Skal vi navngi overgripere?


Leser i avisene at Regissør Imtiaz Rolfsen ønsket at man navnga disse overgriperne i Norsk film og tv- industri som har begått overgrep, og jeg er faktisk enig i at trollene må frem i lyset. 

MEN å navngi? 
Før de er etterforsket og dømt er jeg ikke enig med. 

I Norge har vi en snillisme som gjør at overgriperes navn blir utelatt, mens ofrene ofte står eksponert og ribbet tilbake. 
Når man varsler om seksuell trakassering i arbeidslivet, er det ofte offeret som får støyten. 
De blir gjerne forsøkt kneblet, slik at det ikke kommer ut at seksuell trakassering skjer på denne arbeidsplassen, fordi det er ikke bra for Employer Brandingen bedriften har jobbet intenst med i lang tid. 
Det andre er mistro og manglende tillitt til at personen snakker sant
- "Hva mener du? Han tok jo bare på deg, og når ble det ulovlig?", 
- "jeg har kjent henne i seks år og hun har da aldri blitt anklaget for dette før"
Eller som den jeg fikk høre "Jamen, Nann, det var bare et klumsete forsøk på å sjekke deg opp. Ta det som et kompliment": 
Personlig synes jeg ikke tilnærmelser på sms midt på natten fra en av mine overordnede om at hadde han vært single så skulle han kommet og vist meg hva det ville si å ha en mann i sengen min er seksuell trakassering! Jeg synes det er et grovt overtramp nedover i maktkjeden, og jeg mistenker at det var derfor helvete med permittering, utfrysning osv startet 4 uker senere. Jeg sluttet i den jobben, ene og alene fordi jeg stod mot overmakta; Menn som kunne gjøre hva de ville, når de ville, og nektet innse at sin med-eier hadde gått for langt. 

Hva er min agenda?
Jeg kunne gjerne fremmet navn på de som har utført seksuell trakssering, og andre overgrep, overfor meg. 
Ja jeg kunne til og med gjengitt samtalen jeg hadde på mitt arbeidssted i 1998, med min kvinnelige sjef, etter grovt overgrep fra fem av mine mye eldre mannlige kolleger. 
Men for min del handler det ikke om å navngi eller fortelle min historie, for jeg har fortalt den så mange ganger til politi, psykologer, helsepersonell, sosionomer og gudene vet hvor mange. 
Det jeg ønsker at du som leser skal kunne tørre ta steget frem og fortelle DIN historie, gjerne gjennom min blogg om det er ønskelig. 
Men også i din omverden; 
Til familien, venner, ledere og andre som faktisk trenger å høre for å lære at dette skjer alle; INKLUSIVE MENN! 
Jeg ønsker at vi sammen setter fokus på temaet, og løfter det opp og frem, slik at vi kan jobbe oss gjennom det sammen. 
Slik at vi kan fjerne dette fra samfunnets overflate, og ta tak i holdningene som ligger nedarvet i oss gjennom generasjoner. 

Jeg leste forresten for et år siden om en kvinnelig skuespiller som var lei oppførselen til andre kvinner, når det kom til hennes kjæreste: Iben Akerlie var  lei objektifiseringen av sin daværende kjæreste, Jacob Oftebro. Oftebro selv synes objektifiseringen var problematisk: - Jeg har også et problem med å bli objektifisert på den måten. Som tenåring var jeg veldig usikker på meg selv og min egen kropp, og jeg synes det er litt synd å bli et symbol på noe jeg ikke føler at jeg er, sa Oftebro til Dagbladet i 2013.

I år vant Blake Shelton den i usa, og han beskriver seg selv som en bløt vaniljeis med hår på. 
Er det ikke ganske rart at vi kvinner velger kåre "årets mest sexy mann"?
Er ikke dette med på å seksualisere menn, og skape et rom for seksuell trakassering?
Kan vi ikke slutte å seksualisere hverandre?
Og MÅ vi på død og liv godta at kjønn og sex er det som skal selge i reklame og på film? 
Det er kanskje ikke rart seksuell trakassering foregår når vi ser kjønn, tenker kjønn, og reglene for rett og galt er diffuse grunnet våre holdninger? 


Hva når kvinnen er overgriper og meget kjent?
Jeg fikk i går en mail fra en ung mann i norsk filmindustri, han fortalte at han hadde vært utsatt for seksuell trakassering av en meget kjent norsk skuespiller: Han var utsatt for seksuell trakassering av en dame faktisk.
Dette er en kvinne som står på mange norske filmplakater, er kjent fjes fra norsk tv, og hun forsøkte ta seg tilrette med denne unge mannen. 
Jeg skulle så gjerne skrevet hennes navn her, for det er med avsky jeg tenker på hvor prikkfritt og sukkersøtt norske media fremmer denne kvinnelige skuespilleren. Men det er ikke min kamp, eller min historie. Den må denne unge mannen fortelle selv. 
Men jeg håper den kvinnen det gjelder skjelver i knærne, for kommer dette frem er løpet kjørt. 
Og kanskje du ikke bør stå som forkjemper for #stilleforopptak 

Jeg har også en kamerat som er noe inne i amerikansk filmindustri, og vi har hatt lange samtaler på tlf.
Han er nygift med min venninne, en ung, kvinnelig musiker. Og de lever et tilsynelatende godt liv i West Hollywood hvor han er på filmsett hele dagen, løper på auditions og er på prøvespillinger osv. 
Problemer et at kvinner i bransjen er pill råtten; 
Godt voksne kvinner innen filmindustrien som tar seg til rette på oppadstormende unge menn som vil inn i bransjen. 
Han historie er stygg, meget stygg, og det var først etter at jeg hadde snakket med en annen i bransjen der borte han kom med sin.
En regel rett voldtekt. 

Mange som kjenner meg vet at jeg har en norsk kompis som er meget morsom, som pendler en del mellom LA og Norge. 
Vi hadde mye kontakt da jeg også bodde der borte, og jeg møtte et par av hans kjente venner. Under en middag i min kompis hjem, kom vi innom dette med tafsing og klåing, og jeg må innrømme; VI fleipet mye om dette med å ligge seg til stjernestatuser, Sugardaddies og kvinner som lar seg forføre av makt og penger. Det var Hollywood, det var vanlig. 
Denne skuespilleren, ser plutselig ganske oppgitt ut, før han snur seg mot meg rett over bordet og spør "Hva med oss mannfolka da?", jeg husker min kompis som ellers aldri klarer holde seg alvorlig blir helt stille. Og han fortsetter "Tror du det ikke skjer oss og? Når kvinner har makt er de mye værre! Når de er ferdig med deg er du ferdig."
Og jeg trodde han! 
Og jeg tror han mer i dag enn den gang fordi jeg VET kvinner kan være værre. 
De tvinger seg på deg, og når de er ferdig med deg- så er du også ferdig i bransjen. 

Jeg skulle gjerne ha nevnt navnene på alle disse, men av hensyn til deres liv og karriere så mener jeg det ikke er min sak å kringkaste at de er ofre! 
Skal vi navngi disse kvinnene som har begått seksuell trakassering av en mann....
Isåfall tenker jeg, hvordan vil media motta det?
Hva er konsekvensene for hennes familieliv? 
Vil det i det hele tatt FÅ konsekvenser og ansees som et forsøk på #whataboutisme?
Eller vil hennes like kjente venninner i bransjen komme ilende til å peke på den unge mannlige skuespilleren som en løgner. 
Hadde de forresten løpt til for å støtte sin kollega om vedkommende var mann? 

Konsekvenser av å navngi? 
Når Imtiaz Rolfsen sier vi skal navngi alle som utfører seksuell trakassering  i Norsk Filmindustri tenker jeg konsekvenser.
Med tanke på at seksuell trakassering er et vagt definert problem, så er det mye basert på følelser når vi skal se om noen er utsatt for dette. Spesielt er det snakk om hverdagstrakasseringen, eller den non-verbale som ofte kan sies å være fleip. 
Eller at de kan avfeies som "Ikke konkrete tilfeller, og derfor tilfelle av tvil": 
Retten: Dette kan føre til store kostnader i norsk rett, hvor mange ofre blir knust, overgripere går fri, og hvor kanskje overgripere som egentlig ikke var en overgriper dømmes, og ei merr som ville ta igjen ikke får straff. Det er mange uheldige konsekvenser. 
Vi vet også, grunnet statistikk, at i norsk rett dømmes kvinner mildere, og straffen er lavere enn om en mann stod foran retten anklaget for det samme.
Retten vil derfor være med på å stigmatisere menn som overgripere, mens kvinner vil av retten få fripass!
Jeg tenker at straffen for dette skal være lik uavhengig om du er mann eller kvinne, for menn og kvinner har begge familie, venner og karriere å tenke på, som faller i grus om slikt kommer ut. Men jeg tenker også at dersom vi IKKE navngir så vil de kunne få fortsette, for det er ikke tvil om at denne typen handling er maktmisbruk. 
Kvinner og menn bruker makt på forskjellig måte, og jeg tenker at kvinner som begår denne typen overgrep bruker bevisst sin kvinnelighet til å fremstå so uskyldig og ja til og med offer om bobla sprekker 
Uskyldig tl det motsatte er bevist: Jeg er av oppfatning av at det ikke er vi som skal stå for dømmingen av denne typen atferd. Det er det retten som skal.
Men når slike saker kommer opp til overflaten, så blir det en heksejakt fra media, nærmiljø, nett-troll og mange andre som er ute etter å ta vedkommende fordi denne har jo gjort noe "Ingen røyk uten ild", ikke sant. 
Problemet er når vi tar på oss rollen som dommer og jury, for alt vi vet kan det være hevn fra en som ikke "kom videre i prosessen", eller i Imtiaz Rolfsens verden "kom ikke videre fra auditon". 
Når vi også vet at det er mange kvinner som skriker opp om voldtekt som aldri har skjedd, som hevn, vel da skal vi være veldig forsiktige med å være dommer og jury når slike anklager kommer frem. 
Familien og barna Det vi har lært av Hollywood er at offentliggjøring av navn fører til at familier faller i grus. Barna til overgriper har ingen del i hans oppførsel, men de, og ektefelle, blir skadelidende. 
Jeg tenker med gru på alle barn som mobbes fordi faren eller moren er en overgriper i skolegården. 
For ikke snakke om ringvirkningene i familien, og her skal jeg komme med et eksempel: 

Per blir anklaget for seksuell trakassering av sin sekretær, Lena.  
Arbeidsgiveren avskjediger han, selv om han bedyrer sin uskyld, og arbeidsgiver lover å legge lokk på saken.
Men nå står han plutselig uten lønn,og har ikke mulighet å betale sin del av huslånet og bilen, for ikke snakke om barnehageutgifter til minstemann, og handball-avgiftene til de to eldste. Han må finne ny jobb, men kan ikke forvente å få samme lønnsnivå, ei heller har han referanser fra sin arbeidsgiver nå. 
Kona har vært hjemmeværende grunnet sykdom, og nå står de i reell fare for å miste hjemmet. 
Lena får all støtte på jobben, og hennes venninner begynner spre navnet hans på facebook, med bilde, hvor han bor osv, og dette kommer media for øret. 
media kontakter først arbeidsgiveren, og når de får vage avvisninger der, tar de anklagene for god fisk. 
Først står kona last og brast ved hans side, mens media er utenfor huset til alle døgnets tider, til og med når de sover hører de motorduren i innkjørselen fra fotografer som håper å få et bilde av han hans kone eller barn. 
tilslutt tar kona ungene med seg og flytter til foreldrene sine, på en annen kant av landet. 
Ungene etableres på nye skole, men alle vet hvem faren er og ungene får gjennomgå i skolegården. Og kona får blikk og hører hviskingen og tiskingen bak ryggen hennes i barnehagen og på butikken. 
Han selv sitter alene i det store huset som snart går på tvangsauksjon fordi han fortsatt ikke har fått ny jobb. 
hvem vil ansette en overgriper? Vennene er borte, ingen stoler på han, eller vil ha omgang med en overgriper! 
Lena koser seg med sin nye offerstatus, får lønnsøkning, og den kontorlederstillingen hun hadde søkt på, som Per hadde ment hun ikke hadde nok kompetanse til å inneha. Ledelsen har møter om seksuell trakassering, ansatte gjennomgår kurs, osv. Og bedriften går så det griner. 
Men hva var egentlig historien bak? 
JO Lena hadde søkt kontorlederstillingen, som Per ville skulle utlyses eksternt, og ikke bare internt, fordi han mente Lena ikke hadde kompetanse nok og manglet personalledererfaring. Lena hadde sagt at dersom hun ikke fikk stillingen, så skulle hun lage helvete for han. Han hadde bare nikket og fortsatt med sitt. 
To dager senere møter han Lena i garasjen, hvor hun sender han et triumferende blikk, og sier "Sa jo jeg skulle lage helvete" så går hun. Han rister forvirret på hodet og husker ikke en gang samtalen fra et par dager før. 
Når han kommer på kontoret, kommer HR-sjefen sammen med Daglig leder inn og vil ha en samtale med han. Han er anklaget for å ha begått grov seksuell trakassering av Lena. I følge Lena hadde han brutalt dratt henne ned i stolen, en overtidskveld, og tatt henne med makt. Hun hadde kviet seg for å fortelle dette til ledelse, for hun var redd for ikke bli trodd. 
Han satt i saksa for noe han ikke hadde gjort, og det gav store ringvirkninger på hans liv.


Så jeg spør en gang til; 
SKAL vi navngi overgripere? 
Eller bør vi kanskje vente til de er dømt!



Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Nann jovold-Evenmo

Nann jovold-Evenmo

42, Loppa

Jeg VET jeg er kontrovesiell i mine uttalelser om #metoo, Seksuell trakassering og overgrep. Men jeg mener dette kontroversielle og påpekende om at kvinner er ikke alltid et offer, er viktig. Derfor valgte jeg å begynne blogge igjen; NETTOPP fordi mange trenger en stemme. De som ikke kan henge seg på #metoo, de menn som alltid får høre at deres opplevelse av overgrep og seksuell trakassering ikke er like viktig. For de som får høre at det alltid skal være noen som ødelegger kvinners kampanjer med #whataboutisme, altså "men hva med..." som vi sier i Norge. Jeg har blitt verbalt angrepet av kvinner fordi jeg spør " HVA MED ..." fordi dette handler ikke om overgrep og trakassering, det handler om det spesifikke kjønn; Mannen! Den vi skal hate for alle ugjerninger som begås. Jeg er drittlei av stigmatisering av menn som overgripere, og fiendtliggjøring av menn som samfunnsdeltakere. Og jeg er pisse lei disse kvinnesakskvinnene som "ikke kjenner noen menn som er blitt utsatt for seksuell trakassering" som SELV trakasserer maskert som spøk, og som sklir av stolen foran scenen når de glor seg kåte på Chippendales! DERFOR blogger jeg, og derfor er jeg kontroversiell!

Kategorier

Arkiv

hits