, onkler, søsken, lærere og andre; Vi har alle et ansvar for barna i vårt lokalsamfunn, og vi som ansvarlige voksne skal kunne være der uansett hvilket barn eller ungdom det gjelder, selv om det kanskje ikke er våre egne. Fordi vi som vokse er de som må legge lista, vise at vi er til stede, at vi bryr oss, og at vi er trygge voksne de kan komme til. 
Det er ikke politikere, barnevern eller politi som skal ta ansvar for våre barn og unges oppvekst; det ansvaret har faktisk vi. 

Og forøvrig driter jeg i alle som nå er sur på meg fordi jeg sier at deres manglende tilstedeværelse på foreldremøter, og ellers i barnets liv er grunnen til at barna havner i gjenger, havner i rusmiljøer og så videre. Fei for egen dør før du går til verbalt angrep på meg. 
Jeg mener ; Har du valgt å få barn, så har du også valgt å være en ansvarlig voksen, og det medfører plikter! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost [email protected]

Samfunnengasjert spaltist, upolert aktivist og wannabe rocker. Smertepasient med konstant hodepine. Det er viktig å bryte tabuer, og tørre stå for egne meninger, men man skal ikke valse over andre av den grunn.
Posts created 177

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top